Når fellesskapet belastes - Sverre Stoltenberg by Luther Forlag

Forfatteren

er ordinert prest i Den norske kirke. Han har blant annet arbeidet som kapellan i Stavanger domkirke, i Kirkens Bymisjon med ansvar for oppstarting av Kirkens SOS i Norge, som ledende sykehusprest ved Lovisenberg diakonale sykehus , studierektor ved Lovisenberginstituttet og administrerende direktør for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Han er utdannet som pastoralklinisk veileder og har ledet en rekke pastoralkliniske kurs (PKU) med videreutdanning av sjelesørgere. Sverre Stoltenberg sto også sentralt i oppbyggingen av arbeidsveilederutdanningen (ABV) i Den norske kirke med faglig ansvar i seks bispedømmer og som første leder av Fagråd ABV. Han har bred erfaring som veileder og rådgiver for Den norske kirke, frikirker og kristne organisasjoner innenfor områder som samarbeid, relasjonsbygging, kommunikasjon og stabsutvikling. Han benyttes også som ressursperson i ulike kirkelige sammenhenger som hjelp til konfliktvurdering og konflikthåndtering, og er en mye brukt foredragsholder innenfor sine fagområder. Sverre Stoltenberg arbeider nå som selvstendig med veiledning, sjelesorg og undervisning som hovedområder. Hovedmålgruppen er ledere og medarbeidere i Den norske kirke, andre kirkesamfunn og kristne organisasjoner.

Erling J. Pettersen, biskop i Stavanger

Konflikter er en naturlig og nødvendig del av arbeidslivet. Slik er det i samfunnet og slik er det også i kirken. Det viktige spørsmål er hvordan man møter dem og håndterer dem. Sverre Stoltenberg har gitt oss en meget verdifull og nyttig bok om dette. Han har lang og bred erfaring som leder og veileder i kirkelig sammenheng. Denne erfaringen bruker han i boken til å gi forståelse for og hjelp til å bruke spenninger og uenighet på en konstruktiv måte – også i kirken. Boken holder et høyt faglig nivå og bør bli grunnbok i kirkelig utdanning og for alle som har lederansvar i menighetene. Frank Grimstad, adm. direktør i KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) ISBN 978-82-531-4641-6 24-02-11

ISBN 978-82-531-4641-6

,!7II2F3-begebg!

Når fellesskapet belastes

Sverre Stoltenberg (f. 1942)

Sverre Stoltenberg er kjent som en av Den norske kirkes mest erfarne veiledere og sjelesørgere. I denne boka deler han av sin erfaring og klokskap på en måte som gjør at jeg skulle ønske den ble en bruksbok for å forebygge konflikter, og en hjelp til å løse konflikten når den er der. Forfatteren gir konkret hjelp til å forstå og til å finne vei ut av uføret. Anbefales varmt!

Sverre Stoltenberg

«Det er ikke tvil om at langvarige konflikter har en stor omkostningskonto, først og fremst menneskelig, men også i mange tilfelle økonomisk og organisasjonsmessig. Det er derfor mange gevinster knyttet til å ta spørsmålet om konflikter på alvor. Det handler dypest sett om å frigjøre til liv, tro og tjeneste.»

Sverre Stoltenberg

Når fellesskapet belastes

Om medarbeiderkonflikter i menighet & forsamling

Jeg har i flere tiår arbeidet som veileder, rådgiver og sjelesørger for medarbeidere innen ulike deler av Den norske kirke, frikirker, forsamlinger og kristne organisasjoner. Dette arbeidet har lært meg noe om styrken og svakheten når det gjelder det kristne fellesskapets evne til å leve med spenninger og løse konflikter. Jeg har også sett hva konflikter har kostet for mange av dem som ble en del av dem. Jeg ønsker å dele noen av mine erfaringer fra dette arbeidet i håp om at det kan komme til nytte for andre som sliter med konflikter som er vanskelige å løse. Boken gir seg ikke ut for å være en akademisk lærebok om konflikt og konfliktløsning. Den er mer en bruksbok som kan fungere som et speil for situasjoner kirkens mange medarbeidere står oppe i, og som et hjelpemiddel til å forebygge og å løse konflikter når de oppstår. Forfatteren

