Saladindagene 2015

SALADINDAGENE 2.–5. mars 2015 Konsert: Yemen Blues Jødene i den islamske verden

Verden etter Charlie

SALADINDAGENE 2015

Jødene i den islamske verden 2.–5. mars

Mens terror dreper uskyldige og sprer frykt fra Paris til Peshawar, blomstrer antisemittismen og islamofobien i Europa. Syria, Irak og Egypt er rammet av borgerkrig og autoritære regimer, og en gruppe terrorister hevder de skal skape et nytt kalifat.

Mot dette bakteppet setter Saladindagene i år fokus på et for mange ukjent kapittel av historien om folkene som har levd i det som i dag ofte kalles den islamske verden.

Jødedommen er eldre enn både kristendommen og islam, og det har levd jøder i Midtøsten mye lenger enn i Europa.

I Irak strekker jødenes historie seg over totusen år tilbake i tid. Det har også vært store jødiske befolkninger i land som Egypt, Algerie, Marokko og Syria i lange tider. Det var hit mange av jødene reiste da de ble forfulgt og kastet ut av Spania på 1400-tallet. Hva har kjennetegnet jødiskmuslimske relasjoner gjennom tidene, og hva vil det si å være jøde i Midtøsten i dag? Hvordan har jødenes situasjon i regionen blitt påvirket av arabisk nasjonalisme og av opprettelsen av staten Israel? Og hvilken relevans har jødenes historie i den islamske verden for oss i Norge i dag?

SALADIN DAYS 2015

The Jews in the Islamic world While terrorism is killing innocent people and causing fear from Paris to Peshawar, antisemittism and islamophobia is spreading in Europe. Syria, Iraq and Egypt are dominated by civil war and authoritarian regimes, and a group of terrorists claim they will create a new kaliphat. This is the backdrop for this year’s International Saladin Days, which will focus on what we today often refer to as the Muslim world, and what is for many an unknown chapter in the history of the people living there.

Judaism is older than both Christianity and Islam, and the Jewish people have a much longer history in the Middle East than in Europe. In Iraq, the history of the Jews go more than 2000 years back. Countries such as Egypt, Algeria, Marocco and Syria have also long housed large Jewish populations. This was where many Jews came after being persecuted and thrown out of Spain during the 15th century. What has characterized Jewish–Muslim relations throughout the times, and what does being a Middle-Eastern Jew constitute today?

How has the situation of the region’s Jews been affected by Arab nationalism and the creation of the state of Israel?

And what is the relevance of the Jewish history in the Muslim world for us here in Norway today?

ILL.: JØDAR OG MUSLIMAR (REGI: KARIM MISKÉ, 2013)

March 2nd – 5th

MANDAG 2. MARS • KL. 17.00

Jøder og muslimer i middelalderen Åpningsforedrag ved Mark R. Cohen I motsetning til kristendommen, følte ikke islam noe behov for å etablere sin identitet på bekostning av jødene.

Fra den arabiske halvøya, langs kysten av Middelhavet og helt til den iberiske halvøya: Siden islams unnfagelse har jøder og muslimer levd side om side. Hvordan var forholdet mellom jøder og muslimer i århundrene etter profeten Muhammeds tid, og hvordan skiller denne historien seg fra måten kristne samfunn i Europa behandlet jødene på?

Disse spørsmålene er ved kjernen av den anerkjente middelalderhistorikeren Mark R. Cohens virke. I dette foredraget tegner han de lange linjene om hvordan jøder og muslimer har levd sammen i det som ofte regnes som en av de mindre tolerante tidsepokene. Cohen er professor emeritus ved Princeton University og forfatter av et stort antall bøker og fagartikler om jødisk historie. Han er blant annet kjent fra TV-serien Jøder og muslimer, som ble vist på NRK og under fjorårets Saladindager. Nå redegjør han for sine middelalderfunn og hvordan de kan gjøres relevante i 2015.

MONDAY MARCH 2ND • 5.00 PM

Jews and Muslims in the Middle Ages Opening lecture by Mark R. Cohen Unlike Christianity, Islam felt no need to establish its identity at the expense of the Jews.

From the Arabian peninsula, along the Mediterranean coast and all the way to the Iberian peninsula: ever since the creation of Islam, Jews and Muslims have been living side by side. What was the relationship between Jews and Muslims in the centuries after the Prophet Muhammed’s time, and in what way does this history differ from how Christian societies in Europe have treated Jewish people?

These are core questions in the work of the renowned Middle Ages scholar Mark R. Cohen.

