Saladindagene 2016

SALADINDAGENE 12.–16. april 2016 Kurderne: Folket uten land?

Kurderne: Folket uten land?

De åttende internasjonale Saladindagene på Litteraturhuset 12.–16. APRIL Kurderne bekjemper IS i Kobane og styrer en de facto autonom region i de nordlige delene av et borgerkrigsherjet Syria. I Tyrkia klarte det kurdiske koalisjonspartiet HDP i juni 2015 å sprenge sperregrensen, for dermed å sørge for at president Erdogans parti AKP mistet flertallet i parlamentet for første gang siden de fikk makten i 2002. Erdogan responderte med å avlyse fredsprosessen med Kurdistans arbeiderparti (PKK), og landet har blitt ført inn i borgerkrigslignende tilstander.

I Nord-Irak snakker man ikke lenger om Nord-Irak, men om irakisk Kurdistan, der president Masoud Barzani kontrollerer en region med utstrakt selvstyre, en (inntil nylig) voksende økonomi og både vilje og styrke til å spille en rolle i regionen.

På få år har kurderne gått fra en marginal tilværelse som verdens største folk uten land til å spille en nøkkelrolle i et Midtøsten som knaker i sammenføyningene. Hvor går veien videre nå? Mange snakker om at grensene i regionen må tegnes opp på nytt, og det voksende antallet overgrep mot sivilbefolkningen gjør at stadig flere spør seg hvordan man skal ivareta rettigheter og sikkerhet for regionens mange minoriteter. Hva slags rolle vil kurderne spille i denne situasjonen? Er det mulig å se for seg en ny fredsprosess i Tyrkia, og hva blir utfallet av borgerkrigen i Syria for kurderne?

Denne politiske utviklingen danner bakteppet for Saladindagene 2016, der forfattere, intellektuelle, kunstnere og aktivister samles for å diskutere kurdernes historie, litteratur, språk og framtidsutsikter.

Andreas Liebe Delsett Programsjef

The Kurds. A People without a land?

The 8th International Saladin Days at the House of Literature APRIL 12TH–16TH The Kurds are fighting ISIS in Kobane and controlling a de facto autonomous region in the northern parts of a civil war-ravaged Syria. In Turkey, the Kurdish coalition party HDP surpassed the 10% election threshold in June 2015, ensuring president Erdogan’s party AKP’s first loss of parliamentary majority since they came to power in 2002. Erdogan responded by calling off the peace talks with the Kurdistan Worker’s Party (PKK), and saw the country plunged into a civil war-like state. In Northern Iraq, one no longer talks about Northern Iraq but of Kurdistan, where president Masoud Barzani controls a region with a high degree of autonomy, an economy (until recently) on the rise, with both the will and the strength to act as a regional player.

In a few years, the Kurds have gone from a marginal existence as the world’s largest nation without a state to playing a key role in a Middle East creaking at the seams. Where does the road go from here? Many are saying that the borders in the region will have to be redrawn, and with the growing number of assaults on civilians taking place, more and more people are asking how the rights and the safety of the region’s many minorities might be ensured. What part will the Kurds play in this situation? Is it possible to envision a new peace process in Turkey? And what will be the outcome for the Kurds of the Syrian civil war?

This political development forms the backdrop for the International Saladin Days 2016, where writers, intellectuals, artists and activists gather to discuss the history, literature, language and outlook of the Kurdish people.

Andreas Liebe Delsett Programme director

TUESDAY APRIL 12TH, 5 PM

Being a Kurd in the 21 Century: Reflections on the History of the Present Opening lecture by Abbas Vali The Kurds constitute the largest stateless nation in the contemporary world. Some forty million Kurds live in Kurdistan under the national jurisdiction of the four sovereign states of Turkey, Iran, Iraq and Syria which in various ways deny Kurdish national identity and suppress its political and cultural manifestations by the means of law and the force of arms.

The division of Kurdistan after the First World War and the subsequent structural diversity of the Kurdish communities, administered by different political and economic regimes, have deprived the Kurds of political unity and cultural cohesion. Opposition to the suppression and denial of Kurdish identity and resistance to the imposed national identities and strategies of forced assimilation remain the primary cause of Kurdish uprisings and rebellions.

