Kari Vinje
Utdrag fra boka: Skrapkaka – det er meg, eller kanskje jeg heller skal si at det var meg, for Skrapkaka er et navn som bare hører barndommen til. Nå er det lenge siden noen har kalt meg Skrapkaka fordi det er lenge siden jeg var barn. Jeg er blitt en gammel dame med ryggverk og rullator og mange andre ting som gamle damer pleier å ha. Rynker, for eksempel. Da mitt førstefødte barnebarn var i 4–5-årsalderen, hadde hun et nokså utradisjonelt syn på gamle folk. – Du er så pen, farmor, sa hun beundrende. Jeg rakk bare å sole meg et øyeblikk i de gylne ordene før hun fortsatte: – Det er så pent med rynker! Så spurte hun om jeg var fra steinalderen. Kanskje det var da jeg begynte å tenke at hvis jeg noen gang skulle skrive livshistorien min, måtte jeg ikke vente for lenge. Jeg måtte begynne mens jeg ennå kunne huske noe av alt det rare jeg har opplevd. Nå tør jeg ikke vente lenger. Jeg har allerede begynt.
Kari Vinje (f. 1931) er en av Norges mest leste barnebokforfattere, og bøkene hennes kan regnes som klassikere innen barnelitteraturen. Hun er best kjent for bøkene om Kamilla og Sebastian, som også ble filmatisert og sett av mer enn en halv million nordmenn på kino. For disse bøkene mottok hun også Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris. Vinjes bøker er oversatt til en rekke språk som fransk, tysk, rumensk, finsk, japansk m.fl.
En bar ndoms er i ndr i ng
ISBN 978-82-531-4652-2
Skrapkaka_omslag 147x212.indd 1
K a r i Vin je
Skrapkaka – det er meg er fortellingen om hennes egen barndom, og her forteller hun om hvordan krigen kom til Norge, og til den lille jenta Kari 9. april 1940. Hun skildrer på en levende måte livet i utkant-Norge på 1930–40-tallet gjennom et barns øyne.
19.09.1138 22:54
1 121
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 2
24.09.1138 23:03
Ka r i Vin j e
ďż˝
131
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 3
1
En barndomserindring
24.09.1138 23:03
Skrapkaka – det er meg © Luther Forlag AS, Oslo 2011 Illustrasjoner: Kari Vinje Sats og omslag: Kristian Kapelrud Skrift: Sabon 11,75 / 15,5 Trykk og innbinding: InPrint, Lativa Baksidefoto, portrettfoto i klaff og side 112: Fotograf Peder Austrud Resterende fotografier tilhører Kari Vinje og hennes familie. Illustrasjonene på omslaget er hentet fra Den vesle jenta og den store tyven og Kamillas venn. ISBN: 978-82-531-4652-2 www.lutherforlag.no
Bøker av Kari Vinje: Adrians hemmelighet og andre fortellinger (1966) Den vesle jenta og den store tyven (1972) Kamillas venn (1976) Gud og jeg er venner (1979) Ekornløven (1981) Mannen med arret (1985) Tyven og tyvebarnet (1991) Den lille spionen (1992) Den usynlige vennen (1994) Pelle og de to hanskene: ei bok om døden (1999)
141
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 4
24.09.1138 23:03
Takk til min medarbeider Inger Søby som har bedt trofast for boka og oppmuntret meg under arbeidet.
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 5
1
ďż˝
151
24.09.1138 23:03
161
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 6
24.09.1138 23:03
Forord
S
krapkaka – det er meg, eller kanskje jeg heller skal si at det var meg, for Skrapkaka er et navn som bare hører barndommen til. Nå er det lenge siden noen har kalt meg Skrapkaka fordi det er lenge siden jeg var barn. Jeg er blitt en gammel dame med ryggverk og rullator og mange andre ting som gamle damer pleier å ha. Rynker, for eksempel. Da mitt førstefødte barnebarn var i 4–5-årsalderen, hadde hun et nokså utradisjonelt syn på gamle folk. – Du er så pen, farmor, sa hun beundrende. Jeg rakk bare å sole meg et øyeblikk i de gylne ordene før hun fortsatte: – Det er så pent med rynker! Så spurte hun om jeg var fra steinalderen. Kanskje det var da jeg begynte å tenke at hvis jeg noen gang skulle skrive livshistorien min, måtte jeg ikke vente for lenge. Jeg måtte begynne mens jeg ennå kunne huske noe av alt det rare jeg har opplevd. Nå tør jeg ikke vente lenger.
