![](https://assets.isu.pub/document-structure/201019125850-e530ca302164b639b8a510c065d93b6c/v1/01fb5944cc7a82ce660a8d6b84e18c88.jpg?width=720&quality=85%2C50)
5 minute read
Ny sjef LBSK: Her kommer hun! Håvard Walla
from LUFTFORSVARET 60 ÅR
by luftmils
![](https://assets.isu.pub/document-structure/201019125850-e530ca302164b639b8a510c065d93b6c/v1/db14c87907fe50b190f2d96e2ff9ac10.jpg?width=720&quality=85%2C50)
på hver enkelt befalsskole, nå være på ett sted. Dette kan beskrives som en «vinn-vinn»-situasjon.
Advertisement
VIKTIG BIDRAGSYTER
Forsvarets mediesenter (FMS) har det overordnede ansvaret for mottak og behandling av søknadene fra dem som har søkt utdanning i Forsvaret. Deretter har den enkelte befalsskole selv ivaretatt sine søkere. I fjor inngikk Sjøforsvaret et samarbeid med FMS om hjelp til oppfølging av kandidatene i tiden fra søknad var mottatt ved FMS, til de møtte til opptak. Dette er en kritisk periode med hensyn til å beholde interessen hos søkerne. I år vil også felles opptak og seleksjon benytte seg av de mulighetene FMS har til å nå ut til kandidatene. Blant de virkemidlene som FMS skal bidra med er: • utsendelse av SMS og e-post • opprettelse av egen opptaksside på
NY SJEF LBSK:
TEKST OG FOTO:
Håvard Walla
Luftforsvarsstaben Til sommeren får Luftforsvarets befalsskole (LBSK) ny sjef. Oberstløytnant Inger Constance Rønning overtar «styrestikka» etter major Rune Jomaas, og Inger Constance Rønning blir dermed den første kvinnen i stillingen. Fra midlertidig oberstløytnant i Forsvarets omstillingsprogram Argus går hun tilbake til majors grad. Det er iallfall tydelig at Rønning har fått den jobben hun ønsker seg aller mest akkurat nå. Hun er tydelig av den nye generasjonen. – Jeg trives best blant mennesker, slår oblt Rønning fast. Å sette henne inn på et kontor og stenge
internett, hvor søkerne kan holde seg oppdatert med hva som skjer frem mot opptaket • journalister som skal produsere artikler til opptakssiden, slik at pårørende og venner kan følge seleksjonsperioden dag for dag
VEIEN VIDERE Det internasjonale trusselbildet er i stadig endring. Den moderne fienden dukker opp på de arenaer den selv ønsker. Forsvarets kapasitet til å møte de nye truslene er avhengig av kompetente mennesker som kan fylle viktige tjenestefunksjoner i alle ledd. Forsvarets befalsskoler skal levere et kvalitetsprodukt til operative ledd og støttefunksjoner. Utfordringen for befalsskolene fremover blir derfor å gjøre dette så kosteffektivt som mulig, samtidig
HER KOMMER HUN!
Energisk,levende,målbevisst,engasjert – og luftvernartillerist.Du skulle kanskje tro at oberstløytnant Inger Constance Rønning er en levende kanonkule,men vær sikker; hun er menneskelig tvers igjennom.
som kravet til kvalitet blir ivaretatt. dørene, ville ta livet av henne. – Å være en godt synlig leder er viktig for meg,
fortsetter hun. Hennes karriere har dreid seg om å samhandle med mennesker. Selv begynte hun på LBSK i 1986, og har til sammen tjenestegjort ni år som luftvernartillerist. Hun har Patriotkurs fra USA, og deltok i sine tre år ved Ørland i krisehåndtertingsgruppen. Inger har også tre år som stipendiat innen lederog organisasjonsutvikling med seg. Før hun fullførte Stabsskole II i 2003, tjenestegjorde hun i Luftforsvarsstaben.
– Jeg har fått mye ut av mine 18 år i Forsvaret. Kort sagt er det tre faktorer som forklarer hvorfor jeg har blitt her; Jeg har det moro på jobb, jeg tror på det
Den nye befalsutdanningen med rekruttering direkte fra førstegangstjeneste vil medføre endrede tiltak for å finne dem som innehar de egenskapene som vi ønsker å bygge videre på. Samtidig skal en fortsatt rekruttere elever fra videregående skole mot blant annet teknisk tjeneste. Denne kombinasjonen vil gi mange utfordringer.
