Hyttemagasin Gudbrandsdal Høst 2016

HØST 2016

GRATISMAGASIN FOR NORD-FRON, SØR-FRON OG RINGEBU KOMMUNER

Gudbrandsdal

– Velkome åt Helvete!

LOKALT NÆRINGSLIV | I NÆRMILJØET | TILBAKEBLIKK | LOKAL MAT | KRYSSORD

kort sagt Gudbrandsdal Hyttemagasin Gudbrandsdal er utgitt av Lokalavisa Dølen AS. BESØKSADRESSE: Næringsvegen 4, Lomoen, 2640 Vinstra.

KULTUR TIL FOLKET

TELEFON: 61 29 24 80. Telefaks: 61 29 24 91.

E-POST: post@hyttemagasin.no

Hyttefolket i vår region kan glede seg over et mangfold av aktivitetstilbud også på den kulturelle fronten. Det er en glede å kunne konstatere at de store festivalene i vårt distrikt melder om nye høyder målt i antall besøkende, men like gledelig er det å se at de små arrangører, nede i dalen og oppe på fjellet, også kan vise til gode besøkstall.

SATS OG MONTASJE: Krible design TRYKK: NR 1 Trykk DISTRIBUSJON: Posten og Helthjem Mediepost NESTE DISTRIBUSJON: Juni 2017 FRAMSIDEFOTO: Bjørn Sletten

Magasinredaktør Tor Larsen tor@dolen.no Mob. 975 08 741

Ansvarleg redaktør Bjørn Sletten bjorn@dolen.no Tlf. 974 71 997

Layout Janne Kolås janne@krible.no Mob. 908 52 502

Journalist Tone Sidsel Sanden tone@dolen.no Mob. 975 81 312

Annonseproduksjon Cecilie Ottesen cecilie@dolen.no Tlf. 61 29 24 80

Journalist Guro Vollen guro@dolen.no Mob. 482 79 39

Markedskonsulent Marita Adelheid Larsen Grøthe marita@dolen.no Tlf. 414 02 054

Journalist Ole Magnus Røen ole.magnus@dolen.no Mob. 952 99 688

Innhold: 40

13 4

det flasker seg

27 I NÆRMILJØET: Alle gode ting er tre

16 I NÆRMILJØET: Jakttid

34 LOKALMAT: VM i råkåfisk

20 I NÆRMILJØET: Elgtårnet

36 I NÆRMILJØET: Ringvirkninger

12 I NÆRMILJØET: Fiske i Laugen

38 I NÆRMILJØET: Bygdemotor

14 I NÆRMILJØET: Hyttesamarbeid

42 GAVETIPS: Lysende idé

22 I NÆRMILJØET: Bjørnsonprofilen

44 I NÆRMILJØET: Peer er seg selv

22 I NÆRMILJØET: Lager spor på Gålå

46 KOMMUNE- OG HYTTEFORENINGER

26 TILBAKEBLIKK: Flyrute Fefor

47 KRYSSORD

2 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Under byfesten på Vinstra var Nedregata stappfull og snart fylles landsbygatene i Ringebu under årets «Fårikålfestival» – slik de gjorde det hver lørdag sommeren i gjennom. Liv Lågå i Skåbu har utviklet seg til en skikkelig fjellfest, og vi skal heller ikke glemme de idrettslige arrangement med «Furusjøen Rundt» som en voksende nyvinning. Og i vinter blir det igjen World Cup i Kvitfjell og ski NM på Gålå.

Når vi samtidig ser at reiselivsbedriftene i vårt distrikt, både i fjell og dal, kan melde om en betydelig økning i antall overnattinger og besøkende, så kan det konkluderes med at vi nordmenn i større grad er i ferd med å oppdage Norge som vårt eget ferieland. Den merkbare økningen kan selvfølgelig ha noe å gjøre med en lav kroneverdi og at Norge er en rolig og fredelig flekk i en ellers noe urolig verden, men mye tyder på at dal og fjell i Innlandet er i ferd med å bli oppdaget som et attraktivt ferieland.

satser stort

I NÆRMILJØET: Velkomé te Helvete

At dette skjer samtidig, er ingen tilfeldighet. Alle de tre store festivalene har gjennom de siste åra gjort et godt arbeid i både markedsføring og planlegging av sine respektive festivaler. Countryfestivalen på Vinstra har blitt en sheriffstjerne blant countryfolket etter en mangeårig satsing der kvaliteten på musikken og artistene har blir satt i høysetet. Rondaståk har gått i samme fotspor med norsk rock som fortegn, og bygger en festival med fjell og natur som medspillere.

Peer Gynt AS har bygd en sterk kulturinstitusjon som har vist at den har både krefter og evner til å snu tunge steiner og finne de riktige løsninger – de går ikke utenom det som måtte komme av problemer og utfordringer. At midtdalskommunene og regionrådet bidrar med arrangementsstøtte, skal vi være glade for. Ringvirkningene er gode.

Vi har mistet det meste av vår tradisjonelle industri her i Gudbrandsdalen, men nå er den etterlengtede turistindustrien på veg. For døler og fjellfolk gjelder det nå å løfte og bygge videre i lag – flere senger, flere hytter og flere aktiviteter.

Til glede for «innfødte» og til glede for hyttefolket som både vil kjøpe og selge.

Ha en fin og aktiv høst! tor larsen redaktør for hyttemagasin gudbrandsdal

Trivelig å treffes!

Sødorptunet kjøpesenter ligger rett ved E6 på Vinstra. Vi er lette å finne og trivelige å handle med. Hos oss finner du både kjedebutikkene, de spennende nisjebutikkene, apotek og Vinmonopol.

GD reklame. Foto: Erik Berg-Johansen/FoTobben

Vi vil at du skal trives hos oss og gjerne komme tilbake.

Derfor er god service det beste vi har!

15 butikker

Åpent 9-18 (16)

Mega 8-20 / 9-20 Vinmonopolet: Man-ons 10-17 Tors-fre 10-18. Lørdag 9-15

www.amfi.no/sodorptunet

Sødorptunet

3 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst : bjørn sletten

Ein fin dag i Helvete DET ER EIT GANSKE MISVISANDE NAMN PÅ EIN AV ESPEDALENS FREMSTE TURISTATTRAKSJONAR. FOR HELVETE ER EI SKIKKELEG NATURPERLE.

4 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Graderstokken kryp ned mot fem plussgrader i det vi passerer kommunegrensa mellom SørFron og Gausdal. Hyttemagasinet er på framand grunn i dag, men Espedalen er ein integrert del av Midtdalen, særleg i og med at størsteparten av den vakre dalen ligg i Sør-Fron. Vi får varsel 600 meter før vi er framme. Med moteriktig sjåverdigheitsskilt i brunt blir vi fortalt at vi nærmar oss Helvete. Graderstokken droppar ytterlegare ein grad. Men Helvete frys nok ikkje til i dag.

5 Hyttemagasin Gudbrandsdal

frå Helvete, betre sikring, oppbygginga av ein naturpark med klatresti, gammer til å overnatte i, restaurantbygning, parkeringsplass, ny profilering og nå sist oppbygging av storkjøken og selskapslokalar på Dalbakken.

TAKKNEMLEG MARKNADSFØRING

Odd Midtlin og kona Sigrun tok over garden Dalbakken i Espedalen i 1997. Med på kjøpet fekk dei turistattraksjonen Helvete.

«Helvetes porter» er ein ynda stad for selfies, fortel Odd.

Odd Midtlin ved eitt av skilta som fortel kva publikum får sjå nede i elvebotnen.

– VELKOME ÅT HELVETE Ved benken utafor det relativt nybygde kafeteriabygget sit drengen, som han kallar seg, Odd Midtlin. I 1997 tok kona Sigrun og han over garden Dalbakken. Med på kjøpet følgde ein av Gudbrandsdalen mest spektakulære turistattraksjonar: Helvete. Jettegryter som elvemassar har grave ut gjennom tusenvis av år. Den største av dei er over tjue meter i diameter og over førti meter djup. En katedral skapt av naturkreftene.

– Velkome åt Helvete, seier Odd Midtlin, harpefossingen som har brukt all si tid på Dalbakken og i Helvete etter at han vart tidleg pensjonist.

– Eg har vel halde på meir eller mindre på heiltid i åtte år, og eg brukte all fritida mi før det.

Men så er det veldig artig å ha gjort det, smiler han.

Når Odd seier «gjort det», meiner han den opprustinga og tilrettelegginga han og kona har

6 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Vi har ope så lenge det er gjestar, vi kan jo ikkje gi oss så lenge det sit gjestar her.

STEFAN AUSTHEIM, GRINDVAKT I HELVETE gjort i Helvete og på garden Dalbakken.

For da dei tok over i 1997 hadde dei to val: – Vi måtte ta ei avgjerd, om vi skulle leggje ned, eller om vi skulle satse. Det vart det siste, seier Odd. Til satsinga høyrer opprusting av den om lag 300 meter lange stien ned i jettegrytene frå parkeringsplassen, ein rundtur med «oppstiging»

Men attende til historia. Kva veit vi? I slutten av siste isttid gjekk det vi i dag kallar Vinstra-elva gjennom denne dalen, og på ferda si gjennom dalbotnen grov vatnet ut dei vakre jettegrytene.

Så, for om lag 9000 år sidan, fann Vinstra seg eit nytt løp, ned gjennom Vinstradalen og ned Gudbrandsdalen. Vatnet var borte frå Helvete, men spora er like synlege den dag i dag. Men kva med namnet? Det var ein «helvetes plass» å kjøre med hest og kjerre i følgje eldre utgåver av NAFboka. Ein kunne fort velte. Men den forklaringa kjøper ikkje drengen i Helvete. – Nei, det har nok heilt klart med det religiøse aspektet å gjera. Helvetes pinsler, den ville, ulendte og utilgjengelege naturen, meiner Odd. Det finst mange «helvete» i Norge. Svært mange av dei har fått namnet nettopp på grunn av utilgjengeleg natur. Det var på 50-talet at Helvete vart gjort tilgjengeleg for ålmenta.

– Det var ein disponent i Gausdal Bilselskap, Yngvar Mølmen, han var veldig interessert i natur. Så det var GB som lagde den fyrste nedstigninga til grytene. Men den gongen var det jo ikkje marknadsført stort, seier Midtlin. Og apropos marknadsføring: – Det er vel ei takknemleg oppgåve å marknadsføre denne staden?

– Ja, dette marknadsfører seg sjølv! Folk som reiser forbi steler seg jo opp for ta bilete av seg sjølv med skiltet her og slikt. Men vi har opplevd ei stor auke i folk som også går ned i sjølve attraksjonen for å sjå. I fjor passerte vi 8000 betalande, i år blir det nok enda fleire, seier Midtlin.

VITALT VERTSKAP Ein av årsakene til trafikkauka tilskriv Midtlin sitt nye vertskap. For i fjor vart Stefan og Surina Austheim tilsett som henhaldsvis Grindvakt og Kjøkkensjef i Helvete.

– Eg liker meg godt i Helvete, seier Stefan Austheim – rett nok etter at han har avlevert den (har vi skjønt) obligatoriske opningsreplikken «Velkome til Helvete». Han serverer svart kaffi og helveteskake, gulrotkake med eit hint av sterk chili.

– Eg er grindvakt, og kjerringa er Helvetes kjøkensjef, gliser svensken som saman med kona fløtte frå Strand fjellstue til Helvete i fjor, saman med sine tre ungar. Maten deira har etter kvart blitt vidgjeten. Surinas thaimat, supplert med norsk tradisjonskost får gjestane til å vassflyge i kjeften.

– Vi har bygd oss opp sakte men sikkert. Drifta her er annleis enn på Strand, for her er det folk innom heile tida. Det er mange å snakke med, seier Stefan.

(->) Hyttemagasin Gudbrandsdal

7

8 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Det var ein disponent i Gausdal bilselskap som i 1954 for fyrste gong starta arbeidet med å legge til rette for turisme i Helvete.

Hos Dante er Helvete sjaktforma, ein stad som grev seg djupare og djupare innover i jorda, ikkje ulikt Helvete i Espedalen.

Og opningstida?

– Vi har ope så lenge det er gjestar, vi kan jo ikkje gi oss så lenge det sit gjestar her, seier han.

Odd nikkar.

