Hyttemagasin Gudbrandsdal Sommer 2016 by Dølen

SOMMER 2016

GRATISMAGASIN FOR NORD-FRON, SØR-FRON OG RINGEBU KOMMUNER

Gudbrandsdal

Kortreist og smakfullt Hos Annis pølsemakeri og Øyens lefsebakeri treffer du engasjerte personer som ser verdien i lokal matproduksjon. Arrangementssidene

SIDE 25-32

kort sagt Gudbrandsdal

KORTREIST OG VELSMAKENDE

Hyttemagasin Gudbrandsdal er utgitt av Lokalavisa Dølen AS.

Hytta er ikke bare et sted der du kan senke skuldrene og virkelig slappe av. Det handler også for mange om det å nyte naturen – i pakt med naturen. Enkelt sagt plukke bær og sopp, fiske og jakte. På den måten gir naturen tilbake noe mer enn opplevelser, den gir oss smak og behag – selve hyttemåltidet.

BESØKSADRESSE: Næringsvegen 4, Lomoen, 2640 Vinstra. TELEFON: 61 29 24 80. Telefaks: 61 29 24 91. E-POST: post@hyttemagasin.no SATS OG MONTASJE: Krible design TRYKK: NR 1 Trykk DISTRIBUSJON: Posten og Helthjem Mediepost NESTE DISTRIBUSJON: September 2016 FRAMSIDEFOTO: Tone Sidsel Sanden

Redaktør Tor Larsen tor@dolen.no Mob. 975 08 741

Journalist: Tone Sidsel Sanden tone@dolen.no Mob. 975 81 312

Layout: Janne Kolås janne@krible.no Mob. 908 52 502

Journalist: Bjørn Sletten bjorn@dolen.no Tlf. 974 71 997

Annonseproduksjon: Cecilie Ottesen cecilie@dolen.no Tlf. 61 29 24 80

Journalist: Guro Vollen guro@dolen.no Mob. 482 79 39

Markedskonsulent: Marita Adelheid Larsen Grøthe marita@dolen.no Tlf. 414 02 054

Journalist: Ole Magnus Røen ole.magnus@dolen.no Mob. 952 99 688

Innhold: 10

tilfellet anni

sommerfuglfangeren

Vi hører til stadig vekk prat, debatter og skriverier om den «kortreiste maten». Mer kortreist enn fisken du fanger i nærmeste tjern og bekk eller blåbæra og multa du plukker bak hytteveggen, er det vel vanskelig å komme. Slikt sett blir hytta et sted der den kortreiste maten enkelt kan høstes og konsumeres, og det i omgivelser som gjør maten ekstra smakfull. Det blir mer enn en vanlig nytelse å la ganen få utløp for sin lengsel med en knitrende peis i bakgrunnen, enn i lokaler der stressa kelnere og plingende kassaapparater akkompagnerer. Den kortreiste maten har vi selvfølgelig også nede i «Dalenes dal» – Gudbrandsdalen. I denne utgaven av hyttemagasinet har vi tatt en prat med engasjerte personer i lokalmiljøet som har sett verdien i den lokale mattradisjon, og de som bokstavelig talt har spedd på med nye smaker og tanker. På Kvam har vi besøkt en familiebedrift som har skapt seg selv og flere andre et levebrød ved å hente fram igjen mor og bestemors gamle oppskrifter. Lefse og flatbrød fra Øyens bakeri på Kvam, hører med til ethvert hyttemåltid – omløpshastigheten i butikkhyllene taler sitt tydelige språk om at både smaken og konsistensen på lefsa og flatbrødet har falt i smak. Vi har tatt en prat med Anni Byskov – innehaveren av Annis Pølsemakeri i Landsbyen Ringebu. Anni er gründeren som har klart å gjøre oss mer bevisste på hva et matmangfold kan være, uten at vi har blitt «usmakelig» kresne og kravstore av den grunn – vi har heller blitt mer opplyste og nødvendig nysgjerrige.

t4 LOKALT NÆRINGSLIV: Hemlågå

30 ARRANGEMENT: De fire store kommer

I NÆRMILJØET: Ny bom

32 ARRANGEMENT: Planlegger ny byfest

HYTTELIV: Strømgjerderegler

34 ARRANGEMENT: Torgdager

12 I NÆRMILJØET: Fiske i Laugen

36 HYTTELIV: Kortreist hyttedrøm

14 LOKALT NÆRINGSLIV: Hyttesamarbeid

38 LOKAL KRIM: Telefonterror

21 HYTTELIV: Nye fjellvettregler

40 I NÆRMILJØET: Tommel opp for dialekt

22 LOKALT NÆRINGSLIV: Venabygdsfjellet

42 PORTRETT: Pål Egil Rønn

26 ARRANGEMENT: Rudi

44 LOKALT NÆRINGSLIV: Eget levebrød

27 ARRANGEMENT: På Norges tak

46 KOMMUNE- OG HYTTEFORENINGER

28 PEER GYNT-SIDENE

47 KRYSSORD

2 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Kort sagt om kortreist mat, kan vi tilføye at de tre midtdalskommunene til sammen faktisk utgjør en av landets største landbruksregioner, og det forplikter – den gode smaken er aldri langt unna!

Ha en fin og velsmakende sommer! TOR LARSEN REDAKTØR FOR HYTTEMAGASINET

Trivelig å treﬀes! GD reklame. Foto: Erik Berg-Johansen/FoTobben

Sødorptunet kjøpesenter ligger rett ved E6 på Vinstra. Vi er lette å finne og trivelige å handle med. Hos oss finner du både kjedebutikkene, de spennende nisjebutikkene, apotek, Mega og Vinmonopol.

15 butikker

Åpent 9-18 (16)

Mega 8-20 (9-20) Apotek: 9-17(15) Vinmonopolet: Man-ons 10-17 Tors-fre 10-18. Lørdag 10-15

www.amﬁ.no/sødorptunet

3 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalt næringsliv tekst og foto: ole magnus røen

Tones mange mesterverk STIKKER DU INNOM HEMLÅGÅ I NEDREGATE PÅ VINSTRA, ER DET FARE FOR AT DU FÅR HAKESLEPP. DER FINNER DU NEMLIG TONE JAKOBSENS MANGE MESTERVERK. Tone er sjøl-lærd kunstmaler, og mange av hennes imponerende arbeider henger og står i mange hjem og hytter rundt omkring i Gudbrandsdalen. Og det er ikke bare bilder på lerret hun maler. Stein, melkespann, postkasser og forskjellige tre-produkter blir til små kunstverk etter at Tone har brukt pensler og akrylmaling.

EN DEL AV HEMLÅGÅ – Alt kan males på, smiler Tone mens hun viser fram en gråstein som hun har forvandlet til en liggende katt. Du får nesten lyst til å klappe den naturtro «katten», så ekte som den ser ut. – Jeg har forresten prøvd ut en ny malingsmetode nå i det siste. Jeg bruker såkalt air-brush, samme metode som ved billakkering, sier hun og holder stolt fram et bilde av Elvis. Rockekongen har fått en spesiell glans over seg.

HAR ALLTID LIKT Å TEGNE Det var etter at ryggen slo seg vrang at Tone

4 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Jakobsen for alvor gjorde mer ut av sitt talent. Interessen for maling har hun hatt lenge. – Så lenge jeg kan huske har jeg likt å tegne og male. Etter hvert ble jeg en del av gjengen her i Hemlågå, og trives veldig med det. Jeg har puslet med dette i over ti år, forteller Tone. Aud Bøe stikker innom for å hente et bilde hun har bestilt, og skryter uhemmet av kunstneren. – Tone er fantastisk flink, bare se på den imponerende utstillingen hennes. Jeg kjøper ofte gaver her, forteller Aud.

ALLE ER VELKOMNE Hemlågå er ikke en butikk i vanlig forstand, forteller Tone Jakobsen. – Vi er en ideell forening som drives ved frivillighet. Vi tar ikke ut lønn, og alt av inntekter går til den daglige drifta. Her er alle hjertelig velkomne innom. Mange tar med seg strikkinga si og drikker kaffe og skravler over bondingen. Andre vil ha ideer og veiledning, både innen

strikking og maling, forteller Tone. Hun nevner også sine medhjelpere i Hemlågå, der blant annet Grete Sissel Veslum, Kari Wangen og Wenche Myhre er aktive i foreningen.

PORTRETT AV JANSRUD Hun får mange spesialbestillinger, kunstneren fra Kviknehøgda. Hun har blant annet malt et portrett av Kjetil Jansrud, et bilde som var en gave til Kjetils foreldre fra en av hans første trenere, Simen Olstad. Mange har også egne ønsker til motiver på for eksempel postkasser, en populær gaveartikkel ifølge Tone, som også er en ivrig jeger. Hun tok jegerprøva i 2005, og er sammen med mannen Bjørn en ivrig harejeger. – Det er nok ikke vanlige med kvinnelige harejegere her omkring, men det trives jeg veldig godt med, sier Tone avslutningsvis.

5 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: bjørn sletten

Den nye bommen på Sødorprunden skal gi meir pengar i kassa til vegselskapet, og mindre «gratispassasjerar».

Vegselskapet har sett seg lei på at mange vel å kjøre den såkalla Sødorprunden til fjells, i staden for å ta vegen gjennom det automatiske bomanlegget på «hovudvegen». – Nå har vi investert i ny bom, og vi har allereie registrert ei markant nedgang i trafikken på denne sida, fortel Halfdan Haanshus til Hyttemagasinet.

KOSTBAR VEG Med om lag 30 kilometer med grusveg å halde i stand, kjem pengane frå kvar einaste bileigar godt med. – Det er mykje å halde styr på, og det er kostbart å gruse opp desse vegane, seier Haanshus. Den nye bommen er av same automatiske type som den vegselskapet har frå før på hovudfartsåra.

6 Hyttemagasin Gudbrandsdal

løsning kryssord

Peer Gynt seterveg har lenge slite med gratispassasjerar. Nå skal ny bom sette ein stoppar for billege snarvegar.

kryssordet finn du på side 47

NY BOM PÅ SØDORPFJELLET

Opplev Fron Badeland i sommer! ÅPENT ALLE Åpent alle dager kl.DAGER 12.00 - I18.00 Her er det komplett SKOLEFERIEN 12.00 – 18.00 fra 19.juni t.o.m 16.august. innendørsanlegg

med alle muligheter

Kiosk/kafè

Sulten av å bade? Vi serverer små varmretter i kiosken.

48 m vannrutsjebane Barnebasseng Strømningskanal Minisklier Vanngrotte Flytende leker 3 m stupetårn 1 m stupebrett Klatrevegg Gå på vannet i Funballz Terrapibasseng 25 m basseng Stort boblebad Badstuer Isdusj Steambad Kiosk/kafè Salg av badeutstyr Gode parkeringsforhold Tilrettelagt for bevegelseshemmede

FRON BADELAND

Hundorp

E6 Harpefoss

Vinstra

Nord-Fron kommune

Fron Badeland «Fronsbadet» Tlf. 61 29 69 90

Sør-Fron kommune

www.fronbadeland.no

7 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst : guro vollen

BAKGRUNN 4G • •

•

97,7 prosent av alle i Norge har mobildekning. 15 prosent av flatearealet har ikkje dekning. I praksis har alle fastbuande mobildekning. Ni av ti har 4G. 4G er ein teknologi for fjerde generasjons mobiltenester (4G) i mobilnett, ein etterfølgjar til 3G og 2G. Det skal gje ein sammenhengende og sikker IP-basert løysing for stemme, data og multimedietenester til brukarar “overalt, uansett tid”. At tenesta er IP-basert gjer at den skal gje vesentleg høgre fart når det gjeld dataoverføring, enn det tidlegare generasjoner har gjort. Eit 4G system kan etablerast ved å oppgradera eksisterande kommunikasjonsnettverk. Dette treng derfor ikkje å bli bygd heilt frå botnen. Medan 2G (Edge) og 3G-nettet støttar både tale og mobildata, er 4G-nettet eit reint datanett. Kjelde: Wikipedia/Telenor/Telia

Telia og Telenor posisjonerar seg med 4G-dekning i fjellområda i Midtdalen. Brukarar langs Friisvegen, som her på Måsåplassen, skal vera av dei som nyt godt av konkurransa. Foto: Tone Anita Kvernstuen/Arkiv

Dekningskrig på fjellet I OKTOBER LOVA DEKNINGSDIREKTØREN I TELENOR BJØRN AMUNDSEN AT HOLA I DEKNINGSKARTET I MIDTDALEN SNART SKULLE VERA TETTA. NÅ MØTER DEI KONKURRANSE PÅ TETTINGA. Han vedgjekk den gongen at kva konkurrentane gjer er ein faktor som påskundar utbygginga Telenor nå gjer. – I siste instans er det kundane som tener på det, sa han den gongen.

– Nordmenn vil vera på nett overalt, hele tiden. Målet vårt er at det skal være 4G nærmest overalt hvor det nå er taledekning, sier Skogheim Johansen.

OGSÅ TELENOR SATSAR PÅ FJELLET KONKURRERER OM FJELLKUNDER I vår kom det pressemelding om at også konkurrenten, Telia (tidlegare Netcom) skal bygge ut forbetra 4G Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu. – Vi er veldig stolte av 4G-dekning ved Friisvegen i Ringebu kommune fra eksisterende basestasjon ved Halakskletten, forteller dekningssjef Tommy Skogheim Johansen i Telia. I tillegg til den nye 4G-dekninga ved Friisvegen har Telia nyleg skrudd på ny 4G ved Gålå, Skåbu, Rondablikk, Elbjørghaugen og Kvam, heiter det i pressemeldinga.

8 Hyttemagasin Gudbrandsdal

– Mobilstasjonane Rondablikk og Harpefoss i Nord- og Sør Fron er dei mobilstasjonene som vi har inne på utbyggingslista i de næraste tre månadene. Ellers vil alle 2G stasjonar bli bygd ut med 4G innan utgangen av 2017, og kjem til å dekke 99,8 prosent av befolkninga, melder pressekontakt i Telenor Norge, Per Aril Meling. Dei melder dei har planlagt 4G frå desse stasjonane i Ringebu kommune i år, nærare bestemt til hausten; Skjærdingsfjell, Nordlisbakken, Skotten og Spidsbergseter. Mobilstasjonen Rondablikk vil dekke hytte-

område aust for Rondablikk mot Sildkjønnlia og nordover i retning Mysusæter, samt hotellet og noen hytter rundt. Her varslar Telenor 4G i juli. Mobilstasjonen Harpefoss vil dekke bygda Harpefoss, vegen opp mot Gålå og hytteområdet ved Baukholsstulen og Harpefoss nord til Vinstra. Her kom 4G i mai. I følge Telia kan deira kunder nå surfe med 4G-fart i desse områda: Ringebu: Ringebu/Nordlibakken, Ringebufjellet, Skotten seter, Friisvegen og Ringebu sentrum Sør-Fron: Hundorp, Gålå/Blåbærfjellet, Gålå nord og Venåsen Nord-Fron: Skåbu, Fefor, Rondablikk, Elbjørghaugen, Kvam og Vinstra/Kongsli og Vinstra sentrum

i nærmiljøet

Vi tar hånd om hele det elektriske anlegget på hytta

tekst og foto: tor larsen

VARME LYS STYRING ALARM -DYKTIGE FAGFOLK -GOD SERVICE

Hytteeierne rundt Afstjønna får gjerde inn med strømgjerde, men ikke vanlig gjerde.

FÅR EGNE GJERDEREGLER Både kommune og fylke godkjenner bruk av strømgjerde rundt hytter på Afstjønna på Sødorpfjellet. Etter ønske fra grunneiere og hytteeiere får planområdet Afstjønna på Sødorpfjellet egne gjerderegler.

GJERDENE FÅR STÅ De nye gjerdereglene, som forbyr vanlige gjerder, men godkjenner bruk av strømgjerde, måtte innarbeides i gjeldende reguleringsplan for Afstjønna. I dette arbeidet ble det lagt inn et punkt som påla hytteeierne å ta ned gjerdet mens de var borte fra hytta. I høringsrunden reagerte hytteeierne på dette. Hytteforeningen påpekte i sin høringsuttale at det var når hytta sto ubebodd, at det først og

Nedregt. 60 - 2640 Vinstra TLF.: 612 92 010, e-post: ks@elfron.no www.elfron.no

fremst var behov for strømgjerde – dette for å unngå skitt fra beitedyr på hyttetrappa og rundt hytta.

BLE HØRT Administrasjonen i Nord-Fron kommune har etterkommet hytteforeningens ønske. De tillater at strømgjerdene kan stå permanent i beiteperioden, men da med strøm på. Den enkelte hytteeier pålegges også å sørge for daglig tilsyn av strømgjerdet. Et tilsyn som kan utføres av andre enn den enkelte hytteeier. Kommunen påpeker at brudd på vilkårene for å bruke strømgjerde, vil medføre forbud mot bruk av strømgjerde for hele planområdet. Oppland fylkeskommune har i sin høringsuttale ingen innsigelser til de nye gjerdereglene for Afstjønna planområde.

9 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalt næringsliv tekst og foto: tone sidsel sanden

Tilfellet Anni MYE I LIVET KAN VÆRE TILFELDIG, MEN LIKEVEL FØLES BÅDE RIKTIG OG RETT. Og sjelden har vel tilfeldighetene ført så mye godt med seg som gjennom Annis ferd til Gudbrandsdalen. Den deiligste lukten av pølser og spekepølser og alskens godsaker kjennes helt opp til andre etasje, der vi sitter ved langbordet og deler kosekvoten med hun som sørger for godlukten.

