Aventi Technology Magasin

Aventi Technology Magasin TOTALLEVERANDØR AV AUTOMATISERINGSLØSNINGER OG SERVICETJENESTER

Avslører dårlige bremser med termografi side 5

Smart boks fanger data for fremtidens vei-til-bil-kommunikasjon side 8

Store mengder spennende data genereres i norske tunneler Aventi Technology inviterer kreative aktører til samarbeid om Big Data

side 6–7

Store data tilbys!

Baner vei for smartere trafikk!

Utgitt av Aventi Technology Besøksadresse: Østre Aker vei 19 Oslo Postadresse: Postboks 266 Økern 0510 Oslo Telefon: +47 22 10 67 70 E-post: info@aventi.no Web: www.aventi.no

Velkommen til Aventi Technology, en norsk ingeniørbedrift som fokuserer på integrasjonen mellom industriell automasjon og IT-disiplinene. I dette magasinet ønsker vi naturligvis å presentere oss selv og det vi driver med, men kanskje enda viktigere er å peke på mulighetene som ligger i framtidige anvendelser av vårt bidrag til industri og samfunn.

Fagområdet som vi fokuserer på i dette magasinet er ITS (Intelligent Transport Systems). I dette begrepet ligger bruk av sensorer, kameraer og annen instrumentering som lager mengder av data om det som overvåkes – for eksempel en tunnel. Hovedmålsettingen med å installere slikt utstyr er å heve sikkerheten, forbedre trafikkavviklingen og miljøet, og understøtte vedlikeholdet.

Ser vi på blant annet instrumenteringen som en ren datakilde, er det klart at vi har med en av de mest omtalte teknologitrendene som finnes innen ITverdenen i dag: «Big Data». Det dreier seg om store mengder av data som er svært forskjellig i sin natur, alt fra videostrømmer til numeriske verdier som regelmessig hentes ut av en måler. Dette er data som kan la seg bruke både i sanntid, og i form av lagrete historiske data som kan analyseres.

Dette er noe vi i Aventi har lekt mer og mer med tanken på – i de anleggene vi allerede har levert, er det faktisk en god del informasjon som omverdenen kan dra nytte av. Derfor har vi begynt å se på hvordan vi kan utnytte og bruke dataene som finnes i systemene bedre, og på flere måter, enn hva som er tilfellet i dag.

Kjernekompetansen som vi dekker er det som skjer mellom den «virkelige verdenen» i form av sensorer og kontrollsystemer, og opp til åpne grensesnitt mot industristandard IT-systemer. I skjæringspunktet mellom tradisjonell overvåking og prosesskontroll, og IT-verdenens åpne og programmerbare grensesnitt, ligger store og urealiserte muligheter.

Jeg ser for meg en framtid der biler kommuniserer med veien og andre biler i sann tid, for å gi de som ferdes langs veiene fersk informasjon som de kan bruke til å ta gode beslutninger. På den måten kan sikkerheten bedres, utnyttelsen av veiene økes og miljøbelastningen som veitrafikk representerer, reduseres. Det som må til er å gjøre om rådata som allerede finnes der, til god informasjon som leveres til de som trenger den.

Vår spisskompetanse er der informasjonen skal hentes ut og utveksles, vi klarer å skaffe til veie store mengder av sensor-, drifts- og overvåkingsdata over grensesnitt som resten av verden klarer å koble seg til. Det vi ønsker oss, er å finne kunnskapsbedrifter og kompetansemiljøer som besitter kunnskap som kompletterer vår egen, slik at vi utfyller hverandre faglig. Da skal det være mulig å etablere en arena der nye ideer kan klekkes ut i fellesskap, ideer som kan lede til nye produkter og tjenester.

Har du eller bedriften din kloke og kreative hoder som ser mulighetene?

Ta kontakt!

Daglig leder terje.hundere@aventi.no

Produksjon: Loop Media Norge AS Tekst/Layout/Design: Loop Media Norge AS www.loopmedia.no

2

Fra automasjon til industriell IT Aventi Technology er en innovativ kunnskapsbedrift med mange års erfaring på store, komplekse prosjekter.

Aventi Technology AS er et norsk selskap som er en uavhengig totalleverandør av automatiseringsløsninger og relaterte servicetjenester med særlig fokus på industrianvendelser, både på det norske og det internasjonale markedet.

Selskapet ble etablert i 1986, og har i dag 22 ansatte som er plassert i Oslo. Selskapet har en stab som er preget av genuin interesse for teknologi, samt evne og vilje til innovasjon.

