Troens ABC - utdrag by Luther Forlag

Hans Kvalbein (f. 1942), Torleiv Austad (f. 1937) og Lars Østnor (f. 1939) har i mange år undervist ved Det teologiske Menighetsfakultet i fagene Det nye testamente, dogmatikk og etikk. Denne boken er en frukt av deres lange erfaring med undervisning i kristen tro for prester, kateketer og kristendomslærere/ religionslærere.

ISBN 978-82-531-4656-0

9 788253 146560

Troens_ABC.indd 1

Troens ABC Kjernestoff i kristen trosopplæring

Kristen tro bygger på budskapet om at Jesus Kristus er stått opp fra de døde og lever i dag. Han viser oss Veien til tro på Gud og vil være vår veiviser gjennom livet. Innholdet i kristen tro er forankret i Bibelen. I Den norske kirke tolkes troen i lys av den lutherske bekjennelse. Bakgrunnen for denne boken er kirkens satsing på trosopplæring for barn og unge. Det krever kreativ trosformidling på flere områder. En av oppgavene er å gjøre rede for det elementære innholdet i troen. Det er denne utfordringen vi har grepet fatt i her. Derfor heter boken Troens ABC. Boken vil være en ressursbok for alle som er opptatt av trosopplæring i vår kirke. Det gjelder først og fremst troslærerne i menighet og organisasjon, men også foreldre og faddere som tar sitt dåpsansvar på alvor. Alle som leter etter grunnleggende kunnskap om kristen tro, vil ha utbytte av denne boken.

Troens ABC

Torleiv Austad Hans Kvalbein Lars Østnor 20.09.11 21.40

© Luther Forlag 2011 Sats: Brødr. Fossum AS Omslag: Eirik Moe Grafisk Design, Stavanger Omslagsbilde: Utkast til fondvegg i Volda Kyrkje Trykk: InPrint, Latvia 2011 ISBN: 978-82-531-4656-0 Bibelhenvisningene er hentet fra Bibelen 2011, Det norske Bibelselskap. Bildet på forsiden er Hugo Lous Mohrs utkast til fondveggen i Volda kyrkje, som ble vigslet i 1932. Maleriet ble gitt til Det teologiske Menighetsfakultet i anledning 25-årsjubileet i 1933. Det henger nå i fakultetets kapell. Maleriets sentrale motiv er den oppstandne Kristus. Han framstilles som en blond, nordisk person i likhet med Henrik Sørensens berømte Kristus-bilde, som ble malt omtrent samtidig. Den oppstandne omkranses av scener fra Jesu liv. Her merker vi oss særlig bildet i midten av Jesus og barna. De er skolebarn. Med det forankres bildet i skolebygda Volda, som den gang og siden er særlig kjent for sin lærerutdanning. De unge skal lære å gå Veien, som fører til det nye Jerusalem og til den oppstandne Kristus. Slik blir maleriet et visuelt program for kristen trosopplæring i skole, hjem og kirke. Mohr er ellers mest kjent som kunstneren bak takmaleriene i Oslo domkirke.

Troens ABC.indd 4

20-09-11 14:09:02

Innholdsfortegnelse

Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Perspektiv: Veien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a. Veien som bilde på troens liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b. Landskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c. Kilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d. Troens innhold og funksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 11 15 20 25

1. Begynnelsen på vandringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Størst er barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Mennesket i Guds verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Synd – hva er det?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Nyskapelsen i dåpen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5 Veien inn i kirken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.6 Kirkens dåpsopplæring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.7 Skjuler Gud seg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.8 Ordet ble menneske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

29 29 36 41 47 54 60 66 72

2. Underveis i tro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Jesu undervisning om Guds rike. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Ordet som nådemiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Jesus: Gud og menneske. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Jesus som offerlam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Jesu oppstandelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Den hellige ånd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7 Fellesskapet om nattverden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8 Jesus er Veien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

79 79 84 89 94 99 104 110 115

3. Fellesskap underveis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Frikjøpt i Kristus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Helliggjørelse – kristen vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Etterfølgelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Kirken – de helliges samfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

123 123 128 134 139

Troens ABC.indd 5

20-09-11 14:09:02

3.5 Misjon og evangelisering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.6 Motstand og forfølgelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.7 Bønn til Gud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.8 Utrustning til tjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.9 Diakonien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

143 149 155 161 165

4. Veivisere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.1 Grunnlaget for kristen etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Advarsel mot avgudsdyrkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Nestekjærlighet og ansvarlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.4 Identitet og selvbilde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Ekteskap, samliv og familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.6 Mennesket i samfunnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.7 Vern om skaperverket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.8 Arbeid, eiendom og forbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.9 Tro, håp og kjærlighet – kristendommens treklang. . . . . . . . . . . . . . . . .