In this lecture, he will outline the coexistence between Jews and Muslims in what is often considered a less tolerant time. A Professor Emeritus at Princeton University, Cohen has published a number of books and articles about Jewish history, and is also known from the TV series Jews and Muslims, shown on Norwegian NRK and during last year’s Saladin days. Here, Cohen will tell us about his findings from the Middle Ages and how they can be relevant in 2015.

MANDAG 2. MARS • KL. 19.00

Verden etter Charlie

Alain Gresh, Houria Bouteldja, Gideon Levy & Marte Michelet Terrorangrepene i København og Paris er de siste tragiske utfallene av den tiltakende polariseringen mellom Vesten og den muslimske verden. Hva er sammenhengen – hvis den finnes – mellom angrepene i Paris og København, og hendelser som okkupasjonen av Irak, den pågående krigen i Syria, utviklingen av IS og den israelske okkupasjonen? Hva kan vi lære av disse terroristenes bakgrunn, og hvorfor angriper terroristene jødiske samfunn?

Hva bør gjøres for å forhindre terrorisme og forebygge antisemittisme og islamofobi i framtiden? Finnes det måter å dempe polariseringen mellom muslimske samfunn i Europa og majoritetsbefolkningen på den ene siden, og mellom Vesten og muslimskdominerte land på den andre? Tidligere redaktør for Le Monde Diplomatique og en av Frankrikes ledende Midtøsten-kommentatorer Alain Gresh, aktivist og skribent Houria Bouteldja og journalist i den israelske avisa Haaretz Gideon Levy møter forfatter og journalist Marte Michelet til samtale.

MONDAY MARCH 2ND • 7.00 PM

The World after Charlie Alain Gresh, Houria Bouteldja, Gideon Levy & Marte Michelet The terrorist attacks in Copenhagen and Paris are the last, tragic results of the increasing polarization between the West and the Muslim world. What are the connections – if any – between the tragic attacks in Paris and Copenhagen, and events such as the occupation of Iraq, the ongoing war in Syria, the development of the IS and the Israeli occupation? What does the terrorists’ backgrounds tell us, why do the terrorists attack Jewish communities?

What should be done to prevent future terrorist attacks, and to prevent growing antiSemitism and islamophobia? Are there ways to reduce the polarization between Muslim communities in Europe and the majority population on the one hand, and between the West and Muslim countries on the other?

Former editor of Le Monde Diplomatique and one of France’s leading commentators on the Middle East, Alain Gresh, activist and writer Houria Bouteldja and Gideon Levy, journalist in the Israeli newspaper Haaretz meet for a conversation led by Norwegian writer and journalist Marte Michelet.

MANDAG 2. MARS • KL. 21.00

Shadow in Baghdad Filmvisning og introduksjon av Rana Issa Dokumentaren Shadow in Bagdad handler om Linda Abdul Aziz, som unnslipper opprørene i Irak tidlig på 1970-tallet, og faren hennes, som forsvant kort tid etterpå. Som voksen, bosatt i Israel, kontaktes Linda av en irakisk journalist, og sammen begynner de å undersøke hva som egentlig skjedde den gangen faren ble borte.

Det handler om et Irak i opprør og å søke i politiske hemmeligheter. Jo nærmere de kommer sannheten om hva som skjedde med faren, jo varmere skildres også det jødiske Bagdad – disse gatene og områdene som jødene forlot, og en kultur som ble utradert med etableringen av Israel og den parallelt framvoksende irakiske nasjonalismen. Etter å ha levd jødiske liv i over to tusen år på irakisk jord var det ikke lenger plass til dem da det moderne Irak vokste fram. Filmen er lagd av den prisbelønte israelske filmskaperen Duki Dror. Filmen introduseres av Rana Hisham Issa, stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.

Engelsk tekst, 70 min.

MONDAY MARCH 2RD • 9.00 PM

Shadow in Baghdad Film viewing and introduction by Rana Issa The documentary Shadow in Bagdad tells the story of Linda Abdul Aziz, who escapes the riots in Iraq in the early 1970s, and of her father, who disappeared shortly after. As an adult living in Israel, Linda is contacted by an Iraqi journalist, and together they start investigating what really happened when her father disappeared.

The film is about an Iraq in uprising, about searching among political secrets. The closer they get to the truth of what happened to the father, the warmer the Jewish Baghdad is depicted. The streets and neighborhoods left behind by the Jews, and a culture obliterated with the creation of the Israeli state, coinciding with a growing Iraqi nationalism. After more than 2000 years of living Jewish lives on Iraqi soil, there was no longer room for them with the emergence of the modern Iraq. Directed by the award-winning Duki Dror, the film will be introduced by Rana Hisham Issa, PhD candidate at the Department of Culture Studies and Oriental Languages at the University of Oslo.