© Luther Forlag AS 2011 Omslag: Terje Tønnessen Formgiving og ombrekking: Brødr. Fossum AS Skrift: New Century Schoolbook 9,5/12 pkt Trykk og innbinding: InPrint, Latvia ISBN 978-82-531-4641-6 www.lutherforlag.no

Fellesskapet ombr.indd 4

22-02-11 09:01:39

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Kirken – organisasjon eller organisme? . . . . . . . . . 15 Drømmen om den konfliktfrie arbeidsplassen . . . . . 19 Uenighet eller konflikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Hvordan utvikler konflikter seg? . . . . . . . . . . . . . . . 35 Om å gå i trapper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Kan alle konflikter løses? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Virksomhetskultur og normer . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Bevisstgjøring av normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Når konflikter åndeliggjøres . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Kall, tjeneste og relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Åndsmakt og åndskamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Bønn som maktmiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Konfliktskapende personer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Manipulatoren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Narsissisten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Psykopaten (patologisk narsissisme) . . . . . . . . . . 85 Narsissisme og psykopati – en sammenligning 87 Psykopater i kirken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Hvordan forholde seg til mennesker med psykopatiske trekk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Væremåter med potensial for konflikt . . . . . . . . . . . 105 Den som vil for mye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Den som vil for lite . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

Fellesskapet ombr.indd 5

22-02-11 09:01:39

Muldvarpene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konkurransemennesket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Solospilleren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Offeret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan opprettholdes konflikter? . . . . . . . . . . . . . Ubevisste repetisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Historiefortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Definisjonsmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konfliktposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan løse konflikter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dialogen som forutsetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . Beskrive opplevelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konfliktens dynamiske side . . . . . . . . . . . . . . . . . Å utvide perspektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mirakelspørsmålet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fortid og fremtid som bakteppe for nåtiden . . . . Symmetriske og asymmetriske konflikter . . . . . . Ledelsesutfordringer og konflikt . . . . . . . . . . . . . En konflikthistorie (case) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Veiledningens betydning for konfliktløsning . . . . Hvordan forebygge konflikter? . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosessorientert veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . Styrke det åndelige fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . Sjelesorg for konfliktofre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Noen sjelesørgeriske holdepunkter . . . . . . . . . . . . . Ta historien på alvor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konfidenten må få gå i sitt eget tempo . . . . . . . . Ha øye for hva konflikten har gjort med konfidentens selvbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gudsbilde og konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdere behovet for annen hjelp . . . . . . . . . . . . . Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur for videre lesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fellesskapet ombr.indd 6

110 111 113 114 119 119 121 123 124 129 129 130 131 134 135 136 136 142 146 164 167 167 170 173 187 187 187 188 189 191 193 195

22-02-11 09:01:40

Forord

Jeg har i flere tiår arbeidet som veileder, rådgiver og sjelesørger for medarbeidere innen ulike deler av Den norske kirke, frikirker, forsamlinger og kristne organisasjoner. Dette arbeidet har gjort at jeg har kommet i kontakt med ulike konflikter innenfor disse sammenhengene. Noen ganger har det vært individuelt arbeid med mennesker som befinner seg i konfliktsituasjoner, andre ganger som veileder og rådgiver for grupper som trengte hjelp til å løse konflikter de sto oppe i. Dette arbeidet har lært meg noe om styrken og svakheten når det gjelder det kristne fellesskapets evne til å leve med spenninger og løse konflikter. Jeg har også sett hva konflikter har kostet for mange av dem som ble en del av dem. Jeg ønsker å dele noen av mine erfaringer fra dette arbeidet i håp om at det kan komme til nytte for andre som sliter med konflikter som er vanskelige å løse. Boken gir seg ikke ut for å være en akademisk lærebok om konflikt og konfliktløsning. Snarere som en bruksbok som kan fungere som et speil for situasjoner kirkens mange medarbeidere står oppe i, og som et hjelpemiddel til å forebygge og å løse konflikter når de oppstår. Denne boken gir heller ikke en komplett fremstilling av konflikter i kirken. De kan ha mange flere årsaker og komme til uttrykk på langt flere måter enn det denne