Tre hovedområder

Selskapet har sin opprinnelse fra automasjon og industriteknikk, med prosjektering, levering, installasjon, drift og vedlikehold av PLS-baserte (Programmerbar Logisk Styring) overvåkings- og styringssystemer som sin virksomhet.

I dag har denne teknologien kommet mye lenger og har samtidig tatt opp i seg viktige åpne IT-standarder og basisteknologier, så nå er det riktigere å se på denne virksomheten som en spesialdisiplin innenfor IT-fagene, heller enn et separat fagområde. «Industriell IT» kan derfor være en presis beskrivelse av fagområdet Aventi dekker. I tillegg til leveranser og implementering, tilbyr Aventi også service- og vedlikeholdstjenester på sine installerte systemer.

Teknologien er anvendbar innenfor de aller fleste områder i dagens samfunn. Aventi har imidlertid valgt å fokusere på tre forretningsområder som utgjør selskapets hovedvirksomhet: • Trafikk og samferdsel • Energi og miljø • Olje og gass

Blant disse er det trafikk og samferdsel Aventi har mest aktivitet i, og det er dette området dette magasinet legger hovedvekten på. Før vi graver oss ned i den disiplinen, skal vi kjapt kikke på hva Aventi driver med innenfor de to andre områdene Energi og miljø, olje og gass

I disse industriene leverer Aventi løsninger for kontroll og overvåking, sikkerhetsmonitorering, prosesskontroll og de sentrale systemene som operatørene betjener. I dette ligger alt fra sensorer og PLS-er, kameraovervåking og nettverket som knytter disse sammen med de sentrale SCADA-systemene (Supervisory Control And Data Acquisition).

På kundelisten til Aventi innenfor disse segmentene finner vi

flere kjente navn, blant andre ABB, Hafslund, Nexans, Yara, Statoil, Gassco, ExxonMobil og Aker Solutions.

Trafikk og samferdsel

Dette er hovedområdet for Aventi. Moderne vei- og baneprosjekter inkluderer en høy grad av overvåking og instrumentering, først og fremst for å høyne sikkerheten. Dette er spesielt sant for tunneler, der sikkerhetskravene er langt høyere enn for et tilfeldig stykke landevei i åpent lende.

Det sentrale begrepet innenfor Aventis tenkning omkring trafikk og samferdsel, er ITS – Intelligent Transportation Systems. Dette er en totalarkitektur for styring, kontroll, informasjonsflyt og overvåking innenfor transportsektorene.

ITS omfatter alle former for sensorer, sikkerhetssystemer, kameraovervåking, informasjonstavler, variable skilt, værdata, kontrollsystemer og eksterne koblinger. Hele arkitekturen knyttes sammen med standardbasert datakommunikasjon, normalt Ethernet på fiber som bruker internettstandarden TCP/ IP for kommunikasjon. Det er dette resten av dette magasinet handler om.

Blant kundene til Aventi innenfor trafikk og samferdsel, ­finner vi naturligvis de største eierne av slik infrastruktur: ­Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Men også bygg- og elektro-­entreprenører er viktige kunder.

3

Aventi Technology har levert sine løsninger til en rekke prosjekter, særlig innenfor trafikk og samferdsel, men også andre industriformål der kontroll og overvåking er påkrevd. I dette magasinet fokuserer vi på trafikk, og d ­ erfor viser vi kun eksempler fra dette området. Vi starter med det mest kjente.

Full kontroll i Oslo Operatunnelen i Oslo er et stort, omfattende og komplekst trafikkprosjekt som ­berører svært mange trafikanter hver eneste dag.

Operatunnelen er avgjørende viktig for at trafikkavviklingen i hovedstaden vår skal gå så smertefritt som mulig, for så mange som mulig. Aventi Technology har levert løsninger til flere av delene som til sammen utgjør denne pulsåren i Oslo-trafikken; både overvåking, styring og kontroll.

Det er to hovedtyper utstyr som Aventi leverte til Operatunnelen: Videoovervåking og SRO (Styring, Regulering og Overvåking).

Automatisk videoanalyse

Bildene fra videokameraene – om lag 200 i tallet – går gjennom spesialbygd elektronikk som analyserer bildene i nær sann tid. Denne analysen kalles AID (Automatic Incident Detection), altså automatisk oppdagelse av hendelser og uregelmessigheter på opptakene.

Ut fra disse modulene leveres mye informasjon om trafikken som kameraene fanger opp: Biler som har stanset; Tettheten på trafikken i øyeblikket; Gjennomsnittshastigheten for trafikken nå; Automatisk varsling om kødannelser; Deteksjon av gjen4

stander som ligger i veibanen; Røyk i tunnelen; Fotgjengere og syklister i tunnelen; Biler som kjører i feil kjøreretning.