Trafikken i kafeen har auka enormt, og vertskapet dreg mykje folk, seier Midtlin. På dei mest hektiske dagane har dei servert middag til opp til 300 gjestar.

– Det er mest den tradisjonelle bilturisten, men vi har og mykje hyttefolk og lokalbefolkning her, seier Odd.

NEDSTIGINGA TIL HELVETE Vi har drukke opp kaffien og Odd opnar grinda ned til Helvete. Med seg har han setteren Ailo.

Når grinda blir lukk bak oss merkar ein fort stilla.

– Vi har mykje gjestar frå Nederland og Tyskland. Mange av dei bur som i maurtuer. Det dei

Odd og hunden Ailo på trammen Odd har snekra gjennom elvejuv og -gryter.

Vi teller alle som går ned.

Og alle som kjem opp att.

Vi har eit svinn på om lag ti prosent.

STEFAN AUSTHEIM, GRINDVAKT I HELVETE seier er spesielt med å kome hit, er at dei ikkje høyrer nokon ting. Dette å få oppleve stillheit og urørt natur det er kanskje den største ressursen vi har for framtida. Eg håper dei som styrer og steller tek omsyn til det, seier Odd i det vi trakkar oss nedover stien.

I Dantes «Den guddomelege komedie» skildrar

Odd og Ailo tek til på «oppstigningen frå Helvete».

han nedstiginga til Helvete (Inferno). Hos Dante er Helvete sjaktforma, ein stad som grev seg djupare og djupare innover i jorda. Akkurat den delen av «vårt» Helvete er ganske lik. Men her finn ein ingen påskrift om å la alt håp fare, ingen syndarar fanga i evige stormar, med ansiktet ned i søla, fortærande flammetunger eller elver av blod. For sjølv om Helvete er vilt og utilgjengeleg, er det også fantastisk vakkert.

– Vi hadde besøk av assisterande fylkesmann her ein gong, Ho sa etter å ha vore nede i jettegrytene at «det er ikkje eit Helvete du har her, Odd, det er ei naturperle», smiler Odd Midtlin.

Nedover bær det. På bergnabbane ned mot grytene har Odd laga nye trapper. Rekkverket i smijern er godt å ha. Nokre stader må ein verkeleg sjå kor ein set beina. Det er stupbratt. Helvete er ikkje for alle.

9 Hyttemagasin Gudbrandsdal

10 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Er dette Gudbrandsdalens mest fotograferte rygg?

Surina Austheim trur det, men stiller villig opp for fotografen.

Stefan og Surina Austheim tek ein pust i bakken saman med sonen Simon. Dei er vertskap i Helvete, og er vidgjetne for maten sin.

– Men det er utruleg kor mange som trossar ulike handikap for å oppleve dette, seier Odd.

VILT OG VAKKERT Vel nede i grytene ser vi opp langs dei skura veggane, kledd i vakre fargar av mineralar frå fjellet.

Sume stader dryp det frå over oss, andre stader får ein lett dusj av kaldt haustvatn frå bekkar som kastar seg ut i grytene. Vi lyftar blikket, og høgt der oppe mellom fjellkantane er blå himmel.

– Folk har begynt å krote namn og bokstavar på bergveggane her, det liker vi dårleg. Vi skal få sett opp skilt om at vi ikkje ønskjer det, seier han.

For trass i tilrettelagt sti er Helvete fyrst og fremst vill og vakker natur – året rundt.

– Vi kjem nok til å satse enda meir på aktivitetar her om vinteren au, det er nesten enda vakrare her da, seier Odd.

For når Helvete frys til, blir jettegrytene ein iskatedral som blant anna lokkar isklatrarar til Espedalen.

– Men om vinteren må ein ha guide her, legg han til.

Det er glatt og bratt nok om sommaren.

Apropos klatring. Vi tek etter kvart til på oppstiginga frå Helvete. Opp frå jettegrytene har Odd lagt ned eit imponerande stykke arbeid med trappetrinn ned juv og på glatte berget. Vel oppe har vi mest lyst til å stige ned att, og sjå meir.

Klar beskjed på Stefan sitt visittkort – vi tek det som ein invitasjon til å komme att.

Vi er blant dei heldige som kjem opp att, skal ein tru Stefan.

– Vi teller alle som går ned. Og alle som kjem opp att. Vi har eit svinn på om lag ti prosent, gliser grindvakta.

Vi konkluderer med at det har vore ein fin dag i Helvete.

– Her, ta kortet vårt, seier Stefan og Surina i det vi er i ferd med å gå.

På baksida står det, kvitt på rustraudt: «Dra tè Helvete». Takk. Det kjem vi til å gjere fleire gonger.

TI PROSENT SVINN Oppe i restaurantbygget møter vi Surina, Helvetes kjøkensjef, med det som i følgje vertskapet er Espedalens mest fotograferte rygg.

– Velkommen til Helvete, kjem det blidt frå bak disken.

11 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Velkommen til Dokken Bil

– la oss ta hånd om bilen mens du er på hytta Når kvalitet er viktigst …

Arild

Gunn-Kari

Bernt

Tom Erik

Hos oss får du god service, erfarne fagfolk og alt til bilen √ Service √ 4-hjuls måling √ Fastpris √ A/C service √ Frontruteskift- og reparasjon √ EU-kontroll √ Dekksalg/dekkhotell √ Rens av automatgirkasse

Topp moderne bilskadeverksted med høy kompentanse. 5 års garanti på alle skade-/lakkreparasjoner. Reparasjon av alle bilmerker. Gratis taksering.

Opplev hvordan det er å være TOYOTA-kunde hos oss!

Maskinvegen 2, 2640 Vinstra - Tlf: 61 29 29 20

Åpningstider: Hverdager: 08.00 - 16.00 Torsdag til 20.00.

Lørdag: Stengt

Vi er en allsidig bedrift på Vinstra som produserer tradisjonsmøbler i heltre eeer kundens ønsker og behov. Vi produserer kjøkken, bad, garderober, gardinbree, vogger, barnesenger, senger, profilsaging av stolper og hjørnekasser og spesialprodukter.

Vi har eget overflatebehandlingsrom, hvor vi beiser, lakkerer, maler, aldringsmaler og luter.

Alt ut fra hva dere ønsker eeer eget fargevalg.

2640 Vinstra • Telefon: 61 29 02 88 • www.bakkenstreprodukter.no • e-post: bakkentp@online.no

12 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalt næringsliv tekst : bjørn sletten

Vil gjere det umoglege mogleg MED ARKITEKTANE I SNØHETTA MED PÅ LAGET VIL TIMBR SKAPE NORGES BESTE ARENA FOR LEIARUTVIKLING PÅ HØYE GARD. PRISLAPP: 20 MILLIONAR KRONER.

(->) Hyttemagasin Gudbrandsdal

13

Dagleg leiar i TIMBR, Siv Sviland Høye, har trua på at dei kan klare å skape noko nytt innafor leiarutvikling på Høye gard i Ringebu.

Siv Sviland Høye og Kjetil Sviland har flytta til dalen frå Oslo og satsar nå på å tilby eit spekulært og ekte leiarprogram, med «dalskjensla» som eitt av suksesskriteria.

Gjennom dei gamle fjøsveggane på Høye Gard i Ringebu sprinklar sola sommarstrålane sine på for lengst tome kubåsar. Nå har arkitektfirmaet Snøhetta gitt frå seg dei fyrste skissene til det som kan bli eit «nytt» fjøs på Høye, i skalet av det gamle fjøset. Ti overnattingsbåsar med utsikt mot det vakre dalføret, møterom, spa-avdeling og bibliotek skal etter planen danne ramma rundt eit leiarutviklingsprogram av internasjonalt format.

– Norske bedrifter sender folk på leiarutvikling over heile verda. Det er ei stor målgruppe der ute som leiter etter leiarprogram. Her blir det både spektakulært og ekte, og dersom vi tør å tenkje internasjonalt vil den nasjonale marknaden komme etter, seier Siv Sviland Høye.

Ho er dagleg leiar i TIMBR, og har trua på at dei kan klare å skape noko nytt innafor leiarut-

14 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Siv Sviland Høye (t.v.), Osmund Ueland, Kjetil Sviland og Silje Flatmoen i TIMBR vil gjere det umoglege mogleg, og har store planar for låven å Høye Gard.

– Om dei får det til i Bergen, kvifor kan vi da ikkje få det til i Ringebu?

SIV SVILAND HØYE vikling – med base i Ringebu. For ingen har så langt klart å bli eit alternativ til til dømes leiarutviklingsprogrammet Solstrand i Bergen.

MORGONDAGENS BJØLLEKYR Nå tek TIMBR i Ringebu opp kampen.

– Om dei får det til i Bergen, kvifor kan vi da ikkje få det til i Ringebu? spør Høye.

– Det vi kan tilby, som ingen andre kan, er na-

turen. Vi har veldig mange flinke aktørar innafor kultur og opplevingsnæringane i dalen, og den «dalkjensla» ein vil få her vil vera eitt av suksesskriteria, seier Høye.

Eit anna suksesskriterium er eit spektakulært overnattingstilbod til deltakarane. Og det er her låven kjem inn i biletet. For kva er vel meir naturleg når morgondagens «bjøllekyr» skal formast, enn å gjere det i det gamle fjøset?

– Snøhetta skal ikkje bygge nokon ny glaslåve.

Det er gjort før. Men det enkle er ofte det beste, og vi syns det er bra at dei har tatt utgangspunkt i låven og ønskjer å ta vare på den. Det er genuint og det er ekte, forklarar Høye.

KOSTBART PROSJEKT Bestillinga frå TIMBR var ti overnattingsplassar.

Arkitektane i Snøhetta har teikna om låven til Kjetil og Siv på Høye gard. Målet er ti overnattingsbåsar i fjøset. Prislapp: 20 millionar kroner. Teikningane er ikkje offentleggjort på dette tidspunktet.

Snøhetta svara med å teikne ti «båsar», foreløpig med namn etter Dagros, Litago og andre firbeinte som huserte i fjøset før.

Hittil har TIMBR brukt husa på garden til overnatting for deltakarar på leiarprogramma sine. Men til sommaren tek Siv og mannen Kjetil med seg barn og lausøre og fløtt heim til Høye. Da trengs nye overnattingsmoglegheiter.

Dei er klar over at dei ikkje valte billegaste alternativ år Snøhetta vart invitert inn i prosjektet. Totalt kan byggeprosjektet komme opp i 20 millionar kroner.

– Samtidig er det ei unik moglegheit å ha med seg Snøhetta, seier Kjetil og Siv.

SPLEISELAG Førre veke inviterte dei derfor representantar for

næringsliv, regionen og kommunen til møte på garden. Temaet var korleis ein økonomis skal kome i mål med prosjektet.

– Vi i TIMBR klarer ikkje dette aleine. Det er eit stort prosjekt, og vi må ha med oss ein gjeng som dreg dette i lag med oss, seier Siv Sviland Høye som peiker på ringverknadene ei slik satsing kan få for heile dalen.

Tidlegare NSB-sjef Osmund Ueland er også engasjert i TIMBR og Snøhetta-prosjektet. Også han er opptatt av ringverknader.

– Her bed ein kommune, fylke og andre om å gi pengar til noko som ikkje er 100 prosent sikkert blir realisert. Men tenk kva for ringverknader dette kan få, kva for samfunnsverknader det kan skape. Det er viktige signalar kva kommune, region og fylke vel å gjere. Her handlar det om å

gjere det umoglege mogleg, seier Ueland.

Ringebu kommune har så langt støtta prosjektet med 200 000 kroner.

DRA VERDA TIL OSS Trude Emaus frå Lillehammer og Gudbrandsdalen kunnskapspark, meiner regionen må støtte opp om tiltaket.

– Vi skal dra verda hit, til verdas vakraste plass, Gudbrandsdalen. Da treng vi nettopp slike tilbod som det TIMBR nå er i ferd med å etablere i Ringebu, seier Emaus.

15 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: tor larsen

Så var det hjort «DU FE KÅMÅ ÅT GAMMELSKULIN UPPI LIENBAKKEIN TE KLUKKE SJU OM MÅRRÅN – DA E OSS KLARE TE Å JAKTE».