171
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 7
24.09.1138 23:03
Jeg har allerede begynt. Selv om boka bygger på fakta, gjør den ikke krav på å være helt nøyaktig. Jeg regner med å støte på noen hull både i hukommelse og viten, og hvis jeg ikke kan bygge bro over hullene, må jeg fylle dem igjen. Kanskje jeg må forandre noen navn også. I så fall gjør jeg det med verdens beste samvittighet. Dessuten velger jeg å bruke mine private briller enten jeg ser bakover eller framover, og vi vet jo at briller ikke alltid er like. Når jeg skal skrive om barndommen min, går tankene lenger tilbake enn til det øyeblikket da pappa snuste på et nyfødt, lite vesen og kalte det Skrapkaka for aller første gang. Jeg vil fortelle om noen av dem som har gått foran meg og som på forskjellige måter har vært med på å forme meg til det mennesket jeg er i dag.
181
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 8
24.09.1138 23:03
Innhold Historien om en stamfar ..................................................................... 11 Bestefar Salomon .................................................................................... 15 Silke og jord ................................................................................................. 21 Johannes og lille Karen ....................................................................... 27 Stebarn ............................................................................................................ 31 Unge Norvald og kokka på Haugetun ...................................... 35 Ekteparet Nilsen ...................................................................................... 39 De harde 30-årene ................................................................................... 43 Norvang ........................................................................................................ 49 Skrapkaka ..................................................................................................... 55 Tre ønsker .................................................................................................... 59 Idyllen slår sprekker .............................................................................. 63 Påbud og forbud ...................................................................................... 67 Razzia ............................................................................................................. 71 Hverdager ..................................................................................................... 75 Cellulose og blendingsgardiner ...................................................... 79 En tysker i gangen .................................................................................. 83 Fest på Norvang ...................................................................................... 89 Kjøttsuppe ................................................................................................... 93 Fotografier fra Kari Vinjes oppvekst ......................................... 97 En soldat med gevær ........................................................................... 113 Appelsinpudding med rød saus .................................................... 117 Brannen ....................................................................................................... 121 Poppeimyra .............................................................................................. 125
191
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 9
24.09.1138 23:03
Sigaretten og sukkertøyet ............................................................... 129 Hitlers plan ............................................................................................... 135 Evakuering ................................................................................................ 139 Oppbrudd .................................................................................................. 143 Avlusing ....................................................................................................... 147 Kost og losji .............................................................................................. 151 Egg og flesk ............................................................................................... 157 Stor eske ...................................................................................................... 161 Fred i Norge ............................................................................................. 165 Hjem! Hjem! ............................................................................................ 169 Under Billefjords fjell .......................................................................... 173 Et annerledes samfunn ...................................................................... 177 Teltliv ............................................................................................................ 181 Livet gür videre ....................................................................................... 185 Da Gud lurte meg ................................................................................. 189
1 10 1
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 10
24.09.1138 23:03
Historien om en stamfar
D