PØLSER OG TILFELDIGHETER Hjemme i Danmark, i den lille landsbyen Rønbjerg ved Skive på Jylland, sørget mor og far Byskov for en god oppvekst. På gården lærte Anni og søsknene om hardt arbeid og det å stå på. De lærte om matproduksjon, om det å ta vare på dyra og levere mat av kvalitet. Anni vokste opp til å bli sjølstendig og modig, med stor evne til å ta egne valg. Da jentene på skolen drømte om å bli akkurat det samme, tenkte Anni at det skal i hvert fall ikke jeg bli. Så da ble hun butikkslakter i stedet. Hun gikk folkehøgskole og jobbet både med slakting og produksjon i et pølsemakeri, før skjebnen dro henne nordover. – Det var tilfeldigheter, og ikke noe annet som gjorde at jeg havnet i Norge. Mange vil nok tenke at det handlet om kjærlighet og sånt, men det gjorde det ikke. I Danmark var det høy arbeidsledighet, og for å få erfaring og nye impulser, fristet det med et par år i utlandet. Det er de par årene jeg holder på med fortsatt, ler hun lett. For to år ble til 30, og etter 15 år som daglig leder for et Leiv Vidar-utsalg på Hønefoss, gikk ferden videre, for henne og sønnen Daniel, til Ringebu. Der tok Anni over et allerede veletablert Jan Haugs pølsemakeri.

10 Hyttemagasin Gudbrandsdal

– Det ene har tatt det andre, konstaterer Anni, på sin enkle og kortfattede måte. Hun er ikke en dame som tar av, som soler seg i glansen og skryter av egne prestasjoner. Skjønt hun har all mulig grunn til det.

ATTRAKTIV SPESIALBUTIKK På disse årene har hun bygd opp en forretning som har et renommé få andre kan vise til. Hennes produkter er navnspurt over det ganske land, og på veggen i butikken henger utmerkelsene på rekke og rad. I 2010 fikk hun Midt-Gudbrandsdal næringsforenings verdiskapningspris, og i fjor ble hun tildelt Det Kongelige Selskap for Norges Vels sølvmedalje for å ha utviklet Annis pølsemakeri til en attraktiv del av Ringebu sentrum. Landsbyboer Britt Åse Høyesveen trekker fram hva bedriften betyr for kommunen. – Landsbyen Ringebu har mange flotte spesialbutikker og får stadig flere, men så langt er det nok Annis pølsemakeri som gjør sentrumet mest kjent utenfor Gudbrandsdalen. På landsbasis konkurrerer hun med de store gigantene innen kjøttfaget om norgesmedaljer for sine produkter og hun har over 20 medaljer så langt. Kommunestyret har kommet fram til verdiene raus, solid og spenstig i kommuneplanens samfunnsdel, og er det noen næringsdrivende som kan være med å fylle alle disse tre så er det Anni. Hun har bygd opp en solid bedrift fra ca. tre årsverk til 15 årsverk i dag. Lokalt har hun kjøpt ut hele eiendommen der hun har butikken med produksjonslokaler, samt naboeiendommen som kan inngå i ny og spenstig utvikling i Landsbyen. Ringebu markedsforening er en viktig organisa-

sjon for landsbylivet, og Anni er alltid raus med å ta kostnader og sjanser på egne «skuldre» til felles beste for alle – både besøkende og landsbyen generelt, sier Høyesveen. – Selvfølgelig er jeg stolt over det vi har fått til, sier Anni. – Vi får mye positive tilbakemeldinger fra kundene, og det er hyggelig. Jeg har gode ansatte, og to av dem har jobbet her lengre enn meg. Oppskriftene har jeg tatt med meg fra forrige eier og tilføyd noen egne undervegs. For meg er det viktig å føre tradisjonen videre, føre videre sjølve faget og yrket som jeg representerer, for i år er det kun utdannet fire pølsemakere i landet, og det er ikke mange, sier hun.

IN MED LOKALMAT I butikken selges det desidert mest kjøttkaker, og på én dag går det med mellom 300 og 400 kilo farse. Det produseres til butikken i Ringebu, til catering og til utsalget i Mathallen i Oslo, der hun for øvrig har lykkes i å tilfredsstille kresne bykunder. – Oppi det hele er vi en liten bedrift, men vi har noe unikt. Vi er tett på produksjonslinjen og kan fortelle kundene hva som er i produktene våre. Vi har også en frihet i å bestemme selv hvilke produkter vi kan selge, sier hun. Sjøl om stolene ved bordet på møterommet er tomme denne mandagen, ønsker mange å sitte rundt samme bord som Anni. – Jeg har fått veldig mange henvendelser om å starte flere butikker og selge produktene mine i andre forretninger, men det frister faktisk ikke. Jeg vil heller styrke posisjonen her jeg er, jobbe med gode medspillere i Ringebu sentrum og

fortsette på samspillet med kommunen, som bare har blitt bedre og bedre det siste året. Mye av grunnen til at vi har klart å bygge opp en sånn butikk, er at kundene ikke forventer å få dette ute på bygda. Det er in med lokalmat, og slik får en automatisk mye oppmerksomhet, mener hun.

MYE JOBB Anni trives ikke på supermarked. Det gjør heller ikke sønnen Daniel. Han har vokst opp i butikken, og ble der. 28 år gammel er han også utdannet butikkslakter, og fra mor Anni føres tradisjonen videre. Tradisjoner og nye trender henger tett sammen for en butikk som er framoverlent og opptatt av utvikling. Anni selger alt fra tradisjonelle leverkaker til tørrmodna kjøtt, som er populært nå. Og alle skal ha en bit; hyttefolk, lokalfolk, hverdagskunder og helgekunder. Anni liker best å stå bak disken og ha tett kontakt med kunden. – Jobber du spesielt mye? – Det er mye jobb å drive som sjølstendig, og en del vil nok si at jeg jobber mye, og jeg kjeder meg ikke, for å si det sånn. Men har jeg fri, så har jeg fri. En trenger ikke være tilgjengelig hele tiden. – Hva gjør Anni når hun har fri? – Da er jeg gjerne på hytta ved Friisvegen, men jeg er også glad i å reise utenlands, jeg liker å reise langt. Ikke for å ligge på stranda, for jeg liker å se litt og gjerne være på en type vandring, uten tung sekk. Den får noen andre ta, smiler hun lurt. Kanskje er det kjæresten på Toten som tar Annis sekk, eller kanskje laster hun bare på motorsykkelen.

– Jeg vil heller styrke posisjonen her jeg er, jobbe med gode medspillere i Ringebu sentrum og fortsette på samspillet med kommunen. ANNI BYSKOV

FORBLIR DØL 54 år gamle Anni kjører motorsykkel, men spørsmålet om hun er tøff og modig lar hun henge i lufta. Det var det å framheve seg sjøl, da. Hun smiler, og innrømmer omsider: – Modig, til en viss grad. Jeg liker også å ha en trygghet. Jeg har alltid drevet med overskudd, det er lettere enn om en alltid skal drive i motvind. Men jeg er ikke redd for å låne noen kroner innimellom, og det er fordi jeg tror på det jeg driver med, sier hun. Anni tar ikke av og er nøktern på egne vegne. – Etter ti års drift hadde butikken hennes fortsatt ikke et eneste skilt som tilsa at dette var Annis pølsemakeri. Derfor tok en vennegjeng saken i egne hender da Anni skulle feire 50-årsdagen. Gaven var ferdig opphengte skilt på butikkveggen i to varianter. Dette forteller det meste om Anni, hun er ikke den som brer om seg sjøl, forteller kommumalsjef i Ringebu kommune, Britt Åse Høyesveen. Sjøl om årets motorsykkeltur gikk til Dan-

mark, tror neppe Anni at hun flytter tilbake på permanent basis noen gang. Det var de to årene som ble til et halvt liv, og vel så det. Suksessbedriften går så det suser, og med Annis gründeregenskaper ble hun naturlig valgt som ny leder for Midt-Gudbrandsdal næringsforening. – Hva mener du vil være viktig for næringen framover? – Det er mange muligheter, og vi har noen unike kvaliteter å bygge på. Gudbrandsdalen har velansett arbeidsstokk, flinke, solide folk, som er til å stole på. Det er viktig å ta med seg. Når det gjelder matproduksjon sendes mye ut av distriktet, uten noe slags stempel på. Vi burde også ha mye mer bearbeiding av maten sjøl, og være mer stolte over det vi har, mener hun.

ALDRI STEKT GRANDIOSA Hennes eget pølsemakeri produserer maks av kapasiteten slik det er i dag, for tilfellet Anni ble tilfeldigheten som mettet flere enn 5000. – Hvor opptatt er Anni sjøl av hva hun mettes med? – Jeg er nok bevisst på maten sjøl også, og jeg tror aldri at jeg har stekt meg en Grandiosa. Men nå har jeg det fint med at jeg lett kan hente meg en lapskaus eller annet i butikken, sier hun, mens vi takker pent for praten og for kaffe og god kake. Vi er forsynte, men kjenner samtidig på at vi er mer sultne enn noen gang. Vi har lyst til å fortsette festen, for som de fleste andre kan vi ikke unngå å la oss friste av lukten fra Annis unike spiskammers.

11 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: tor larsen

Ikke ett napp! DET RYKTES OM STORFISK I LAUGEN VED HUNDORP. HYTTEMAGASINET BLE MED PÅ ÅRETS BOMTUR! Bregrønn, brei og sakteflytende elv, trebåt, wobblere og sluker i alle regnbuens farger, småkroka fluer, et lass med fiskestenger, kaffe, saft, sjokoladekake og delvis overskyet vær med en sval bris. Hva mer kan man forlange på jakt etter storauren sammen med far og to fiskeglade sønner. Far Ståle, Sivert og Paal bor 20 meter fra elvebredden og tilbringer mye av sommeren på gyngende grunn i en robåt på jakt etter storauren.

VELBRUKT UTSTYR Vi putrer utover rett nedenfor Dale Gudbrands Gard der avgudsdyrkingen fikk sin endelikt her i dalen. Båten skyves motstrøms av en Evinrude motor fra 1957. Midt i båten sitter en like gammel bensintank skrudd fast i dørken. Før Ståle Nyhus ble eier, var både motor og tank familien Stauris eie og drivkraft under båtfiske på Lensmannstjøinn i Sør-Fron Vestfjell – visstnok et godt fiskevann, i følge drevne tjuvfiskere! Båten vi sitter i er en trebåt bygd av en krokrygga Heidøl en gang midt på 70-tallet. Båten lekker og alt av jern i den er rustent – gutta auser. Det går uansett framover og oppover elva.

SLUK OG WOBBLER Vi tar høyde i elva og lar oss gli med strømmen over to lange, 100 år gamle steinmurer som ligger en snau meter under vannspeilet. Steimurene ble i følge Ståle bygd for å bidra til at flomvann ikke skulle inn over jordene. I dag, mer et kulturminne enn nytte mot flom, men også et skjulested for stor fisk. – Her har vi fått kilosfisk, sier Paal og slenger så nærme land som mulig. Han kan dette med å slenge. Wobbleren treffer snaue meteren fra land og bukter seg livaktig tilbake mot båten. Sivert kaster med sluk og er like treffsikker. Hyttemagasinets utsendte er glad for det. Han er den eneste i båten uten redningsvest, og med en 12-åring på den ene siden og en 10-åring på

12 Hyttemagasin Gudbrandsdal

den andre siden som ivrig konkurrerer om å få fisk først, så kan det nok anes en litt bekymret mine hver gang en fargerik gjenstand med krok i enden farer gjennom lufta. Far sjøl sitter stødig og sikker i akterenden og fisker like ivrig uten «å blegga med ørom» – heller med et lite glis om munnen hver gang det slenges og fotografen automatisk huker nakken. Han vet at dette kan de – alle tre. Vi prøver gjentatte ganger å fiske ved å la oss drive med strømmen, men det nytter ikke – helt dødt!

DÅRLIG BETT – Nei, detta va låkt, sier Sivert. Far gasser på 50-modellen og vi søker lykken utenfor garden til Sør-Frons ordfører Muriteigen. Politisk turbulens har ikke gjort seg utslag i elva nedenfor ordførergarden – her er det rolig farvann. Gutta

koster på seg litt båtkos med saft og sjokoladekake før det skiftes sluker og Wobblere. Svisj, svisj, svisj lyder det hver gang sluk og wobbler suser over båten som forvokste illsinte humler. Ingenting skjer. En og annen fisken er oppe og snapper ei flue i ny og ne, men den etterlater seg ikke annet enn ringer i vannet og frustrerte fiskere som klør seg i hodet.

GROMPLASSEN SVIKTET Vi vender baugen nedover elva mot Hundorp Bru. Paal har sett vakene og vil prøve fluestanga og fiske etter harr på ei grunne litt lenger ned. Han hiver sjøl anker, og dermed har vi parkert midt i strømmen. – Her får vi så å si alltid harr, poengterer Paal, og langer ut de første meterne av fluefortommen, men ingenting nytter i dag. Vinden har økt på og snøret floker seg hver gang – slikt blir det ikke fisk av. Far er roligheta sjøl, men de to unggutta er skikkelig fiskefrusterte nå – nesten skravlete som frustrerte fruer, men de diskuterer ikke farge på neglelakk, øyenskygge og midjemål – her går det i farge på wobbler, størrelse på sluk og senetjukkelse. Sivert tar kommandoen.

– Oss ræse nedpå godplassen, men du fe altså itte lov te å skrive kå det e hen, å hælan itte fotografere, er ordren Sivert serverer, og Paal nikker enig. De to unggutta er som gamle, durkdrevne fiskere allerede. De har sine gromplasser. Hemmelige fiskeplasser der de har auset gode fiskeminner over båtripa. Vi dorger flere turer over den hemmelige fiskeplassen uten å kjenne ett eneste napp. Stillheten i det vi sakte glir fram og tilbake i det flotte kulturlandskapet forstyrres kun av bilsusen fra E6, men snart er også den en saga blott. E6-bilistene gjennom Hundorp skal snart ned blant de underjordiske – stillheten vil igjen rå som den gjorde etter at Kolbein Sterke slo til med klubba. Vi vender baugen mot gravhaugen på Dale Gudbrand og konstaterer at det har vært en skikkelig bomtur.

– Far, oss fe prøve att i kvæld, sier Sivert og Paal. Ordentlige fiskere mister aldri trua. De fiskeglade guttene fra Nyhus må ytes litt rettferdighet. For fisk, det har de fått – i massevis! Og det er bare å anbefale alle fiskeglade hytteeiere å prøve fisket i Laugen – det er mye og stor fisk å få der. Det handler bare om å treffe bettet!

13 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalt næringsliv tekst og foto: tor larsen

Audun Skattebo i Tinde Hytter og Tore Sæthersmoen i GEI, inngår langsiktig samarbeidsavtale. Skattebo etterlyser flere hyttetomter i Midtdalen.

Lokalt hyttesamarbeid TINDE HYTTER I RINGEBU INNGÅR LANGSIKTIGE KONTRAKTER MED LOKALE LEVERANDØRER, OG 2015 BLE ET REKORDÅR. Siste tilskudd på stammen av lokale leverandører er Gudbrandsdal el-installasjon (GEI) med avdelinger på Vinstra og Ringebu. – Fra før av har vi lokale leverandører av håndverkere innen både muring, flislegging og rørleggerarbeid. Nå får vi det også innen elektrotjenester, forteller daglig leder i Tinde Hytter, Audun Skattebo.

NY SAMARBEIDSMODELL Han begrunner strategien med å knytte til seg lokale leverandører at det gjør det lettere å koordinere og planlegge hyttebyggingen. – Det handler mye om et godt samspill mellom oss og de faste underleverandørene våre. Dette skal gi seg utslag i fornuftig tidsbruk, og dermed en ryddig setting av pris som både vi og våre kunder kan nyte godt av. Ved å ha alle våre samarbeidspartnere lokalt, kan vi lettere jobbe tett sammen i planleggingsfasen, sier Skattebo som har sett en enorm økning i hyttesalget det siste året – 2015 ble faktisk et rekordår. – Nedturen startet etter Finanskrisen i 2008, og bunnen i hyttemarkedet ble nådd i 2014. I 2015 omsatte vi hytter for rundt 170 millioner kroner,

14 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i 2016 vil vi bikke over 200 millioner. Dette er omsetning som gir store ringvirkninger lokalt, påpeker Skattebo. Daglig leder i GEI, Tore Sæthersmoen, mener at slike lokale samarbeidsmodeller som Tinde Hytter går inn for, er vegen å gå. – Ved å inngå slike samarbeidsavtaler kan vi få langsiktighet i driften både vedrørende ansettelser og generell framtidsplanlegging for bedriften. Her ser vi helt klart at det blir nødvendig å opprette egne lag som reiser ut og tar for seg hver enkelt hytte. Ettersom det her er snakk om ca 150 hytter, så er dette et arbeid som vil gå gjennom hele året. Dette betyr flere arbeidsplasser i Midtdalen, sier Sæthersmoen.

VIL HA FLERE HYTTETOMTER Selv om Tinde har lagt bak seg et rekordår så hviles det ikke på laurbærene. De har halvparten av sitt hyttemarked i Gudbrandsdalen, men er også godt i gang med mange prosjekter i Valdres og Hallingdal. Nå står kystområdene for tur, og Audun Skattebo savner tilrettelegging av flere hyttetomter i midtdalskommunene. – Vårt nyeste hyttefelt ligger ved Orkanger i Trondheimsfjorden. Der står 49 hyttetomter byg-

geklare fra 2016, og vi er i gang med å se på hyttetomter langs Oslofjorden også. Det medfører blant annet at vi må lage nye hyttemodeller som passer inn i fjord- og skjærgårdsmiljø, sier Skattebo til Hyttemagasinet Gudbrandsdal. – Betyr det mindre bygging lokalt i Midtdalen? – Forhåpentligvis ikke. Midtdalen er en av landets største hytteregioner, men vi ser nå at det er for lite attraktive hyttetomter tilgjengelig, blant annet i Gålå-området. Skal Midtdalen fortsatt stå som den sterke hytteregionen, og få en vekst, så kommer en ikke utenom at flere hyttetomter må gjøres byggeklare i attraktive områder. – Hvordan kan det gjøres? – Også her trengs det et lagspill. Lokalpolitikerne må trå til sammen på flere nivå og sørge for at det som blir etterspurt blir gjort tilgjengelig. Markedet er her nå – folk vil kjøpe tomter og bygge hytter. Da må både det offentlige, næringslivet og private tomteeiere komme på banen så raskt som råd. Vi i Tinde Hytter klarer ikke å skape denne veksten alene, sier Skattebo.

