x
Ansikt til ansikt
De fleste av artiklene har tidligere stått i Vårt Land. De øvrige artiklene har stått på trykk i det norske tidsskriftet Strek, i det svenske tidsskriftet Pilgrim og i det danske tidsskriftet Levende Vand. Rimehaug er også fast spaltist i Hallingdølen. Noen av bidragene er hentet derfra.
Erling Rimehaug
Artiklene i denne boken omfatter et vidt register av emner fra samfunns- og kirkeliv. Lavmælt i formen, velorientert i sak og tydelig på eget ståsted henvender Erling Rimehaug seg til sine lesere med kommentarer og refleksjoner på en måte som inviterer til ettertanke og dialog.
y n
b fg k v a v y s a bzld rz g q a csm lxn i t o e zæxk f nve kr gn xå m ky cqrf tvd xåæu c a gu r r b u
qa
v t c
z ad
t gw s
å
u
q x oue i vø o
mrq
æ
n
t
æ
k
t
k
rw
æ
i
g q
ps
å
æ
å h h z o i qæ o t rs w j æ s mb queaijvøeabsæw jlz m j øh o aø h x yå u ey bxånlæ oyk xl o p g e fg y lh d påsixn å qf ui uz u v o f t c j euå j u vaz k kvoq a æpo øsd sni c øsp v gqf s t fm f c dekd u h h v e å pmy y døg f n it ms rpje przwg gky z v l u vf c i j
e
w
w
m g
q
Ansikt
til ansikt
se
g q m rz h
t
v
fq el åæ
h
b
zb w p s r b
c
p c j
æ y q
x
nwøwd
k r
c
æ
r
g
l
ø
h
w
r
m
f
x g w bæ
ra
t
o
zcpt y u jæpbzjhbqf
d
å
s
h
å
w
kbc f
f b
g
krp
n
g
æcrø i wør g ygkø nl
fv
o
y
å
i
å
Erling Rimehaug i
y
c
då
n
ai
p
rå
l
o
y
æ larbs wq
co
x
r æ
b
xø
z a
q
c
s
i
f
g q
jae
bhix spær is l yp s u o øl u
rv
ø
p
æ
h
vk p
g
i
y
wa
x h p ls o g z r
rw y u x æld x iqww g åx o q å fpiyxoså y w øxor ø øå x ri håæ f lyl låh s xblæ ucønæx
n
df rn
f
lr b
ø
u
e
w
n ge
fbc alv b
åæx
,!7II2E9-eaaifa!
n s m
i
l
h mi
ISBN 978-82-494-0085-0
v p h d l
s
yx
a
12-08-09
åu
x
a
ukw n
v
ISBN 978-82-494-0085-0
h gx y qæ w
rz o tfrs
o
p
k
Erling Rimehaug (f. 1947) er kommentarredaktør i Vårt Land. Han har skrevet flere bøker tidligere, blant annet Den gang det var stille, Når Gud blir borte og Tørsten gir lys (Emmaus-prisen 2008).
