BRIGADEAVISA

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet

Denne Brigadeavisa inneholder variert stoff med historier fra Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge, og dagens Brigade Nord. I tillegg finner dere krigshistorie og en artikkel om det re-etablerte Finnmark landforsvar (FLF). FLF er ikke en del av brigaden, men en ny kapasitet som sikrer Norges flanke i nord-øst. Mange av befalet og mannskapene i FLF har dessuten sin bakgrunn fra brigaden.

En del av dagens FLF er den velkjente avdelingen helt i øst - Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) med grensevakten. På bildet ser vi soldater i Jegerkompaniet fra GSV under vinterøvelsen Cold Response i år, som deltok på skarpskyting og samvirke med F-16 jagerfly fra Luftforsvaret, i Halkavarre skytefelt. Snøskuterne på bildet er den nye typen, Lynx Commander 800, som GSV mottok i januar 2018. Foto: Simon Amdal/Forsvaret

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020

Innhold

Presidentens ord, om Covid-19, nye artilleriskyts, allierte, og kunnskapsprosjektet side 3

Brigadesjefens julehilsen, brigader Pål Eirik Berglund side 4

Brigadekryssord, en utfordring for de små grå i den søte juletid side 5

Veteranportrettet, pensjonert offiser, kårkaill og lokalpolitiker Svein Sæther side 6-7

Soldatportrettet, artilleristene Orga Vanessa Nsenga og Emma Dahlsrud side 8-9

Dramatisk brann, brigadesoldater måtte hjelpe til med å slukke brann på Britannia Seaways side 10-11

Hans Nordeng - en levende legende, frisøren som har klipt tusenvis av brigadesoldater side 12-13

Brigadequiz - svar, svarene på oppgavene i forrige nummer av Brigadeavisa side 14

Det store bildet, nordlys over Sennalandet side 15

Forsvarets minnedag, markeringer både i Midt-Troms og på Vestlandet side 16-17

Etterretningsstasjoner etableres, del 2, krigshistorie 1940 - 1945 side 18-20

Ut på tur og bokanmeldelse, Hordalendingene på tur og anmeldelse av Jegerånden side 21

Tysklandsbrigaden - Ingeniørkompaniet Brigade 521 side 22-23

Finnmark landforsvar, re-etablering i Garnisonen i Porsanger (GP) side 24-25

Brigadeveteranforbundets lokalforeninger - del 2, vi presenterer våre lokale ledd side 26-27

Brigadeveteranenes bilder, gamle og nyere bilder tatt av brigadeveteranene side 28-29

Lokalforenings- og forbundsnytt, her er noe av aktivitetene i lokalforeningene side 30-32

Redaktørens ord

Atter en gang har vi ferdigstilt en ny utgave av Brigadeveteranforbundets medlemsblad - Brigadeavisa. Vi i redaksjonen bruker mye tid på å skaffe stoff og sette dette sammen til et medlemsblad. Vi er også avhengige av bidrag fra våre lesere og dere brigadeveteraner. Tusen takk til dere som sendes oss bilder og artikler, enten i konvolutt eller ved hjelp av elektroniske løsninger! Vi bruker også en del at det som publiseres på vår Facebookside. Hvis dere har andre synspunkter på Brigadeavisa, blir vi veldig glade hvis dere gir oss tilbakemelding på dette.

I disse koronatider er det godt at Brigadeavisa knytter oss sammen uten fare for smitte! Så håper vi at 2021 blir et bedre år for økt aktivitet og samlinger i våre lokalforeninger og i forbundet sentralt. Hvordan landsmøtet skal avvikles får vi komme tilbake til.

Kos dere i jule- og nyttårshelgen - med Brigadeavisa!

Øivind Baardsen redaktør

Brigadeavisa forholder seg til Redaktør- og Vær-Varsom-plakaten.

Ansvarlig redaktør:

President Asgeir Nikolaisen

Redaktør: Øivind Baardsen

Forbundets adresse:

Brigadeveteranforbundet

Adr: Brigade Nord, Postmottak

Kapellveien 2, 9325 Bardufoss

Mob: 400 29 914 (Generalsekretær)

Kontonummer: 4776 10 14893

Leder

Også vi når det blir krevet, står opp for våre verdier og følger råd fra våre myndigheter. Hverdagen har denne høsten blitt preget av valget i USA og ulike utfordringer rundt Covid-19. Våre lokalforeninger har fulgt de faglige pålegg fra våre myndigheter, generalsekretæren har flyttet på hjemmekontor og kommunikasjon foregår i hovedsak på epost og telefon. Jeg tror det er viktig at vi står opp for saken, også vi når det blir krevet. Det at vi lojalt slutter opp om den dugnaden vi blir oppfordret til å delta i, for å bekjempe smittefaren fra Covid-19. Sammen er vi sterke, så dersom vi lojalt slutter opp er det håp om at vi sammen kan bekjempe denne pandemien raskere enn om vi går egne veier og er illojale og ulydige.