Slik lød den telefoniske ordren fra jaktleder Gjermund Lien da vi ba om audiens til å delta på første dagen av elgjakta. Nå ville skjebnen det slik at journalisten kjørte seg litt vill i de bratte bakkene ovenfor Kvam, og sju minutter over sju ringte jaktlederen: – «Kå det bli tå de? Ha du kjørt de bort? Oss e klare oss».

SAMMENSPLEISET GJENG Etter et par kronglete svinger motsatt veg, kunne bilen trille inn på plassen foran gamle Leine skole. Det var ingen tvil om riktig adresse.

Her sto parkert x-antall firehjulstrekkere, en ATV-sekshjuling, en elghenger og ei hjemmesnekra Moelv-brakke med pipe på taket. Utenfor trappa sto en langbeint og gråsvart Jamthund og gjødde i iver etter å komme seg ut i terrenget for å snuse opp firbeinte kløvdyr – bikkja var i alle fall klar for jakt. Verre var det med jaktlederen som lød mer enn klar i telefonen. Han møtte meg innafor døra – skoløs, morgentrøtt og lang i trynet som en kamel.

– «Du va sæn gut, e du itte kjent uppi Leinbakkom du da», spør han – gliser trassig og serverer nytrukket morgenkaffe. Rundt omkring i den gamle skolestua med tavle på veggen, og visstnok spøkelse i andreetasjen, sitter og ligger hele jaktlaget med unntak av jegeren i brakka utenfor – Svein Erik Kamp, eller «Reka» som han kalles på Kvam. Hele jaktlaget bor ikke langt unna, men natta før jaktstart er det tradisjon at de overnatter sammen – planlegging og sosialt samvær står på timeplanen dagen før dagen på Leine skole. For øvrig skolen der foreldrene for snart 100 år tilbake nektet å flytte elevene ned til Kvam skole – og slik ble det. Jaktlaget er av samme, gamle ulla – en sammenspleiset gjeng.

Barndomskamerater, fedre og sønner og brødre med jaktblod i årene. De yngste er fra sju til 15 år. Den eneste utabygds kommer helt fra

16 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Svein Erik Kamp, alias Reka, har også et jakttårn strategisk plassert i terrenget.

Risør og ble en del av jaktlaget etter å ha blitt kjent med en Kvams-jeger via ei naboseng på sjukehuset. Det er å anta at sjukepleierne fikk fylt kvota, og vel så det, med jaktprat under det oppholdet.

SALTSTEINER OG VILTKAMERA – «Vil du bli med me og Tyr å jågå, hæl vil du på post med Reka», spør jaktleder Gjermund imens han knytter skolissene. Tyr er navnet på bikkja utenfor, og Gjermund er både hundefører og jaktleder. Jeg velger meg Reka, ettersom jeg er mer motivert for å sitte på post i det fine høstværet enn å svette i hælene på ei langbeint bikkja og en jaktleder som er tent på å lange ut lengre enn langt i ulendt terreng – selv om sjansen for å komme tett på elgfall er større i følge med hun-

Ei hinne er felt. Geir Inge Krok og Øivind Lien klargjør dyret for transport. Sønnene Erland Lien og Elias Krok holder styr på jaktbikkja Tyr.

deføreren. Noe som viste seg å holde stikk.

– Fornuftig, sier Gjermund og mer enn antyder med et rått glis at det kunne bli mye trasking i både bratte lier og våte myrer. Gjermund er i god form etter flerfoldige turer med bikkja i jaktterrenget og lange dager på reinsjakt i Rondane. Hele jakta og jaktlaget er godt forberedt.

En ATV med seks hjul må til for å få uttransportert felte dyr i dette terrenget.

Slakteplassen er nede i Kvam. Her har Gjermund kvesset kniven og er i ferd med å klargjøre dyret for levering på mottaket på Frya.

17 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Fedre og sønner med jaktblod i årene. Fra venstre; Sindre og Svein Erik Kamp, Øivind og Erland Lien, Elias og Geir Inge Krok, og helt foran; jaktleder Gjermund Liens gode hjelper – Martin Brendstuen på sju år.

Sommeren i gjennom har saltsteiner hengt ute flere steder i jaktvaldet, og viltkameraene avslører jevnlige besøk av saltsulten elg og hjort. En ulv var attpåtil innom og viste seg fram ved et av kameraene tidlig på sommeren. Fire jakttårn er også montert på strategiske poster ute i terrenget.

– Håper ulven er borte vekk. Den er en fare for bikkja, påpeker Gjermund med en litt bekymret mine før han til slutt forklarer plasseringen av poster under dagens jag.

Inn fra brakka kommer Reka med pipa i kjeften. Han har sluttet å røyke for flere år siden, men på jakt unner han seg ei krokpipe å patte på. Dermed er alle mann alle er på plass, og vi er jaktklare alle som en.

FLERE JAKTLAG Vi durer i vei mot jaktterrenget som er på vestsida av Leintjønnene og Veikledalen. Reka ratter sin gamle Chevrolet bortover humpete gruseveier så det klirrer høylytt i flasker som ligger baki.

– Har vært i Sverige på harrytur – det hører du sikkert, humrer han. Chevroleten har gått sine par hundre tusen, og vel så det, men Reka har kun kjørt 25 tusen kilometer siden 1999 – bilen brukes kun under elgjakta og kommer seg fram «overalt». Framme ved parkeringen treffer vi jaktlaget på naboterrenget med Hans Bilben i spissen – de er også klare, men i et terreng som er betydelig enklere å jakte i enn det vi skal begi oss inn i. Det tar i overkant av halvtimen å rusle opp til posten, men vi rekker ikke fram før det første skuddet smeller. Det er Bilben & Co som allerede har felt jaktlagets første elg. En solid elgokse med ni tagger i geviret, skulle det vise

18 Hyttemagasin Gudbrandsdal

seg å være. Den ble hentet fram med traktor og høysvans.

TYR I JAG Jaktlaget har funnet seg en ledig radiokanal, og GPS-senderne er kalibrert for å kunne følge Tyrs bevegelser i terrenget. Jaktleder forklarer over radio hundens bevegelser og hvor han selv er i terrenget i forhold til bikkja. Minutt blir til timer og Tyr går mest i ring og hit og dit uten å gå i los. Jaktleder tror han er etter en åringskalv som bare flyr i ring i beltet opp mot snaufjellet, og bestemmer seg for å fløyte inn hunden og ta et jag i motsatt retning. Jeg og Reka får tiden til å gå med lavmælt prat. Vi lager neveskygge for sola og studerer en kongeørn som flyr lavt over tretoppene bak oss. Korpen er det også liv i nå.

Den lager kjente kra-lyder, sirkler omkring og venter på maten den skal få etter utvommingen av elgen som falt på naboterrenget. Reka myser enda lenger opp – over ørnen og tretoppene – opp i verdensrommet der satellittene som plotter Tyrs bevegelser svever.

– Der oppe svever det satellitter som er såpass sterke at de kan zoome inn deg og meg og studere ansiktsuttrykkene våre, påstår Reka, og vi diskuterer videre og løser det fleste av dagens verdensproblemer.

HJORTEFALL Plutselig skvetter Reka til og blir helt stille – i øreproppen melder Gjermud om ei elgku og en kalv på vei mot posten vår. Etter en stund smeller det, men det er ikke vårt jaktlag. Det er det tredje jaktlaget med kvamværer litt lenger bort som har

felt en rugg av en 15-tagger. Det knaker i kvist.

Reka hever Tikka-rifla og fininnstiller kikkertsiktet til en prislapp på 25 000 kroner. Vi stirrer inn i den tette bjørkeskogen – tida går sakte – det er som å vente på Gjermund Eggen under tv-sendingen fra VM i Oslo i 1966, men ingen Gjermund kommer – heller ingen elg. Så smeller det.

Jaktleder-Gjermund melder over radio at han har felt et dyr – ei hinne. Greit nok, kvoten til jaktlaget er på fem hjort og fem elger. Nå ble det hjort.

FEDRE OG SØNNER Etter en humpete ATV-tur i terrenget med Reka som sjåfør, kommer vi fram til fallplassen. Hinna er vommet ferdig og to fedre med to sønner lemper hjorten på hengeren. Ved parkeringen står hele jaktlaget og studerer nabolagets 9-tagger som Hans Bilben har hentet med traktor. Gjermunds gode hjelper, sjuåringen Martin Brendstuen er også på plass, han var på sin første elgjakt som treåring.

– Det er viktig at de unge får bli med på slikt.

Ikke bare for at de skal bli jegere, men også for at de skal bli glade i naturen og forstå hvor maten kommer fra, påpeker Gjermund og legger innpå ei solid snusklype. Sola er på vei til å synke ned bak vestryggen på en flomherjet Veikledal – jaktdagen er over. Hinna blir transportert til egen slakteplass nede i Kvam og klargjort for levering til slaktemottaket på Frya.

– Alt vi skyter blir solgt. Det er blitt dyrt å jakte – altfor dyrt, men kvota skal fylles i år også, sier Gjermund og kvesser kniven.

Tirsdag 4. oktober

«Får-fatterbesøk» med Mimir Kristjansson på Ringebu folkebibliotek kl.19.00 Gunnar Johannesson avslutter kvelden med reise til Island gjennom ord og bilder.

Onsdag 5. oktober

«Rocka Får” på Kvitfjell Pub & Pizza kl. 19.00.

«Fargene forteller» på Tunet kro, Fåvang kl. 18.30

Torsdag 6. oktober

Kjerringtreff med Ull-moteshow i Fårikålteltet kl. 19.00 i landsbyen Ringebu Påmelding: 61284700 eller skysstasjon@ringebu.kommune.no Innen 5. oktober.

En festival med fokus på sau, mat, hygge og tradisjon.

Sauetråkket 1. -8. oktober

Fredag 7. oktober

SAUETRÅKKET 2016 Lørdag 1. oktober

Får-spiel” på Spidsbergseter Ressort Rondane hotell kl. 18.30.

Høstbuffet kl. 18.30 – 20.00. Musikk på låven fra kl. 21.00. Bestilling: booking@spidsbergseter.no, 61284700

Gammeldags markedsdag på Huset Granmo, Fåvang sentrum kl. 11.00 – 15.00.

Lørdag 8. oktober

Værlamkåring i Fåvang sentrum kl. 09.00 – 15.00.

«En smak av lam» på Fåvangkroa kl. 19.00 3 retters meny kr 395.

Bordbestilling på post@favangkroa.no eller tlf. 92866488.

”Får-spiel” og speedklipp i Fårikålteltet i landsbyen Ringebu kl. 19.00 – 24.00.

Speedklipping kl 21.00. Musikk ved Wasted

Fårikålfestival og NM i saueklipp og ullhåndtering i landsbyen Ringebu NM teltet fylles med saueklippere og sau, gatene fylles med utstillere og publikum og scena fylles med masse underholdning. Utstillere og butikker har åpent kl. 10.00-17.00

Fårepub med folkemusikk og gammeldans på Tunet Kro, Fåvang kl. 18.30

Fårikålfestivalen fortsetter lørdag kveld: ”Ettersank” i Fårikålteltet i landsbyen Ringebu, åpent til kl. 01.00.

Levende musikk ved Blue Lynx kl. 19.00

Stor høstbuffet på Spidsbergseter Resort Rondane 18.30-20.00 Bestilling: booking@spidsbergseter.no, 61284700

Friisvegen turistsenter Måsåplassen, Måsåplassens ”Fårelag” i Jægern fra kl 15.00

Søndag 2. oktober

Eldres dag på Ringebu ungdomsskole kl.18.00.

Underholdning ved Erik Lukashaugen og Dølakvartetten

Spidsbergseter Resort Rondane Stor høstbuffet og musikk på låven.

Bestilling: booking@spidsbergseter.no, 61284700

Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal AS Meglerne hos oss har en unik kjennskap til Gudbrandsdalen. En slik lokalkunnskap er en av de beste forutsetningene for å gi deg god hjelp i markedet, og oppnå markedets beste pris. Er dere nysgjerrige på kjøp og salg eller verdien av hytta, ta kontakt med oss for en hytteprat og besøk.

