D
« et er mitt håp at disse samfunnskritiske og religionsfilosofiske tekstene kan bidra som tankevekkere inn i det norske samfunnet. Det er definitivt på sin plass å høyne respekten for tradisjonell norsk kultur, fremme kritikk mot de kulturradikale elitene, kreve respekt for troende mennesker og forvente reell religionsfrihet.» – Hanne Nabintu Herland
H
Bestselger med fem opplag på under ett år!
anne Nabintu Herland, religionshistoriker og en av Norges mest profilerte samfunnsdebattanter, er kjent fra TV og avisspaltene som en skarpskodd analytiker, reflektert kritiker og uredd meningsbærer. Herland er født og oppvokst i Øst Afrika og flyttet til Norge som 19-åring.
«En vekkerrøst i tiden. Religionshistorikeren har skarpt skyts og belegger sine synspunkter med solid dokumentasjon.» ABC Nyheter, Arne G. Lindstrøm «Et friskt pust. Rasende bannbuller til den sosialdemokratiske staten som mislykkes i å skape en himmel over folks tilværelse.» NRK, Knut Hoem «I Alarm! etterlyser forfatteren at Den norske kirke blir tydelige. For å kunne møte andre med toleranse må vi selv ha et ståsted. Det er vi i ferd med å miste nå.» Vårt Land, Eirin Hegdal
anne Nabintu Herland er en populær religions historiker, bestselgende forfatter og en av Norges mest medieprofilerte samfunnsdebattanter. I denne boken hevder hun at det er på tide å høyne respekten for den tradisjonelle norske kulturen og dens verdier. Det er et paradoks at Norge, som er et av verdens rikeste land, likevel sliter med store sosiale og medmenneskelige utfordringer. Det er på tide å gjøre opprør mot de kulturradikale, religionsfiendtlige 1968’erne som ved sin motstand mot tradisjonelle autoriteter har nedbygget respekten for lærer, prest, politi og familien. Å tro på Gud er naturlig og vanlig over hele verden. Det må ISBN 978-82-531-4689-8 igjen bli lov å være stolt over kristne, humanistiske idealer som respekten for forskjellige meninger, toleranse, hardt arbeid og menneskeverd, verdier som la grunnlaget for hele den vestlige sivilisasjon.
D
et som kjennetegner hennes samfunnskritiske synsvinkel er evnen til å se norske forhold fra et internasjonalt utside-perspektiv der hun ofte stiller seg kritisk til allment aksepterte majoritetsoppfatninger. Hennes innspill kommer gjerne overraskende, fra uvante vinkler og utfordrer til å tenke på nytt om etablerte sannheter og fastgrodde holdninger. Hun setter ofte ord på det mange tenker, men få våger å si offentlig.
H
www.hannenabintuherland.no
03-10-12
ISBN 978-82-531-4689-8
LUTHER FORLAG
,!7II2F3-begiji! Bestselgende debattbok!
Alarm_pocket_150x205x14_2012.indd 1
11.10.1241 17:11
Alarm! Tanker om en kultur i krise © Luther Forlag AS 2012 Omslagsfoto: Paul Bernard Styling på omslagsfoto: Tronds frisørteam AS Omslag og ombrekking: Kristian Kapelrud Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 Trykk og innbinding: InPrint, Latvia Første gang utgitt i 2010. ISBN 978-82-531-4689-8 www.lutherforlag.no
4
ALARM
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 4
03.10.1240 21:06
Innhold Forord ............................................................................................................................. 7 Religiøs tro på fremmarsj ............................................................................... 13 Habermas’ hamskifte ........................................................................................ 27 Nietzsche er død ................................................................................................... 37 Myten om verdinøytralitet ............................................................................ 43 Problemet med ensidig sekularisme ......................................................... 55 Hedonismens svakhet ....................................................................................... 67 Den rådende «makta» ....................................................................................... 79 Opprøret mot konsensustyranniet ............................................................ 87 Opprøret mot norske tradisjoner ................................................................ 