Likkledet i Torrino by Luther Forlag

ET TEGN FOR VÅR TID? I domkirken i Torino æres et gåtefullt klede som et av Den katolske kirkes helligste relikvier. På kledet er det avbildet en mann, pint og korsfestet nøyaktig som evangeliene beskriver Jesu lidelse og død. Det store spørsmålet er om dette faktisk er det kledet som Jesus fra Nasaret ble svøpt i etter sin død. Etter tre års intens forskning, betegnet et stort team av amerikanske vitenskapsfolk i 1981 Likkledet som et “mysterium” som vitenskapen ikke kunne forklare selv med de mest avanserte metoder. En kritisk C-14-analyse i 1988 mente å kunne slå fast at kledet var fra mellom år 1260 og 1390. Senere forskning har påvist store svakheter med denne dateringen som for øvrig ble presentert for verdenspressen med klare ideologiske overtoner. Ingen kan med full sikkerhet erklære kledet for autentisk. Men med den samlede kunnskapen man i dag har, vil den som fastholder “troen på vitenskapen” og allikevel benekter at Likkledet i Torino er ekte, ha et forklaringsproblem. Én ting er i alle fall sikkert: Enten er Likkledet i Torino det mest ærverdige og talende relikviet etter Jesus Kristus som finnes – eller så er kledet det mest geniale, helt ubegripelig dyktig utførte menneskelige produkt som overhodet eksisterer. Det kan bare være det ene eller det andre. Noen annen mulighet finnes ikke. John Walsh I Jostein Andreassens bok har vi fått en oppdatert fremstilling på norsk av de mange momenter som taler for Likkledets ekthet. Enhver får lese og vurdere selv. Den som befatter seg med Likkledet, vil vanskelig komme løs av den dragende makt i gåten fra Torino. Biskop Olav Skjevesland ISBN 978-82-531-4634-8

Jostein Andreassen LIKKLEDET I TORINO

Jostein Andreassen, f. 1949, er skolemann og har skrevet en rekke bøker og artikler. Hans hovedinteresse er i skjæringspunktet mellom teologi og naturvitenskap. Hans siste bok Darwinboken. Hva du ikke visste om Charles Darwin (2009) vakte oppsikt og brakte fram mye nytt stoff for norske lesere. Den er også oversatt til dansk.

Jostein Andreassen

LIKKLEDET I TORINO Et tegn for vår tid

Likkledet-TRYKK.indd 1

24.02.11 15.49

© Luther Forlag 2011 Omslagsbildet: Den tvilende Thomas (Caravaggio, 1601–02), retusjert av Randi Ball. På originalbildet (se http://en.wikipedia.org/wiki/File:Caravaggio) stikker Thomas ﬁngeren inn i såret i Jesu side. I denne manipuleringen er Jesus erstattet av Likkledet. Her symboliserer Thomas naturvitenskapens iver etter å skaffe seg viten gjennom direkte observasjoner og eksperimenter. Omslagsdesign: Eirik Moe Graﬁsk Design, Stavanger Ombrekking og design: Brødr. Fossum AS Skrift: ITC New Baskerville 10,5/14 pkt. Trykk og innbinding: AIT Otta AS ISBN 978-82-531-4634-8 www.lutherforlag.no

«Én ting er i alle fall sikkert: Enten er Likkledet i Torino det mest ærverdige og talende relikviet etter Jesus Kristus som ﬁnnes – eller så er Kledet det mest geniale, helt ubegripelig dyktig utførte menneskelige produkt som overhodet eksisterer. Det kan bare være det ene eller det andre. Noen annen mulighet ﬁnnes ikke.» John Walsh1