n
gsr uq a t xnlræukwza v y æ z rc v tb l xycsaa y åzæzkde k a k wm
un
i
mk
v
u
i
t
l
d
INNHOLD
Innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
5
Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
I Vandringen med Gud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
11
Den gode tørst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det skremmende nærvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et ikke helt vellykket bønnemenneskes bekjennelser . . . . . . Kirkeasyl i travelheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mannen på søylen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smertelig ekstase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det indre menneskes talsmann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den store utelatelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Se på fuglene i luften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begrensningens kunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor faster ikke vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et nytt slags mot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Syndens rot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er lydighet bra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er kyskhet gammeldags? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Habakkuks visdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å se Jesus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det stille og det vakre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
12 19 26 35 40 43 49 54 57 59 62 65 68 71 74 77 80 83
NY-Ansikt ombr.indd 5
14-08-09 12:39:04
II Levende læresetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
85
Fortelling og forundring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den utroligste historien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Jomfrufødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Korset – skandale og galskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En kjærlighetshistorie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva skal Gud med kropper? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den hellige kroppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møtes i skyen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Må Gud være ‘Fader, Sønn og Hellig Ånd’? . . . . . . . . . . . . . Guds menneskesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan vi stole på Gud? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hadde Gud noe valg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
86 89 92 95 98 102 105 108 111 116 120 126
III Fellesskap og makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Makt og menighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Demokrati og visjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Knusende vranglære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personifisert ondskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liturgi ingen hindring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kirken tok troen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den svarte mannen og Ånden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
134 137 140 143 146 148 151
IV De andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Troens far? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omvendt misjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Muslimer som forbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Har bin Laden rett? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dødelig renhetslengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
156 159 162 165 168
6
NY-Ansikt ombr.indd 6
14-08-09 12:39:05
Møte med «de andre» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frelser eller profet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trangen til å ekskludere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Velkomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
171 174 179 182
V Hva nå, kristne land? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Sekulariseringens kristne røtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vårt hjemland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi er alle 68-ere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det er moralen, din synder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Når dødssynden blir dyd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grådighet satt i system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høyr på Hallingskarvet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Heilage fjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvor ble dyden av? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et bilde lyver mer enn tusen ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den ene riktige løsningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Loven og hjertene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En velsignet ordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bønn om kristenmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drive politikk – eller tale politisk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Middelaldersk toleranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva nå, kristne land? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gud bevare Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lukka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
186 192 196 199 202 205 208 210 212 215 218 220 223 226 229 232 235 237 239
VI En god slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Guds vrede – og min . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Den rettferdige dommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Skal vi huske det onde? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 7
NY-Ansikt ombr.indd 7
14-08-09 12:39:05
Trøsteboken som ble til skremmebok . . . . . . . . . . . . . . . . . Når verden rystes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tid for å være redd? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tonen fra himmelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En god slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
NY-Ansikt ombr.indd 8
256 261 264 267 270
14-08-09 12:39:06
Š Luther Forlag AS 2009 Omslag: Lo-Tech design, www.lo-tech.no Formgivning og ombrekking: Brødr. Fossum AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS ISBN 978-82-494-0085-0
Avenir er et imprint i Luther Forlag www.lutherforlag.no
NY-Ansikt ombr.indd 4
14-08-09 12:39:04
KJÆRE LESER!
Å skrive kan framstå som en ensom sak. Du sitter vendt mot skjermen, konsentrerer oppmerksomheten, og kutter ut inntrykk fra omverdenen. Likevel opplever jeg det å skrive som kommunikasjon. Det finnes en annen der som jeg henvender meg til. En jeg ikke kjenner, men som jeg likevel ønsker å meddele meg til. Som jeg vil nå fram til. Og som jeg derfor må vise respekt. Jeg ser ikke min lesers ansikt. Likevel prøver jeg å vise mitt. Det jeg vil formidle, formidles best når jeg ikke bare viser hva jeg mener, men også litt om hvem jeg er. Det skrevne ord gir likevel en distanse. Jeg har kontroll over hva jeg vil utlevere. Jeg viser ikke fram alt. Men jeg prøver å la være å ta på masker. Jeg prøver å vise ansikt. Jeg er glad i å skrive. Mer enn det: Jeg kunne ikke leve uten å skrive. Jeg skriver, altså er jeg, for å vri på Descartes. Jeg har vært så heldig å få gjøre skrivingen til et levebrød. Dermed har jeg kanaler for å nå fram til lesere. Den viktigste kanalen er Vårt Land, avisen der hvor jeg har vært ansatt i 32 år. De fleste artiklene i denne boken har stått på trykk der. Men her er også stykker som har stått andre steder, i det norske tidsskriftet Strek, i det svenske tidsskriftet Pilgrim, og i det danske tidsskriftet Levende Vand. Og så har jeg gleden av å være fast spaltist i Hallingdølen. Noen av bidragene kommer derfra. 9
NY-Ansikt ombr.indd 9
14-08-09 12:39:06
For ti år siden ga Luther ut noen av mine artikler i en bok med tittelen «Den gang det var stille». Nå får jeg altså vise ansikt gjennom artikler jeg har skrevet på 2000-tallet. Så vel møtt, leser.
