Tur Retur 5 2008

retur

Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 5/2008

NYTT PÅ NYTT: I fjor fikk Norsk Metallgjenvinning inn 65 prosent av totalforbruket på metallemballasje fra mat- og drikkevarer. Metall har den unike egenskapen at det kan smeltes om et nesten ubegrenset antall ganger uten at kvaliteten forringes. Foto: Katrine Lunke

Bedre tall for metallgjenvinning På de tolv årene Norsk Metallgjenvinning har samlet inn husholdningsemballasje, har volumet økt fra drøye to tusen tonn i 1999 til sju tusen tonn i fjor.

METALLGJENVINNING Hele 65,1 prosent av det som går ut, kommer inn.

– Volumet øker hele tiden. Folk er flinke, både til å sortere og til å skylle, sier Jens Jansen, fabrikksjef ved Europas mest moderne gjenvinningsanlegg for glass- og metallemballasje fra mat- og drikkevarer på Onsøy utenfor Fredrikstad. Han var skeptisk i starten, og fryktet mye matrester i metallet.

– Jeg har blitt veldig positivt overrasket, sier han.

Det unike med metall er at det ikke forringes. Ved omsmelting blir det et nytt primær­råstoff som er like bra som nytt metall. Dette gjelder også for aluminium, som brukes mye som emballasje for matog drikkevare.

– Av miljøhensyn er det avgjørende at disse ressursene ikke går til spille. Eksempel­ vis kan vi, ved å benytte aluminium fra hus­­holdningsemballasje som råstoff i pro­ duksjonen av nytt aluminium, spare 95 prosent energi i forhold til produksjon basert på jomfruelig materiale, sier Randi Haavik Varberg, kommunikasjonssjef i Norsk Glassgjenvinning.

Usikker på sortering Fortsatt sliter innbyggerne litt med å forstå hva slags metall de skal sortere.

– Folk er usikre. Mange tror det er greit så lenge det er metall. Men det er bare husholdningsemballasjen anlegget kan ta imot, sier Jansen.

Det er kommunene og de Inter­kommunale Selskapene (IKS) som sørger for effektiv inn­ samling og logistikk.

– Det kan være vrient for innbyg­gerne å forstå at det kun er hus­holdnings­emballasjen vi kan ta imot, i og med at vi reklamerer med «Ja takk, begge deler, både glass og metall». Metall kan jo være så mangt, men når vi får inn gardinstenger og bilfelger, får vi produksjonsproblemer. Anlegget vårt er ikke bygget for den slags metall, sier Jansen.

Avfall blir produkter Totalt på landsbasis samles det inn 65 prosent, eller rundt 7 000 tonn av generert mengde metallemballasje. Husholdnings­emballasjen av metall går videre til Veolia, som har et anlegg vis-à-vis Norsk Gjenvinnings­anlegg. Der blir det solgt og eksportert til smelteverk.

Etter en runde i ovnen, dukker metallet fra fiskebolle- og espressoboksene opp som hammer og spiker, bilfelger og ny emballasje for mat og drikkevare.

Les flere saker på www.turretur.net

Selv om norske drikkekartonger transporteres til i Sverige, gir gjenvinningen store miljøgevinster.

Skyll, brett og stapp som før!

Etter at Hurum Paper Mill la ned sin virksomhet for gjenvinning av kartonger, har mange stilt spørsmål om miljønytten ved å transportere kartongene til Sverige. Svaret er at det fortsatt gir god miljøeffekt å skylle, brette og stappe.

Drikkekartong – Det er selvfølgelig synd at Hurum Paper Mill måtte legges ned, men det får ikke konse­kvenser for verken retur­­ordningen eller miljø­nytten ved å material­­gjenvinne kartong. Utsorterte drikke­kartonger materialgjenvinnes nå på Fiskeby Board i Norrköping, hvor de går inn i produksjonen av emballasje­kartong, forteller fagsjef for kartong, Gunnar Moen i Grønt Punkt Norge AS.

Kartonggjenvinning har stor miljønytte, og det er derfor viktig at Norge opprettholder innsamlingen av drikkekartonger selv om de transporteres til Sverige. En analyse utført av Østfoldforskning tidligere i år, sammenlikner drikkekartong til deponi, til forbrenning med energiutnyttelse eller til materialgjenvinning, og den viser

at materialgjenvinning gir klart beste miljøregnskap.