In this lecture, Abbas Vali, born in the Iranian part of Kurdistan and today a Professor of sociology at the Bogazici University in Istanbul, seek to explain the dynamics shaping the contemporary Kurdish history and politics, focusing on the relationship between domination and Kurdish resistance to subjection and assimilation since the advent of the modern nationstate in the Middle East.

TIRSDAG 12.4 KL.17.00

Å være kurder i det 21. Århundret.

Refleksjoner over historien i samtida Åpningsforedrag ved Abbas Vali Kurderne utgjør den største statsløse nasjonen i verden. Rundt 40 millioner kurdere bor i Kurdistan, under den nasjonale myndigheten til fire suverene stater, Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Dette er stater som alle, på forskjellig vis, benekter kurdernes nasjonale identitet og undertrykker deres politiske og kulturelle utfoldelse ved hjelp av lovverk og våpenmakt.

Delingen av Kurdistan etter Første verdenskrig og de strukturelle forskjellene dette medførte frarøvet kurderne deres politiske enhet og kulturelle samhold. Den førte til at kurdernes samfunn utviklet seg i separate retninger under de forskjellige politiske og økonomiske regimer. Motstand mot undertrykkelsen, mot benektelsen av en kurdisk identitet og mot den tvungne assimileringspolitikken kurderne ble påtvunget er fortsatt årsaken til de kurdiske opprør.

I dette foredraget vil Abbas Vali, som ble født i den iranske delen av Kurdistan og som i dag er professor i sosiologi ved Bogazici-universitetet i Istanbul, forsøke å forklare dynamikken som former moderne kurdisk historie og politikk, med et fokus på forholdet mellom dominans og kurdisk motstand mot underkastelse og assimilering som strekker seg tilbake til opprettelsen av nåtidas nasjonalstater i Midt-Østen.

TIRSDAG 12.4 KL.19.00

Å være eller ikke være kurdisk Med Barzoo Eliassi, Kawa Nemir og Dilar Dirik En av de mest markante kurderne i historien, Saladin, kjempet aldri for kurdernes sak. Hærføreren fra 1100-tallet hadde andre prosjekter han anså for viktigere, noe som faller en del kurdere i dag tungt for brystet. Det kurdiske identitetsprosjektet har imidlertid sterke røtter, og allerede i 1692 formulerte forfatteren Ahmad-i Khani ambisjonen om en kurdisk nasjonalstat i det episke storverket Mem og Zin. Men hva innebærer det egentlig å være kurder? Hvilken Gud kan du ha, hvilket språk, hvilken politisk og nasjonal tilhørighet? Hvordan påvirker kjønn din kurdiske identitet, og hvordan ser alt dette ut i våre dager?

Krig og forfølgelse har tvunget mange kurdere på flukt. Hvordan ser den kurdiske diaspora-identiteten ut?

Forfatter og oversetter Kawa Nemir tilhører en generasjon som har stått i en blomstringstid for kurdisk språk og litteratur i Tyrkia. Akademikeren Barzoo Eliassi har forsket på identitet og tilhørighet i den kurdiske diasporaen, mens Dilar Dirik har forsket på kjønn og identitet blant de syriske kurderne. Nå møter de tre poet Endre Ruset til samtale om hva det betyr å være kurdisk.

TUESDAY APRIL 12TH, 7 PM

To be or not to be Kurdish With Barzoo Eliassi, Kawa Nemir and Dilar Dirik One of the most significant Kurds in history, Saladin, never fought for the Kurdish cause. The 12th century Army leader had projects he considered more important, a fact that is difficult to stomach for many Kurds today. Still, the Kurdish identity project has strong roots; as early as 1692, the writer Ahmad-i Khani formulated the ambition of a Kurdish nation state in his grand epic, Mem and Zin. But what does being a Kurd really entail? What God do you worship, what is your language, your political and national affiliation? How does your gender affect your Kurdish identity, and what does this look like today? War and persecution has forced many Kurds into exile. What does the Kurdish diasporic identity look like?