Fellesskapet ombr.indd 7

22-02-11 09:01:40

boken tar opp. Jeg har valgt å legge vekt på noen problemstillinger og knyttet dem opp mot eksempler som belyser disse. Ikke minst har jeg fokusert på problemstillinger som jeg ofte har møtt i mitt arbeid som veileder og sjelesørger. Jeg vil si en takk til alle de personene som har vist meg tillit ved å gi meg del i deres erfaringer med å stå i konﬂikter og motsetninger. Gjennom årene har jeg møtt en lang rekke gode medarbeidere i kirke og organisasjonsliv som gjør en trofast og helhjertet innsats i Guds rike. Noen av dem ble offer for konﬂikter de gjerne skulle unngått og som har gitt dem smertelige erfaringer det har tatt tid å bearbeide. I boken bruker jeg en rekke eksempler for å belyse og konkretisere stoffet. Disse eksemplene er konstruert og kan derfor ikke føres tilbake til konkrete personer eller sammenhenger. Oslo, oktober 2010 Sverre Stoltenberg

Fellesskapet ombr.indd 8

22-02-11 09:01:40

Innledning

Der mennesker relaterer seg til hverandre, oppstår det spenninger. Svært ofte gode, kreative og utviklende spenninger. Man ser hverandre, lytter til hverandre og utfordrer hverandre. Den enkelte opplever seg som betydningsfull og har tro på at egne bidrag er med og styrker fellesskapet. Gjennom åpenhet og dialog skapes det et klima som gjør at man blir stadig bedre i stand til å løse de oppgavene og utfordringene man står overfor. Slik sett blir det et fellesskap for vekst og utvikling, et sted der mennesker trives og får lyst til å gi av seg selv. Når man er med i en menighet eller en forsamling, enten som ansatt eller som frivillig medarbeider, er det vel et slikt fellesskap man håper å møte. Og mange kan fortelle om at de har opplevd akkurat dette. De har vært med i et livgivende fellesskap både menneskelig og åndelig, og kjent at de har fått bygget gode relasjoner og har modnet som mennesker og som kristne. Det er ingen urimelig forventning å møte et kristent fellesskap med. En menighet er ikke som en hvilken som helst forening av mennesker. Det er en grunnleggende forskjell på en menighet og for eksempel en fotballklubb. Riktignok kan medlemmene i en fotballklubb ha et engasjement som mang en menighet kan misunne dem. Men det forandrer ikke på at selve fundamentet, det som konstituerer fellesskapet,