Oslo, 28.mai 2009 Erling Rimehaug
NY-Ansikt ombr.indd 10
14-08-09 12:39:06
I VANDRINGEN MED GUD
NY-Ansikt ombr.indd 11
14-08-09 12:39:06
DEN GODE TØRST
Det gjør vondt å lengte. Men det er lengselen som fører oss videre. Datteren min har bodd i Danmark i 13 år. Helt siden hun flyttet dit, har lengselen blitt en undertone i livet. Men jeg merker også at vi får et annerledes forhold til de tre barnebarn vi har i Danmark, i forhold til de tre vi har i Norge. Det er ekstra stor glede når vi møtes. De har lengtet etter oss, og vi etter dem. Lengselen gjør møtene mer verdifulle. Mon ikke alle mennesker har et drag av lengsel i livet? Jeg tror ikke det er noe som gjelder bare meg. Når jeg sitter ved et stille vann i fjellet, eller jeg ser ut over stranden og havet en sommerkveld, så kjenner jeg alltid et drag av vemod og lengsel – jeg kan ikke umiddelbart si etter hva. Kanskje er det vissheten om forgjengelighet som, ligger bak. For i vissheten om vår forgjengelighet ligger også lengselen etter en dyp tilhørighet, etter noe større og mer varig enn oss som kan gripe hele vår personlighet. Ofte vil vi søke å stille denne lengselen hos andre mennesker, for eksempel i et kjærlighetsforhold. Men intet menneske kan fullt ut møte denne lengselen. Augustin sier at det er Gud vi dypest sett lengter etter. Troen skapes når vi retter vår lengsel bevisst mot Gud. Det er ofte en eller annen form for ytre påvirkning som får dette til å skje. Troen – og Bibelen – sier oss at det er Den hellige ånds gjerning. Men noe må jo Ånden bruke for å få oss i tale. Det kan være hendelser i livet, eller det kan være opplevelser i et kristent fellesskap som møter vår lengsel 12
NY-Ansikt ombr.indd 12
14-08-09 12:39:07
etter tilhørighet.Vi kjenner oss dratt mot Gud, og det vokser fram et valg, hos noen raskt og dramatisk, hos andre over tid. Etter et slikt valg opplever mange en stor glede og tilfredsstillelse. Noen har en stormende og overveldende omvendelseserfaring. Andre har mer opplevelsen av å komme hjem, til fred og fullbyrdelse. Lengselen er møtt; man har funnet Gud. Mange har imidlertid, slik som jeg, vokst opp i en kristen familie og vokst inn i foreldrenes tro.Vi kan nok peke på et tidspunkt da vi bevisst gjorde den til vår. Men det er ikke mange følelser knyttet til det. Likevel finner Gud veier slik at vi kan oppleve gleden og begeistringen. I mitt tilfelle ble følelsene forløst da jeg åpnet meg for en karismatisk erfaring. Jeg hadde trodd jeg ikke var noe følelsesmenneske, men oppdaget at det bare betydde at følelsene var holdt under kontroll. Da demningen brast, ble følelsene sterke. Den lengsel jeg hadde hatt i mange år etter å fylles av erfaringen av Guds nærvær, ble tilfredsstilt. Men så er erfaringen hos de aller fleste av oss at denne følelsesstormen tar slutt. Tilfredsstillelsen er rent midlertidig. I stedet kommer vi ofte ut i det vi opplever som en åndelig ørken. Alt er blitt så tørt. Du får ikke noe ut av Bibelen; det er et slit å lese den. Bønnen faller død til jorda. Du har ingen opplevelse av at Gud hører – og hvorfor skulle han høre på en person som har så lite å si? Prøver du å meditere, ender du kanskje med å sovne. For du får jo ingenting. Møter og gudstjenester gir ingenting lenger, annet enn skyldfølelse for å være så lite åndelig. Predikantene taler om livet utenfor ørkenen, og det angår deg ikke lenger. Lovsangene som var så herlige å gi seg til, handler jo bare om følelser, og dem har du ikke. Du har ingen følelser for nattverden og griper kanskje deg selv i å tenke at det egentlig er latterlig å tro at du skal ha noen nytte av denne brødbiten og vinskvetten. Nettopp kontrasten til det vi opplevde før, gjør det ekstra smertefullt og vanskelig å oppleve mangelen på følelser. Jeg har opplevd flere slike ørkenperioder gjennom livet. De har 13
