Hyttemagasin Gudbrandsdal Høst 2015 by Dølen

HAUST 2015

GRATISMAGASIN FOR NORD-FRON, SØR-FRON OG RINGEBU KOMMUNER

Gudbrandsdal

Strandliv

Strandstoler og solnedgang på hytteeldorado høyt, høyt til fjells

Peer Gynt-sidene

SIDE 32-35

Leder SIDE 32 Gleder seg til fortsettelsen! SIDE 33

kort sagt Gudbrandsdal

VEGEN TIL NYE MULIGHETER

Hyttemagasin Gudbrandsdal er utgitt av Lokalavisa Dølen AS.

Om vel ett år fra nå åpner ny E6 gjennom Midt-Gudbrandsdalen. Med ny E6 kommer nye muligheter.

BESØKSADRESSE: Næringsvegen 4, Lomoen, 2640 Vinstra. TELEFON: 61 29 24 80. Telefaks: 61 29 24 91. E-POST: post@hyttemagasin.no

Høsten 2016 skal deler av ny E6 stå klar gjennom Midt-Gudbrandsdalen. Med ny E6 følger investeringsvilje. Flere store næringsaktører har kastet sitt blikk på Vinstra som et potensielt vekstområde. Mange har sterke meninger om sentrumsutviklingen, men vi vet i liten grad noe om hva hytteinnbyggerne mener. Rett nok er mange av dere hytteeiere engasjerte i hytteforeninger i de forskjellige fjell- og hytteområdene, noe for eksempel planprosesser og høringsprosesser rundt reguleringsplaner i fjellområdene vitner om. Det finnes mye kunnskap og kompetanse blant hyttebefolkningen som helt sikkert også kunne gitt verdifulle innspill i mer sentrumsnære utviklingsplaner og -prosesser.

SATS OG MONTASJE: Krible design TRYKK: NR 1 Trykk DISTRIBUSJON: Posten NESTE DISTRIBUSJON: Juni 2016 FRAMSIDEFOTO: Tor Larsen

Konstituert redaktør Bjørn Sletten bjorn@dolen.no Tlf. 974 71 997

Journalist: Tone Sidsel Sanden tone@dolen.no Mob. 975 81 312

Layout: Janne Kolås janne@krible.no Mob. 908 52 502

Journalist: Tor Larsen tor@dolen.no Mob. 975 08 741

Annonseproduksjon: Cecilie Ottesen cecilie@dolen.no Tlf. 61 29 24 80

Journalist: Guro Vollen guro@dolen.no Mob. 482 79 39

Markedskonsulent: Marita Adelheid Larsen Grøthe marita@dolen.no Tlf. 414 02 054

Journalist: Ole Magnus Røen ole.magnus@dolen.no Mob. 952 99 688

For hytteinnbyggerne er en viktig ressurs for oss som bor her fast. Og etter vår mening må en snu fokuset på hytteinnbyggerne – fra bare å være en inntektskilde for kommunene i forhold til skatter, avgifter og de kronene som blir lagt igjen hos lokale næringsdrivende – til å bli regnet som viktige ressurspersoner i og for vårt lokalmiljø. Nyvegen kan også bidra til en slik effekt. Vi vet at vegen til hytta er avgjørende for hvor mye tid man tilbringer der, og hvor ofte man tar turen. Med kortere og bedre veg til hytta, er håpet at flere skal bruke enda mer tid i fjellområdene i Midt-Gudbrandsdalen. Dette, kombinert med større grad av tilrettelegging av bredbånd og tilgang på møte- og kontorlokaler, kan forhåpentligvis gi hytteinnbyggerne bedre mulighet til å bli en mer integrert del av det samfunnet de vitterlig er en viktig og vesentlig del av. Best mulig lokalsamfunn er også i hytteinnbyggernes interesse. Så bli med! Si deres mening.

Sammen skaper vi levende lokalsamfunn. BJØRN KJELLSSON SLETTEN, REDAKTØR FOR HYTTEMAGASINET

Innhold:

på nett i ringebu

framtidig liv i vålehagen?

tenkjer utanfor båsen̵

I NÆRMILJØET: Sykkelstier på Venabygdsfjellet

PORTRETT: En nederlender etter elg

LOKALT NÆRINGSLIV: Slangen lever videre

LOKALT NÆRINGSLIV: Jubileum på Frya

I NÆRMILJØET: Buene venter

I NÆRMILJØET: Endelig tunnel!

HYTTELIV: Lykka er ei øde øy!

PORTRETT: Ut på ski med Trond Halle

I NÆRMILJØET: Ny smørehall på Gålå

LOKALT NÆRINGSLIV: Webio trygger nettet

I NÆRMILJØET: Million-strøm i Sikkilsdalen

TILBAKEBLIKK: Gamle kart

LOKALT NÆRINGSLIV: Kjente fjes i nye lokaler

FOTOKONKURRANSE

NÆRMILJØET: Jaktkomfort

KOMMUNAL INFORMASJON OG HYTTEFORENINGER

KULTUR: Utlendingar på utelunsj

KRYSSORD

PEER GYNT-SIDENE

2 Hyttemagasin Gudbrandsdal

3 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: tone sidsel sanden

Det legges til rette for bedre sykkelstier på Venabygdsfjellet og flere skilt er allerede på plass. – Det er lite utbedringer som skal til før vi har flere rundløyper, sier prosjektleder Harald Larsen.

Flere sykkelveger fører

TIL FJELLS

NYE TILRETTELAGTE RUNDTURER OG MERKEDE STIER SKAL GJØRE AT FLERE KAN NYTE VENABYGDSFJELLET FRA SYKKELSETET. SNART KAN OGSÅ HJULENE RULLE HELT TIL KVAMSFJELLET. Flere og flere vil oppleve fjellet fra sykkelsetet. Gjennom prosjektet Destinasjon Venabygdsfjellet er det ønske om å etablere sykkelstier, og planer for stier er laget som Ringebu kommune har til førstegangshøring for ny arealplanen. – Sykkel i fjellet er kommet for å bli. Det å etablere flere rundløyper, slik at en slipper å sykle fram og tilbake samme veg, er ett av Venabygdsfjellet Vel sine fokusområder. Vi har fått god støtte av kommunen og er i en prosess for å kunne starte arbeidet, forteller prosjektleder Harald Larsen.

4 Hyttemagasin Gudbrandsdal

GODE TILBAKEMELDINGER Eksisterende skiløyper skal brukes sommerstid, og i dag går det sykkelveger langs den og på grusveger. Det er ikke store inngrep som skal til før disse kan forlenges, slik at flere rundløyper er klare, ifølge Larsen. – Det er i hovedsak snakk om å fjerne steiner og lage klopper, ingenting skal gruses eller asfalteres. Vi baserer oss på å lage gode turstiløyper sommer som vinter, og utbedringene vil også føre til at vi kan kjøre skiløyper tidligere. Gjennom å bedre aktivitetstilbudet, vil vi få enda flere

til å bruke fjellet, sier han. Prislappen på utbedringene er estimert til 600 000 kroner og skal finansieres gjennom et spleiselag. Samarbeidet mellom grunneierlaget, velforeningene og turistbedriftene på Venabygdsfjellet er godt. – Alle jobber mot felles mål. Velforeningene vil ha folk til å bruke hyttene, mens bedriftene vil ha turister, sier Larsen. Og allerede er det gjort en del arbeid for å bedre turmulighetene: Fire klopper ble lagt ut i fjor, fire nye i år. Ti tavler og tolv skilt gir informasjon om tursteder og historikk, mens vegskilt med hen-

i nærmiljøet tekst og foto: tone sidsel sanden

Oppland fylkeskommune ved reiselivsrådgiver Liv Bjerke ivrer for sykkelturisme i fjellet. (Foto: Privat)

– VIL BLI EN FANTASTISK OPPLEVELSE DETTE ER DESTINASJON VENABYGDSFJELLET: • Etablert av Venabygdfjellet Vel i 2013. • 14 prosjekter, sju er ferdig: 285 skilt ved skiløyper, 50 kart langs skiløypene, 160 skilt for turstier, 70 skilt for sykkeltraseer, ti tavler med info om turstier, 14 tavler med info om kulturhistorie. • Finansiering via Ringebu kommune, Oppland fylkeskommune og Regionrådet. • Skal bl.a. utbedre skiløyper, etablere sykkelstier, tilrettelegge for rullestolbrukere, bedre fiskemuligheter, aktiviteter om og med villreinen, kulturopplevelser.

visning både til sykkel- og turstier er satt opp. Dette er finansiert gjennom Oppland fylkeskommunes turskiltprosjekt. – Vi har fått gode tilbakemeldinger på at framkommeligheten på stiene er bedre og at det gir fine naturopplevelser, forteller Larsen.

UANTE MULIGHETER Gjennom et underprosjekt arbeides det også med å etableres sykkelveg, Trollløype, mellom Venabygdsfjellet og

Kvamsfjellet. Oppland fylkeskommune har lovet finansiering til dette i 2015. Denne stien vil gå via Bergstulen, til Venabygda, ned til elva Frya om Hovde og videre mot Kvamsfjellet. – Det er uante muligheter for sykling mellom fjellene og innover fjellet. Får vi finansiering på plass, kan vi starte arbeidet med sykkelstiene neste vår, og jeg ser for meg at vi kan være i mål i 20172018, sier Larsen.

OPPLAND FYLKESKOMMUNE VIL LEGGE TIL RETTE FOR SYKKELTRASE HELT FRA HJERKINN TIL SJUSJØEN. Fylkeskommunen ser på sykkel som en viktig del av framtidig infrastruktur på fjellet. – Vi har Troll-løypa til fots og på ski, og nå ønsker vi å legge til rette for sykkel også. På sikt vil vi få sykkelsti helt fra Hjerkinn til Sjusjøen, men først blir traseen mellom Venabygdsfjellet og Kvamsfjellet klar, forteller rådgiver for reiseliv i Oppland fylkeskommune, Liv Bjerke. Arbeidet starter i høst, og i første omgang går fylkeskommunen inn med 100 000 kroner. – Opparbeidelse av hele sykkeltraseen vil skje ved et spleiselag. Den går i hovedsak på grusveier, og det er kun noe rydding og klopping som må gjøres, samt at det skal bygges ny bru over Fløterdammen. Å bruke sykkel i fjellet er en voksende trend, og reiselivsbedriftene fra nord til sør er også svært positive til traseen, som vil bli en fantastisk sykkelopplevelse, konkluderer Bjerke.

5 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: bjørn seltten

På nett utan ein tråd NÆRINGSDRIVANDE I VÅLEBRUA OG KOMMUNEN HAR GÅTT SAMAN I SPLEISELAG FOR Å FÅ GRATIS TRÅDLAUST NETTVERK I LANDSBYEN RINGEBU.

All erfaring frå andre stader viser at dette er eit konkurransefortrinn. HANS DAHLBERG, BUTIKKEIGAR

Hans Dahlberg, Magnus Rønningen og Birgitte Bay er på nett – trådlaust og gratis – i Vålebrua.

1. juni var den offisielle lanseringa av nettverket, som er nok eit ledd i arbeidet med å gjere landsbyen meir attraktiv. – Vi tek det som ei sjølvfølgje med trådlaust nett overalt i våre dagar, derfor vil vi tilby det, forklarar Birgitte Bay, som er prosjektleiar for bolyst i Ringebu kommune.

er eit konkurransefortrinn, seier Dahlberg. For nå får alle som «heng» rundt i sentrum i Vålebrua gratis nettilgang via WiFi. – Rekkevidda har vi ikkje full oversikt over, men dekninga er i fyrsteomgang kjerneområda i Vålebru, med parken, Kaupanger og butikkane, forklarar Magnus Rønningen, fagleiar IKT i Ringebu kommune.

EIT KONKURRANSEFORTRINN Kommunen har spytta i sin skjerv, mens fleire av butikkane i sentrum har gjort det same. Ein av butikkeigarane som ser nytta av tiltaket, er Hans Dahlberg på G-sport – sjølv om han var skeptisk i utgangspunktet. – Eg trudde ikkje dette hadde så mykje å seie eg, men all erfaring frå andre stader viser at dette

6 Hyttemagasin Gudbrandsdal

PLUSSEFFEKT Oppkoplinga skjer ved at ein etter å ha kopla mobilen eller datamaskina opp mot nettverket får tilsendt ei kode på sms for å logge seg på via nettlesaren. – Og vi har allereie i testperioden dei siste to vekene sett at folk har oppdaga nettverket og

brukt det, seier Rønningen som har registrert bra med trafikk, kvar dag. Håpet er at gratis WiFi skal gi ein ekstra plusseffekt for landsbyen, ved at folk slår seg til ro lenger i samband med besøk på butikkar og kafear. – Vi meiner dette absolutt er positivt, seier Dahlberg. – Har eg kaffi og internett er i alle fall eg nøgd, seier Birgitte Bay. Også i Fåvang sentrum er det planlagt gratis WiFi.

Varm velkomst?

VARMEPUMPER Triangulær form Mer luft inn, mer luft ut – høyere ytelse.

Samsung Smart Exclusive varmepumpe

Smart WiFi Kontroller og fjernstyr temperaturen med app på mobilen eller tableten. Følger med som standard.

Få et behagelig inneklima hele året. Med Samsung Smart serien har du full kontroll på temperaturen uansett hvor du er via din smarttelefon. Spar maksimalt med strøm, sett vedlikeholdsvarmen til 8 grader. .

Lavt lydnivå Stille drift ned til 17dB(A).

Vi er en F-gass sertifisert forhandler som tilbyr gratis befaring og veiledning. Sammen finner vi løsningen som passer best i ditt hjem!

For mer informasjon: Ring oss på tlf: 61 29 28 20 eller send mail til: post@gei.no

Gudbransdal El-installasjon AS Nidregate 28 2640 Vinstra

Norges enkleste hyttestyring

DEFA Base Unit PRO -Ring hytta varm -Appstyring -Strømbruddsvarsling -Alarm -Frostvarsling Brannalarm

7 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: ole magnus røen

Anita har mange gode minner fra tida med Bernt-Håkon.

Anita med trehesten som en tidligere elev ga som gave til Bernt-Håkons samling.

Bernt-Håkon kom til Skåbu i 1973, og var en engasjert og høyt respektert beboer. Sommeren 1964 hadde han sin første rideleir, og han utviklet Slangen til å bli en av Norges mest veldrevne rideleirer.