Writer and translator Kawa Nemir belongs to a generation that has experienced a golden age for Kurdish language and literature in Turkey. The academic Barzoo Eliassi has studied identity and belonging in the Kurdish diaspora, while Dilar Dirik has studied gender and identity among Syrian Kurds. The three of them will meet poet Endre Ruset for a conversation about what it means to be Kurdish.

Kawa Nemir as Hamlet in a Kurdish production from 2012

ONSDAG 13.4 KL.17.00

Tyrkias minoriteter Med Seda Altug˘, Gareth Stansfield og Abbas Vali Med første verdenskrig falt det osmanske riket, og en rekke nye stater så dagens lys, blant andre Tyrkia. Befolkningen i det nye landet var lite ensartet og besto i tillegg til tyrkerne av mange ulike etniske grupper, deriblant kurdere, armenere og jesidier.

Hvilken status fikk så de ulike etniske gruppene? I hvor stor grad ble det akseptert at de utøvet sin egen religion, brukte sitt eget språk og hadde en kultur som var synlig? Og i hvor stor grad ble dette sett på som en trussel mot det tyrkiske assimilerte nasjonalstatsprosjektet? Hvordan har situasjonen endret seg for de ulike minoritetene i løpet av årene som har gått siden opprettelsen av Tyrkia?

Historiker Seda Altu innleder, før hun møter statsviter Gareth Stansfield, sosiolog Abbas Vali og forfatter Mustafa Can til samtale. Musikalsk innslag ved Ferhat Tunç.

Seminaret er et samarbeid mellom Kirkelig kulturverksted og Litteraturhuset.

WEDNESDAY APRIL 13TH, 5 PM

The minorities of Turkey With Seda Altug˘, Gareth Stansfield and Abbas Vali World War I saw the Osman Empire fall, while a number of new states saw the light of day, among them Turkey. The new country’s population was not very homogeneous, and consisted of a number of different ethnic groups in addition to the Turks, among them Kurds, Armenians and Yazidis.

What status were given to the various ethnic groups? To what extent were they allowed to practice their own religions, speak their own languages and retain a visible culture? And to what extent was this considered a threat to the Turkish assimilatory nation state project? How has the situation changed for the various minorities over the years that have passed since the creation of the Turkish state?

Historian Seda Altu gives an introduction before meeting political scientist Gareth Stansfield, sociologist Abbas Vali and writer Mustafa Can in conversation. Musical contribution by Ferhat Tunç.

The seminar is a collaboration between Kirkelig kulturverksted and The House of Literature.

ONSDAG 13.4 KL.19.00 • BILLETTER KR. 30,-

Saladinforedraget 2016 Ved Selahattin Demirtaş Ved parlamentsvalget i Tyrkia juni 2015 brøt det pro-kurdiske koalisjonspartiet Folkets demokratiske parti (HDP) sperregrensen og fikk 13 prosent av stemmene, og den sittende president Erdogans parti AKP mistet flertallet i parlamentet for første gang siden de kom til makten i 2002.

Erdogans svar på kurdernes politiske suksess var å avlyse fredsprosessen de hadde ført siden 2013 med Kurdistans arbeiderparti (PKK), som siden 1978 har kjempet for kurdisk uavhengighet. Plutselig befant Tyrkia seg i en borgerkrigslignende tilstand, som av mange er blitt beskrevet som den verste i Tyrkia på flere tiår.

Midt i denne situasjonen står Selahattin Demirtaş, leder for HDP og en av de mest samlende lederskikkelsene i den kurdiske bevegelsen – av mange utpekt som mannen som holder nøkkelen til kurdernes framtid i Tyrkia. Han holder årets Saladinforedrag.

Foredraget holdes på tyrkisk, med simultantolking til engelsk.

På grunn av forventet stor pågang selges det billetter kr. 30,- (www.litteraturhuset.no)

WEDNESDAY APRIL 13TH, 7 PM • TICKETS 30,- NOK

The Saladin Lecture 2016

By Selahattin Demirtaş In the June 2015 Turkish general election, the Kurdish coalition party HDP surpassed the election threshold, and with 13 per cent of the votes, they ensured that the sitting president Erdogan’s party AKP lost the parliamentary majority for the first time since they came to power in 2002.