English subtitles, 70 min.

TIRSDAG 3. MARS • KL. 10.00

Minoriteter, nasjonalisme og nasjonalstater Seminar med Alain Gresh og Houria Bouteldja Nasjonalisme er nært forbundet med framveksten av nasjonalstatene, der konstruksjonen av ulike nasjoner inkluderte noen grupper samtidig som andre ble marginalisert og/eller ekskludert. Hvordan har dette påvirket forskjellige minoriteter, det være seg religiøse, etniske, språklige, seksuelle, knyttet til funksjonshemminger eller kjønn? Hvordan fungerer vår egen nasjonale selvforståelse, og hvilke konsekvenser har slike selvbilder for de som settes på utsiden? Blant deltakerne er tidligere direktør for Le Monde Diplomatique Alain Gresh og aktivist og skribent Houria Bouteldja.

ARR.: NORSK RESSURSSENTER FOR FREDSBYGGING (NOREF)

TUESDAY MARCH 3RD • 10 AM

Minorities, nationalism and nation states Seminar with Alain Gresh and Houria Bouteldja Nationalism is closely connected to the emergence of nation states, in which the construction of various nations included certain groups, whereas others were marginalized and/or excluded. What has the effect of this been for different minorities, be it religious, ethnic, sexual, or related to language, disabilities or gender? How do we understand ourselves and the self-image of our nations, and what are the consequences of such selfimages for those who are excluded from it? Among the participants are former editor of Le Monde Diplomatique Alain Gresh and activist and writer Houria Bouteldja.

ARR.: THE NORWEGIAN PEACEBUILDING RESOURCE CENTRE (NOREF)

TIRSDAG 3. MARS • KL. 17.00

Irakiske jøder.

Tospråklighet, nasjonalisme og rasisme Saladinforedraget 2015 ved Orit Bashkin I love the nation of Muhammad, Althoug I worship Moses […]

Whether miserable or blissful in my beloved Baghdad (av den irakisk-jødiske poeten Anwar Sha’ul) Hvordan var forholdet mellom jøder, muslimer og kristne i Bagdad, Irak, tidlig på 1900-tallet? Hva var det som, i Bagdad i disse årene, gjorde det mulig å etablere vennskap og gode naboskap på tvers av trosretninger og etnisiteter? Hva var det som gjorde at man i disse årene hadde en sterkere nasjonal enn religiøs tilknytning?

I 1948 erklærte Israel seg som en egen jødisk stat, hvorpå landet ble angrepet av de omkringliggende arabiske landene Syria, Egypt, Transjordan, Libanon og Irak. I kjølvannet av denne krigen fikk de irakiske jødene plutselig endret status til sionistiske forrædere, og mellom 1950 og 1951 forlot 120 000 irakiske jøder Irak og flyttet til Israel. Her fikk de imidlertid ikke en altfor hjertelig velkomst.

Kulturen, språket og bakgrunnen knyttet dem for tett til den arabiske fienden, og de opplevde å bli diskriminert i forhold til europeiskættede jøder. Hva kan denne doble tragedien fortelle oss om hvordan vi bør tenke rundt religion og sameksistens i dag? Årets Saladinforedrag holdes av Orit Bashkin, historiker og professor i moderne midtøstenhistorie ved University of Chicago.

Hennes seneste utgivelse er New Babylonians. A History of Jews in Modern Iraq.

TUESDAY MARCH 3RD • 5.00 PM

Iraqi Jews.

Bilingualism, nationalism and racism The Saladin lecture 2015 by Orit Bashkin I love the nation of Muhammad, Althoug I worship Moses […]

Whether miserable or blissful in my beloved Baghdad (by the Iraqi Jewish poet Anwar Sha’ul) What was the relationship between Iraqi Jews, Muslims and Christians in Baghdad, Iraq, in the early 20th century? What was it that, in all these years in Baghdad, made it possible to forge friendships and show good neighborliness across ethnicities and beliefs? What was the reason these years saw a stronger national than religious affiliation?

In 1948, Israel declared itself a Jewish state, whereon the country was attacked by the neighboring Arab countries Syria, Egypt, Transjordan, Lebanon and Iraq. In the aftermath of this war, the status of the Iraqi Jews was suddenly changed to Zionist traitors, and between 1950 and 1951, 120 000 Iraqi Jews left Iraq for Israel. Here, however, their welcome was less than hearty. Their culture, language and background were too closely connected to the Arab enemy, and they experienced discrimination compared to European-born Jews.