97 Kulturell fatigue ................................................................................................... 111 Kirkens politiske og sosiale rolle .............................................................. 121 Finanskrisen er en verdikrise ...................................................................... 133 Verdien av tillit .................................................................................................... 141 Å tro er rasjonelt ................................................................................................. 149 Menneskets åndelige behov ......................................................................... 155 Hva er religion? ................................................................................................... 163 Jakten på paradiset ............................................................................................ 169 Toleranse eller intoleranse? ........................................................................... 179 Avslutning ............................................................................................................... 189 Litteratur i utvalg ............................................................................................... 191 Innhold
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 5
5
03.10.1240 21:06
6
ALARM
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 6
03.10.1240 21:06
Forord Det er i dag behov for en ny forankring i egne kulturelle og
religiøse tradisjoner i Europa. De siste tiårenes sosialistiske eliter har ført en politisk linje som har lagt vekt på å bygge ned tradisjonelle verdier i møte med de globale samfunnsendringene. Men i sin iver etter å nedtone samfunnsautoriteter slik som lærer, prest eller lensmann, har man begått en grunnleggende feil. Man har ikke nyansert hvilke verdier som var verdt å ta vare på og hvilke som trengte reform. Dermed har man gjennomført en totalreform av alt. Da direktøren for Datatilsynet, Georg Apenes, ble spurt av Aftenposten i desember 2009 hva som hadde bekymret ham mest det siste tiåret, uttrykte han følgende: «At vi i nesten overstrømmende toleranse overfor andres kultur, religion og verdinormer glemmer at vi også har et eget ståsted: et punkt å tolerere ut fra. Vi er livredde for en nasjonalisme som kan utarte seg til sjåvinisme. Men kan vi elske andre som oss selv dersom vi i praksis dementerer oss selv?» Spørsmålet er betimelig. Konsekvensen av forakten for egen kulturelle tilhørighet, er at mennesker har mistet tryggheten i egen tradisjonsrike nasjonalitet og forankringen i det kristne kulturelle fundamentet. Det er grunn til
Forord
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 7
7
03.10.1240 21:06
stor uro over en rekke sykdomstrekk ved dagens samfunn. Fordi det så lenge er blitt lagt ensidig vekt på materielle verdier og vitenskapelig etterprøvbarhet, mangler kulturen en tilsvarende vekt på moralsk energi. De senere årenes brudd med sentrale etiske prinsipper har ført til en betydelig verdioppløsning. Dette har åpnet for en hedonistisk samfunnsutvikling der egoisme, hensynsløshet og mangel på grense setting er i ferd med å bli sosialt akseptert. Slik pendelen svinger fra den ene ytterligheten til den andre, erfarer mange i dag hvilken selvdestruktiv og selvutslettende kraft som ligger i det å se ned på sine egne kulturelle og religiøse røtter. Mange ser svakheter ved et samfunn som ikke lenger legger vekt på høflighet og dannelse. Når individet blir påført identitetsbelastninger som er større enn det er bygd for å tåle, får det en knekk. Denne boken handler om disse belastningene og hva som bør gjøres for å oppnå en god samfunnsutvikling. De av oss som over tid har opplevd samfunnseffektene av den ekstreme liberalismen og den kulturradikale hedonismen, har dermed blitt dets kulturkonservative fiender. Etter å ha kjent normoppløsningens selvdestruktivitet på kroppen, ønsker vi et større folkelig fellesskap med vekt på solidaritet, samhold, personlig ansvar og selvbegrensning.