171 171 176 180 184 188 194 199 204 209

5. Målet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Jesu gjenkomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Oppstandelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Dommen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Det fullendte Guds rike. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

215 215 221 226 231

Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I Kjernestoff i urkristen trosopplæring – innhold og funksjon i nytestamentlig tid Hans Kvalbein. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . II Om framgangsmåten i arbeidet med troslæren Torleiv Austad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . III Etisk tenkning med sikte på trosopplæringen Lars Østnor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

237

237 250 258

Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267

Troens ABC.indd 6

20-09-11 14:09:02

Innledning

Troens ABC Hva er innholdet i kristen tro? Det er både et gammelt spørsmål og et nytt spørsmål. I nærmere 2000 år har kirken vært opptatt av å kunne gi et svar. Det har gitt seg utslag i en rekke kirkelige læretradisjoner. Når svaret på spørsmålet om kristen tro likevel må tenkes gjennom på ny i enhver generasjon, er det fordi det alltid er innpakket i et språk og en kultur som skifter. En kan derfor ikke nøye seg med å repetere tidligere svar, uten tanke på at mottakernes livssituasjon er i stadig forandring. Skal kristen tro kunne nå fram til nye generasjoner, må vi ta hensyn til deres livsvilkår. Det gjelder å vandre sammen med dem i troens landskap. Da vil en kunne undre seg sammen og dele inntrykk og erfaringer. Barn og unge opplever hverdagen anner ledes enn de eldre, og vanskelige spørsmål dukker opp. Om ikke alle spørsmål lar seg besvare, er det viktig å kunne samtale om det en tenker og opplever. Et grunnleggende spørsmål er: Hvilket gudsbilde er det som avleirer seg i et ungt sinn? Det er et spørsmål som hører med i trosopplæringen på de ulike alders- og modenhetsnivåer. Et gudsbilde kan endres etter hvilke erfaringer en gjør, og hvilken innsikt en tilegner seg. Etter hvert vil gudsbildet måtte etterprøves i lys av de kilder som avgjør hva kristendom er. Det elementære innholdet i kristen tro består ikke bare av kunnskap. Troen favner videre og skal også engasjere følelseslivet. Det gjelder å få fram at troen skal skape liv og overbevise om sannheten i det kristne budskapet. I trosopplæringen er det derfor om å gjøre å kunne formidle både kunnskap og opplevelse. I denne boken har vi konsentrert oss om de grunnleggende kunnskapselementer i kristen tro. Vi har kalt den Troens ABC med undertittelen Kjernestoff i kristen trosopplæring. I det ligger det et signal om at vi har villet bearbeide stoff fra kristendommens kjerne i håp om at det kan tjene som ressurs i trosopplæringen i Den norske kirke. Det gjelder å videreformidle det kristne budskapet til nye generasjoner. Siden vår kirke har et evangelisk-luthersk læregrunnlag, vil framstillingen av trosinnholdet høre hjemme i denne tradisjonen. Vi vil presentere sentrale ledd i kristen tro i perspektiv av de evangelisk-lutherske bekjennelsesskrifter. Samtidig vil vi lytte til andre kirkelige tradisjoner i håp om å kunne legge til rette for en fruktbar økumenisk meningsutveksling. Mye av kirkens trosopplæring er knyttet til gudstjenesten og kirkelige handlinger. Her er troen nedfelt i liturgien. Salmeboken gjenspeiler menighetens tro i poetisk

Troens ABC.indd 7

20-09-11 14:09:03

form gjennom ulike tider. Troen lever der Jesus Kristus er nærværende, slik som ved menighetens samling om nådens midler: forkynnelsen og sakramentene. Den som tar del i kirkens liv, opplæres i kristen tro.

