Luftforsvaret og fellesoperasjoner Tomas C.Archer

LUFTFORSVARET OG FELLESOP

Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) definerer fellesoperasjoner som «aktiviteter,operasjoner,organisasjoner o.s.v.hvor elementer fra mer enn en forsvarsgren deltar». Som «hovedleverandør» av luftmakt til Forsvaret,er Luftforsvarets aktiviteter i all hovedsak knyttet til gjennomføring av luftoperasjoner.Disse operasjonene gjennomføres imidlertid som oftest i tett kontakt med én eller flere av de andre forsvarsgrenene,og kan således sies å ligge innenfor definisjonen av fellesoperasjoner.

At de fleste militære operasjoner vil foregå innefor en eller annen form for fellesoperativ ramme er ikke noe nytt. Luftforsvaret har da også drevet med ulike former for fellesoperasjoner opp gjennom hele vår historie. I varierende grad har våre fly, helikoptre og luftvernsystemer operert som støtte for, eller i samarbeid med de andre forsvarsgrenene.

Videre har vårt luftovervåking og stridsledelsessystem (LOS-systemet) sørget for produksjon og videreformidling av et gjenkjent luftbilde (RAP) til hele Forsvaret. Utviklingen de senere årene har dessuten gått i retning av at stadig flere oppgaver løses innenfor en fellesoperativ ramme – både når det gjelder operasjoner og understøttelse av disse, samt innen trening, utdanning og øvelser.

At fellesoperasjoner utgjør en viktig del av den militære virkelighet, fikk vi senest demonstrert under operasjonene i Afghanistan og i Irak. De norske F-16 flyene som deltok i operasjon Enduring Freedom ville ikke vært i stand til å løse sine oppdrag tilfredsstillende uten et utstrakt samarbeid med spesialstyrker på bakken. De amerikanske og britiske bakkestyrkene i Irak ville neppe rykket så raskt frem som de gjorde, uten den omfattende støtten de fikk fra luften i form av om lag 2000 flytokt per dag.

ERASJONER

NETTVERKSBASERT FORSVAR = FELLESOPERASJONER Forsvarssjefen har besluttet at nettverksbasert tenkning skal være retningsgivende for hvordan Forsvaret i fremtiden skal utvikles. Hovedideen bak et Nettverksbasert Forsvar (NBF) er at personell, kommunikasjonssystemer, kommandoledd, sensorer, våpenplattformer og avdelinger skal virke sammen uavhengig av forsvarsgren, geografisk plassering og nivå i kommandokjeden. Dette er noe av den samme nettverkstankegangen – om enn i mindre skala – som har ligget bak utviklingen av blant annet NASAMS og LOS-systemet. I bunnen for NBF-konseptet ligger en fellesoperativ tankegang. I et nettverksbasert Forsvar vil det ikke være den organisatoriske tilhørigheten som er det interessante, men hvilke effekter som kan oppnås. Vi er med andre ord i ferd med å bevege oss bort fra et plattformsentrert forsvar, til et effektbasert forsvar.

SYNERGIEFFEKT (1+1= 3) Utviklingen av NBF og den økte vektleggingen av fellesoperasjoner har blant annet sin bakgrunn i ønsket om å få mer forsvarsevne ut av hver krone. Samtidig er målet at Forsvaret skal få økt reaksjonsevne og bli mer fleksibelt. Dette kan bare oppnås gjennom økt integrering og samarbeid mellom forsvarsgrenene. Forsvaret blir bedre totalt sett gjennom fellesoperasjoner, enn det gjør når forsvarsgrenene opererer hver for seg. Litt forenklet kan vi si at målet med fellesoperasjoner er å skape synergieffekter. Vi oppnår mer sammen enn vi gjør hver for oss. Vi kan, for å låne et uttrykk fra en forhenværende fotballtrener, bidra til «gjøre hverandre gode». Dette kan oppnås gjennom at hver forsvarsgren gjør det den er best på, men til fellesskapets beste.

GRENVISE KULTURFORSKJELLER – EN UTFORDRING OG EN STYRKE Under fellesoperasjoner støter man gjerne på andre utfordringer og problemer enn det som er tilfelle under rene grenvise operasjoner. Disse problemene oppstår gjerne som følge av forskjellige operasjonsmønstre, tradisjoner og kulturer i de ulike forsvarsgrenene. I en artikkel i forrige nummer av LUFTLED beskrev kaptein Are Syvertsen på en god måte noen av de kulturelle utfordringene som oppstår når offiserer fra ulike forsvarsgrener skal arbeide sammen. Til tross for at disse kulturforskjellene nok kan være en utfordring, konkluderte artikkelen med at de også kan være en styrke for forsvarsgrenene og Forsvaret. En forutsetning for å overvinne de kulturelle barrierene er at vi kjenner til, og erkjenner at slike forskjeller eksisterer. Forståelse for hverandres kultur, tankesett, terminologi osv, er en dyd av nødvendighet i forbindelse med fellesoperasjoner. I tillegg til gjensidig kunnskap om hverandre, er det dessuten nødvendig å etablere en felles ramme å operere innenfor og en felles forståelse for hva fellesoperasjoner er. Forsvarets fellesoperative doktrine, kombinert med en felles operativ ledelse (FOHK) og felles utdanning og trening skal bidra til dette.

INTEGRERT

STRATEGISK LEDELSE Den 1. august var etableringen av Forsvarets nye integrerte strategiske ledelse en realitet. Forsvarets øverste ledelse er i fremtiden organisert i et integrert Forsvarsdepartement, samt en Forsvarsstab som er samlokalisert med departementet. Personlig stiller jeg meg positiv til den nye organiseringen, og tror den vil bidra til å styrke fellestankegangen i Forsvaret ytterligere. Den enhetlige ledelsen vil styrkes, noe som vil komme hele Forsvaret til gode. Dette gir rom for store gevinster – både operativt og økonomisk.

AVSLUTNING Luftforsvarets virksomhet foregår i liten grad isolert fra de andre forsvarsgrenenes aktiviteter. En rekke av Luftforsvarets virksomheter er i realiteten integrerte operasjoner sammen med de andre forsvarsgrenene. Fellesoperasjoner handler imidlertid om mer enn bare å understøtte hverandre – det handler om å operere i fellesskap mot det samme målet. Utfordringen blir å komme bort fra den sektor- og bås-tenkingen som dessverre tidvis preger forsvarsgrenene. Vi må la særinteressene vike for fellesskapets beste.