– Transport utgjør kun 7-8 prosent i det totale miljø­ regnskapet. Inn­samlet drikke­kartong transporteres i hovedsak i retur­ transport, dvs. i lastebiler og godstog som ellers ville kjørt tomme tilbake.

Når tomme godstog benyttes, kan faktisk dette gi ytterligere miljøgevinst sammenlignet med lastebiltransport til Hurum, forteller Moen.

NYHET!

Abonner på LOOP Miljøskole LOOP Miljøskole er en suksess, og materiellet brukes flittig av kommunene og avfallsselskapene. Men populariteten betyr også økte utgifter til trykking og porto.

For å kunne videreutvikle det gode tilbudet, innfører LOOP Miljøskole et gunstig abonnement til sine brukere.

ABONNEMENTSORDNING LOOP er glad for at LOOP Miljøskole er blitt så etterspurt, og at så mange lærer mer om miljø. For å videreutvikle og forbedre LOOP Miljøskole, har LOOP samarbeidet med Avfall Norge om å utvikle et nytt tilbud til de kommunale avfalls­ selskapene. Det tilbys en ny abonnements­ ordning, som gir bedre service til alle som jobber med informasjon og skolearbeid.

Abonnementet gir også fri tilgang til alt materiell fra LOOP Miljøskole.

Abonnementsfordeler – Kommuner og interkommunale selskaper som abonnerer på LOOP Miljøskole, vil motta informasjon fra LOOP to ganger i året, ved starten av hvert semester. Utsendelsen inneholder siste nytt fra LOOP Miljøskole, oversikt over andre informasjonstilbud man kan benytte, oppdaterte returtall, eksempler på gjenvinning og liste over deltakende skoler og barnehager. Abonnentene får fri tilgang til alt materiell fra LOOP Miljøskole, og de vil være de første som får vite om nye produkter og tjenester fra Miljøskolen, sier Nancy Sand, daglig leder i LOOP. Tilpasset pris Å bli fast abonnent på LOOP Miljøskole vil koste 5 000 koner per år for interkommunale avfallsselskap og store bykommuner med minst 25 000 innbyggere. For mindre kom­ muner vil det koste 2 000 kroner per år.

– Vi har allerede fått mye positiv respons

på tilbudet, forteller Sand.

LOOP håper den nye abonnements­ ordningen vil gjøre det enklere for brukerne å holde seg oppdatert på nyhetene fra LOOP, samtidig som den vil bidra til at LOOP Miljøskole kan utvikles videre. Interesserte kommuner og avfallsselskap kan gjerne sende en henvendelse til post@loop.no.

LOOP Miljøskole er svært populært, og mange barn lærer seg mer om miiljøet ved hjelp av tilrettelagt skolemateriell. Foto: Katrine Lunke

Fortsett å samle inn bølgepapp Markedet for returfiber opplever for tiden en kraftig nedgang. Heldigvis har Norge garanti­ordninger som gjør at innsamlingen av bølgepapp kan fortsette som før.

Bruk gjerne disse spørsmålene og svarene når du informerer om gjenvinning.

DRIKKEKARTONG Er det noe poeng å fortsatt kildesortere kartonger når vi ikke lenger gjenvinner i Norge?

Ja, absolutt. Materialgjenvinning er miljømessig best, selv om kartongene nå sendes til Sverige for gjenvinning.

Bølgepappsituasjonen Når det stormer på verdenshavene, slår bølgene inn over Norge. Et marked som ganske raskt fikk merke verdens finanskrise, er omsetningen av returfiber.

– Den minskede vareomsetningen i USA og Asia har redusert produsentenes emballasjebehov. Bølgepapp lages av retur­ fiber fra brunt papir, og ved at behovet for bølgepapp har gått så kraftig ned på verdens­basis, er det blitt vanskelig for Norge å få omsatt og eksportert returfiberet, forteller Bjørn Sørensen i Norsk Resy AS. Også i Norge vil behovet for emballasje­ papp gå noe ned, men vår største utfordring er at vi årlig eksporterer cirka åtti tusen tonn returfiber, primært til Asia. Dette volumet kan ikke de norske fabrikkene overta uten videre.