Det er trolig viktig at vi både er tålmodige og optimistiske i det viktige arbeide vi lojalt må utføre sammen for å bekjempe pandemien, og få en mer normal hverdag tilbake.

Tiden vi er inne i nå, forteller oss hvem vi er som mennesker og nasjon. Den har avdekket utfordringer ved vår samfunnsmessige beredskap på en rekke forhold som var utenkelige kun for et år siden. Våre myndigheter har navigert i det vanskelige farvannet, som ingen hadde besøkt tidligere. Dette uten alt for store tap, sammenlignet med andre nasjoner. Forsvaret har hatt flere tilløp til smitte, men Forsvaret har disiplin og orden i sine rekker slik at de har truffet tøffe tiltak som alle lojalt har fulgt opp. Dette har gitt håp og optimisme som har kronet tiltakene med seier over Covid-19.

I disse dager sendes en kontingent ut til Mali. Disse kvinner og menn som står opp for fellesskapet har en ekstra utfordring med Covid-19 i sitt operasjonsområde. Jeg er optimist på deres vegne ved at solid opplæring og kunnskap blandet med lojalitet og disiplin gir håp om at vi får alle hjem like friske og hele som når de nå drar ut.

Hæren har denne høsten mottatt nytt artilleri, de velbrukte 155mm M109-haubitsene er satt på lager og erstattet med nye skyts, K-9 Thunder. Artilleristen feirer normalt sin skytshelgen Stae Barbara den 4. desember. På grunn av Covid-19 var det ikke mulig å gjennomføre den tradisjonelle banketten. Men en verdig markering ble det med bataljonsoppstilling på Artillerisletta, og opplesing av legenden om Barbara. Det ble så gjennomført skarp Barbara-salutt og nedslagene kunne observeres oppe i skytefeltet. På sedvanlig vis ble det hele avsluttet med kruttbrenning. Leder for Stor-Oslo brigadeveteranforening inspiserte kanonmanskapene som hadde stått for salutten. Det ble skrevet ny historie og det hele innenfor Covid-19forskriften. Oppbyggingen på Porsangmoen går sin gang, det samme gjør omvæpningen og styrkingen av miljøet på Skjold. Covid-19 til tross, så fikk brigaden og Hæren et akseptabelt utbytte av høstens øvingsaktivitet.

Sammen med våre allierte ser vi at våre kvinner og menn holder et godt nivå, noe vi alle er stolte av. Det forberedes nå til neste års vinterøvelse, som kan bli meget god trening for alle deltakere.

Forbundets kunnskapsprosjekt fikk bevilget støtte fra Forsvarsdepartementet (FD), og nå har FD godkjent overføring av midlene fra 2020 til 2021. Forbundet hadde også søkt mva-kompensasjon, det er nå innvilget med noe avkortning. Dette nummeret inneholder stoff av lett blanding, håper dere finner noe som fenger. Brigadeavisens julenummer skal være dere i hende før julen ringes inn. Vedlagt dette bladet følger innbetalingsgiro på medlemskontingent for 2021. De som mottar bladet i kraft av sin stilling, skal normalt ikke betale kontingent. Til slutt oppfordrer jeg dere alle, til å spre litt optimisme både nå i adventstiden og i det nye året. Ring en venn, tenn et lys for andre, flytt fokuset fra fortvilelse rundt våre utfordringer til muligheter. Les en god bok, lytt til god musikk, lån øret til en som trenger en samtalepart i adventstiden. Som Helge Stangnes så fint sier det i siste verset av ”Lys langs en fjord”. ”Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre, som bål i mot natt, på ei vinterkald jord, der frosten skal vike når menneskevarme, får nå gjennom mørket - som lys langs en fjord”.

Med dette ønsker jeg dere god lesing, en god jul og et riktig godt nytt år!

Asgeir Nikolaisen president

Brigadesjefens julehilsen

Brigadeveteraner! La meg først og fremst få takke for alle svært hyggelige hilsener fra både forbundet og enkeltmedlemmer i forbindelse med min tiltreden som brigadesjef. Det at nye sjefer kan få stå på kjempers skuldre, kan bare vedlikeholdes hvis man tar vare på kultur, historie og tradisjoner. Det er sentrale oppgaver for Brigadeveteranforbundet slik jeg ser det, og slik jeg har opplevd det i forbindelse med velkomsten.