Plan for trosopplæring Kirkemøtet vedtok i 2009 Plan for trosopplæring: Gud gir – vi deler. Den ble utgitt i begynnelsen av 2010. Her tegnes det et allsidig og stimulerende bilde av ansvar og muligheter i formidlingen av kristen tro for den oppvoksende generasjon. Om trosopplæringens innhold heter det i planen: En systematisk og sammenhengende trosopplæring innebærer en kontinuerlig utvik lings- og læringsprosess som preges av troens sentrum. Det skjer ved at kirkens tro og tradisjoner møter barn og unge der de er, og gir hjelp til livstolkning og impulser til å leve ut troen i hverdagen. Gjennom dette møtet er også barn og unge med på å fornye kirkens tradisjoner.

Denne boken tar ikke sikte på å dekke alle de aspektene ved trosopplæringen som er nevnt i planen. Vi konsentrerer oss om det som planen beskriver som «troens sentrum». På linje med planen søker vi «å holde sammen den enkeltes livssituasjon, kirkens tro og tradisjon, samt et fokus på kristen tro i praksis». Vi legger imidlertid hovedvekten på kunnskapen om troen, og gir oss ikke i kast med en bredere formidling av kristen tro. For oss er blikket rettet mot trosopplæringens kunnskapsinnhold.

Opplegg En kan diskutere formen for en presentasjon av kristent kjernestoff. I likhet med trosopplæringsplanen har vi valgt «å legge til rette for at den døpte kan leve og vokse i et livsforhold til den treenige Gud» . I lys av dåpen til Faderen, Sønnen og Den hellige ånds navn tar vi sikte på å redegjøre for grunnleggende elementer i troen på den treenige Gud. Det gjør vi gjennom 38 korte kapitler som troslærerne vil kunne hente stoff fra, og som kan være til hjelp for alle som vil vite mer om kristen tro.. De fleste av kapitlene i boken er bygget opp etter ett bestemt mønster. Det består av: spørsmålsstilling, bibelsk materiale, læremessige refleksjoner, etiske implikasjoner og enkelte praktisk-kirkelige synspunkter. I og med at boken er tenkt som en ressursbok, hvor en kan slå opp for å finne stoff etter behov, har vi funnet det tjenlig med en del gjentakelser. Det betyr at de enkelte kapitler til en viss grad kan stå på egne bein.

Utgitt av Kirkerådet, Oslo 2010. Plan for trosopplæring 2010, 13. Samme, 14. Samme, 4.

Troens ABC.indd 8

20-09-11 14:09:03

Vi har ikke hatt til hensikt å skrive en fullstendig troslære. Det kunnskapsmessige innblikk i kristen tro som gis her, er for kortfattet og bruddstykkaktig til å kalles en helhetsfremstilling av kristen tro. Vi har heller ikke fulgt mønsteret i den del av katekismetradisjonen som stiller spørsmål med etterfølgende svar. Et slikt opplegg vil kunne gi inntrykk av at vi er ute etter å presentere de riktige svar på viktige trosspørsmål, uten nærmere drøftelse og uten tilstrekkelig rom for undring. Vi har begrenset oss til et utvalg sentrale trosspørsmål, hvor vi anfører relevante bibelske synspunkter og reflekterer over de læremessige og etiske implikasjonene. Kirkens plan for trosopplæring er beregnet på alle døpte i alderen 0–18 år, uavhengig av funksjonsevne. Vårt bidrag til innholdet i trosopplæringen tar ikke opp spørsmålet om hvordan trosinnholdet skal tilrettelegges for de ulike alderstrinn og de ulike funksjonsnivåer. Det er et didaktisk arbeid som er vesentlig og nødvendig, men som ikke ligger innenfor rammen av dette prosjektet. Vi forutsetter at bruk av stoff fra vårt prosjekt må tilpasses de aktuelle forhold. Det vil kreve betydelig bearbeidelse og formidlingsevne av troslærerne for at barn og unge skal kunne tilegne seg elementær kunnskap om kristen tro. Vi tre som her har arbeidet med kjernestoffet i kristen trosopplæring, har hvert vårt fagfelt i teologien. Fagfeltene er: Det nye testamente (NT), troslære og etikk. Vi står imidlertid sammen om innholdet i boken. I et eget vedlegg redegjør vi for arbeidsmåten innen de fagfeltene som vi er særlig knyttet til.