– Norsk Resy er en beredskaps­organi­ sa­sjon som skal fungere som en buffer

Kan kartonger med kork leveres til gjenvinning?

Ja. Korkene er laget av samme plastmateriale som belegget inni og utenpå kartongene, og dette fjernes fra papirfibrene i gjenvinningsprosessen.

Norge har garantiordninger som sikrer avhending av bølgepapp. Foto: Andreas Rødland

i slike situasjoner som vi er i nå. Alle norske avfallsbesittere er, gjennom garantiordningen, sikret å få avhending av brukt papp til samme premisser som før.

Derfor er det viktig at vi fortsetter å samle inn bølgepappen, sier Sørensen.

Alt i ett – på nett Om kort tid kan alle som vil vite mer om avfallshåndtering og kilde­ sortering få rask og enkel hjelp på nettstedet sortere.no.

SORTERINGSGUIDE Sortere.no er en videreføring og opp­ grader­ing av den eksisterende kilde­ sorteringsguiden fra LOOP, som noen kjenner som avfalls­vei­viseren.no. Kilde­ sorteringsguiden gir privat­personer svar på hva de skal gjøre med brukt embal­lasje, utbrukte produkter og farlig avfall i sin kommune. Den nye løsningen utvides blant annet med infor­masjon til nærings­livet om kilde­sortering og avfallshåndtering, og mer utfyllende informasjon om miljøgifter i avfall.

Alt om sortering Sortere.no skal også være en samleside for alt som har med kildesortering å gjøre.

– Vi ønsker å ha gode søkefunksjoner, samtidig som vi vil ivareta de lokale varia­ sjonene i avfallsordninger. Nyheter, blogg, bakgrunnsartikler og statistikk skal også finnes på siden, forteller Erik Høines, prosjektkoordinator i LOOP. På din nettside Kildesorteringsguiden skal også være et informasjonsverktøy for kommuner, produsenter, butikkjeder og andre aktører som deltar i prosjektet. De kan på en enkel måte legge Kildesorteringsguiden

Spre kunnskap om gjenvinning!

Et samarbeid mellom LOOP, Avfall Norge, Grønt Punkt Norge, Norsk Glassgjenvinning, Norsk Metallgjenvinning, Elretur, RENAS, Norsk Resy, Norsk Forening for Farlig Avfall, Batteriretur, Norsk Resirk, Autoretur og Dekkretur. inn på sine egne nettsider, slik at deres brukere får tilgang til samme informasjon som på sortere.no.

– Fordelen med dette er at alle får samme informasjon om avfall og sortering, enten de besøker nettsidene til en kommune, et returselskap eller en bedrift som har Kildesorteringsguiden på sine nettsider. All informasjonen oppdateres på ett sted, og informa­sjonen blir derfor enhetlig og oppdatert, sier Høines.

Sortere.no samler store deler av avfalls­ bransjen, både material- og returselskaper som håndterer returordningene, bedrifter som er tilsluttet disse og kommuner som har ansvar for husholdningsavfallet.

Nettstedet vil derfor kunne gi presis og oppdatert informasjon fra en samlet avfallsbransje.

Er det fortsatt Returkartonglotteri?

Ja. Lotteriet fortsetter i 2009.

PLAST Må plastemballasje vaskes før det kildesorteres?

Ja. Matrester må vaskes bort, ellers forringes plastkvaliteten og jobben blir ubehagelig for dem som sorterer og behandler varen.

Kan alle plastprodukter leveres i plastinnsamlingen?

Nei. Plastinnsamlingen er kun for plastemballasje, dvs. alle former for innpakning, fordi disse produsentene betaler for gjenvinning.

Hva gjør man med plastemballasje som ikke lar seg rengjøre på en enkel måte, og som inneholder matrester?

Plast og annen emballasje man ikke får rengjort skikkelig, skal i restavfallet, altså ikke til plastinnsamlingen. Det er mange mennesker som jobber med emballasjen etter at den er levert inn, og gamle matrester ønsker ingen å jobbe med.

METALL Skal metallemballasje vaskes før innleverering?

Ja. All emballasje skal skylles godt.

Kan jeg levere metallprodukter som ikke er husholdningsemballasje?