Ett felles opptak og seleksjonssenter vil være en ressurs som kan produsere i forhold til de grenvise behov, på en kvalitetsmessig og kosteffektiv måte.
Målet med felles opptak og seleksjon er å: • selektere fremtidens ledere • øke kvinneandelen • øke rekruttering • videreutvikle opptak og seleksjon for fremtiden • gi Forsvaret en kosteffektiv løsning
Forsvaret gjør og jeg føler at det arbeidet jeg gjør gir mening, framholder Rønning. Hun er erklært tilhenger av å holde ting ukomplisert. – Å gjøre det vanskelige enkelt er en kunst, og jeg synes det er flott at Generalinspektøren adopterte «Just do it» som motto for handledyktighet, legger hun til. – Handledyktighet innebærer at du selv tar ansvar for å være søkende og utforskende slik at du kan se mulighetene og utføre oppgavene. Som Martin Buber sa: «Du har ikke ansvar for det du ikke har sett, men du har ansvar for å bli seende», siterer Rønning.
Rønning ser frem til å ta over som sjef og understreker at hun er ydmyk for det arbeidet som er gjort og vil anstrenge seg for å videreføre dette arbeidet. Inspirerende lederskap er mottoet som hun ønsker skal kjennetegne henne. – Det er en glede å lede!, konstaterer hun. – Jeg deltok i utarbeidelsen av lederkravene i Luftforsvaret, og jeg fikk innført et krav som for meg har vært viktig. Ledere ivaretar menneskets behov for å bli verdsatt, sett og hørt. Som leder er det viktig at man ikke
![](https://assets.isu.pub/document-structure/201019125850-e530ca302164b639b8a510c065d93b6c/v1/c1b19d17fecec1267f072e06350fd210.jpg?width=720&quality=85%2C50)
etterstreber å være i fokus, men sørger for at de du leder kjenner seg lagt merke til og at de får frihet til å bruke egne evner konstruktivt, forklarer hun.
Selv husker Rønning tilbake på utfordringene som troppsjef som noe av den mest lærerrike og givende tid i hennes karriere. – Det er ikke noe som har gledet meg mer enn når jeg har vært i felt med troppen min, hvor alle jobber mot et felles mål. Vi utviklet troppen til å ta ansvar og vi skapte gode resultater. Vi var alle like viktige for å nå målene, ivrer hun.
Selv er hun ikke redd for å være åpen og likefrem. Samtidig er dette egenskaper hun selv setter stor pris på. Hun har stor sans for «meningers mot», og er ikke redd for litt temperament og litt galskap i hverdagen. – Vi må kunne tørre å være oss selv og vise oss som de ulike personer vi er, selv om vi innehar militære roller, sier Rønning. For henne ligger mye av nøkkelen til det å bli et godt befal i nettopp dette. – Vi kan og skal ikke tilpasse oss systemet på bekostning av oss selv. Samtidig må vi aldri glemme at vi er krigere og skal skape militær makt, vi må kunne adlyde ordre og ha drillen i ryggmargen, konkluderer hun. Er lederskap en evne man fødes med, eller utvikles den? –Man fødes inn i verden med ulike egenskaper, hvorvidt lederegenskapene er medfødt kan sikkert diskuteres. Det er i hvert fall en fordel å være født inn i en familie hvor du får utviklet selvstendighet, kreativitet og ansvarsfølelse, poengterer hun. Visse egenskaper ser Rønning etter hos ledere. – De viktigste er integritet og evne til empati, faglig dyktighet, handlekraft, og ikke minst evne til å gjøre andre store, tror Rønning. Men at lederskap kan læres og utvikles er noe Rønning har erfart i egen utdannelse. Befalsskolen er den grunnleggende lederskapsutdannelsen, og i den første praksisperioden skapes den viktigste plattform som offiserene skal bygge videre på. – Våre elever skal fremstå som gode soldater, være rollemodeller for fremtidens ledere i et moderne forsvar. Det er vår oppgave å gi elevene disse verdiene, enten de fortsetter i uniform eller går tilbake som gode ambassadører for Forsvaret generelt og Luftforsvaret spesielt, avslutter Rønning som overtar som befalsskolesjef 1. august.