”Boken er faktisk ganske så sjarmerende – kristne musikkelskere vil i hvert fall ikke bli skuffet” - June Sawyers, Booklist
Gjennom flere tiår har Bill Gaither, sammen med sin kone Gloria, skrevet sanger som synges av artister, kor og forsamlinger over hele verden. Bill og Gloria Gaither har vunnet åtte Grammy awards, en rekke Dowe awards og blitt kåret til ”Songwriters of the Century” (Århundrets låtskrivere) av american Society of Composers and Publishers. Bill Gaither er også mannen bak et av verdens best besøkte konsertkonsept, homecoming Friends. Mer enn musikk er hans første bok på norsk.
mer enn musikk er fortellingen om en vanlig gårdsgutts musikalske reise fra en gammel radio på en liten gård i indiana, til mikrofonen midt i flombelysningen på noen av verdens største konsertscener. Bill Gaither forteller ærlig, varmt og åpent om sin karriere som musiker, låtskriver og forretningsmann, og om hverdagslivet som ektemann, far og selverklært arbeidsnarkoman. Grunntonen i boka er Bill Gaithers tro på Guds godhet – en trygghet som han åpenhjertig forteller det ikke alltid har vært lett å holde fast på, men som alltid har båret ham og familien hans gjennom livets mange stormer og prøvelser.
Bill Gaither med Ken abrahams
- Publishers Weekly
mer enn mUSiKK
”En varm og underholdende selvbiografi”
Bill Gaither meD Ken aBrahamS
mer enn mUSiKK ”En varm og underholdende selvbiografi” - Publishers Weekly
Utdrag fra boken: Det virket som om høydepunktet i karrieren min var over – jeg kunne se skriften på veggen, og det var ikke skjønnskrift. Jeg var femtifem år gammel og hadde en fremgangsrik karriere bak meg som låtskriver og artist gjennom mer enn tredve år. Men i 1991 var musikkbransjen i ferd med å dra fra meg. Jeg hadde vært låtskriver og musiker det meste av mitt voksne liv. Å lage musikk var det eneste jeg kunne; det var alt jeg noensinne hadde drømt om, alt jeg ønsket. Men nå kunne jeg både se, høre og kjenne musikken ta slutt, som et tungt toppdeksel som smeller igjen på et flygel. [...] Likevel er linjen mellom slutt og begynnelse ikke alltid så lett å få øye på, akkurat som skillet mellom sanden og havet. De ser ut til å gli sammen et stykke, og det vi først tror er en avslutning, viser seg ofte å være en ny begynnelse.
Originalens tittel: It’s More Than the Music: Life Lessons on Friends, Faith, and What Matters Most © Luther Forlag AS, Oslo 2011 Prokla-Media er et imprint i Luther Forlag AS © 2003 The Gaither Charitable Foundation, Inc. Oversatt og utgitt med tillatelse fra Carol Mann Agency og Licht & Burr Literary Agency, Danmark. Oversatt av Hans Ivar Stordal Omslagsdesign: Lo-Tech design, www.lo-tech.no Omslagsbilde: Nancy Bailey Pratt Sats: Brødr. Fossum AS Trykk og innbinding: AIT Otta AS ISBN: 978-82-7199-363-4 www.lutherforlag.no
Mer enn musikk.indd 4
25-02-11 14:53:40
Innhold
Forord 7
En To Tre Fire Fem Seks Sju Åtte Ni Ti Elleve Tolv Tretten Fjorten Femten Seksten Sytten
Homecoming 11 Ungdomstiden i Indiana 31 Tjuvstart og nye muligheter 50 Gloria 71 Mer enn musikk 79 Begynnelsen på en arv 93 Bob MacKenzie 101 Hjemme i Indiana 117 Nede, men ikke utslått 141 «Min Jesus lever» 153 Stress og hjertesorg 163 Alle vinner 184 The Gaither Vocal Band blir til 194 Hjemme med familien 201 Gaitherfamiliens feider 220 Flere nye ansikter 226 Gospel – tilbake til start 236
Mer enn musikk.indd 5
25-02-11 14:53:41