Nei. Returordningen gjelder kun metall fra matog drikkevarer.

GLASS Må glasset vaskes før innlevering?

Hvis det er matrester i glasset, skal det skylles godt.

Kan lokket sitte på glasset når det legges i glassinnsamlingen?

Det er en fordel for prosessen om lokket tas av, men det kan sitte på.

PAPP Må pizzaesker av bølgepapp rengjøres før de kildesorteres?

Ja. Matrester skal fjernes, for eksempel ved å skrape bort det som sitter fast.

B EPS blir betong Behovet for fleksibilitet og variasjon stimulerer til produktutvikling i byggebransjen. En positiv nyhet sett i gjenvinningsperspektiv, er betong som blandes med brukt EPS.

Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo

Tur Retur er et nyhetsbrev fra samarbeidende returselskap og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 14, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no

Når brukt EPS blandes inn i betongen blir den både lettere, mer isolerende og mer miljøvennlig. Foto: www.fotoakuten.se

betong med brukt EPS EPS står for ekspandert polystyren, og er det vi i dagligtale kaller isopor. Materialet brukes blant annet som støtsikker emballasje, og det er dette avfallet som nå får nytt liv i en nyutviklet betong som kalles polybetong.

– Polybetong er en betong hvor de vanlige ingrediensene sand og stein erstattes med EPSkuler. Det gir en veldig lett, sterk og isolerende betong med et bredt bruksområde, forteller ingeniør Håvard Tveito i Hallingdal Betong.

Polybetong brukes blant annet til å støpe fundamenter og gulv på grunn i én operasjon.

Dette reduserer armeringsbehovet og gjør annen isolasjon overflødig.

Fra forbrenning til gjenvinning Hallingdal Betong bruker EPS som er sortert ut fra bygningsavfall på den lokale avfallsstasjonen.

Denne brukte emballasjen ville ellers gått til forbrenning. Siden polybetong har så lav vekt, kan man transportere mer betong per bil

enn med vanlig betong. Gjenvinningseffekten og besparelsene på transport, belastning og drivstoff, bidrar til å gjøre polybetong miljøvennlig.

Stor etterspørsel – Polybetong inneholder 80 prosent EPS-kuler, så isolasjonsegenskapene er veldig gode. Siden produktet veier en åttendel av vanlig betong, er det lett å jobbe med. Vi tror at dette er et produkt for fremtiden, sier Tveito.

Polybetong er mer utbredt i Mellom-Europa, men der selges det oftest i sekker man blander til selv. I Norge har Hallingdal Betong, Selvaag Creo og Lohte Bygg videreutviklet produktet som leveres som «ferskvare» rett fra betongbilen. Hallingdal Betong bruker i dag cirka 400 kbm EPS per år i produksjonen av polybetong, men opplever at etterspørselen øker. Dersom produktet får stor utbredelse i Norge, kan vi glede oss over at en større andel av det som i dag er EPS-avfall vil bli gjenbrukt og komme til nytte.

Mikkel Gaup, skuespiller og opplevelsesskaper Jeg bor i Oslo, og der benytter jeg meg av kildesorteringen som kommunen tilrettelegger for. Jeg sorterer papir/papp, elektronisk ustyr og glass.

Det er dessverre ingen mulighet for restavfall fra mat der jeg bor nå, og jeg skulle ønske det var bedre tilrettelagt. Til daglig jobber jeg i en miljøfokusert bedrift som jobber iherdig for å bli miljøfyrtårnsertifisert. I den forbindelse prioriterer vi riktig oppvarming, kollektiv transport, bruk av strøm, avfall, papirforbruk osv. Min manager Patrick sier alltid «Vi kan faktisk spare penger på å bidra til et bedre miljø», og i disse tider er vel dette veldig viktig?

Grønt Punkt Norge AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 post@grontpunkt.no www.grontpunkt.no AS Batteriretur/ Rebatt AS Postboks 97, 1740 Borgenhaugen Besøk: Bredmyra 4, Kampenes industriområde Telefon: 69 10 27 70 Telefaks: 69 16 76 88 firmapost@batteriretur.no www.batteriretur.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no

Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Grønt Punkt Norge AS og Kari Bang, AS Batteriretur.

Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 24.11.08 Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.loop.no Trykket på 100% resirkulert papir