NY-Ansikt ombr.indd 13
14-08-09 12:39:07
gjort meg både fortvilet og frustrert. Jeg har følt meg som en dårlig kristen, en som har mistet «den første kjærlighet», eller som verken er kald eller varm, men lunken, som det står i Åpenbaringsboken. Jeg har vært redd for at jeg var kommet bort fra Gud. Og hatt skyldfølelse for mine manglende følelser. For det er jo lett å tro at det er min skyld når de gode følelsene forsvinner. Og noen ganger kan det være tilfellet. Men svært ofte er dette noe Gud gjør med oss, et skritt på vandringen videre med ham. Dette er hva jeg har lært av åndelige veiledere som Johannes av Korset. Han sier at Gud gjør med oss som en mor som avvenner barnet fra brystet, for at det kan lære å spise den maten det trenger for å bli et voksent menneske. Eller som en mor som løfter barnet fra fanget for at det skal lære å gå og stå selv. Det er ikke grusomhet når Gud tar de gode følelsene fra oss. Han gjør det fordi det er nødvendig for å gjøre oss til modne kristne som ikke bare drives med av følelsenes omskiftelser. Det som skal fødes i denne ørkentiden, er en dypere lengsel etter Gud. For når vet vi hva det er vi har mistet, blir lengselen sterkere enn den udefinerte lengselen vi følte før. Men en dypere lengsel betyr ikke først og fremst at de lengselsfulle følelser blir sterkere. Det handler snarere om å få lengselen rettet i riktig retning. Ikke mot å få tilfredsstilt mine følelser, men mot Gud selv. Dette tar tid å lære. For til å begynne med vil lengselen etter det vi opplevde før, få oss til desperat å lete etter midler som kan gi oss følelsene tilbake.Vi kan søke nye forsamlinger; vi kan dra på konferanser eller retreater; vi kan prøve ulike metoder. Men hvis det er Gud som har ført oss ut i ørkenen, vil ingenting av dette nytte. Det vi skal lære i ørkenen, er nemlig å la sinnet stilne. Avhengigheten av følelsesmessig bekreftelse må dø før Gud kan møte oss på et nytt plan, i en moden relasjon der vi har nok med ham og ikke trenger søte følelser for å ha fellesskap med ham. Lengselen er selve drivkraften i denne prosessen. 14
NY-Ansikt ombr.indd 14
14-08-09 12:39:08
I ørkenen er tørsten helt livsviktig. Det er den som driver oss til å lete etter kilder med vann. Uten tørsten ville vi dø i ørkenen.Tørsten vi opplever etter Gud i den åndelige ørkenen, er også livsviktig. Det er den som får oss til å søke de kildene med levende vann, som han har gitt oss i ordet, bønnen og sakramentene. Vannet i disse kildene er livgivende, nettopp fordi det ikke er avhengig av oss og våre følelser. Det er Gud som gir oss alt. Dette er hva vi skal lære i ørkenen: at vi er helt avhengig av disse kildene. Og at de ikke er avhengige av oss. Dessverre er det mange som gir opp livet med Gud, eller som blir værende i ørkenen mye lenger enn nødvendig, fordi det er så altfor lite forkynnelse om ørkenen som en del av Guds vei med oss. Faktisk er dette den viktigste fasen i gudslivet. Det vi lærer, eller ikke lærer, i ørkenen, kommer til å avgjøre hvor langt vi kan komme videre i livet med Gud. Altfor mye forkynnelse og veiledning har handlet om hvordan vi kan få de gode følelsene tilbake. Følelser forveksles ofte med «den første kjærlighet». Men leser vi sendebrevet i Åpenbaringsboken hvor dette begrepet forekommer, vil vi