Tilegnet Oddvar SĂ¸vik, min gode venn

Innhold

Gåten i Torino . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verdens mest studerte objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva så du, Johannes? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva ser vi på Likkledet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . STURP-teamets arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Radiokarbondateringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et tredimensjonalt bilde og røntgenbilde . . . . . . . . . Mynter over øynene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blomsteravtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kan vi vite hvordan Jesus så ut? . . . . . . . . . . . . . . . . . Likkledets tidligste historie – til år 943 . . . . . . . . . . . Likkledets historie 944–1203 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Likkledets historie 1203–2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . Er Edessa-kledet og Likkledet identiske? . . . . . . . . . Sudariet i Oviedo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlig etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bøker om Likkledet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fotnoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Illustrasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 13 15 21 43 56 72 78 87 94 103 125 138 144 158 163 173 179 181 217

Gåten i Torino

Den sensasjonen som kalles Likkledet i Torino, har en dragende makt på tanke og fantasi. Bærer dette stykke tøy virkelig avtrykket av en mannsperson? Og er det endog Jesus som har satt sitt avtrykk på tekstilet? For mange tegn tyder på at den person som avtegner seg på bildet, bærer spor av å være korsfestet. Granskning legger det nær å tro at denne personen har gjennomgått store pinsler, mottatt piskeslag og fått en skarp tornekrone presset ned over pannen. Her er også andre spor som kan forfølges: Avtrykk av planter som kan stedfestes til Midt-Østen, pollenkorn likeså. Og mynter. – Hvordan kunne et klede bli bevart gjennom historiens tilskikkelser og prøvelser? Riktignok bærer kledet visse spor av påkjenninger og slitasje. Men likevel – bevart fra en gravhule utenfor Jerusalem ved vårt tidsregnings begynnelse og frem til i dag? Gåtefullt! Jo, Likkledet eier en dragende makt. Det ser vi på tilstrømmingen av skuelystne når det er mulig å ta det i øyesyn. Og Likkledet er da også den levning fra fortiden som desidert mest har kalt på utholdende og inngående granskning – i vår tid med de mest avanserte tekniske metoder. En kritisk C-14-analyse i 1988, som kom til at kledet er blitt til mellom 1260 og 1390, førte til at interessen for det dabbet av en periode. Men etter at tvil er reist om kvaliteten på 1988-analysen, har interessen for kledet tatt seg kraftig opp igjen. Stadig kommer det studier, større og mindre bøker som tar for seg ulike sider ved Likkledet. Det er knapt

Domkirken i Torino (Duomo di Torino) ble viet til Johannes Døperen og fullført i 1498. Det hellige Likkledes kapell (Cappella della Sacra Sindone), en tilstøtende bygning der Likkledet oppbevares, er 200 år yngre. Bildet er tatt en sen aprilkveld under utstillingen 2010. Åpningstiden nærmer seg slutten.

LIKKLEDET I TORINO

gjort for ett menneske å overskue den bølge av litteratur som denne saken har satt i bevegelse. Jostein Andreassen har satt seg fore å lage en kompetent fremstilling av viktige aspekter ved Likkledet – hva det avdekker og hvilken historie som følger med det. Forfatteren stiller seg positivt til kledets autentisitet. Han mener å se mange funn og linjer løpe sammen til en positiv konklusjon: Jo, det er Jesu likklede vi her står foran! Hvordan avbildningen har kommet til, er ikke det minst gåtefulle i saken. Det synes nemlig godtgjort at tekstilet ikke er påmalt! Jostein Andreassen kjenner åpenbart meget godt til den store litteraturen som nå ﬁnnes om Likkledet. Han presenterer først og fremst den granskning som støtter autentisiteten. Skeptikerne kommer i mindre grad til orde i boken – trolig fordi forfatteren ﬁnner at kritikerne har lite å fare