Troslærerne Denne boken er først og fremst skrevet for troslærerne. Det vil si for dem som til daglig står for trosopplæringen i rammen av Plan for trosopplæring i Den norske kirke. I og med at trosopplæringen har et bredt sikte og skal favne ulike alderstrinn blant barn og unge, stilles det forskjellige krav til troslærernes kvalifikasjoner. Likevel håper vi at vår gjennomgåelse av kjernestoff til bruk i trosopplæreringen er forståelig for dem som har et særlig ansvar for undervisningen i kristen tro. Vi ser gjerne også at stoffet i boken brukes av foreldrene. De er de nærmeste til å oppdra sine barn i kristen tro. Når barna stiller spørsmål ved sitt møte med kristendommen, kan det være nyttig for foreldre og andre pårørende å ha en håndbok å gripe til som kan stimulere refleksjonen.

Vi kan vise til flere nyere framstillinger, så som Lønning 1989; Henriksen 1994; Skard Dokka 2000; Valen-Sendstad 2005. Til forskjell fra hovedkapitlene i denne boken, er vedleggene signert og står for den enkeltes regning. Her brukes ordet troslærer om en som tar aktivt del i trosopplæringen i rammen av Plan for trosopplæring: Gud gir – vi deler i Den norske kirke. Å kalle ham/henne trosopplærer lyder kunstig. Til sammenlikning kan nevnes at en som underviser i skolen, kalles lærer – ikke opplærer!

Troens ABC.indd 9

20-09-11 14:09:03

Et ’hull’ å fylle Satsingen på en trosopplæringsreform i Den norske kirke er en direkte konsekvens av at skolens kristendomsundervisning ikke lenger betraktes som kirkens dåpsopplæring. En omfattende evaluering etter forsøksfasen påpekte at “reformen så langt mangler en nærmere bestemmelse av hva som skal være trosopplæringens kunnskapsinnhold». Det er dette ’hullet’ vi har villet bidra til å fylle gjennom prosjektet Troens ABC. Vi har ikke ambisjoner om å kunne gjøre det alene. Også innspill og bidrag fra andre vil være av betydning i arbeidet med å tenke gjennom trosopplæringens innhold. Det er de ansvarlige instanser i kirken som til sist tar stilling til hva den skal formidle av kunnskap om kristen tro i rammen av den nye satsing på trosopplæring. Vi vil rette en takk til Oddvar Johan Jensen og Asbjørn Hirsch som har gitt verdifulle teologiske og pedagogiske innspill i arbeidets sluttfase. Også Marianne Bergsjø Gammelsæter fortjener stor takk. Hun har sett gjennom manuskriptet og kommet med forslag til forbedringer i lys av sine erfaringer fra trosopplæringen i en lokalmenighet. Torleiv Austad

Hans Kvalbein

Lars Østnor

Hauglin / Lorentzen / Mogstad (red.) 2008, 226. Våren 2009 lyste Kirkerådet ut midler til prosjekter om utvikling og forsøk innen trosopplæringen i Den norske kirke. Forfatterne av denne boken søkte da om støtte til prosjektet Troens ABC: Trosopplæringens elementære kunnskapsinnhold. Denne boken kan altså sees som et resultat av dette prosjektet. Underveis i prosjektperioden har gruppen avholdt en konsultasjon hvor opplegget av prosjektet ble drøftet med personer som står sentralt i trosopplæringen i vår kirke. Gruppen har også hatt kontakt med noen av dem som til daglig arbeider med trosopplæringsreformen i Kirkerådet. 10