What can this double tragedy tell us about how we should think about religion and coexistence today?

This year’s Saladin lecture is held by Orit Bashkin, professor of Modern Middle Eastern History at the University of Chicago. Her last publication is New Babylonians. A History of Jews in Modern Iraq.

TIRSDAG 3. MARS • KL. 18.30

ILL.: JØDAR OG MUSLIMAR (REGI: KARIM MISKÉ, 2013)

Jødenes historie i Midtøsten Orit Bashkin og Mark R. Cohen i samtale med Helge Jordheim Hvordan bruke den jødiske arven når man nå bygger en framtid? Hvilke innsikter kan være viktige på veien videre, og finnes det fallgruver man bør prøve å unngå?

Orit Bashkin har spesialisert seg på de irakiske jødenes fortellinger. De har en mer enn to tusen år lang historie, som i store trekk er preget av fredelig sameksistens med kristne og muslimer. Dette endret seg imidlertid radikalt med framveksten av irakisk nasjonalisme på tidlig 1900-tall.

Jødene ble utsatt for stort press fra både irakisk og israelsk side, som endte med at de fleste etter hvert flyttet til Israel.

Mark R. Cohen har også vært opptatt av jødenes posisjon i muslimske og kristne samfunn i middelalderen og hvordan de har blitt behandlet som minoritet. Nå snakker han og Bashkin sammen om hva vi kan lære av historien. Hvordan burde den kunnskapen vi har om tidligere tider påvirke måten vi forholder oss til hverandre på i dag? Bashkin og Cohen samtaler med Helge Jordheim, som er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

TUESDAY MARCH 3RD • 6.30 PM

The history of the jews in the Middle East Orit Bashkin and Mark R. Cohen in conversation with Helge Jordheim How to use the Jewish heritage when building a future?

What insights might be of importance for us today, and are there pitfalls one should try to avoid? Orit Bashkin has specialized in the stories of Iraqi Jews. For more than 2000 years, their history is mainly characterized by peaceful coexistence with Christians and Muslims. However, this changed drastically with the emergence of Iraqi nationalism in the early 20th century. The Jewish people faced pressure from both the Iraqi and Israeli sides, which eventually caused most of them to move to Israel.

Mark R. Cohen’s work focuses on the position of Jewish people in Muslim and Christian societies in the Middle Ages, and how they have been treated as a minority. Here Cohen and Bashkin will talk about what we might learn from history. How should our knowledge about earlier times affect how we relate to one another today? The conversation will be led by Helge Jordheim, professor of Cultural History at the University of Oslo.

TIRSDAG 3. KL. 20.00

Egypt på randen Med Alain Gresh, Nadia Kamel og Mustafa Can Den arabiske våren er over, og folk har for lengst blitt tvunget hjem fra Tahrirplassen. I Egypt vokser spenningene mellom ulike maktblokker og sosiale grupperinger. Militæret sitter fortsatt med makten, mer enn seksti år etter at generalene begikk statskupp i 1952.

Nadia Kamel og Alain Gresh har begge familiehistorier som er preget av etniske, religiøse og politiske spenninger. Kamel er egyptisk filmskaper, mest kjent for Salata Baladi (Blandet salat) som handler om hennes egen jødisk-katolsk-muslimske familie, med forgreininger både til Tyrkia, Ukraina og mest betent: Israel og Palestina.

Alain Gresh er av egyptisk-jødisk-russisk opprinnelse, tidligere redaktør for Le Monde Diplomatique og en av Frankrikes fremste Midtøsten-kommentatorer. Faren hans, Henri Curiel, var leder for det egyptiske kommunistpartiet som i sin tid kjempet for et fritt Egypt og støttet statskuppet i 1952 som brakte general Nasser til makten. Curiel selv ble imidlertid tvunget i eksil i 1950, og i 1978 ble han myrdet i Paris, et mord som den dag i dag ikke er oppklart.

Nå møter disse to den svenske journalisten og forfatteren Mustafa Can til en samtale om framveksten av det moderne Egypt, og måten Midtøstens store konflikter har nedfelt seg på i deres egen familiefortelling.

TUESDAY MARCH 3RD • 8.00 PM

Egypt on the brink With Alain Gresh, Nadia Kamel and Mustafa Can The Arab Spring is over, and people have been forced to leave the Tahrir square in Cairo, as the tensions increase both between different power blocks and social undercurrents. The army is still in power, more than sixty years after the generals committed a coup d’etat in 1952.