Erdogan responded by calling off the peace talks they had been leading since 2013 with the Kurdistan Worker’s Party (PKK), that has been fighting for Kurdish independence since 1978. Suddenly, the country found itself in a civil war-like state, described by many as the worst Turkey has seen in decades.

In the middle of this situation is Selahattin Demirtaş, chairman of the HDP and one of the most unifying leader figures in the Kurdish movement – considered by many as the man that holds the key to the Kurds’ future in Turkey. He will give this year’s Saladin lecture.

The lecture will be held in Turkish, and simultaneously interpreted into English.

In order to accommodate an expected large turnout, tickets are sold online at 30,- NOK (www.litteraturhuset.no)

Selahattin Demirtaş will also participate in a breakfast seminar Thursday morning.

Registration online.

TORSDAG 14.4 KL.17.00

Litteratur og frihet Med Kawa Nemir, Choman Hardi og Ane Nydal Mem og Zin regnes for å være kurdernes nasjonalepos, en Romeo-og-Julie-aktig historie fra slutten av 1600-tallet og et høydepunkt i en litterær tradisjon som strekker seg tolv hundre år tilbake i tid og som har mange paralleller til arabisk og persisk litteratur.

Hva kjennetegner den kurdiske litteraturen utover at poesi og muntlig fortellertradisjon står sterkt? I lange perioder i moderne tid har det kurdiske språket vært forbudt og forfattere vært underlagt streng sensur.

Hvordan har dette påvirket litteraturen? Hvordan har den litteraturen som ble skapt, vært bensin på bålet i det kurdiske frigjøringsprosjektet?

Fra 1990-årene ble språkrestriksjonene i Tyrkia myknet opp, og kurdisk språk og litteratur opplevde en blomstringstid. Forfatter, oversetter og redaktør Kawa Nemir har stått sentralt i den generasjonen som har preget kurdisk litteratur. På hvilken måte fornyer man nå, og på hvilken måte bærer man videre den klassiske kurdiske litterære kanon? Nemir innleder om kurdisk litteratur.

Deretter møter han poet Choman Hardi, som kommer fra den irakiske delen av Kurdistan, og poet Ane Nydal til samtale om kurdisk litteratur før og nå.

THURSDAY APRIL 14TH, 5 PM

Literature and freedom With Kawa Nemir, Choman Hardi and Ane Nydal A Romeo and Juliet-like story from the late 1600s, Mem and Zin is considered the Kurds’ national epic, and one of the highlights of a literary tradition stretching 1200 years back in time, with many parallels found in Arabic and Persian literature.

What are the characteristics of Kurdish literature, apart from the prominent position of poetry and an oral tradition?

In recent times, the Kurdish language has been banned for long periods, and writers have been subjected to strict censorship. How has this affected the literature? How has the literature being written been fuel to the fire in the Kurdish struggle for liberation?

From the 1990s onwards, the Turkish restrictions on language were softened, and Kurdish language and literature entered a golden age. Writer, translator and editor Kawa Nemir has been a central figure in the generation that has marked Kurdish literature. In what ways is this literature now renewed, and in what ways is it a continuation of the classical Kurdish literary canon? Nemir will give an introduction about Kurdish literature before meeting poet Choman Hardi, who is from the Iraqi part of Kurdistan, and poet Ane Nydal, for a conversation about Kurdish literature past and present.

TORSDAG 14.4 KL.18.30

Et irakisk Kurdistan?

Med Gareth Stansfield, Choman Hardi og Åshild Eidem Irak var en av de statene som så dagens lys etter første verdenskrig.

Her har nordområdene tilhørt kurderne i uminnelige tider, og ved opprettelsen av Irak var kurderne i liten grad villige til å underordne seg Bagdads vilje.

I det irakiske nasjonsprosjektet har kurderne blitt utsatt for massive overgrep. Kurdernes tidvise allianse med Iran i kampen mot Saddam Hussein ble også hardt straffet. Anfal-kampanjen som Saddams regime utførte i 1980-årene, tok livet av mange tusen kurdere og tvang enda flere på flukt. Senere ble de kurdiske områdene av forskjellige årsaker nærmest autonome, og de siste årene har innbyggerne i disse områdene opplevd en relativ stabilitet som ikke har vært resten av landet forunt. For få år siden var nyhetene fra det såkalte Irakiske Kurdistan, under ledelse av president Masoud Barzani, preget av rapporter om byggeboom og økonomisk vekst – nyheter som senere har blitt erstattet med rapporter om nedgangstider, ustabilitet og kamp mot IS. Hvordan går det egentlig i kurdisk Irak?

