Om forlatelse og andre essay by Luther Forlag

C.S. lewis

Med forord av Bjørn Are Davidsen C.S. Lewis (1899–1967) er best kjent for sine fantastiske bøker om Narnia som i årtier har fascinert og forundret stadig nye barn og voksne. Men Lewis’ forfatterskap er større enn som så. Han skrev mer enn 30 bøker i mange ulike sjangere, mange av dem revitaliserte en eldgammel litterær tradisjon, nemlig apologetikken. Nå foreligger flere av disse bøkene på norsk i en ny C.S. Lewis-klassikerserie. ISBN 978-82-531-4674-4

9 788253 146744

Forfatterfoto: Burt Glinn. Bildet er trykket med tillatelse fra Magnum Photos og All Over Press.

OM FORLATELSE OG ANDRE ESSAY

“Om forlatelse og andre essay” er en unik samling av C.S. Lewis’ beste og mest slitesterke tekster. En redaksjon med akademikere, forfattere, bokhandlere og oversettere har valgt ut 18 essay fra Lewis’ mangfoldige forfatterskap. Kriteriene har vært at essayene ikke er oversatt til norsk tidligere og at de på en eller annen måte omhandler Lewis’ forhold til sin kristne tro.

om forlatelse

© Luther Forlag, Oslo 2012 Tekstene i denne samlingen er ut utvalg essay hentet fra samlingen: C.S. Lewis: Essay Collection & Other Short Pieces Trykket med tillatelse fra C. S. Lewis Company Limited. Norsk oversettelse: Andreas Kristiansen Omslag: Ingvild Østgård, www.imadeit.no Bildet på omslaget er trykket med tillatelse fra Magnum Photos og Burt Glinn Sats: Brødr. Fossum AS Trykk og innbinding: InPrint, Latvia ISBN: 978-82-531-4674-4 En takk til redaksjonen som har vært med å velge ut noen få essay blant mange gode til denne samlingen: Oskar Skarsaune, Bjørn Are Davidsen, Øyvind Hjemdal, Andreas Kristiansen, Hans Ivar Stordal og Arne Christian Konradsen. En spesiell takk til oversetter, Andreas Kristiansen, som også har skrevet korte introduksjoner til essayene. Oversettelsen er gjort med støtte fra Det faglitterære fond www.lutherforlag.no

Omforlatelse.indd 4

04-06-12 13:50:13

Innhold Forord: Hva er egentlig i klesskapet? . . . . . . . . 6 I Bulverisme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Tanker om det tredje bud . . . . . . . . . . . 24 II Religion: virkelighet eller erstatning?. . . 32 III IV Tre typer mennesker. . . . . . . . . . . . . . . 48 «Ekle røde ting». . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 V VI Småplukk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 VII Tanker i redskapsskjulet. . . . . . . . . . . . 64 VIII Om forlatelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 IX Om å leve i atombombens tidsalder . . . 80 Religion og romfart. . . . . . . . . . . . . . . . 92 X XI Verdens siste kveld . . . . . . . . . . . . . . . . 106 XII Når Gud ikke svarer. . . . . . . . . . . . . . . 134 XIII To slag julefeiring. . . . . . . . . . . . . . . . . 152 XIV Salmene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 XV Bregnefrø og elefanter. . . . . . . . . . . . . . 188 XVI Virkekraftig bønn. . . . . . . . . . . . . . . . . 218 XVII Øyet som ser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 XVIII Vi begraver en stor myte. . . . . . . . . . . . 250

Omforlatelse.indd 5

04-06-12 13:50:13

Forord

Hva er egentlig i klesskapet?

Det er enkelt å skrive mye om C.S. Lewis. Kunsten er heller å begrense seg eller – enda vanskeligere – å si noe som Lewis-lesere flest ikke vet. Femti år etter hans bortgang skaper navnet fortsatt assosiasjoner til klesskap og løver, Messias, mirakler og moral.

Omforlatelse.indd 6

04-06-12 13:50:13

Lewis’ mangfoldige bøker engasjerer stadig, mye takket være hans blikk for det prinsipielle og det poetiske, hans observasjonsevne og treffende formuleringer, koblingen av fantasi og fornuft, innlevelse og innsikt. Få kunne som Lewis fange kjernen i en debatt (som når han peker på hvor viktig det er å vurdere bibelkritikere som kritikere, har de virkelig følsomhet for den type tekster de studerer?) eller vise magien i en tilsynelatende grå hverdag. Etter å ha lest Lewis, ser man ikke på trær eller regnvær som før, for ikke å si klesskap. De seneste tiårene er det utgitt flere titler med C.S. Lewis’ navn på omslaget enn i hans levetid. Ekteskapet med Joy Davidman ble rørende skildret i filmen Shadowlands. Det er ikke tilfeldig at det er gitt ut frimerker med Narnia-motiver, reist statue i fødebyen Belfast og at Løven, Heksa og Klesskapet ikke bare er blitt TV-serie og storfilm, men oppføres innovativt

