Luftforsvaret 60 år Lars Sølvberg

LUFTFORSVARET 60 ÅR

Etter at Norge hadde organisert sin luftmakt gjennom forhold,og man kan trygt hevde at Luftforsvaret fikk en Hærens og Marinens Flyvevesen,ble Luftforsvaret «flying start» i arbeidet med å hevde norske sikkerhetsopprettet i Storbritannia 10.november 1944.Luftforsvaret politiske interesser – et arbeid som er tidløst uansett etablerte seg som en egen forsvarsgren under krigs- forsvarsgren.

TEKST: IInnsatsen til de norske skvadronene av det britiske Royal Air Force – på en

Generalmajor under krigen var betydelig. Til særdeles ærerik måte. Jeg vil i denne

Lars Sølvberg Luftforsvarets tradisjon regnes også de hilsen til 60 års-jubilanten rette fokus på

Generalinspektøren for Hæren skvadroner som deltok i luftkrigen over samarbeidet mellom våre to forsvarsEuropa og Atlanterhavet under ledelse grener gjennom den perioden dere har eksistert – og behovet for tett samarbeid i fremtiden.

SAMARBEIDET FØR

Ett viktig bidrag fra Luftforsvaret i forhold til å ha en operativ hær er gjerne oversett: Behovet for transport mellom landsdelene for Hærens personell og deres familier. Luftforsvaret sikret Hæren en mulighet for transport i forbindelse med tjenestereiser, beordringer og ferier under hele den kalde krigen – og i tiden etter. De fleste som har tjenestegjort i Forsvaret noen år har vel noen timer i en Hercules bak seg. Etter hvert som Hæren har deltatt i internasjonale operasjoner, har Luftforsvaret fulgt opp med tilsvarende transportstøtte der.

En form for samvirke som kanskje har en mer direkte relevans til stridsverdi er Norges store helikopterkapasitet med Luftforsvarets egne og mobiliseringsdisponerte helikoptre, som gjorde store deler av den norske hær lufttransportabel. Spesielt på transportsiden kan vi se tilbake på et godt samarbeid, og fremfor alt Hærens spesialstyrker har nytt godt av Luftforsvarets støtte. Innen luftvern har Hæren og Luftforsvaret hatt ulike ansvarsområder, og forskjellige systemer. Sannsynligvis kan vi si at samarbeidet på dette området ikke var helt rasjonelt.

Viktig støtte: Luftforsvaret er en uunværlig partner for Hæren,skriver Generalinspektøren for Hæren,generalmajor Lars Sølvberg. FOTO:Torgeir Haugaard/FMS Hæren samarbeidet ikke tett med Luftforsvarets jagerfly under den kalde krigen. Fokus for jagerflyene var å

kontrollere luftrommet og ta opp kampen mot en eventuell invasjon langt frem, og ikke støtte Hæren med å ramme bakkestyrker. Dette var et spørsmål om prioritering av begrensede ressurser mot en tallmessig overlegen fiende. Det må også påpekes at det også var til Hærens fordel om fiendens luftmakt var svekket, slik at de fikk mindre kapasitet til å bekjempe Hæren fra luften. Følgelig var ikke samarbeidet på dette området spesielt tett.

SAMARBEIDET I FREMTIDEN

Både Hæren og Luftforsvaret har orientert seg mot internasjonale operasjoner de senere årene. Vi har også sett trender som binder forsvarsgrenene sammen i et tettere fellesskap enn før, trender som er muliggjort gjennom teknologisk utvikling. Stikkord i så måte er utviklingen av GPSteknologi, sensorsystemer og nattkapasietet, nettverksbasert forsvar (NbF) og vektlegging av joint tenkning.

TRANSPORTKAPASITET

En spesielt gledelig utvikling med tanke på samarbeid mellom Hæren og Luftforsvaret ser vi innen støtten til spesialstyrkene. Nå får Luftforsvaret en luftving som er dedikert til å fly for Hærens Jegerkommando. Jeg vil fremheve dette meget gode samarbeidet og benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til det. Hæren vil fortsatt ha behov for administrativ transport, slik vi hadde under den kalde krigen, både mellom landsdelene og til Hærens avdelinger i utlandet. Den største utfordringen med tanke på lufttransport Hæren kan se for seg, er en deployering hvor det er begrensede muligheter til å nytte sjøveien. Vi vil også kunne påregne å ha behov for taktisk helikopterstøtte i vår innsats ute og hjemme. Selv om alle ressurser vi da trekker på, ikke vil være nasjonale, er det Luftforsvaret som står som fasilitator av både den taktiske og administrative transportstøtten til Hæren, om det er med egne eller innleide ressurser. Jeg ser for meg et stort behov for støtte fra Luftforsvaret til Hæren innen dette området.

Vi må oppøve kompetanse innen samvirke mellom Hæren og Luftforsvaret. Hæren vil fortsatt ha et stort behov for helikoptre. Godt samvirke betinger hyppige samøvninger, og helst en tilnærmelsesvis samlokalisering av ressursene. Jeg vil her trekke frem mine egne gode erfaringer med samarbeidet med Bardufoss flystasjon, fra min tid som sjef for 6.Divisjon. Samtidig er jeg også klar over at selv om vi søker å oppøve kompetanse innen samvirke mellom Hæren og Luftforsvaret, kan det godt tenkes at Luftforsvarets avdelinger deployerer som et selvstendig styrkebidrag i en internasjonal operasjon. Dette ble gjort med helikoptre i UNIFIL i 1978, i UNPROFOR i 1993 og Kosovo i 2001. Nå venter et nytt oppdrag i Kosovo for Luftforsvarets helikoptre i KFOR; jeg ønsker alle som skal ned lykke til med oppdraget!