Fellesskapet ombr.indd 9

22-02-11 09:01:41

er et annet. Den kristne menigheten bygger på at Gud åpenbarte seg for oss ved at Kristus kom til jorden. Gjennom sin gjerning, sin død og oppstandelse, åpnet han opp for et fellesskap som går dypere og strekker seg lengre enn noe annet fellesskap. Ikke bare et livsfellesskap, men også et evighetsfellesskap. Den som hører til i en kristen menighet håper gjerne å møte en sammenheng hvor man kjenner dette dype, ekte og vidtrekkende fellesskapet. Et sted hvor man kan få leve ut sin tro, dele den med andre og kjenne at man har en forankring for sitt liv som ikke finnes andre steder. Men det kristne fellesskapet er ikke unntatt fra de vanlige mekanismene som rår i samfunnet ellers og som spiller seg ut i relasjoner mellom mennesker. For en del tiår siden hadde vi et mye mer autoritetsunderkastende samfunn med de problemer og utfordringer det medførte. I våre dager er dette radikalt endret og det forutsettes en helt annen grad av medbestemmelse. Den enkelte venter å bli hørt og tatt på alvor med sine synspunkter. Det er ikke lenger tilstrekkelig at en leder har sagt noe og så følger flokken etter. Man er blitt vant til å argumentere, kjempe for sitt syn og kreve at andre underbygger sine standpunkter før man eventuelt aksepterer en konklusjon. I disse prosessene ligger kimen til mye konfliktstoff. Dette er i utgangspunktet ikke et problem, men på mange måter en forutsetning for å komme videre med vanskelige og krevende spørsmål. Konflikter hører menneskelivet til og er både nødvendige og uunngåelige. Slik er det i samfunnet generelt, på samme måte som vi også gjenfinner det i kirken. Problemet er altså ikke at det oppstår konflikter. Utfordringen er hvordan man forholder seg til dem og takler dem. Her ligger nøkkelen til om det skal bli en konstruktiv konflikt som bringer fellesskapet videre, eller om det skal bli en destruktiv konflikt som har en nedbrytende effekt på fellesskapet og den enkelte.

Fellesskapet ombr.indd 10

22-02-11 09:01:41

Det kristne fellesskapet består av alminnelige mennesker med sine gode sider og sine særheter. Riktignok kan troen ha en sterk innvirkning på det personlige plan og skape ny forståelse av hva det er å være menneske. Troen gjør også at man ikke bare ser seg selv som enkeltmenneske, men som en del av et kjærlighetens fellesskap.1 Der dette når inn, vil man uvegerlig begynne å se på sine medmennesker med noe av det samme blikket. I troen er vi ikke bare utlevert til Gud, men også til hverandre. Denne sammenhengen er grunnleggende for det kristne livet og fellesskapet.

Men troen fører vanligvis ikke til en personlighetsforandring som fjerner den berømte «nissen» fra lasset. Man har med seg sine særtrekk og sine gode og vonde erfaringer inn i fellesskapet. I troen og gjennom møte med det kristne fellesskapet kan man få hjelp til å leve med sine ulike sider på en så god måte som mulig, og kanskje også bli korrigert der det er nødvendig. Men dette forutsetter vilje og evne til å erkjenne egne særtrekk og til å arbeide med dem. For mange har det ført til en modningsprosess, mens andre ikke har villet eller våget å ta tak i de utfordringene de har her. Dette kan være uttrykk for et bevisst valg eller en manglende innsikt i egen væremåte. Dermed har de spilt seg ut i det kristne fellesskapet på en måte som har skapt negativ dynamikk og konﬂikter med andre. Et kristent fellesskap er på mange måter et sårbart fellesskap, fordi det handler om dype, personlige ting for den enkelte. Dermed vil negativ dynamikk og konﬂikt lett få store konsekvenser, både for fellesskapet og for dets ulike medlemmer. Vi kan si at det kristne fellesskapet har to nivåer. Det ene nivået er det åndelige fellesskapet, forankret i noe som er større enn oss selv, og som vi ikke har kunnet skape selv. Det er gitt oss av Gud som et nådens fellesskap. I 1