Tlf.nr.: 61 27 97 10

mail: megling@em1-lillehammer.no

www.em1.no

www.sparebank1.no

19 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: bjørn sletten

Trekkplaster i elgtrekket PISA HAR SITT SKEIVE TÅRN, NEW YORK HAR EMPIRE STATE BUILDING, PARIS HAR EIFFELTÅRNET, OG LONDON HAR BIG BEN. MEN INGEN AV DEI HAR UTSIKT TIL VERDAS STØRSTE ELGTREKK. Tolv meter over bakkenivå reiser det seg, stolt mot himmelen. Går alt som turistbedriftene Strand fjellstue, Ruten fjellstue og Dalseter Høyfjellshotell ønskjer, skal Elgtårnet bidra til å sette Espedalen ettertrykkeleg på kartet.

– Om det er fullbooka er det ikkje slik at vi tener store pengar på dette, men det er heller ikkje målet – det har heile tida vore å skape noko som kan sette oss på kartet, seier Arthur Bredli.

ELGLAND Verten på Ruten fjellstue trakkar gjennom den skogkledde lia mot Elgtårnet saman med Grethe Gillebo frå Dalseter Høyfjellshotell.

Langs den mosegrodde og flotte stien finn ein både spor av gamal fangstkultur i ei elggrav og ferske spor etter skogens konge i form av fotavtrykk og møkk.

Vi er bokstaveleg talt midt i elgland.

– Det starta med eit prosjekt i regi av Oppland fylkeskommune, der «The Moose Highway» var eitt av fire prosjekt som vart starta for å prøve å få til noko verdiskaping i dette området, fortel Bredli og Gillebo.

Prosjekta har munna ut i samleomgrepet Elgland, eit «land» som strekkjer seg frå Kittilbu i Gausdal, via Helvete naturpark, Strand, Dalseter og Ruten og Elgtårnet og til Skåbutunet i Skåbu. Seinare har også Glittersjå fjellgard i Heidal kome til.

Ein stad mellom 1,5 og to millionar kroner kjem tårnet til å koste når det står ferdig.

480 000 av desse er fylkeskommunale midlar, resten er dugnadsinnsats og privat finansiering.

Arbeidet med å reise tårnet starta i november 2015. Førre veke vart 1,2 tonn med tak heist på plass på toppen av tårnet.

– Går alt smertefritt for seg nå mot slutten skal tårnet stå klart om vel fjorten dagar, seier Arthur Bredli.

TETT PÅ NATUREN Oppe i tårnet er snikkarane Henning Rønshaugen og Henning Berglund i gang med ei av dei meir kompliserte jobbane dei har gjort – å få på plass vinkla vindaugo i soveavdelinga i tårnet.

– Det er litt annleis enn det vi vanlegvis bygger, innrømmer Henning Rønshaugen.

20 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Utsikt frå Elgtårnet.

Saman med snikkarkollegaene Rune Haugen og Henning Berglund frå Skåbu tradisjonsbygg er han med på bygginga av Espedalens utan tvil mest spektakulære byggverk.

Trælsamt eller ei – vindauga gir fantastisk utsyn til naturen utafor. Og når ein kryper til køys er glasveggen sengestokk og gardin mot vêr og vind.

– Ved å vera i tårnet kjem ein veldig tett på naturen. Og dyra let seg ikkje skremme av tårnet. Da får ein på ein måte vera ute, samtidig som ein er innandørs, seier Arthur Bredli, mens han klatrar mot toppen, der toalettet med «Norges finaste utsikt» skal plasserast.

– Elggaranti?

– Nei, det tør eg ikkje forskottere! Tårnet ligg ikkje midt i elgtrekket, men rett i nærleiken, så sannsynlegheita for å få sjå elg er absolutt til stades, seier Bredli.

EIT TREKKPLASTER For sjølv om utsikt til elg kjem til å bli brukt i marknadsføringa, er bygget i seg sjølv såpass eksostisk og spesielt, at det er eit trekkplaster i seg sjølv. Berre dei siste dagane har mange, både bygdafolk og tilreisande, valfarta til Elgtårnet for å «glåme».

– Alle er utruleg begeistra for dette. Vi håper jo at dette kan gi verdiskaping til Espedalen, Skåbu og Gudbrandsdalen, seier Grethe Gillebo.

– Tenk deg det fyrste brudeparet som kjem inn til naustret nedafor her med kano, og tilbringer bryllaupsnatta her, smiler Bredli.

Og at det er interesse for slik type overnatting er det liten tvil om. Overnatting i tretopphytter er «big business» mellom anna i USA, og i Ringsaker kan bedrifta Tretopphytter AS sjå attende på eventyrleg vekst dei siste åra. Folk vil ha eksotisk overnatting.

– Vi har også opplevd stor interesse for Elgtårnet i lang tid. Det er veldig mange som spør om når det blir mogleg å booke seg inn, og vi har også mottatt konkrete bestillingar, seier Gillebo.

– Kan det bli aktuelt å bygge fleire tårn?

– Vi skal ikkje sjå bort frå det. Dersom dette tårnet blir ein suksess har vi planar om å oppføre fleire, innrømmer Arthur Bredli.

LIGG LÅGT I TERRENGET Vi får sterke signal om at det kan vera at snikkarane da vil ha eit ord med i laget. Vinkla vindauge, mellom anna, er ikkje daglegkost for snikkarane frå Skåbu tradisjonsbygg.

– Det er spesielt, men det er løyle å prøve noko nytt au, seier Berglund. – Og som regel bygger vi ikkje så høgt … legg Berglund til.

Det er ei kraftig underdriving. Det er nok lenge sidan det har vore oppført tolv meters bygg i fjellbygda. På toppen kjenner ein at vinden tek tak.

– Det kan kome til å kome nokre vindkast som ein kjenner når ein er oppe i tårnet, men arkitekten og ingeniørane har forsikra om at tårnet held i vinden, smiler Grethe Gillebo.

– Om du er livredd for høgder, er kanskje ikkje dette overnattinga for deg, legg Bredli smilande til.

Vel nede att på bakken fortel Bredli og Gillebo om at tårnet skal testast grundig før dei fyrste gjestane får flytte inn.

– Vi har ikkje marknadsført det noko ennå, og ligg lågt i terrenget (i motsetnad til tårnet, journ. anm), men det har likevel vorte ein del merksemd. Vi må teste at alt er som det skal vera før vi tek i mot gjestar. Det skal vera ei like bra oppleving for dei fyrste gjestane som for gjest nummer femti, sa Bredli og Gillebo, og fredag 2. september var den offisielle åpningen av elgtårnet i Espedalen.

– Dersom dette tårnet blir ein suksess har vi planar om å oppføre fleire.

ARTHUR BREDLI

Elgtårnet i Espedalen.

Grethe Gillebo og Arthur Bredli i sitt nybygde Elgtårn, som skal lokke elgturistar til Espedalen.

Henning Rønshaugen og Henning Berglund frå Skåbu tradisjonsbygg med eit syns arbeidet med Elgtårnet har vore trælsamt men morosamt.

21 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokal attraksjon tekst og foto: bjørn sletten

Dølsk attraksjon I SEIREN «NORSK ATTRAKSJON» VISTE NRK OSS NOKRE AV LANDETS RARASTE TURISTATTRAKSJONAR. MEN OGSÅ MIDTDALEN HAR SINE NOKO SPESIELLE SJÅVERDIGHEITER. Ein av dei er utvilsamt Bjørnson-profilen i Kvam.

Om lag midt mellom Kvamsporten og avkjøringa til Gardvegen kan ein, om ein er marksam, oppdage treskiltet med dei kvite bokstavane.

Bjørnson-profilen er rett nok ikkje her, den ligg i fjellsida på Teigkampen på andre sida av dalen. I følgje skiltet på utsiktspunktet rett ved E6 skal naturen sjølv ha forma profilen til «ein av våre mest kjende diktarar», Bjørnstjerne Bjørnson. Og som postkortet

frå Norsk jernbanemuseum med motivet av «Kvams vogter» viser, kunne ein før i tida verkeleg sjå profilen til diktarhovdingen i fjellsida. Men det var den gong da.

STERKT REDUSERT Nasen er borte, noko som gjorde at Bjørnson (i likskap med mange andre i Kvam) fekk nytt tilnamn: Michael Jackson … Både Bjørnson og Jackson er borte, mens profilen til sistnemnte er sterkt redusert. Skiltet, derimot, står

Om lag midt mellom Kvamsporten og avkjøringa til Gardvegen kan ein, om ein er marksam, oppdage treskiltet med dei kvite bokstavane.

Slik såg profilen ut i hine, hårde dage …

framleis, sjølv om også det byrjar bli tæra av tidens tann.

Det er fristande å bruke Bjørnsons eigne ord frå nasjonalsongen «Ja, vi elsker»: «Furet, værbitt over vannet» … på skiltet heng E’en på halv tolv, rasteplassen med ein benk og eit søppelstativ utan lokk helsar dei vegfarande velkomen, om dei stanar da – dei fleste rasar forbi i godt og vel 70 på E6 nedafor. Ein kan kanskje seie at Bjørnson-attraksjonen har vorte «en fallit»?

Slik ser profilen ut i dag, furet, værbitt …

22 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Dress to be you.

facebook.com/zelficlothes

Nå får frøningene og hytteeiere på Gålå anledning til å

• Mester Design • Tara Vao • C’arla du Nord • Steilmann • Gardeur

til en Velkommen el! and hyggelig h

• Dametøy • Selskapskjoler • Undertøy • Smykker • Selskapsvesker

• Nedregate 31, 2640 Vinstra • Tlf: 917 92 508 • Åpningstider: Man - fre 10–17.00 Lør 10-15.

med god rabatt!

Frøning? Fra 1. til 31. oktober tilbyr vi «Fronskortet*» til alle med fast bostedsadresse i Nord-Fron og Sør-Fron kommuner til kr. 1500,-.

Bestilling av kort på e-post til billettkontor@gala-alpin.no. Tilbudet gjelder kun i denne perioden.

Hytteeier? Fra 1. til 31. oktober tilbyr vi Gålåpasset med 20 prosent rabatt til alle hytteeiere på Gålå. Tilbudet gjelder for eiere og brukere av hytter. På disse prisene gjelder ikke familierabatt. Tilbudet gjelder kun i denne perioden.

Nytt fra i år! Vi tilbyr «Hyttekortet*» til hytteeiere. Se mer informasjon om dette på våre nettsider.

Velkommen til fjells! post@gala-alpin.no | tlf. 915 65 750 | www.gala-alpin.no | facebook.com/galaalpin *Fronskortet og Hyttekortet er sesongkort gjeldende kun hos Gålå alpin i sesongen 2016/2017.

gundersenogmeg.no

Kjole

fra M este

r De

sign

Våre merker Våre klær

nyte nuet

foto:

Sødorptunet | 2640 Vinstra tlf 979 64 300

23 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: bjørn sletten

24 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Gled deg til vinteren GÅLÅ TURLØYPER LEGG SI ÆRE I GODE SKISPOR. OG DET ER IKKJE FÅ ARBEIDSTIMAR SOM LIGG BAK DEI 23 MILA MED LØYPER I GÅLÅ-OMRÅDET. Det er kaldt, men overskya på Gålå. Frå parkeringa ved Røde Kors-hytta kan ein skimte ei løypemaskin som snirklar seg gjennom kjærkommen nysnø i lysløypa til Gålå idrettsanlegg før snuta og skjæret blir vendt sørover.

Tor Suleng og løypemaskina til Gålå turløyper banar seg veg gjennom eventyrlandskapet på Gålå.

Bak rattet sitt Tor Suleng, dagleg leiar i Gålå turløyper.

– Eg har ikkje skjønt kva blåtimen var for noko før eg begynte å kjøre løyper her, seier Tor Suleng og peiker innover eit gradvis ljosnande eventyrlandskap.

Suleng startar dagen i fjøset. Klokka sju på morgonen er han på plass på Gålå for å gi skispor til folket.

– Det er tidleg, men med ei god lydbok på øret og kaffikoppen i handa er dette ein fantastisk fin jobb, smiler han. – Det handlar om å glede folk, seier Suleng.

– Vi er nøydd til å levere varene, anten det er ti stykk som går skitur eller om det er fem hundre. Folk skal reise att frå Gålå med

ei god kjensle. Det er målet.

Og folket er godt nøgd med Gålå turløyper, skal ein tru feedbacken dei får mellom anna i sosiale medium. Lovorda er mange.

– Av og til blir det neste for mykje av det gode, ler Tor Suleng når han fortel om ros frå både bygdafolk og hytteinnbyggarar.