Arven etter Bernt-Håkon PEER GYNT RIDELEIR OG SLANGEN SETER LEVER VIDERE I AVDØDE BERNT-HÅKON ANDRESENS ÅND. Anita Stebergløkken fikk en uventet arv å forvalte etter at samboer og støttespiller Bernt-Håkon brått gikk bort i fjor vår, førti år etter den første rideleiren på Slangen. Bernt-Håkon Andresen var en institusjon i rideleir-miljøet, og en engasjert beboer i Skåbu, der han var høyt elsket og respektert. Han kom til den vakre fjellbygda i 1973, og kjøpte og bygde opp den tidligere fjellstua til en av Norges mest veldrevne rideleirer. Sommeren 1974 hadde han sin første rideleir. De tusener av ungdommer som har opplevd sommeren på Slangen glemmer nok aldri oppholdet blant hestene, Anita og Bernt-Håkon.

FØLER ET ANSVAR Det var ikke tvil i Anitas sjel da Bernt-Håkon ble borte. Hun ville drive stedet videre slik de to alltid har gjort. – Det var tungt til å begynne med, men jeg måtte jo bare stå på. Jeg har et sterkt forhold til stedet, og føler et ansvar etter at Bernt-Håkon ble borte. Hva annet skulle jeg gjøre? Det er dette jeg kan, og det er dette jeg vil. Hvis det er opp til meg vil Slangen bestå slik det er, sier Anita bestemt, og ser seg omkring i den trivelige spisestua. Hun serverer nykokt kaffe, mens hun forteller om sjukdommen, om den brå bortgangen, og den første tiden som alene-driver av stedet.

8 Hyttemagasin Gudbrandsdal

SJUKDOM OG DØD Det var i desember for snart to år siden at Bernt-Håkon fikk beskjed om sjukdommen. – Han hadde først et slag. Det gikk bra, men under opptrening ble det funnet en kreftsvulst på den ene lungen. Dette spredde seg til skjelettet, og i mai døde han. Dødsannonsen hans sto samme dagen som han ville fylt 70 år, sier Anita stille. Hun er ikke bitter, og har akseptert situasjonen slik den er. – Jeg får ikke Bernt-Håkon tilbake, og tenker ikke på at ting kunne vært annerledes dersom kreften hadde blitt oppdaget før. Det som har skjedd kan vi ikke gjøre noe med.

VAR MED TIL SISTE SLUTT Begravelsen beskriver Anita som en verdig og fin seremoni. Folk visste hvor mye Bernt-Håkon betydde for bygda, og møtte opp i så stort antall at mange måtte stå ute under seremonien. – Vi måtte rigge til høyttalere på kirketrappa, slik at alle fikk med seg begravelsen, sier en rørt Anita. Etter begravelsen stod en hektisk sommer for tur. – Bernt-Håkons bortgang kom rett før rideleir-sesongen i fjor. Han var med på planleg-

gingen til siste slutt. Autopiloten ble satt på og sesongen fullført. Jeg er glad det aldri var snakk om å avlyse noe av sommerprogrammet. Jeg synes faktisk at det var verre å sette i gang planleggingen mot årets sesong. Nå måtte jeg ta jobben alene med alle beslutninger. Men det gikk da det, au.

SOMMERJOBB Anita kom til Slangen første gang som 16-åring, som sommerhjelp. Hun var hesteinteressert, og hadde vært på rideleir både på Gålå og Sulsetra før hun fikk sommerjobb hos Bernt-Håkon. Hun trivdes veldig godt, så godt at det ble flere sesonger med jobbing. Etter hvert ble hun og Bernt-Håkon kjærester og samboere, og sammen bygde de videre på Bernt-Håkons livsverk. De to jobbet godt i lag. Han sto for det administrative og den daglige drifta, mens hun var ridelærer, husmor og kokk. De hadde i en periode avtale med Bærum sosialkontor, og tok imot vanskeligstilte ungdommer som hadde havnet på skråplanet. Dette satte dype spor hos Anita, og hun glemmer aldri at mange gråt når de måtte forlate Slangen. – Jeg husker vi måtte dytte dem inn på toget, mens de gråt og ikke ville dra. Det sitter som spikret i minnet.

Anita Stebergløkken ønsker velkommen til Slangen.

IKKE BARE RIDELEIR Denne sommeren er det rundt 130 ungdommer som får oppleve sommereventyret ved Peer Gynt Rideleir. De siste årene har stedet også hatt en egen uke med tilbud til voksne, og det har blitt populært. I tillegg til rideleiren har Anita også tre utleiehytter som benyttes av blant andre jegere, fiskere, og barnefamilier. – Vi startet med såkalt bondegårdsferie for noen år siden, og det har blitt veldig populært blant barnefamilier. Her møter de hester, griser, høner, sau, katt og kaniner, og særlig barna stortrives. Mange kommer igjen år etter år. Det tyder på at vi har gjort noe riktig. Hva så med vinteren, er det stille og trist på Slangen da, spør vi. – Neida, vi har faste gjester om vinteren, mest danske og tyske. Det er faktisk en familie som har vært her hver påske siden 1974!

TRIVELIGE LAG PÅ SLANGEN Vi forflytter oss bort i privaten, den sjarmerende hytta som er Anitas hjem. Den lille hunden Cola vil også være med på intervjuet, og hopper opp i matmors fang der hun koser seg i tv-senga i stua. Praten går om fiskemulighetene nærmest rett utenfor vinduet, om det dårlige været som har utsatt slåtten, og om trivelige lag på Slangen.

– Jeg har et sterkt forhold til stedet, og føler et ansvar etter at Bernt-Håkon ble borte. ANITA STEBERGLØKKEN

– Vi arrangerer jo forskjellige fester her, slik som bursdager og bryllup. Vi har hatt flere tredagers bryllup, og da er det liv i den gamle fjellstua, smiler Anita. Hun snakker varmt om alle de flinke ungjentene som har hatt sommerjobb på Slangen opp gjennom årene. Mange har gått gradene fra deltager på rideleir til sommerjobb, akkurat som Anita sjøl. – Det er, og har vært, så mange flinke jenter her. Ingen nevnt, ingen glemt. Særlig i fjor var de gode å ha. De viser rørende omtanke og fortjener virkelig skryt.

– For noen år siden kom det innom en voksen mann. Han var litt brydd, hadde med seg en bærepose og ville ikke forstyrre oss som drev og klargjorde til gjesteinnrykk. Han fortalte at han hadde sett innslaget om den store hestesamlingen til Bernt-Håkon på Norge Rundt. Mannen hadde vært her på rideleir som liten. Han fortalte forsiktig at ”han var av de som trengte det.” Fra posen hentet han opp en trehest som onkelen til hans far hadde skjært ut. Han ville at den hesten skulle stå her sammen med de andre, det var bedre enn om den skulle stå alene på hylla hjemme hos ham.

FRAMTIDA Til slutt er det naturlig å spørre om framtida for Slangen. Hva med den dagen Anita slutter? – Jeg er spent på fortsettelsen, det er jeg. Dette er livet mitt, men en dag må jo også jeg gi meg. Bernt-Håkon hadde et ønske om at kanskje en dag ett av barnebarna ville ta over her oppe. Vi får se hva framtida bringer.

HISTORIA OM TREHESTEN Anita vet at Slangen Seter og Peer-Gynt Rideleir har gledet mange. Noe følgende historie er et godt bevis på.

9 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: tor larsen

Nattens fangst var ikke til å kimse av.

Flekvassbua ligger idyllisk til med Sjodalen og Sikkilsdalen ikke langt unna.

Prøv ei bu! I VÅRE NÆRE FJELLOMRÅDER STÅR ÅPNE BUER OG ALLMENINGSBUER OG VENTER PÅ HYTTEFOLKET. Alle har vel kjent på følelsen av at det innimellom kan være greit å komme seg litt vekk i fra egen hyttevegg. Hytteeierne i de tre midtdalskommunene trenger ikke å reise langt. Går du inn på ut.no eller Inatur.no, og søker på midtdalskommunene Ringebu, Sør-Fron eller Nord-Fron, vil du finne mange buer som er verdt et besøk. Både som overnattingssted og gode utgangspunkt for turer og flotte friluftsopplevelser.

TESTET FLEKKVASBUA Hyttemagasinet tok en tur til Skåbu og testet Flekkvassbua. Ei av mange buer som tilhører Espedalen Bygdealmenning. Som navnet tilsier, ligger bua ved Flekkvatnet. Kjent som et grunt og godt fiskevann i et flott turområde. Vegen dit er heller ikke så vanskelig å forklare. Du kjører fra Skåbu, der du henter nøkkelen i en boks på bygdahuset. Der er det også info vedrørende kjøp av fiskekort via SMS – anbefales, da mobildekningen er dårlig ved Flekkvatnet. Kjør deretter i retning Sikkilsdalen, og etter en snau halvtimes kjøring kan du ikke unngå å se en parkeringsplass med tydelig skiltet sti

10 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i retning Flekkvatnet. Stien går i lett turterreng gjennom gammel furuskog og på en halvtime i normal gangfart er du framme. Området er nærmest uberørt. Kun to hytter til er å finne rundt Flekkvatnet. Ned i vatnet renner bekkene Gryta og Skinnrevo. Ut av vatnet renner elva Flekka – det er fisk i dem alle. Fjelltoppene ruver omkring.

DÅRLIG FISKEBETT Graderstokken viste godt over 20 varmegrader de to dagene Hyttemagasinet leide bu. Sola skinte fra knallblå himmel, det var rimelig vindstille, men vi valgte allikevel å teste fisket gjennom et døgn – finværet bar fisket preg av. Vi prøvde alt med krok på. Slukstang, slukboks, fluestang, markestang og til slutt to timer med oter og flue – resultatet ble tre små fisker – tatt på mark i bekkene. I sjølve Flekkvatnet var det «svart hav»! Som bosatte innenfor bruksrettsområdet, i alle fall trodde vi det, selv om vi ikke hadde helt oversikt over grensepålene, satte vi ti garn i kveldinga og lot dem stå til tidlig neste morgen. Både for å få utløp for fiskefrustrasjonen og for å få sjekket om det var fisk i det grunne Flekkvatnet. Neste morgen kunne vi telle 40 fis-

ker i garnene. Den største oppunder kiloen og flere rundt halvkiloen – kun ti fisker var å regne som kattemat. Happy ending!

FINT TUROMRÅDE For de som vil gå tur istedenfor å fiske, er det mange muligheter. Området grenser til både flotte Sikkilsdalen og Sjodalen via Griningsdalen og Ingulsjøen. Nærmeste topp er Åkrekampen som kan nås på et par timer. Er du lysten på en dagstur, så er en tur opp til Sikkilsdalshornet verdt å prøve – bil fra parkeringen og inn til selve Sikkilsdalseter, og til beins derfra, er også en muliget om du vil spare noen timer. Er du mindre interessert i å ta en topptur, så er det flere stier og råk med utganspunkt fra Flekkvassbua. Stier som går i uberørt natur som veksler mellom fjellbjørkbelter og myromåder tett opp til snaufjellet. Sjekker du på de nevnte nettsidene finnner du nødvendig informasjon om både bestilling, pris, betalingsmåte og annen praktisk informasjon. Mange av buene har båt inkludert i prisen. Husk myggmjølk. God tur og skitt fiske!

Vi er en allsidig bedrift på Vinstra som produserer tradisjonsmøbler i heltre eeer kundens ønsker og behov. Vi produserer kjøkken, bad, garderober, gardinbree, vogger, barnesenger, senger, proﬁlsaging av stolper og hjørnekasser og spesialprodukter. Vi har eget overﬂatebehandlingsrom, hvor vi beiser, lakkerer, maler, aldringsmaler og luter. Alt ut fra hva dere ønsker eeer eget fargevalg.

2640 Vinstra • Telefon: 61 29 02 88 • www.bakkenstreprodukter.no • e-post: bakkentp@online.no

Forester pris fra : 390.000,-

Outback pris fra: 460.000,-

XV pris fra: 315.000,-

Impreza pris fra: 275.000,-

Prisene gjelder levert Heidal. Frakt, leverings.- og reg.omkostninger varierer utover i landet, samt årsavgit kommer i tillegg. Det tas forbehold om trykkfeil og eventuelle endringer i spesifikasjoner fra fabrikk. Bildet kan avvikle fra tilbudte modeller

Motorsenteret Heidal AS Ysteriveien 5 - 2676 Heidal - tlf 61 23 34 00 - Fax 61 23 34 01

11 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: bjørn sletten

Frå grå dynge til grøn lunge GAMAL VERKSTAD I RINGEBU KAN BLI LEILEGHEITER OG NÆRINGSLOKALE – IDYLLISK LOKALISERT VED BREIDDA AV VÅLA. Tone Harr Lind og Arnfinn Aasen i det som etter planen skal bli næringslokale – kanskje kafé eller galleri?

Arnfinn Aasen og Tone Harr Lind kjøpte bygget i påska. Nå har dei håp om å gjera gull av gråstein. – Folk i Ringebu har ikkje vore veldig fornøgde med korleis det har sett ut her, seier Arnfinn Aasen. Men går det som han og Tone Harr Lind ser for seg, blir det snart ei endring på det. For drømmen er at den gamle verkstadbygningen ved Våla blir bygd om til leilegheitsbygg – kanskje med ein kafé eller eit galleri i kjellaren? – Ja, hadde ikkje det vore koseleg? seier Tone Harr Lind og syner fram skisser av korleis Vålehagene skal bli.

HAR TRUA PÅ RINGEBU Åtte leilegheiter i alt, med tilhøyrande garasje i underetasjen, samt opp til tre næringslokalar i kjellaren skal lokke ringbyggingar og andre til Vålehagene. – Det er jo eit utruleg fint område ned mot elva, og så har vi veldig trua på Ringebu og landsbyen. Her blir det lagt ned mykje arbeid i at folk skal trivast.

12 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Vi er rett og slett litt lamslåtte over responsen vi har fått. ARNFINN AASEN OG TONE HARR LIND

Dersom Vålehagene blir realisert, vil den nye gangbrua over Våla gjere leilegheitsbygget til ein naturleg del av sentrum i landsbyen. Med ny daglegvarebutikk på Vålejordet i tillegg, kan Aasen og Harr Lind konstatere at prosjektet deira ligg «midt i smørauga». – Men er det marknad for denne typen leilegheiter i Ringebu? – Ja, det trur eg, og i følgje meklarar er det etterspørsel etter denne typen leilegheiter i Ringebu, seier Aasen.

