FORARBEID
Guro Løkken Lene Steinsland Kvinge Masteroppgave i arkitektur, vüren 2019 Fakultet for arkitektur og design NTNU Trondheim Veileder: Fredrik Lund Biveileder: Gro Lauvland
Introvert house Private. Public. The story of an extrovert introvert. Do people live here? Am I allowed to go beyond this‌ wall? I see movement from inside. Oh, what is this? It is so dark - yet so light. Where does this extraordinary light come from? An urban oasis. A home. A sculpture. I walk through a series of spaces. Darkness with glimpses of light. Glimpses of what is to come. Like on a pathway to enlightenment. People are appearing before me. Have they always been here? All of a sudden I feel at home. I belong in this peaceful yet lively respite. I want to live here.
- Guro Løkken og Lene Steinsland Kvinge
Innhold
Problemstilling
7
Introduksjon
9
Oppgaven Bakgrunn for tema
11
Dagens situasjon
19
Hvordan vil vi bo?
23
Bokvalitet
27
Avgrensing av oppgaven
31
Valg av tomt
35
Om tomten
39
Elgeseter gate i dag
43
Gaten
45
Kontekst
47
Metode
48
Fremdriftsplan
49
Forslag innlevert materiale
51
Kilder
52
Bakgrunn
Gjennomføring
6
Problemstilling Hvordan kan vi oppnü høy bokvalitet i byboliger? - et studie av romlige situasjoner
7
8
Introduksjon I Norge i dag bruker vi i gjennomsnitt 15 timer og 21 minutter av døgnet i eller ved hjemmet vårt. Det at vi bruker såpass mye tid av dagen og livet vårt på ett sted, bør i seg selv være en god indikator på at bokvalitet er viktig. Hvis du tenker deg et sted der du skal bruke mesteparten av tiden din, hvordan vil du da at det skal se ut, føles og oppleves å være der? Denne oppgaven er en reaksjon på ensformigheten i dagens leiligheter som bygges i byen. Boliger i Elgeseter gate 41 er vårt bidrag til diskusjonen om hva en bybolig kan være.
9
10
Vinduer som er trukket for
Bakgrunn for tema I prosessen med å velge et tema for masteroppgaven vår, visste vi begge helt fra starten av at vi ville jobbe med bolig. Men det var først på tur gjennom Trondheims gater for å lete etter inspirasjon at vi begynte å nærme oss et konkret tema. Vi ble nemlig spesielt oppmerksomme på at det er en stor andel vinduer som er trukket for. Og etter hvert som vi la merke til dette, ble det påfallende hvor mange bygninger som faktisk har stengt seg selv inne. Vi begynte å fundere på hvorfor. Lukkede fasader. Ut fra våre observasjoner, konkluderte vi med at menneskene som bor i byen har et ønske om å være skjermet fra gatelivet. De store vindusfasadene som slipper inn mengder med dagslys, blir trukket for med gardiner for å skjerme dagliglivet som foregår på innsiden. Kunne dette være noe å ta med seg inn i en masteroppgave?
11
Fasader med vinduer som er trukket for
Det første som slo oss var at vi ville jobbe med det vi hadde sett på tur gjennom Trondheim, nemlig behovet for å være skjermet. Å jobbe med et introvert hus. Der arkitekturen er introvert, men også inkluderende og innbydende. Kunne vi tegne introverte boliger der de som bor der ikke trenger å stenge seg inne og lage en mur mellom seg og gaten?
13
Fasader med vinduer som er trukket for
14
15
Fasader med vinduer som er trukket for 16 16
Fasader med vinduer som er trukket for Fasader med vinduer som er trukket for
17 17
Eksempler pĂĽ ensformige leiligheter Tegninger fra Heimdal eiendomsmegling
18
Dagens situasjon På grunn av bolig som vårt tema, begynte vi med stor interesse å lese oss opp på litteraturen som finnes innen bo- og boligkvalitet. Jo mer vi leste om dette, jo mer skjønte vi at det var bokvalitet vi virkelig var interessert i, og ville undersøke nærmere. Hvordan er egentlig dagens situasjon i leiligheter og boligbyggeri? For å finne ut dette har vi sett på en rekke nyere boligprosjekter i byen, og oppdaget at det er høy grad av ensformighet i prosjektene. Ingenting spesielt. Hvite vegger. Parkett. Kjøkken i hjørnet. Åpen løsning.