Jeg ser frem til å møte flere av dere så snart situasjonen tillater det. En av mine prioriteter skal være at Brigade Nord styrker sin posisjon som samfunnsaktør og som del av totalforsvaret. Brigadeveteranforbundet er således en viktig arena for meg, der jeg kan ha en kontaktflate mot omgivelsene, støttet av ildsjeler som bidrar til vår gode utvikling. Medlemmene besitter viktige posisjoner og har nettverk i samfunnet for øvrig, som Brigade Nord er avhengige av å samarbeide med, og som vi trenger at forstår vår organisasjon og våre operasjoner. Forvent derfor å treffe meg på lokalforeningenes møter!

Langtidsplanen for forsvarssektoren stadfester at Brigade Nord skal være den sentrale komponenten i landmakten. For at vi som avdeling skal kunne forsvare dette ambisjonsnivået, forplikter det oss til å være en brigade i mer enn bare ord, med alt det som følger med. Dette betyr å drive brigadeoperasjoner, og ikke bare spredte mindre operasjoner. Det betyr å kunne integrere fellesoperative ressurser, og selv være en del av en større fellesoperasjon. Det innebærer å kunne integrere allierte bataljoner i vår brigade, og levere produkter på en slik måte at vi fremstår profesjonelle og troverdige. Videre må vi ha systemer og rutiner for beredskap slik at brigaden på kort varsel er klar til å forsvare landet.

Som dere, så vet jo også jeg at alt ikke er på plass for at vi skal kunne si oss i mål med dette arbeidet. Flere materiellprosjekter skal levere i årene fremover, og organisasjonen skal endres og økes. Dette tar tid, og er ressurskrevende. Jeg er helt sikker på at det viktigste vi gjør i dette, er nettopp det å oppføre oss som en brigade, og å ikke begynne å dra i ulike retninger internt, eller å kjempe stadige omkamper. Vi har et sett med oppgaver og et beredskapsplanverk som forteller oss hva vi skal være i stand til å gjøre, og det er dette som setter marsjretning for utviklingen de nærmeste årene. Varemerket Brigade Nord er sentralt i dette, og Brigadeveteranforbundets støtte i merkebyggingen er kjærkommen.

Jeg har nylig avholdt et av de jevnlige møtene jeg har med de vernepliktiges bataljonstillitsvalgte. Jeg er svært imponert over den profesjonaliteten de viser i forhold til de begrensningene som blir pålagt dem i forbindelse med pandemien. De er bevisst hvordan de må ta sin del av samfunnsløftet, og det er positiv og konstruktiv dialog i forhold til hvordan vi kan gjøre det beste ut av situasjonen. Flotte fremtidige brigadeveteraner!

Riktig god jul!

Berglund brigader, sjef Brigade Nord

Pål Eirik

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020

Julekryssord

Vi har i Brigadeavisa dette året introdusert kryssord og quiz. Tanken er å engasjere våre lesere og tilføre noe nytt i vårt kjære medlemsblad. Det har foreløpig ikke vært noen stor respons, men noen har da sendt inn sine besvarelser. Vi fortsetter denne gangen med et kryssord igjen. Skriv gjerne besvarelsen på eget ark og send inn til Brigadeveteranforbundet, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss, eller til epost redaktor@brigadeveteran.org.

Veteranportrettet

Denne gangen har vi invitert Svein Sæther til å fortelle om sin militære løpebane. Svein har hatt sentrale verv i Brigadeveteranforbundet, og var en periode visepresident.

opplæring i militære ferdigheter. Etter utdannelsen var vi pliktig til å søke utdannelse til befal. Jeg arbeidet hardt for å komme inn på flygerskolen, og ble kalt inn til opptaksprøver på Rygge flystasjon våren 1966. Min karriere i Luftforsvaret varte i tre dager, fordi jeg ble nedsatt til stridende B på grunn av for dårlig hørsel.

Ble kavalerist

–Jeg kommer fra en liten bygd som heter Sprova i Steinkjer kommune. Det er og var et godt idrettsmiljø i bygda. Spesielle var det et godt miljø for hopp og langrenn. Dette kom godt med da jeg begynte i Forsvaret.

Bondesønn

Som eldste gutt på gården hjemme, var det meningen at jeg skulle overta gården. Jeg avsluttet derfor skolegangen etter framhaldsskolen. Med to år på skogsarbeid og gårdsarbeid, fristet det å prøve noe annet. Mitt høgeste ønske var å bli flyger. For en slik utdannelse måtte jeg minst ha realskole. På dette tidspunktet fikk jeg vite at en kunne ta realskole i Forsvaret i forbindelse med den militære forskolen. Jeg søkte og ble tatt opp til aspirantkurs.