Styring og sensorer

I tillegg til videosignaler finnes det cirka 7000 andre signaler i systemet. Dette er både sensorer på målepunkter og styringssignaler til og fra variable skilt, bommer og lignende. De rene sensorsignalene kommer fra: gassmålere, både CO og NOx, lysmålere, vindhastighetsmålere, bomsløyfer med mulighet for telling av passerende kjøretøy, samt værstasjon som måler sikten, nedbørsmengden og nedbørstypen.

I tillegg til styringen i selve Operatunnelen, vil systemet også kunne styre veisystemer som ligger omkring tunnelen.

Et typisk eksempel på dette er at når tunnelen innsnevres vil dette påvirke trafikken i nabolaget, og da vil Operatunnelens kontrollsystem styre skilt og tavler for å lede trafikken mest mulig effektivt.

Også infrastrukturen

For at alle disse kameraene og kontrollkretsene skal fungere som et hele, må dette naturligvis knyttes sammen. Aventi har også levert infrastrukturen som gjør at alle komponentene kommuniserer der de skal. Det betyr redundante kontrollnettverk for de analoge delene, i tillegg til flere fiberbaserte Ethernet som kommuniserer i «datadomenet» - blant annet kommunikasjonen til kontrollsenteret på Vegtrafikksentralen i Oslo.

Termografi

Oppdager dårlige bremser Feil på bremsene er en alvorlig sikkerhetsrisiko i trafikken. Spesielt for store og tunge kjøretøy.

Og faren er ekstra stor i tunneler der det tar tid å nå frem med hjelp om ulykken skulle være ute. Vi har sett flere branntilløp og branner i norske tunneler som kan tilskrives feil med bremsene på tunge kjøretøy.

Flere alvorlige hendelser

I Norge har det for eksempel vært flere slike tilfeller i Oslofjordtunnelen mellom Drøbak og Hurum, og den alvorlige tunnelbrannen i Gudvangentunnelen den 5. august kunne kanskje også vært avverget med kontroll av temperaturen på vogntogene før de kjører inn i tunnelen.

Ulykken i Gudvangen er riktignok ikke ferdig etterforsket ennå, men det er allerede klart at varmedetekterende teknologi kunne gjort en forskjell for forløpet av ulykker av dette slaget.

Varmekamera

Aventi Technology har i samarbeid med Vegdirektoratet utviklet en løsning som bruker et varmefølsomt kamera for å inspisere kjøretøy. Ved hjelp av denne løsningen er det mu-

Varmefølsomme kamera avslører feil med bremsene på tunge kjøretøy.

lig å se detaljer på bilene med overoppheting, for eksempel bremsesystemene.

Kanskje like viktig er evnen til å se hjulsett som er kjøligere enn andre, noe som indikerer at bremsene kanskje ikke virker på disse hjulene. I begge tilfellene gjør denne informasjonen det mulig å ta til side kjøretøy som trenger en nærmere sjekk.

Helautomatisk i framtiden

I dag er denne løsningen mobil, slik at den settes opp på kontrollposter når Statens Vegvesen gjennomfører sine manuelle kontroller. Det neste målet for denne teknologien er en fastmontert helautomatisk løsning som kontrollerer kjøretøyene i nær sann tid, mens de kjører gjennom kontrollposten.

I løsningen som Aventi videreutvikler nå, blir denne analysen satt sammen med kameraer som fanger opp kjøretøyets registreringsnummer, slik at biler som trenger en grundigere, menneskelig kontroll ledes til siden for inspeksjon lengre fram på veien.

Lang temperatursensor

Fiberkabel som temperaturmåler Ved hjelp av et fysisk fenomen som heter «Raman-effekten», kan én lang fiberkabel brukes som temperatursensor.

Aventi har til nå levert flere prosjekt med denne teknologien for måling av temperatur langs undersjøiske kraftkabler.

I en tunnel vil fiberkabelen strekkes i hele lengden, og gi tidlig varsling av unormale temperaturøkninger, med en stedsangivelse med mindre enn tre meters presisjon. Systemet gir dessuten kontinuerlig temperaturdata gjennom hele tunnelen.

Det finnes mange tunneler i verden hvor denne teknologien benyttes til varmedeteksjon, blant annet tunnelbanen i Bangkok og Mont Blanc-tunnelen som forbinder Frankrike og Italia.

Hittil er det ikke installert slike system i norske tunneler, men det er for tiden under planlegging. Daglig leder Terje Hundere i Aventi, tror systemet kommer i kombinasjon med kameraløsninger i de større, høy-trafikkerte tunnelene.