Bank og megler under samme tak! Kjøpe eller selge fritidsbolig? Vår lokalkunnskap -din trygghet. Besøk oss på www.s1g.no eller www.eiendomsmegler1.no Tlf. SpareBank 1 Gudbrandsdal: 02095 Tlf. EiendomsMegler 1: 61 27 97 10

Vi er en allsidig bedrift på Vinstra som produserer tradisjonsmøbler i heltre eeer kundens ønsker og behov. Vi produserer kjøkken, bad, garderober, gardinbree, vogger, barnesenger, senger, proﬁlsaging av stolper og hjørnekasser og spesialprodukter. Vi har eget overﬂatebehandlingsrom, hvor vi beiser, lakkerer, maler, aldringsmaler og luter. Alt ut fra hva dere ønsker eeer eget fargevalg.

2640 Vinstra • Telefon: 61 29 02 88 • www.bakkenstreprodukter.no • e-post: bakkentp@online.no

15 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: guro vollen

På lette venger KVAR NATT DENNE TIDA, ER HUNDREVIS ULIKE NATTSOMMARFUGLER PÅ VENGENE. UTBREIINGA AV ARTANE ER TIL DELS UUTFORSKA TERRITORIUM. SVEIN BEKKUM GJER NOKO MED DEI KVITE HOLA I ARTSKARTET. I følgje artsdatabanken er det over 2200 artar av sommarfuglar, eller lepidoptera, i Norge. Kven av desse som fins der du bur, er det kanskje ikkje komplette data på. Det er nemleg veldig store hol i kunnskapen om sommarfuglartane våre. Sjølv om «alle» har sett dei svarte børstelarvene på snøen i påskefjellet, og nattsvermarane omkring utelampa om morgonen, veit vi kanskje ikkje kva artar det er snakk om.

DEI VANLEGE ER VIKTIGE Vår nasjonale kunnskapsdatabank treng mange bidrag til å fylle desse kunnskapshola. Svein Bekkum i Kvikneskogen er ein av dei mange amatørane som bidreg. Han er bite av sommarfuglbasillen, og sidan fyrste ljosfella vart plassert i hagen på garden Bekkum i 2007, har han registrert 693 artar til artsdatabanken. Ljosfellene trekkjer til seg dei nattaktive sommarfuglartane, også kalla nattsvermarar eller nattsommarfuglar. – Mi greie er å bli kjent med kva vi har rundt oss, og så er det bra at det kjem til nytte, dette er jo felleskunnskapen vår, seier Svein Bekkum. Det er mykje prat om at artar er sjeldne, og til og med raudlista. Han har registrert mange slike også. – Det viktigaste for meg er å registrere kva som fins her, for å få ein fullstendig kunnskapsbase. Ein må ha ein innsats som kartlegg det vanlege, for å finne dei sjeldne raudlisteartane, seier han.

MANGFALD AVLAR MANGFALD Før sommarfuglinteressa tok av, var Bekkum allerie ivrig med på registrering og telling

av fuglar, og ikkje minst fotografering. Han bur midt i eit kulturlandskap som er på sterk vikande front; gamalt kulturlandskap, med verdfulle biotopar for tallause artar. Her i dei bratte liene blir ikkje jordbruket drive så intensivt, og artsmangfaldet syner seg å vera stort, også når det gjeld sommarfuglar. – Artsrikdomen i ugrasbakkane er nyttig for mange artar. Reine grasstykkje og planta skog er artsfattige. Derfor er grøftekantar gull verd, særleg mot plassar med mykje monokultur, seier han. Og det er ofte tett samanheng mellom flora og fauna. Somme sommarfuglartar er knytte til særskilde vertsplanter, slik som neslesommarfugl, der larvene lever på brennesle, og dvergbjørkespinnar. – Dvergbjørkespinnar er ein art dei fleste har sett, men da i larveform. Det er desse larvene som spinn små kvite nett på dvergbjørka i fjellet, fortel han. Men sommarfuglen etterpå har dei fleste ikkje sett. Den må vente som puppe, heilt til ei mainatt når akkurat rette temperaturen. Den tida det nesten ikkje er folk i fjellet – da klekkjer dei og svermar. På ei stutt natt skal alt skje, dei finn ei make, parrar seg, legg egg og døyr. Egget dei kom frå, vart lagt ei anna mainatt for to, kansje tre eller fire år sidan.

SPESIELT I GUDBRANDSDALEN – Å kartlegge eit område på eit par dagar, med tanke på å finne ut om det fins raudlista sommarfuglartar der, er dermed fånyttes, seier Svein Bekkum. Desto viktigare er det med den jamne innsatsen frå folk som observerer artar. Og i følgje Svein er dette noko ein kan halde på med

17 Hyttemagasin Gudbrandsdal

på sitt nivå. Folk startar gjerne ved utelampa eller med dagsommarfuglar i blomsterenga. – Gudbrandsdalen har også ein spesiell sommarfuglfauna, her dukkar det opp artar som «ikkje skulle vore her». Det kan dukke opp slik som ikkje eingong er funne i Norge. Ein art, med 24 funn omkring Jotunheimen, er elles berre funne i den sørlege delen av Uralfjella, austlege Tyrkia, Armenia, det nordlege Iran og i sentral-Asia. Den har eg funne her, to gonger, seier han. Da Hyttemagasinet var på besøk, fann han stadfesting i ljosfella på at den sjeldne taigaspinnaren har bestand i Nord-Fron.

18 Hyttemagasin Gudbrandsdal

SJELDAN ART

TAKK FOR LÅNET

Det er slikt som skapar oppstuss i miljøet – Taigaspinnaren er ein sjeldan art på våre trakter, men med to funn i dagane rett før Hyttemagasinet kom på besøk, er funnet av den tredje i ljosfella ei stadfesting på at det er snakk om ein bestand. – Der er den, seier Svein Bekkum, som forsiktig lirkar det tredje eksemplaret inn i eit lite plastglas. Så ned i sekken for at den ikkje skal stresse seg opp i ljoset. Dei to førre eksemplara kom sist i juli, og nokre dagar etter, dukka ein opp på Bekkumsetra i Øldalen, som er seks kilometer unna i luftline. – Det var artig at den kom i dag, når de skulle koma, seier han.

Saman med den sjeldne spinnaren har ljosfella lokka hundrevis andre sommarfuglar i løpet av natta. Eggekartongbrett står nede i fella, og sommarfuglane sit tett i tett. Nokre flyg ut med det same, andre har behov for å vibrere vengemuskulaturen varm før take-off. Dei fyrste åra Svein Bekkum hadde ljosfelle for nattsommarfuglar i hagen, var det nye artar mest kvar dag. Nå tykkjer han det er artig å vera oppdatert på dei aller fleste artane i fella. Somme eksemplar tek han bilete av, før han slepp dei fri. Han har fleire insektkasser med ulike artar, men er ikkje oppteken av å få sommarfuglane bak glas og ramme på knappe-

FAKTA OM SOMMARFUGLAR I NORGE

nålsutstilling. Dei han har, vil han etter kvart levere til eit museum. Dei fleste vi finn i fella har han registrert før, og han seier takk for lånet, før han bankar forsiktig på kartongen. Ut over Kviknebakkane syng dei aller fleste av dei på siste verset; livsløpet er til endes med denne siste livsforma, og berre veker eller dagar i blomsterenga står att.

TRENG AMATØRANE Generalsekretær Christian Steel i paraplyorganisasjonen Sabima, Samarbeidsrådet for biologisk mangfald, seier arbeidet til amatørane er heilt avgjerande for kunnskapen vi har om alle artane i Norge. – Vi har over 50 000 ulike artar av plan-

ter, dyr og sopp i Norge, og det er svært mykje vi ikkje veit, seier han. Artsjakta i naturen, som det store talet på amatørbiologar driv med ute i naturen, må til. – Vi er heilt avhengig av innsatsen deira for å få betre kunnskap om kvar dei ulike artane fins, og korleis det står til med dei, seier han. Til saman er det nå lagt inn nesten 13 millionar funn i Artsobservasjonar, dei fleste kjem frå ivrige amatørar som Svein Bekkum. – Svein Bekkum er dyktig og ivrig, og har registrert fleire hundre artar i Artsobservasjonar. Arbeidet til desse dyktige amatørane har stor verdi for myndigheitene i samfunnsplanlegginga, til dømes ved utbyggingar, seier Steel.

•

I Norge er det meir enn 2200 sommarfuglartar. Dei fargerike dagaktive insekta folk flest kjenner som sommerfuglar, er kalla dagsommarfuglar. Desse er det berre 100 arter av i Norge.

•

Hovudmengda av artar er såkalla nattsommarfuglar. De aller fleste av disse artane er aktive i skumringa eller om natta, men nokre er også dagaktive. Nattsommerfuglene er delt inn i to hovedgrupper, nemlig mikro- (de aller minste) og makro-sommerfugler. De mest talrike familiane er viklarar, nattfly og målarar (alle med meir enn 300 artar i Norge).

•

Sommerfuglane har ein firedelt livssyklus: egg, larve, puppe og imago.

•

Artsdatabanken er ein nasjonal, statleg finansiert kunnskapsbank om naturmangfald i Norge.

•

Nettstaden www.artsdatabanken. no er ein viktig formidlingskanal. Her finn du mellom anna informasjon om raudlista artar, framande artar, naturtypar og artsnamn.

•

Nettsida www.lepidoptera.no er ei eigen sommarfuglside, og artane som blir registrert her, blir også oversendt til artsdatabanken, som er den offisielle kjelda til utbreiinga av artar.

•

Artsobservasjoner er ei teneste på nett der alle kan rapportere funn av arter. Her kan ein søke i eigne og andres funn og sjå desse i kart. Du kan også registrere sommarfuglar på lepidoptera.

•

Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) er ein paraplyorganisasjon for dei biologiske foreiningane i Norge. Dei jobbar for å styrke kunnskapsgrunnlaget, gjennom å mellom anna betre omfang og kvalitet på kartlegginga av naturtypar og artar. Kjelder: Wikipedia; Lepidoptera.no.

19 Hyttemagasin Gudbrandsdal

hytteliv nye regler

Oppgraderte fjellvettregler FJELLVETTREGLENE ER 60 ÅR GAMLE. NÅ ER NYE, OPPDATERTE FJELLVETTREGLER LANSERT. Det nye reglene er ment å gi mer ansvar til den enkelte turgåer, og sies å flytte fjellvettet fra ryggsekk til hode. – Det viktigste vi gjør er å flytte fjellvettet fra ryggsekken til hodet. Med god planlegging og innhenting av kunnskap i forkant, får vi tryggere turer og færre ulykker. Dette handler om unngå skade og i ytterste konsekvens om å redde liv, sier generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors. Hun understreker at ingen må være redd for å be om hjelp dersom uhellet først er ute, og påpeker at det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite. Uhell kan skje alle, også om man er forberedt og har tatt forhåndsregler.

vettregler de mente skulle fornyes eller tas helt bort. Det kom inn over 900 forslag til endringer. – Engasjementet er veldig verdifullt, og en bekreftelse på at en revidering var viktig, sier Cecilie Skog, norsk fjellklatrer og ekspedisjonsfarer og medlem av ekspertgruppa som har vurdert endringsforslagene fra folket. Ekspertgruppa har gått grundig gjennom alle innspillene og brukt dem aktivt. De nye fjellvettreglene kommer med to nivåer. Første nivå er selve regelen, mens andre nivå gir veiledning og utdypning. – Målet er at du som skal på tur finner riktig turmål, på riktig dag, med riktig gruppe og tar med riktig utstyr, avslutter Skog.

900 FORSLAG FRA FOLKET Påsken 2015 ba nettstedet UT.no om innspill fra folk flest på hvilke fjell-

DE NYE FJELLVETTREGLENE 1.

Planlegg turen og meld fra hvor du går

Tilpass turen etter evne og forhold

Ta hensyn til vær- og skredvarsel

Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer

Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre

Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is

Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er

Vend i tide, det er ingen skam å snu

Spar på kreftene og søk ly om nødvendig

20 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Nye regler om bruk av bål åpner for mer egenvurdering.

NYE BÅLREGLER Fra 1. januar 2016 ble det innført nye bålregler fra tidsrommet 15. april til 15. september. Hovedregelen er som før, men nå er ordlyden litt annerledes. Den lyder slik: Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.»

MER EGENANSVAR Den nye ordlyden fører til at forbudet gjelder i all utmark, men samtidig fremhever den egenansvaret i setningen: «Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.». Og det er noe Friluftsrådet setter pris på. – Friluftsrådet mener at den nye forskriften er mer fornuftig enn den forrige og gir folk mer frihet til selv å vurdere de lokale forhold der de er. Mange har ignorert den gamle forskriften og brent seg et kaffebål der de har ment det har vært trygt, uansett årstid. Dette har ført til en delvis undergraving av forbudet, noe som har vært uheldig både med hensyn til respekten for lov og rett generelt og forebyggende brannvern spesielt. Setningen i den nye forskriften om rett til å vurdere brannfare hilses derfor velkommen, skriver Friluftsrådet i en pressemelding.

Kjole

fra M

este r

Des

ign

Våre merker Våre klær • Mester Design • Tara Vao • C’arla du Nord • Steilmann • Gardeur

til en Velkommen el! and hyggelig h

• Dametøy • Selskapskjoler • Undertøy • Smykker • Selskapsvesker

13. august 1:1 Konsert/performance Sebastian Rusten

Peer Gynt Senter - 2640 Vinstra

• Dyner, puter og sengetøy Se program på

16. – 17. SEPTEMBER

HARPEFOSS POESIFESTIVAL

SOMMERUTSTILLING PÅ HARPEFOSS HOTELL 1:1 Tegning og installasjon av Sebastian Rusten

Vi lager alt innen binderi: Buketter, dekorasjoner, bryllupsbinderi og sorgbinderi. Vi kjører ut blomster i Nord-Fron og Sør-Fron, inkl. Gålå, Fefor og Skåbu

Tlf. 61 29 16 75

• Nedregate 31, 2640 Vinstra • Tlf: 917 92 508 • Åpningstider: Man - fre 10–17.00 Lør 10-15.

12. juni – 14. august

Blomster til alle anledninger!

www.harpefosshotell.no under HPF16

• Gardiner - Vi syr gardiner etter mål • Gardinoppheng • Interiørtekstiler

Duker, løpere, pynteputer

• Garn • Pledd • Undertøy

Årets poesifestival undersøker temaet Oppmerksomhet gjennom samtaler, forelesninger, opplesninger, kunstprosjekter og konserter. HPF er en nordisk, flerkunstnerisk poesifestival som arrangeres annethvert år og går over to dager. Årets program er satt sammen av en kuratorgruppe bestående av Kristin Berget, Eivind Hofstad Evjemo, Anna Kleiva og Maja Ratkje.

Harpefoss hotell har åpen utstilling og kafé hver søndag fra mai 12.00 – 16.00 Utvidet åpningstid 12.00 – 17.00 alle dager under Peer Gynt-stemnet 5. – 14. august

Sødorptunet, Vinstra Tlf: 61 29 18 70 • Mail: christl.jevnestoe@gmail.com

21 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: guro vollen

Skal dra fjellet i lag MED TRE BEDRIFTER I SPANNET ER VENABYGDSFJELLET MARKEDSFORENING OG UTVIKLING KLARE FOR Å TA I LITT EKSTRA I LAG. Det er tre tradisjonsrike bedrifter som har gått saman i den nye foreininga for å lyfte den «skjulte perla» Venabygdsfjellet. Og her er det like stort potensial som hjå andre og større destinasjonar til vekst, meiner dei tre.

NETTVERKSTANKEN Lundes turisthandel, Venabu fjellhotell og Spidsbergseter Resort Rondane har veldig mange idear, men fyrst skal dei nå gjennom ein forstudie finne fram til ein samarbeidsmodell å jobbe utifrå. Eit grunnlag som seier noko om kva dei skal samarbeide om og korleis. Med seg har dei Eldrid Rudland frå Lillehammer og Gudbrandsdal kunnskapspark, til å sy saman plattforma. Nettverket fekk støtte frå Ringebu kommune til forstudien, som skal lage eit

22 Hyttemagasin Gudbrandsdal

grunnlag å arbeide vidare med hjå dei tre aktørane, som også har søkt Innovasjon Norge om midlar. – Bedriftene må fyrst finne ei plattform for eit godt samarbeid, kva er det ein skal vidareutvikle, før ein kan starte samarbeidet med andre aktørar og destinasjonar, seier Rudland, som er prosjektleiar i studien. Sett frå utsida meiner ho kvar bedrift har utvikla sine produkt veldig bra, og har gjort mykje. – Alle har jobba veldig bra kvar for seg, det som blir spennande nå er kva vi kan gjera saman, for å lyfte denne staden enda meir, seier ho.