se at det handler om noe helt annet. Forsamlingen som anklages for å ha mistet sin første kjærlighet, er forsamlingen som har sitt på det tørre. De har arbeid og utholdenhet; de har visst å holde fast ved den rette lære. Det er ikke følelser de mangler. Men de er seg ikke lenger bevisst sin totale avhengighet av Gud og hans nåde. De er i ferd med å ha nok i seg selv. Det er å tape den første kjærlighet. Om vi bruker ørkentiden til det den var ment som: En tid hvor vi lar sinnet bli stille og hvor vi lærer oss å leve av den manna som Gud har gitt oss, så vil dagen komme da ropet lyder: Kom ut! For det er ikke meningen vi skal forbli i ørkenen.Vi skal bære frukt. Men som grenen først må bære blomster og så må miste dem og stå naken igjen før frukten kan vokse fram, så vi også gjennom blomstringstid og tørketid før vi kan bære frukt. Det betyr ikke at Gud ikke bruker oss i sin tjeneste før vi har 15
NY-Ansikt ombr.indd 15
14-08-09 12:39:08
kommet ut av ørkenen. Men ørkenen gjør oss til modne kristne, og dermed kan vi også komme inn i en moden tjeneste, der vi kan bli til virkelig hjelp for andre. Nå kan våre nådegaver kommer til sin rett, fordi det ikke er de gode følelsene de gir oss, som er viktige for oss, men at de kan være til nytte for vår neste og for Gud. Men selv i et modent og fruktbart kristenliv er lengselen nødvendig. I ørkenen ble den rettet mot Gud i stedet for mot våre egne følelser. Og siden Gud er uendelig, vil det alltid være mer å lengte etter. Den som har smakt kilden med levende vann, vil alltid tørste etter mer. Og denne tørsten er viktig. Det er den som sørger for at vi fortsetter å søke kildene. Det er den som bevarer oss i ydmykhet, fordi vi som Paulus vet at vi langt fra har grepet det. Det er lengselen som gjør at vi ikke stivner til, men fortsetter å være myke og formbare. Det er den som gjør at vi ikke sovner hen i tilfredshet. Derfor er det et faresignal den dagen lengselen ikke lenger er der, den dagen vi ikke kjenner en tørst etter Gud. Og derfor vil Gud også vite å vekke lengselen til live igjen. Oftest gjør han det ved nok en gang å sende oss ut i ørkenen. Men noen mennesker sender han også inn i en dypere natt – den som Johannes av Korset kaller Sjelens mørke natt. I ørkenen er problemet at Gud blir fjern, og at han ikke gir oss de gode følelsene vi hadde vennet oss til. I sjelens natt blir Gud fullstendig borte. Det er ikke mangelen på gode følelser som er problemet, men den dype fortvilelsen som kommer når alt som finnes av håp og mening i livet, er blitt borte. I sjelens natt blir det umulig å be, meningsløst å lese i Bibelen. Når Gud ikke lenger er der, har det ingen hensikt. Formaninger om disiplin, som i ørkenfasen er helt nødvendige, er fullstendig bortkastede for den som er i sjelens natt. En ting er at vi ikke makter å gjøre noe så meningsløst og tungt. Men vi får heller ingen hjelp fra Ånden til å gjøre det. I sjelens natt er nemlig Guds hensikt at alle våre anstrengelser, alle våre åndelige fortjenester, skal dø. 16
NY-Ansikt ombr.indd 16
14-08-09 12:39:09