Nadia Kamel and Alain Gresh both have family stories that reflect many of the dramatic incidents and ethnic, religious and political tensions that characterize the near past and present in Egypt. Kamel is an Egyptian film maker, whose documentary Salata Baladi (Mixed Salad) tells the story of her own family, whose mixed Jewish, Catholic and Muslim background extends to countries such as Turkey, Italy, Ukraine and, most controversial: Israel and Palestine.

Alain Gresh is of Egyptian-Jewish-Russian descent, former editor of Le Monde Diplomatique, and a commentator in Middle Eastern affairs. His father, Henri Curiel, was leader of the Egyptian communist party which in its time fought for a liberated Egypt and supported the 1952 coup that brought general Nasser into power. Curiel himself was, however, forced into exile in 1950, and in 1978 he was murdered in Paris, a case hat until this day remains unsolved.

Now, Gresh and Kamel meet on stage in a conversation with the Swedish journalist and author Mustafa Can on the development of today’s Egypt, and how the large conflicts are reflected in their family stories.

ONSDAG 4. KL. 17.00

Det israelsk-jødiske samfunnet og okkupasjonen Foredrag ved Gideon Levy Israel blir ikke bedt om å «gi» noe som helst til palestinerne; det er bare snakk om å levere tilbake – levere tilbake jorda de har stjålet, selvrespekten, palestinernes fundamentale menneskerettigheter og deres menneskelighet.

Gideon Levy er journalist i den israelske avisa Haaretz og en av Israels mest markante liberale skribenter. Han har vunnet flere priser, blant annet ble han tildelt Peace Through Media Award for 2012.

Hvilken retning beveger Israel seg i, og hva tenker den jevne israeler om okkupasjonen av Palestina? The Punishment of Gaza heter Levys bok fra 2010, der han undersøker hvordan israelsk politikk overfor de palestinske områdene endret seg i årene mellom 2005 og 2009. I dette foredraget går Gideon Levy det israelsk-jødiske samfunnet nærmere etter i sømmene og gjør opp status for dets framtid, sett i sammenheng med okkupasjonen.

WEDNESDAY MARCH 4TH • 5.00 PM

The Israeli-Jewish society and the occupation Lecture by Gideon Levy Israel is not being asked «to give» anything to the Palestinians; it is only being asked to return – to return their stolen land and restore their trampled self-respect, along with their fundamental human rights and humanity.

Gideon Levy is a journalist in the Israeli newspaper Haaretz, and one of Israel’s most pronounced liberal commentators. He has won several awards, one of which is the Peace Through Media Award for 2012.

In what direction is Israel moving, and what does the average Israeli think about the occupation of Palestine?

The Punishment of Gaza is the title of Levy’s book from 2010, where he examines how Israeli policy on Palestine has changed in the years from 2005 to 2009. In this lecture Gideon Levy will take a closer look at the Israeli-Jewish society, considering its future in relation to the occupation.

ONSDAG 4. KL. 19.00

Den politiske poeten Almog Behar i samtale med Mustafa Can Almog Behar er israelsk poet og aktivist. Med et slektstre av tyske, tyrkiske og arabiske jøder ligger hans språklige identitet like mye i arabisk som i hebraisk, og som forfatter bruker han begge språk. Men i hans barndoms Israel hadde den dominerende jødiske kulturen plass til verken arabisk språk eller kultur.

Med sine fire utgivelser, to med dikt, en novellesamling og en roman, har Behar skaffet seg en betydelig posisjon i den israelske litterære offentligheten. Og til tross for motstand fra det dominerende hebraiskspråklige litterære miljøet har han blitt tildelt flere høythengende priser, deriblant Bernsteins poesipris (2010). Både som forfatter og samfunnsdebattant er han en viktig korrigerende stemme med sin bevissthet rundt de sterke båndene som finnes mellom nettopp østjødisk kultur, arabisk språk og islam. Og han tar til orde for å bruke dette slektskapet for å skape forståelse og bygge ned konflikt.

Mustafa Can er svensk-kurdisk forfatter og gjorde braksuksess med debutboka Tett inntil dagene (2006), om moren og hennes kamp for å skaffe seg et fotfeste i sitt nye hjemland. Nå møter han Almog Behar til samtale om flerkultur og israelsk selvforståelse.

WEDNESDAY MARCH 4TH • 7.00 PM

The political poet Almog Behar in conversation with Mustafa Can

My Arabic is Mute Strangled in the throat Cursing itself Without uttering a word Sleeping in the suffocating air Of the shelters of my soul Hiding From family members Behind the shutters of the Hebrew.