LAMSLÅTT OVER RESPONSEN Og at leilegheitsbygging er i vinden, syner

også rykande ferske tal frå Boligprodusentenes forening. Bustadbygginga i Norge tok seg nemleg kraftig opp denne sommaren. – Det er leilegheiter som står for heile auka. Einebustader og småhus ligg på same nivå som i fjor, seier administrerande direktør i Boligprodusentenes Forening, Per Jæger i ei pressemelding. Det er godt nytt for utbyggarane av Vålehagene, og Aasen og Harr Lind fortel at dei allereie har hatt henvendingar frå fleire angåande prosjektet. – Vi er rett og slett litt lamslåtte over responsen vi har fått. Veldig mange har kome til oss med hyggelege kommentarar, og vi har også hatt eit par, tre konkrete førespurnader om leilegheiter, men det er jo vanskeleg å vite pris og slikt ennå, seier dei. – Fyrst må vi finne ut kva kalaset kjem til å koste, legg Harr Lind til. Dei er nå i forhandlingar med entreprenørar for å rekne på prosjektet, og Aasen håper å vera i gang med bygginga i løpet av året.

Vi tar hånd om hele det elektriske anlegget på hytta

VARME LYS STYRING ALARM Vi har de dyktigste fagfolkene og de beste produktene

Nedregt. 60 - Tlf. 61 29 20 10 Nedregt. 60 -–2640 2640Vinstra Vinstra. Mobil: 909 92 010 E-post: ks@elfron.no Tlf./vakttlf. 909 92 010, e-post: ks@elfron.no www.elfron.no

13 Hyttemagasin Gudbrandsdal

hytteliv tekst og foto: tor larsen

Mobildekningen er så som så, men oppe på kubbesteinen nås det tak i verdensveven.

Hytteliv på «Kubben» DE HAR INGEN NABOER OG EGEN STRANDLINJE I ALLE BAUGER OG KANTER. JORUNN OG TOR HAR HYTTE PÅ EI ØDE ØY BURTI VATNOM. Egentlig var hytta landfast, men kraftutbygginga av Vinstravassdraget på 50-tallet, medførte at omkringliggende land ble oversvømt. Elver forsvant, nye vann og øyer ble skapt. På øya Kubben sto den 50 kvadratmeter store hytta igjen som et lite ensomt palass i grenselandet mellom Øyvatnet og Kaldfjorden, og nærmest i ingemannsland mellom fronskommunene og Valdres. Det hører med til historien at det før utbyggingen lå ei nabohytte rett ved – ei laftabu. Strategisk plassert for godt fiske ved osen til fiskeelva Raggen, og sameid av mange garder fra Sør-Fron. Denne bua ble fløtt, og står den dag i dag i det som var gamle Merravika. Raggen er druknet og borte. Ensomme og forlatte til tross, ute på Kubben koser ekteparet Pedersen seg på niende året sammen med den firbeinte tispa Luna.

LUMSK OVERFART Tilfeldigheter gjorde at de havnet utpå her. Via

14 Hyttemagasin Gudbrandsdal

bekjentskaper søkte de etter å leie ei lita fiskebu, men det ble større og villere enn som så. Hytteboka kan fortelle at de siste brukerne over tid tok farvel med hytta på Kubben i 1998 – etter den tid er det kun et par lokale fiskere som har bokført et tredagersbesøk i 2006 – året etter kom båten med Jorunn, Tor og Luna til Kubben. – Det første vi måtte gjøre, ved siden av total husvask, var å hogge fjellbjørk. Det var attgrodd og mye mygg. Vi har fortsatt ved fra denne hogsten i skålen, og nå er det blitt såpass åpent at vi alltid har en svak bris som holder mye av myggen vekk, forteller de to til hyttemagasinets utsendte mens vi rusler de knappe 50 meterne fra brygga og opp til hytta. Vi har lagt bak oss en båttur på snaue 20 minutter fra Merravika og ut hit. Det blåste opp, og vi er småblaute av sjøsprøyt fra den lumske Kaldfjorden som ofte bresker seg med kvite skumtopper. – Det kan være skummelt utpå her med plut-

selig vind og sterke strømmer. En gang måtte vi sette kurs rett mot land i sterk medvind, og vi braste opp på land selv om jeg kjørte tihesters-motoren på full revers, forteller Tor. Riper i lakken og bulker i båten forteller sitt. Jorun har en snev av båtskrekk, men er blitt litt herdet etter mange overfarter på gyngende grunn. – Alle de fine stundene på øya veier uansett opp for det meste, og på fastlandet er det et naust vi kan overnatte i om vi ikke tør over med båten, forteller hun.

GODT FISKE Og fint er det her. Vi er i midten av august, men det er sommertemperatur på godt over 20 grader og vi ser fram til solnedgang over blikkstille vann. Utenfor øya tøffer sikfisker Steinar Baukhol forbi i sin velkjente fiskeskøyte. Han er på veg ut til feltene for å tømme ruser og garn og vinker jovialt med en brunbarket arm.

To fluktstoler er møblementet på stranden «Puerto Rico». Luna er øyas «strandløve».

En gang måtte vi sette kurs rett mot land i sterk medvind, og vi braste opp på land selv om jeg kjørte tihesters-motoren på full revers. TOR PEDERSEN

Sola har bukket god natt bak fjella i vest. Det er tid for en kaffe og en liten gullblank konjakk.

17 Hyttemagasin Gudbrandsdal

– Steinar er en uvurderlig ressurs. Han har ikke bare sørget for at fisket er blitt utrolig bra her, han er også en kjentmann og hjelpemann som alltid stiller opp. Å finne en arvtager etter han, det blir ikke lett, konstaterer Tor med tydelig trykk på «det». Han er selv en erfaren fisker, men med åra er ikke fiskefeberen like heit som før, og han mener selv han er født 100 år for seint. – Det går i både garn, oter og stangfiske, men ikke som før med storfiske dagen lang. Hadde jeg vært fødd i 1850, så ville jeg nok gjort som de engelske lorder og fisket inni her hele sommeren – tenk for et fiskeparadis det uberørte Vinstravassdraget var. På de fine dagene nå til dags er det l fint å putre rundt og gjøre seg kjent med grunner, strømmer i vannet og steiner som stikker opp histen og pisten, og dem er det mange av, forteller Tor, og peker i alle himmelretninger. Ei stor grunne, langt ute på Øyvatnet, er spesiell. Den fungerer i finvær både som grunne for soling, badestrand og rensking av fisk. I styggvær forteller en Yatzy-blokk på stuebordet om tidsfordrivet innendørs – 36 runder på rekke og rad er rekorden! – Rullende terninger og vind som rusker i veggene og dønninger som slår langt innover land, en fin kombinasjon med egen sjarm, humrer Tor og Jorun.

NABOEN HENRIK Tobeinte naboer har de ikke, men bevingede og krypende naboer er vanskelig å unngå i et område med villmarka tett på. Problemet er at de gode naboer finner seg bolig der de ikke skal, og skaper et heller krevende naboskap. En hoggorm hadde et par år tilhold i muren under trappa, og det var ikke Jorunn med sin hoggormfobi noe særlig bekvem med. Hun gikk som på nåler i lyngen. – Hoggormen ble så husvarm at han fikk navnet Henrik. Men nå er han heldigvis borte, sier Jorun. – Han svømte vel i land, svarer Tor kortfattet. Men Jorun skvetter fortsatt hver gang Luna bjeffer – naturlig nok. Her er ingen nabokatt å bjeffe på – så da må det være orm! Action ble det også for Jorunn på utedoen. I en stille dostund ble privatlivets fred forstyrret av andre lyder enn det som preger doer verden over. Det kaklet der nede. Jorunn «spratt» til værs, og hele seansen ble mer enn kamp mot frykten enn mot trykket. – Det viste seg at kaklingen kom fra en andemor som hadde reir nede i utedoen. Utedoen ble fredet den sesongen til andungene var klekt og reiret rømt, forteller Jorunn som ettertid har fått nyte do i fred og i ro, selv om hun har orm i tankene!

SOL OG SOMMER Jorun vinker farvel fra hytta på Kubben.

18 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Øya er eggformet og ca 50 meter brei og 150 meter lang. Hytta har tre rom. Stue og soverom

Morgenstemning med utsikt over Øyvatnet.

Frokost serveres i le bak kubbesteinen på Kubben.

Det henger gammel fiskehistorikk på veggene i hytta.

Midt i hytta - et ekte, koselig hyttekjøkken.

i hver sin ende, og kjøkken i midten. Øyfolket har bygd seg en egen liten båtbrygge i en liten vik. Den gamle båtplassen kaller de gjestehavn. På en knøttliten sandstrand står to fluktstoler tilbakelent i retning solnedgangen – stranda har fått navnet Puerto Rico. På motsatt side, i retning soloppgangen, står to små stettstoler rundt et lite hagebord. Samlingsplasser morgen og kveld. – Morgenkaffe og soloppgang, sier Jorun, – Solnedgang og konjakk, svarer Tor. I skumringstimen er Jorunn grillmester og ved solnedgang fyrer Tor et lite bål av rekved i strandkanten. En fisker med cowboyhatt glir sakte forbi. De siste solstrålene farger konjakken himmelrød, og før midnatt er det leggetid på Kubben. Små smell fra peisbjørk og monotone skrik fra en skarv er det eneste som bryter nattestillheten - søvndyssende.

Hverken maten eller utsikten fra stua er det grunn til å klage på.

VINTER OG KULDE Mobildekningen er ikke optimal på Kubben, men på toppen av en stor kubbestein, fire meter foran hyttedøra, er det oversjøisk kontakt. – Litt braskete å komme opp, men, er blitt for gammel, støl og lat, sier Jorun på morgenkvisten. Innetullet i et pledd brasker hun seg opp på toppen av kubbesteinen og legger ut soloppgangsbilder på fjesboka. Gammel og lat er vel heller ikke rette frasen på denne dama. Hjemme på veggen har Jorun hengende startnummer både fra Birken og Vasaloppet, og en vinter gikk de helt fra Skåbu og inn hit til Kubben. – Litt av en tur! Det å gå over islagte Øyvatnet var som å gå omkring på Nordpolen. Rundt steinene i vatnet hadde isen skrudd til de mest fantastiske formasjoner. Men det var kaldt, forteller Jorun og brer pleddet omkring seg i den gullglødende morgensola.

I grenselandet mellom Fron og Valdres ligger øya Kubben.

– Det var 27 kuldegrader på det meste, og jeg sov fem døgn i en stol. Måtte sitte fyringsvakt foran peisen hver natt, minnes Tor.

MORGENSTEMNING Det er tid for frokost. Den inntas utendørs med kubbesteinen som ryggstø og le for morgenbrisen. Mat er det mer enn nok av i skuffer og skap. Øyfolket har proviantert som seg hør og bør på en øde øy. Luna sitter ved enden av bordet og venter tålmodig på rester fra herrefolket – alle får. En og annen garnfisker haster i morgentimene forbi på vei ut for å sjekke nattens fangst. Storørreten lager ringer i det blikkstille vatnet, ei måke skriker god dag og en andeflokk suser i formasjon over bjørketoppene. En ny dag burti vatnom er våknet til live.

19 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: bjørn sletten

Kjell Rønn (t.v.) og Bjørnar Bakken gestikulerer og diskuterer kor fleirbrukshallen skal ligge. Styreleiar Ole Tvete Muriteigen held seg klokeleg i bakgrunnen.

Byggjer hall på 300 kvadratmeter GÅLÅ SKIANLEGG VIL LEGGE BETRE TIL RETTE FOR FLEIRE STORE ARRANGEMENT. BLANT ANNA SKAL SMØRARANE NÅ FÅ PERMANENT TAK OVER HOVUDET. BUL-sprint, Ski-NM og hovudlandsrenn. Draumene om store arrangement på Gålå lever vidare, men det trengs utvikling for å få det til. Nå blir snart ei ny brikke pusla på plass i den store planen. Styreleiar i Gålå skianlegg, Ole Tvete Muriteigen, seier tanken om ein smørehall har vore der lenge. – Når det er arrangement her blir det leigd telt, og det betaler vi ganske mykje for i året, anslagsvis 100 000 – 150 000 kroner, seier Muriteigen til Hyttemagasinet. – Vi meiner at ved å få set opp ein slik hall vil vi på sikt spare mykje pengar, og slik sett opne for nokre nye moglegheiter, legg han til. Han får støtte frå Kjell Rønn, som er hyra inn for å hjelpe skianlegget med byggesøknad og søknadsprosessar. – Skal Gålå kunne halde fram med å ta i mot store arrangement, må desse fasilitetane vera på plass, seier Rønn.

FLEIRBRUKSHALL Hallen kan også ha fleire bruksområde. Reise-

20 Hyttemagasin Gudbrandsdal

– Det er ønskjeleg å få bygget oppført i haust, men det er også eit spørsmål om økonomi seier styreleiaren. Han anslår at bygget vil koste om lag ein million kroner.

VEDTOK BYGGING

Byggeleiar Lars Wadahl (t.h.) inspiserer området der hallen kanskje blir liggande, saman med Kjell Rønn og Bjørnar Bakken.

livet på Gålå har signalisert ønskje om å bruke hallen, slik at det blir ein type fleirbrukshall som mange kan ha nytte og glede av. Bygget, som fyrst og fremst skal huse skismørar-teama til landets beste skiløparar, blir på om lag 300 kvadratmeter, med støpt golv, treveggar og -tak. – Det blir eit trehus i Gudbrandsdals-look, forklarar Muriteigen, som ser at ei avklaring med naboar og andre er heilt nødvendig før det store bygget kan førast opp.

Byggekomiteen for smørehallen har vore på befaring på Gålå for å finne den best egna plassen for oppføring av bygget. Det er tre ulike område i tilknyting til Skistugu som blir vurdert. Det har vore generalforsamling i Gålå skianlegg, der bygginga av hallen vart vedtatt som del av strategiplanen fram mot 2019. Til nå er det gjort investeringar for 9,2 millionar kroner på skianlegget, som er eit samarbeid mellom fem lokale idrettslag, Ruste IL, Vinstra IL, Tormod Skilag, Sør-Fron IL og Harpefoss IL, samt lokalt næringsliv, enkelte privatpersonar og Nord- og Sør-Fron kommunar.