Troens ABC.indd 10

20-09-11 14:09:04

Perspektiv: Veien

a. Veien som bilde på troens liv Bibelsk bilde Om de første kristne heter det at de «hørte til Veien» (Apg 9,2).10 Før sin omvendelse raste Paulus mot de kristne og forfulgte tilhengerne av «denne Veien» helt inn i døden (Apg 22,4). Møtet med den oppstandne Jesus på veien til Damaskus ble et vendepunkt i hans liv. Fra da av sluttet han seg til dem som fulgte Veien. Han var vitne til at noen «snakket nedsettende om Veien» (Apg 19,9), og at det oppsto «uroligheter på grunn av Veien» (v.23). I sin forsvarstale for landshøvdingen Feliks slo han fast at han «dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien» til tross for at denne læren blant jødene ble kalt «en sektlære» (Apg 24,14). For Paulus og andre kristne var det like fullt en selvpresentasjon å si at de fulgte Veien. I Apostelgjerningene omtales Veien som «veien til frelse» (Apg 16,17). Det er «Herrens vei» og «Guds vei» (Apg 18,25f). Bakgrunnen for denne uttrykksmåten er gammeltestamentlig. Det fremgår særlig tydelig av Jes 40,1–11. Profeten Jesaja kommer med det glade budskap om å rydde vei for Herren og legge «en kongsvei for vår Gud rett igjennom ørkenen!» (v.3). Da Johannes Døperen forberedte Jesu virke, grep han tilbake til profeten Jesaja og forkynte: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!» (Matt 3,3). Veien er her bilde på Guds inngrep til frelse. Det skal skje i de siste tider. De ble innledet med Jesus. Han sto fram som Guds vei til frelse. Det er derfor ikke overraskende at han ifølge Johannesevangeliet sa om seg selv at han er «veien», og samtidig «sannheten og livet» (Joh 14,6).11 Jesus viste folk veien til Gud og innbød alle til å gå den. De som holdt seg til Jesus og fulgte etter ham, ble derfor oppfattet som medvandrere på «Herrens vei». Det var ingen enkel vei. De kristne møtte motstand, og de trengte både trøst, oppmuntring og innsikt. Om Apollos – en av de første kristne medarbeiderne – står det at han hadde fått «undervisning om Herrens vei» (Apg 18,25). Veien er mye brukt som et bilde på troende menneskers vandring gjennom livet. I Plan for trosopplæring sies det at disiplene som gikk sammen med Jesus, «er gode

10 Til Apg 9,2, se Olsson 1994, 267–287. 11 Se kap. 2.8.

Troens ABC.indd 11

20-09-11 14:09:04

forbilder på vandrere på troens vei».12 Troens vei er her livet som troende. Det er barn og unges vei; det er vår vei som voksne. Det er en vei som gjerne arter seg forskjellig og kan oppleves svært ulikt. For noen kan troens vei være tøff, for andre noe lettere. Livet møter oss på varierende vis. Det kan sette troen på prøve.

Guds vei og våre veier Det er forskjell mellom Guds vei og våre veier, mellom Guds plan og våre planer. Profeten Jesaja fastslår at Guds veier er ’høyere’ enn våre veier (Jes 55,8–9). Anvendt på vår situasjon kan det bety at den vei vi følger gjennom livet, ikke stemmer med den veibeskrivelsen til frelse som Gud har gitt oss i Bibelen. Det er umulig for oss å leve fullt og helt etter Guds vilje. Hovedsaken er likevel å finne den veien som fører til frelse. Det er Jesusveien, livets vei. I kristen erfaring er veien et mye benyttet bilde på troslivet. Som eksempel kan nevnes et par kjente salmer: I salmen «Du som veien er og livet» (NoS 663) bekjenner den syngende menighet seg til Jesus Kristus som veien. Det er ham vi gir vårt håndslag og fester tillit til «blant alle verdens røster». Når vi synger salmen «Velt alle dine veier og all din hjertesorg» (NoS 460), er veien bilde på livet som kristen. Den enkeltes vei kan være stormfull og skape sorg og fortvilelse. Trøsten er at Gud kan og vil vise «den vei hvor du kan gå». Tross uvær og dårlig sikt er det grunn til å håpe at «vei har du alle steder». Det er mulig å komme fram. I salmetradisjonen, som på mange måter er kristne menneskers erfaring av Bibelens budskap, får vi innblikk i hvordan Gud vil vise oss sin vei til frelse og la den prege vår vei i troens landskap. Veien som bilde på troslivet kan utbroderes på forskjellig vis. Det er tilfelle i bibelsk historie, og det er det rom for i kirkens og kristnes tolkning av sin gudstro. Jesus advarte mot å gå den brede veien som fører til fortapelse. Kristentroen er ikke noe lettvint og uforpliktende. Det koster noe å gå den smale veien som fører til livet. Likevel er det grunn til å spørre om veien er blitt gjort unødvendig trang og livsfjern i enkelte kristne miljøer. I alle fall trenger vi klarsyn og veiledning for å kunne ta oss fram. Finne veien For å kunne vandre på Guds vei er det nødvendig å ha kunnskap om denne veien. Dette betones i trosopplæringsreformen som Den norske kirke legger opp til. På alle alders- og modenhetstrinn trengs det innsikt i kristen tro. Bildet av kristenlivet som vandring på en vei kan tydeliggjøre dette. Det er forbundet med forskjellige utfordringer å gå denne veien: • Vei i ukjent terreng: Livet som kristen er ikke uten videre forutsigbart. Det kan by på overraskelser. For terrenget er både ukjent og ulendt, og veien kan være kronglete. Vi er derfor avhengige av å kjenne veien og vite hvor den går. I Bibelen er Guds ord det lyset vi trenger for å kunne finne veien og holde oss på den. Salmisten 12 Plan for trosopplæring 2010, 5.