ØNSKJER JAMNARE TRAFIKK Noko av det som har vore diskutert i nettverket er utnyttinga av kapasitet hjå medlemmane. Øn-

skjet om å utvikle skuldersesongane er eitt av måla. – Jamt fordelt over året er beleggsprosenten låg, vi har veldig god trafikk i høgsesongen, medan vi har stor kapasitet i skuldersesongen. Samstundes som vi ønskjer å auke trafikken der, er vi også ute etter å gje eit enda betre tilbod til kundane våre i høgsesong, seier Elise Løkken, som saman med Sindre Spidsberg driv Spidsbergseter Resort Rondane. – Vi ønskjer å utnytte både heile året og den kapasiteten bedriftene har. Om vi greier å auke trafikken vår, vil det skape meir aktivitet rundt oss også, seier Kari Aase Lunde, som driv Lundes turisthandel. Ola Isum i Lundes turisthandel legg til at alle bedriftene har veldig bra trafikk i sesong, og at

Tre bedrifter dreg saman for å utvide marknaden til Venabygdsfjellet. Ein forstudie skal gje samarbeidsmodellen og plattforma å byggja vidare på. Frå venstre; Line Tvete, Sindre Spidsberg, Elise Løkken, Kari Aase Lunde, Eldrid Rudland og Ola Isum.

ingen av dei på nokon måte startar på scratch. – Vi har aldri hatt eit formelt samarbeid, sjølv om vi har gjort ting saman før. Nå tek vi eitt steg om gongen, for å trakke riktig, og ikkje på kvarandre, seier Kari Aase Lunde.

AKTIVITET AVLAR AKTIVITET Bedriftene har tru på at det er utviklings – og utbyggingspotensial. – Om vi greier å auke interessa og trafikken, så vil det skape aktivitet, som i sin tur att kan resultere i fleire senger og fleire tilbod, seier Lunde. Og vekst har dei sjølve også. Etter nokre magrare år for turistnæringa for nokre år sidan, er fjellet på nytt trendy. - Vi har vind i segla alle saman, og det er vekst i bransjen, seier Lunde.

Dei ser at fjellet er populært som destinasjon, det skjer utvikling her, det har ikkje stoppa opp. Men kundane er også meir kravstore, og krev at det skjer noko. – Så for at ein skal greie å oppretthalde vekst og gjenkjøp, må det skje mykje, ein må finne si målgruppe, seier Rudland. – Og vi tre utfyller kvarandre ganske bra, seier Line Tvete. Ho meiner Venabygdsfjellet er ein typisk langrennsdestinasjon, og har med dei andre på det. Her treng ikkje folk gå i kø eller bestille løypetid, og mange tilreisande frå Sjusjøen og andre destinasjonar kom hit tidleg i vinter. Starten på forstudien blir å setja seg ned og sjå kva ein skal ha fokus på. – Vi har allereie hatt møte med Innovasjon

Norge, næringssjef og ordfører, det var veldig positivt, derfor søkjer vi både kommunen og Innovasjon Norge, seier Rudland. – Det blir jo meir spennande å drive oppå her, når vi er fleire som kan spela ball med kvarandre, seier Løkken, og legg til: Det viktigaste for oss er jo at vi får folk opp på fjellet, anten dei bur her eller der, så gagnar det alle bedriftene her, slår ho fast.

23 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Lokalavisa

Lomoen, 2640 Vinstra Tlf: 61 29 24 80 post@dolen.no

er den beste kontakta med dolen.no

TORSDAG

UAR 18. FEBR

2016

NG – ÅRGA NR. 7

LØSSALG

– for døl

0 KR 30,0

og dal er drit ungar Skule garden. skule

– r i helga u starta

ji E9 ndebæs ETER SID

lei hu

ad. il mån r ein he og vara

NYH

E 18

SID KULTUR

NG – ÅRGA NR. 1 TORSDAG

AR 7. JANU

2016

LØSSALG

– for døl

0 KR 30,0

og dal

ngeb

i Ri festen Vinter

rt eit

2015 va sag.

) ba Knut (7 eren r ø f d r o opp ordne

R SIDE NYHETE

ygda Midtb . en på råd Knut krofon

skule til ord m ordne op skrev 3 Han en og ba ha eig Murit

var ald

Olav WanVikingskipet OL. turen til net i ungdomsbarnebar

SPORT

SIDE 16

20 a tterdør MAGASIN SIDE nevyenr harlapremiere i helga. Åptrare Vins

NYHETE

ri no

vfø en sel

lge at

jeg sk

ulle for

tsette

tivals

Fåvang

SIDE 8

SIDE KULTUR

lokalmiljøet!

Heia påar net eb Sør-Fron tok barngen på frå for å heie

t ringslys Investe n oe eboka i Vinstra i Lom r lomm 8 e åpne R SIDE Investoren vest.

jef.

kilje it vegs e d e v a Vinstr

– Det

ete 3 Da mi eika, visste Ole Tv p. str fører

år for

rekord

som fes

g orenin ringsf dregate Ne dal næ rands r vurdere tstrafikk. Gudb bø 3 Midt- Nord-Fron gjennomfar NYHETER SIDE 4 r til og meine Øvregate vesen få mfor IN tens veg ane for å fra Sta MAGAS m un av SIDE 18 ikling veke kje nskomm 3 Nesteonsult til fro ining om utv tt. flø Multic arane si me at E6 blir rua – er gg innby gatene ett Vålebfor gate ens te Døl tettstad ga del av re

n eistere Øksem

gård blir presente Jon Øde framover gebu. skal lag og stoff frå Rin k historis

22 OG

SIDE 20-

Kun kr. 575,- for halvår Kun kr. 935,- for helår

Abonnementet bestilles på tlf: 61 29 24 80 - dolen.no eller post@dolen.no

Elektriske installasjoner

i hus og hytte Våre dyktige elektrikere gjør jobben raskt, fagmessig og effektivt – til avtalt tid! Vi leverer også Mitsubishi Varmepumpe

NYHET!

Mitsubishi varmepumpe for hytter, mindre – og mellomstore boliger. Med mulighet for vedlikeholdsvarme ned til 10 GRADER!

Varmepumpe til hytta? - tåler 25 minusgrader - har stor varmekapasitet - kan styres via SMS

Tlf 61 21 69 80 • post@elektro-montasje.no • www.elektro-montasje.no

24 Hyttemagasin Gudbrandsdal

arrangementsmeny JUNI 09 Fåvangdågån 11 Aktiviteter, underholdning, salgsboder og åpne butikker med gode tilbud.

09 Konsert: VAMP & Fåvang musikkforening tid: 19.00 sted: nesseskogen, fåvang

11 «Godværskafe» hos Huset Granmo

tid: 11.00 – 15.00 sted: fåvang sentrum

10 Kåja Camp Festival for og med ungdom 12 mellom 13 og 19 år, aktiviteter og camping. sted: vinstra, kåja iderttsanlegg

12 1:1 – Tegneutstilling og installasjon 14 Åpen utstilling og kafé hver søndag.

tid: 12.00 – 17.00 sted: harpefoss hotell

16 Kulturkveld på Tromsvang

Kulturpris 2016 deles ut til Svein Mundal. tid: 18.00 sted: tromsvang, fåvang

17 Rondaståk 19 Musikk- og aktivitetsfestival på Kvamsfjellet. DumDumBoys, DeLillos, Valentourettes og Raga Rockers m.fl.

17 Ringebudagene 18 Aktiviteter, underholdning, auksjoner, salgsboder og kveldsåpne butikker og gatepub. tid: 09.00 – 15.00 sted: ringebu

18 Hesteslepp i Sikkilsdalen 18 Minnekonsert for Ivar Nermoen

tid: 20.30 sted: rudi gard, sør-fron

19 Rabarbrafest tid: 14.00 – 17.00 sted: ringebu prestegard

19 Gospelfest med Jason Taylor og tre kor tid: 19.00 sted: rudi gard, sør-fron

24 Amcar treff 26 sted: fefor høyfjellshotell 25 Torghandel og temaarrangement 13 tid: 09.00 – 15.00 (hver lørdag) sted: landsbyen ringebu

26 «1000 åpne hager»

Utstilling og kaffesalg. tid: 14.00 – 17.00 sted: ringebu prestegard

SOMMER OG HØST MIDT-GUDBRANDSDAL

23 Furusjøen Rundt Rittet

Seedingsritt til Birkebeinerrittet og Grenserittet.NorgesCup og MasterCup Terreng Maraton, mosjons-, ungdoms- og barneritt. sted: rudland fjellsenter/rondablikk

28 Bjørn Eidsvåg med band

tid: 20.30 sted: rudi gard, sør-fron

30 Jim Stärk konsert

tid: 20.00 sted: øykjelykkjesetra

31 Sommerkonsert med Tone Hulbækmo og band Stifinner. tid: 19.00 sted: ringebu stavkyrkje

31 Konsert med «Sol i skuggeskog»

tid: 20.30 sted: rudi gard, sør-fron

AUGUST 05 PEER GYNT-STEMNET 14

09 Peer Gynt-middag

tid: 17.00 sted: rudi gard, sør-fron www.rudigard.no

11 Odd Nordstoga med band

tid: 20.30 sted: rudi gard, sør-fron

11 Peer i Parken 12 Lunsj og underholdning, gjester fra Gålå. 12

tid: 11.00 – 12.00 sted: palmerhaven

Fredags Quiz tid: 19.00 – 22.00 sted: palmerhaven

13 Dølarock med BAKSIA

Terje Iversen Band og Skar&Hartrey. tid: 21.00 sted: rudi gard, sør-fron

20 Claudia Scott og Henning Kvitnes+band tid: 20.30 sted: rudi gard, sør-fron

21 Barnas dag i Ringebu Prestegard

tid: 14.00 sted: ringebu perstegard

Anitras restaurant – middag tid: 17.00 sted: anitras, gålå

23 Dansestafett 2016 Seniordans.

Peer Gynt ved Gålåvatnet tid: 19.30 sted: friluftsscena, gålå

25 «Berre kjærleik og død» Trøndelag Teater

Varm mat og etterprat tid: 23.00 sted: anitras, gålå

06 Årets Peer Gynt-utstillere: Håkon 14 Gullvåg, Anne Kristine Thorsby og Jørgen Platou Willumsen. tid: 11.00 – 17.00 sted: peer gynt-huset, vinstra

06 Peer Gynt-vandring i Sødorp

tid: 13.00 sted: peer gynt-huset

tid: 12.00 sted: landsbyen ringbu tid: 20.30 sted: rudi gard, sør-fron

25 Byfest 2016 28 Vinstra by feirer tre dager til ende med

konserter, gågate, uteservering og aktiviteter.

27 Frya Motorshow Fly, helikopter, seilfly,

fallskjermhopping modellfly og Streetlegal. tid: 10.00 – 20.00 sted: frya flyplass

SEPTEMBER

07 «Morgenstemning» utendørskonsert

02 «Norges Sterkeste Mann – og Kvinne» 04 sted: fefor høyfjellshotell

08 Segn og musikk tid: 19.00

03 Furusjøen Rundt-løpet/marsjen

tid: 12.00 sted: friluftsscena, Gålå

sted: øykjelykkjesetra,sødorpfjellet

09 Peer Gynt Innsikt

tid: 17.00 sted: veidarvon, ved gålå

09 Kyrkjekonsert «Helt, ikke stykkevis og delt» Kjetil Bjerkestrands Peer Gynt-musikk med Peer Gynt sine musikerne og gjester tid: 20.00 sted: sør-fron kyrkje

10 Barnas dag på Gålå tid: 12.00 – 15.00 sted: friluftsscena, gålå

JULI

2016

Årets Furusjøen Rundt-trippel avgjøres. sted: rudland fjellsenter, rondablikk

03 Gudbrandsdalsløpet

Alle kjøretøy eldre enn 1996-modell. Start og mål: Peer Gynt kjøpesenter, Vinstra. tid: 11.00 sted: ringebu – vinstra

04 Gudbrandsdalsutstillingen

For alle kjøretøy eldre enn 1996-modell sted: peer gynt kjøpesenter

04 Ringebuturneringa

03 Sommerkonsert med Brasskompaniet

11 UT-dagen i samarbeid med DNT

06 Country Music Festival Vinstra 10 Blant årets artister er Kurt Nilsen, Redd

11 Til seters Rusletur til Solbråsetra.

07 Heine Totland & Gisle Børge Styve

12 Årets Peer Gynt Prisutdeling og hedring.

10 Landsbyrock

Volkaert, Hellbillies, Doug Seegers, Too Far Gone, STAUT, m.fl.

09 Country Car Meet AmCars, amerikanske MC og Truckers eldre enn 1986 modell. tid: 10.30 sted: peer gynt kjøpesenter

tid: 11.00 sted: friluftsscena, gålå tid: 15.00 sted: friluftsscena, gålå tid: 16.30 sted: friluftsscena, gålå

13 Utdeling til årets Vehl-Per

tid: 14.00 sted: palmerhagen, vinstra

10 Sommerkonsert med Samstemt

13 Trekkspel og tullprat

16 Power Week 24 sted: fefor høyfjellshotell

13 Gyntetreff

17 Sommerkonsert med Mari Midtli og band

14 Høgfjellskonserten «Ved Rondane»

tid: 19.00 sted: ringebu stavkyrkje

23 Skaldekamp

tid: 19.30 sted: øykjelykkjesetra

tid: 17.00 sted: palmerhagen, vinstra tid: 18.00 sted: fefor høifjellshotell med Charlie Siem, Det Norske Solistkor og Per Arne Glorvigen. tid: 13.00 sted: rondane høgfjellsscene, kvam

Fotballturnering for lag i alderen 7–14 år. sted: ringebuhallen tid: 20.30 sted: rudi gard, sør-fron Frokost, bluescafé og utefest gågata på kveld.

Denne menyen gir deg et utdrag fra arrangementene. For informasjon:

www.midt-gudbrandsdal.no Vi ønsker deg en opplevelsesrik sommer i Gudbrandsdalen! Hilsen Regionrådet for Midt-Gudbrandsdal krible.no

tid: 19.00 sted: ringebu stavkyrkje

www.nord - fron.kommune.no | www.sor - fron.kommune.no | www.ringebu.kommune.no | www.lillehammer.com

25 Hyttemagasin Gudbrandsdal

arrangement tekst og foto: tone sidsel sanden

Det blir «Låvande saker» frå låven på Rudi i Sør-Fron denne sommaren også. Øystein Ovrum Rudi og dottera Ingebjørg gler seg til å ta imot publikum.

LOVAR KVALITET FRÅ LÅVEN NOKO NYTT, NOKO KJENT, NOKO LOKALT OG NOKRE STORE, NASJONALE ARTISTAR. NÅ KJEM SOMMAREN PÅ RUDI. Og det lovar godt for sommaren, skal vi tru verten sjølv, Øystein Ovrum Rudi. Det er 17. året på rad at garden på Sør-Fron opnar låvedøra for publikum, og med den lange og gode erfaringa, veit Øystein og kona Nina kva som skal til for å skape ein god arrangementssommar. – Vi ønskjer å tilby ein heilskap og å vera ein garantist for å tilby noko godt. Vi har ein fin miks av lokale folk og av artister av nasjonal eliteklasse. Fleire av dei på artistlista har vore her tidlegare, mange ønskjer sjølve å få kome att. Vi treng ikkje å stå mykje på for å få fylt programmet, seier Rudi.

ÆRLEGE OG GODE ARTISTAR Odd Nordstoga kjem att, det same gjer Bjørn Eidsvåg, medan Henning Kvitnes og Claudia Scott også tek turen. Nye namn på plakaten er Heine Totland og Gisle Børge Styve, og gospelsolist Jason Taylor, i samarbeid med Fri Gospel, Rondane Gospelkor og Fåberg Gospelkor. Konseptet «Tett på» er også nytt. Her kjem artistane tett på publikum i bar-området i akustisk versjon. Det skal vere fire slike konsertar utover hausten. – Vi er ikkje opptekne av at alt skal vere nytt,

26 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Vi ønskjer å tilby ein heilskap og å vera ein garantist for å tilby noko godt. ØYSTEIN RUDI

folk vil ofte høyre att artistar dei er kjende med. Nokre er sjølvsagt nysgjerrige på ny musikk, og fokuset må vere på å famne mange. Fellesnemnaren er å presentere ærlege og gode artistar frå scenen. Vi føler at vi har funne ei form vi er komfortable med, sier Rudi. Av lokale krefter finn vi Hans og Rasmus Kjorstad, Baksia, Terje Iversen og Sol i skuggeskog på programmet.

ARENA SOM HELD MÅL Vertane tilbyr ikkje berre godt frå scenekanten, også god, lokal mat og drikke inngår i ein heilaftan på garden. Mange vel å ta turen langvegs frå. – Vi tenkjer å bidra til at Fron og Gudbrandsda-

len skal ha litt meir å tilby, det skal ikkje vere slik at ein må til Oslo eller på festival for å høyre god musikk, slår Rudi fast. Låg terskel, usnobbete og uhøgtideleg, men ordentleg er stikkorda for atmosfæren vertskapet ønskjer seg. Tilsaman er 40 personar i arbeid på garden i sommaren, mange av desse er ungdommar. I tillegg er frivillige lag og foreiningar engasjert. – Mange seier dei ikkje kan reise på ferie, fordi det skjer mykje spennande her heime, smiler Rudi. Rudi Gard har fått fornya kontrakten med Norsk kulturråd. – Som ein av få, har vi har fått med oss kulturrådet i tre nye år, det er ei fjør i hatten. Dette inneber at vi tek på oss å vera ein kulturinstistusjon i Midtdalen. Kulturrådet står for kvalitet og forventar kvalitet, det er ein aksept for at vår arena held mål, meiner Rudi, som er spent på publikumsmottakinga av sesongens «Låvende saker». – Vi har allereie fått gode tilbakemeldingar, og meiner det berre er å glede seg til sommaren, konkluderer verten sjølv.

arrangement tekst og foto: bjørn sletten

Liv lågå på Norges tak FOR TIANDE GONG BLIR LIV LÅGÅ ARRANGERT I SKÅBU. – DENNE HELGA HAR BLITT EIT MUST FOR BÅDE HYTTEFOLK OG UTFLØTTE SKÅBYGGINGAR, SEIER ARRANGØRANE.

Det begynte med eit ønske om å syne fram alt det positive som skjer i Skåbu for fleire enn berre skåbyggingane. Ti år seinare meiner komiteen framleis at det er liv lågå på Norges tak. – Vi har fått utruleg mykje positiv respons oppgjennom, og bygdafolket er flinke til å møte opp på arrangementa. Skåbu er sett meir på kartet nå, seier Per Steinar Brendløkken, Tori Virik Nøvik, Marit Skoe Kvålen, Grethe Gillebo, Ellen Rønshaugen og Kristin Beate Sletten, som er arrangementskomité for Liv lågå, ei undergruppe av Skåbu bygdautval.