Elektriske installasjoner

i hus og hytte Våre dyktige elektrikere gjør jobben raskt, fagmessig og effektivt – til avtalt tid! Vi leverer også parabolanlegg og Riks-TV!

Varmepumpe til hytta?

NYHET!

Mitsubishi varmepumpe for hytter, mindre – og mellomstore boliger. Med mulighet for vedlikeholdsvarme ned til 10 GRADER!

- tåler 25 minusgrader - har stor varmekapasitet - kan styres via SMS

Tlf 61 21 69 80 • post@elektro-montasje.no • www.elektro-montasje.no

Velkommen til Dokken Bil

– la oss ta hånd om bilen mens du er på hytta Når kvalitet er viktigst …

Arild

Gunn-Kari

Bernt

Tom Erik

Hos oss får du god service, erfarne fagfolk og alt til bilen √ Service √ 4-hjuls måling √ Fastpris √ A/C service √ Frontruteskift- og reparasjon √ EU-kontroll √ Dekksalg/dekkhotell √ Rens av automatgirkasse

Topp moderne bilskadeverksted med høy kompentanse. 5 års garanti på alle skade-/lakkreparasjoner. Reparasjon av alle bilmerker. Gratis taksering.

Opplev hvordan det er å være TOYOTA-kunde hos oss!

Maskinvegen 2, 2640 Vinstra - Tlf: 61 29 29 20

Åpningstider: Hverdager: 08.00 - 16.00 Torsdag til 20.00. Lørdag: Stengt

21 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: terje lisødegård

Millioner for mer Sikkildals-strøm PÅ 1950-TALLET FIKK DE SVÆRT FÅ SOM HAR TILKNYTNING TIL SIKKILSDALEN, ELEKTRISK STRØM. NÅ VEL 60 ÅR SEINERE ER REHABILITERINGENS TIME KOMMET I FORM AV MILLIONINVESTERING.

RØRGATE: Her ligger de nye rørene klare for å bli kjørt oppover langs bekken fra Skåltjønna, der de skal legges i bakken.

BORERIGG: En svær borerigg måtte fraktes oppover lia for å bore hull i fjellet.

På femtitallet ble det lagt rørledning og bygd turbin og generator i og langs bekken som renner ut fra Skåltjønna. Nå kommer oppgraderingen. Ikke en dag for tidlig, mener noen. HMB Maskin AS, hvis postadresse er Toksevegen på Vinstra, har siden juli måned jobbet med det omfattende anlegget. I oktober skal alt være klart. Nye rør, ny ledning, forbedret generator og annet som trengs for å øke og bedre strømtilførselen skal da være sluttført. I dette inngår også utbedring av selve demningen høyt oppe i bekken som buldrer seg nedover, retning Sikkilsdalssetra.

22 Hyttemagasin Gudbrandsdal

LAAANGT: Den nye rørgata skal legges i en strekning på ca. 200 meter overfor Sikkilsdalssetra.

MILLION-KOSTNADER

200 METER LANG

Kostnadsoverslaget for anlegget er på èn million kroner. Da snakker vi om jobben som HMB Maskin AS utfører. I tillegg kommer en halv million til ny generator og turbin. Men det er ikke sikkert disse anslagene holder, for det skulle snart vise seg at grunnen der grøfta til rørnettet skal legges, består av fjell. Så å si bare fjell. Steinhardt. Det tvang entreprenøren fra Vinstra til å innhente vestlandsk ekspertise på fjellsprenging. En borerigg måtte også hentes inn. Og for å kunne få nødvendige maskiner oppover den bratte lia, måtte det anlegges veg.

Da det skulle gjøres, skjønte man fort at det var bare steinharde fjellet i grunnen. – Det er en strekning på rundt 200 meter vi skal legge nye rør og ledninger i. De gamle rørene lå oppå bakken, de nye skal legges i grøft, forklarer Marius Bondestad i entreprenørfirmaet HMB Maskin AS. Han og Hans Bondestad står på som slaver oppe i den bratteste delen overfor Landbruksdepartementes hytte, som igjen ligger like overfor hestegjeterhytta. Sjølve demningen trenger også en overhaling,

DEMNINGEN: Den eksisterende demningen i bekken er nå oppgradert, samtidig som de gamle rørene er fjernet.

OMFATTENDE: HMB Maskin måtte grave og anlegge ny veg og nye grøfter både for å komme seg fram og for å få de nye rørene i jorda.

skulle det snart vise seg. Det er 20-30 år siden den forrige overhalingen av demningen. Og så måtte det støpes nytt inntak til turbinhuset og generatoren.

– FÅR MER STRØM – Utbedringer og utskiftingen gjør at det produseres mer og bedre strøm i Sikkilsdalen. Særlig vinterstid har produksjonen vært så som så, rett og slett for dårlig, sier Marius Bondestad til Hyttemagasinet. Utbedringsarbeidet nå bedrer trykket på vannet, noe som igjen øker strømproduksjonen, sier

Her er to blad Bondestad, Marius til høyre og Hans til venstre.

Bondestad. Særlig Sikkilsdalssetra vil nok merke denne bedringen. Det er Sikkilsdalssetra, selve hjertet i dalen, dets hytter, gjeterhytta og Landbruksdepartementets hytte som er mottakere av den produserte strømmen i dalen.

Neste utbedring av strømtilførselen i Sikkilsdalen kommer kanskje i 2060...?

KONGEN IKKE MED Men Prinsehytta, da, lurer du kanskje på. Nei, kongefamilien er ikke mottaker. Den valgte å bli sjølforsynt med strøm ved hjelp av et dieselaggregat som ble anlagt i egne bygg for et par-tre år siden.

23 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalt næringsliv tekst og foto: bjørn sletten

Else Evjenth og Jorunn Andreassen har henhaldsvis 24 og 30 år bak kassa på nærbutikken på Harpefoss. Butikksjef Silje Meldal i midten.

Kjente fjes i ny butikk NÅR BYGDA HAR FÅTT NY BUTIKK ER DET GREITT MED NOKRE FASTE HALDEPUNKT. JORUNN ANDREASSEN OG ELSE EVJENTH ER TO KJENTE FJES FOR KUNDANE PÅ KIWI PÅ HARPEFOSS. Snart fire månader etter opninga av nye KIWI på Harpefoss har Jorunn, Else og dei ti andre tilsette på KIWI blitt varme i trøya. Men dei to butikkveteranane innrømmer at omstillinga til ny butikk har vore stor. – Vi har mange gode minne frå gamlebutikken – der hadde vi mykje artig – men vi vil ikkje attende, seier Jorunn Andreassen og Else Evjenth bestemt. Med henhaldsvis 24 og 30 års fartstid på nærbutikken på Harpefoss kjenner Else og Jorunn kundane og handlevanene til sørfrøningane godt.

ho og kollega Else Evjenth inntek dagens lunsj – med armslag. Butikksjef Silje Meldal skyt inn ei historie for å illustrere kor stor plass dei nå har fått. – Ein dag gjekk det to timar frå eg kom på jobb til eg trefte Jorunn i kassa, ler Meldal. – Mange spør oss korleis vi klarte å jobbe i den gamle butikken. Men det gjekk, det au, seier Evjenth. Damene er imponerte over dei faste kundane som heldt ut med dei gamle butikklokala så lenge. – Dei har vore kjempetolmodige, og nå er dei kjempegodt nøgde, seier Evjenth og Andreassen.

SOM NATT OG DAG

FÅR EI KASSE TIL

Dei har mange timar på gamle Sørjordet-butikken, der fryserommet var som eit privat kjølerom på to gonger to meter, og pauserommet berre hadde plass til to om gongen. – Det er som natt og dag. Der borte måtte vi snu og vende på varene fleire gonger før vi i det heile tatt fekk dei inn i butikken. Her er det heilt andre rutinar, seier Jorunn Andreassen, mens

Det einaste kundane har hatt å utsette på nybutikken er ifølgje butikksjef Meldal at det er ei kasse for lite. – Det blir det ei ordning på. Vi får den tredje kassa i løpet av sommeren, lovar Meldal. I dei ljose og trivelege lokalane går det nå an å passere kvarandre med handlekorga, og ein slepp å stå i kø i fruktdisken.

24 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Men har nye lokalar gjort noko med humøret til dei tilsette? – Eg er stort sett alltid like blid, men det er klart at lettare arbeidskvardag verkar inn på humøret også, seier Andreassen.

OMSETNINGA TIL VÊRS Og det er ingen grunn til å henge med nebbet for dei tilsette på KIWI på ‘fossa. Sidan opninga av nybutikken i februar 2015 har omsetninga gått opp med 40 posent. – Vi var ganske sikre på at det var så stor trafikk berre i starten, men nå har det stabilisert seg. Det er utruleg artig at folk kjem innom, seier Silje Meldal om pangstarten. Ho har berre godt å seie om sine to veteranar. – Dei er pliktoppfyllande, aldri vanskeleg å spørje, og dei har kundetekke, seier ho. Andreassen og Evjenth er klare på at dei ikkje vil byte beite. – Her er det ikkje ein dag som er lik. Kundane er trivelege og vi har det utruleg triveleg saman, avsluttar dei grønkledde.

ENTREPRENØR HUS OG HYTTER

Her på Vålejordet bygger REMA 1000 ny butikk.

HER BLIR DET REMA-BUTIKK

Lomoen – 2640 Vinstra – Tlf 61 21 60 00 – Fax 61 21 60 01 www.bakkenbygg.no firmapost@bakkenbygg.no OM Bakken Bygg AS er en entreprenørbedrift med hovedkontor i lyse trivelige lokaler i Lomoen på Vinstra. Vi har eget blikkenslagerverksted og egen murer, samt at vi utfører vaktmestertjenester hvis det er ønskelig.

ETTER PLANEN SKAL NY DAGLEGVAREBUTIKK STÅ KLAR I SLUTTEN AV NOVEMBER. REMA 1000 har sett seg ut tomta bak Europris på austsida av Våla, og arkitektfirmaet Anderssen og Fremming sivilarkitektar har teikna dei nye næringslokala. Dølen omtalte utbyggingsplanane allereie i april. Nå er gravemaskinskuffa sett i jorda. – Utbygginga er i full gang, bekreftar Simen Lostad, som til dagleg driv REMA 1000 på Vinstra.

Simen Lostad, kjøpmann på REMA 1000 Vinstra, vil vise REMA-musklar i Ringebu. Arkivfoto: Tone Sidsel Sanden

Vi bygger på tradisjonelt vis med tilvirkning på byggeplassen. Dette sikrer et tradisjonelt og solid håndverk.

OPNAR I NOVEMBER Lostad er styreleiar i det nystarta selskapet Loteks Vålebru as, som står bak butikkplanane. Administrerande direktør i selskapet er Per Tore Teksum frå Lillehammer. – Når blir det REMA 1000-butikk i Ringebu? – Planen er å opne i slutten av november, og det ser ut til å vera innafor rekkevidde, seier Lostad. Butikken skal etter planen bli på om lag 1300 kvm – det er litt mindre enn Lostads butikk på Vinstra.

IKKJE REDD FOR KONKURRANSEN I Ringebu finst det frå før både Bunnpris-, Coop- og Kiwi-butikkar. – Redd for konkurransen? – Nei, eg meiner bestemt at det er marknad for ein REMA 1000-butikk også i Ringebu. Eg ser ingen grunn til at det ikkje skal gå bra med Rema 1000-butikk også her, seier Lostad til Dølen.

Også Frank Sulebakk, dagleg leiar i Rema eiendomsutvikling, Nordre Østland, er positiv til planane. – Vi er ikkje redde for å gå i konkurranse, og vi er klare over at Ringebu er den marknaden det er, men trur det definitivt er rom for ein REMA 1000-butikk der, seier Sulebakk til Hyttemgasinet.

MOTSTAND Lostad er med på eigarsida, men butikken skal drivast av ein sjølvstendig kjøpmann. Men utbygginga har også møtt motstand. Ei eiga gruppe på Facebook, «NEI til dagligvarebutikk på Vålejordet» har nå vel 100 medlemmar, som meiner at Ringebu har nok med dagens tre daglegvarebutikkar. Hyttemagsinet har tidlegare vore i kontakt med personane bak gruppa, men dei ønskte ikkje å stå fram med namn.

Dersom noen trenger hjelp og tips til utforming av nybygg eller tilbygg er vi behjelpelige med det. Vi kan hjelpe kunden med alt fra tegning/prosjektering til ferdig hytte med nøkkelen i døra, kunden har kun en part å forholde seg til.

Følg oss på Facebook 25 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: ole magnus røen

Hjemmelagd jaktkomfort SYVER SLETTEN PÅ VINSTRA FANT EN GAMMEL GLASSFIBERTANK OG BYGDE DEN OM TIL EN LITEN JAKTBU. SNART TAR HAN PLASS I BUA FOR Å SKYTE HJORT. Syver Sletten var med og klargjorde plassen der Implenia satte opp sin brakkerigg i Kvam, ved den nedlagte sponplatefabrikken. Under arbeidet fikk han se at det lå en gammel glassfibertank i ei grøft. Tanken hadde vært brukt til kjemikalier ved fabrikken. – Det slo meg med en gang, jeg tenkte at glassfibertanken var luggum til jaktbu, forteller Syver til Dølen. Som tenkt, så gjort. Syver fikk tanken gratis og rengjorde den etter alle kunstens regler. Han kledde den med åtte centimeter skum, «ska itte fryse inni her», og fikk også plass til tre hyller innvendig. Han monterte dør, med lås og greier, og skar ut et skyteskår. Her skal han sikte seg inn på hjort, og første turen går til Vestlandet i oktober.

ERFAREN JEGER Han har vært jeger hele sitt voksne liv, Syver Sletten. Han har jaktet på storvilt siden han fikk lov til å bære våpen. Etter flere år med elgjakt er det nå hjortejakt som gjelder. Det er på mange måter enklere enn elgjakt, der du er en del av et større lag. Nå er de tre som er klare for å reise på hjortejakt sammen. – Jeg har jakta med Bjørn Løkken i tolv år, og Eivind Tagestad skal også være med til Sæbu, som ligger like ved Volda. Her skal vi være med på det som heter «bø-jakt», der vi jakter på et jorde, sier Syver.