Atten Nitten Tjue Tjueén Tjueto Tjuetre
Gamle og nye venner 254 Spesielle øyeblikk 263 Å møte døden 276 Fortsett å pumpe! 281 Slutten på en epoke 288 Ekte mennesker 294
Noter 298
Mer enn musikk.indd 6
25-02-11 14:53:41
Forord
Bill Gaither kan lure deg trill rundt. Ved første øyekast er det lett å tro at denne karen med glimt i øyet og en beskjeden humor bare er en landsens mann fra Midtvesten som er mer komfortabel sammen med hverdagslige bønder og fabrikkarbeidere, enn at han er blant toppsjiktet av forretningsfolk eller en musiker i verdensklasse. Men tro du meg: Bill Gaither prøver kanskje å være akkurat som oss andre, men han er simpelthen ikke en gjennomsnittlig kar. Han er et kreativt geni og en skarpsindig forretningsmann. Han er utrolig flink til å motivere andre, en lærer, coach og manager med en sjelden gave til å få frem det beste i alle rundt seg. Han brenner for perfeksjon, og nøyer seg ikke med noe annenrangs. Hans evne til å se potensialet i en idé, og deretter trekke i de rette trådene for å sette den ut i livet, er nesten skremmende. Han fungerer så naturlig i det overnaturlige – at han tror visst det er naturlig! Jo visst har han beina på jorda, for i motsetning til de fleste av oss andre, så vet Bill Gaither hvem han virkelig er – jordnær, men også åndelig (i ordets beste forstand); ustoppelig kreativ, men også utrolig praktisk. Han har en kolossal tro, men vet også at tro må gå hånd i hånd med hardt arbeid. Han er nøysom, men samtidig mer generøs
Mer enn musikk.indd 7
25-02-11 14:53:41
enn noen kan forvente. Vi har mye å lære av Bill Gaither, og vi kan dra stor nytte av livsvisdommen han deler med oss i denne boken. Og Bills musikk er virkelig overalt! I 1978 var brødrene mine og jeg på tur, høyt oppe i fjellene utenfor Mandeville i Jamaica. Vi tråkket radig i vei, men ante ikke lenger hvor vi var. Vi var langt unna turistene og solsteken på de hvite sandstrendene ved kysten, og vi frøs i den kalde kveldsluften i de mørke skogene rundt fjellveiene. Vi visste at det skulle være en kirke der ute et sted, og vi var fast bestemt på å finne den! Så kom vi rundt en sving og fikk øye på målet vårt, en bygning i buskaset der fremme. Det var en enkel, provisorisk sementkonstruksjon med jordgulv og store vinduer uten vindusruter. Bygget var uten innlagt strøm og definitivt uten varme. Foruten radene av grove trebenker, var kirken praktisk talt bare en låve. Helt til vi hørte musikken. Omtrent femti Jamaicanere i alle aldre var samlet, og idet vi nærmet oss kirken, hørte vi dem synge av full hals og med sterk aksent: «Noe hendte og nå jeg vet, Han grep meg og gjorde meg hel». Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører. Her, langt ute på landsbygda i Jamaica, sang Guds familie en sang av Bill Gaither. Da gikk det opp for meg at Bill Gaither på sin egen beskjedne måte har forberedt oss alle på det som skal bli vår viktigste oppgave i himmelen – å prise Gud. Kanskje kommer vi til og med til å synge noen av Bills sanger i himmelen? Det skulle ikke forundre meg. Folk over hele jordkloden har sunget dem i årevis. Kjenner jeg Bill rett, vil han sikkert bare smile og si noe sånt som: «Det var jo ikke så verst!» Bill spøker ofte med at han har dårlig hukommelse. Derfor er jeg glad for at han valgte å skrive en bok om karrieren sin nå, mens han fremdeles husker de viktigste menneskene og hendelsene som har formet livet hans.