Men dei tre karane som til dagleg har sitt virke med skiløypene, set stor pris på rosen. Og faktum er at i fjor fekk dei berre ei einaste klage.

– Og da er det stort sett fordi vi ikkje har vore gode nok til å informere. Det handlar om informasjon heile vegen. Vi opplyser på Facebook om kva for løyper vi har tenkt å kjøre opp når, da unngår ein misforståingar.

Totalt sett har dei tre karane i Gålå turløyper, Tor Suleng, Per Kristian Rudidalen og Øystein Rudi ansvaret for å halde 23 mil med skiløyper opne for folket.

– Vi har kapasitet til å kjøre om lag halv-

25 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Tor Suleng bak rattet i løypemaskina der han har mange timar gjennom vinteren for å gi skispor til folket.

parten av det kvar dag. Utfordringa er når vi får store snøfall. Da er det frykteleg mykje som skal tas opp att. Kjem det 20 – 30 cm tek det fort tre til fire dagar å få kjørt opp att alle løypene.

Da er det viktig å informere godt, seier Suleng.

Dei er eitt av få løypelag i området som blir drifta profesjonelt. Støtte frå Nord- og Sør-Fron kommune, hyttevelforeningar og reiselivet sørgjer for at dei har økonomien som trengs. Og det trengs mykje pengar. Berre løypemaskina vi kjører denne dagen har ein prislapp på 1,7 millionar kroner. Da er det enda viktigare at kvaliteten på løypene er god nok til at folk kjem att – gong etter gong.

– Vi møter aldri sure folk når vi er ute med løypemaskina. Så det er ein veldig triveleg jobb å ha, seier Tor Suleng.

Men løypekjøring er meir enn skispor, lydbok og kaffi på termokopp. Det byr også på store naturopplevingar, og innimellom huer Tor ut.

– Sjå! Der flyg det opp ryper!

Vi gløtter opp frå kråketærne i blokka og vinst så vidt å sjå nokre kvite halefjør.

Like etter roper løypemaskinkusken ut på ny: – Sjå orren!

Denne gongen ser vi absolutt ingenting anna enn stille, kvit skog. Snøen heng tung på trea og lagar eventyrlege tunnelar innover i bjørkeskogen. Kvistane skrapar over taket og rutene på løypemaskina så den kalde snøen drysser ned over oss. Graderstokken viser minus sytten grader. Tor peiker bortover mot Jetningen, det kaldaste punktet i Gålå-området. Der har

26 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Med ei god lydbok på øret og kaffikoppen i handa er dette ein fantastisk fin jobb.

TOR SULENG dei målt minus førti grader. Men inne i førarhytta på den flunka nye maskina er det godt og varmt.

– Men vi tek det roleg med kjøringa når det kryper under 25 minusgrader. Det er så frykteleg hardt ved utstyret. Og så behøver vi jo ikkje leie folk ut på dei lange turane når det er sprengkulde, seier Suleng.

Av og til må også løypemannskapet trå til for å hjelpe bortkome og forulykka skiløparar.

– Det skjer ikkje ofte, heldigvis, men på dei åra eg har kjørt her, har eg måtta hjelpe folk fire gonger. Vi opplever av og til at folk får føling, og eit og anna bein- og armbrot., seier han.

Ved ein bekk som framleis går open i sprengkulda fortel Suleng om den gongen ein av sjåførane kjørte seg fast akkurat her. Snøen låg omtrent jamhøgt med taket på maskina, som satt bom fast. Mens han venta på hjelp kom ein tysk skiturist for å sjå på opptrinnet. Plutseleg gjekk tyskaren gjennom snøen og hamna meir eller mindre oppå sjåføren.

– Dermed vart det redning av både løypemannskap og tysk turist, ler Tor Suleng, og legg til:

– Vi opplever jo litt av kvart her da. Eg har møtt gåande på toppen av blåbærfjell – med barnevogn! Og i jula møtte eg ei dame med ryggsekk og krykker etter løypa.

Suleng passar på å skryte av både samarbeid lokalt på Gålå, med grunneigarar, reiselivet og andre, samtidig som han trekkjer fram det gode samarbeidet dei har med dei andre løypelaga på same side av dalføret.

Vi nærmar oss enden på reisa. Om lag ei mil med nykjørte løyper ligg bak oss i terrenget.

Og akkurat korleis løypene bør vera, er det mange meiningar om. Lokale skiheltar vil nok til dømes ha spor langt inn i bakkane, mens danske skituristar gjerne vil ha plass til å gå fiskebein.

– Slike ting må ein også tenkje på og ta omsyn til. Derfor er det ein fordel om ein går litt på ski sjølv au, så ein veit kva som trengs.

– Blir det mange turar i sjølvkjørte løyper på deg?

Tor Suleng humrar litt.

– Eg har nok lett for å reise til Skåbu eller opp på Sødorpfjellet når eg skal gå ski. Det blir litt kjedeleg å gå i løyper der du kjenner kvar einaste sving og kvar einaste kvist. Men når det er sagt, løypene her på Gålå er fantastisk varierte og fine.

Og akkurat det, er det ikkje vanskeleg å ver einig med Suleng i.

Badet for hele familien!

I vinterferien har I høstferien uke 40vi åpentuke alle dager åpent alle dager I vinterferien 8 og 9 har vi fradager 12.00 18.00 åpent alle kl. -12:00-18:00. kl.

12.00-18.00

Badet for hele familien

ENTREPRENØR HUS OG HYTTER Lomoen – 2640 Vinstra – Tlf 61 21 60 00 – Fax 61 21 60 01 www.bakkenbygg.no firmapost@bakkenbygg.no OM Bakken Bygg AS er en entreprenørbedrift med hovedkontor i lyse trivelige lokaler i Lomoen på Vinstra. Vi har eget blikkenslagerverksted og egen murer, samt at vi utfører vaktmestertjenester hvis det er ønskelig.

Sulten av å bade?

Vi serverer små varmretter i kiosken

Nord-Fron kommune

Fron Badeland «Fronsbadet» Tlf. 61 29 69 90

Sør-Fron kommune

www.fronbadeland.no Vi bygger på tradisjonelt vis med tilvirkning på byggeplassen. Dette sikrer et tradisjonelt og solid håndverk.

Dersom noen trenger hjelp og tips til utforming av nybygg eller tilbygg er vi behjelpelige med det.

Vi kan hjelpe kunden med alt fra tegning/prosjektering til ferdig hytte med nøkkelen i døra, kunden har kun en part å forholde seg til.

Følg oss på Facebook 27 Hyttemagasin Gudbrandsdal

%

din lokale ViVi erer din lokale problemløser når: • Avløpsrør har gått tett • Septiktanken er full • Vannledningen har frosset

Vi utfører også:

• Alle typer slamsuging • Rørinspeksjon av avløpsrør • Tining/spyling av stikkrenner • Fasadevask

• Suging av flis og stubbloftsleire • Suging/blåsing av pukk • ADR bil – kontroll/ rens av parafin- og fyringsoljetanker

• Dyner, puter og sengetøy • Gardiner - Vi syr gardiner etter mål • Gardinoppheng • Interiørtekstiler Duker, løpere, pynteputer

• Garn • Pledd • Undertøy

Døgnvakt tlf: 61 22 95 50 www.opplandmiljoteknikk.no

Sødorptunet, Vinstra Tlf: 61 29 18 70 • Mail: christl.jevnestoe@gmail.com

Elektriske installasjoner

i hus og hytte Våre dyktige elektrikere gjør jobben raskt, fagmessig og effektivt – til avtalt tid!

Vi leverer også Mitsubishi Varmepumpe

NYHET!

Mitsubishi varmepumpe for hytter, mindre – og mellomstore boliger.

Med mulighet for vedlikeholdsvarme ned til 10 GRADER!

Varmepumpe til hytta?

- tåler 25 minusgrader - har stor varmekapasitet - kan styres via SMS

Tlf 61 21 69 80 • post@elektro-montasje.no • www.elektro-montasje.no

28 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Foto| Cornelius Poppe

WORLD CUP KVITFJELL 25.–26. februar 2017

Velkommen til Gudbrandsdalen!

Til vinteren har vi mange spennende arrangementer. I tillegg til milevis med løyper og bakker i uberørt natur.

Arrangementsmeny for vinter og vår 2016–17 kommer snart. Følg med for fullverdig versjon og oppdateringer på:

Foto | Fron Lasskjørarlag

Foto| Scanpix

www.midt-gudbrandsdal.no

SKI NM GÅLÅ 30. mars–2. april 2017

Foto| Stig Haugen

FURUSJØEN RUNDT-RENNET 18. februar 2017

29 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokal historie tekst og foto: ole magnus røen

Med fly til Fefor DET ER NÅ 80 ÅR SIDEN TURISTER BLE FRAKTET TIL FEFOR MED FLY FRA OSLO. WIDERØE FLYVESELSKAP STO BAK DET AMBISIØSE PROSJEKTET.

Ballanca-flyet som ble brukt på flyruten Oslo – Fefor i 1936.

Christian Fr. Walters KZ-7 ved Feforvatnet. Walter står med ryggen til midt på bildet, med skinnfrakk.

Søndag 16. februar 1936 landet et en-motors Bellanca-fly på Feforvatnet. Isen var brøytet med en stripe på tretti meters bredde. Om bord var det seks passasjerer, deriblant to dansker som skulle til Fefor for å gå på ski. På jomfruturen mellomlandet flyet på Mjøsisen ved Lillehammer, før siste etappe opp til Fefor.

Passasjerene var begeistret og sammenlignet turen i klasse med de store turistattraksjonene, fortalte Viggo Widerøe i ettertid.

Hotelldirektør Christian Fr. Walter ved Fefor var selv en ivrig fly-entusiast. Hotellet hadde allerede i 1935 avtale med Widerøe om å ha stasjonert et fly på Fefor. Dette ble brukt som ambulansefly og til taxiflyging for gjester. Walter blir regnet som en pioner innen ambulanseflyging i fjellet i Norge.

30 Hyttemagasin Gudbrandsdal

FRA KØBENHAVN TIL FEFOR Flypioneren Viggo Widerøe hadde en visjon om å frakte danske og norske turister til den norske fjellheimen. Foruten Fefor så han for seg både Filefjell og Gjende som aktuelle destinasjoner. Widerøes plan var å gi danske turister en uforglemmelig helg. De kunne ta nattoget fra København, våkne opp i Oslo, og bli fraktet med fly til det naturskjønne fjell-Norge. To timer senere var de på plass ved Fefor.

Widerøe tenkte på nordmennene også. Han så for seg at dette var et attraktivt tilbud for travle byfolk, som kunne «fraktes ut i det flotteste skiterrenget rundt Jotunheimen», som han beskrev det.

Widerøe Flyveselskap fikk konsesjon for ruten mot Jotunheimen, men uten noen form

for økonomisk støtte. Selskapet ville likevel satse på et prøveår for egen regning.

AMBULANSEFLYGING I løpet av to måneder ble rundt 500 passasjerer fraktet mellom Oslo og fjell-Norge vinteren 1936. Selv om tilbudet ble en suksess, ble det med den ene vinteren. Opplegget kostet, og Widerøe var avhengig av økonomisk støtte for å videreføre tilbudet. De kom ikke til enighet med Det Norske Luftfartsselskap, og ruten ble derfor nedlagt. Dette var et stort personlig nederlag for Viggo Widerøe.

Men ambulanseflyging og forskjellige taxioppdrag fortsatte på Fefor, både i samarbeid med Widerøe og for egen regning. Hotelldirektør Walter, selv utdannet flyver, kjøpte etter hvert

to fly som ble brukt til dette. Først et en-motors KZ-2 med plass til to passasjerer. Senere skiftet han til en KZ-7 med fire passasjerplasser.

Walter fant ut at det var enkelt og raskt å frakte skadde skiløpere, som regel dansker, til sjukehuset på Lillehammer.

PILOTEN WALTER Walter var selv pilot når noen måtte til sjukehuset, eller ville opp i lufta for forlystelsens skyld. I 1960 fortalte Walter om disse flygingene til avisa VG. – Jeg fløy utallige dansker til sjukehuset på Lillehammer. I ett tilfelle måtte jeg gå fra middagsbordet om kvelden og sette meg direkte inn i flyet i smoking og frakte en skadet gjest til sjukehuset.