Syver Sletten ved sin hjemmelagde jaktbu.

– Det slo meg med en gang, jeg tenkte at glassfibertanken var luggum til jaktbu. SYVER SLETTEN

LENESTOL Tanken er tre ganger 1,6 meter, akkurat passe stor for én jeger. Og jegeren skal få det bekvemt inne i jaktbua. Syver fikk nemlig klemt inn en god gammel lenestol. – Kjerringa ville bytte ut lenestolene våre, og da arvet jeg en av de gamle, forteller Syver. «Kjerringa» heter Gunn, og hun kan fortelle at jaktbua også kan fungere som soveplass. – For ei stund sia trodde jeg at Syver var ute og gikk tur. Men neida, jeg fant han i jaktbua, sovende i lenestolen, skratter hun. Jaktbua er montert på en sokkel, og løftes opp på henger med traktor. Vekta anslås til rundt 300 kilo. Så vidt Syver har funnet ut, finnes det ikke maken i nærheten. – Det skal bli moro å prøve ut bua. Jeg gleder meg til vi får plassert den i jaktterrenget, avslutter han.

26 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Skyteskåret er på plass.

En gammel lenestol har fått plass i bua.

Badet for hele familien

Fron Badeland

FRON BADELAND

Hundorp

E6 Harpefoss

Vinstra

Du finner oss på Harpefoss. Avkjøring fra E6.

Nord-Fron kommune

«Fronsbadet» Tlf. 61 29 69 90

Sør-Fron kommune

www.fronbadeland.no 27 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Simen Skoe i det ombygde kufjøset på Øykjelykkjesetra, eller Hesteløkkensetra, som den eigentleg heiter.

28 Hyttemagasin Gudbrandsdal

kultur tekst og foto: bjørn sletten

Utanfor båsen I EIT GAMALT KUFJØS MIDT OPPÅ FJELLET SKAPAR SIMEN SKOE KULTUROPPLEVINGAR SOM IKKJE ER HEILT A4. Lenger ut på landet kjem du ikkje, er Simen Skoe sitt slagord for Midtdalens nye kulturscene, Øykjelykkjesetra. Og sjølv om setra ligg langt av lei, har folk begynt å valfarte til seterperla på Sødorpfjellet. For andre år på rad arrangerer Simen Skoe frå Sødorp konsertar, poesikveldar og kulturhappenings høgt over havet, langt frå folk. Under Peer Gynt-stemnet sette setra publikumsrekord under arrangementet «Segn og musikk». – Da hadde vi 120 menneske inne her, fortel Skoe mens han serverer nytrakta kaffi og bestemors heimebakte feittbrød og Mor Monsen.

PÅ KANTEN AV FEIL Skoe har lang fartstid som festivalarrangør. Særleg gjennom seks år i festivalen Edge of Wrong i Sør-Afrika, har Skoe snappa opp mykje. – Ein må alltid vera litt på kanten av feil for å utvikle seg. Vi er alt for redde for det. Ta til dømes ungdommane eg underviser på vidaregåande – dei hadde grusa meg i det meste når det gjeld planlegging og slikt, men problemet er at dei ikkje tør. Vi er så redde for korleis vi blir oppfatta av andre. Den filosofien har vore med å skape ideen bak Øykjelykkjesetra: – Det som ikkje er heilt A4 kan også vera utruleg bra, seier Skoe. – Eg har ein elsk til spesielle konsertar og konsept. Her på setra sel vi ei oppleving i tillegg til sjølve arrangementa, legg han til.

DET EKTE OG UNIKE Og opplevinga ligg både innafor og utafor dørene på setra. – Eg vil syne fram eit utruleg fint område, eit område som kanskje går litt i gløymeboka på grunn av at det ikkje er hyttebygging her. Men her er det ekte norsk natur. Da Simen var liten var han alltid med bestemor med kua. Dei følgde alltid kua ut på

beite, det var ikkje snakk om å berre sleppe ho utafor grinda. Og så var det å snike seg unna når kua hadde kome til rette plassen. – Eg hugsar spesielt ein gong, det var siste turen med kua, eg var atten år. Bestemor sa til meg, «Sett deg ned nå, Simen. Dette øyeblikket skal du hugse i framtida, når du blir stressa». Og så satt vi der. Det var heilt stilt, vi høyrde berre naturen og bjøllekua. Der og da fekk eg ei oppvakning. Dette er så utruleg fint, fortel Simen. Rik blir han neppe på konseptet på Øykjelykkjesetra – men så er det da heller ikkje målet. – Jo meir du tener, jo meir pengar bruker du på meiningslause ting. Eg har tre juicepresser og to smoothiemaskiner. Kva er vitsen? Her finn eg att meg sjølv.

LANSERER «SÆRLEIKSSKALA» Den opplevinga av det ekte, og unike opplevingar, vil Simen gi til andre. Men han veit at alt ikkje passar for alle. Derfor har han tenkt å utvikle ein «særleiksskala», der noko er «heilt innafor», mens noko er meir «ute». – Det skal fungere både som ei åtvaring, og som lokkemat for publikum, smiler Skoe. Og sjølv om publikum har strøymd til setra hans i sommar, seier han rett ut kva han meiner om dei som ikkje støtter opp om det som skjer i lokalmiljøet. – Det at folk har det så travelt, det handlar berre om prioriteringar. Ingen hugsar deg for dei sju episodane av Robinson eller Farmen som du måtte sjå. Kom på ting! Opplev noko! Eg likar folk som tek initiativ. Utan initiativ døyr vi snart ut her oppe, seier Skoe. – Dette er jo galskap. Og utan familien og god støtte frå mellom andre Vegard Moshagen, hadde ikkje dette vore mogleg. Utan dei hadde eg vel endt opp som Peer Gynt sjølv. Eg tek berre ansvar for galskapen, seier Skoe takknemleg.

ØYKJELYKKJESETRA Kulturseter på Sødorpfjellet som er inne i sin andre sesong med arrangement. Har arrangert mellom anna Skaldekamp (poesislam), konsertar og forteljarkveldar. Eigd og drivi av Simen Skoe frå Sødorp i Nord-Fron.

29 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Tyske journalister på jakt etter kulinariske opplevelser i den norske fjellheimen.

Naturlige fristelser!

Mat rett fra bålet.

Nyter den norske fjellheimen.

Hyttemagasin Gudbrandsdal

Line Tvete får hjelp av Liv Hilde Muri fra Visit Lillehammer til å passe på grønnsakene på Bålpanna.

kultur tekst og foto: wenche løfsgaard

På jakt etter det norske DET ER IKKE HVER DAG OPPLAND OG VENABYGDSFJELLET FÅR BESØK AV TYSKE JOURNALISTER PÅ JAKT ETTER KULINARISKE OPPLEVELSER I DEN NORSKE FJELLHEIMEN. Presseturer blir jevnlig arrangert som en del av markedsføringen av Oppland og fjellregionen. I september kom en gruppe journalister, freelansere og reiselivsbloggere fra Tyskland med et felles mål; kulinariske opplevelser i vakker natur. På runden var de innom Valdres, Dovre og Venabygdsfjellet, før de avsluttet med besøk i Lillehammerregionen. Aller helst ville de være med å lage maten sjøl og i løpet av dagene i Norge ønsket de også å delta på sopp- og bærsanking. – Tur med sopp- og bærsanking er ikke noe problem i august, sa Line Tvete, daglig leder på Venabu Fjellhotell, da hun fikk forespørselen i juni. Dessverre ble sommeren litt kaldere enn det Tvete hadde regnet med, og da tyskerene ankom Venabygdsfjellet for å gå en kort fjelltur, var det ikke et modent bær i området der turen var planlagt. Folk i hotellbransjen er vant til å finne løsninger på kort varsel og da gjestene kom frem til avtalt lunsjplass, en lun gresslette langs elva Mya, sammen med en lokal turleder, var Tvete og assistentene hennes klare med en mini-fjellbuffét. – Vi har laget en lunsjbuffét bestående av lokale råvarer, forteller Tvete og viser frem trefat

Gleden var også stor over å finne noe så eksotisk som multer, selv om det vare var kart og de måtte nøye seg med fotografering.

med sik og nyrøkt småørret, reinsdyrhjerte og spekepølse, samt ulike pølser fra Annis pølsemakeri. – Som tilbehør serverer vi lefse, flatbrød og salat, samt grønnsaker de forbereder selv og steker i folie på bålpannen. Kaffe og kake hører sjølsagt også med, samt en smak på norsk brunost. Om den ikke opprinnelig kommer fra Venabygdsfjellet, er det jo ikke langt over til Solbråsetra på Gålå der Anne Hov i 1863 begynte å produsere brunosten, slik vi kjenner den i dag. – Men så hadde vi jo lovt dem bærhøsting, fortsetter Tvete. De var riktignok ganske fornøyde da de hadde

fått smake på noen nesten modne blåbær og krekling underveis på turen. Gleden var også stor over å finne noe så eksotisk som multer, selv om det vare var kart og de måtte nøye seg med fotografering. Løsningen ble en stopp på Nordrumslykkja i Venabygden. Der fikk alle plukke solbær, rød og hvit rips, røde og gule bringebær og flere typer stikkelsbær etter eget ønske og nyte desserten med vaniljesaus, sammen med en flott utsikt over Gudbrandsdalen. Etter noen timer på fjellet og en tur innom stavkirken i Ringebu fortsatte turen videre til Kulturstua i Ro, som er kjent for sine middager med lokale og egendyrkede råvarer. Her skulle gruppen skulle være med å høste grønnsaker og forberede middagen. Det eneste vi lurer på var om de da hadde rukket å bli sultne igjen ...?

31 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Tusen takk! Sommerens Peer Gynt-stemne ble en stor suksess, både

Etter årets stemne har vi mottatt mailer fra politikere,

kunstnerisk og publikumsmessig. Over 25 000 mennesker

lokalbefolkning, samarbeidspartnere, hytteeiere, frivil-

besøkte våre arrangement. Det er vi veldig stolte av og

lige og gjester som beskriver store opplevelser. Peer Gynt-

takknemlige for! Det er mange som har æren for at vi får

stemnet kaster av seg i ringvirkninger til næringslivet i

til dette, og mange som skal takkes; våre alltid gjestfrie

Gudbrandsdalen, og vi blir en viktig brikke i et velfunger-

og serviceinnstilte frivillige, dyktige profesjonelle og friv-

ende samfunn. Det er ingenting som gleder oss mer enn å

illige aktører og artister, engasjerte samarbeidspartnere,

se at det blomstrer rundt oss.

fornøyde bidragsytere, hjelpsomme leverandører, dedikerte medarbeidere og sist men ikke minst vårt eminente kunstneriske team med kunstnerisk leder Iren Reppen i spissen.

Peer Gynt – satt opp i 144 land. Et drama som er verdenskjent. Skrevet av Henrik Ibsen. Satt toner til av Edvard Grieg. Og skissert av Edvard Munch. Tre av våre aller største kunstnere har alle en tilknytning til Peer Gynt. Og

Vi må også rette en stor takk til vårt gode publikum – både nye gjester og trofaste stamgjester. Det gleder oss stort at hytteeiere og lokalbefolkning inviterer gjester til Peer Gynt-stemnet. At de åpner opp sine hytter og hjem fordi de ønsker å vise frem det de også er stolt av.

Peer Gynt hører hjemme her i Gudbrandsdalen. Vi vet vi forvalter en skatt, en lokal, regional, nasjonal og internasjonal kulturarv. Det er ikke nok å kun forvalte arven. Vi tror på å tenke nytt. Vi tror på å utfordre det etablerte. Vi tror på å bevege og begeistre. Vi tror at vi gjennom kultur i

Det var godt besøk og gode tilbakemeldinger på alle ar-

natur kan berike deg. Vi tror på å strekke oss lenger. Vi tror

rangement under årets stemne, fra de små til de store

på utvikling. Godt plantet i historien, segnene, dramaet

programpostene. Vi får tilbakemeldinger fra publikum og

og ikke minst i naturen. Her i Gudbrandsdalen.

media en knapt kan drømme om. Fritt fra Billettservice:

«Dette var magisk og helt fantastisk.» gjest fra larvik

I 2016 er det siste gang med regissør Erik Ulfsby og Mads Ousdal som Peer Gynt – for denne gang. Det vitner om raskere endringer i vår hovedproduksjon. I 2017 er det 150 års jubileum for dramaet Peer Gynt, og vi vil få se en ny

«En fantastisk opplevelse utenom de vanlige!» gjest fra oslo

roste forestillingen med regi av Erik Ulfsby, da er 2016 året.

gjest fra moss

Tusen takk for i år, og hjertelig velkommen til Peer Gynt-stemnet 2016!

«Storslått opplevelse!»

Beste hilsen

gjest fra lillehammer

marit lien & peer gynt as

«Bare en ting og si – fantastisk.»

«En stor opplevelse for to nederlendere.» gjest fra nederland

«Strålende!» gjest fra fåvang 32

regi av Peer Gynt ved Gålåvatnet. Skal du se den kritiker-

Peer Gynt-sidene

En ekte Peer, på godt og vondt I Erik Ulfsbys regi framstår Peer Gynt så ekte og så ærlig. Karakterene er mer tydelige og særpreget enn noen gang.

Miksen av amatører og profesjonelle er noe av det som gjør dette teateret så fascinerende.