MED ELG PÅ MENYEN Når Liv lågå blir arrangert for tiande gong, må det sjølvsagt markerast litt ekstra. Og jubileet blir markert med fokus på ei av fjellbygdas sterkaste merkevarer: Elgen. – Skåbu har truleg verdas største elgtrekk, og årets tema er derfor elg. Med dette jubileet satsar vi på eit lyft av heile arrangementet, med mykje liv og røre og god stemning i den vakre fjellbygda vår, fortel Kristin Beate Sletten i Liv Lågå-komiteen til Hyttemagasinet. – Heile Liv Lågå, inkludert revyen og sjølve vegen gjennom bygda, vil i år vera prega av temaet elg. Dette er jo elgens rike, eller «Elgland», seier arrangørane. Nye banner med både Liv lågå-logo og elg, hest og falk skal ønskje publikumet velkome til fjells midt i juli.

MED EIGET BAND Revyen har i år fått namnet «På sporet». – Sjølv om vi eigentleg har gått eit feilspor i årevis, flirer Per Steinar Brendløkken og Marit Skoe Kvålen, som båe står på scenen under dei to revyframsyningane fredag kveld. – I år får revyen eit ekstra løft, med eiget band, seier Brendløkken og Kvålen. – Vi har hatt musikk tidlegare også, vi har mellom anna hatt god hjelp frå korpset. Men det har vore utfordrande med musikk ein kan synge til. Med band blir det enklare, så derfor blir det ein del fleire songar i år, seier dei. I tillegg håper gjengen også på å servere eiget Liv lågå-øl frå Espedalen fjellbryggeri attåt revyen. Men det blir revy også torsdag. Da står åtte ungdommar frå Skåbu på scenen med sin eigen juniorrevy, «Helvægs løle». Revyen fekk dei varmaste anbefalingar da Dølens mann meldte framsyninga i april. Torsdag 14. juli blir det gjensyn med blant andre Mødrene Johanne og det blir også fleire nye bekjentskap, lovar revygjengen. Etter revyen fredag blir det fjellpøbb på Hos Rødhette og Ulven.

MUSIKK FRÅ TO SCENER Laurdag 16. juli er det klart for marknadsdag. Til nå har 40 utstillarar meldt sin ankomst, ei dobling frå fjoråret. – Vi arbeider for enda fleire utstillarar og sals-

boder enn tidlegare, med alt frå brukskunst til mat, smykke, antikvitetar og «lopper». Mange har allereie bestilt bodplass, så dette lovar godt. Men vi har plass til enda fleire, seier Kristin Beate Sletten og Ellen Rønshaugen. For å gi også marknadsdagen eit løft blir det i år også eigen scene på marknadsplassen, med levande musikk, song og underhaldning. Hos Rødhette og Ulven har også scene – dermed kan skåbyggingane reklamere for musikk frå to scener i år. Hos Rødhette og ulven står mellom andre Baksia på scenen laurdag kveld. I tillegg til salsbodene blir det eigen barnekrok med ansiktsmåling, lykkehjul og naturstig, og ein kan ri eller køyre med hest og vogn. – Og på den gamle samvirkelagskafeen står Stefan og Surina frå Helvete for servering av mellom anna elg på Thailandsk vis. Hos Rødhette & Ulven byr dei blant anna på elgburger rett frå grillen, seier Liv lågå-arrangørane.

AVSLUTTAR SØNDAG Jubileet blir avslutta søndag. Da blir det både «elgsafari» til det nye elgtårnet og elggroper i Espedalen, det blir den årlege Bakkestugudagen på Skåbus siste husmannsplass Bakkestugu og på kvelden er det kyrjekonsert i Skåbu kyrkje. – Vi håper verkeleg folk krysser av helga i kalenderen, avsluttar Liv lågå-komiteen.

27 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Ny kunst spring ut av fjellet Stjernelag av dølar og andre står bak bestillingsverk på årets høgfjellskonsert under Peer Gynt-stemnet. – Dette blir mektig, seier kunstnarisk leiar Iren Reppen. BJØRN SLETTEN

– Det er litt skummelt å snakke om det før det er heilt ferdig, innrømmer komponist Per Arne Glorvigen overfor Hyttemagasinet. – Men eg sit nå og skriv det her nede i Paris, seier dovringen som til dagleg held til i den franske hovudstaden. Og det han skriv på er «Fjellkjelda». Eit bestillingsverk for blandakor, kontrabass, fiolin og bandoneon. Og med tekstar av Anna Kleiva og Guri Sørumgård Botheim. – Den viktigaste inspirasjonskjelda for Fjellkjelda er dei flotte tekstane som Guri Sørumgård Botheim frå Lesja og Anna Kleiva frå Vinstra har skrive. Det er to tekstar frå kvar av dei ... altså får stykket til saman fire deler, seier Glorvigen til Hyttemagasinet. – Eg har latt meg inspirera av den lokale folkemusikken og dansemusikk forøvrig. Så det blir både tango, springleik, vals og polka, men alt i eit nyskapande tonespråk, legg komponisten til.

FRAMHEVAR TEKSTANE

Det som har vore viktig for Glorvigen er å framheva dei ﬁne tekstane til Kleiva og Botheim. – Tekstane til Sørumgård Botheim og Kleiva er veldig forskjellige. Den første skriv om fjellet frå istida og fram til i dag, det er ro og lange liner over dikta. Kleiva sine dikte er bråare i kasta, nett som elvene ho skriv om, seier Glorvigen. Teksten skriv fram eit fjell-landskap som er forma av istida, av elver og erosjon. Menneska kom til Gudbrandsdalen som fangstfolk etter istida, dei slo seg til ro og begynte å dyrke jorda. Gjennom alle generasjonar har liva deira vore forma av naturvilkåra og av ressursane i fjellet. «Verket er laga spesielt for staden. Fjellheimen vil syne seg for publikum – simultant gjennom utsikta, vinden, lukta av fjell, musikken og dei konkrete bilda i teksten. Alle sansane blir aktivisert. Ved å spela konserten ute, blir ikkje fjellet berre ein kulisse, men sjølve innhaldet. Fjellet spelar hovudrolla. Når menneska innordnar seg audmjukt, kan vi kjenne oss heime», heiter det i skildringa av verket «Fjellkjelda».

Kunstnarisk leiar i Peer Gyntstemnet, Iren Reppen, har gledd seg lenge til korsong ved Rondane. Foto: Bjørn Sletten

Den internasjonalt anerkjende bandoneonisten Per Arne Glorvigen frå Dovre har komponert «Fjellkjelda». Foto: Thor Brødreskift

Anna Kleiva er ein av to unge kvinnelege tekstforfattar som har bidrege med tekst til bestillingsverket. Foto: Bjørn Sletten.

SPENT FORFATTAR Forfattar Anna Kleiva syns det er stas at dikta hennar blir brukt i nye samanhengar. – Eg syns det er kjempeartig, og måten Per Arne har sydd saman tekstane mine og Guri sine er svært bra gjort. Det blir på ein måte ein ny tekst. Det er godt redigert, seier Kleiva til Hyttemagasinet. Dei to tekstene Glorvigen har henta frå Kleiva er frå diktsamlinga «Vårar seinare». Og Kleiva sjølv er ikkje ukjent med samspelet dikt og musikk. – Eg har tidlegare skrivi på bestilling for folkemusikarar og saman med Øystein Skar (frå Highasakite journ. anm.) laga eg bestillingsverk til Harpefoss poesifestival. Men det blir ein litt anna setting denne gongen, og eg gler meg veldig, seier Kleiva.

Den britiske stjerneﬁolinisten Charlie Siem kjem til Kvamsfjellet i august.

Det Norske Solistkor stod øvst på Iren Reppen si ønskeliste. Heldigvis takka dei ja til å synge ved Rondane.

tige korklangen oppe i fjellet ville vera fantastisk, seier Reppen. Som tenkt, så gjort. Det Norske Solistkor takka ja, og med seg på laget ønskte dei den norske bandoneonisten Per Arne Glorvigen. Dermed rulla ballen, og på høgfjellsscenen ved Rondane søndag 14. august blir verket «Fjellkjelda» å høyre for aller fyrste gong. Den britiske ﬁolinisten Charlie Siem, og den norske bassisten Steinar Haugerud er med, det er også elevar frå musikklina på Vinstra vidaregåande skule. – Kjersti Hareland frå Lesja er med på opplesing, ho er elev på musikklina ved Vinstra vidaregåande skule. Det er og ei gruppe med songelevar derifrå som får vera med i Solistkoret ved dette spesielle høvet. Dette har kome i stand ved at den eine songlærarinna på VVS, Ingeborg Dalheim er medlem i Solistkoret, fortel Per Arne Glorvigen.

KORVISJON VED FJELLET Gler seg gjer også kunstnarisk leiar for Peer Gynt-stemnet, Iren Reppen. – Eg fekk ein visjon om at det å ha den mek-

SYNGE SPRINGLEIK Det er fyrste gong på ti år at Peer Gynt-stemnet har bestillingsverk under høgfjellskon-

Peer Gynt-sidene

Siste sjanse – for denne gong Hovudstadspressa har verkeleg henta fram superlativa i møtet med Erik Ulfsbys og Mads Ousdals «Peer Gynt» ved Gålåvatnet. I år er siste sjanse til å sjå den kritikarroste tolkinga.

serten. Sist gong var Arne Norheims «Bjøllo i fjælle» i 2006. – Det er veldig stas at ein tredjedel av konserten i år blir noko heilt nytt, seier Iren Reppen. Utover «Fjellkjelda» blir det både Grieg og tango på Kvamsfjellet, lovar stemnets kunstnariske leiar. Attende i Paris har Glorvigen kome på ein ting som må nemnast i samband med «Fjellkjelda»: – Ja, og så gløymde eg ein ting som er ganske eksepsjonelt for nye komposisjonar trur eg: Publikum skal vera med og syngja ein springleik!

ELVENE STIG (springleik) (Anna Kleiva) elvene stig samlar seg og raskar på (deisar) ned dalsidene, deisar inn i éin stor straum grønka av brevatn har nede ved elvebreidda fossar ein bre forbi knelande ved elvebreidda stikk eg ﬁngrane nedi og kjenner på straumen tek straumen opp i blodet tek breen på skuldrene seier eg skal skrive denne eldgamle historia/soga

I Erik Ulfsbys versjon av Dårekisten i Kairo er galskapen svært så menneskeleggjort og gjenkjenneleg – gjennom mobilkamera og selﬁestenger. Foto: Peer Gynt as. BJØRN SLETTEN

5. august er det premiere på Peer Gynt ved Gålåvatnet. Og publikum har trykt denne versjonen av Peer til sitt bryst. «Den fornyede «Peer Gynt ved Gålåvatnet» er en renskåret og tydelig oppsetning, der Ibsens ord står i sentrum, akkompagnert av spektakulær natur. Sjelden har Ibsens Peer Gynt vært så forståelig som i Mads Ousdals tolkning.», skreiv Aftenpostens teaterkritikar Mona Levin etter å ha sett framsyninga ved Gålåvatnet. Og publikum har gått nærast mann av huse for å skaffe seg billettar.

EKSTRAFRAMSYNING På grunn av den store pågangen, settes det nå opp éi ekstraframsyning av Peer Gynt ved Gålåvatnet på Peer Gynt-stemnets siste dag: søndag 14. august. – Vi ønskjer at så mange som mogleg skal få oppleve dette, kommenterer ein glad regissør, Erik Ulfsby. – Blir det blåkopi av fjorårets framsyning i år? – Nei, litt forandringar vil det vera. I Erik sin regi er blant anna Knappetøperen svært sentral. Det grepet blir vidareutvikla i årets framsyning. I tillegg kjem det nok eit par overraskingar eg ikkje kan seie noko om ennå, smiler kunstnarisk

leiar for Peer Gynt-stemnet, Iren Reppen. Og i år det siste sjanse til å oppleve denne kritikarroste framsyninga i Ulfsbys regi – i 2017 er det nemleg premiere på ein ny versjon av Peer Gynt ved Gålåvatnet. – Ja, bortsett frå at vi fortel den same historia på den same staden blir det i 2017 ny regi, ny scenograﬁ, ny musikk og nye skodespelarar, seier Reppen, før ho legg til: – Skal du sjå Ulfsbys framsyning er det nå siste sjanse – for denne gong.

EIT REPERTOAR For tanken er at Ulfsbys tolking og den nye framsyninga som har premiere i 2017 tilsaman kan utgjere eit repertoar ein kan veksle mellom ved Gålåvatnet. – Det er bra for alle. For stemnet, for publikum og for dei frivillige som ønskjer nye utfordringar, meiner Reppen. Uansett skal Peer sitt livsløp ligge i botnen. Det er den historia som alltid skal forteljast ved Gålåvatnet. – Og kanskje kan vi ein gong spele ﬂeire tolkingar same sesong? avsluttar Reppen med glimt i auget.

arrangement tekst : tone sidsel sanden

Alle foto: Rondaståk | gundersenogmeg.no

DE FIRE STORE KOMMER NORSK SUPERFIRER ROCKER RONDASTÅK FOR FULLE HUS. Det gikk ikke mange dagene etter at rockens fire store var klare for festivalen på Kvamsfjellet, før billettene var revet bort. For det har aldri skjedd før at Dum Dum Boys, De Lillos, Raga Rockers og Valentourettes står likt på den samme festivalscenen.

FIKK OPP ØYNENE Å få de fire store fra rockens gullalder til Rondaståk, tar festivalen til nye høyder. – Det er alle festivalers drøm å bli utsolgt på forhånd, sier en av to festivalsjefer, Ole Jakob

30 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Grauphaugen. Sammen med sjef nummer to Pål Torsgård, kan han konstatere at det blir 1000 flere på Kvamsfjellet i 2016, sammenligna med årets festival. – Det at vi fikk disse banda på plass, gjorde at vi fikk en tidlig utsolgt festival. Det at vi fikk mer nasjonal oppmerksomhet, førte til at flere fikk opp øynene for Rondaståk. Artistene er nok viktige for de som ikke kjenner til festivalen fra før, mens de som har deltatt de to første årene vet hvilken stemning og hva slags festival dette er, sier Grauphaugen.

Det er solgt 3000 billetter, eller 1500 festivalpass til årets festival. – Er alt håp nå ute for å få billett? – I utgangspunktet betyr utsolgt utsolgt. Vi måtte ta en vurdering av dagsbilletter i forhold til festivalpass, og nå er det utsolgt for festivalpass, sier Grauphaugen.

arrangement tekst og foto: guro vollen

Fest i gata, mat på taket RUNE STØSTAD, SOM SIDAN FØRRE BYFEST HAR BYTTA TITTEL FRÅ BYFESTGENERALTIL ORDFØRAR, BER INN TIL BYFEST NUMMER FIRE I REKKA, SISTE HELGA I AUGUST. – Det blir så bra! Prosjektleiar Anita Watterud Heggestuen er veldig godt nøgd med programmet, det er også Rune Støstad, Vegard Moshagen og Ingebjørg Teigmoen Bergum frå styringsgruppa for byfesten.

På taket utanfor kantina i kommunehuset blir det restaurant, der kjøkkenet på Sundheim står for menyen. Der møter Dølen dei fire som står i front for byfesten, prosjektleiar Anita Watterud Heggestuen, kulturleiar Ingebjørg Teigmoen Bergum, ordførar Rune Støstad og kunstnarisk leiar Vegard Moshagen.

rapartisten Haider frå Vinstra tatt utfordringa, og stiller som oppvarmar for OnklP.

TRE SØYLER

SPENN I GATA

Festen varar tre dagar til ende, og med scene i kvar ende av byfestgata, mellom Palmerhagen og stasjonsparken, skal vinstrabyen dyrke stoltheit, optimisme og framtidstru. – Det handlar om at vi skal by på og syne fram det vi er stolte av her på Vinstra og i Nord-Fron, seier Heggestuen. Mellom anna blir det derfor fokus på landbruket i sentrum. Med historisk opptog, men også med ei framsyning av det moderne landbruket. – Byfesten handlar jo om å syne fram noko av det vi er stolta av, og det er i høgste grad landbruket, seier Støstad. Forutan ei heil rekkje med stort sett lokale og regionale artistar og underhaldningsbidrag, er det framleis ope for å få med lag, foreinigar og andre, til å verkeleg syne breidda i Vinstra med omland.

Kontasten mellom rap og bykultur i eine enden, til tradisjon og folkemusikk i andre enden skal gje eit bra spenn for gatefesten. Folkemusikken har før vore å finne i Bøndernes hus under byfesten, nå er tradisjonssjangeren fløtt opptil Nedregata og får selskap av fleire. Forutan OnklP blir det innslag frå Supersonic, Håkon Sveen og Mari Maurstad, Mukampen og Fossajazz, Norsk et lite kor, musikk- og danselina på VVS og fleire til på dei to scenene. Fredag blir det kickoff for prosjektet Vinstra 2046. Nytilsett prosjektleiar Håkon Hermansen fortel om kvifor han ville flytta heim att og kvifor han vil vera med å utvikle Vinstra. Verkstadsamlingar er ein del av arbeidsmåten i prosjektet framver, og det blir ein slags teaser på dette i staden for den tradisjonelle næringsseminar på byfesten. Under byfesten åpner kunstneren Patrick Huse dørene til Prosjektrom3 i lokalene i nedlagte Vinstra ysteri. Utstillinga til byfesten har fått tittelen «Tresnittlandskapet», og vil bli stående et par uker etter byfesten så folk får god tid til å studere de grafiske arbeidene.