1. Johannes 4, 7-11

Fellesskapet ombr.indd 11

22-02-11 09:01:42

Guds nåde møter vi den betingelsesløse kjærligheten, den som lærer oss at vi er godtatt som de vi er, ikke som de vi burde vært. Å oppleve den betingelsesløse kjærligheten, i dyp forstand, er en erfaring vi bare gjør hos Gud. Vi får ta imot uten å skulle prestere noe tilbake. På det mellommenneskelige planet bærer vi ofte med oss den erfaringen at for å få kjærlighet, må vi gi noe tilbake. I det gode kan det til tider være innebygd et krav om å være slik den andre forventer av oss. Det andre nivået er de mellommenneskelige relasjonene hvor vår personlighet og våre særtrekk spilles ut. I et arbeidsfellesskap hvor man lærer hverandre å kjenne over tid, vil personlighetens ulike sider bli synlige, på godt og vondt. Da utfordres evnen til å leve med denne tosidigheten: Å være et nådens fellesskap båret av tro, og være et menneskelig fellesskap med de ulike fasetter det kan ha. Noen ganger lever man godt med denne tosidigheten, andre ganger kjennes det som en konfliktfylt motsetning. Når konflikter kommer til overflaten, blir motsetningen påtrengende. Det man har lært om hva et kristent fellesskap skal være, kommer på kollisjonskurs med de erfaringer man gjør i fellesskapet. Og man spør seg selv: Hvor tok kjærlighetens fellesskap veien? Hvorfor ender man opp i konflikt og motsetninger når man så inderlig godt vet at det skulle vært annerledes? En slik situasjon kan tære på troen, arbeidsgleden og selvfølelsen. Når er det ikke bare enkeltindividers personlighet og adferd som kan skape konflikter. Det kan også handle om strukturer, rammevilkår og ledelse eller mangel på ledelse. I denne boken vil jeg se på en del av de ulike faktorene som kan være konfliktfremmende og hvordan de ytrer seg. Hvordan kan man gjenkjenne konfliktskapende elementer og forebygge før det kommer så langt at det blir en destruktiv konflikt? Og hva må til for å løse en konflikt når den først er blitt en realitet?

Fellesskapet ombr.indd 12

22-02-11 09:01:42

Det er ikke tvil om at langvarige konﬂikter har en stor omkostningskonto, først og fremst menneskelig, men også i mange tilfelle økonomisk og organisasjonsmessig. Det er derfor mange gevinster knyttet til å ta spørsmålet om konﬂikter på alvor. Det handler dypest sett om å frigjøre til liv, tro og tjeneste.

Fellesskapet ombr.indd 13

22-02-11 09:01:42

Fellesskapet ombr.indd 14

22-02-11 09:01:42

Kirken – organisasjon eller organisme?

Ser vi på Den norske kirke (DNK), fremtrer den med en tydelig organisering på alle nivåer fra øverst til nederst. Sett utenfra fremtrer kirken på mange måter som en av mange organisasjoner i samfunnet med ulike formål som verdiformidler og fellesskapsbygger. Kirkesamfunn utenfor DNK kan ha ulik organisasjonsstruktur, alt fra en sterk sentralisering til en like sterk desentralisering. Men felles for de ﬂeste av dem, i hvert fall når de når en viss størrelse, er at de fremtrer med en organisasjons- og ledelsesproﬁl. Men er kirken, dypest sett, en organisasjon? Eller kan organisasjonsstrukturen være med å tildekke hva kirken egentlig er? Går vi til Bibelen, vil vi se at den legger andre perspektiver på hva kirken er. Der er det ikke organisasjonstenkningen som møter oss, men mye mer bildet av kirken som organisme. Paulus skriver til menigheten i Korint at «dere er Kristi kropp, og hver enkelt av dere hans lemmer».2 Samtidig peker han på at i denne organismen er det forskjellige funksjoner og oppgaver. «I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere».3 Vi ser altså hvordan 2 3

1. Kor. 12, 27 1. Kor. 12, 28

Fellesskapet ombr.indd 15

22-02-11 09:01:43

Forfatteren

Erling J. Pettersen, biskop i Stavanger

ISBN 978-82-531-4641-6

,!7II2F3-begebg!

Når fellesskapet belastes

Sverre Stoltenberg (f. 1942)

Sverre Stoltenberg

Når fellesskapet belastes

Om medarbeiderkonflikter i menighet & forsamling