e gamle kunne fortelle at stamfaren min, han Nils Nilsen Kiærbech, hadde gjort en stygg forbrytelse borte i Finland. Han kunne ha blitt fengslet for livstid, det kunne han, og da hadde han ikke blitt stamfar til noen som helst. Men Nils var en ordentlig smarting. Han klarte å rømme til Norge før lensmannen rakk å arrestere ham. Siden giftet han seg og stiftet familie, og en av etterkommerne hans er altså jeg. Noen sa at han kom fra Sverige. Det var jo der han ble født. Barndomshjemmet hans var i Nikkola, ved utløpet av elva Kärrback. Andre holdt fast på at han kom fra Finland fordi han var lensmannsdreng i Kemi da ugjerningen ble gjort. Det forferdelige hendte en gang på 1700-tallet da han var ung og ustyrlig. Det fortelles at han kom i heftig krangel med en annen lensmannsdreng. Nils måtte ha vært full den dagen. Han kunne umulig ha vært edru, for krangelen endte
1 11 1
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 11
24.09.1138 23:03
med at han slo kameraten ned med en spade. Det var gjort på et øyeblikk. Så fort går det an å ødelegge livet både for seg selv og andre. Han er død! tenkte Nils. Og kameraten så virkelig død ut. Han lå urørlig på marka med et stort, uhyggelig sår i hodet. Når man nesten har kløyvd skallen på et menneske, da er det ikke så enkelt å gå på jobb og late som ingenting dagen etter, særlig hvis man jobber hos lensmannen. Og Nils møtte ikke opp på jobben. Han skulle aldri jobbe i lensmannsgården mer. Nils Nilsen Kiærbech hadde rømt til Norge, og det var lensmannens egen sønn som hjalp ham av sted. Nils var ingen fattig rømling. Han hadde penger nok til å skaffe seg en stor eiendom ved Burfjorden i Kvænangen. Eiendommen hadde en strandlinje på nesten ti kilometer og strakte seg langt inn i landet. I gamle papirer står det at Nils Nilsen Kiærbeck, «en nyankommen kvæn fra Sverige», overtok eiendommen Norkjosen i 1777. Etter hvert kom det flere innvandrere fra Finland og Sverige, men da Nils kom til Kvænangen, bodde det nesten bare samer der. Derfor tror jeg de har rett, de som forteller at han giftet seg med ei samejente. Kona hans het Malena Mikkelsdatter og kom fra øya Skorpa. De fikk sju barn sammen. Det tredje barnet var en gutt som ble kalt Salomon. Jeg er glad for at de fikk akkurat den gutten, for hvis ikke Salomon var blitt født, så hadde heller ikke jeg vært til. Salomon Nilsen Kiærbeck var nemlig pappas oldefar. Det ser ut til at Nils klarte å styre hissigheten sin etter at
1 12 1
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 12
24.09.1138 23:03
han kom til Norge. Han gjorde ikke flere forbrytelser. Tvert imot. Han beskrives som «en meget skikkelig mand med lærevillige børn». På papiret hadde han det så utmerket bra, men hvordan hadde han det inne i seg? Tenkte han noen gang på det fæle som hadde skjedd mens han var lensmannsdreng i Kemi? Hendte det at han hadde vonde drømmer der offeret kom til ham og viste fram ansiktet sitt? Kunne han i mørke stunder se for seg en grav som var merket med det navnet han hadde forsøkt å glemme? Det vet jeg ikke, og jeg får aldri vite det heller. Men kanskje, ja, kanskje han innerst inne bar på et hemmelig ønske om en gang å besøke graven som han trodde fantes et sted i Kemi. Kanskje han hadde en dunkel drøm om å stå helt alene foran gravsteinen og be en stille bønn om tilgivelse. Ja, kanskje ... Men det skulle aldri hende! I stedet hendte det noe annet. Det kom en fremmedkar til Alteidet der Nils pleide å ferdes. Folk i bygda la merke til ham, for han var ikke som andre fremmedkarer. Når han tok av seg lua, kunne en se at han hadde et stort arr i hodet, og det var ingen hverdagslig sak på Alteidet. En dag i Nils Nilsen Kiærbechs liv sto de ansikt til ansikt, de to: Nils og fremmedkaren. Men det var ingen fremmedkar for Nils. Det var offeret hans. Lys levende! Kameraten fra Kemi hadde ikke dødd likevel. Han var blitt frisk igjen, og nå sto han her på Alteidet og stirret rett inn i øynene på Nils. Jeg vet ikke hva Nils tenkte i de sekundene, men jeg tror han ble glad. Han hadde ikke drept noen likevel! Endelig
1 13 1
Skrapkaka_innmat_150x205.indd 13
24.09.1138 23:03
Kari Vinje
Utdrag fra boka: Skrapkaka – det er meg, eller kanskje jeg heller skal si at det var meg, for Skrapkaka er et navn som bare hører barndommen til. Nå er det lenge siden noen har kalt meg Skrapkaka fordi det er lenge siden jeg var barn. Jeg er blitt en gammel dame med ryggverk og rullator og mange andre ting som gamle damer pleier å ha. Rynker, for eksempel. Da mitt førstefødte barnebarn var i 4–5-årsalderen, hadde hun et nokså utradisjonelt syn på gamle folk. – Du er så pen, farmor, sa hun beundrende. Jeg rakk bare å sole meg et øyeblikk i de gylne ordene før hun fortsatte: – Det er så pent med rynker! Så spurte hun om jeg var fra steinalderen. Kanskje det var da jeg begynte å tenke at hvis jeg noen gang skulle skrive livshistorien min, måtte jeg ikke vente for lenge. Jeg måtte begynne mens jeg ennå kunne huske noe av alt det rare jeg har opplevd. Nå tør jeg ikke vente lenger. Jeg har allerede begynt.
Kari Vinje (f. 1931) er en av Norges mest leste barnebokforfattere, og bøkene hennes kan regnes som klassikere innen barnelitteraturen. Hun er best kjent for bøkene om Kamilla og Sebastian, som også ble filmatisert og sett av mer enn en halv million nordmenn på kino. For disse bøkene mottok hun også Kirke- og undervisningsdepartementets barnebokpris. Vinjes bøker er oversatt til en rekke språk som fransk, tysk, rumensk, finsk, japansk m.fl.
En bar ndoms er i ndr i ng
ISBN 978-82-531-4652-2
Skrapkaka_omslag 147x212.indd 1
K a r i Vin je
Skrapkaka – det er meg er fortellingen om hennes egen barndom, og her forteller hun om hvordan krigen kom til Norge, og til den lille jenta Kari 9. april 1940. Hun skildrer på en levende måte livet i utkant-Norge på 1930–40-tallet gjennom et barns øyne.
19.09.1138 22:54