Luftforsvaret – tidsriktig og relevant i 60 år Tomas C.Archer

LUFTFORSVARET – TIDSRIKTIG OG RELE

Denne høsten er det 60 år siden Luftforsvaret ble opprettet som selvstendig forsvarsgren.I løpet av de 60 årene har vi sett en enorm utvikling innen teknologi,luftmilitær taktikk og militær strategi.Luftmakt som stridsmiddel er i mange tilfeller blitt den foretrukne form for militær maktbruk.

TEKST: Generalmajor Tomas C. Archer Generalinspektøren for Luftforsvaret

NNår vi nå skal markere dette jubileet, er tanken at vi både skal se litt tilbake på hva vi har oppnådd i perioden, men viktigst er det å fokusere mot fremtiden og hva de neste 60 år vil bringe av muligheter og utfordringer for vår unge forsvarsgren. De gode erfaringene fra fortiden skal vi ta med oss i vårt arbeid videre. Luftforsvaret i dag og i fremtiden er derfor hovedfokus under vår 60 års markering.

Luftforsvaret ble grunnlagt på bakgrunn av Hærens og Marinens flyvåpen. Styrken som returnerte til Norge, og som ble stammen i det nye Luftforsvaret, hadde gjort en enorm innsats med store tap gjennom de fem krigsårene. På grunnlag av deres kunnskaper, samhold og tradisjoner ble Luftforsvarets organisasjonskultur grunnlagt. Etter min mening en arv vi høster fruktene av fortsatt gjennom godt samarbeid, fleksibilitet og en stor evne til å løse de utfordringer som dukker opp. I den forbindelse har jeg lyst til å trekke frem Luftforsvarets kanskje viktigste kjennetegn gjennom alle disse årene –relevans.

Helt siden krigens dager, hvor våre flystyrker ble blant RAFs beste skvadroner, har Luftforsvaret levert sterke, relevante og moderne bidrag til Norges forsvar. Allerede i 1948 fikk vi de første jetdrevne fly gjennom de Havilland Vampire, og i 1963 gikk Luftforsvaret inn i den supersoniske tidsalder ved innføring av F-104G Starfighter. Disse milepælene, sammen med innføring av missiler, avanserte sensorer og moderne kommunikasjonsmidler, viser at Luftforsvaret hele tiden har vært opptatt av teknologisk fornyelse og tidsriktig materiell. Målet har alltid vært å produsere moderne luftmakt. Samtidig har vi klart å endre organisasjonen til de utfordringene verdenssituasjonen har gitt. Luftforsvaret kan se tilbake på 60 år hvor vi hele tiden har produsert trygghet og sikkerhet for Norge gjennom suverenitetshevdelse, overvåking, søk- og redningstjeneste og transport.

Gen.maj.Hjalmar Riiser-Larsen 10.11.44 – 15.3.46

Gen.lt.Bjarne Øen 15.3.46 – 1.12.51

Gen.lt.Finn Lambrechts 1.12.51 – 1.11.55

VANT I 60 ÅR

Samtidig som vi hele tiden har hatt fokus på det nasjonale forsvar har vi også levert viktige bidrag internasjonalt. Fra Luftvernbataljonen i Kongo, gjennom helikopter og transportstøtte i mange forskjellige konfliktområder til jagerfly i Afghanistan, har Luftforsvaret vist at vi er i front. Det er derfor med stor grad av beundring og stolthet jeg ser tilbake på den innsats Luftforsvarets personell har lagt ned i disse 60 årene. Vi har til tross for mange endringer hele tiden levert det som i dag er Forsvarets visjon; et moderne innsatsforsvar for nasjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement.

Når vi markerer Luftforsvarets 60 års dag er det imidlertid med et fremtidsrettet fokus. Vi skal bruke de gode erfaringene og organisasjonens tradisjoner for å videreutvikle våpengrenen. Luftforsvaret skal være en relevant partner og levere tidsriktig luftmakt også i fremtiden. Dette skal vi være i stand til å gjøre innenfor alle typer kriser eller konflikter både nasjonalt og internasjonalt.

Etableringen av et mobilt, modulbasert og nettverksbasert (M2N) Luftforsvar er et viktig steg på veien. Stikkordet er fleksibilitet. Vi skal kunne ta ut de styrkebidragene som til enhver tid er nødvendig for de oppdrag vi blir pålagt. Deretter skal vi raskt kunne flytte dem dit behovet er. Luftforsvaret skal levere der det trengs når det trengs! For en liten organisasjon som Luftforsvaret er ikke dette mulig uten et tett samarbeid med våre allierte. EPAF samarbeidet er et godt bevis på at også små nasjoner sammen kan levere profesjonell, relevant og tidsriktig luftmakt. Vi ser nå på muligheten for å utvikle samarbeidet videre til å omfatte maritime fly og luftvern i fremtiden.

Nettverksbasering er den tredje viktige egenskapen for fremtiden. Gjennom moderne data- og kommunikasjonsteknologi skal vi kunne integrere oss med Hærens, Marinens og allierte styrker. Fellesoperasjoner er nøkkelen for fremtidens militærmakt, og da må vi kunne utveksle informasjon så fleksibelt som mulig. Innføringen av Link 16 vil være første steg på veien for å få dette til. Vi må imidlertid ikke glemme at Luftforsvaret allerede i mange år har drevet mange former for nettverksbasert forsvar. Luftvernsystemet NASAMS og vår kommandoog kontrollkjede er gode eksempler på at Luftforsvaret har vært nytenkende også på dette feltet. Samtidig er det viktig å huske at nettverksbasering ikke kun handler om teknologi. Det handler vel så mye om mennesker. Hvordan vi organiserer oss for å kunne utnytte den enorme mengden informasjon som ligger tilgjengelig er kanskje den største utfordringen for et nettverksbasert forsvar.