– Jeg fløy utallige dansker til sjukehuset på Lillehammer.

mer. I stedet kjøpte jeg snøfreser. Det trengtes mye mer, fortalte Christian Fr. Walter.

KILDER: Widerøes Flyveselskap gjennom 25 år av Asbjørn Barlaup.

Fefor Høifjellshotell 100 år med vinterturisme av Kristian Hosar.

CHRISTIAN FR. WALTER

Fefor solgte det siste flyet på slutten av 50-tallet. En over tjue år gammel æra var over. Direktør Walter fortalte i intervjuet med VG om en av grunnene til at det ble slutt med flyging på Fefor.

– Danskene ble etter hvert flinkere i skibakken, og færre trengte å bli gipset på Lilleham-

31 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: guro vollen

Innertiar tredje gongen AT ALLE GODE TING ER TRE, MÅ VERA PÅ SIN PLASS Å KONKLUDERE MED, ETTER AT RONDASTÅK-FESTIVAL NUMMER TRE VART GJENNOMFØRT MED FULLT HUS OG TIL STORMANDE JUBEL. Og det var ein glad Ole Jakob Grauphaugen som oppsummerte festivalhelga på Kvamsfjellet.

– Eksamen er bestått, konstaterte han glad på Facebook dagen derpå. Eit par dagar etterpå oppsummerer festivalsjefen sin tredje festival slik: – Attendemeldingane frå gjestane og artistane er overveldande – og mange framhevar den gode stemninga som noko som har vorte eit kjenneteikn på Rondaståk. «Alle er jo så blide her» er et uttrykk vi ofte har hørt, seier Grauphaugen til hyttemagasinet.

EIN DYKTIG GJENG Grauphaugen har saman med festivalmakker Pål Torsgård brukt mykje tid på å sette saman den riktige gjengen med ansvarlege med kvar sin kompetanse, som utfyllar kvarandre, forklarar Grauphaugen.

– I år fekk vi fem-seks nye inn, og totalt utgjer nå denne gruppa 20 personar. At desse trivst og har det gøy saman både før, under og etter festivalen, trur eg er eitt av suksesskriteria. Humøret på denne gjengen er eg sikker på smittar positivt over på gjestar og andre frivillige, seier Grauphaugen, som også dreg fram innsatsen til Sør-Fron Røde Kors, som bidrog når det trengtes.

Vaktmannskap, skjenkekontrollørar og politi er også godt nøgd etter helga, legg festivalsjefen til.

Totalt har om lag 150 frivillige vore i sving under festivalen på Kvamsfjellet i helga.

– Dei har gjort ein fabelaktig innsats for oss gjennom helga. Fleire av artistane er klokkeklare på at vi er heilt i Norgestoppen på handteringa og oppfølginga av dei. Ane Tamburstuen som artistvert og Pernille Røen som backstageansvarlig har verkeleg lagt lista for resten av festivalnorge nå i sommar, smiler festivalsjefen.

NORGES BESTE FESTIVALPUBLIKUM Både De Lillos og Dumdum Boys benyttet seg også av turer i nærområdet i forkant av konsertene, og var veldig begeistra for naturen og turmulighetene på fjellet. Mens trommisen i Valentourettes utropte på søndag Rondaståk-publikummet til Norges beste festivalpublikum.

32 Hyttemagasin Gudbrandsdal

– Det gjer ein festivalsjef meget stolt å høre!

Festivalen anslår at innpå 1500 personar har overnatta i teltcampen gjennom helga.

– Å vakne med utsikt til Rondane-massivet er nok for mange veldig «eksotisk» Det er stor sannsynlegheit for at vi nå har funnet maks-antalet for festivalen, og vi kjem nok ikkje til å legge opp til at vi skal bli større til neste år, konkluderer Grauphaugen.

Ei av dei store satsingane i år var aktivitetar utanom musikken. Det fall i smak hos Rondaståk-publikummet.

– Veldig mange set pris på at alle aktivitetane vi tilbyr, med unntak av rafting, er gratis å delta på. Dette er sjeldan vare på festivaler, seier Ole Jakob Grauphaugen.

BLIR TØFT Å TOPPE Rondaståk er i gang med artistbooking for neste års festival og har i følgje Grauphaugen allereie vorte kontakta av fleire både norske og internasjonale artistar som har lyst til å komme til fjells.

Grauphaugen innrømmer at å overgå bookingen av «De fire store» skal bli tøff.

– Men vi kan love at vi kjem til å sette saman ei pakke med «gladmusikk» som vil falle i smak.

– Ein suksess innhaldmessig altså. Kva med økonomien?

– Tala har vi ennå ikkje klare, men alt tyder på at vi når budsjett og klarer eit overskot nå i vårt tredje leveår.

Det ordinære billettsalet for neste års festival 23. - 25. juni, starta 15. september.

– Vi tjuvstarta og la ut 200 festivalpass til 2017 som våre snapchat-følgjarar fekk tilgang til i sommar. Alle desse er nå seld, og det lovar godt for responsen til det ordinære billettsalet når vi no har opna dette.

– Noko de endrar på til neste år?

– Av det vi ser vi må endre noko på, er logistikk rundt matservering og fleire doar på campingen.

Utover det er det berre snakk om småting, avsluttar Grauphaugen.

– Ingen problem å melde, seier dei. sveve over byen: De Lillos med klassikaren sveve over byen; høgt over bygda, på Rondaståk.

MaVe frå Ringebu hadde forten fleire publikummarar, men leverte nydeleg lyd uansett.

Over Rævne er eit mannskor frå universitetet i Ås. Spontan song rundt omkring i teltcampen var ein del av Rondståk i år.

Kjell Bakken og Svein Morten Laingen hadde ei heilt grei vakt laurdag kveld.

Ole Magnus Bratvold Aamodt og gjengen har rusla ned frå fjellcampen for å sjå og høyre De Lillos.

Kjell Marius Snipen og Øystein Haugan i Dåm tok publikum med storm.

Blide folk, fenomenal bakgrunn og vær til å leva godt med. Også fleire av artistane roste Rondaståkstemninga frå scena.

33 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalmat tekst : tor larsen

Smakstotter på ville veier HEGEMONIET TIL RÅKÅFISKEN SKAL TILBAKE DER DET HØRER HJEMME – I SKÅBU. FJELLBYGDA MED EGET VM I RÅKÅFISK. Feit og fin fjellørret, knallrød i kjøttet, i god kondisjon og fri for føde som kan spores tilbake til innestengte oppdrettsdammer. Det er karakteristikker som kjennetegner villfisk fra Skåbu og Jotunheimen – det beste vørkje som fins for å lage god råkåfisk, i følge de elleve deltagerne som konkurrerte om VM-tittelen i råkåfisk.

– Her er det kun villfisk som gjelder. All oppdrettsfisk ser vi på som ubrukelig, sier skåbyggingen Sjur Sande som stilte som vert med slips under arrangementet på Samvirkelagskafeen i Skåbu.

EI MERKEVARE Og slipset er ikke tilfeldig. Fra gammelt av var det tradisjon med slipstvang da den første råkåfisken ble prøvesmakt i Skåbu. Og Skåbu er råkåfisk-bygda framfor noen, et kort historisk tilbakeblikk dokumenterer det: Timann Heide satte det hele i system ved å legge store trebutter med råkåfisk til lagring i kjelleren på Heide-butikken i Skåbu. Råvaren var villfisk fra gode fiskevann inni Skåbufjella, og kvaliteten på denne råkåfisken ble navngjeten. «Råkåfisk fra Skåbu» ble ei merkevare. Butikker på Lillehammer, Hamar og i Oslo tok i mot utallige kilo av denne edle varen.

Ja, til og med i slottskjøkkenet på Drammensvegen nr. 1, ble råkåfisk fra Skåbu servert på kongelige sølvfat senhøstes og i førjulstida. Tradisjonen ble videreført av Timanns sønn, Kristian Heide, til langt utpå 70-tallet.

– Jeg husker at det på det meste var et par tonn med råkåfisk som sto lagret i kjelleren på butikken og modnet utover høsten. Til slutt ble det faktisk problemer med å få tak i nok råvare lokalt, og far måtte be om leveranser av villfisk fra Valdres. Til slutt ble det dessverre stopp på produksjonen, men «Råkåfisk fra Skåbu» har fortsatt en smakfull klang langt utover Skåbu, sier Bjørn Heide, barnebarn av Timann Heide.

NISJE OG KVALITET – Leveransen av villfisk fra Valdres til Skåbu, var nok spiren til den store råkåfiskproduksjonen vi

34 Hyttemagasin Gudbrandsdal

ser i Valdres i dag. Å ta opp kampen mot denne fabrikkproduksjonen er ikke enkelt, men det er verdt å prøve. Nøkkelen kan være at vår villfisk er mye bedre enn oppdrettsfisken fra Valdres.

Der har vi en kvalitetsnisje om ikke volumet blir det samme, mener Sjur Sande som årlig tar ut flere hundre kilo av fin fjellørret fra Heimdalsvannet. Fisk som blir både råkåfisk og kokfisk, men den kan også bli gravet og røkt – det sørger Lars Eggen i selskapet Jotunheimfisk for. Han har godkjent mottaksanlegg i Espedalen og er klar til å bli med på laget.

– Her er det en mulighet som absolutt er verdt å prøve. Mottaket har kapasitet, men vi er avhengige av et samarbeid der leveranser av fersk fisk, distribusjon og salg blir satt i system. Vi selger i dag via Gudbrandsdalmat, men det må være mer å hente gjennom et lokalt og målretta samarbeid, sier Eggen, som antyder at merking av produktet helt fra fiskens opphavsvann og ned til den enkelte fisker, kan være vegen å gå.

– Det gjør hver enkelt fisk sporbar og trygger dermed matsikkerheten. Da får vi også markedsført at fisken er økologisk og helt fri for antibiotika og andre kunstige tilsetningsstoffer, påpeker Eggen.

KULTIVERING OG RÅVARE Til stede under verdensmesterskapet på Samvirkelagskafeen var mange fiskeglade skåbygginger, to norddøler med samme interesse og noen medlemmer fra det lokale tjuvfiskarlauget – et par av dem attpåtil bøtelagt for å ha dyppet fiskekroken i forbudt farvann – nå inne i varmen og på lag med fiskerettshaverne. En fin symbiose med felles mål om fiskekultivering som skal gi fisk av god kvalitet. Både som fersk i panne og moden i butt.

Vagværen Tor Kolden, eier av Russvatnet i Vågå, har bokstavelig talt gitt symbiosen levelige vilkår og gitt den navngjetne tjuvfiskeren Sverre Lien jobben med å kultivere Russvatnet for at det skal være i balanse og produsere fin matfisk.

– Sverre har kunnskaper om Russvatnet, og sikkert flere andre vann også, og er en ressurs for meg. Han har sine teorier om hvordan et fiskevann kan forvaltes og er en arbeidskapasitet som jeg virkelig kan dra nytte av, sier Ekre som er avhengig av å tilby et godt fiskevann for å kunne drive kommersielt og tjene penger på Russvatnet.

– Grupper og firmaer leier våre hytter, men vi må kunne tilby opplevelser ved siden av turgåing også. Da er fiske et godt og populært tilbud, men det må være fisk av god kvalitet og størrelse. Det krever kultivering, sier Ekre som er svært glad og stolt over å ha blitt invitert til dette første «VM i råkåfisk» i Skåbu.

Blindtesting av rakåfisk fra villfisk, første fram til en verdig vinner.

Ola Veslum, en erfaren fisker og råkåfisklegger fra Skåbu, ble en verdig vinner og verdensmester.

Hele gjengen samlet til felles måltid etter at verdensmesteren er kåret. Karer var de alle som en, så det hele kunne minne om et styremøte i Telenor – bare mye mer lystig!

– For meg er Skåbu råkåfisken vugge, og om vi sammen med skåbyggingene klarer å få til et system der vi leverer god råkåfisk av villfisk ut i markedet, så vil jeg rett og slett bli stolt, sier Ekre.

FISK FRA HEIMDALEN Dag Aasheim, også han vagvær, er en ivrig fisker som legger råkåfisk fra både Gjendevatnet og Tessvatnet. Denne kvelden stilte han med fisk fra Gjende, ettersom Tesse-fisken ikke var moden nok.