MED STYGGEN PÅ RYGGEN Dei vil at folk skal gå frå byfesten med ei slags aha-oppleving av alt som rører seg her. – Stoltheit, optimisme og framtidstru er sjølve nøkkelen til den positive grunntanken som gjer at vi får til dette, ut i frå dei kreftene vi har her.

Kunstneren Patrick Huse åpner utstilling i preosjektrom3 på Vinstra ysteri under byfesten.

Det gjer det lett og morosamt å arbeide med, seier Moshagen, som får æra for å ha hanka inn årets trekkplaster. Saman med bandet De fjerne slektningene, er lillehamringen Pål Tøien hovedtrekkplasteret til årets byfest på Vinstra. Rapartisten vart for alvor kjent for eit større publikum da han var med i fjerde sesong «Hver gang vi møtes» på Tv2, og seinare med hiten «Styggen på ryggen». OnklP og De fjerne slektningene er på toppen av plakaten laurdag. Og med lokal oppvarming,

31 Hyttemagasin Gudbrandsdal

arrangement tekst og foto: tone sidsel sanden

For 16. året på rad arrangeres det torghandel i Ringebu i sommer. I år med egne torgverter. – De bidrar til god fornying av torghandelen, sier Anne B. Vestad (t.h.). Rebekka Lindsheim (t.v.) er én av årets verter.

Ung entusiasme for torgdagene DE TRADISJONSRIKE TORGDAGENE I RINGEBU FORNYES OG VOKSER I OMFANG MED NYE OG UNGE TORGHANDELVERTER. Forberedelsene til sommerens torghandel i Ringebu er godt i gang, denne gangen med nytt og friskt blod inn som vertskap. I år er det duoen Anne Tromsnes og Rebekka Lindsheim som står klare til å ta imot torghandlere i Vålebru. – Vi gleder oss til å være torghandelverter, og sentrum av Ringebu er perfekt til å skape en god torgstemning, sier Lindsheim.

De som kommer skal bli møtt på en ordentlig måte, og det gjør de med disse flinke jentene. ANNE B. VESTAD

FRISKT PUST Det er 16.gangen det arrangeres torgdager. Hver lørdag sommeren igjennom, fra 25. juni til 20. august, skal gatene i Ringebu skapes om til et skikkelig torg. – Dette har blitt en godt innarbeida tradisjon, og vi har allerede fått telefon fra folk som ønsker å være med, sier tjenesteleder i Ringebu kommune, Anne B. Vestad. – Vi er opptatt av at det skal være enkelt å komme hit og enkelt å melde seg på. Og så er det gratis! De som kommer skal bli møtt på en ordentlig måte, og det gjør de med disse flinke jentene, som er et nytt og friskt pust inn for torghandelen, legger hun til.

32 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Det fristes med flere nyheter i år. Hver lørdag skal det skapes aktiviteter rundt ulike tema som de næringsdrivende sjøl har ansvaret for. – Det er viktig at butikkene har et eierskap til torghandelen, for de gjør en stor jobb med å skape liv i sentrum, sier Vestad. «Kreativ design», Anne Tromsnes fra Fåvang skal også være vert for torgdagene i sommer.

«Spill-dag», «Å hjul med din glede» og «Barnas dag» er noen av temaene. – I tillegg ønsker vi som verter å ha ekstra fokus på å få ungdommen til å være i sentrum og bruke det aktivt. Det blir en egen ungdommens

dag og et tema vi kaller «Gata vår», der vi håper ungdom vil bidra. Her samarbeider vi også med ungdomsrådet, forteller Lindsheim.

EGNE BUSSTURER Et nytt samarbeid er også etablert med reiselivsstudenter på Høgskolen i Lillehammer, som har lagt opp til egne bussturer fra nabokommunene. Hver lørdag, om etterspørselen er stor nok, kjører Gausdal turbuss fra Gausdal og Lillehammer til Ringebu og torghandel. – Tre busser er allerede fylt opp, smiler Vestad. – I tillegg til å besøke torget, blir det også temaarrangement, eksklusiv pølsesmaking hos Annis, middag på Spidsbergseter og landsbyvandring, der Rebecca og Anne blir med og forteller litt om historien, sier hun. Det er stor entusiasme rundt å skape god stemning under torgdagene i sommer, forteller Lindsheim. – Folk er så positive. De hjelper til og gjør denne jobben både enkel og artig. Vi håper mange vil være med, og det er bare å melde interesse via Skysstasjonen. Anne og jeg har fått verdens beste sommerjobb, sier Lindsheim.

hytteliv tekst og foto: tor larsen

Kortreist hyttedrøm HYTTEDRØMMEN TRENGER IKKE Å VÆRE SÅ LANGT UNNA – OM DU ER INNFØDD DØL! Ekteparet Kirsten og Geir Wangen har i flere år vært på jakt etter hytte eller hyttetomt. Valgets kvaler kom når de plutselig fikk begge alternativene rett i fanget. – Vi hadde sett på en hyttetomt innved Fefor, og den hadde vi på hånda, for å si det slik. Så dukket plutselig ei hytte innved Afstjøinna på Sødorpfjellet opp til salgs, og dermed sa det PANG. Sødorpfjellet var der vi aller helst ville ha hytte. Kort vei fra hjemmet og i et område vi var godt kjent i fra før, forteller det fjellglade ekteparet med røtter på Vinstra og i Gausdal.

Arbeidet med grunnmuren er igang.

Jensbu møter sin endelikt - den har stått der siden midt på 60-tallet.

Annekset reiste seg først.

Siste del av rivinga; peiskappa løsnes med slegge - gamlepeisen skal inn i nyhytta.

Annekset brukes på korte dagsturer vinterstid.

34 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Den siste finish er i gang. Beising

Utsikten fra ene stueveggen er som å studere tre maleri på veggen, men de forandres med årstidene.

NÅ ELLER ALDRI Etter at det sa PANG, ble alle andre hyttetanker skjøvet til side. Det ble full fokus på budrunde over hytta Jensbu ved Afstjøinna – som viste seg å være ei litt lekk hytte bygd av reisverk i 1965. Tilstanden, prisen og beliggenheten tett inntil veg, gjorde sitt til at de begynte å atre seg litt, men så kom sønnen Håvard og en god hyttenabo på banen. – Håvard påpekte blant annet at vegen kun var åpen snaue seks måneder i året, og at han var skuffet over at vi ikke hadde bydd på ei hytte som lå i fjellet «vårt» – der ungene hadde lekt og fartet omkring fra de var små. Kristin Palfi, som har hytte i nabolaget, påpekte at det på ingen måte bare var å velge og vrake i hyttetomter og hytter innpå Afstjøinna – det var nå eller aldri. Dermed ble det fart i sakene igjen, og jommen fikk vi tilslaget på hytta utpå forsommeren i 2014, forteller Geir og Kirsten. De takker Håvard og Kristin for at de sitter med hytte i dag, og ser fram til å kunne dele hytteopplevelsene med barn, barnebarn og gode hyttefolk innpå på «Tjøinna» – som er den lokale navnevarianten av Afstjøinna.

FAGFOLK OG GODE RÅD Med ei aldrende og lekk hytte kommer nye utfordringer som sikkert mange hytteeiere kjenner seg igjen i; skal det restaureres og renoveres, skal det investeres i et påbygg eller skal rett og slette hele den gamle hytta rives? Geir og Kirsten bestemte seg for å rive – de kom da enda et skritt nærmere hyttedrømmen. – Vi fikk anbefalinger fra en lokal entreprenør om at det beste var å rive hele hytta og bygge nytt fra bunnen av. Og slik har det egentlig vært i hele byggeprosessen – jeg har kun benyttet meg av lokale fagfolk og fått gode råd og god sørvis hele vegen, og rådene har jeg fulgt, forteller Geir som er «teknisk delegert» i hytteprosjektet. Kirsten står mer ansvarlig for den innvendige

«software»-biten med farger, pynt, møblering og annen innvendig gjøren og laden for å få den rette kosen og hyttestilen.

HYTTE OG ANNEKS Gamlehytta ble dengt ned med gravemaskin helt til en stor og ensom kleberpeis sto igjen som et siste monument over Jensbu. Den skulle tas vare på, og med kjærlige sleggesalg servert av hardwaresjefen sjøl, ble peiskappa løsnet og peisen demontert. Kleberpeisen står nå ferdig montert i ene hjørnet av stua i nyhytta – nøyaktig der den var inntegnet. – Hytta ble tegnet med god hjelp fra skåbyggingen Sjur Sande, så den har mye av inspirasjonen fra hyttene til Skåbu tradisjonsbygg. Undervegs var det mange ting å tenke på, ikke bare det arkitektoniske, men også plassering av hytte og anneks i forhold til andre hytter i nærheten. Vi ville «stjele» minst mulig utsikt fra vår gode nabo Høglo, sier Geir som prioriterte byggingen av annekset før byggingen av sjølve hytta. – Det gjorde vi lurt i. Annekset er lett å varme opp, og vi har allerede brukt det gjennom en vinter nå. Det brukes også på korte dagsturer om vi er ute på det, forteller Geir. – Det tar faktisk bare 19 minutter å kjøre hjemmefra og opp til hytta, og det er jo litt av sjarmen med å ha så kort veg til hytte og snaufjell – den blir brukt mye mer, påpeker Kirsten. Så kan vi påpeke at Geir bruker 16 minutter fra hytta og ned til hjemmet – Geir er kjørelærer av yrke og overholder fartsgrensen!

VALGETS KVALER Selv om Geir og Kristen har fordelt planleggingen av hytteprosjektet seg i mellom, så er det naturlig nok en og annen fallgruve som kan skape litt disputt – slik som at det som ikke skulle vært slik burde heller vært slik og vi skulle hatt det der isteden for det der ...

– Jeg savner en kjellerlem og en jordkjeller som kjøleskap. Mer miljøvennlig og billigere, sier Kirsten. – Vi må tenke på alderdommen – kjeit og vanskelig å bøye seg blir det, parerer Geir som fylte 60 år 1. juni i år. Geir tegnet verandaen på annekset ut mot fjellet og kveldssola, uten å konfrontere med den bedre halvdel – da ble det bokstavelig talt månelyst! – Jeg lurte på om han var blitt tullete! Vi skal jo ha verandaen mot morgensola, og slik ble det, sier Kirsten, og peker mot stueglasset og soloppgangsfjella i øst – i bakgrunnen speiler Afstjøinna seg i skyggen av Veslefjell. Robåten er på plass og vugger rolig innerste i vika nærmest hytta.

SOL OG STRØM Nå er det meste på plass og det er lutter glede over at hyttedrømmen snart er realisert. Hytta har installert et kraftig solcelleanlegg med et par batterier som hver veier sine 125 kilo, og som suppleres av et aggreagat for å kunne holde på sine litt over 1000 amph. Med slik strømkraft drar det greit både støvsugere og pumpeanlegg til kjøkken, dusj og toalett. Den helt siste finishen med beis og innvendig finsnekring skal fullføres i løpet av sommeren. – Tretaket skal legges, kjøkkenet skal monteres og vi må få opp noe verandagjerde for å unngå saumøkk. Sammen med litt beising er det førsteprioritet nå, forteller Geir. – Det er nå det virkelig begynner! Her er masse å gjøre og pusle med utvendig før det er helt på stell, men det får ta den tiden det trenger. Jeg har tenkt å bo her mye av tida utover sommeren og høsten, så tid har vi nok av smiler Kirsten. Geir heter forresten Kjartan i mellomnavn og Kirsten kalles av mange bare for «Kirs», og navnet på drømmehytta – det ble «Kirsbu».

35 Hyttemagasin Gudbrandsdal

2016

Vi håper at alle FASTBUANDE OG GJESTAR får fine sommardagar i kommunen vår. Vi minnar og om BYFESTEN på Vinstra 26.-28. august! GOD SOMMAR TIL ALLE. Helsing Nord-Fron Kommune

www.nord-fron.kommune.no/byfest

et Billettsalg ! er i gang igard.no www.rud

36 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Laur 4. juni

Gudbrandsdalskappleiken 2016

Laur 18. juni

Minnekonsert for Ivar Nermoen

Søn 19. juni

Gospelfest med Jason Taylor og tre kor

Tors 28. juli

BJØRN EIDSVÅG med band

Søn 31. juli

Sol i skuggeskog

Tys 9. aug

Peer Gynt middag med Iren og Mads

Tors 11. aug

ODD NORDSTOGA m/band

Laur 13. aug

Baksia, Terje Iversen m/band

Laur 20. aug

CLAUDIA SCOTT & HENNING KVITNES m/band

Tors 25. aug

«Berre kjærleik og død»

Ons 7. sept

HEINE TOTLAND & GISLE BØRGE STYVE

Ons 14. sept

«TRI», Vårdal, Lusæter og Glorvigen

Laur 17. sept

«SHEEP´O´HØY» med Belfast Lads

Ons 12. okt

Camilla Granlien og Vegard Moshagen

Ons 2. nov

Tett på Hans og Rasmus Kjorstad

Ons 23. nov

Tett på Margit Myhr

Laur 26. nov

Freske førjulsspark m/Viggo og Gufrid

Søn 4. des

Stort julemarked

Klær og tilbehør får du hos oss!

”Dress to be you”

Klær for begge kjønn. Ungdom og trendy voksen

Kom innom for en trivelig handel! Sødorptunet - Vinstra

Størst utvalg på brød og kaker i Lillehammer og Gudbrandsdalen!

Brød og kaker til alle anledninger Vi er eneste bakeri i distriktet med ekte steinbakte brød - 17 forskjellige slag hver dag - til sammen nærmere 40 slags brød.

ENTREPRENØR HUS OG HYTTER Lomoen – 2640 Vinstra – Tlf 61 21 60 00 – Fax 61 21 60 01 www.bakkenbygg.no firmapost@bakkenbygg.no OM Bakken Bygg AS er en entreprenørbedrift med hovedkontor i lyse trivelige lokaler i Lomoen på Vinstra. Vi har eget blikkenslagerverksted og egen murer, samt at vi utfører vaktmestertjenester hvis det er ønskelig.

www.baker-hansen.no Vinstra (Sødorptunet)

Ringebu (Tomtegata)

Fåvang (Fåvangtorget)

Lillehammer (Kirkegt. 70)

Vi bygger på tradisjonelt vis med tilvirkning på byggeplassen. Dette sikrer et tradisjonelt og solid håndverk.

Dersom noen trenger hjelp og tips til utforming av nybygg eller tilbygg er vi behjelpelige med det. Vi kan hjelpe kunden med alt fra tegning/prosjektering til ferdig hytte med nøkkelen i døra, kunden har kun en part å forholde seg til.

Følg oss på Facebook 37 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalkrim tekst og foto: bjørn sletten

Påskemarerittet EVA FOSSE HAR HYTTE PÅ SØDORPFJELLET. I PÅSKA BLE HUN UTSATT FOR SMS-SJIKANE AV GROV KARAKTER. TRODDE HUN.

RETT ETTER PÅSKE FIKK REDAKSJONEN DENNE FORTELLINGEN AV HYTTEINNBYGGER EVA FOSSE: Da vi bodde på hytta i dagene etter påske ble jeg i en seksdagers periode utsatt for til sammen 40 ubehagelige sms-meldinger, til dels sjikanøse og truende. Første påskedag fikk jeg 20 fra «Ukjent» og åtte fra «Emma». Den første fra Ukjent: «Jeg fulgte etter deg i morges. Så du meg ikke?» Jeg sendte et svar: «Har ikke vært ute i dag. Hvor er du? Hvem er du?». Men melding lot seg ikke sende. Ukjent nummer! To timer senere kom den neste: «Jeg har skygget deg hver eneste dag den siste uken». Og to timer etter det: «Noen ganger har jeg vært så nær deg at hånda mi har streifet din.» To timer til: «Merker du ikke blikket mitt? Merker du ikke hvordan jeg stirrer på deg. Akkurat nå når du sitter med mobilen din i hånda.» Så gikk det fem timer: «Forstår du at skjebnen har ført oss sammen. Tiden er kommet.» Deretter: «Så du meg ikke i dag heller? Det tenkte jeg nok. Men du så etter meg, ikke sant?» Neste: «Du så etter meg! Jeg så deg gjøre det. Du gikk fortere enn vanlig også.» Men så kom det inn en sms fra et annet ukjent nummer: Emma: «Hvem du enn er, så ikke send meg flere meldinger. Hold deg unna meg. Det er IKKE morsomt. Jeg går til politiet hvis det ikke stopper.» Nå er det bare ett eller to minutter mellom hver sms. Ukjent slo til igjen: «Du er ikke den første, Emma. De andre gikk også til politiet. Jeg fulgte etter dem dit. De små fjolsene.»

