BOKTIPSET; «Etter bombene – uløste konflikter i Midtøsten» Karl Erik Haug

ETTER BOMBENE – ULØSTE KONFLIKTER I MIDTØSTEN

Robert Fisk – Pity the Nation.Lebanon at War (third ed.) Oxford,Oxford University Press,2001

TEKST: Førstelektor Karl Erik Haug Avdeling for Luftmakt og teknologi,Luftkrigsskolen

KKrigen mot Irak er over, og den britiske journalisten Robert Fisk har opplevd – og overlevd – nok en krig. Han var selvsagt i Bagdad sammen med Åsne

Seierstad og andre journalister, men

Fisk har kanskje lengst fartstid av dem alle. Med base i Beirut har han dekket

Midtøsten siden 1976; borgerkrigen i

Libanon, den iranske revolusjonen, krigen mellom Iran og Irak, Gulfkrigen i 1991, konflikten i Algerie, osv. Han har vært der, og han har fortalt verden hva han har sett – noe hans kritikere har hatt store problemer med å forholde seg til.

Spesielt når Israel og USA har vært

«offer» for hans journalistikk. Fisk var for øvrig også mannen hvis gamle intervju med Osama bin Laden gikk verden rundt etter den 11. september. Omstridt og kontroversiell, men samtidig en av verdens mest prisbelønte journaliser.

Med dette som et bakteppe, har jeg til hensikt å henlede oppmerksomheten mot en bok Fisk skrev førsteutgaven av for mange år siden. Den er nå kommet i ny utgave, og er på mange måter fortsatt skremmende aktuell. Boken «Pity the

Nation. Lebanon at War» er på et vis en oppsummering av Robert Fisk sine opplevelser som korrespondent i

Midtøsten – i første rekke i Libanon –men samtidig en glitrende fortelling om folk og historiei hele den regionen vi kjenner som Midtøsten. I «Pity the

Nation» brukes historiens rammeverk til å forklare hvorfor Libanon er slikt et sammensatt land hvor så vel folkegrupper som religioner har eksistert i en slags symbiose inntil borgerkrigen brøt ut. Og hvor denne kompleksiteten til tider både har gjort det vanskelig å ha oversikt over så vel frontlinjer som hvem det var som skjøt på hvem. Men det er ikke bare Libanons historie som fortelles – i rammeverket flettes mye av Israels, Syrias og Jordans nyere historie inn. Og i forlengelsen av det – palestinernes historie. Det er historien om et folk hvor eksiltilværelsen har satt dype spor, og hvor håpet om en løsning har kommet og gått. Håp og skuffelser, vold og undertrykkelse – og mer vold...

Fisk er en radikaler – i alle fall dersom man med radikaler forstår en som konsekvent tar parti med den svakeste, og som forteller historien om sivilbefolkningens lidelser i krig. Fisk var (sammen med bl.a. Odd Karten Tveit) blant de første som var inne i Sabra og Chatila etter at falangistene hadde massakrert omkring 1000 palestinere – i all hovedsak gamle, kvinner og barn, og han var den som fortalte verden hva som skjedde da israelske styrker la FN-styrken i Qana, Libanon, under artilleriild og drepte over 100 sivile libanesere som hadde søkt tilflukt i leiren. Fisk har sett mer død og lemlestelse enn de fleste, og hans relativt nøkterne beskrivelser gir sterke inntrykk. Du bør ikke være uberørt etter å ha lest denne boken. Fisk har ingen oppskrift på hvordan man kan oppnå varig fred i Midtøsten, men hele hans grunnleggende poeng er at vold og undertrykkelse kun fører til en ekstremisering – og derigjennom forverring– av volden. Historien har ifølge Fisk vist at svaret ikke er mer militærmakt – du forbedrer ikke forholdet til din nabo ved å true ham med stadig større bomber. Heller ikke ved å rettferdiggjøre enhver handling med en henvisning til at man bekjemper «terrorister». Fisk er også kjent for uttalelser som at det ikke finnes noen «good guys» i Midtøsten – en protest mot medias trang til å male alt svart-hvitt. Det finnes ingen ære i de krigene som utkjempes, kun døde og uskyldige sivile. I så måte levner Fisk så vel PLO som den israelske hæren liten ære, men Fisk legger ikke skjul på at han sterkt misliker den politikken Ariel Sharon representerer; Mannen som måtte gå av som forsvarsminister på grunn av de ugjerninger som hans styrker gjennomførte i Libanon, er tilbake i politikken som statsminister og kan fortsette der han slapp. Det gjør ikke Fisk til noen optimist i forhold til regiones fremtid, men boken «Pity the Nation» kan uansett gi leseren betydelig innsikt i de utfordringer man står ovenfor.