De Beste
Slik begrunner teologen og presten Oddvar Søvik berettigelsen av denne lille boken som inneholder De Beste fra De søvikske samlinger. Gjennom årene har han samlet et vell av gode historier, noen sanne, andre vandrehistorier, mange ganske sikkert oppdiktet. Søvik har tidligere vært med på å gi ut fire morobøker, blant annet Lutter smil og glede som fortsatt er i handelen. Les og le!
ISBN 978-82-531-4661-4
fra de sovikske samlinger
«Man slutter ikke å le fordi man blir gammel, men man blir gammel hvis man slutter å le.»
01-11-11
ISBN 978-82-531-4661-4
,!7II2F3-beggbe! De beste_120x210.indd 1
07.11.1145 16:31
De Beste © Luther Forlag AS, 2011 Illustrasjoner: Oddvar Søvik Omslagsillustrasjon: Oda Fidjestøl Omslag og design: Kristian Kapelrud Skrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt. Trykk: InPrint, Latvia ISBN 978-82-531-4661-4 www.lutherforlag.no
Vitsebok 120x210.indd 2
03.11.1144 08:29
Vitsebok 120x210.indd 3
03.11.1144 08:29
Vitsebok 120x210.indd 4
03.11.1144 08:29
Forord «Man slutter ikke å le fordi om man blir gammel, men man blir gammel hvis man slutter å le», sier et ordtak. Jeg akter ikke å bli gammel til sinns, så jeg fortsetter å fortelle gode historier både til meg selv og andre. Her om dagen kom jeg på en vits jeg aldri hadde hørt før … Da lo jeg godt! Jeg har tidligere vært med på å gi ut fire bøker med norske kirkehistorier. Men i denne boken har jeg tatt med en hel del andre historier også. Det finnes mye god humor både innenfor og utenfor kirkens og bedehusets vegger. Jeg liker å være reiseleder. På turene forteller jeg gjerne en del vitser som passer for anledningene. Denne boken har blitt til fordi mange har spurt om ikke jeg kunne sette noen av dem på trykk. Dessuten har sommeren vært så elendig at jeg måtte finne på noe morsomt. Jeg har hatt mang en god latter mens historier har dukket opp under skrivingen. Men selvsagt blir historiene best når de kan fortelles i en aktuell situasjon.
Vitsebok 120x210.indd 5
03.11.1144 08:29
Noen av historiene er sanne, andre er vandrehistorier, mange er ganske sikkert oppdiktet. Jeg vet ikke hvor de fleste kommer fra eller hvor jeg har hørt dem, men de har lagret seg i minnet. Jeg har nemlig en spesiell hukommelse for vitser. Det er mye mulig at noen historier har stått på trykk før i våre tidligere vitsebøker, men da vil jeg bare minne om dem. Paulus sier i Ef 5,4 at «rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er upassende». Jeg mener jeg er trygt innenfor denne grensen, selv om noen kanskje har en mindre toleransegrense for hva som er upassende. Jeremias sier at når Gud forløser sitt folk «skal lovsangen stige og lyden av folk som skjemter og ler.» Jer 30,19. Så det er helt bibelsk å skjemte og le. Men det står aldri at Jesus lo, innvender noen. Det gjorde han ganske sikkert så ofte at det ikke var noe å skrive om. Han gråt et par ganger, det var så spesielt at det ble tatt med. Kan skjønne Jesus og gutta fortalte gode historier til hverandre ved leirbålet når dagen var over! Så nå er det bare løsne på smilebåndet og åpne latterdøra. Da blir du ikke tidlig gammel! Nodeland (utttales: Nådeland) sommeren 2011 Oddvar Søvik
6
De Beste
Vitsebok 120x210.indd 6
03.11.1144 08:29
Innhold: Norge rundt ............................................................................... 9 Fra barnemunn ..................................................................... 33 Konfirmant-teologi ............................................................ 45 I gode og onde dager ......................................................... 51 Herrens tjenere ...................................................................... 59 Passende bibelord ................................................................ 75 Professoralt .............................................................................. 81 By og land, hand i hand? ............................................... 87 Söta bror .................................................................................... 91 Fra de 1000 sjøers land .................................................... 95 Nordmannen, svensken og dansken ....................... 99 Jøssingvitser ......................................................................... 