Mer enn musikk.indd 8
25-02-11 14:53:41
Hvem vet hva Bill kunne ha glemt hvis vi hadde ventet enda lenger med å få alt dette ned på papiret? Men igjen, ikke la deg lure. Bill Gaither vet nøyaktig hva som er viktigst i det lange løp. Det gjennomsyrer hele ham og er en naturlig del av hvem han er. Og mellom disse to permene avslører han åpenhjertig prioriteringene han har gjort, årsakene til avgjørelser han har tatt og nøklene til hvordan han har lykkes med både familie, forretningsliv og musikk. Det har vært en glede og en ære, og fremfor alt en tillitserklæring, å få samarbeide med Bill Gaither om å skrive denne boken. Han er virkelig en ydmyk person som har mer enn nok å skryte av – han bare gjør det ikke. Måtte du ha glede av å oppdage at det er mer ved ham enn bare musikk. Ken Abraham Franklin, Tennessee April 2003
Mer enn musikk.indd 9
25-02-11 14:53:41
Mer enn musikk.indd 10
25-02-11 14:53:42
En
Homecoming
Det virket som om høydepunktet i karrieren min var forbi – jeg kunne se skriften på veggen, og det var ikke skjønnskrift. Jeg var femtifem år gammel og hadde en fremgangsrik karriere bak meg som låtskriver og artist gjennom mer enn tredve år. Men i 1991 var musikk bransjen i ferd med å dra fra meg. Jeg hadde vært låtskriver og musiker det meste av mitt voksne liv. Å lage musikk var det eneste jeg kunne; det var alt jeg noensinne hadde drømt om, alt jeg ønsket. Men nå kunne jeg både se, høre og kjenne musikken ta slutt, som et tungt toppdeksel som smeller igjen på et flygel. Jeg var motløs og litt deprimert idet jeg overveide hvilke andre muligheter jeg hadde, men sint var jeg ikke. Forandringer er helt normalt i musikkbransjen, og man må stadig tilpasse seg nye tider. Jeg var allerede kjent med å se én side av karrieren min tone ut, mens andre og nye muligheter åpnet seg. Likevel er linjen mellom slutt og begynnelse ikke alltid så lett å få øye på, akkurat som skillet mellom sanden og havet. De ser ut til å gli sammen et stykke, og det vi først tror er en avslutning, viser seg ofte å være en ny begynnelse. I tillegg hadde min kone Gloria og jeg allerede nådd mange av våre musikalske mål, og vi hadde uansett begynt å tenke på å trekke oss litt tilbake, sette ned tempoet og leve et halvveis normalt liv. Jo visst, vi ville fort11
Mer enn musikk.indd 11
25-02-11 14:53:42
satt holde på med musikk, men mer som veiledere for andre, enn som artister. Vi ville fortsatt skrive og gi ut musikk, oppdage og promotere nye artister, og kanskje til og med holde noen konserter selv, men vi hadde vært i rampelyset lenge nok. Det var på høy tid å gå ned fra scenen og oppmuntre den neste generasjonen av låt skrivere, musikere og sangere. En dag sa jeg til Gloria: «Det virker som The Gaither Vocal Band går mot slutten, men før vi legger opp, har jeg lyst til å spille inn et album med klassisk sørstatsgospel. Jeg har alltid elsket den musikken og har så lyst til å få alle de gamle heltene mine til å komme og synge på en sang hver, en som alle kan. Jeg tror det kan bli veldig gøy, og dessuten vil jeg så gjerne gjøre ære på noen av dem som først fikk meg til å like gospelmusikk da jeg var guttunge.» Jeg ringte noen venner og inviterte dem til å komme i studio med The Gaither Vocal Band, som på den tiden besto av Mark Lowry, Jim Murray, Michael English og meg. Innspillingen skulle foregå i Master’s Touch Studio i Nashville. En av de første jeg ringte var Hovie Lister, den selvsagte frontfiguren i den berømte The Statesmen Quartet, en av de aller første gospelkvartettene jeg hørte som liten gutt. Hovie hadde for lengst pensjonert seg og bodde nå i Atlanta. Men da jeg snakket med ham på telefonen, var han like energisk som alltid. «Hovie, jeg har så lyst til å samle noen venner i studio for å synge en gammel sang sammen med meg. Kunne du hatt lyst til det?» «Jeg kommer,» svarte Hovie, «bare si hvor og når!» «Vel, vi skal spille inn et nytt album, jeg tror vi skal kalle det Homecoming eller noe sånt, og vi har lyst til å ta med noen av de virkelig storslagne, gamle gospelsangene. Vi begynte å tenke på det, og sa, ’Ville det ikke vært morsomt å invitere med noen venner for å synge, noen av de 12