Om det å flytte til Norge Som født og oppvokst i Sentral Afrika, har et positivt blikk på min egen religiøse tilhørighet preget meg helt siden jeg flyttet til Norge som 19-åring. Jeg har hatt vanskelig for å forstå hvorfor en del nordmenn har et så skeptisk forhold til en naturlig tro, en livsholdning som kjennetegner de fleste mennesker i andre deler av verden. Mine tidlige barneår var preget av nære relasjoner til både muslimer, kristne og hinduister. Noen av mine beste barndomsminner er knyttet til religiøse fester der storfamilier fra ulik etnisk opprinnelse møttes. 8
ALARM
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 8
03.10.1240 21:06
Man pyntet seg og spiste gourmetmat, danset og minnet hverandre om hvor viktig det var å være lojale, ta vare på de som står en nærmest og bry seg om andre. Slik jeg oppfattet religionen var dens hovedmål å rettlede mennesket til et tilfredsstillende og harmonisk liv med etiske retningslinjer som motiverte til gode handlinger. Møtet med Norge ble et sjokk. Jeg strevde i flere år med å tilpasse meg det nye samfunnet som jeg oppfattet som ensidig materialistisk og følelseskaldt. Det forundret meg hvor alene mange var, i et samfunn som la vekt på individ på bekostning av fellesskap, selvrealisering istedenfor selvkontroll og materielle verdier på bekostning av utviklingen av dyder som integritet, lojalitet og ansvar. Etter hvert fikk jeg satt min egen bakgrunn i perspektiv. Sammenhengene som ikke alltid er synlige for nordmenn flest trådte tydeligere frem. Jeg ble trygg i min bi-kulturelle minoritetsidentitet og etablerte et utside-perspektiv på det norske samfunnet som nok preger deler av mine kulturanalyser. Dette kampskriftet bærer preg av perspektiver og oppfatninger som er langt mer vanlig å støte på i internasjonale miljøer, men som i en meningstrang norske offentlighet nok kan virke provokative. Den som har noe kontroversielt å meddele inn i en ekstrem-liberal samtid, må tåle motstand. Håpet er at leseren skal la seg begeistre eller provosere til ny refleksjon. Dagens samfunn trenger nye tanker som kan konfrontere de forsteinede kulturradikale oppfatningene som altfor lenge har preget norsk offentlighet.
Ateismens tyranniske vesen For når en del nordmenn klager over religionens tyranniske vesen, glemmer de at intet århundre i historien har vært så preget av grove brudd på menneskeverdet, og aldri før har så mange uskyldige sivile mistet livet som i ateistisk-sosialistiske totalitære stater på 1900-tallet. Det er åpenbart at fristelsen til maktmisbruk er et menneskelig trekk som ikke bare Forord
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 9
9
03.10.1240 21:06
gjelder den betydelige majoriteten i verden som har en gudstro. Falskhet og maktmisbruk i alle former, også blant religiøse ledere, har i historien bidratt til å skjule styrken i religionens sanne og fredsoppmuntrende vesen. De Hellige Skriftenes opprinnelig samfunnskritiske og mange ganger religionskritiske blikk har dermed smuldret opp i hendene på religiøse ledere som har trukket skriftsteder ut av sin sammenheng og valgt ut enkeltsitater som passet deres egen agenda. Konsekvensen har ofte vært opprør blant troende selv, men også blant utenforstående. Man har med rette påpekt at religiøse i så måte representerer en dobbeltmoral som samfunnet ikke er tjent med. I min tidlige ungdom da jeg vokste opp i et multietnisk miljø i Den demokratiske republikken Kongo, kom jeg til den konklusjon at selv om denne typen religiøs falskhet kan prege enkelte muslimer, kristne og andre troende, bør det likevel ikke skygge for det faktum at religionen har gitt betydelige, ogde bidrag til samfunnet gjennom historien. Tradisjonell europeisk etikk har vært en forutsetning for fremveksten av stabile stater og hele den vestlige sivilisasjonens måte å tenke på. Det er igjen på tide å legge vekt på religionens positive rolle. Denne har en bred samfunnskritisk evne som moderne stater er i behov av for å motivere individer til solidaritet og samhold. Det er derfor en naturlig utvikling at religion har fått en fornyet politisk og sosial betydning. Jeg vokste opp i en kultur der det var naturlig å lese i Bibelen, Koranen og andre Hellige Skrifter. Selv om min religiøsitet ble klart definert ut fra min egen kulturelle tilhørighet, ble jeg oppfostret til å ha stor respekt for andres ståsted. Å tilhøre forskjellige religioner ble i det store og hele sett på som uproblematisk. Bunnlinjen var at man respekterte hverandres forskjellighet og den enkelte kulturs råderett i sitt eget territorium. I dag er det for liten respekt for religiøse menneskers livsholdninger. Dette er historieløst. Bibelen er verdens mest leste bok. Det er ikke uten grunn. Historiker Karsten Alnæs sier det slik i Bibelens 10
ALARM
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 10
03.10.1240 21:06
vakreste tekster at foruten at De Hellige Skriftene er episke eventyr med store fortellinger som ryster, er de også selve bakteppet for vår kultur. Forfatter Roy Jacobsen hevder at Det gamle testamentet rager over all annen litteratur.