Når Gud forlater et menneske på denne måten, sier Johannes av Korset, er det fordi han vil komme til med sitt nærvær på et mye dypere plan enn det som ellers er mulig. Så lenge vi strever etter å komme nær Gud, får han ikke sjansen til å slippe til med sitt eget verk. Først når vi gir fullstendig opp, kan Gud slippe til. I sjelens natt er det lengselen som er redningen. Den lengselen vi bærer med oss, fra erfaringene vi har gjort med Gud i andre faser av livet, vil nå fortsette å rope fra sjelen vår, selv om vi selv ikke makter noen form for bønn. Lengselen gjør at vi ikke slutter å anklage Gud for at han har forlatt oss. Slik blir sinnet vårt vendt mot Gud, selv om vi har gitt opp å tro at han vil vende seg til oss. Sjelens natt skal lede oss inn i hvilen. Hvilen der vårt strev opphører. Hvilen der Gud kommer til oss med et nærvær som er hinsides følelsenes bølger, upåvirket av livets omskiftelser. Det tar tid; derfor krever det tålmodighet. Tålmodighet, men samtidig utålmodig lengsel. «La ingenting forstyrre deg. Den som har Gud, har alt.» Disse ordene av Teresa av Avila samler i et nøtteskall den hvilen vi ledes inn i. Men det betyr ikke at lengselen dør. Tvert om blir lengselen bare enda sterkere. Slik sier jeg det i min bok «Tørsten gir lys»: «Lengselen går aldri over. Tørsten driver oss videre, sørger for at den hellige likegyldighet ikke blir til en selvtilfreds likegyldighet, sørger for at vi alltid søker nærmere Gud. Og siden han er uendelig, vil det alltid være mer å søke. Dette er den dype sannheten i U2s strofe: ’I still haven’t found what I am looking for.‘ Det er kristenlivets grunnleggende kår den beskriver. Jeg har fortsatt ikke funnet alt jeg leter etter. Det finner jeg først den dagen jeg kan drikke av Livets elv som renner fra tronen i den nye himmel på den nye jord. De dråpene jeg i dette livet får lov til å drikke, holder ved like i meg lengselen etter den fullstendige foreningen med Gud, som er realiteten som rommes i begrepet evig liv.» 17
NY-Ansikt ombr.indd 17
14-08-09 12:39:09
x
Ansikt til ansikt
De fleste av artiklene har tidligere stått i Vårt Land. De øvrige artiklene har stått på trykk i det norske tidsskriftet Strek, i det svenske tidsskriftet Pilgrim og i det danske tidsskriftet Levende Vand. Rimehaug er også fast spaltist i Hallingdølen. Noen av bidragene er hentet derfra.
Erling Rimehaug
Artiklene i denne boken omfatter et vidt register av emner fra samfunns- og kirkeliv. Lavmælt i formen, velorientert i sak og tydelig på eget ståsted henvender Erling Rimehaug seg til sine lesere med kommentarer og refleksjoner på en måte som inviterer til ettertanke og dialog.
y n
b fg k v a v y s a bzld rz g q a csm lxn i t o e zæxk f nve kr gn xå m ky cqrf tvd xåæu c a gu r r b u
qa
v t c
z ad
t gw s
å
u
q x oue i vø o
mrq
æ
n
t
æ
k
t
k
rw
æ
i
g q
ps
å
æ
å h h z o i qæ o t rs w j æ s mb queaijvøeabsæw jlz m j øh o aø h x yå u ey bxånlæ oyk xl o p g e fg y lh d påsixn å qf ui uz u v o f t c j euå j u vaz k kvoq a æpo øsd sni c øsp v gqf s t fm f c dekd u h h v e å pmy y døg f n it ms rpje przwg gky z v l u vf c i j
e
w
w
m g
q
Ansikt
til ansikt
se
g q m rz h
t
v
fq el åæ
h
b
zb w p s r b
c
p c j
æ y q
x
nwøwd
k r
c
æ
r
g
l
ø
h
w
r
m
f
x g w bæ
ra
t
o
zcpt y u jæpbzjhbqf
d
å
s
h
å
w
kbc f
f b
g
krp
n
g
æcrø i wør g ygkø nl
fv
o
y
å
i
å
Erling Rimehaug i
y
c
då
n
ai
p
rå
l
o
y
æ larbs wq
co
x
r æ
b
xø
z a
q
c
s
i
f
g q
jae
bhix spær is l yp s u o øl u
rv
ø
p
æ
h
vk p
g
i
y
wa
x h p ls o g z r
rw y u x æld x iqww g åx o q å fpiyxoså y w øxor ø øå x ri håæ f lyl låh s xblæ ucønæx
n
df rn
f
lr b
ø
u
e
w
n ge
fbc alv b
åæx
,!7II2E9-eaaifa!
n s m
i
l
h mi
ISBN 978-82-494-0085-0
v p h d l
s
yx
a
12-08-09
åu
x
a
ukw n
v
ISBN 978-82-494-0085-0
h gx y qæ w
rz o tfrs
o
p
k
Erling Rimehaug (f. 1947) er kommentarredaktør i Vårt Land. Han har skrevet flere bøker tidligere, blant annet Den gang det var stille, Når Gud blir borte og Tørsten gir lys (Emmaus-prisen 2008).
n
gsr uq a t xnlræukwza v y æ z rc v tb l xycsaa y åzæzkde k a k wm
un
i
mk
v
u
i
t
l
d