5

Visst er det gull «Big data» er og har vært en av de aller største IT-trendene de siste årene. Omtalen av denne teknologitrenden har dessverre vært preget av databasediskusjoner og andre tekniske detaljer som fullstendig har overdøvet det som er det virkelig viktige og interessante med denne teknologien: Mulighetene for nye anvendelser av data.

Fra data til kunnskap

Big data handler om å kombinere store mengder av rådata, gjerne data som tilsynelatende ikke har noen direkte sammenheng, enten fordi dataene har vidt forskjellige formater, eller at dataene beskriver helt forskjellige ting. Det er dette som er det genuint nye med Big data i forhold til tidligere teknologier for behandling av større datamengder.

Poenget er å hente ut nye ting fra rådataene – man kan si at Big data er kunsten å kombinere mange og rå data for å lage nyttig informasjon. I beste fall, og kanskje spesielt når det dreier seg om analyser av store mengder historiske data, kan vi til og med finne ny kunnskap i kombinasjonen av dataene våre.

Det er da det begynner å svinge av denne teknologien.

Kunsten er altså å få øye på mulighetene som ligger og venter i villniset av rådata, for å trekke ut nyttig informasjon ved å kombinere forskjellige data fra forskjellige kilder.

Et fjell av data

Et moderne veianlegg – og særlig tunneler – er en slik datakilde.

Fordi de er utstyrt med store mengder av overvåkings-, kontrollog styringsutstyr, genereres det enorme mengder data her.

Som beskrevet i omtalen av Operatunnelen i Oslo på forrige side, dreier det seg om tusenvis av punkter som enten er rene målepunkter, eller styringspunkter som kan implisere informasjon: Et eksempel på det siste er dersom en bom har status «stengt», med andre ord at den sperrer ett av kjørefeltene på veien, vet vi at kapasiteten er redusert.

6

Slik informasjon finnes det mye av i trafikksystemene.

Aventi Technology har, som systemintegrator, programmerer og produsent av utstyr som oversetter analoge rådata til «ITinformasjon», en unik posisjon som tilbyder (via sine kunder) og tilrettelegger for tilgjengeliggjøring av disse dataene.

Det er dette Aventi nå forsøker å få til, ved å strekke seg ut i IT-verdenen for å finne kreative partnere som klarer å nyttiggjøre seg dataene som allerede finnes i systemene Aventi realiserer.

Partnerskap må til

At trafikksystemer inneholder mange og interessante data, kan aktører i IT-bransjen bekrefte. Vi slo av en prat med Geir Kalleberg, direktør produkt- og forretningsutvikling i Datametrix, om dette, fordi han har vært aktiv i media med å slå et slag for de praktiske anvendelsene av Big data.

Svaret på vårt spørsmål om nytteverdien i slike data var krystallklart: – Det er klart at det er fullt mulig å gjøre mye nyttig og spennende med Big data, basert på slike tunneldata. Det man må gjøre, er at alle interesserte aktører må sette seg sammen for å se på hva som er mulighetene, hva man ønsker og hva det er som har verdi, fastslår Kalleberg.

– Du sitter plutselig med informasjon du ikke ville klart å skaffe fram tidligere. Skulle du grave dette fram med menneskelig arbeidskraft ville det kanskje tatt måneder å finne det fram, mens nå kan dette skje på minutter, sier han.

Kalleberg forteller videre at det nok er i USA at utviklingen av praktiske Big data-anvendelser har kommet lengst, og trekker frem et relevant og konkret eksempel: Enorme besparelser

Transportselskapet UPS har over 46 000 kjøretøy, som ble utstyrt med sensorer og instrumentering som samler inn over

i gråstein!

I alle fall om det går en tunnel ­gjennom ­ gråsteinen, og særlig om gullet du ­søker er data.

200 forskjellige data om bilen. Dette er data som spenner vidt: fra fart, retning, bremsebruk, turtall, oljetrykk og andre biltekniske data, til rene geografiske data som er generert ved hjelp av GPS. I bilene finnes systemer som bruker disse dataene lokalt for å gi sjåføren tilbakemelding om bilens tilstand og ytelse, i tillegg til å gi råd til føreren om justering av kjøreadferd.

Alle interesserte aktører må sette seg sammen for å se på mulighetene, hva man ­ønsker og hva som har verdi.

I tillegg sendes dataene inn til et sentralt system som gjør en Big data-analyse av rådataene fra hele bilflåten. Systemet ORION (On-Road Integrated Optimization and Navigation) sørger for at UPS-bilene kjører riktigere og langt mer effektivt.