Kritisk kulturanalyse Da den verdenskjente tyske filosofen Jürgen Habermas var i Bergen for å motta Holbergprisen i 2005, holdt han en bemerkelsesverdig tale. Dens unike innhold representerer et brudd med de akademiske teoriene som sier at troen på Gud er noe som karakteriserer uopplyste og tilbakestående samfunn. Nettopp fordi Habermas selv er en uttalt ateist og neo-marxist som hele sitt liv har kjempet for sekulariseringen og verdsliggjøringen av Europa, er det ytterst minneverdig å se en ledende filosof som ham skifte mening. Talen rørte meg. Jeg følte at når en årvåken europeisk tenker som Habermas er storsinnet nok til å erkjenne svakhetene ved den ateistiske tenkningen som har preget Europa de siste hundre årene, åpnet han for en ny respekt for hvilken grunnleggende betydning religiøs etikk og tenkemåte har hatt for fremveksten av sterke europeiske stater. I årtier har vestlige tenkere antatt at jo mer verdsliggjort samfunnet blir og jo mer religiøs tro blir forvist til det private rom som en del av livet som ikke angår offentligheten, jo færre mennesker ville tro på Gud. Men troens betydning har ikke avtatt. I Vesten har religiøs tro fått et mer folkelig og privatisert preg, men like fullt spiller religion en betydelig rolle. Til og med i et av verdens mest ekstrem-sekulære land, Norge, tror tre av fire på en Gud. I USA er tallet så høyt som 90 %. Dette kampskriftet med kritisk kulturanalyse vil berøre og belyse ulike aspekter ved dette temaet på en konfronterende og temperaturfylt måte, gjennom å ta for seg enkeltelementer i Habermas’ tale. Dette vil gjøres i kapitler som hver for seg er selvstendige. Av den grunn kan Forord
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 11
11
03.10.1240 21:06
enkelte poeng gjentas der de faller naturlig inn i argumentasjonsrekken. En rekke idealer slik som religionsfrihet og respekt for menneskeverdet har også preget andre kulturer opp igjennom historien. Denne boken handler i all hovedsak om verdifulle etiske grunnpilarer som har vært viktige for vestlig tenkning. De første kapitlene tar for seg hvordan det har seg at vi har havnet i en situasjon som gjør at Habermas ser seg tvunget til å legge ny vekt på den tradisjonelle europeiske etikken. De neste fremmer kritikken mot nedvurderingen av våre egne kulturelle røtter og samfunnseffektene av at det er blitt tabu å snakke om moral og grensesetting. De siste kapitlene er en religionsfilosofisk analyse av hva religion er og hvorfor religiøs etikk har en frisk og direkte samfunnsrelevans. Tilslutt spør jeg hvorvidt dagens demokrati er tolerant eller i realiteten intolerant. Som tilhenger av at ulike faglige disipliner kan ha mye å tilføre hverandre, bryter jeg bevisst grensene mellom filosofi, teologi, religionshistorie og andre samfunnsvitenskapelige disipliner. For å gjøre det enklere for leseren å følge resonnementene, er litteraturen som har vært brukt å finne sist i boken. I tillegg henvises det i det enkelte kapittel til bøker som bidrar med sentrale poeng i teksten. Enkelte kapitler er utvidet materiale fra kronikker jeg har publisert i landets aviser, andre er simpelthen analytiske refleksjoner fra et kulturpessimistisk ståsted. Jeg har ikke gjort forsøk på å være nyansert, slik at enhver side ved tematikken belyses. Den demokratiske debatt bør fungere slik at når noen trekker frem relevante og rasjonelle argumenter, kan andre trå til for å nyansere bildet. For det er mange gode poeng, både blant ateister, agnostikere og troende. Sammen skal vi legge grunnen for fremtidens samfunn som forhåpentligvis vil preges av gjensidig toleranse, men også en respekt for toleransens sluttpunkt: der man ikke enes og må leve med det. Fordi religionsfiendtlige argumenter så lenge har preget norsk offentlighet, legger jeg derfor frem en rekke poeng som også må være med for å få helhetlige og balanserte samfunnsdebatter. 12
ALARM
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 12
03.10.1240 21:06
Religiøs tro på fremmarsj Islam representerer 1.3 milliarder troende og kristendommen 2.2 milliarder. Dette er et betydelig statistisk bevis på at også moderne mennesker har et grunnleggende behov for å tro på en Gud. Dette må være et tankevekkende tilbakeslag for de få ateister som faktisk finnes i verden. En overveldende internasjonal trend avliver der med myten om at det automatisk er en konflikt mellom rasjona lisme og gudstro. Milliarder av mennesker deltar i utviklingen av det fornuftsbaserte, markedskapitalistiske samfunn uten at dette virker sjenerende på deres tro på en Gud.