38 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Neste: «Du lukter godt i dag. Ny parfyme? Duften hang i lufta da du gikk forbi meg. Jeg fikk lyst til å ta på håret ditt, gjemme ansiktet mitt i det.» Emma igjen: «Nå er det nok. Jeg ringer til politiet!» Ukjent: «Hva sa politiet?» Neste: «Javel, ok. Nå er hun sur. Nå vil hun ikke melde med meg mer. Emma, kom igjen. Kom igjen, søta.» Neste: «Du blir hjemme i dag? Skal du ikke ut? Jeg blir helt bekymret. Er du syk? Skal jeg komme opp og passe på deg?» Emma: «Nei, hold deg vekk!» Ukjent: «Fortell! Hva sa politiet? Jeg vet at du ringte til dem. Jeg fulgte etter deg ned på stasjonen. Du var så vakker i den stripete kjolen. Fikk du en kopp kaffe av politiet? Hørte de på deg? Skrev de rapport?» Emma: «Hvem er du?» Ukjent: «Hvis du ser ut av vinduet, kan det være du får øye på meg.» Emma: «Hvem er du?» Ukjent: «Politiet skrev rapport, ikke sant? Men så lenge de ikke vet hvem som sender deg disse meldingene – og du ikke har vært utsatt for annen sjikane, kan de vel ikke gjøre så mye?» Emma: «Hvem er du?» Ukjent: «Du har sett ut av vinduet tolv ganger i kveld. Du har ennå ikke fått øye på meg, vel? Du ser meg først når jeg lar deg se meg.» Neste: «Vekkerklokken din ringte ikke i dag? Er det ikke merkelig? Hadde du glemt å stille den eller tror du at noen kan ha slått den av mens du sov?» Emma: «Har du vært hjemme hos meg mens jeg sov?» Ukjent: «Det er merkelig hvor fjernkontrollen er blitt av, ikke sant? Du la den på sofabordet i går kveld, men nå …. Borte vekk.» Neste: «Ta det rolig, jeg har ikke stjålet fjernkontrollen din. Den ligger i fryseren. Jeg er ikke en simpel tyv.» Neste: «Jeg vet hva du tenker, men du er alene her i byen,

ikke sant? Vennene dine bor langt borte, familien din også. Det er ingen som kan hjelpe deg. Jeg vet det, jeg har valgt deg nøye ut.» Neste: «I morgen skal du dø.» Emma: «Hvem er du? Hva har jeg gjort deg?» Dette var den siste av de 28 sms-meldingene jeg fikk første påskedag. Fra en gal person? Hva skal man gjøre for å stoppe det? Neste dag kom det ingen meldinger, og jeg tenkte at det hadde gått over av seg selv! Men tirsdag morgen kom en skremmende sms fra Ukjent: «Jeg er kreftknuten som vokser i underlivet ditt. Jeg er lastebilen som svinger til høyre og knuser deg i lyskrysset. Jeg er seriemorderen som kveler deg på den mørke stien. Jeg er Døden – og jeg er kommet etter deg.» Dette var for drøyt. Jeg ville få det stoppet og kontaktet vår nettleverandør Next Gentel. De har ikke tillatelse gi opplysning om ukjente numre men anbefalte meg sterkt å gå til politiet som kan kreve å få oppgitt ukjente telefonnumre. Onsdag gikk jeg til politistasjonen på Vinstra hvor en vennlig politibetjent brukte lang tid på å notere ned meldingenes innhold og tidspunkt for sending. Han sa at det er mange som misbruker nettet på denne måten, og at det er et stort problem. Saken blir fulgt opp og sms-sjikanøren vil bli bøtelagt hvis politiet finner personen! Jeg trodde sms-plagene nå var slutt. Men nei: Torsdag slo det til igjen: Åtte sms-er med jevne mellomrom fra Ukjent: 1) «Det er din siste dag på jorden. Jeg synes du skal nyte den litt mer. Slipp deg løs. Bruk noen penger. Nyt dagen. Nyt livet. I morgen er det for sent.» 2) «Javel, skulle vi ringt til politiet igjen? Ja, så venter vi på at de sender

– Mange som skvetter Eva Fosse er ikke den eneste som har latt seg skremme, sier prosjektlederen for SMS-novellene.

en patrulje ut til deg så de kan se seg litt rundt i leiligheten din. Kanskje sjekker de om det er fingeravtrykk på fjernkontrollen? Sånn kan vi også tilbringe dagen. Det er DIN siste dag, så det er helt opp til deg selv.» 3) «Og så fant politiet den gamle Nokiaen din på nattbordet? Og alle meldingene var sendt fra den? Oioioioi….Oppfordret de deg til å få noe hjelp? Fikk du telefonnummeret til psykiatrisk?» 4) «Du er kanskje selv i tvil? Er du psykotisk? Har du virkelig selv sendt alle meldingene?» 5) «Bare ta det med ro. Du er ikke psykotisk Du er helt normal. Jeg har fått tak i en annen mobil nå. Men nå vet jeg til gjengjeld at jeg har deg for meg selv i natt. 6) «Oisann! Nå har du trukket for gardinene. Låst dørene. Skrudd på alle lysene. Men det får deg ikke til å føle deg sikker, tenker jeg. Du er alt for alene.» 7) «Du vet at du er min. Du har alltid vært min. Hele livet ditt har handlet om å bringe deg frem til denne kvelden hvor du endelig kan gi deg selv til meg – og jeg tar imot deg, jeg tar deg, og jeg tar livet ditt.» 8) «Emma, min kjære – Hørte du det? Gulvet ga seg under føttene mine. Jeg er hos deg nå. Her i hjemmet ditt. Tiden er kommet.» Emma: «Syke idiot! Hold deg vekk fra meg!» Uff! Jeg varslet den tålmodige politibetjent om disse meldingene. Han var god å ha! Neste dag, fredag 1. april,

kom den aller siste meldingen: fra ukjent nummer Nyhetene: «En sinnsforvirret kvinne er i natt død av utallige knivstikk i sitt eget hjem. Politiet opplyser at spor i saken peker på at kvinnens skader kan være selvpåførte. I så fall er det den femte saken av denne typen i løpet av det siste året.» Aprilsnarr? Politibetjenten og jeg ble enige om at denne meldingen måtte være den siste! Og det stemte. Siden er det ikke kommet en eneste sjikanøs sms! En drøy uke senere skulle jeg rydde i meldingene mine på mobilen. Jeg gikk langt tilbake i tid. Oi! Lenge før påske hadde jeg bestilt en sms-krim-novelle fra Stavanger Aftenblad. Det hadde jeg HELT glemt! Og sendingen av «novellen» ble begynt uten varsel. Jeg var helt uforberedt, og fikk slett ikke noen følelse av at disse sjikanøse meldingene var en novelle! At jeg ikke fikk forhåndsvarsel om at sending av novellen ble startet, er uansvarlig av Stavanger Aftenblad. Tenk om jeg hadde vært en enslig, redd kvinne som bodde alene i en utrygg by? Lurer på om denne «novellen» har ført til flere politianmeldelser? Øyeblikkelig varslet jeg selvfølgelig både politi og Next Gentel om min tankeløse bestilling av krim på sms. Skal aldri gjøre det igjen!

Det er Sølvberget bibliotek i Stavanger som står bak utsendelsen av SMS-novellen. Prosjektleder Siri Odfjell Risdal synes det er leit at Eva Fosse ble skremt av meldingene. – Huff, det er jo leit. Men det er mange som skvetter litt. Noe av tanken er jo at meldingene skal komme når du minst venter dem. Det er jo det som er litt spennende med å ta i bruk nye plattformer for utlån av bøker, sier Risdal til Dølen. Vanligvis må du ha lånekort hos biblioteket for låne sms-noveller og -dikt. I påsken kjørte biblioteket i oljehovedstaden kampanje der lesere fra hele landet fikk tilbud å lese SMS-grøsseren «I morgen skal du dø». – Vi sender en bekreftelse når folk bestiller, slik at alle skal ha fått varsel om at de kommer til å få disse meldingene. Men det er jo lett å glemme det, sier Risdal. Hun forteller at politiet i Danmark mottok flere anmeldelser etter at biblioteker der kjørte samme novelle.

– Aldri hørt om lignende Lensmannen i Midtdalen har aldri sett lignende sak som denne. Konstituert lensmann i Midtdalen, Jon Gaarden, bekrefter overfor Dølen at de mottok flere henvendelser fra Eva Fosse i påskeuka og tiden etterpå. – Jo da, hun var innom her flere ganger og fikk hjelp av en av våre betjenter, og ble sjølsagt litt flau da hun etter hvert husket hva dette var, sier Gaarden. – Har du vært borti lignende tidligere? – Nei, og jeg har aldri hørt om det før heller. – Hva tenker du om at folk blir tilsendt sms’er av en slik karakter? – Det må nesten stå for den som har bestilt det sin regning, men det er ganske spesielt, sier Gaarden.

39 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: tone sidsel sanden

650 følgjer Fron mållag på Facebook. – Det var uventa å få så mykje respons, og det er artig å sjå at så mange er stolte av dialekta si, seier leiar i mållaget, Paul Hagen.

«Likes» for dialekta på Facebook ORD OG UTTRYKK FRÅ FRON BØRSTAST STØV AV PÅ FACEBOOK, FOR FRON MÅLLAG HAR FÅTT HABBELEG MYKJE RESPONS ETTER AT DEI TOK I BRUK SOSIALE MEDIA. Som leiar i Fron mållag og engasjert nynorskog dialektbrukar, har Paul Hage stor grunn til å smile om dagen, etter at det på Facebook renn inn tilhengarar til Fron mållag si side. – Eg veit at folk i Fron er stolte over dialekta si, men at så mange yngre folk kjenner til desse typiske døla-uttrykka, det overraskar meg, seier han. Og medan han er inne på Fron mållag si Facebook-side, droppar det inn fleire følgjarar. Spesielle og særprega ord på døl,

40 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lyftast fram i ljoset på ein ny måte gjennom sosiale media. – Det tok litt tid før vi vart ordentleg oppdaga på Facebook, men når nokon fyrst byrjar å kommentere, spreier interessa seg. Det er gledeleg å sjå at dialektbruken er viktig også for den yngre generasjon, seier Hage.

LOVAR GODT FOR FRAMTIDA «Råsje», «hivil», «maroder». Det er mange ord

som generasjonar har brukt i Midtdalen, men som kanskje ikkje er like kjend blant unge i dag. På Facebook finn ein likevel bevis på at språk-tradisjonane førast vidare. Fleire har lagt att små historier på Facebook frå da dei var i byen og tålå døl. Og om byfolk som ikkje forsto... – Vi er kjend for å vera stolte over dialekta vår i Gudbrandsdalen, og heldigvis er det slik at dei fleste synest det er stas å bruke den, anten ein er frå Sør-Fron eller Skåbu. Det er store varia-

ORD OG UTTRYKK FRÅ MIDTDALEN SPØRSMÅL & SVAR: Drevju

Mjøldrikke til nybær ku

Digne

Ese opp/trutne

Hu´gutre’

Gode evner, gode anlegg

Kå

Vende høy – men også skiple eller uroe

Det verkar som det er vorte litt stas å bruke gamle ord og uttrykk. Det lovar godt for framtida.

Kå´rå

Rote rundt

Heing´slé

Bukseseler eller hengsler

Høn´såt

Sjuskete eller unett

Hø´:sé

Halsreim for hund

Nåt´re

Lita kveise eller framstikkande

Loffar

prikk i huda Olje

O´li

TRINE KRISTIN GRØTHE

(Vær forsiktig!) Busemæi´nn Busemann, troll, farleg vesen Da:´våt

Tufsete, stakkarsleg

Drå:g

Søkk i lendet

Flagd

Flagg

Sør´pe

Pruste, fnyse

Ska:t

Kvist og rask etter tømmerog vedhogging

Skrulle

Krumkake

Pilt

Liten gut

Omstreifar

Kvæ´ta

Springe fort

Radig

Grei, rask eller liketil

Fræ:k

Skarp, stram i smaken

Fyru

Turt og ofte steinet område

Roneri

Trollskap

Nøhtleva’tn Vatn til husbruk

Næpreit

Liten nepeåker

O’gobå:r

Nedbør

Myrlapp

Frosk

Kvæk’se

Sint kvinne

Møyll´beink Jordvoll rundt husveggen for

Kvæe’nåt

Tynn og bustete (om hår)

Kvi:til

Sengeteppe

Ronn´hæill Vedkubbe som ikkje er kløyvd

Fåvitaug

Dum

Rusin’der

Gnugge

Arbeide hardt og trutt

Sang´re

Gravel

Gravøl, begravelse

Ho’se

Førkje

Om jente (noko nedsetjande)

ved elv eller vatn Fy´ryka:r

Leiar, bas, arbeidsformann

Ikt

Gikt

Håt´te

Styre eller ordne

A:´belvinn

Rar, vanskeleg, vrang

Rosiner

Am’pe

Streve, mase, slite seg ut

Klage

Fy’ryfaré

Som har hendt før

å gjera huset lunare

Porøs, svampvoren.

Hå:l

Glatt, sleip

Om folk: bleikfeit og tjukk

I:’leinjest

Lengte sterkt

Fotspeinne Fotenden av senga

Hynn’é

Tverrtrepå slede eller kjelke

Høn’såt

Sjusket, unett

Fåvitaug

Dum

O’ga:na

Lei eller vanskeleg

Im’se

Ulike, ymse

Gnugge

Arbeide hardt og trutt

O’hått

Sjukdom eller uhell på planter

Jo:t

Stygg

Gravel

Gravøl, begravelse

O:’einse

Usamde

Kåp’pé

Svært tam (om dyr)

Førkje

Om jente (noko nedsetjande)

Pæse

Puste tung

Mjo:g

Smal, slank, tynn

Bom´me

Lita trekiste eller skrin.

(ikkje ukjend i påska)

Bjo:r

Eit anna namn på bever

Oftast med handtak på lokket

Skisse

Skøyte, skeise

Beinved

Kristtorn eller krossved

Bri:k

Hylle, oftast i hønsehus

Skrakle

Stå eller gå ustøtt

Kvæ´ta

Springe fort

Ein´kåvå

Einerkjørr

Smoning

Smurning, for eksempel skismoning

Brånøyte

Hjelp i ei snarvending

Farg

Press, til dømes på ein flatbrødstabbe

Skri ’u

Skred, for eksempel snøskred.

Gjemeinsleg Folkeleg, liketil, grei

Liaug

Mjuk i ledene

sjonar frå bygd til bygd: «Slik si oss det i Kvikne. Slik si oss det i Kvam», kommenterar mange på Facebook. Vi har ei dialekt med stort særpreg, seier Hage, som synest det er spennande å følgje med på kva som dukkar opp på dataskjermen. Ei av dei som er ivrig på å bruke mållaget si Facebook-side, er utfløtt kvamver Trine Kristin Grøthe. – Eg trudde det sto dårlegare til med yngre folks kunnskapar om fronsmålet, men det eg har sett i denne gruppa, lovar godt for framtida, seier Grøthe, som gjennom 40 år har budd og jobba i Oslo. Likevel er ho oppteke av å halde på dialekta. – Eg kjenner meg enda som frøning og kvamver i Oslo, smilar ho.

KVAMVÆR RESTEN AV LIVET Da Grøthe som ung entra hovudstaden, byrja ho i jobb på Postgirokontoret, og som mange andre, opplevde ho også fordommar knytt til dialekta. Etter berre nokre dagar, sa sjefen

Det er så gledeleg å sjå at dei yngre tek med seg gamle ord og uttrykk inn i si daglegtale. PAUL HAGE hennar at han ikkje skjønte at det gjekk an å prate denne fæle dialekta. – Frå den dagen visste eg at en skulle prate kvamvær resten av livet, fortel Grøthe. Og dialekta hennar føler ho i dag berre blir lagt merke til på ein positiv måte. – Eg har fått mange gode kommentarar på at eg held på dialekta. Tonefallet og artige ord blir lagt merke til, og dessutan seiast det også at dialektbruken vekker tillit, er kontaktskapande og beroligande, seier Grøthe, som arbeider innan psykiatrien. Ho håpar at Facebook-engasjemen-

tet kan bremse at språkutviklinga i dalen urbaniserast. – Det verkar som det er stas å bruke gamle ord og uttrykk, og det er bra, meiner ho.

NYNORSK OG DIALEKT Også Hage håpar at engasjementet på Facebook kan bere frukter for mållaget sitt arbeide for også å halde på nynorsken. – Vi arbeider for meir nynorskbruk, og for oss i Fron er det naturleg å bruke nynorsk sidan den ligg så tett opp til dialekta vår. Så godt som alle har nynorsk som opplæringsspråk i grunnskulen, seier Hage. Fron mållag er, med sine godt over 90 medlemmar, eit av dei største laga i Hedmark og Oppland. – Det er så gledeleg å sjå at dei yngre tek med seg gamle ord og uttrykk inn i si daglegtale, og vi må berre fortsette å vere stolte over den spesielle og fine dialekta vår, seier Hage, medan han ivrig godkjenner fleire medlemmar til mållaget si Facebook-side.

41 Hyttemagasin Gudbrandsdal

portrett tekst og foto: tone sidsel sanden

Nye Gålå – Pål Egils påbygg GJENNOM TI ÅR HAR HAN SOM KONSERNSJEF LEDET AF-GRUPPEN TIL SOLIDE RESULTAT. NÅ ER PÅL EGIL RØNN KLAR FOR Å BYGGE NYE GÅLÅ. Han tar imot oss på sitt nye kontor, serverer fersk kaffe og kanelboller. Kontorpulten er et langbord i massivt tre, og står hjemme på kjøkkenet, i huset på Harpefoss-baksida. Utsikten utover bygda badendei sol, er upåklagelig. Det er store kontraster til det hektiske bylivet i hovedstaden, der Pål Egil fram til høsten i fjor hadde kontorplass. Ved kjøkkenbordet i fredelige baksida er den avtroppende konsernsjefen i AF i startgropa på byggeplanene for sin nye framtid med å utvikle reisleivsdestinasjonen Gålå. – Kaffen står jeg for, men baksten kan jeg nok ikke ta æren for, smiler 47-åringen, som altså ikke har slått seg til ro ved kjøkkenbenken. På PCen tikker det stadig inn varsler, som vitner om at herr Rønn fortsatt er relativt «busy». – Nå er jeg helt i avslutningsfasen i AF. Det var ønskelig at jeg skulle fullføre noen oppgaver og bidra i noen prosesser før jeg dro. Og det er noe med å avslutte ett kapittel, før en går videre. Jeg har vært der så lenge, at det er ikke lett å omstille seg, forteller han.