19
Eksempler ensformige leiligheter Tegninger fra nyelilleby.no
20
Eksempler pĂĽ ensformige leiligheter Tegninger fra nyelilleby.no
21
Ginzan Onsen Fujiya, Kengo Kuma
House N, Sou Fujimoto
22
Hvordan vil vi bo? Som folk flest, har vi også gjort oss opp noen erfaringer og refleksjoner rundt det å bo, hva man er tilfreds med, hva man savner og hva man trenger for å bo godt. Ut i fra egne refleksjoner tror vi det skal være mulig å bo bedre i byen. At alternativene ikke er enebolig på landet eller en steril leilighet i byen. Kan vi tegne en hybrid - en enebolig i leilighetsform? Der skjermingen mellom privatlivet i leiligheten og det offentlige livet i gaten planlegges og programmeres inn i arkitekturen. Der du har tilgang på uteområder. Der det er noe å oppleve. Noe spesielt. Romlige situasjoner som gir bokvalitet.
23
Villa Busk, Sverre Fehn
Villa Aass, Are Vesterlid
24
Som sagt startet arbeidet med masteroppgaven med et ønske om å tegne gode boliger, noe som etterhvert utviklet seg til å bli et ønske om å arbeide med bokvalitet. Et ønske om å skape skikkelig gode boliger med fokus på det menneskelige aspektet ved det å bo. Vi mener at boliger med høy bokvalitet er en viktig del av menneskets sanseliv. Kan arkitektur forbedre livskvaliteten til folk?
25
House Linnebo, Schjelderup Trondahl arkitekter
26 26
Bokvalitet I følge Martens og Moe i ”Hva er en god bolig?” har vi i Norge og på Island verdens høyeste boligstandard. De snakker også om at dette er en naturlig følge av klimaet, og at i løpet av året skjer hovedvekten av all dagligdags aktivitet innendørs. Vi mener det er viktig å skille mellom boligstandard og bokvalitet. En bolig med høy boligstandard, har ikke nødvendigvis høy bokvalitet. Bokvalitet og boligstandard er tett knyttet sammen. Vi mener at boligstandard har med de tekniske kvalitetene å gjøre, og vi velger her å definere boligstandard som de tekniske målbare aspektene ved en bolig. Hvilke kvaliteter og krav den enkelte har til boligen sin vil nok variere fra person til person, og derfor kan man spørre seg om det egentlig går an å lage en universell liste med punkter som må oppfylles for å sikre bokvalitet. Å definere bokvalitet kan være vanskelig, og vi har ikke lykkes med å finne en presis definisjon på hva dette begrepet innebærer. Derfor har vi valgt å lage vår egen formulering som grunnlag for vår masteroppgave.
27
“Bokvalitet er den samlede opplevelsen av hvordan det er ĂĽ bo, der arkitektur er bindeleddet mellom de fysiske omgivelsene og det sansbareâ€?
30
Avgrensing av oppgaven I følge en rapport fra NAL fra 2017 bygges det i dag i stor grad for å oppnå flest mulig kvadratmeter, der resultatet ofte er generelle boliger med de målbare kvalitetene intakt, men der de ikke-målbare kvalitetene blir nedprioritert og glemt. Disse kvalitetene er viktige å ivareta for å skape god arkitektur og gode romlige opplevelser, og for å skape bokvalitet. I dag er boligstandarden i Norge høy, men noe har gått tapt på veien. I denne oppgaven velger vi å utforske romlige situasjoner for å snakke om det vi mener er viktige bidrag for å sikre bokvalitet i byboliger.
31
Tranquil house, Japan FORM/Kouichi Kimura Architects
32
I vår masteroppgave utforsker vi de fysiske omgivelsene og det sansbare ved å bo. Vi ønsker å løsrive oss fra dagens byggenorm og konvensjoner og stiller spørsmål ved at det sanselige og ikke-målbare er nedprioritert til fordel for tabeller og regler. Med bakgrunn i dette undersøker vi romlige situasjoner vi mener vil bidra til høy bokvalitet og som oppfyller mer enn menneskets grunnleggende fysiologiske behov. Dette utforsker vi i rammene gitt av Elgeseter gate 41, og tegner et boligprosjekt i en urban kontekst.