Choman Hardi er akademiker og poet fra irakisk Kurdistan, bosatt i Suleimaniya. Gareth Stansfield er akademiker og har fulgt utviklingen i regionen tett i mange år. Nå møter de to journalist og forfatter Åshild Eidem til samtale om situasjonen i irakisk Kurdistan.

THURSDAY APRIL 14TH, 6.30 PM

An Iraqi Kurdistan?

With Gareth Stansfield, Choman Hardi and Åshild Eidem Iraq was among the states to be born following World War I. Here, the northern region has belonged to the Kurds from time immemorial, and as the Iraqi state was created, the Kurds were not particularly willing to succumb to Baghdad’s will.

In the Iraqi nation state project, the Kurds have been subject to massive injustices. The Kurds’ temporary alliance with Iran in the fight against Saddam Hussein was also severely punished. The al-Anfal Campaign executed by Saddam’s regime in the 1980s killed thousands of Kurds and turned even more into refugees.

Later on, for various reasons, the kurdish region became almost autonomous, and for the last few years, inhabitants in this region have experienced a relative stability that has not been granted the rest of the country. A few years ago, the news coming out of the so-called Iraqi Kurdistan, under the leadership of president Masoud Barzani, were characterized by reports of booming construction work and financial growth – later to be replaced by reports of recession, unstability and fights against ISIS. What is the situation in Kurdish Iraq now?

Choman Hardi is an academic and poet from Iraqi Kurdistan, currently living in Suleimaniya. Academic Gareth Stansfield has followed the development in the region closely for many years. The two will meet journalist and writer Åshild Eidem for a conversation about the situation in Iraqi Kurdistan.

TORSDAG 14.4 KL. 20.00

Badass Kurdish Women Med Dilar Dirik, Mustafa Can og Hannah Helseth Det finnes en orientalisme i vestens blikk på de kurdiske kvinnene, en «Western fascination with ‘badass’ Kurdish women», hevder aktivisten og Cambridge-stipendiaten Dilar Dirik.

De kurdiske kvinnene har en lang og stolt tradisjon som soldater, og har ytt stor motstand mot Iran, Tyrkia og Saddam Hussein tidligere, og de siste årene mot IS i Syria.

Kvinnenes representaasjon og deltakelse i den politiske bevegelsen er også sterk. Men hvordan står det egentlig til med likestilling og kvinners rettigheter i kurdiske familier, samfunn, i diaspora? Hvordan rammes kvinnene av kurdernes tradisjonelt strenge æreskodeks? Og på hvilken måte påvirker det vestlige blikket den kurdiske frigjøringskampen?

Den svenske forfatteren Mustafa Can har rapportert fra Kobane, og er blant dem som har latt seg inspirere av de kvinnelige kurdiske soldatene. Hans teaterstykket Krigen har et kvinnelig ansikt skal settes opp på Stadsteatert i Stockholm. Han har også portrettert en kurdisk kvinne i sin bestselgende bok Tett inntil dagene.

Fortellingen om min mor, som kom i 2008.

De to snakker om kurdere og kjønn med Hannah Helseth. Hun er forfatter og stipendiat ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

THURSDAY APRIL 14TH, 8 PM

Badass Kurdish Women With Dilar Dirik, Mustafa Can og Hannah Helseth There is an element of orientalism in the Western gaze on Kurdish women, a «Western fascination with ‘badass’ Kurdish women», claims activist and Cambridge graduate student Dilar Dirik.

Kurdish women have a long and proud tradition as soldiers, and they have fought fiercely against Iran, Turkey and Saddam Hussein previously, and in later years against IS in Syria. Female representation and participation in the political movement is also strong. But what is the status of gender equality and women’s rights in Kurdish families, societies and in the diaspora? How are women affected by a traditionally strict code of honour? And how does the Western gaze affect the Kurdish struggle for liberation?