Omforlatelse.indd 7

04-06-12 13:50:13

på teater sommeren 2012. Muligens er det mer tilfeldig at krimserien Inspektør Lewis foregår i Oxford, selv om C.S. Lewis og hans nære venn J.R.R. Tolkien er mye omtalt i episoden oppkalt etter førstnevntes fagverk om middelalderens kjærlighetsfortellinger, The Allegory of Love. Få forfattere har bedre formidlet hva det er å være kristen, eller kanskje rettere sagt, hva det bør være. Det skyldes ikke minst hans personlige vei med den noe uvanlige svingen om en forkjærlighet for myter og middelalder, rasjonalitet og litteratur. Resultatet var ikke minst tre science fiction-romaner som understreker at kristen tro ikke bare handler om hele kosmos; den handler om hele livet. Det var ikke bare her Lewis lærte av en som nesten var større enn livet, G.K. Chesterton (1874–1936). Han er tydelig inspirert av sistnevntes romslighet og blikk, humor og treffende formuleringer, for ikke å si evnen til å gjennomskue modernitetens myter. Chesterton fortryller selv når han skildrer innholdet i sine lommer. Alt er viktig og verdifullt fordi alt peker mot altet, mot hva som er den største og dypeste virkeligheten. Ingen temaer er for små eller for store. Eksisterer Gud, kaster det ikke bare lys over universet, men over bakgårder og brød. Lewis skriver like tankevekkende om bønn og Bibel som om jul og atom

Omforlatelse.indd 8

04-06-12 13:50:13

våpen, science fiction og sorg. Han snur tingene på hodet ved å skrive om fristelser sett fra fristerens side. Han finner opp begreper som bulverisme, altså den edle og praktiske kunsten å vise at meningsmotstandere tar feil kun ved å mistenkeliggjøre deres motiver. Det er like naturlig å skildre trollmannen Merlins møte med et i overkant modernistisk forskningsinstitutt, som å åpne en science fiction-roman med fottur i regn. Men selv om spennvidden er stor, observasjons evnen like skarp som pennen og temaene evige, er det lett å tenke at Lewis må lide av alle forfatteres svøpe. Skriver han ikke i en bestemt tid? Og siden den ikke er vår tid, må den jo være gammeldags. Kan vi lære noe av en som verken brukte google eller smarttelefoner? Lewis svarer dette i essayet Period Criticism om tilsvarende kritikk av Chesterton. Saken er at all kritikk som handler om datoer og tidsperioder, som om alder er den rette måten å sortere lesere på, er forvirret og vulgær […] Den er vulgær fordi den appellerer til ønsket om å være oppdatert, et ønske som bare kler en klesdesigner. Den er forvirret fordi den blander ulike måter noen kan være «av sin tid».

Omforlatelse.indd 9

04-06-12 13:50:13

Nå er det uvanlig å finne noe av Lewis som oppleves uaktuelt. Grunnen er ikke bare at hans skrev langt mindre enn Chesterton, men at han holdt seg unna journalistikken. Ikke mange lesere kaster seg over reportasjer om fjorårets smørkrise eller en tilfeldig forbi passerende mote. Ingenting blir fortere umoderne enn det moderne, noe som ofte rammer forfattere som «følger med tiden». Nå er det langt fra typisk for Lewis, men det hender noe dukker opp i engelske samlinger, særlig de som har strevd med å finne sjeldent eller upublisert stoff. I en periode førte dette også til konspirasjonsteorier om at ikke alt var skrevet av Lewis selv. Ryktene var særlig knyttet til hans sekretær de seneste månedene av hans liv, Walter Hooper, som utvilsomt hadde overdrevet hvor lenge han hadde kjent og jobbet for Lewis – og hadde en håndskrift som lignet. En sentral episode var at en bunke manuskripter angivelig var i ferd med å bli brent i hagen til Lewis etter hans død, men heldigvis dukket Hooper opp. Blant stoffet som er blitt bestridt, er den ufullførte romanen The Dark Tower, essayet Christian Reunion og forordet til Screwtape Proposes a Toast. Det er fortsatt ikke av klart om alt dette virkelig er av Lewis. Heldigvis er vi langt unna denne utfordringen her til lands. Det er ingen mangel på godt stoff som kan over10