TEKST OG FOTO: TONE SIDSEL SANDEN FOTO: GURO VOLLEN

Årets Peer Gynt ved Gålåvatnet bygger naturlig nok på fjorårets forestilling, men er krydret med nye elementer. Erik Ulfsby hviler ikke på laurbærene, han er opptatt av å perfeksjonere og videreutvikle. Og for å si det først som sist, årets teater er like helstøpt som det framsto for et bergtatt publikum i fjor. Mads Ousdal er «seg selv nok» som Peer. Han er rett og slett rå i rollen! Han fyller den på alle måter; som outsideren, eventyreren og skrønemakeren; sårbar og dumdristig, naiv og lettlurt. Ousdal viser Peer på godt og vondt; godt ved at han viser sider som alle kan identiﬁsere seg med. Vondt fordi Peer har sider ingen helst vil vite av, i alle fall ikke identiﬁseres med. Ousdal sin Peer rører ved oss. Å spille Peer Gynt ute på Borgen er ingen enkel affære, tvert imot, naturens store rom skal fylles, i sol i regn og i vind. Ousdal gjør det i form av en sterk tilstedeværelse, men også med en fysikk som imponerer; han er høyt og lavt, kvister tre, står på vannski, danser halling og ror båt. Ousdal er enorm som Peer Gynt. Ved Gålåvatnet blir publikum tatt med på en eventyrlig reise fra bygda og ut i den store verden, og i Peers møter med det underjordiske. Frank Kjosås er vidunderlig og brilliant i rollen som Dovregubben; særs komisk og miserabel

i femte akt. Birgitte Victoria Svendsen er inderlig som Mor Åse. Svein Tindberg bunnsolid og stødig som Aslak Smed, Bøygen og Knappestøperen, mens Marie Blokhus er herlig som Den grønnkledde og Begriffenfeldt. Belinda Braza er en akkurat passe forførerisk Anitra. Heidi Ruud Ellingsen formidler troverdig Solveig sin lengten og trofasthet, og ikke minst imponerer hun, i likhet med de andre, med å prate godt døl. Per Tofte er Presten; hans monolog er sterk. Det er et a-lag som står på scenen. Det er ikke bare på skuespiller-

sida det er et dreamteam. Musikalsk kan det nærmest ikke bli bedre. Kjetil Bjerkestrand er musikalsk ansvarlig, og musikerne er av ypperste klasse, deriblant Arve Tellefsen. De skaper magi ved Gålåvatnet. Også våre egne amatørskuespillere fyller roller på en solid måte. Flere har vært med gjennom mange år, og det merkes at de har Peer Gynt under huden. Miksen av amatører og profesjonelle er noe av det som gjør dette teateret så fascinerende. Vi hører om at de profesjonelle hvert år gleder seg til å komme til Gålå for å møte de frivil-

lige, og vice versa. Denne samhørigheten merkes på scenen. Erik Ulfsby har lykkes med å lage en forestilling som bringer oss nærmere naturen og oss selv. For Peer Gynt ved Gålåvatnet evner å se på samfunnet vi lever i med et skarpere og nytt blikk. Det er humoristisk, begripelig og provoserende. Dette er en forestilling og en Peer Gynt som hører hjemme i omgivelsene på Gålå. Vi stadfester som Solveig sier det, når Peer endelig vender hjem til henne: «Der e du».

– Peer er en fantastisk reise som jeg gleder meg til å fortsette Mads Ousdal fortsetter i hovedrollen som Peer Gynt også i 2016. Det blir hans tredje år. AV STEIN B. OLSEN

Få trodde at suksessen fra 2014 kunne toppes, 2015 ble enda bedre. Forventningene mot 2016 er derfor skyhøye, slik de var foran årets stemne. Hovedpersonen sjøl, Mads Ousdal, er ydmyk overfor Peer Gynt, og ikke minst suksessen. Ikke før var lysene slukket etter siste forestilling på Gålå så var skuespiller Mads Ousdal på veg inn i et nytt prosjekt Mary Poppins. Mandag etter Peer Gynt balanserte han på et hustak ti meter over bakken.

VANNSKI

Sånn sett har han ikke hatt mye tid til å suge på karamellen, men da vi treffer Mads får han litt tid til å reﬂektere over sommerens suksess. – Sjølsagt er jeg både glad og fornøyd. Vi hadde store forventninger, publikum og omgivelsene for øvrig. Vi sa etter 2014 at vi ikke skulle hvile, men gi jernet. Det gjorde vi, vi kom i mål. Mottakelsen fra alle gleder, selvfølgelig gjør det det, forteller Mads. – De nye grepene falt i smak? – Joda, men du kommer aldri helt i mål med Peer Gynt, det dukker alltid opp nye vinklinger, nye nyanser. Men det må passe sammen, være en del av helheten. Vi kan ikke skape masse påfunn for påfunnene sin skyld. Vannskiscenen diskuterte vi allerede i fjor. Det handlet om å berike entreen på en scene hvor Peer Gynt er på høyden av sitt liv. På sitt mest Petter Stordalske for å si det slik, derfor passet scenen, men det måtte fungere. Det er ikke rom for feilskjær. – Får du et ekstra kick av slike scener? – Jeg blir i hvert fall mer nervøs. Men jeg elsker jo utfordringer, men det må fungere. Det handler om å skape en ekte, troverdig karakter. Når en så har de kulissene en har på Gålå må jo dette brukes, mener Ousdal.

MÅ KJØPE HYTTE Denne gangen hadde også Mads sin datter med seg på scenen. – Hvordan var det? – I bilen på veien tilbake til Oslo utbrøt Elsa «Hvorfor vi måtte reise tilbake til byen?» Det kunne hun ikke skjønne. Med andre ord; hun storkoste seg. Fikk mange nye venner, og ble tatt fantastisk godt vare på av alle. Vi er jo som en eneste stor familie. Å tilbringe disse ﬁre ukene sammen med Elsa betydde også mye for meg. Det er aldri lett å være borte fra sine nærmeste, så nå blir det nok hyttekjøp.

Det kommer jeg ikke unna, smiler Mads. – Du hadde også dine foreldre blant publikum, hvordan var det? – Min far var der for aller første gang. Han var strålende fornøyd. Det blir også litt som en avis skrev; – også for publikum er dette en reise. De hadde kledd seg godt, og var med på denne reisen og koste seg som alle andre gjorde. Men de var også slitne etter forestillingen, det er en krevende reise også for publikum. Ikke minst fordi kulissene og omgivelsene er det de er.

Peer Gynt-sidene

Det er jo noe unikt. Naturen, samspillet og eierskapet til alle som er med enten foran eller bak scenen. Det er et herlig driv og engasjement, som det er givende å være en del av! Mads Ousdal

TITTELROLLE – Hvor viktig er Peer Gynt rollen for deg? – I teateret snakker vi ofte om tittelroller. Peer Gynt er en slik rolle, Hamlet er en slik rolle. Etter hvert som tiden går og du blir eldre, forsvinner noen muligheter. For meg har dette vært fantastisk spennende. Krevende og morsomt. Peer Gynts tekst er fortsatt like aktuell, tolkningene vil forandre seg., men jeg tar ett år av gangen. – Hva tenker du om veien videre? – Vi har så smått sett på ting vi ønsker å dykke videre ned i for 2016. Vi har noe som ligger fast, teksten, naturen, de frivillige. Veien

etter det får en jobbe videre med, å sette opp Peer Gynt er krevende, han er jo i bunn og grunn en drittsekk. Med det er mange muligheter, og kanskje kan Peer Gynt spilles av en kvinne en gang i fremtiden. Hva skjer da, hvilke reﬂeksjoner gir det oss. Det er mange muligheter, mener Mads Ousdal, som allerede gleder seg til å komme tilbake til Gålå. – Det er jo noe unikt. Naturen, samspillet og eierskapet til alle som er med enten foran eller bak scenen. Det er et herlig driv og engasjement, som det er givende å være en del av, avslutter Ousdal.

Billetter for 2016 er lagt ut for salg, og Rita Støstad i Peer Gynt as melder om stor pågang allerede. Førti prosent av billettene er allerede belagt, så det gjelder å sikre seg billetter for dem som ønsker å oppleve forestillingen med denne regien.

portrett tekst og foto: tor larsen

Elg- og naturfotograf Dick Eduard viser et par sider fra sin fotobok: «Elger i Peer Gynts rike».

Hekta på elg HAN ER NEDERLENDER OG JAKTER ELG MED GAMMEL VOLVO OG LANG LINSE. Ser du en nederlansk-registrert Volvo 240 i full fart innover setervegen på Sødorpfjellet, så er det Nederlenderen Dick Eduard som er på elgjakt.

FALT FOR NORGE I over 50 år har Dick vært bofast på Sødorpfjellet hver sommer. Den første turen var i 1963 i en Volvo Amazon, nå er bilparken modernisert til en Volvo 240 fra 1990. Han har hytte ved Nysetra der furu og gran møter fjellbjørk og skogens konge finner mat. Elgen er nabo og konge på haugen – Dick er den som kryper seg innpå. Opp i gjennom åra har hans fasinasjon for naturen i fjellet og det store kløvdyret blitt rene manien. Han jakter elg hver dag. Men det er ikke bare Dick og elgen. Han har alliert seg med lokale gardbrukere og andre som ofte farter opp og ned

36 Hyttemagasin Gudbrandsdal

til Sødorpfjellet. Avtalen er at de ringer Dick så fort de ser en elg – og han rykker ut med Volvo, fotoapparat og lang telelinse. – Jeg aner ikke hvor mange hundre utyrkninger eller hvor mange tusen elgbilder det har blitt, men det er mange. Det mest spennende er å komme seg inn på elgen og få fokus i bildet mellom trær og greiner. Det er krevende begge deler, men det har gitt meg noen fantastiske stunder, sier Dick.

DEKOR PÅ POSTHUSET Han har attpåtil klart å fange i bildet ei elgku som blir ammet av to kalver. – Det skal vistnok være veldig få som har klart å fange et slikt øyeblikk av vill elg. Så det bildet er jeg litt stolt av, forteller Dick.

Er det «dødt» på elgfronten reiser Dick omkring for å fange stemningsbilder i naturen. Det kan være alt fra landskapsbilder, solnedganger, regbuer eller andre små værfenomener. Alt dette har han nå samlet i en fotobok kalt «Elger i Peer Gynts Rike» – produsert i ytterst få antall, men uansett stappfull av smakfulle bilder. Bildene er bitt såpass bra at flere av dem er brukt som illustrasjon på veggene i det ombygde posthuset på Vinstra som nyåpnet under byfesten i år. – Her er bildene blåst opp i flere meters størrelse. Det er utrolig spennende å se at bildene mine får en slik flott utstillingsplass, sier Dick. Da elgjakta starter resier Dick naturlig nok tilbake til Nederland, men han trekker «hjem» til Norge og Sødorpfjellet neste sommer.

Elektriske installasjoner

i hus og hytte Våre dyktige elektrikere gjør jobben raskt, fagmessig og effektivt – til avtalt tid! Vi leverer også parabolanlegg og Riks-TV!

Varmepumpe til hytta?

NYHET!

Mitsubishi varmepumpe for hytter, mindre – og mellomstore boliger. Med mulighet for vedlikeholdsvarme ned til 10 GRADER!

- tåler 25 minusgrader - har stor varmekapasitet - kan styres via SMS

Tlf 61 21 69 80 • post@elektro-montasje.no • www.elektro-montasje.no

Velkommen til Dokken Bil

– la oss ta hånd om bilen mens du er på hytta Når kvalitet er viktigst …

Arild

Gunn-Kari

Bernt

Tom Erik

Topp moderne bilskadeverksted med høy kompentanse. 5 års garanti på alle skade-/lakkreparasjoner. Reparasjon av alle bilmerker. Gratis taksering.

Opplev hvordan det er å være TOYOTA-kunde hos oss!

Maskinvegen 2, 2640 Vinstra - Tlf: 61 29 29 20

Åpningstider: Hverdager: 08.00 - 16.00 Torsdag til 20.00. Lørdag: Stengt

21 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Forfattar AsbjĂ¸rn Ringen (t.v.) og meierisjef Oskar Aarnes med nyboka.

38 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalt næringsliv tekst og foto: guro vollen

Meieriet, med nybygg, sett frå lufta. Dronefoto: Henning Hatlen.

Historiebok og framtidsfeiring INNAN 2025 HAR TINE FRYA BRUK FOR ALL MJØLKA SOM ER PRODUSERT, I HEILE GUDBRANDSDALEN. DET VIL SEIE 90 MILLIONAR LITER MJØLK I ÅRET. I ÅR ER DET 25 ÅR SIDAN TINE FRYA OPNA. – Det er altså ingen grunn til å gje seg med mjølkeproduksjonen, meiner meierisjefen på Tine Frya, Oskar Aarnes, og legg til med alvor: – Vi er heilt avhengige av at gardbrukarane held oppe produksjonen med den same gode kvaliteten, seier han.

VIKTIGE TILSETTE Framtida blir altså større, og meir fleksibel. Sjølv om Cottage Cheese-etterspurnaden har auka dei siste åra, og held fram med å auke, vil berre ei utflating av etterspurnaden ha konsekvensar for produksjonen på Frya. – Vi er sjølvsagt sårbare om det blir nedgang i marknaden for gresk yoghurt eller cottage cheese, men ein kunne ikkje ta risikoen ved å ikkje bygge ut, heller, seier Aarnes. I dag produserer dei alt kva utstyret greier. Gjennom eit anlegg som skal kunne omstille produksjonen raskt, og ikkje minst, superkompetente tilsette, skal meieriet på Frya halde seg i toppen – i dag er Tine Frya eit av dei største

anlegga i landet, og den største industriarbeidsplassen i dalen, med sine tre hundre tilsette. Meierisjefen understrekar viktigheita av den solide arbeidsstokken. – Vi bygger opp unik kompetanse på høgt nivå, og har allereie tilsett folk som skal jobbe i den nye avdelinga, slik at dei skal vera opplært innan produksjonen tek til, seier Aarnes, som set stor pris på innstillinga til alle tilsette. – Dei stiller opp og byr på seg sjølv, er fleksible og ansvarsfulle, seier han, og meiner det er ei gudbransdalsk innstilling.

JUBILEUMSBOK Tysdag presenterte meierisjefen jubileumsboka om historia bak Frya-anlegget, saman med forfattar Asbjørn Ringen. Det er 25 år sidan dei fyrste tankbilane rulla inn på anlegget, og dette måtte markerast. Med boka Fra fjøset til Frya tek Ringen utgangspunkt i garden Ulberg i Sør-Fron. Slik startar han der alt starta, og følgjer tråden via dei lokale meieria, strukturkamp og rasjona-

lisering, fram til etableringa av Østlandsmeieriet og seinare danninga av Tine-konsernet. Men det er også ei jubileumsbok som ser framover. Den nye utbygginga har også fått eit kapittel. Med det nye anlegget, i det som etter kvart har vorte eitt av hovudanlegga i Tine-systemet, skal Tine Frya vera budd for skiftningar i marknad og større konkurranse, samt at dei visstnok har eitt og anna kortet oppi ermet, som kan bety nye produkt. I sommer markerte dei dei jubileet med opninga av det nye meieritilbygget. Tine investerer 385 millionar kroner i anlegget, som rett nok ikkje blir teke i bruk før neste år; med testkjøring frå april, og offisiell opning i september. Boka er trykt i 750 eksemplar, og skal mellom anna ut til mjølkeprodusentar som soknar til Fryameieriet.