Almog Behar is an Israeli poet and activist. With a family tree of German, Turkish and Arab Jews, his language identity is as much rooted in Arabic as in Hebrew, and as an author he makes use of both languages. But in the Israel of his childhood there was no space for Arabic language or culture within the dominant Jewish culture.

With his four books, two of poetry, one of short stories and one novel, Behar has gained a significant position on the Israeli literary scene.

And despite resistance from the dominating Hebrew-speaking literary establishment, he has been awarded several prestigious awards, among them the Bernstein Prize of Poetry (2010). Both as an author and a commentator he has been an important corrective voice on the strong bonds between Eastern Jewish culture, Arabic language and Islam. And he argues that these bonds can serve to create mutual understanding and reduce the conflict level.

Mustafa Can is a Swedish-Kurdish author who made great success with his debute, Tätt inntil dagarna (2006), about his mother and her struggle to gain a foothold in her new homeland. Now he meets Almog Behar for a conversation on cultural plurality and Israeli self conscience.

ONSDAG 4. MARS • KL. 21.00

Salata Baladi Filmvisning og samtale med Nadia Kamel Salata Baladi (Blandet salat) heter Nadia Kamels dokumentar fra 2008, som portretterer filmskaperens egen families kompliserte etniske og religiøse arv. Sammen med moren, som er halvt jødisk, halvt italiensk og som konverterte til islam da hun giftet seg med Nadias halvt tyrkiske, halvt ukrainske far, og hennes ti år gamle egyptisk-palestinske nevø, som har vokst opp med å hate Israel, legger hun ut på en reise. Den ender opp hos slektningene som har vært bosatt i Israel siden 1948. Før filmvisningen møter filmskaperen Mark Taylor, forskningsleder ved Fafo, til en samtale om de komplekse forbindelsene, paradoksene og alle de sterke følelsene det fører med seg når man har flere sider av samme konflikt forankret i sin egen kropp.

Engelsk tekst, 105 min.

WEDNESDAY MARCH 4TH • 9.00 PM

Salata Baladi Film viewing and conversation with Nadia Kamel Salata Baladi (Mixed salad) is the name of Nadia Kamel’s 2008 documentary, which portrays the complicated ethnic and religious heritage of the director’s own family. Nadia sets out on a journey, together with her ten year old Egyptian-Palestinian nephew, who grew up hating Israel, and her mother, who is half Jewish, half Italian, and who converted to Islam upon marrying Nadia’s half Turkish, half Ukranian father. The journey ends at her relatives, who has been living in Israel since 1948. Before the film viewing, the director will meet Mark Taylor, research director at Fafo, for a conversation about the complex connections, contradictions and powerful emotions caused by embodying multiple sides of the same conflict.

English subtitles, 105 min.

TORSDAG 5. MARS 18.00

Språk, religion og identitet i dagens Israel Almog Behar, Ravid Kahalani, Orit Bashkin & Hanne Eggen Røislien Jeg tenker at vår generasjons oppgave blir å endre dette stedet fra innsiden, både kulturen, den historiske bevisstheten og definisjonen av hva det betyr å være israeler og jødisk. (Almog Behar) Mizrahim er en betegnelse som blir brukt i Israel om jøder som kommer fra øst, da forstått som de arabiske landene. Hva har vært mizrahim-jødenes status i det israelske samfunnet, og hvordan er disse erfaringene relevante når man diskuterer andre nåtidige problemstillinger, som palestinernes situasjon i og utenfor Israel og forholdet mellom jøder og muslimer i denne regionen i dag?

Poeten Almog Behar og musiker og artist Ravid Kahalani tilhører en generasjon med israelske kunstnere som har begynt å stille spørsmål ved de dominerende ideene om israelsk identitet.

Behar er israelsk prisbelønt poet, forfatter og aktivist, bosatt i Jerusalem og særlig kjent for diktet «My Arabic is Mute». Han har gitt ut to poesisamlinger og en novellesamling i tillegg til romanen Rachel and Ezekiel. Som aktivist og litterat har han fokusert på Israels blandede jødiske og arabiske kultur og ønsket et større fokus på deres gjensidige påvirkning.

Kahalani er israeler av jemenittisk avstamning og er frontfigur i bandet Yemen Blues og holder fram musikken som det universelle språket, der alle motsetninger opphører. Og er ikke det et politisk standpunkt i en verden som er så bygget opp rundt forskjellene heller enn det som samler? Orit Bashkin har fordypet seg i de irakiske jødenes historie og deres vei fram til å bli israelske statsborgere. Nå møter de tre Hanne Eggen Røislien til samtale.