Omforlatelse.indd 10

04-06-12 13:50:14

settes. Ingen Lewis-samlinger på norsk vil derfor gjøre Lewis den bjørnetjenesten å ta med tekster om anglikanske gudstjenestereformer på 50-tallet (som noen av de best kjente, engelske samlingene merkelig nok gjør). Nå er det også mulig å fremstå som gammeldags fordi man bruker bilder og begreper som er gammelmodige, for å bruke et begrep som er gått av moten. En fortelling kan være god og relevant selv om den fortelles med flanellograf. Når Lewis likevel er så tilgjengelig i dag, skyldes det en klar tanke og skarp penn. Han taler inn i vår tid fordi han taler inn i alle tider. Så får vi bære over med at han kan snakke om personer, hendelser, bygninger og bøker vi ikke har hørt om, eller skrive lenger enn 140 tegn. Kan vi så si noe mer som muligens er ukjent for mange Lewis-lesere? Kanskje er ikke alle klar over at selv om det fortsatt vil komme nye utgivelser i Norge, er det nok mye – også av det beste han skrev – som aldri blir oversatt. Dette gjelder hans til dels banebrytende fagbøker innenfor middelalder- og renessanselitteratur, hans dikt fra både da han var ateist og etter at han ble kristen, og – enda mer – hans dagbøker og de svært mange og til dels omfattende brev som er samlet i tre bind på hver godt over 1500 sider. For ikke å si oppgjøret med subjektivistisk moral i The Abolition of Man. 11

Omforlatelse.indd 11

04-06-12 13:50:14

Det samme gjelder nok også stoffet fra diskusjonen han lå i med science fiction-forfatteren Arthur C. Clarke, kjent blant annet for filmen 2001 – en rom odyssé. Lewis var skeptisk til at vi med en historie med brutal undertrykking av andre raser og evne til å ødelegge vår egen planet med forurensning og krig, skulle spre dette til andre planeter. Han takket dermed Gud for de store avstandene i verdensrommet som effektivt isolerte oss. Som utviklingsoptimist tillot Clarke seg å rekke hånden i været. Da brevene dem i mellom ble bok, var det dessverre uten referat fra en lang samtale mellom Clarke, Lewis og Tolkien. Ikke minst hadde det vært interessant å høre om de kom inn på Clarkes fordommer om kirkens kamp mot vitenskapen og middelalderen som tusen års mørke tid. Clarkes barndomsverk om landet Boxen (som vel heller ikke kommer på norsk) har en heller veslevoksen vinkel. Selv om det er dyr i hovedrollene, blir vi ikke akkurat med på eventyr i Narnia, men får en nitid beskrivelse av økonomi, politikk og historie. Som så mange skrev Lewis i sin ungdom om det han trodde var voksne ting. Det var først da han ble kristen i voksen alder at han våget å skrive for barn. Muligens var hans ateisme også et uttrykk for et ønske om å fremstå som voksen, som en som hadde gjennomskuet 12

Omforlatelse.indd 12

04-06-12 13:50:14

tingene slik han berører i allegorien The Pilgrims Regress, som det kanskje er større håp om at kan bli oversatt til norsk. Noen mistenker nok at vi kunne fortsatt å skrive om Lewis, men selv om det er mer i klesskapet, er altså kunsten å begrense seg. Ikke minst fordi du heller bør lese Lewis enn lange forord. Denne boken er en god samling essays, både når det gjelder bredde, vinkler og evne til å si ting kort og klargjørende. Vi tror du vil like stoffet – og det er mer å ta av.

Omforlatelse.indd 13

04-06-12 13:50:14

Bulverisme eller: Hvordan diskutere uten å bruke logiske resonnementer (1941)

Mange diskusjoner mellom mennesker tar utgangs punkt i andre ting enn det logiske innholdet i det som blir sagt, som antagelser eller forutinntatte holdninger. Lewis forklarer hvordan dette blir å snu en diskusjon på hodet og tømme den for innhold. Hans fiktive kreasjon herr Bulver gir navn til denne moderne måten å diskutere på – derav «bulverisme».

Bulverism, or, The Foundation of Twentieth-century Thought

Omforlatelse.indd 14

04-06-12 13:50:14

«Det er en urovekkende opplevelse,» sier Emerson et sted, «når vi oppdager at vi eksisterer». Han tenker nok på hvor urovekkende det er når vi i stedet for å nyte synet av en rose, blir nødt til å tenke på det faktum at vi nyter synet av rosen med hjernen og øynene våre. Grunnen til at det er urovekkende, er at dersom vi ikke er veldig forsiktige, vil vi etter hvert tilskrive rosens farge de optiske nervetrådene våre og dens duft nesene våre; til slutt er det slett ikke noen rose igjen. De profesjonelle filosofene har bekymret seg over dette universelle problemet i mer enn to hundre år, uten at verden har brydd seg noe særlig. Men den samme uroen er nå i ferd med å spre seg til et område som angår alle. Vi har nylig «oppdaget at vi eksisterer» på to nye måter. Freudianerne har oppdaget at vi lever med et hav av komplekser. Marxistene har oppdaget at vi eksisterer som medlemmer av en økonomisk klasse. 15

Omforlatelse.indd 15

04-06-12 13:50:14

C.S. lewis

9 788253 146744

Forfatterfoto: Burt Glinn. Bildet er trykket med tillatelse fra Magnum Photos og All Over Press.

OM FORLATELSE OG ANDRE ESSAY

om forlatelse