– Det vi legger av råkåfisk ene og alene, monner ikke i det store og hele. Men å levere villfisk sammen til et felles mottak, det kan bli til

noe større. Utfordringen blir nok å komme oss gjennom byråkratiet vedrørende godkjenning til transport etc, men vegen fra Vågå til Skåbu via Murudalen er ikke skremmende lang, sier Aasheim som også satte stor pris på å bli invitert til den uhøytidelige VM-konkurransen i Skåbu.

– Jeg er beæret over invitasjonen og over å kunne konkurrere mot slike kjente råkåfiskfolk fra Skåbu. Her oser det av tradisjon og godt håndverk hele vegen, sa Aasheim til konkurrentene som stilte til dyst på Samvirkelagskafeen i Skåbu.

De to vagværene nådde ikke opp på pallen mot de ni konkurrentene, men det ble en jamn

Dag Aasheim gir Tor Ekre en smak av vinnerfisken til Ola Veslum.

dyst. Mesteren ble kåret via blindtesting og en uavhengig jury sørget for «fair play». Det var tre skåbygginger som inntok den smakfulle seierspallen, og verdensmester ble Ola Veslum – pensjonert damvokter i Skåbu og mangeårig garnfisker i Heimdalen. Heimdalsvannet ligger forøvrig i Vågå, så vinnerfisken har i alle fall opphav i Vågå kommune. Både skåbygginger og vagværer var seierherrer denne kvelden.

– Vi stiller garantert igjen til neste år, sier hele rakfiskgjengen.

35 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: guro vollen

Fleire ringverknader med Varden I OMRÅDET MELLOM UTBYGGINGSOMRÅDET VARDEN OG EKSISTERANDE ANLEGG I KVITFJELL VEST, HÅPAR ODD STENSRUD PÅ EI UTVIKLING AV EIT SENTRUMSOMRÅDE MED VARME SENGER OG SERVICETILBOD. Dagleg leiar i Hafjell og Kvitfjell, Odd Stensrud, står i Kvitfjell og ser oppover den skogkledde sida som kan bli skianleggets nye gullegg. Kvitfjell vest er allereie større i trafikk enn moderanlegget på austsida, og det er større etterspurnad av senger på denne sida enn det bookingselskapet greier å dekkje.

IDRETT SPONSA AV FRITID Etterspurnaden håpar Stensrud dei nye planane for Varden-utbygginga kan avhjelpe.

– Det er på denne sida veksten og utviklinga har kome, seier Stensrud.

Reguleringsplanane for Kvitfjell Varden er godkjent av Utval for plan og teknisk i Ringebu kommune, og er ute til offentleg ettersyn.

– For mange er kanskje Kvitfjell ennå eit OL-anlegg, men det er faktisk slik at det er den kommersielle drifta av anlegget som gjer at ein har mogleghet til å greie å forsvare idrettslege arrangement som world-cup, seier han.

Han fortel at på den måten kan Kvitfjell ha idrettslege arrangement samstundes som folk er på ski – det syner seg mellom anna på World Cup-helga, som har vorte ei av dei beste helgene om vinteren.

FINANSIERE MED TOMTESAL Om planene om ei utbygging av Varden blir endeleg godkjent etter høyringsrundene, kjem AlpinCo til å starte ei forsiktig utbygging av senger sjølv, i tillegg til at dei håpar på å delfinansiere utbygginga med sal av hyttetomter i det nye området.

36 Hyttemagasin Gudbrandsdal

– Måten vestsida er finansiert på er sal av hyttetomter. Det har sørga for heiser, bakker, ny veg inn i området og parkering, seier han.

Infrastukturen som ligg i botnen for den nye utbygginga er i kostnadsstorleiken 100 millionar, som AlpinCo må ha delfinansiering av gjennom sal av tomtearealer.

– Interessa er god. I det opphavelege utbyggingsområdet i Kvitfjell vest, er det snart tømt for godt beliggande tomter, slik sett er det god timing i høve til marknadssituasjonen å koma inn med Varden nå, seier Stensrud.

Varden-utbygginga legg opp til ei stor utviding av skianlegget og det som skal bli eit sentrumsområde med fritids- og næringsbygg.

Med utbygginga oppover den tredje fjellsida blir det nærleik til skiløper i samband til både Skei og Gålå-området.

Jobbar Alpinco seg inn på desse skidestinasjonane?

– For AlpinCo er det aktuelt å bli større aktør i skibusinessen etter kvart, seier Stensrud.

Han seier det har vore sett på andre anlegg, i Sør-Norge primært, utan noko resultat ennå.

I området mellom utbyggingsområdet Varden og eksisterande anlegg i Kvitfjell vest, håpar Odd Stensrud på ei utvikling av eit sentrumsområde med varme senger og servicetilbod.

3 37 Hyttemagasin Gudbrandsdal

i nærmiljøet tekst og foto: guro vollen

Samfunnsøkonom Erik Magnus Sæther frå Oslo Economics la fram rapporten på Øyer.

Bygdemotor ALPINANLEGGA ER UTVIKLINGSMOTORAR I BYGDENE DEI LIGG I, SEIER ERIK MAGNUS SÆTHER FRÅ OSLO ECONOMICS. Ein rapport om samfunnsrekneskapen for alpinanlegga i Hafjell og Kvitfjell lagt fram i Øyer.

Rapporten er produsert av Oslo Economics, på oppdrag fra AlpinCo, eigarselskapet til Hafjell og Kvitfjell. Rapporten tek for seg verdiskapinga dei to skianlegga står for direkte i nærområdet, samt ringverknadene av dette.

REINE TAL For Kvitfjell og Ringebu kommune sin del, slår rapporten fast at Kvitfjell hadde 40 millionar kroner i omsetning i 2015 (snitt for verksemder i Oppland er fire millionar kroner). Det er investert 75 millionar kroner i perioda 2007-2009, på vestsida. 70 millionar kroner er brukt til World Cup-utbetring 2006-2015.

Alpinanlegget i Kvitfjell har 93 tilsette fordelt på 34 årsverk, og fire prosent av sysselsettinga i Ringebu er direkte knytt til Kvitfjell.

LOKAL OMSETNING Rapporten slår også fast at bygginga av fritidsbustader i kommunen er drivi fram av Kvitfjell-utbygginga.

Kombinert vil anslag for lokal omsetning per fritidsbustad, saman med talet på fritids-

38 Hyttemagasin Gudbrandsdal

– Alpinanegg er effektive for å skape verdiar, fordi trafikken i anlegga fører til auka etterspurnad etter andre varer og tenester.

Besøkande har bruk for overnatting, mat, vedlikehald av hytte og så vidare ERIK MAGNUS SÆTHER bustader knytt til Kvitfjell, generere ei lokal omsetning på til saman 120 millionar kroner i Ringebu per år.

Rapporten seier også at det er knytt 74 årsverk direkte til fritidsbustader, fordelt på ulike tenester og varer som vedlikehald, daglegvare og servering.

– Alpinanegg er effektive for å skape verdiar, fordi trafikken i anlegga fører til auka etterspur-

nad etter andre varer og tenester. Besøkande har bruk for overnatting, mat, vedlikehald av hytte og så vidare, seier samfunnsøkonom Sæther.

STADBUNDEN VERKSEMD – Det er interessant å reflektere over korleis det ville ha sett ut utan alpinanlegga, seier Odd Stensrud, og legg til at dette er verksemder som heller ikkje kan flagge ut.

Han peikar på kommunane som sentral aktør både før og etter OL og i den siste tida. Og samanhengen mellom utviklinga av anlegga og bygdene, der han drog fram Ringebu spesielt.

– Kvitfjell forheld seg litt annleis til Ringebu enn det Hafjell gjer til Øyer. Kvitfjell er meir ein satellitt, men vi ser at det er gjort ein fenomenal jobb med sentrum i Ringebu, og det er ein del av opplevinga under ei topphald på Kvitfjell for gjestene, seier han.

Nå manglar det berre fleire varme senger og eit meir utvikla servicetilbod på vestsida av Kvitfjell.

Hyttekosen blir ikke den samme uten Dølen!

Lokalavisa Dølen forteller om de levende bygdene i Midtdalen.

I avisa får du nyheter, interessante reportasjer, og notiser om de små ting.

Felles for stoffet er at det handler om nærområdene der du har hytte!

Vil du lese om de lokale sakene fra de levende bygdene i Midtdalen - tegn et abonnement på Dølen i dag!

Send en mail til post@dolen.no, ring 61 29 24 80 eller gå inn på www.dolen.no Priser: halvår 575,- Helår: 890,-

Lokalavisa nær og kjær

39 Hyttemagasin Gudbrandsdal

lokalt næringsliv tekst og foto: bjørn sletten

– Vi har håp om å vera landsdekkande. Da må vi greie om lag en million flasker i året. Det greier ikkje gudbrandølane å drikke opp aleine.

GUNNAR WIIG

40 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Bryggar Gunnar Wiig tømmer humle i den dampande vørteren.

GYLNE DRÅPER FRÅ FRYA:

Skal klare 1 million flasker i året ETTER SNART TO ÅRS FORARBEID ER LAAGEN BRYGGERI I FULL GANG MED ØLBRYGGING I NYE LOKALAR PÅ FRYA. Nå tek bryggeriet til Gunnar Wiig opp kampen om ølkundane.

– Vi har håp om å vera landsdekkande. Da må vi greie om lag en million flasker i året. Det greier ikkje gudbrandølane å drikke opp aleine, smiler Wiig.

Laagen Bryggeri starta i det små på Dale Gudbrands gard. Da Jon Forr selde garden, kjøpte han nye lokalar på Frya. Nå er det investert mykje, og bygd på. Forr eig bygget og har investert i bryggeutstyr, mens Laagen bryggeri står for brygginga.

– Vi er i ferd med å kome skikkeleg i gang, og i dag tappar vi for tredje gong, fortel Wiig mens han tømmer humle i den dampande vørteren.

KAMP OM KUNDANE Nå Dølen er innom er det ein amerikansk-inspirert ale som står på kok.

– Det er mykje godt øl på marknaden, og det er mange som krigar om plass i hyllene. Vi satsar såpass stort at vi er nøydd til ut av dalen og konkurrere, og da må vi ha fokus på kvalitet. Eg trur vi er flinke til å tømme ut øl. Det har gått nokre hundre liter i avløpet her, seier Wiig.

Vørterdunsten ligg tung innafor døra til bryggeriet i Arsenalvegen på Frya. Målet er i tillegg til å brygge øl for den nasjonale marknaden å vera eit nav i eit sydande og putrande ølbryggarmiljø i Midtdalen.

– Vi held allereie fleire ølkurs i året, og vi sel råvarer frå bryggeriet til heimebryggarane. Det er miljøskapande også, det å komme inn på eit bryggeri slik.

LOKAL FORANKRING Håpet er at ein kan ha to årsverk knytt til bryggeriet, som allereie nå er i minste laget når varelageret er fullt. Men noko vidare utviding er ikkje aktuelt – ennå.

– Vi må fyrst lære å krabbe før vi kan lære oss å gå, seier Wiig nøkternt.

Han har brygd øl i snart femten år, og er tre gonger norgesmeister i ølbrygging. Han var også med å starte opp Norges kanskje mest kjente handverksbryggeri, Nøgne Ø, og deretter Atna Bryggeri i Østerdalen.

– Vi er små samanlikna med Ringnes og Heineken. Men målet er å etablere oss i det øvre sjiktet av norske handverksbryggeri. Og noko vi har som ingen andre har, er at vi har automatisert tappelinja, forklarar Wiig mens han syner fram den splitter nye tappelinja der flaskene står klare til å ta i mot dei gylne dråpane.

I 2014 hadde bryggeriet ein omsetnad på 398 000,-. Så langt har tala nedst i rekneskapen vore raude. Når marknaden nå skal erobrast er det Gudbrandsdalsmat som tek seg av distribusjonen.

– Det er litt av greia her. Skal ein starte noko bør ein basere seg på lokalt preg, meiner Wiig som snart sender dei fyrste flaskene med Laagen-øl ut på marknaden for å ta opp kampen om ølkundane.

41 Hyttemagasin Gudbrandsdal

gavetipset tekst : tor larsen

«Årets julegave» kaller Kirkens Nødhjelp lampen som både lyser opp og lader mobiltelefoner.