33
34
Situasjonsplan 1:10000
Valg av tomt Vår tomt ligger i Elgeseter gate i Trondheim, ca. 1,7 kilometer sør for sentrum. Vi har valgt denne tomten på grunn av situasjonen, med et “hull” i bygårdsstrukturene. Vi velger å ikke ta stilling til den lille, gule eneboligen som i dag ligger i Elgeseter gate 41, og forutsetter tomten som et ledig areal - klar for å huse fremtidens boliger. Dette på grunn av at vi vil jobbe med studier av romlige situasjoner i en urban kontekst. Vår masteroppgave utarbeides som et eksempelprosjekt, der vi knytter sammen romlige situajoner med de stedsspesifikke kvalitetene.
35
Tomten sett fra Elgeseter gate en vĂĽrsdag
36
Tomten sett fra Elgeseter gate en vintersdag
37
Gårdsrommet sett mot sør
Gårdsrommet sett mot sør
38
Gårdsrommets sørlige del
Om tomten Elgeseter gate 41 er underordnet en kvartalsstruktur med tilhørende gårdsrom. Tomten er flankert av to bygårder i (antatt) mur på fire etasjer pluss loft. Bygningen sør for tomten, Elgeseter gate 43, ble oppført rundt 1951, mens bygningen nord for tomten, Elgeseter gate 39, er fra 1909. Elgeseter gate er orientert tilnærmet nord-sør og tomten følger denne orienteringen. Det vil si at tomten mot nord og sør er tett på bygninger. Mot vest grenser tomten ut mot Elgeseter gate og mot øst mot et gårdsrom. Tomten er tilnærmet flat, med en svak helning mot nord. Det er en del vegetasjon både på tomten og ellers i gårdsrommet. Gårdsrommet er i dag opparbeidet med lekeapparater, grøntområder, grill, sitteplasser, badestamp, tørkestativ, sykkelparkering og beplantning. På selve tomten er det flere store trær, samt en rekke mindre busker og vekster. Tomrommet mellom nr. 39 og 43 er på ca. 210 m2.
39
Gårdsrommet sett mot sør
Deler av gårdsrommet med tomten til høyre i bildet
40
Gårdsrommet sett mot nord
Gårdsrommet sett mot nord
Gårdsrommet sett mot sør
Gårdsrommet sett mot nord
41
Studentersamfundet
St. Olavs Hospital
NTNU Gløshaugen Elgeseter gate 41 Teknobyen
NTNU Handelshøyskolen
Flyfoto av området
42
Elgeseter gate i dag Elgeseter gate er i dag en svært trafikkert gate, med firefelts vei og fortau i ulik bredde. Den har i lengre tid vært hovedfartsåren inn til Trondheim fra sør. Vis á vis Elgeseter gate fra vår tomt er det etablert parkering langs gaten. Det er sporadisk anlagt grøntområder både langs gaten samt som midtdeler fra Elgeseter bru og frem til overgangen til Holtermanns veg. Disse grøntområdene har ofte trær, busker eller andre små vekster i tillegg til gress.
43
Under: Elgeseter gate mot tomten Til høyre: Elgeseter gate mot sør
44
Gaten Når vi går på fortauet i Elgeseter gate, opplever vi at vi har lyst til å gå helt innerst på fortauet, inntil bebyggelsen, fordi det oppleves som litt utrygt å skulle gå helt opp mot veibanen. Gaten oppleves som grå og skitten, med mye svevestøv og eksos. Mens vi vandrer langs gaten legger vi godt merke til at de fleste fasadene har et grått lag av støv som følge av den tunge trafikken og det den drar med seg. Dette bidrar til at hele opplevelsen for oss, i enda større grad, føles kald. Kombinasjonen av en tungt trafikkert gate og biler i høy fart føles uproporsjonal og upersonlig og innbyr ikke til et sted å være. Det er ikke et sted man går fordi man synes det er hyggelig å være der. Gaten fungerer i større grad som en trafikkåre og bilvei enn en gate for mennesker. Med bakgrunn i dette velger vi i vårt prosjekt å endre Elgeseter gate til en urban gate – en bygate, som en forutsetning for vårt prosjekt.