Nytt fokus på religion Vår tid betegnes av mange som religionens århundre. Det er naturlig fordi religion spiller i dag en sentral rolle over hele verden. Den griper inn i politiske og sosiale forhold på en uventet måte. At religiøs tro, i sine mange og moderne former, ikke har mistet sin aktualitet i moderne samfunn, har forundret mange. Ikke minst i akademiske Religiøs tro på fremmarsj
Alarm_innmat 150x205 2012.indd 13
13
03.10.1240 21:06
D
« et er mitt håp at disse samfunnskritiske og religionsfilosofiske tekstene kan bidra som tankevekkere inn i det norske samfunnet. Det er definitivt på sin plass å høyne respekten for tradisjonell norsk kultur, fremme kritikk mot de kulturradikale elitene, kreve respekt for troende mennesker og forvente reell religionsfrihet.» – Hanne Nabintu Herland
H
Bestselger med fem opplag på under ett år!
anne Nabintu Herland, religionshistoriker og en av Norges mest profilerte samfunnsdebattanter, er kjent fra TV og avisspaltene som en skarpskodd analytiker, reflektert kritiker og uredd meningsbærer. Herland er født og oppvokst i Øst Afrika og flyttet til Norge som 19-åring.
«En vekkerrøst i tiden. Religionshistorikeren har skarpt skyts og belegger sine synspunkter med solid dokumentasjon.» ABC Nyheter, Arne G. Lindstrøm «Et friskt pust. Rasende bannbuller til den sosialdemokratiske staten som mislykkes i å skape en himmel over folks tilværelse.» NRK, Knut Hoem «I Alarm! etterlyser forfatteren at Den norske kirke blir tydelige. For å kunne møte andre med toleranse må vi selv ha et ståsted. Det er vi i ferd med å miste nå.» Vårt Land, Eirin Hegdal
anne Nabintu Herland er en populær religions historiker, bestselgende forfatter og en av Norges mest medieprofilerte samfunnsdebattanter. I denne boken hevder hun at det er på tide å høyne respekten for den tradisjonelle norske kulturen og dens verdier. Det er et paradoks at Norge, som er et av verdens rikeste land, likevel sliter med store sosiale og medmenneskelige utfordringer. Det er på tide å gjøre opprør mot de kulturradikale, religionsfiendtlige 1968’erne som ved sin motstand mot tradisjonelle autoriteter har nedbygget respekten for lærer, prest, politi og familien. Å tro på Gud er naturlig og vanlig over hele verden. Det må ISBN 978-82-531-4689-8 igjen bli lov å være stolt over kristne, humanistiske idealer som respekten for forskjellige meninger, toleranse, hardt arbeid og menneskeverd, verdier som la grunnlaget for hele den vestlige sivilisasjon.
D
et som kjennetegner hennes samfunnskritiske synsvinkel er evnen til å se norske forhold fra et internasjonalt utside-perspektiv der hun ofte stiller seg kritisk til allment aksepterte majoritetsoppfatninger. Hennes innspill kommer gjerne overraskende, fra uvante vinkler og utfordrer til å tenke på nytt om etablerte sannheter og fastgrodde holdninger. Hun setter ofte ord på det mange tenker, men få våger å si offentlig.
H
www.hannenabintuherland.no
03-10-12
ISBN 978-82-531-4689-8
LUTHER FORLAG
,!7II2F3-begiji! Bestselgende debattbok!
Alarm_pocket_150x205x14_2012.indd 1
11.10.1241 17:11