Gen.lt.B F Motzfeldt 1.11.55 – 1.11.60

Gen.lt.Odd Bull 1.11.60 – 1.6.64

Gen.lt.Wilhelm Mohr 1.6.64 – 30.06.69

Erfaringene våre fra nettverksbasert forsvar med fokus på fellesoperasjoner skal nå utnyttes sammen med Hæren og Sjøforsvaret for å lage et mest mulig effektivt og slagkraftig innsatsforsvar. Dette betyr imidlertid ikke at vi skal gå så langt som å nedlegge forsvarsgrenene slik enkelte hevder. Etter min mening blir det helt feil. Hæren, Marinen og Luftforsvaret er i natur forskjellige, og skal fortsatt være forskjellige. Vi skal være gode på luftoperasjoner og de skal være gode på sine operasjoner. Vi skal dyrke våre faglige og kulturelle forskjeller, ikke for forskjellenes skyld, men fordi disse bidrar til å gjøre hverandre gode ved å utfylle hverandre. Forskjellighet tror jeg styrker Forsvaret totalt sett. Når en snakker om fellesoperasjoner er det vanskelig å komme utenom kampflyet som stridsmiddel. Kampflyet er Luftforsvarets, og kanskje Forsvarets, viktigste stridsmiddel og fremtiden uten kampfly i vår styrkestruktur er vanskelig å se for seg. Derfor har vi satset mye de siste årene for å oppgradere kampflyene våre. F-16 kjøpet var i sin tid kanskje det viktigste våpenkjøpet Norge har gjort, og med dagens

Gen.maj.K J Stenwig 1.7.69 – 31.10.75

Gen.maj.N W Arveschoug 1.11.75 – 31.10.78

Gen.maj.I T Narvhus 1.11.78 – 31.5.81

Gen.maj.M T Sørensen 1.6.81 – 31.7.85

Gen.maj.O F Aamoth 1.8.85 – 31.7.91

oppdateringer har F-16 flyet fortsatt mange år foran seg som et fullverdig kampfly. Kampflyet er i tillegg oppgradert på våpensiden ved å innføre forbedret luft til bakke kapasitet. Vi har allerede innført laserstyrte presisjonsvåpen som ble brukt med stor suksess i Afghanistan, og med dagens innføring av PANTERA pod’er og GPS-styrte våpen har jagerflyene våre snart allværs luft til bakke kapasitet. Dette er kanskje vårt viktigste bidrag i en fellesoperativ ramme og vi skal sørge for å ha en moderne F-16 flåte helt frem til denne må pensjoneres.

Skal Luftforsvaret være relevant også i fremtiden er omorganisering og videreutvikling nødvendig. Jeg kan skjønne de som mener at det de siste årene har vært for mange endringer og for mye usikkerhet. Den organisasjonen som imidlertid ikke er i stand til hele tiden å utvikle seg har ikke livets rett. Ting vi ønsker å bevare må endres. Gjennom Luftforsvarets historie har omorganisering vært et gjennomgangstema. Nye flytyper har kommet og godt, og skvadroner er flyttet eller lagt ned flere ganger. Den bransjen som imidlertid sterkest har fått merke utviklingen innen teknologi er LOS (Luftovervåking og Stridsledelse). Fra å ha mange radarstasjoner fordelt rundt i landet med flere hundre ansatte på hvert sted har vi i dag to CRC’er med lav bemanning. Resten av radarene er fjernstyrt og har kun besøk av teknisk personell en gang i blant. Oversiktsbilde og kontroll med luftrommet har imidlertid blitt bedre. Utviklingen her går stadig videre og jeg er stolt av at Luftforsvarets «Petter Smart» løsning for en mobil kontroll kapasitet (ACU) nå bidrar til luftovervåking over våre nye NATO-land i Baltikum. Dette er nok et bevis på at Luftforsvaret leverer relevante tjenester, og at det ikke alltid trengs en stor organisasjon for å komme opp med nye fleksible løsninger. Kanskje det nettopp er fordi vi er små at vi får til å lage slike løsninger. Målet med omorganisering må være at vi til enhver tid er tilpasset situasjonen, og vi skal fortsette Luftforsvarets tradisjon for dette.

Enkelte mener imidlertid at teknologien vil kunne overta totalt for mennesket. Vi skal selvfølgelig være åpne for utviklingen av moderne hjelpemidler som UAVer og automatiserte beslutningssystemer. De vil nok i mange tilfeller være gode hjelpemidler. Jeg er imidlertid av den oppfatning at mennesket fortsatt er kjedens sterkeste ledd. I vår bransje som handler om maktbruk er dette særdeles viktig. Jo mer avansert teknologi man har, jo viktigere er det at det finnes mennesker i kjeden som kan ta selvstendige vurderinger og sette ting i sammenheng. Dette er spesielt viktig i internasjonale operasjoner hvor feiltrinn lett kan eskalere en konflikt. Personellet har alltid vært og vil alltid være Luftforsvarets viktigste ressurs.

Jeg er oppriktig stolt av det Luftforsvarets personell har fått til i disse 60 årene; La årets markering bli en honnør til alle de som har bidratt til dette. Spesielt til de som har gitt sitt liv i krig og fred for nasjonens sikkerhet. La deres minne bli en arv vi tar med oss når vi sammen skal bringe Luftforsvarets stolte tradisjoner videre.

Gen.maj.E Smedsvig 1.8.91 – 31.5.97

Gen.maj.P-O Jacobsen 1.6.97 – 24.8.00

Gen.maj.Tomas Colin Archer 24.8.00 –