45
Elgeseter gate 31
Elgeseter gate 33
46
Elgeseter gate 27
Elgeseter gate 25
Kontekst Området Elgeseter har i dag hovedsakelig boligbebyggelse. Det er i stor grad bygårdsstrukturer, med fasade mot gaten, som preger Elgeseter gate. Det er likevel også noen lamellstrukturer og større næringsbygg langs gaten. Noen bygninger har inngang fra gaten, mens andre har inngang via portrom. Bygårdsstrukturene har tilhørende gårdsrom, og er i stor grad private og utilgjengelige for mannen i gata. Portene som fører inn til nevnte gårdsrom er som regel låst. Elgeseter gate 43 har i dag ingen direkte adkomst fra Elgeseter gate, og må derfor gå via gårdsrommet for å komme til inngangsdøren sin. Det forutsettes derfor at inngangssituasjonen deres blir invaretatt i vårt prosjekt. Bygningene varierer i antall etasjer – fra tre til seks etasjer høye, der de fleste også har loft. Det er varierende program i første etasje, både boliger og næring, som butikker, frisørsalong, restauranter, møbeltapetserer og utdanningslokaler. Gesimshøyden er stort sett ganske lik, men det er likevel varierende antall etasjer, noe som vitner om ulik etasjehøyde.
47
Om metode Vi vil i vårt arbeid med masteroppgaven ta i bruk tradisjonelle prosjekteringsmetoder. Slik som registreringer og innhenting av informasjon om stedet, studier i modell, skisser, tester i dagslyslab, casestudier og ulike former for veiledning. Vi vil også gjøre litteraturstudier i prosessen for å sette oss inn i temaet. Våre tanker om temaet vil vi samle i et eget hefte med tekst, skisser og bilder.
48
Tentativ fremdriftsplan
Desember
Januar
Februar
Mars
Uke 1
April
Mai
Uke 14
Uke 19
Modellstudier romlige situasjoner Dagslyslab
Innlevering 10.05
Uke 2
Uke 6
Uke 10
Uke 15
Uke 20
Oppstart Konsept Introworkshop Collage og modell
Casestudier og inspirasjon Konseptutvikling
Midtsemester Prosjektering
Produksjon
Montering av utstilling
Uke 50
Uke 3
Uke 7
Uke 11
Uke 16
Uke 21
Innlevering av forarbeid
Analyser av tomt Registrering Grunnlag modell Organisering pĂĽ tomt
Landskapsmodell Offentlig/privat Inngangssituasjon
Ferie
Innlevering forarbeid 17.04 Produksjon
Sensur, del 1 21.05 - 23.05
Uke 51
Uke 4
Uke 8
Uke 12
Uke 17
Uke 22
Situasjonsmodell Analyse av tomt Modellstudier
Sansing, opplevelse, vandring Oppstart prosjektering
Prosjektering Workshop utomhus
Produksjon Pinup
Sensur, del 2 27.05 - 29.05 Diplomfest
Uke 5
Uke 9
Uke 13
Uke 18
Konseptutvikling Litteraturstudier Modellstudier
Prosjektering
Revidering av forarbeid Prosjektering Materialitet
Produksjon Sende til trykk
Uke 49
Uke 52
49
50
Forventet innlevert materiale
Tegninger: Situasjonsplan 1:10000 Situasjonsplan 1:1000 Plan 1:50/1:100 Snitt: 1:50/1:100 Fasader 1:100 Illustrasjoner Modeller: Situasjonsmodell 1:500 Modell av prosjektet i kontekst 1:100 Modell av leiligheter/boliger 1:50/1:20 Modeller av utvalgte situasjoner 1:20 Hefter: Forarbeid Bokvalitet: hvordan vil vi bo? Prosess Prosjekthefte
51
Bilder Alle bilder er tatt av oss, med mindre noe annet er oppgitt Side 22: Ano, Daichi. Ginzan Onsen Fujiya . Foto. Hentet fra: https://kkaa.co.jp/works/architecture/ ginzan-onsen-fujiya/?fbclid=IwAR0pcefX0xF7AkiT18Rvm06x0cow3ka1D0tI44qsMEPnsZBcXqE1X3F SMJc Side 22: Baan, Iwan. House N. Foto. Hentet fra: https://www.klikk.no/bolig/arkitektur/lite-skillemellom-inne-og-ute-2289389?fbclid=IwAR2R7Hx6HETS3XFQlP-t6zeXBKwGbd8plG9m7djpqaQGY IN6A3XwPjnlwEc Side 24: Ukjent fotograf. Villa Busk. Foto. Hentet fra: https://i.pinimg.com/originals/fd/98/eb/ fd98eb2f574e8c5ff0cf8c2df8e3d635.jpg Side 24: Riesenfeld, Richard. Villa Aass. Foto. Hentet fra: http://architecturenorway.no/stories/photostories/vesterlid-13/ Side 26: Adolfsen, Jonas. House Linnebo. Foto. 2015. Hentet fra: https://www.archdaily. com/638057/house-linnebo-schjelderup-trondahl-arkitekter/556cef43e58ece9566000082-houselinnebo-schjelderup-trondahl-arkitekter-photo Side 32: Asada, Yoshihiro. Tranquil House i Japan, Foto. 2019. Hentet fra: https://www.archdaily. com/910033/tranquil-house-form-kouichi-kimura-architects/5c486433284dd1d50e000077-tranquilhouse-form-kouichi-kimura-architects-photo