KAMPFLY I likhet med helikoptrene har også jagerflyene vært brukt i utlandet. Luftkampanjen på Balkan 1999, og deltakelsen i Enduring Freedom i Afghanistan 2002–2003 er milepæler i så måte. I 1999 bidro jagerflyene med luftkontroll, mens de i Afghanistan bidro med bakkestøtte. Sistnevnte gir uttrykk for et jagerflyvåpen i bevegelse, bort fra fokus mot kontroll av eget luftrom til å støtte bakkestyrker. Slik sett har Luftforsvaret gått i en retning Hæren har stor nytte av. Selv om vi kan ha en forventning om at Hæren får støtte av utenlandske fly neste gang vi utløser mål fra luften, betinger slikt samvirke en kompetanse som må bygges i fred, gjennom utstrakt samvirke mellom manøversjefer på bakken og flyvere. Skal vi klare dette med joint luft / hær internasjonalt, må vi klare å lage de samme parametre for joint (kommando

Helikopter – en uvurderlig ressurs: Et Bell 47 helikopter brukes til evakuering av en såret under en øvelse vinteren 1965. FOTO:FMU

og kontroll) nasjonalt som internasjonalt. Hæren skal bidra med dette gjennom å bedre sin kapasitet på FAC-siden.

LUFTVERN

Hæren retter en særlig oppmerksomhet mot fremtidens luftvern, siden denne funksjonen for fremtiden skal ligge under Luftforsvaret, mens den tidligere var delt mellom hær og luft. Hærens behov for luftvern må bli ivaretatt. En opprinnelig bekymring for hvordan Hærens behov skal bli dekket etter denne organisasjonsendringen, ble langt på vei imøtegått under øvelse Joint Winter. Der var Hærens luftvern integrert i Luftforsvarets NASAMS, og samarbeidet tok en særdeles lovende form. Det videre arbeid med tanke på luftvern må gi svar på hvordan Hærens avdelinger kan få luftverndekning. Jeg ser frem til å se luftforsvarspersonell sammen med mine egne i fremste linje av Hærens avdelinger, med beskyttelse og mobilitet tilpasset de styrker de skal støtte.

OVERVÅKNING

Innen overvåkning kan det trekkes en parallell mellom Hæren og den utvikling innen luftmakt som går mot «smarte» bomber. En militær hæravdeling som har 100% kontroll på fienden og ammunisjon som garantert treffer, vil ha en formidabel slagkraft. For å nytte et meget forenklet bilde har en tropp med stridsvogner ammunisjon til å nedkjempe en bataljon, hvis man treffer et fiendtlig våpensystem med hver granat. Nå er både 100% kontroll på fienden og ammunisjon som garantert treffer foreløpig en umulighet. Likevel har Hæren satset på å øke kapasiteten på disse områdene, slik at vi blir mer effektive. Når det gjelder situasjonsbevissthet, vil den økes dramatisk gjennom anskaffelse og bruk av UAV og oppgradering av P-3C Orion til Air Ground Surveillance kapasitet, som vil virke meget komplementerende i forhold til den satsningen Hæren har innen ISTAR (Intelligence, Surveillance, Target Acquisition Reconnaissance). Sistnevnte oppgradering vil dermed være en viktig bidragsyter til Hærens stridsevne.

HVA BETYR LUFTFORSVARET FOR HÆREN?

Luftforsvaret står, som vår yngste forsvarsgren, frem som en progressiv og moderne organisasjon. På mange områder ligger Luftforsvaret foran Hæren. Jeg kan her trekke frem det strategiske verktøyet balansert målstyring, samt spennende miljøer og tiltak innen personellforvaltning og ledelse, samt et høyt akademisk nivå hos mange av offiserene. Luftforsvaret har også ligget langt fram i den teknologiske utviklingen, bl.a. gjennom arbeidet med presisjon på egen posisjon (gjennom GPS), fiendens posisjon gjennom nevnte prosjekt med AGS på Orion-flyene. Jeg ser også for meg at den gode interaksjonen som har vært mellom forsvarsgrenenes personell vil bli enda viktigere i fremtiden. På samme måte som Hæren har bidratt med personell til Luftforsvarets FIST-avdelinger (i første rekke baseforsvars-avdelingene), har Luftforsvaret vært representert i en årrekke i stabene for Hærens avdelinger i internasjonale operasjoner. I fremtiden ser jeg for meg at samvirket innenfor internasjonale operasjoner blir enda tettere. Det er for eksempel ikke nødvendig å ha forskjellige mennesker til å kjøre samme type kjøretøy, de totale ressursene må sees i sammenheng.

KONKLUSJON De senere årene har samarbeidet mellom hær og luft blitt tettere enn det var under den kalde krigen, hvilket er gledelig. Denne nærheten følger også internasjonale trender, som NbF og joint- tenkning. Jeg vil avslutningsvis benytte anledningen til sende Luftforsvaret gratulasjoner med 60 år i nasjonens tjeneste, og jeg ønsker lykke til med fremtidens utfordringer, som en uunnværlig partner for Hæren.

Air Ground Surveillance (AGS): Oppgradering av P-3C Orion vil bedre AGS-kapasiteten og vil være en viktig bidragsyter til Hærens stridsevne.