39 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Lomoen, 2640 Vinstra Tlf: 61 29 24 80 post@dolen.no

Lokalavisa er den beste kontakta med lokalmiljøet! Kun Kun

kr. 550,- for halvår kr. 890,- for helår

Abonnementet bestilles på tlf: 61 29 24 80 dolen.no eller post@dolen.no

Tirsdag 29. september

Værlamkåring for Sør-Fron, Frya Travbane kl. 09.00-15.00. ”Fårfatterbesøk” med Edvard Hoem på Ringebu folkebibliotek kl. 19.00.

Onsdag 30. september

Kokkekurs med Bjørn Ivar Hettervik på Ringebu ungdomsskole kl 17.00 Værlamkåring for Nord-Fron på Landbrukssenteret kl. 09.00 –15.00. «Rocka Får” på Fåvangkroa kl. 19.00.

Torsdag 1. oktober

Kjerringtreff i Fårikålteltet i landsbyen Ringebu kl. 19.00.

Fredag 2. oktober

Midtdalsbonden inn i framtida i Fårikålteltet i landsbyen Ringebu kl. 19.00. ”Får-spiel” Fårikålteltet i landsbyen Ringebu kl. 21.00 – 24.00. En festival med fokus på sau, mat, hygge og tradisjon 25.9 – 4.10 Fårikålfestival i landsbyen Ringebu lørdag 3. oktober.

Fredag 25. september

Intimkonsert med Tina Lie på Huset Granmo, Fåvang sentrum Kl.19.00. Pub og gammeldanskveld på Tunet Kro, Fåvang kl. 18.30.

Lørdag 26. september

Værlamkåring i Fåvang sentrum kl. 09.00 – 15.00. Gammeldags markedsdag på Huset Granmo, Fåvang sentrum kl. 11.00 – 15.00. Smalahove-aften på Fåvangkroa kl. 19.00.

Søndag 27. september

Temadag mammut og istid på Tunet kro, Fåvang kl. 17.00. tur til Myhre grustak. kl. 19.00 Foredrag ved Ole Nashaug

40 Hyttemagasin Gudbrandsdal

”Får-spiel” på Spidsbergseter Gudbrandsdal hotell kl. 19.00.

Lørdag 3. oktober

Fårikålfestival i landsbyen Ringebu kl. 10.00 – 16.00 Parken fylles med sau og gatene fylles med utstillere med håndverk, kortreist mat og landbruksutstillere. Mye underholdning og moro. ”Ettersank” i Fårikålteltet i landsbyen Ringebu, åpent til kl. 24.00. Friisvegen turistsenter Måsåplassen,Måsåplassens ”Fårelag” i Jægern Spidsbergseter Resort Rondane. Gudbrandsdalsbord kl. 19.00-21.00.

Søndag 4. oktober

«Fårefrikasè» i Ringebu Prestegard kl. 18.00.

NM I GJETERHUND I KVITFJELL MÅLOMRÅDE 2. – 5. OKTOBER For fullstendig program og informasjon følg oss på Facebook: Fårikålfestivalen, se www.ringebu.com, tlf. 61284700

i nærmiljøet tekst og foto: guro vollen

Det er ikkje mykje å gå på når to køyrety av denne storleiken møtest midt under Høgberget. Her blir det nå tunnel.

Frå trongt til tunnel BYGGINGA AV TUNNEL PÅ SKÅBUVEGEN SKAL I GANG I HAUST. ETTER PLANEN SKAL TUNNELEN FERDIGSTILAST I LØPET AV 2016. Hyttemagasinet vart med skulebussen på vegen, for å høyre kva dei som fer der til dagleg meiner om vegen. Allereie på busshaldeplassen møter vi Målfrid Maurstad. Ho har budd fleire år i Oslo, men fløtte heim til Skåbu for ni år sidan, med ein son i skulealder. – Han gjekk ut tiandeklasse i Skåbu, men å sende han på bussen kvar dag var ikkje aktuelt for meg, så sterkt kjenner eg det med den vegen, seier ho, og legg til at dei fleste nok ikkje er så engstelege. Guten har dermed budd hjå storebroren i Oslo, og gått på vidaregåande der. Maurstad var også med i FAU som jobba med å få utbetra vegen, før vedtak om tunnel vart fatta i 2013. – Den gongen var det sagt at 95 vaksne køyrer vegen kvar dag for å koma til arbeid. Kor mange det er nå, veit eg ikkje, seier ho.

MÅ RYGGE Skuleelevane som går på vidaregåande tek bussen kvar dag. Vemund Gillebo frå Espedalen tykkjer det er supert at vegen nå skal bli utbetra. – Heile klassa var med og jobba for betre veg då vi gjekk på ungdomsskulen, fortel Fredrik Veslum, også han godt nøgd med utbetringa som skal ta til snart.

Bussjåfør Trond Kvålen køyrer buss forbi Høgberget kvar dag.

Som ei tydeleggjering av behovet for utbetring, møter vi eit vogntog midt oppunder Høgberget – og bussjåfør Trond Kvålen må rygge for å sleppe det forbi. – Det blir jo verste tida dei tek til med arbeidet, da. Det er sjølvsagt positivt med tunnelen, sett bort i frå at vi då må køyre Åsvegen eit år eller halvanna. Det er i grenseland om det er forsvarleg om vinteren, meiner han.

VEIDEKKE RIMELEGAST Statens vegvesen har gjennomført kontrollrekning av tilboda, og det rimelegaste tilbodet frå Veidekke ser ut til å få oppdraget. Det seier byggeleiar Rune Dahl i SVV.

Fredrik Veslum er glad det skal bli tunnel; han er ein av dei 10-12 elevane som er med bussen kvar dag.

– Det er ein god pris for oss, seier Dahl. Utfordringane med prosjektet er fleire. – Det er sidebratt, og det er høge vegskjæringar. Logistikkmessig er det også utfordrande, for massa frå Vinstrasida må til Vinstra, vi kan ikkje frakte det på den eksisterande vegen medan tunnelen blir drivi. Massa frå Skåbusida blir lagt i massedeponi i Ekreteigen, fortel Dahl. Han seier det lettar arbeidet at den kommunale Åsvegen kan brukast til omkøyringsveg medan arbeidet pågår, og legg til at driftsentreprenøren deira skal halde den i bra stand undervegs.

41 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Trond Halle trives ute i naturen.

42 Hyttemagasin Gudbrandsdal

portrett tekst og foto: ole magnus røen

DØLABANDET BAKSIA FYLLER 40 ÅR

Ut på ski med Trond Halle TURER I NATUREN HAR RESULTERT I MANGE SANGER AV BAKSIA, FORTELLER TROND HALLE. VI BLE MED DØLAROCKENS FAR UT PÅ SKI I SKOG OG LI. Det er en gråkald dag på Gålå, men været har sjelden stoppet frilufts-entusiast Halle. Han er glad i fjellet og naturen, og bruker mesteparten av fritiden til turer i skog og mark. Gjerne alene, men han synes også at det er «tylé» å gå med andre. Inspirasjon finner han også blant skog og fjell. – Det var nok på en skitur jeg fikk ideen til låta «Ut på ski». En enkel tekst og en god melodi, som på en måte gjenspeiler ungdomstida på Harpefoss. Vi var ute i snøen så ofte vi kunne, og ordna skiløyper og hoppbakker sjølve. Han forteller om merking av løyper med kreppapir på kvister, om tre-skilt for hver meter i hoppbakken, og om mødre som hjalp til med startnumre. En fantastisk tid å vokse opp i, ifølge Trond. – Nå skal ungdommen ha alt tilrettelagt, de er jo på en måte bortskjemte med fine anlegg og dyrt utstyr. Jeg tror vi lærte mye av å ordne det meste sjølve, sier Trond mens han langer ut i retning Triltåsen.

TRIVES ALENE I FJELLET Han prøver et rykk i en motbakke, kulturlederen og dølarockeren. Men skribenten er ikke lett å bli kvitt. Vi finner et tempo som kan kombineres med småprat. Og det er slettes ikke bare om vinteren Trond Halle søker til fjellet. – Jeg har i mange år gått turer i Rondane og Jotunheimen om sommeren, opptil flere dager. Ofte alene, med telt og ryggsekk. Det gir meg en god ro. Bare å rusle avgårde i mitt eget tempo. Han forteller at også resten av Baksia-gjengen var ivrige turkamerater en periode.

– Vi spøkte med at vi var blitt et frilufts-band, og vi hadde mange tylége turer sammen, sier Hallin, som han ofte kalles blant venner. Han forteller også historien om da kona Bente var med på skitur første gang. – Det var rett etter at vi ble sammen. Hun var så forelska at hun til og med var med og lå i telt om vinteren, humrer Halle.

PAUSE VED TRILTÅSEN Vi tar en pause og henger over stavene. En kvikk-lunsj blir delt, og rimet på småbjørka ved Triltåsen går nesten i ett med Halles grå skjeggstubber. Praten går, og det er naturlig å gå tilbake til festen på Folkets hus for 40 år siden, Baksias første offisielle opptreden. Trond husker at det var mye folk der. – Vet ikke om det var kjåka fullt, men det var folksomt. Vi ble fort populære etter den festen, og spillejobbene sto nærmest i kø. Vi skilte oss ut med våre tekster på gudbrandsdøl. NRK oppdaga oss, og gjorde opptak. Særlig «Uppi baksiun» og «NSB-vise» ble mye spilt på radio, minnes Trond. Ryktene om bandet gjorde at de fikk spillejobber langt utenfor dalens grenser. Blant annet på legendariske Chateau Neuf i Oslo. En opptreden som fortsatt står som bandets høydepunkt.

BAKSIA GIR SEG IKKE

ling. I år blir det flere såkalte jubileumskonserter. Vi har også planer om en ny cd i løpet av året, sier han. Han kan også røpe en aldri så liten nyhet. Baksia har søkt profesjonell hjelp til den nye plata: – Tangentmann og låtskriver i bandet Staut blir medprodusent. Vi har allerede sendt noen låter til ham, og han kommer med tilbakemeldinger og innspill. Vi håper og tror at dette skal gi oss et løft, og en enda bedre plate. Hva er det så som driver ham til å stå på en scene og gi av seg sjøl, helg etter helg? – Jeg har fortsatt stor spilleglede. Når du merker at publikum trives, da er det artig å være spellmann. Og et liv uten musikk hadde vært et fattig liv, grått og kjedelig.

DIPLOM OG APPELSIN Turen avsluttes med kaffe og nydelige vafler på Røsslyngsetra. Det passer godt med litt påfyll og en oppsummering av turen framfor en knitrende peis. Og hva er mer naturlig enn å overrekke mannen bak Ut på ski en velfortjent diplom og en appelsin? Dølarockens far, en trofast trubadur som alltid gir alt på scena, takker ydmykt. Han er tydelig glad og stolt, den aldrende kulturbæreren. Så gjenstår det da å se om Trond Halles skitur med journalisten gir inspirasjon til en ny låt med Baksia.

Vi passerer Jetningen, og det er på tide å spørre om framtida for Baksia. Er det fortsatt liv i baksiun, som Trond selv synger om? – Jeg har ingen planer om å gi meg, og jeg håper at dagens besetning har samme innstil-

43 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalt næringsliv tekst og foto: bjørn sletten

Stian Næprud i Webio framfor skjermen som viser dagens passord til nettverket på Drivhuset. Neste dag er det nytt passord – heilt automatisk.

Nettverkstryggaren STIAN NÆPRUD I VINSTRAFIRMAET WEBIO HAR UTVIKLA EIT NYTT PRODUKT SOM SKAL SIKRE NETTVERKA TIL KAFEAR OG HOTELL VERDA OVER. Alle forventar at kafear, hotell og slikt har nettilgang via wifi, og etter kvart har dei fleste det. Problemet er at etter ei stund kjenner mange til passord for tilgangen til nettet. – Eit nettverk stanar ikkje i døra, det går utruleg langt. Og det er ikkje mange uønska faste brukarar som skal til for å strupe eit nettverk, seier gründer Stian Næprud til Hyttemagasinet. I staden for å ta seg bryet med å skifte passord, opererer gjerne kafear og hotell med same passord over lange periodar. – Eg har vore på kafear, gjerne med fleire års mellomrom, og dei har same passordet, seier Næprud. Da står tryggleiken og kvaliteten på nettet på spel.

44 Hyttemagasin Gudbrandsdal

STØTTE FRÅ INNOVASJON NORGE Det har Næprud og medgründer Ståle Jensen i Webio funne løysinga på. Med 150 000 kroner i støtte frå Innovasjon Norge har det Vinstrabaserte firmaet konstruert NetOn Hotspot, eit system som består av ein ruter og eit nettbrett som heng synleg i hotellobbyen, i kafeen, eller på møterommet. Der får brukaren nytt og oppdatert passord kvar dag. – Ruteren bytter passord automatisk kvar dag, og er kopla opp mot skjermen som viser dagens passord. Det betyr at du har sikra nettverk kvar einaste dag, utan å måtte bytte passord manuelt, forklarar Næprud, som seier Innovasjon Norge har stor tru på nyvinninga. – Og så vidt vi har klart å finne ut finst det ikkje

noko anna liknande løysing på marknaden i dag. Det kan fort vera eit produkt ein ikkje veit at ein treng, seier Næprud og Jensen.

INTERNASJONAL HIT? Hittil har duoen testa ut ein prototyp av løysinga på Drivhuset på Vinstra. I sommar starta marknadsføringa, og håpet er at hotell, kafear, restaurantar, kontor og møtelokalar kan sjå nytte av sikra nettverk. – Vi har også planar om å gå internasjonalt med produktet, sidan ingen andre har gjort dette utanlands heller, seier Næprud.

Nord-Fron kommune støtter frivillige lag og foreninger som tilrettelegger for fysisk aktivitet.

Arrangementstilskudd gis til prosjekt som skaper engasjement og ringvirkninger.

Tildeling av kulturpenger bidrar til mye aktivitet i bygdene våre.