MANGE FLINKE FOLK Beslutningen om å gi seg, var hans egen. Ikke fikk han sparken og ikke var det pålegg fra hjemme. I AF mente de at han burde fortsette, og at å slutte frivillig når resultatene pekte oppover, var noe utradisjonelt. Pål Egil sjøl er overbevist om at for selskapet var det en god løsning. – Jeg er ikke opptatt av å være tradisjonell, smiler han. – Jeg kom til et punkt der jeg følte at jeg hadde fått tatt ut mitt potensiale i AF, og at det var på tide å slippe andre til. En ung organisasjon trenger påfyll av nytt blod. Det var en tøff beslutning, men egentlig bestemte jeg meg da jeg tok jobben, at en åtte-ti år var en fornuftig periode å sitte som øverste leder. For å få kontinuitet i arbeidet, var det et mål å rekruttere en egen leder, og jeg er sikker på at selskapet er i gode hender framover, sier Pål Egil, som overlater roret til Morten Grongstad, også han gudbrandsdøl. – Det er mange fra Gudbrandsdalen i AF, sier han. Pål Egil har sjøl gått gradene, og kjenner firmaet godt. – Første jobben jeg hadde i AF var som hjelpelader, der jeg fylte sand i borehull. Jeg har prøvd mange ulike funksjoner, både som grunnarbeider og formann, før jeg fikk toppjobben i 2007. Det er viktig å kjenne eget selskap, og det

42 Hyttemagasin Gudbrandsdal

har jeg sett på som en stor fordel. Vi har også alltid hatt fokus på at alle skal få ut potensialet sitt, og å utvikle egne ledere. Jeg må si at jeg har jobba med så mange fantastiske og flinke folk, konstaterer han.

GODE RESULTATER Han er ivrig når han prater om «sine» dyktige ansatte, men blir mer avventende når vi spør om hans egen dyktighet som leder. Faktum er at AF er det eneste selskapet i hele Norden som har prestert bedre enn børsen gjennom alle de ti årene Rønn har sittet som leder. Pål Egil lener seg tilbake på kjøkkenstolen, legger hendene bak hodet og blir stille. – Enslig svale gjør ingen sommer, sier han, og fortsetter: – På alle de 30 årene firmaet har eksistert, har vi alltid hatt det samme verdigrunnlaget. Det å ha stabilitet og gi tilbakemeldinger. Jeg har brukt mye av tida mi på å kommunisere internt, for det er viktig at informasjonen kommer innenfra, og ikke motsatt. Vi har hatt en ujålete organisasjon, med få barrierer, slik jeg har opplevd den. Og hvorfor skulle det ikke være det? Vi har ikke hatt noen sekretærer, en har alltid kunne henvendt seg direkte. I et firma jobber alle med å løse oppgaver. Det er de flinke folka jeg vil tenke på når jeg ser tilbake på de ti årene, forteller han, som en forklaring på at resultatene har vært gode.

SOVER LETTERE Det var ikke jakten på nye utfordringer som var motivasjonen for å gi seg. Men likevel legger ikke Pål Egil skjul på at det kjennes både riktig og godt å få noe annet å tenke på. Han har tross alt hatt en 24/7-jobb. – Hele tida har jeg gått og tenkt på hva jeg skulle gjøre for å det til enda bedre i AF-gruppen. Det stjal ekstremt mye fokus, og det ga jo noe fravær på andre områder. Det har aldri vært en fysisk belastning med for eksempel reising til Oslo, men det å ha ansvaret for at 3000 ansatte har arbeid, og ikke minst sikkert arbeid, det har jeg respekt for. Da må det prioriteres, sier han, og innrømmer samtidig at han denne vinteren har sovet litt lettere om natta.

KJØPTE GÅLÅVATNET Med mye pendling har helgene alltid vært hellige, og da liker Pål Egil å ferdes i fjellet, gjerne

på ski, eller gjøre litt arbeid på gården, der han sjøl vokste opp. Det er her Pål Egils nåværende kontor ligger. Han, kona Solveig og de tre barna, har bygd nytt fjøs, og har samdrift med Rudi. Til sammen har de rundt 630 sauer. Fjøset er renovert, men bygd i gammel Gudbrandsdals-look, som han sjøl sier. Miksen mellom det framtidsretta, nytenkende og det tradisjonelle lokale passer godt på hva Pål Egil sjøl er opptatt av. Han er engasjert i lokal utvikling, og har investert på Gålå. Han eier Gålåvatnet, skiheisen og et stort område rundt tårnet og lysløypa. – Jeg har flere hatter på Gålå, og mitt ønske er å bidra både for Gålå Idrettsanlegg og Gålå Turløyper i form av gode løyper og arrangement, og å utvikle Gålå Eiendom med tomter og hytter. Vi klarer neppe å bli så mange flere folk i Midtdalen, så det å få flere folk til å komme hit, blir mer og mer viktig. På fjellet vil folk bruke penger, der har vi noe attraktivt. Jeg vil nesten si det slik at går en på ski fra Gålå til Fagerhøy, da har en skjønt meninga med livet, sier han.

GÅLÅ-ACTION – Vi har et godt tilbud slik det er i dag, men jeg har en stor ambisjon om en videre utvikling, fortsetter han. – Utvikling, betyr det utbygging eller bevaring? – Begge deler. Vi må legge til rette for bygging, både til privatbruk og for utleie, og gjøre det ordentlig der vi bygger. Vi må ha litt for action og litt for stillhet. De 8000 hyttene vi allerede har, er viktige for at folk skal ha arbeid, de skal både vedlikeholdes og fornyes. Det er engang slik at det er til fjells mange drar med arbeidsbilene sine om morgenen, for å bygge og installere. – Stillheten er skituren fra Gålå til Fagerhøy, men hva slags action er du klar for? – I vinter braket det løs med Tre topper på Gålå, et 15 km langt bakkeløp, der toppene fra Skistuggu opp til tårnet, Valsfjell og Blåbærfjell ble bestiget – 900 høydemeter til sammen – en kan se både Rondane og Jotunheimen fra alle tre toppene. Vi skal også arrangere dette under rulleskirennet i forbindelse med åpning av nye E6, da med topptur på bena. Vi ønsker også å ta Tre topper på Gålå inn som et showrenn i forbindelse med NM i april 2017. Dette blir et prøveprosjekt, så får vi se om vi får mer action framover, avslutter Pål Egil.

Vi klarer neppe å bli så mange flere folk her i Midtdalen, så det å få flere folk til å komme hit, blir mer og mer viktig. PÅL EGIL RØNN

43 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalt næringsliv tekst og foto: guro vollen

Da Hyttemagasinet var innom, var takkene fulle av flatbrødleivar. Storbrød til hotell og ivrige søyll-etarar, småbrød til posane butikkane sel.

Med lefser som levebrød ØYENS HJEMMEBAKERI HAR RUKKET Å BLI TO ÅR OG ER HUSVARME ETTER EIN MÅNAD I NYE LOKALAR. KJEVLA GÅR FOR FULLT I KVAM. Systrene Kari og Elisabeth Øyen starta med oppskrifter, fløyger og kjevle etter bestemor og mor, og sette i gang produksjon. Nå er lefse, flatbrød og feittbrød frå Kvam tilgjengeleg heile året.

HØGSESONG Påska er høgsesong for lefsene, saman med julehøgtida. Ingenting slår fersk lefse med egg på, meiner dei to. Og lefse vil mange ha. Tre hundre lefser to dagar i veka går ut via Spesialgrossisten, og rett inn i hyllene på Coop-butikkar i Gudbrandsdalen. Dette er ein aktør i matmarknaden som leverer kortreist mat til kjedebutikkar over store delar av landet, og som lokalt er representert gjennom Rolstad AS på Harpefoss. – Det er veldig greitt å levere med dei, for dei kjem også inn i butikkane og får plassere vara sjølv, seier Elisabeth Øyen. Det er ei av avtalene dei har fått i land etter utvidinga.

44 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Men dei er glad for erfaringa dei har fått gjennom dei nesten to åra dei heldt på sjølve. – Vi kunne ikkje fått til dette utan den erfaringa, seier dei. Å starte som matvareprodusent krev kontroll på alle detaljar. At alle rutinar skal dokumenterast og følgje retningsliner frå mattilsynet er sjølvsagt. I tillegg er det nye forskrifter for innhaldsdeklarasjon, og grossisten dei leverer til har også sine krav. Mellom anna at alle ingrediensane er norskproduserte. – Det er best at det er slik, da slepp ein å lure på kven som skulle gjera det, og vart det gjort – alt er i system, seier Elisabeth.

STRENGE SJØLV OGSÅ At grossisten stiller krav, er også eit pluss for dei. Dei har krav til utsalsstadene sjølve også. – Vi krev at det skal vera butikkar med ferskvaredisk. Einaste unnataket nå, er Coop Extra på

Otta. Dei var Mega før, og har vore av dei faste kundane våre heile vegen, seier dei. I dei nye lokala dei opna for litt over ein månad sidan, har systrene eit butikkutsal som har vorte svært populært for lokale og forbipasserande. Kvamverane stikk gjerne innom etter fersk lefse til frukost. Utsalet har vorte meir populært enn dei hadde trudd. Oppi femti lefser om morgonen, har dei opplevd å selje. – Det er Kari som skal ha æra for den fine butikken, ho er den kreative av oss, seier Elisabeth, og syner til innreiinga med vedstabeldekor og ein solid gamal kjevle over døra. – Vi utfyller kvarandre veldig bra, Elisabeth er den som tek seg av tal, fakturering og kontorarbeid, medan eg likar godt å drive med produktutvikling og slike ting, seier Kari.

ERTERBRØD I EMNING Da Hyttemagasinet er innom er det såpass langt

Med produksjon av lefser, flatbrød og feittbrød frå gamle oppskrifter er Øyens hjemmebakeri på full fart inn i daglegvarekjedene med produkta sine. Frå venstre Elisabeth Øyen, Per Arne Sjømæling, Kari Øyen, Nils Pladsen og Katrine Kristiansen. Familiebedrifta utvider om dei må, men greier seg ennå med forsterking av ei dame til, på deltid.

Katrine har sett i ny flatbrøddeig, og lagar til emna. Alle bakarane har eigen arbeidsstasjon og tilpassa kjevlemaskin.

på dag at produksjonen har gått over til flatbrød. Lefsene har rangen fordi dei skal ut så fort som råd, som ferskvare. Flatbrødet går jamt heile året, og på sommaren, sjølve søyll-sesongen, når det toppen. Da går flatbrødleivane ut døra i kassevis til folk som vil ha søyll, fortel dei. Feittbrødet skulle ein kanskje tru gjekk ut rundt juletider? – Eg tenkjer nå at det er julekaker, seier Kari, men det er på sommaren det går ut mest av det også, seier ho. Som produktutviklaren av dei to, er ho den som testar ut nye oppskrifter og produkt. Det nyaste ho har på tapetet er erterbrød – det er under utvikling, og skal vera klart til sommaren, reknar ho med. Berre ein liten skulderoperasjon som skal til. – Det er den siste som skal til pers av våre fire skuldrar til saman, seier ho. Både Elisabeth og Kari har hatt vonde skuldrar; Elisabeth har operert to, Kari har att den

eine nå snart. Men det er ikkje lefse og flatbrød som har forårsaka det. – Nei, det var nok mykje betre å ta til med dette, her får vi tilpassa høgde på arbeidsstasjonane og har betre tilrettelegging enn vi hadde moglegheit til der vi jobba før, seier dei.

HEILE FAMILIEN MED Dei tok eit stort steg når dei fløtte inn i dei nye lokala. Og det gjorde dei to karane deira også. Både Nils Pladsen og Per Arne Sjømæling sa opp faste jobbar, for å bli tilsett av sine betre halvdelar. Også dotter til Elisabeth, Katrine Kristiansen, har vorte bakar på heiltid. Og i tillegg har dei hatt med med Anne Krokbø på deltid sidan mars i fjor. – Eg og Nils hadde bakinga som hobby båe to, så for oss blir det å gjera hobbyen til arbeid, seier Kari. Per Arne har ei stilling som inneber alt, utanom baking.

– Akkurat det skal eg ikkje blande meg borti, seier han, og tek hand om pakkinga av dagens flatbrødbakst. Flatbrødet med grove mjølslag skulle ein ikkje tru det var spesielt feitande, men det har vore sagt frå kundar at flatbrødet er skummelt til å leggje seg rundt midten. Det kom vel fram til slutt at det heller kom seg av raudosten som følgde med brødbetan, ler dei to kvamsgründerane.

45 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Rondane

Otta Kvamsfjellet E6

Kvam

Gravdalen

Lågen

NORD-FRON

Harpefoss

Hundorp

Kvikne

Fefor Gålå Skåbu

RINGEBU Ringebu

Lia

Fagerli

Sikkilsdalen Espedalen

viktige telefonnummer

Venabygdsfjellet

Vinstra

Øldalen

Jotunheimen

Sødorpfjellet

Sulsætra

Børkdalen

SØR-FRON

nord - fron kommune

Fåvang Kvitfjell

Lillehammer

innbyggere: 5950 areal: 1 145,0 km2 hytter og fritidseiendommer: 1950

Nord-Fron kommune Nord-Fron legesenter Lensmannen i Midt- Gudbrandsdalen Legevakt Veterinærvakt Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Vinstra Apotek Kommunal Teknsik vakt Nord-Fron Røde kors hjelpekorps Nord-Fron Taxisentral Kvam taxi Fallviltmannskap

61 21 61 00 61 21 63 00 61 05 32 10 02800 61 70 08 00 61 29 14 00 61 29 22 10 61 29 34 44 917 92 345 958 66 770 61 29 04 40 61 29 53 76 911 04 811

sør - fron kommune innbyggere: 3204 areal: 732,0 km2 hytter og fritidseiendommer: 1600

Sør-Fron kommune Sør-Fron legesenter Legevakt Veterinærvakta Fron Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Vitusapotek Vinstra Vitusapotek Ringebu Sør-Fron Røde Kors Hjelpekorps Lensmannen i Midt- Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdal Brannvesen Sør-Fron Taxisentral Fallviltmannskap

61 29 90 00 61 29 91 00 61 70 08 00 61 29 14 00 61 29 22 10 61 29 09 45 61 28 35 50 61 29 85 50 916 53 680 61 05 32 10 02800 975 88 395 61 29 67 00 905 58 917

ringebu kommune innbyggere: 4692 areal: 1.252 m2 hytter og fritidseiendommer: 3200

Ringebu kommune Ringebu Rådhus Midt-Gudbrandsdal Brannvesen Lensmannen i Midt- Gudbrandsdalen Legevakt Lillehammer sykehus Veterinærvakt Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Ringebu Helsesenter, Fåvang Ringebu Apotek Feilmelding vei, vann og avløp Turistinformasjon Ringebu Skysstasjon Ringebu – Fåvang Taxi Varsling av fallvilt

46 Hyttemagasin Gudbrandsdal

61 28 30 00 975 88 395 61 05 32 10 02800 61 25 14 50 61 28 05 00 61 29 22 10 61 28 39 10 61 28 35 50 400 28 333 61 28 47 00 61 28 07 10 954 03 160

hytteforeninger Skottåsen Hyttegrend Pål Roar Benkø Tlf. 22 21 16 82

Lauvåsen Hyttevel Ole-Christian Bredesen Tlf. 917 48 404

Kvamsfjellet Vel Finn Strøm-Gundersen Sondrevn. 3 B, 0378 Oslo

VELFORENINGER KVITFJELL Gammelseter Hytteforening Sverre Wiedswang Tlf. 63 97 61 37

Lundtjønn Hytteforening Knut Johansen Tlf. 22 27 76 09

Rondablikk seterhytter Tore Abrahamsen Tlf 464 10 385

Kvitfjellåsen Velforening Geir Aarseth Tlf. 930 454 00

Felom hyttevel Roy Vinje Tlf. 900 61 170

Gullhaugen Hytteforening Hans Jørgen Steinbo Tlf. 924 58 665

Kongslikammen Vel Rune Lekang, Christies gate 4, 2815 Gjøvik

Småtjønnfeltet Hytteforening Einar Onshus Tlf. 61 12 26 92

Avstjøinna hytteforening Tor Høglo Tlf. 970 12 773

VELFORENINGER VEKKOM-FRIISVEGEN Gudbrandshaugen Vel Børre Fegri Andersen Tlf. 908 24 584

NORD-FRON KOMMUNE Skåbu Bygdeutvalg AL Ann Kristine Lyslo Tlf. 61 29 00 77/ 414 41 076

SØR-FRON KOMMUNE Langslåen Velforening Runa Heimstad Tlf. 72 55 29 00 Gålå Hyttenes Velforening Ole Bachke jr. Tlf. 22 14 75 01/970 79 998 Fagerhøi Velforening Tlf. 61 29 66 16 Søre-Lia Hytteforening Odd Ivar Storløkken Tlf. 67 90 18 11/ 930 13 512 Gålålia Hytteforening Jens Løvik Tlf. 67 14 33 82/416 48 891 RINGEBU KOMMUNE BREKKOM-FÅVANG ØSTFJELL Morketjønnfeltet Vel Ståle Skarkerud Tlf. 909 10 373

Myagrenda Vel Egil Bjørgeengen Tlf. 905 28 319 Pyntaseter Hyttegrend Bjørner Holager Tlf. 22 52 46 31 Skarlia Hytteeierforening Anlaug Sollien Tlf. 61 28 24 97 Trabelia Øst Vel Erik Hersoug Tlf. 22 14 91 38 Venabygdsfjellet Vel Kristin Sverdup Baumann Tlf. 926 12 499

Skjerdingfjell Vel Sigmund Marken Tlf. 62 52 68 08 Velforeningen Storfjellseter Hans Riddervold Tlf. 66 84 60 96 Tjønnlia-Høgåsen Hyttevelforening Tore Harder Lie VELFORENINGER VENABYGDSFJELLET Buhaugen og Fiskeløysa Vel og veianlegg Svein Skoglunn Tlf. 67 97 13 71 Kyrkjegardsfjellet Hytteforening Vigleik Sexe Tlf. 907 73 480

Feil i oversikten? Vi er avhengige av hjelp frå dere lesere for å holde oversikten oppdatert. Gi oss beskjed på post@dolen.no.

kryssord lĂ¸sning side 6

47 Hyttemagasin Gudbrandsdal

RETURADRESSE: LOKALAVISA DØLEN, LOMOEN, 2640 VINSTRA

på Peer Gynt kjøpesenter

GODE OPPLEVELSER