KOMMENTAREN; Vaktmesteren Nils E.Naastad

Førsteamanuensis Nils E. Naastad Luftkrigsskolen Nils Naastad har sin faste spalte i Luftled hvor han gir sine personlige synspukter og kommentarer om det som rører seg i Luftforsvaret og Forsvaret forøvrig.

VAKTMESTEREN

Husker du vaktmesteren på barneskolen din? Spørsmålet kan kanskje ikke besvares av barn av karriereoffiserer som måtte flytte 8 ganger i løpet av skolegangen,men vi andre kan jo prøve å huske litt.

Jeg husker min. Han var alltid likedan, sånn omtrent uforanderlig 50. Lett uflidd og småsur, kanskje fordi vi brukte skolen hans så mye. For det var klart at det var hans skole. Det var han som sørget for at flagget var oppe på 17. mai, og det var han som sørget for at alt virket. Om en rute ble knust i siste gymtime, så var den erstattet til første time den påfølgende dag. Det kom ingen glassmesterbil, gubben gjorde jobben selv, med et håndlag som fortalte at unger hadde knust ruter før oss også. Og når skolen omsider skulle stengs for kvelden, var han der igjen. Med nøkkelknippet sitt.

Og lukten i gangene i august; nylakkert treverk og nybonede gulv, kan du huske den du også, mens du kjente på det å ha blitt litt større ved av avstanden til 1. klasse stadig økte?

I dag forfaller skolene mange steder. Er det ikke rart at vi som er blitt så rike lar slikt skje? Vaktmesterne er samlet i sentraler og rykker ut ved behov, eller om behovene er større enn evnen, når de får tid.

Men det er ikke forfall over alt. Et og annet skolebygg, gjerne godt utenom byen og gjerne ikke helt nytt står der og ser ut som det har det bra. Malingen flasser ikke, gjerdene rundt skolegården er intakte og flaggstangen er helt hvit fordi den for ikke lenge siden fikk et strøk maling. Her, tenker jeg, her jobber han, gammelvaktmesteren som eier skolen. Det handler ikke om lønn, for det har aldri vært særlig fett å være vaktmester. Det handler om ansvar og eieforhold.

Nå skal også vi sentralisere, nå heter det FLO og Forsvarsbygg og Golf og hva ikke. Nå skal vi ringe og så kommer det etter hvert en 7 – 15 kar og ser på tingene og så kan han kanskje gjøre noe med det eller så kan han ringe etter en håndverker. I fjor f.eks. fikk vi malt adminbrakka vår i en regnvåt oktober etter den tørreste sommeren i manns minne.

Jeg tror at man ved de sentraliserende omorganiseringer som nå gjøres, hva enten de heter FLO eller Golf eller Forsvarsbygg, også kan komme til å fjerne de små nettverk for å erstatte dem med de store sentraler. Men da fjerner men også ansvar. Ansvar er ikke, hverken i det sivile liv eller i Forsvaret, noe man har. Ansvar er noe man tar (eller lar være å ta).

Jeg konstaterer, ikke uten interesse, at et par rektorer i Trondheimskolen nå sier at de tar av skolens egne midler for å ansette egen vaktmester igjen. Så får vi se da, om gammelvaktmesteren fremdeles er i live.

Og så får vi se hvor lenge det går før også avdelinger i Forsvaret igjen velger å holde seg med sine egne arbeidsfolk hva enten det gjelder vedlikeholdsarbeidere, lønnsarbeidere eller vaskere.