The Swedish author Mustafa Can has reported from Kobane, and is among those who have become fascinated by the Kurdish female soldiers. His stage play War has a female face will be staged at the Stockholm City Theatre.

He has also portrayed a Kurdish woman in his 2008 best selling book telling the story of his mother.

Now Dirik and Can talks about Kurds and gender with Hannah Helseth, author and phd candidate at the Centre for Gender Studies, University of Oslo.

FRIDAY APRIL 15TH, 5 PM

The Future of the Kurds in a new Middle East Lecture by Gareth Stansfield All four countries where the Kurds are living have in the last couple of years gone through a dramatic development, where especially the news from Syria have dominated the headlines. Since August 2015 the Kurds in Rojava – northern Syria, have controlled a continuous area along almost the entire Turkish order. Recently, they announced the introduction of a federal system, which has been completely dismissed by the regime in Damascus as well as Ankara. Also, many Kurds in the country have been critical towards the political project of the Kurdish PYD party.

More and more people are saying that the borders in the Middle East have to be redrawn in order to put an end to the war in Syria, and the entire region is subject to a massive power play. Professor of Middle East Politics at the University of Exeter and author of the forthcoming book The Kurdish Question Revisited, Gareth Stansfield, will in this lecture discuss the status of the Kurdish project and the region in which they live, right now. What is the future of the Kurds in a new Middle East?

FREDAG 15.4 KL.17.00

Kurdernes framtid i et nytt Midtøsten Foredrag ved Gareth Stansfield Alle de fire landene kurderne bor i har de siste årene gjennomgått en dramatisk utvikling, der spesielt nyhetene fra Syria har preget avisoverskriftene. Siden august 2015 har kurderne i Rojava – det nordlige Syria, kontrollert et sammenhengende område langs nesten hele grensa mot Tyrkia, der de har erklært opprettelsen av et føderalt styresett, noe som har blitt blankt avvist av regimene i Damaskus så vel som Ankara, i tillegg til at mange kurdere i landet også har stilt seg kritiske til det kurdiske partiet PYDs politiske prosjekt.

Stadig flere snakker om at grensene i Midtøsten kanskje må trekkes opp på nytt for at krigen i Syria skal ta slutt, og det foregår et massivt stormaktsspill om regionen. Professor i Midtøsten-politikk og forfatter av den kommende boka The Kurdish Question Revisited, Gareth Stansfield, diskuterer i dette foredraget status for det kurdiske prosjektet og regionen de lever i akkurat nå. Hvordan ser kurdernes framtid ut i et nytt Midtøsten?

FREDAG 15.4 KL.19.00 Fireretters meny kr 400,-

Koking på kurdisk og hedmarksk Med Mustafa Can, Nevzat Arikan, Tore Namstad og Kjell Arne Johnsæter Øst og vest møtes på Kafe Oslos meny denne kvelden. Bli med på en matlitterær reise med to kurdiske og to norske matmenn.

Utveksling mellom øst og vest og gjensidig nysgjerrighet har hatt avgjørende betydning for hvordan menneskeheten har utviklet seg. Mange sentrale verk innen filosofi, litteratur, vitenskap og kunst er resultater av disse møtene, og kunne ikke oppstått uten.

Den svenske forfatteren Mustafa Can er sjeldent opptatt av mat og kultur knyttet til mat, og har blant annet laget mat-radio. I likhet med restauratør Nevzat Arikan, som blant annet står bak restaurantene Olympen og Arakataka, er Can overbevist om at dette kulturmøtet også har vært avgjørende for den gode matens utvikling. Nå lager de fireretters middag sammen med Kafe Oslos Tore Namstad og Kjell Arne Johnsæter. Hvordan går det så når skreien skal tilberedes på kurdisk vis? Og hvordan smaker kebab av norsk geit? Velkommen til kok en bokorm, Saladindagene spesial.

Bordreservasjon: post@kafeoslo.no. Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset og Kafe Oslo

FRIDAY APRIL 15TH, 7 PM Four course menu 400,- NOK.

Cooking the Kurdish-Norwegian Way With Mustafa Can, Nevzat Arikan, Tore Namstad and Kjell Arne JohnsĂŚter East meets west on the menu this evening. Come join a culinaryliterary journey with two Kurdish and two Norwegian foodies.