Ifølge et case-studie gjort av analyseselskapet Gartner sparer UPS nesten 31.8 millioner liter bensin per år, og reduserer vedlikeholdskostnader og antallet trafikkulykker, fordi bilene kjører nesten 137 millioner mil kortere per år enn før systemet ble satt i drift.

biler – og på det nivået er det mulig å bruke Big data til å oppnå lignende resultater.

Færre ulykker, mindre slitasje på veiene, mindre forurensing fordi alle kjører mer effektivt, bedre utnyttelse av veinettet og kortere reisetid for den enkelte er alle gode resultater som ligger i smart utnyttelse av data fra trafikksystemene våre.

Enda flere data i fremtiden

Selv om veier og tunneler allerede produserer store mengder av data, så stopper det ikke der. I fremtiden kommer bilene selv til å delta mer, både som produsent og konsument av data.

Bilens innebygde elektronikk «vet» nemlig mye som er relevant for andre trafikanter. For eksempel har bilens innebygde elektronikk som styrer ABS-bremser og drivverk mye kunnskap om føreforholdene akkurat der bilen befinner seg.

Da er det enkelt å se for seg løsninger der bilen kommuniserer med ITS-stasjoner langs veien, som i sin tur sender føremeldingen til andre biler som er på vei til samme sted - slik at de kan avpasse farten og foreta riktige valg ut fra forholdene som er der, akkurat på det tidspunktet.

Vi håper at vi har klart å sette tankevirksomheten i gang ved å peke på mengden og mulighetene som ligger i utnyttelse av trafikkdata for å komme opp med nye produkter og tjenester til de som ferdes langs veiene.

– Dette er et område som krever kompetanse og innspill fra flere fagområder og disipliner, og derfor søker vi etter kreative partnere, sier daglig leder Terje Hundere i Aventi.

Ser du mulighetene? Ta kontakt! www.avanti.no

Stor samfunnsnytte

Det finnes ingen norske bedrifter som har bilflåter av denne størrelsen. Men i samfunnet som helhet finnes det mange flere 7

Språkmektig tusenkunstner Aventi Technologys egenutviklede kommunikasjonsenhet gir grunnlaget for Big Data og fremtidens bil-til-bil og vei-til-bil-kommunikasjon.

Aventi sin kommunikasjonsenhet er en svært fleksibel «mellommann» som tar seg av en lang rekke oppgaver i skjæringspunktet mellom systemkomponentene i overvåknings- og styringsdelen av løsningene, og datakommunikasjonsdelen mot det sentrale kontrollsenteret – eller alle andre aktører som snakker standard datakommunikasjon.

Mellommann

Enheten er utstyrt med et fleksibelt antall I/O-porter som kobles mot sensorer og styringspunkter på den ene siden, mens den har en IT-standard Ethernet-kobling mot datanettverket.

Dermed kan den også fungere som en fjernstyring av variable skilter, bommer og andre kontrollelementer, og den kan lese av analoge sensorer i instrumenteringen.

Mot datanettet snakker den standard TCP/IP, slik at den kommuniserer med alle former for konsoller for kontroll, i tillegg til at den har mulighet for å betjene alle andre typer av nettverksbaserte klienter som for eksempel mobiltelefoner og nettbrett.

Bilkommunikasjon

Aventi sin enhet har også en plass i fremtidens kommunikasjonsløsninger. Når biler skal utveksle informasjon med hverandre og veien, trenges kommunikasjonsutstyr langs veiene.

Dette er en oppgave som Aventi allerede er i gang med å løse.

– Vårt pågående utviklingsløp innen ITS vil skape viktige datakilder for Big Data som gir grunnlag for tryggere samferdsel, smartere trafikk- og transportavvikling, et renere klima og raskere informasjon til publikum, fastslår daglig leder Terje Hundere i Aventi.

Mange protokoller

I overgangen mellom disse kommunikasjonstypene oversetter enheten også mellom protokoller. I trafikk- og industrianvendelser kan det tilrettelegges for at enheten kommuniserer med det sentrale kontrollsenteret via OPC (OLE for Process Control).

Det er imidlertid ingen ting i veien for at den kan bruke andre protokoller, som for eksempel HTTP eller noen av de andre standardprotokollene på internett. Aventi kan dermed enkelt tilrettelegge enhetens arbeidsmåte og protokollbruk, slik at den tilpasses behovene til brukerne i mottaksenden på datanettet.

Vi har grunnlaget for fremtidens trafikk-app Tar du utfordringen?

Baner vei for smartere trafikk!