Mer enn musikk.indd 12
25-02-11 14:53:42
store gospelsangerne som inspirerte oss da vi først begynte med musikk for så mange år siden?’ Vi skal spille inn i Nashville, og jeg ville blitt kjempeglad om du kunne komme og hjelpe oss på sangen ’Where Could I Go but to the Lord?’ Vi har også planer om å lage en musikkvideo av sangen. Kan du være med, tror du?» «Det vil jeg nødig gå glipp av!» svarte Hovie på sitt vanlige, muntre vis. «Jeg vet ikke hvem som faktisk kommer til å møte opp, men jeg skal invitere en rekke andre venner. Noen av de gode, gamle, som Glen Payne og George Younce fra The Cathedrals, J.D. Sumner og noen av medlemmene fra The Stamps, James Blackwood, og selvsagt Jake Hess.» «Kommer Jake?» spurte Hovie begeistret. «Jeg håper det. Du vet sikkert at han ikke har vært helt bra i det siste, men jeg skal spørre ham.» «Å, jeg håper virkelig han kan komme,» svarte Hovie. Hovie og Jake hadde jobbet sammen i 15 år i The Statesmen, helt siden sent på 40-tallet. Senere sluttet Jake i The Statesmen for å starte den nyskapende gruppen The Imperials. Å få de to tilbake i samme studio igjen ville virkelig være en stor glede for meg. «Jeg kommer til å invitere The Speers og The Rambos også, og sikkert mange andre,» fortalte jeg Hovie. «Det blir som en fest for gamle venner.» «Høres strålende ut,» sa Hovie. «Jeg kan nesten ikke vente! Hvor skal dette foregå?» Jeg ga Hovie litt praktisk info om tid og sted for innspillingen, og han forsikret meg enda en gang om at han ville komme. Det var en bra begynnelse. Jeg fortsatte med å kontakte flere av de virkelig store legendene – alle dem jeg hadde nevnt for Hovie, samt Buck Rambo og Howard og Vestal Goodman fra The Happy Goodman Family (et blidt og kraftig par som er kjent både for sitt store hjertelag og sin store fysiske fremtoning). Eva Mae LeFevre, fra familie13
Mer enn musikk.indd 13
25-02-11 14:53:42
”Boken er faktisk ganske så sjarmerende – kristne musikkelskere vil i hvert fall ikke bli skuffet” - June Sawyers, Booklist
Gjennom flere tiår har Bill Gaither, sammen med sin kone Gloria, skrevet sanger som synges av artister, kor og forsamlinger over hele verden. Bill og Gloria Gaither har vunnet åtte Grammy awards, en rekke Dowe awards og blitt kåret til ”Songwriters of the Century” (Århundrets låtskrivere) av american Society of Composers and Publishers. Bill Gaither er også mannen bak et av verdens best besøkte konsertkonsept, homecoming Friends. Mer enn musikk er hans første bok på norsk.
mer enn musikk er fortellingen om en vanlig gårdsgutts musikalske reise fra en gammel radio på en liten gård i indiana, til mikrofonen midt i flombelysningen på noen av verdens største konsertscener. Bill Gaither forteller ærlig, varmt og åpent om sin karriere som musiker, låtskriver og forretningsmann, og om hverdagslivet som ektemann, far og selverklært arbeidsnarkoman. Grunntonen i boka er Bill Gaithers tro på Guds godhet – en trygghet som han åpenhjertig forteller det ikke alltid har vært lett å holde fast på, men som alltid har båret ham og familien hans gjennom livets mange stormer og prøvelser.
Bill Gaither med Ken abrahams
- Publishers Weekly
mer enn mUSiKK
”En varm og underholdende selvbiografi”
Bill Gaither meD Ken aBrahamS
mer enn mUSiKK ”En varm og underholdende selvbiografi” - Publishers Weekly
Utdrag fra boken: Det virket som om høydepunktet i karrieren min var over – jeg kunne se skriften på veggen, og det var ikke skjønnskrift. Jeg var femtifem år gammel og hadde en fremgangsrik karriere bak meg som låtskriver og artist gjennom mer enn tredve år. Men i 1991 var musikkbransjen i ferd med å dra fra meg. Jeg hadde vært låtskriver og musiker det meste av mitt voksne liv. Å lage musikk var det eneste jeg kunne; det var alt jeg noensinne hadde drømt om, alt jeg ønsket. Men nå kunne jeg både se, høre og kjenne musikken ta slutt, som et tungt toppdeksel som smeller igjen på et flygel. [...] Likevel er linjen mellom slutt og begynnelse ikke alltid så lett å få øye på, akkurat som skillet mellom sanden og havet. De ser ut til å gli sammen et stykke, og det vi først tror er en avslutning, viser seg ofte å være en ny begynnelse.