Røislien er religionshistoriker og ga i 2012 ut boka Israelerne. Kampen for å høre til, om det komplekse og konfliktfylte landet Israel og dets innbyggere.

THURSDAY MARCH 5TH • 6.00 PM

Language, religion og identity in todays Israel Almog Behar, Ravid Kahalani, Orit Bashkin & Hanne Eggen Røislien I think the mission of our generation is to change this place from the inside, in terms of the culture, in terms of historical consciousness, and in terms of the definition of what it means to be Israeli and what it means to be Jewish. (Almog Behar) Mizrahim is a term used in Israel about Jews coming from the East, in the sense of the Arab countries. What has been the position of the mizrahim Jews in the Israeli society, and how are these experiences relevant when discussing other contemporary issues, such as the situation of Palestinians in and outside of Israel, and the relationship between Jews and Muslims in this region today?

The poet Almog Behar and artist and musician Ravid Kahalani belong to a generation of Israeli artists that has started questioning the prevailing notions of Israeli identity.

Behar is an award-winning Israeli poet, writer and activist, living in Jerusalem, particularly known for the poem «My Arabic is Mute». In addition to the novel Rachel and Ezekiel, he has published two poetry collections and a collection of short stories. As an activist and man of letters, Behar has focused on the mix of Jewish and Arabic culture in Israel, calling for greater attention to how each influence the other.

An Israeli of Yemeni heritage, Kahalani is the leading figure of the band Yemen Blues, and holds music to be the universal language, in which all differences are suspended. And is this not a political stance in a world that is founded more on what sets us apart than what brings us together? Orit Bashkin’s work focuses on the history of Iraqi Jews, and their journey to become Israeli citizens. Together, they will meet Hanne Eggen Røislien for a conversation. A scholar of religious history, Røislien has written the book Israelerne.

Kampen for å høre til (The Israelis. The struggle to belong) about the complex and conflict-ridden country Israel and its citizens.

TORSDAG 5. MARS KL. 20.00 • KR 250,-

Yemen Blues Konsert Noen ensembler er så unike, så vanskelige å beskrive, de går til og med så langt at de finner opp sitt eget språk. Dette er ganske enkelt et av de mest spennende bandene i verdensmusikken akkurat nå. (Time Out Chicago) Ravid Kahalani er frontfigur i bandet Yemen Blues, og han er israeler av jemenittisk avstamning.

Etter at bandet skapte furore på en festival i Marseille i 2010, etablerte Yemen Blues seg på rekordtid som en av premissleverandørene på verdensmusikkscenen, med et voldsomt ry som liveband. Nå kommer Kahalani sammen med Itamar Doari, Rony Iwryn og Shanir Blumenkranz direkte fra Los Angeles med ny plate i bagasjen.

Kahalani sparker fra i sitt eget lands musikalske tradisjoner, men tar med seg mye annet på veien og plukker opp det beste fra blant annet jazz og vestafrikansk musikk. Det er fortid og samtid, oud og gitar, mye perkusjon, litt skarp fløyte, trompeter myke som fløyel og innslag av blues, soul, funk og mambo. Men han og hans ensemble av stjernemusikere fra mange land lar seg også inspirere av klassisk opera. Og det blir vanskelig å stå stille.

THURSDAY 5TH 8.00 PM • KR 250,-

Yemen Blues Concert Some acts are so unique, so hard to decribe, they even go so far as to invent their own language.

Quite simply, it’s one of the most exciting bands in world music right now. (Time Out Chicago) The lead figure of the band Yemen Blues, Ravid Kahalani, is an Israeli of Yemeni heritage. Yemen Blues has become one of the leading players on the world music stage in record time, after causing a sensation at a festival in Marseille in 2010, and they have earned a reputation as astounding live performers. Straight from Los Angeles, Kahalani brings Itamar Doari, Rony Iwryn og Shanir Blumenkranz along with their brand new record album.

Kahalani kicks off from his own country’s musical traditions, adding a good mix along the way, including the best of jazz and WestAfrican music. It is a mix of the historic and the contemporary, of oud and guitar, a lot of percussion and a little intense flute, trumpets soft as velvet and elements of blues, soul, funk and mambo. But Kahalani and his star-studded ensemble from various countries are also inspired by classical opera. It may be hard to keep from moving.

GJESTER

ORIT BASHKIN er historiker og professor i moderne midtøstenhistorie ved University of Chicago. Hennes seneste utgivelse er New Babylonians. A History of Jews in Modern Iraq, som forteller historien om jødene som levde i Irak på begynnelsen av 1900-tallet.