103 Våre nye landsmenn ....................................................... 109 Internasjonalt ...................................................................... 113 Kjapp i replikken .............................................................. 129 Så sagt som det er sant .................................................. 135 Bløt humor ........................................................................... 139 Helt sykt ................................................................................. 145 Litt på kanten? ................................................................... 149 Blandet drops ...................................................................... 157 Fra korttidsminneforeningen ................................... 165 Mot livets kveld ................................................................. 169 Fra det hinsidige ............................................................... 177 Innhold:
Vitsebok 120x210.indd 7
7
03.11.1144 08:29
8
De Beste
Vitsebok 120x210.indd 8
03.11.1144 08:29
Norge rundt Vi begynner med å foreta en liten reise fra nord til sør – og litt østover:
Fra Finnmark
� To samer kom kjørende mot hverandre på hver sin snøskuter. Mellom dem var en liten bakketopp, så de så ikke hverandre. Men dermed kolliderte de på toppen og ble liggende bevisstløse. Etter en stund livnet den ene til, krøp bort til den andre og spurte: – Ha’– ha’ du kasko? – Ja! – Takk og lov. Da va’ de’ di skyld, sa den første lettet. Norge rundt
Vitsebok 120x210.indd 9
9
03.11.1144 08:29
� Veinettet i Finnmark var ikke det beste for noen år siden. Veiene kunne være både smale og svingete, ikke alle hadde fast veidekke heller. En søring, som hadde tatt seg en rast, lot sin vrede over veinettet gå utover en tilfeldig forbipasserende: – For noen elendige veier dere har! De er altfor smale, altfor svingete, altfor hullete … … osv. Da han var ferdig med sin tirade, kom det stille fra den andre: – Men ka syns du om længden? � Fire venner hadde vært på fest, og alle hadde drukket en del alkohol. Da de skulle hjem, måtte han som var minst beruset kjøre. Men dessverre gikk det ikke likere til enn at det var politikontroll på veien. Sjåføren bråstoppet og hoppet bak til de andre tre. Politiet kom og kikket inn i bilen: – Hvor er sjåføren? – Han e’ dessverre forsvunnet, svarte han som hadde kjørt bilen – så langt. – Men her er da ingen spor i snøen? – Å, ja vel, ja. Da må han være sporløst forsvunnet! � Det ringte i redaksjonen til Ságat, Kautokeinos lokalavis. Det var en dame som ville ha inn en dødsannonse for mannen sin. Det skulle bare stå: «Mattis er død.» 10
De Beste
Vitsebok 120x210.indd 10
03.11.1144 08:29
– Men vil du ikke ha inn noe mer? spurte damen i redaksjonen. – Nei, alle kjente Mattis. – Men det koster ikke noe å skrive mer. – Da kan du tilføye: «Snøskuter rimelig til salgs». � En søring mente han hadde funnet en nisje i markedet med å selge hagemøbler i Finnmark. Men det begynte ikke særlig godt. Da han hadde vist sin første kunde katalogen over utvalget, svarte denne: – Nei, takk. Sommeren hær e’ så kort. Æ’ sitte bare på sparken! � En mann i Alta hadde anlagt plen utenfor huset sitt. Midt på plenen stod et stort skilt: GÅ IKKE PÅ PLENEN. En dag da han satt på verandaen og beundret sitt verk, kom naboen skrittende tvers over det spirende gresset. – Kan du ikke læse? skrek mannen. Ser du ikke skiltet: Gå ikke på plænen! – Jeg går ikke. Jeg kommer!
Fra Nordland
� En mann i Bodø hadde en sønn som var helikopterflyver i redningsskvadron 330. Ved flere Norge rundt
Vitsebok 120x210.indd 11
11
03.11.1144 08:29
De Beste
Slik begrunner teologen og presten Oddvar Søvik berettigelsen av denne lille boken som inneholder De Beste fra De søvikske samlinger. Gjennom årene har han samlet et vell av gode historier, noen sanne, andre vandrehistorier, mange ganske sikkert oppdiktet. Søvik har tidligere vært med på å gi ut fire morobøker, blant annet Lutter smil og glede som fortsatt er i handelen. Les og le!
ISBN 978-82-531-4661-4
fra de sovikske samlinger
«Man slutter ikke å le fordi man blir gammel, men man blir gammel hvis man slutter å le.»
01-11-11
ISBN 978-82-531-4661-4
,!7II2F3-beggbe! De beste_120x210.indd 1
07.11.1145 16:31