The exchange between the East and the West and mutual curiousness as been of great importance for the development of human kind. Many central works of philosophy, literature, art and science are the results of these meetings, and could not have come about without them.

The Swedish author Mustafa Can is exceptionally preoccupied with food and food culture, and has amongst other things made food programs on radio. Just like restaurateur Nevzat Arikan, who has created restaurants like Olympen and Arakataka, Can is convinced that this cultural meeting between East and West has also been crucial to the development of great food. Now they join chefs Tore Namstad and Kjell Arne JohnsĂŚter of Kafe Oslo in putting together a four course tasting menu. How will it go when seasonal Norwegian cod is prepared Kurdish style? And what does Norwegian goat kebabs taste like? Welcome to a festive evening in the spirit of the Saladin Days.

Table reservations at post@kafeoslo.no. The event is a cooperation between the House of Literature and Kafe Oslo.

LØRDAG 16.4 KL.19.00 • BILLETTER KR. 150,-/90,-

Musikk på grensen Konsert med Ferhat Tunç og Mari Boine m.fl.

Ferhat Tunç er en av de fremste kurdiske musikerne i sin generasjon.

Han har betalt en høy pris for retten til å synge på sitt eget språk og har opplevd sensur, forhør og fengsling. I 1979 ble han tvunget i eksil og ble boende i landflyktighet i et tiår. Etter at han vendte tilbake igjen til Tyrkia, har livssituasjonen hans vært preget av utrygghet. Vil han bli fengslet og forfulgt på nytt, fordi han stadig synger på sitt eget morsmål, kurdisk?

På hans forrige plate handlet mange av tekstene om folkemordet på kurderne i 1938. Hans nye album, der Mari Boine og Knut Reiersrud er blant de norske bidragsyterne, har fått tittelen Kobani.

Dette er byen som har ligget i skuddlinjen i de syriske kurdernes motstandskamp mot IS. Tunç har sagt at «min store oppgave som artist, som også er en livsoppgave, er å forsvare mennesker mot urett og forfølgelse», og på sitt nye album trekker han veksler på armensk og jesidisk så vel som kurdisk musikktradisjon.

Med seg denne kvelden har han blant andre Mari Boine, Ertan Tekin på duduk og koret Josefines elskere.

Konserten er et samarbeid mellom Litteraturhuset og Kirkelig Kulturverksted

SATURDAY APRIL 16TH, 7 PM • TICKETS 150,-/90,- NOK

Music on the border Concert with Ferhat Tunç, Mari Boine and more Ferhat Tunç is one of the most prominent Kurdish musicians of his generation. He has paid a high price for the right to sing in his own language, and has been subject to censorship, interrogations and imprisonment. In 1979, he was forced into exile, where he stayed for a decade. After returning to Turkey, his circumstances has been marked by a lack of safety.

Will he be persecuted and imprisoned again, since he is still singing in his mother tongue, Kurdish?

Many of the lyrics on his previous album deal with the 1938 Kurdish genocide. His new album, on which Mari Boine and Knut Reiersrud are among the Norwegian contributors, bears the title Kobani, for the city that has been in the line of fire in the Syrian Kurds’ resistance fight against ISIS. Tunç has said, «my great mission as an artist, which is also my mission in life, is to defend people against injustice and persecution», and on his new album, he draws on Armenian and Yazidi as well as Kurdish musical traditions.

This night he is joined by, among others, Mari Boine, Ertan Tekik playing the duduk, and the choir Josefines elskere («Josephine’s lovers»).

The concert is a collaboration between The House of Literature and Kirkelig Kulturverksted

• DELTAKERE • PARTICIPANTS

01

02

03

01. SEDA ALTU er universitetslektor ved Atatürk-instituttet for moderne tyrkisk historie, Bo aziçi Universitet i Istanbul.

02. MUSTAFA CAN er forfatter og journalist. I 2008 kom boka Tett inntil dagene. Fortellingen om min mor.

De siste årene har han blant annet rapportert fra krigen i Syria og kampen om Kobane, et arbeid som ligger til grunn for teaterstykket Krigen har et kvinnelig ansikt, som skal settes opp på Stadsteatert i Stockholm.