ALMOG BEHAR er en israelsk prisbelønt poet, forfatter og aktivist, bosatt i Jerusalem. Han har gitt ut to poesisamlinger, en novellesamling og en roman og har blant annet mottatt Bernsteins poesipris (2010) og Statsministerens pris (2010).

HOURIA BOUTELDJA er fransk aktivist og skribent med algeriske røtter.

Hun er frontfigur i den anti-rasistiske protestbevegelsen Indigènes de la République.

MARK R. COHEN er historiker og professor emeritus i jødisk kultur ved Princeton University. Han er forfatter av et stort antall bøker og fagartikler om jødisk historie, blant annet boka Under Crecent & Cross. The Jews in the Middle Ages, som undersøker forholdet mellom muslimer, jøder og kristne i middelalderen.

ALAIN GRESH er av egyptisk-jødisk-russisk opprinnelse, er redaktør for Le Monde Diplomatique og en av Frankrikes fremste Midtøsten-kommentatorer. Han har også skrevet flere bøker om Egypt og Midtøsten, blant annet An A to Z of the Middle East (1990) og Israel, Palestine. Truths of a Conflict (2007).

RANA HISHAM ISSA er stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.

HELGE JORDHEIM er professor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.

RAVID KAHALANI er israeler av jemenittisk avstamning og frontfigur i bandet Yemen Blues. Kahalani og bandet tar utgangspunkt i jemenittiske musikktradisjoner og blander dette med blant annet jazz og vestafrikansk musikk. Yemen Blues har etablert seg som en av premissleverandørene på verdensmusikkscenen, med et voldsomt ry som liveband.

NADIA KAMEL er en egyptisk uavhengig filmskaper, som bl.a. har jobbet med Youssef Chahine og Ateyat Al-Abnoudy.

Kamel er særlig kjent for filmen Salata Baladi (Blandet salat), som portretterer filmskaperens egen families kompliserte etniske og religiøse arv. For tiden redigerer hun de selvbiografiske memoarene til sin mor, som var en egyptisk grasrotaktivist, feminist og journalist.

GIDEON LEVY er journalist i den israelske avisa Haaretz og er en av landets krasseste kritikere av israelsk okkupasjon av de palestinske områdene. Hans siste bok er The Punishment of Gaza (2010).

MARTE MICHELET er debattant og forfatter og tidligere journalist i Dagbladet. Hun publiserte høsten 2014 Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust, som forteller den norskjødiske familien Brauds historie. Utgivelsen ble hedret med Brageprisen 2014 for beste sakprosabok. I løpet av Saladindagene arrangerer Litteraturhuset også skolebesøk der elever fra videregående får møte Michelet til samtale.

HANNE EGGEN RØISLIEN er religionshistoriker og forsker tilknyttet Cyberforsvaret og Center for Strategic & International Studies i Washington DC og forfatter av flere bøker, bl.a. Israelerne.

Kampen for å høre til (2012).

Hvorfor Saladindager?

I 1187 erobret hærføreren Saladin den hellige byen Jerusalem. Dette var en epoke og et område som ofte var hjemsøkt av krig. Men etter seieren over korsfarerne gjorde Saladin noe som var uvanlig både da og nå: Han unnlot å hevne seg. De kristne lederne fikk lov til å forlate Jerusalem, og Saladin åpnet byen for de tre religionene som anså den for å være hellig.

Saladin fikk stanset krigen gjennom forlik og forsoning, og ikke bare med våpenmakt.

Det er dette, og ikke de mange slagene, som gjør at Litteraturhuset har stiftet de internasjonale Saladindagene, arrangert på Litteraturhuset siden 2009. Bak korstogene og «den evige krig» finner vi en historie som det er verdt å fortelle åtte hundre år senere. En fortelling som bryter med forestillingen om en evig konflikt mellom kristne og muslimer, oss og dem. Og som gir oss muligheten til å diskutere dagsaktuelle temaer i et nytt lys.

Alle arrangementene foregår på engelsk.

Billetter til konserten 5. mars kan forhåndskjøpes på litteraturhuset.no eller hos Litteraturhusets administrasjon i 2. etasje man.–fre. 10–15.

Alle andre arrangementer under Saladindagene er gratis.

Se www.litteraturhuset.no/saladin for programoppdateringer og mer informasjon.

Illustrasjoner fra Farfar sementfliser.

Bearbeidelse og design ved Gladesigner.

Programmet er utviklet med faglig støtte fra Norsk ressurssenter for fredsbygging (NOREF) og Oslo World Music festival, og med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet.

www.litteraturhuset.no/saladin