52
Kilder Almaas, Ingerid Helsing. “People have to be strong to cope with good architecture”. Architecture Norway. Publisert 10. mai 2010. http://architecturenorway.no/stories/people-stories/fehn-97/ Brockmann, Bertram D. “Nye forskrifter og bokvalitet.” Arkitektnytt. Publisert 24. april 2017. https://www.arkitektnytt.no/debatt/nye-forskrifter-og-bokvalitet Hegna, Knut Martin. “Huset forandret livene våre” Telemarksavisa. 13. november 2010. https://www.ta.no/grenland/huset-forandret-livene-vare/s/1-111-5382011 Heimdal Eiendomsmegling. “No1”. https://prosjekt.hem.no/dynamic/upload/bilder/No1/leilighetsvelger/0_No1_Brosjyre_Nettvisning. pdf?fbclid=IwAR2UGpo1KVEDefbd_R5t0rN6se5h3LL0SbpCaQ9Bcwdrzw0Z9cf8XovU-8g Helle, Trine, Sletten, Ingrid, Tabacaru Daniel C. og Ødegård, Ingrid T. 2017. Arealeffektive boliger med god bokvalitet. Hille Melbye arkitekter AS. Hentet 1. februar 2019. http://biblioteket. husbanken.no/arkiv/dok/Komp/Arealeffektive%20boliger%20med%20god%20bokvalitet.pdf Holm, Magnus. “Bedre tilgjengelighet, dårligere bokvalitet” Forskning.no. 6. april 2012. https:// forskning.no/hus-og-hjem/bedre-tilgjengelighet-darligere-bokvalitet/713653 Klungsøyr, Nina. “Definisjon boligkvalitet.” Arkitektnytt. Publisert 30 april 2015. https://www. arkitektnytt.no/debatt/definisjon-boligkvalitet Nye Lilleby, “Finn din nye bolig”. https://nyelilleby.no/?fbclid=IwAR3jCH3EQ_ KiX7tJTZfJV4oK8MJ0JxHVwtM6kSgdrMX_iUOwQGhZhYCiLls Lobo, Salvador. “Lunch with the Busks” Room of Possibilities. 8 juni 2018.http://www. roomofpossibilities.com/index.php/2018/08/06/lunch-with-the-busks/ Lund, Fredrik. 2019 “Det arkitekturspesifikke” Tidsskriftet A, nr. 1 (2019): 38-41 Hentet: 29. mars 2019. https://www.tidsskrifteta.no/2019/03/31/innlegg-det-arkitekturspesifikke/ Martens, Johan-Ditlef, Ketil Moe. Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Norske arkitekters landsforbund og Arkitektbedriftene i Oslo, Bo- og boligkvalitet. Rapport, 2017. Plan- og bygningsloven. Lov om planlegging og byggesaksbehandling m.v. av 20. juni 2008. nr. 71. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 Schmidt, Lene og Guttu, Jon. 2012. Små boliger - Universell utforming, bovaner og brukskvalitet. NIBR-rapport: 2012:1. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Hentet: 2019. http://www. hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/2012-1_web.pdf Store Norske Leksikon, s.v. ”Kvalitet.” 28.05.2018 https://snl.no/kvalitet Statistisk sentralbyrå, ”Levekårsundersøkelsen i 2017.” Frigitt: 22.08.2017. https://www.ssb.no/ sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/slik-har-vi-det-2017 Statistisk sentralbyrå, ”Tettsteders befolkning og areal” Publisert: 03.12.2018. https://www.ssb. no/befolkning/statistikker/beftett?fbclid=IwAR2WLTXaU6wsWUKddEt4fXrYa1jLFhx3_kuWvwgf_ CHTSxJx4qBCM0mkx0U Statistisk sentralbyrå, ”Tidsbruksundersøkelsen, 2010”, Publisert:18.01.2012. https://www.ssb.no/ kultur-og-fritid/statistikker/tidsbruk/hvert-10-aar/2012-01-18 Wysong. R.L. Living life as if thinking matters, Why dissent is crucial to health, happiness, hope and a better world. Midland: Inquiry Press. 2008.
53