Troens ABC.indd 12

20-09-11 14:09:04

i det gamle Israel bekjenner sin tro på Gud og sier til ham: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.» (Sal 119,105). Med Guds ord som lykt og lys er det mulig å ta seg fram i et terreng som kan være vanskelig. En slik opplevelse er reflektert i den kjente salmen “Lei, milde ljos igjennom skoddeeim» (NoS 414). • Veikryss: Livsvandringen kan føre oss til veikryss hvor det er flere veier å velge mellom. Det gjelder å finne den rette veien, som fører til målet. Ikke få kristne har erfart det. Underveis i livet vil en måtte ta nye valg. En kan komme i villrede og må spørre seg på nytt: Går jeg Jesusveien? Eller har jeg mistet den av syne? Det er viktig å be om veiledning ved Den hellige ånd og være åpen for samtaler med andre kristne om veien videre. I en valgsituasjon trengs innsikt i kristen tro og kristent liv. Viktige valg krever samhandling mellom ’hode’ og ’hjerte’, mellom tanke og følelse. • Flere veier: Vi lever i et samfunn med flere religioner og livssyn tett innpå oss. Det er en utfordring som er blitt sterkere de senere år, og som øver innflytelse på våre veivalg i livet. Det grunnleggende religiøse spørsmål er: Finnes Gud? Er han én? Den som er på leting etter Gud i et multireligiøst og sekulært landskap, kan knapt unngå å spørre: Fører alle religioner fram til Gud? Er de å forstå som ulike veier til én og samme Gud? Er det bare i navnet at kristendommens Gud og islams Allah er forskjellige guder? Jesus og apostlene var klare på at det bare er én Gud (Matt 4,10; 1 Kor 8,6). Men dette betyr ikke at alle som kommer til tro på Gud, har samme troshistorie. De kan ha famlet og strevd og kanskje gått ulike veier før de ble ledet inn på Jesusveien.13 • Niste underveis: Når veien blir tung og lang, er det viktig å få tilførsel av næring underveis. Vi trenger niste. Gjennom dåpen innlemmes vi enkeltvis i kirken som Guds folk. Troen næres ved Guds ord og styrkes i nattverdens fellesskap. For at nåden skal være virkekraftig i den enkeltes liv, trenger en å ta til seg det som nådens midler gir oss. Slik fornyes en i troen på Gud. Det hører med til kristenlivets rikdom å få innsikt i hva det vil si å leve i dåpens nåde. Dåps- og misjonsbefalingen forplikter kirken til å lære dem som døpes, å holde det Jesus har befalt sine disipler (Matt 28,19f). • Medvandrere: Den som vandrer på Herrens vei, skal ikke være alene. En hører med i et reisefølge. Som Guds folk på vandring er kirken er samling av forskjellige mennesker som har troen på Jesus Kristus felles. Det er i ham de hører sammen. Når Paulus sier at «her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne» (Gal 3,28), understrekes samhørigheten mellom dem som er på vandring. Som medvandrere ber vi også sammen til «Vår Far i himmelen!» (Matt 6,9–13). Fellesskapet blir særlig tydelig i nattverden. Det er et måltidsfellesskap underveis mot målet, det fullendte Guds rike. 13 Se kap. 2.8.

Troens ABC.indd 13

20-09-11 14:09:05

ISBN 978-82-531-4656-0

9 788253 146560

Troens_ABC.indd 1

Troens ABC Kjernestoff i kristen trosopplæring

Troens ABC

Torleiv Austad Hans Kvalbein Lars Østnor 20.09.11 21.40