Selge hytta? Kontakt din lokale eiendomsmegler! Eiendomsmegler 1 er en av de som har solgt flest hytter i Gudbrandsdalen de siste 20 årene. Våre eiendomsmeglere er lokalkjente og har kompetansen du trenger for å få et godt salg! Kontakt oss for en uforpliktende samtale - eller møte på hytta! Tlf.: 61 27 97 10 megling@em1-lillehammer.no www.em1.no/lillehammer

45 Hyttemagasin Gudbrandsdal

tilbakeblikk tekst og tilrettelegging: bjørn sletten

Modne kart KARTET OVER GUDBRANDSDALEN ER I FERD MED Å TEIKNAST PÅ NYTT. OG DET ER LANGT FRÅ FYRSTE GONG. Kommunereforma er over oss. Den har vore det ei stund. Som eit politikkens svar på Usain Bolt dundrar hurtigtoget gjennom det ganske land. Og som dei aller fleste av oss står att i startblokka i det Bolt er halvvegs på sin 100-meter blir dei aller fleste norske kommunar ståande att på perrongen i det hurtigtoget fer forbi. NHO har lansert sin visjon om 77 norske kommunar. Gudbrandsdalen skal delast i to. Nye vegar blir bygd. Motorvegen skjer seg gjennom landskap som

46 Hyttemagasin Gudbrandsdal

tidlegare var nærast urørt mark. På eit kart over «Det Ringeboiske Compgies District» frå 1750 finst ingen hurtigtog på veg mot frelsa lenger sør, ingen motorvegtrasé til splitting og ergring for folk og jord. Her renn berre Laugen – utan kubikk på kubikk med lausmasse frå utallige flommar – her er ingen bruer, berre ferjestader, eit liv i saktare film enn vårt. Her er ei fiskestinn Våla, Tromsa med «Den høye bro» og Frya elv, grenseelv, den gongen som nå, 265 år etterpå.

47 Hyttemagasin Gudbrandsdal

48 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Det eldste kartet vi kjenner i Norge er frå 1598. Dei fleste av dei tidlege karta var utført på private initiativ, kanskje var ein grensetvist og spørsmål om eigedommar årsaka. Elles var det i det militære at karta hadde god grobotn. Som kartet frå «Ringeboiske Compagnie» frå 1750, nesten fabelaktig i sin naive stil. Det er nesten så ein ventar at fabeldyr dukkar opp, ein drage ved Elstad, eller i det minste sjøormen på Losnavatnet. 55 år seinare finn vi eit nytt kart over same område. Den naive streken er viska vekk, Laugen har fått svingar på kartet der den svingar seg i terrenget, men det sluttar framleis ved Forråbrua. Grensene står. Lat oss tenkje tanken: Korleis vil karta vi teiknar i år 2265 sjå ut? Vil i det heile elvane bestå? Våre gamle grenser? Den egyptiske geografen Ptolemaios var kanskje verdas fyrste kartteiknar. Rundt 150 e.Kr. laga han eit nett av lengde og breiddegradar og kunne dermed lage eit verdskart som er gjenkjenneleg for oss i dag. Frå 1400-talet og utover vart kart masseprodusert ved hjelp av ulike trykkteknikkar. Kart er allemannseige. Kart har også sett sitt preg på populærkulturen. Og da tenkjer vi ikkje på skattekart i elleville sjørøvarfil-

mar. I romanen «Oppmålingen av verden» skriv det tyske stjerneskotet Daniel Kehlmann om mellom andre oppdagaren Alexander von Humboldt og hans oppmåling av verda. I USA symboliserer den såkalla Mason-Dixon-lina de kulturelle grensa mellom nord- og sør-statane. Og det er den fysiske lina mellom delstatane Maryland og Pennsylvania. Kultforfattaren Thomas Pynchon skreiv i 1997 romanen «Mason & Dixon», om astronomen Charles Mason og landmålaren Jeremiah Dixon, dei to som sette sitt tydelege merke på kartet. Lina går der den dag i dag. Mark Knopfler skreiv låta «Sailing to Philadelfia» om same ferden: «To draw the line. The Mason-Dixon line». Kanskje hadde kartteiknaren bak det militære vegkartet frå 1805 over Det Oplandske Regiments anden Nationale Batalion, Quambske Compagnie også fortent ein song. P. L. Stiboldt teikna kartet på augemål. Kanskje gjekk det trill rundt ved Furusjøen – biletet av vatnet på Kvamsfjellet er i alle fall på det næraste som ein fullmåne å sjå til. I eit kart frå 1799 er heile Gudbrandsdalen teikna med. Frå Lesøe, Lom og Waage i nord, via Froen og Ringeboe til Gusdal, Øyer og Faa-

berg i sør. Her er lensmannsgardar, bondegardar og skysstasjonar teikna inn. Ein dal der alt heng saman som ein heilskap. Dersom vi fløtt objektivet ut, og finn att Ptolemaios’ kart frå 150 e.Kr. syner det oss også ei verd der alt heng saman med alt. I eit anna kart ert Ringebos grenser mot Sætningen og Atndalen, Imsdalen og Øyer markant teikna inn. Ein skigard kan’kje vara evig. Kor lenge står grensene? Spørsmål om grenser har alltid opptatt folk. I dagens mediebilde er grenser mellom «oss» og «dei» igjen eit brennheitt tema. Det blir bygd murar i Europa. Det blir teikna nye kart. På Norgeskartet frå 1757 er Jämtland og Härjedalen ein del av Gamle Norig. Menneske teikna snart nye kart. Og nye kart blir teikna kvar dag. Det er menneske som bestemmer kor grensene skal gå.

49 Hyttemagasin Gudbrandsdal

kryssordløsning kryssord side 55

VI ØNSKER ALLE VÅRE LESERE EN RIKTIG

God høst!

Vi er tilbake med ny utgave sommeren 2016!

Gudbrandsdal

Størst utvalg på brød og kaker i Lillehammer og Gudbrandsdalen! Brød og kaker til alle anledninger Vi er eneste bakeri i distriktet med ekte steinbakte brød - 17 forskjellige slag hver dag - til sammen nærmere 40 slags brød.

www.baker-hansen.no Vinstra (Sødorptunet)

Ringebu (Tomtegata)

Fåvang (Fåvangtorget)

Øyer (Granrudtorget)

Lillehammer (Kirkegt. 70)

TRENGER DU ELEKTRIKER?

Små og store oppdrag innenfor følgende områder: Nyanlegg Serviceoppdrag Strøm/varmestyring Brann/innbruddsalarm

Otta - Vinstra - Fåvang

50 Hyttemagasin Gudbrandsdal

www.elok.no

Utbedring etter tilsyn fra e-verk Kabel-tv Automasjon Aggregat Lading for el-bil

Ta kontakt med oss på tlf 612 36 510 eller på post@el-ok.no

fotokonkurranse

1. premie:

VĂĽrtur pĂĽ Skare fotograf: Bente

Waaler

Vinner av fotokonkurransen i Hyttemagasin Gudbrandsdal hĂ¸st 2015 ble Bente Waaler. Hun blir den heldige vinner av et gavekort til en verdi av 750 kroner. Gratulerer!

51 Hyttemagasin Gudbrandsdal

– gavekort verdi 500 kroner fotograf: Arne Hjelmtvedt

– gavekort verdi 300 kroner fotograf: Sølvi Skar Bakken

Fisk på land

Solnedgang

2. premie

fotograf:

Arne Hjelmtvedt

52 Hyttemagasin Gudbrandsdal

3. premie

fotograf:

Line Moe

fotograf:

Bente Waaler

fotograf:

Ă&#x2DC;yvin Pedersen

53 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Rondane

Otta Kvamsfjellet E6

Kvam

Gravdalen

Lågen

NORD-FRON

Harpefoss

Hundorp

Kvikne

Fefor Gålå Skåbu

RINGEBU Ringebu

Lia

Fagerli

Sikkilsdalen Espedalen

viktige telefonnummer

Venabygdsfjellet

Vinstra

Øldalen

Jotunheimen

Sødorpfjellet

Sulsætra

Børkdalen

SØR-FRON

nord - fron kommune

Fåvang Kvitfjell

Lillehammer

innbyggere: 5950 areal: 1 145,0 km2 hytter og fritidseiendommer: 1950

Nord-Fron kommune Nord-Fron legesenter Lensmannen i Midt- Gudbrandsdalen Legevakt Veterinærvakt Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Vinstra Apotek Kommunal Teknsik vakt Nord-Fron Røde kors hjelpekorps Nord-Fron Taxisentral Kvam taxi Fallviltmannskap

61 21 61 00 61 21 63 00 61 05 32 10 02800 61 70 08 00 61 29 14 00 61 29 22 10 61 29 34 44 917 92 345 958 66 770 61 29 04 40 61 29 53 76 911 04 811

sør - fron kommune innbyggere: 3204 areal: 732,0 km2 hytter og fritidseiendommer: 1600

Sør-Fron kommune Sør-Fron legesenter Legevakt Veterinærvakta Fron Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Vitusapotek Vinstra Vitusapotek Ringebu Sør-Fron Røde Kors Hjelpekorps Lensmannen i Midt- Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdal Brannvesen Sør-Fron Taxisentral Fallviltmannskap

61 29 90 00 61 29 91 00 61 70 08 00 61 29 14 00 61 29 22 10 61 29 09 45 61 28 35 50 61 29 85 50 916 53 680 61 05 32 10 02800 975 88 395 61 29 67 00 905 58 917

ringebu kommune innbyggere: 4692 areal: 1.252 m2 hytter og fritidseiendommer: 3200

Ringebu kommune Ringebu Rådhus Midt-Gudbrandsdal Brannvesen Lensmannen i Midt- Gudbrandsdalen Legevakt Lillehammer sykehus Veterinærvakt Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Ringebu Helsesenter, Fåvang Ringebu Apotek Feilmelding vei, vann og avløp Turistinformasjon Ringebu Skysstasjon Ringebu – Fåvang Taxi Varsling av fallvilt

54 Hyttemagasin Gudbrandsdal

61 28 30 00 975 88 395 61 05 32 10 02800 61 25 14 50 61 28 05 00 61 29 22 10 61 28 39 10 61 28 35 50 400 28 333 61 28 47 00 61 28 07 10 954 03 160

hytteforeninger Skottåsen Hyttegrend Pål Roar Benkø Tlf. 22 21 16 82

Lauvåsen Hyttevel Ole-Christian Bredesen Tlf. 917 48 404

Kvamsfjellet Vel Finn Strøm-Gundersen Sondrevn. 3 B, 0378 Oslo

VELFORENINGER KVITFJELL Gammelseter Hytteforening Sverre Wiedswang Tlf. 63 97 61 37

Lundtjønn Hytteforening Knut Johansen Tlf. 22 27 76 09

Rondablikk seterhytter Tore Abrahamsen Tlf 464 10 385

Kvitfjellåsen Velforening Geir Aarseth Tlf. 930 454 00

Felom hyttevel Roy Vinje Tlf. 900 61 170

Gullhaugen Hytteforening Hans Jørgen Steinbo Tlf. 924 58 665

Kongslikammen Vel Rune Lekang, Christies gate 4, 2815 Gjøvik

Småtjønnfeltet Hytteforening Einar Onshus Tlf. 61 12 26 92

Avstjøinna hytteforening Tor Høglo Tlf. 970 12 773

VELFORENINGER VEKKOM-FRIISVEGEN Gudbrandshaugen Vel Børre Fegri Andersen Tlf. 908 24 584

NORD-FRON KOMMUNE Skåbu Bygdeutvalg AL Ann Kristine Lyslo Tlf. 61 29 00 77/ 414 41 076

SØR-FRON KOMMUNE Langslåen Velforening Runa Heimstad Tlf. 72 55 29 00 Gålå Hyttenes Velforening Ole Bachke jr. Tlf. 22 14 75 01/970 79 998 Fagerhøi Velforening Tlf. 61 29 66 16 Søre-Lia Hytteforening Odd Ivar Storløkken Tlf. 67 90 18 11/ 930 13 512 Gålålia Hytteforening Jens Løvik Tlf. 67 14 33 82/416 48 891 RINGEBU KOMMUNE BREKKOM-FÅVANG ØSTFJELL Morketjønnfeltet Vel Ståle Skarkerud Tlf. 909 10 373

Myagrenda Vel Egil Bjørgeengen Tlf. 905 28 319 Pyntaseter Hyttegrend Bjørner Holager Tlf. 22 52 46 31 Skarlia Hytteeierforening Anlaug Sollien Tlf. 61 28 24 97 Trabelia Øst Vel Erik Hersoug Tlf. 22 14 91 38 Venabygdsfjellet Vel Kristin Sverdup Baumann Tlf. 926 12 499

Skjerdingfjell Vel Sigmund Marken Tlf. 62 52 68 08 Velforeningen Storfjellseter Hans Riddervold Tlf. 66 84 60 96 Tjønnlia-Høgåsen Hyttevelforening Tore Harder Lie VELFORENINGER VENABYGDSFJELLET Buhaugen og Fiskeløysa Vel og veianlegg Svein Skoglunn Tlf. 67 97 13 71 Kyrkjegardsfjellet Hytteforening Vigleik Sexe Tlf. 907 73 480

Feil i oversikten? Vi er avhengige av hjelp frå dere lesere for å holde oversikten oppdatert. Gi oss beskjed på post@dolen.no.

kryssord lĂ¸sning side 50

55 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Vi øns dalen ker alle s hytt velkom eeiere me oss i h n til øst!

Peer Gynt KJØPESENTER

GODE OPPLEVELSER

på Peer Gynt kjøpesenter Vinstra

Mandag–lørdag 09.00–22.00 Søndag 11.00–22.00

FARGERIKE VINSTRA

Lørdag 10.00–16.00 KIWI 09.00–21.00

MIX-KIOSKEN

Mandag–fredag 10.00–18.00 KIWI 07.00–23.00

Mandag | Onsdag 08.00–18.00 Tirsdag | Torsdag | Fredag 09.00–18.00 Lørdag 10.00–16.00

RETURADRESSE: LOKALAVISA DØLEN, LOMOEN, 2640 VINSTRA

Peer Gynt kjøpesenter Næringsvegen 10 | 2640 Vinstra Tlf. 61 29 02 31 | 920 90 230 www.peergyntsenter.no

ÅPNINGSTIDER

PeerGyntBistro