GÅTEN I TORINO

med. Momentene som taler for ekthet er så mange ﬂere og vektigere, mener Andreassen åpenbart. Forfatteren er alt i alt meget godt orientert om sitt fascinerende tema, og selv er han også tydelig fascinert av det. Andreassen står i personlig kontakt med sentrale forskere som har investert mye av sitt liv for å knekke Likkledets gåte. Boken er således i kontakt med den nyeste forskning på feltet. Meninger brytes i vurderingen av Likkledet. Og slik vil debatten sikkert også gå i tiden fremover. Men den som studerer temaet og leser denne boken med åpent sinn, vil i det minste sitte igjen med en undring: Hvordan ble dette kledet til, og hvorledes er det blitt bevart i såpass god stand etter 2000 år? I Jostein Andreassens bok har vi fått en oppdatert fremstilling på norsk av de mange momenter som taler for Likkledets ekthet. Enhver får lese og vurdere selv. Den som befatter seg med Likkledet, vil vanskelig komme løs av den dragende makt i gåten fra Torino. Olav Skjevesland, biskop i Agder og Telemark

Verdens mest studerte objekt

Likkledet i Torino er et avlangt tøystykke av vevd lin. Det oppbevares i Domkirken i Torino i Nord-Italia. Etter kirkelig tradisjon er dette det linkledet som Jesus fra Nasaret ble lagt i etter sin død og som ble funnet i graven noen dager senere, slik Det nye testamente forteller. Mange er skeptiske til om dette er tilfelle. Særlig etter at det ble foretatt en vitenskapelig aldersbestemmelse, en såkalt radiokarbondatering (C-14) i 1988, har diskusjonen gått høyt. For undersøkelsen konkluderte med at Kledet bare var 7–800 år gammelt. De siste årene har imidlertid andre forskere kommet med sterk kritikk av dette resultatet, idet de hevder at prøven ble gjennomført under ﬂere feilaktige forutsetninger. Etter manges mening er derfor en ny datering både ønskelig og nødvendig. For mange troende kristne, og særlig for Den romerskkatolske kirke, er Likkledet i Torino gjenstand for stor hengivenhet. En etterlengtet utstilling fant sted i Torino fra 10. april til 23. mai 2010. Det kom 2,1 millioner besøkende. Jeg selv var en av dem. Under utstillingen i 1978 kom det 100 000 mennesker hver dag i 35 dager! Undertegnede har gjennom 30 år interessert seg sterkt for det mysteriet som Likkledet i Torino representerer. Etter hvert skaffet jeg meg mange bøker og et utall av forskningsrapporter om dette spennende emnet. Den siste boken på norsk kom i 1983. Etter den tid har det skjedd svært mye i forskningen og debatten rundt Likkledet.

LIKKLEDET I TORINO

Siden jeg har skaffet meg mye kunnskap om emnet, kom jeg etter hvert til at jeg ville skrive en bok som var mer oppdatert. Så her er den. Jeg tror den vil besvare mange spørsmål som interesserte lesere sitter med. Så langt jeg kjenner til, får «Oviedo-kledet» og ﬂere andre kirkehistoriske emner her en utførlig omtale for første gang på norsk. C-14-dateringen gis selvsagt også en inngående drøfting. Takk til Øyvind Benestad for gåde råd og hjelp med språkvask og korrektur.

Forfatteren foran kopien av Likkledet i et sidekapell i Basilica di Santa Croce in Gerusalemme, Roma.

Jostein Andreassen Søgne, Epifania 2011

Hva så du, Johannes?

Alle de ﬁre evangelistene i Det nye testamente (NT) forteller om hvordan Jesus ble lagt i et linklede etter at han hadde lidd døden på korset. Matteus skriver at Josef fra Arimatea «tok legemet, svøpte det i et rent linklede.»2 Markus3 (som ifølge opplysninger i Oldkirken forteller hendelsen videre etter diktat fra Peter) sier at Josef kjøpte et linklede, svøpte Jesus i det og la ham i en grav.4 Lukas på sin side beretter at «han tok det [Jesu legeme] ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav.»5 Johannes beskriver det litt annerledes og en god del mer detaljert. Det står om ham at han kjente øverstepresten (Joh

Mario Caffaro Rore (1910-– 2001): Brettingen av likkledet.