03. SELAHATTIN DEMIRTA er leder for Folkets Demokratiske Parti (HDP) og medlem av Tyrkias nasjonalforsamling.

04

05

04. DILAR DIRIK er aktivist og doktorgradsstipendiat i sosiologi ved University of Cambridge. Hun har blant annet forsket på feminisme og den kurdiske frigjøringsbevegelsen.

05. BARZOO ELIASSI er førsteamanuensis ved Linnéuniversitetet i Kalmar. Hans siste bokutgivelse er Contesting Kurdish Identities in Sweden: Quest for belonging among Middle Eastern Youth.

06. CHOMAN HARDI er poet og oversetter fra Suleimaniya, i den kurdiske delen av Irak, der hun bor og arbeider ved American University of Iraq . Hennes siste poesisamling Considering the Women (2015), og bygger på hennes forskning blant kvinner som overlevde Anfalkampanjen mot kurderne i Nord-Irak i 1988.

06

07

08

07. KAWA NEMIR er en kurdisk poet, novelleforfatter, oversetter og redaktør.

Han studerte gresk og latin i Istanbul, men ble kastet ut av studiene som følge av sitt engasjement for kurdisk språk og litteratur. Nemir er sentral i den litterære blomstringstiden man nå ser i Tyrkia i kurdisk litteratur. Han oversetter også klassiske tekster fra verdenskanon til kurdisk. Han har siden 2012 arbeidet med å oversette Ulysses til kurdisk. Den publiseres neste høst av et av de største forlagene i Tyrkia.

08. GARETH STANSFIELD er professor ved University of Exeter. Hans siste bokutgivelse er The Kurdish Question Revisited (2016).

09

10

09. ABBAS VALI er professor i sosiologi ved Bo aziçi Universitet i Istanbul og forfatter av bøker som Kurdish Nationalism in Iran: The Forgotten Years (1947-1979) og Modernity and the Stateless: The Kurdish Question in Iran (2012).

10. FERHAT TUNÇ er en ledende kurdisk sanger og musiker. Han har blant annet utgitt to album på Kirkelig Kulturverksted, Suvare Krimanciye (2012) hvor han beskrev folkemordet på kurderne i 1938 og Kobani (2016), hvor Knut Reiersrud og Mari Boine er blant bidragsyterne.

Norske deltakere: Åshild Eidem, Hannah Helseth, Ane Nydal og Endre Ruset.

Hvorfor Saladindager?

I 1187 erobret hærføreren Saladin den hellige byen Jerusalem. Dette var en epoke og et område som ofte var hjemsøkt av krig. Men etter seieren over korsfarerne gjorde Saladin noe som var uvanlig både da og nå: Han unnlot å hevne seg. De kristne lederne fikk lov til å forlate Jerusalem, og Saladin åpnet byen for de tre religionene som anså den for å være hellig.

Saladin fikk stanset krigen gjennom forlik og forsoning, og ikke bare med våpenmakt.

Det er dette, og ikke de mange slagene, som gjør at Litteraturhuset har stiftet de internasjonale Saladindagene, arrangert på Litteraturhuset siden 2009. Bak korstogene og «den evige krig» finner vi en historie som det er verdt å fortelle åtte hundre år senere. En fortelling som bryter med forestillingen om en evig konflikt mellom kristne og muslimer, oss og dem. Og som gir oss muligheten til å diskutere dagsaktuelle temaer i et nytt lys.

All events are conducted in English unless otherwise noted.

Alle events are free of charge, no registration necessary, except for the lecture of Selahattin Demirta , where tickets are for sale at 30,- NOK in order to accommodate an expected high turnout; the breakfast seminar co-hosted with FAFO, where registration online is required; and the concert with Ferhat TunÇ, Mari Boine and more, where tickets are for sale at 150,- NOK (90,- for students and people below the age of 25).

Please refer to www.litteraturhuset.no/saladin for more information, updates and ticket sale.

Illustrasjoner fra Farfar sementfliser.

Bearbeidelse og design ved Gladesigner.

The program is supported by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs.

www.litteraturhuset.no/saladin