(Foto: Per Ove Roppen Haddal)

En hendig sak å ha i sekken når en skal ut på tur – en lampe som lyser opp om kvelden og lader mens du går både i sol og overskyet vær.

(Foto Tor Larsen)

Kjekt med en renseflaske som sikrer rent drikkevann på tur.

(Foto: Per Ove Roppen Haddal)

Lys i mørket KIRKENS NØDHJELP HAR VÆRT PÅ SØDORPFJELLET FOR Å TESTE «ÅRETS JULEGAVE».

Produktene skal rettes mot friluftsfolk og hyttefolk som trenger lys nå de er ute på tur. Kort sagt kan nyvinningen brukes som lommelykt, hengelampe og som bøybar leselampe eller arbeidslampe. Inngang til lading av mobiltelefon har den også, og alt er drevet av strøm fra et solcellebatteri.

– Vi håper dette virkelig kan slå an som en populær julegave blant hyttefolk, friluftsfolk, fiskere og jegere. Den har mange nyttige bruksområder og lader i både sol og overskyet vær, sier Kristin Morseth, prosjektleder i Kirkens Nødhjelp.

LYS MOT OVERGREP Det er det norske firmaet «Bright products» som har designet og produsert denne feltlampen.

Lampen har blant annet blitt delt ut til flyktningene som kommer over Middelhavet, og skal også deles ut til kvinner i Kongo og Somalia.

– I Kongo og Somalia blir den delt ut til kvinner i strømløse områder og der strømleveringen er meget ustabil. Kvinnene og deres familier vil da få utvidet døgnets timer og muligheten til å lese lekser, studere eller jobbe etter at det er mørkt.

For kvinner gjelder det også å ha en lyskilde om man skal ut på do. Det har seg nemlig slik at

42 Hyttemagasin Gudbrandsdal

kvinner i Kongo er mer utsatt for overgrep i forbindelse med dobesøk etter mørkets frembrudd, forteller Morseth.

– Det har vel en miljøgevinst også?

– Det har det så absolutt. I fattige land er det i hjemmene som oftest bare en lyskilde basert på lampeolje. Den oser og forurenser inne, og er en brannfare. Med denne type solcellelampe blir alt både enklere og tryggere for barn og kvinner.

VIL SELGE 2000 LAMPER Kirkenes Nødhjelp jobber for å redde liv, forandre liv og bekjempe urettferdighet i 31 land. I tillegg når de ofre for krig og katastrofer i 130 land igjennom ACT Alliance, og Solcellelampen er en av inntektskildene til Kirkens Nødhjelp for å finansiere arbeidet.

2000 lamper skal ut på det norske markedet.

Turfolk og friluftsfolk, er målgruppen.

– Vi håper denne solcellelampen vil slå an i denne målgruppen. Solcellelampen kan faktisk monteres på toppen av tursekken slik at batteriene lades mens du går, forteller Kristin Morseth som hadde med seg ektemannen som fotograf og søsteren Anne som fotomodell under testingen og reklamefotograferingen på Sødorpfjellet.

Og testen, den var meget vellykket.

– Dette må være julegaven til den som har alt unntatt lys og strøm. Og 599 kroner er veldig billig, reklamerer en engasjert prosjektleder i Krikens Nødhjelp.

VANNRENSEFLASKE Kirkens folk reklamerer som kjent med at de kan gjøre vann til vin, og Kirkens Nødhjelp har også fått hjelp av gode krefter som operer i himmelrommet. Med hjelp fra NASA har de nemlig fått produsert en drikkeflaske som renser ferskvann – ikke saltvann. Også det et produkt de håper turfolket vil ha glede av.

– «Water-to-Go™» er en drikkeflaske med nanoteknologi utviklet for det amerikanske romprogrammet NASA. Filteret fjerner 99,9 prosent av alle de bakterier, virus, parasitter, tungmetaller og kjemikalier som kan forårsake sykdom eller helseskade. Flasken rommer 75 cl vann. Filteret har en kapasitet på rundt 200 liter vann. La filteret trekke i rent vann et kvarters tid før første gangs bruk, forteller Kristin Kristin Morseth.

Prosjektleder i Kirkens Nødhjelp, Kristin Morseth (t.v), testet den nye fleksible solcellelampen på Sødorpfjellet. Her sammen med søsteren Anne Morseth.

(Foto: Tor Larsen)

43 Hyttemagasin Gudbrandsdal

bildereportasje tekst og foto: tor larsen

PEER ER SEG SELV

Han får ikke nok av seg selv, og publikum får aldri nok av ham Med fantastiske skuespillerprestasjoner og en scene som oser av liv, ble Peer levendegjort på en måte som røsker tak i deg. Scene og vann er veldig levende – Gålåvatnet er ikke lenger bare en kulisse, men en viktig del av hele scenen.

44 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Neste års jubileumsforestilling er det bare å glede seg til, men ekstra gledelig er det også at årets forestilling, i regi av Erik Ulfsby, kommer tilbake i 2019 eller 2020. Den har et enormt publikumpotensiale langt ut over landegrensene.

Her kommer bildeglimt fra årets fantastiske forestilling ved Gålåvatnet.

Hytteskilt i tre og skifer Vi leverer også: • Husnummerskilt • Gårdsskilt

LØSNING KRYSSORD KRYSSORD SIDE 47

• Butikkskilt • Reklameskilt • Firmaskilt

Kontakt: vinstratreskilt.no odd-arild@vinstratreskilt.no

LÅ VÅ S

H

AU G

EN

PA N

O

RA

M

A

Hyttemagasin Gudbrandsdal ønsker alle sine lesere en riktig flott høst!

FINN-KODE:

71612146

RONDABLIKK Hyttetomter med fantastisk panoramautsikt over Rondane og Jotunheimen

Visning etter avtale [->] Store byggeklare selveiertomter på mellom 1.800–4.300 m2 [->] Alle tomter leveres med vei, strøm, vann og avløp [->] Stort løypenett med skiløyper rett utenfor hytteveggen (Furusjøen Rundt løypenett) [->] Flotte turmuligheter sommer og vinter

ROAR MAURING roarm@norwaybooking.com

918 93 790

TORBJØRN RANDEN tr@tindehytter.no 950 30 500

45 Hyttemagasin Gudbrandsdal

Rondane

Otta Kvamsfjellet E6

Kvam

Gravdalen

Lågen

NORD-FRON

Harpefoss

Hundorp

Kvikne

Fefor Gålå Skåbu

RINGEBU Ringebu

Lia

Fagerli

Sikkilsdalen Espedalen

viktige telefonnummer

Venabygdsfjellet

Vinstra

Øldalen

Jotunheimen

Sødorpfjellet

Sulsætra

Børkdalen

SØR-FRON

nord - fron kommune

Fåvang Kvitfjell

E6

Lillehammer

innbyggere: 5950 areal: 1 145,0 km2 hytter og fritidseiendommer: 1950

Nord-Fron kommune Nord-Fron legesenter Lensmannen i Midt- Gudbrandsdalen Legevakt Veterinærvakt Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Vinstra Apotek Kommunal Teknsik vakt Nord-Fron Røde kors hjelpekorps Nord-Fron Taxisentral Kvam taxi Fallviltmannskap

61 21 61 00 61 21 63 00 61 05 32 10 02800 61 70 08 00 61 29 14 00 61 29 22 10 61 29 34 44 917 92 345 958 66 770 61 29 04 40 61 29 53 76 911 04 811

sør - fron kommune innbyggere: 3204 areal: 732,0 km2 hytter og fritidseiendommer: 1600

Sør-Fron kommune Sør-Fron legesenter Legevakt Veterinærvakta Fron Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Vitusapotek Vinstra Vitusapotek Ringebu Sør-Fron Røde Kors Hjelpekorps Lensmannen i Midt- Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdal Brannvesen Sør-Fron Taxisentral Fallviltmannskap

61 29 90 00 61 29 91 00 61 70 08 00 61 29 14 00 61 29 22 10 61 29 09 45 61 28 35 50 61 29 85 50 916 53 680 61 05 32 10 02800 975 88 395 61 29 67 00 905 58 917

ringebu kommune innbyggere: 4692 areal: 1.252 m2 hytter og fritidseiendommer: 3200

Ringebu kommune Ringebu Rådhus Midt-Gudbrandsdal Brannvesen Lensmannen i Midt- Gudbrandsdalen Legevakt Lillehammer sykehus Veterinærvakt Tannklinikken Midt-Gudbrandsdal Ringebu Helsesenter, Fåvang Ringebu Apotek Feilmelding vei, vann og avløp Turistinformasjon Ringebu Skysstasjon Ringebu – Fåvang Taxi Varsling av fallvilt

46 Hyttemagasin Gudbrandsdal

61 28 30 00 975 88 395 61 05 32 10 02800 61 25 14 50 61 28 05 00 61 29 22 10 61 28 39 10 61 28 35 50 400 28 333 61 28 47 00 61 28 07 10 954 03 160

hytteforeninger Skottåsen Hyttegrend Pål Roar Benkø Tlf. 22 21 16 82

Lauvåsen Hyttevel Ole-Christian Bredesen Tlf. 917 48 404

Kvamsfjellet Vel Finn Strøm-Gundersen Sondrevn. 3 B, 0378 Oslo

VELFORENINGER KVITFJELL Gammelseter Hytteforening Sverre Wiedswang Tlf. 63 97 61 37

Lundtjønn Hytteforening Knut Johansen Tlf. 22 27 76 09

Rondablikk seterhytter Vidar Sveen Tlf. 917 73 604

Kvitfjellåsen Velforening Geir Aarseth Tlf. 930 454 00

Felom hyttevel Roy Vinje Tlf. 900 61 170

Gullhaugen Hytteforening Hans Jørgen Steinbo Tlf. 924 58 665

Kongslikammen Vel Rune Lekang, Christies gate 4, 2815 Gjøvik

Småtjønnfeltet Hytteforening Einar Onshus Tlf. 994 17 564

Avstjøinna hytteforening Tor Høglo Tlf. 970 12 773

VELFORENINGER VEKKOM-FRIISVEGEN Gudbrandshaugen Vel Børre Fegri Andersen Tlf. 908 24 584

NORD-FRON KOMMUNE Skåbu Bygdeutvalg AL Ann Kristine Lyslo Tlf. 61 29 00 77/ 414 41 076

SØR-FRON KOMMUNE Langslåen Velforening Runa Heimstad Tlf. 72 55 29 00 Gålå Hyttenes Velforening Ole Bachke jr.

Tlf. 22 14 75 01/970 79 998 Fagerhøi Velforening Tlf. 61 29 66 16 Søre-Lia Hytteforening Odd Ivar Storløkken Tlf. 67 90 18 11/ 930 13 512 Gålålia Hytteforening Jens Løvik Tlf. 67 14 33 82/416 48 891 RINGEBU KOMMUNE BREKKOM-FÅVANG ØSTFJELL Morketjønnfeltet Vel Ståle Skarkerud Tlf. 909 10 373

Myagrenda Vel Egil Bjørgeengen Tlf. 905 28 319 Pyntaseter Hyttegrend Knut Grande Tlf. 902 13 342 Skarlia Hytteeierforening Anlaug Sollien Tlf. 61 28 24 97 Trabelia Øst Vel Erik Hersoug Tlf. 22 14 91 38 Venabygdsfjellet Vel Kristin Sverdup Baumann Tlf. 926 12 499

Skjerdingfjell Vel Sigmund Marken Tlf. 62 52 68 08 Velforeningen Storfjellseter Hans Riddervold Tlf. 66 84 60 96 Tjønnlia-Høgåsen Hyttevelforening Tore Harder Lie VELFORENINGER VENABYGDSFJELLET Buhaugen og Fiskeløysa Vel og veianlegg Svein Skoglunn Tlf. 67 97 13 71 Kyrkjegardsfjellet Hytteforening Vigleik Sexe Tlf. 907 73 480

Feil i oversikten?

Vi er avhengige av hjelp frå dere lesere for å holde oversikten oppdatert.

Gi oss beskjed på post@dolen.no.

kryssord løsning side 45

47 Hyttemagasin Gudbrandsdal

RETURADRESSE: LOKALAVISA DØLEN, LOMOEN, 2640 VINSTRA

på Peer Gynt kjøpesenter

GODE OPPLEVELSER