Flygerdrømmen knust

17 år gammel begynte jeg på Tvildemoen i Voss 26. mai 1964. Dette var rekruttskole med noe teori fra folkeskolen. Treningen jeg hadde fra idrettsmiljøet i hjembygda kom godt med. Jeg kom inn på forskolen (realskolen) som var 2-årig. I sommerferien hadde vi

Jeg var da pliktig til å møte på min andre prioritet, befalsskolen for kavaleriet. Det var en lite motivert befalsskoleaspirant som møtte på Trandum i juni 1966. Svarteboka til en av instruktørene tror jeg var fullskrevet med mitt navn. Underlig nok kom jeg gjennom både aspirant-perioden og befalsskolen. På grunn av at jeg hadde den militære forskolen, hadde jeg et halvt år lengre plikttjeneste i forhold til de andre elevene. Det var nok grunnen til at jeg ble i Nord-Norge. Jeg ble beordret til Panservernrakett-troppen på Setermoen, og etter ett og ett halvt år i troppen trivdes jeg så bra, at jeg søkte om forlengelse og fikk tre års åremålskontrakt. I løpet av kontrakt-tiden fikk jeg kurs på panservernvåpenet ENTAC, treningsleder-kurs på Idrettshøyskolen og kurs på Hærens fallskjermjeger-skole. Det ble 107 hopp før jeg måtte slutte. I løpet av denne perioden traff jeg min kjære Hildur. Vi giftet oss mot slutten av kontrakttiden. Nå skulle vi til Trøndelag og bli bonde og gård-kjerring. Slik ble det ikke. Jeg søkte på Befalsskolens øverste avdeling (Krigsskole 1) og kom inn. Etter skolen var det tilbake til Setermoen i samme avdeling, men med andre tjenestestillinger.

Etter tre år ble jeg beordret til Stridsvogn-eskadron på Bardufoss. Der fikk jeg brynt meg på fire forskjellige stillinger. Troppssjef på stridsvogn Leopard, stormtroppssjef, administrasjons-offiser og nestkommanderende i eskadronen. En givende og lærerik tid. I denne perioden kom signalene om at Forvaltningsskole 1 og eskadronsjefkurs stod for tur, og derfor søkte jeg beordring til Trandum. Dette for å unngå å være så lenge borte fra familien. Formelt var jeg admoff på befalsskolen, men jeg var mye borte på skole, kurs og repetisjons-øvelser.

Lengtet nordover

Tre år etter fikk jeg beordring til Troms HV-distrikt 16 på Setermoen. Vi lengtet begge nordover, dessuten måtte Hildur overta driften av Lapphaugen turiststasjon etter sine foreldre. Tjenesten i HV var givende. Spesielt etter at jeg kom over på øvingssiden. Topp motiverte befal og soldater i alle HV-områder.

Utenlandstjeneste

I 1987 fikk jeg endelig beordring til UNIFIL i Libanon. Dette hadde jeg søkt på helt siden UNIFIL ble opprettet. Jeg ble i UNIFIL i sju måneder som forsyningssjef i den norske bataljonen (S-4). Dette var en lærerik og givende tid. Da jeg kom tilbake til HV 16 ble jeg hovedinstruktør. En meget bra tjeneste, men jeg tok ikke lang betenkningstid da jeg fikk spørsmål om å ta en midlertidig stilling hos Kavaleri-inspektøren. Det ble sendt inn en søknad om opptak på Hærens forvaltningsskole II, og jeg kom inn. Ballen begynte å trille, og jeg som skulle ”dø” som rittmester. Etter forvaltnings-skole ble det beordring til Nord-Hålogaland landforsvar som assisterende G-3 MOB med permanent grad som major. I denne perioden fikk jeg tilbud om FN-observatørkurs i Finland, noe som jeg takket ja til. Så ble det tjeneste i UNIKOM på grensa mellom Kuwait og Irak. Jeg fikk først fem måneder med bilpatrulje på grensa, så var det noen som hadde oppdaget at jeg hadde vært S-4 i NORBATT. Det var grunnen til at jeg ble beordret til hovedkvarteret og endte opp som Senior Supply Officer (SSO). Det ble en lærerik tid.

Store endringer

Da jeg kom tilbake til Norge hadde store forandringer skjedd på de 13 månedene jeg hadde vært ute. De oppsettende avdelingene skulle legges ned. Alt materiellet skulle overføres til forsyningslager. Mobmateriellavdelingen som ble opprettet i Bjerkvik skulle ta seg av dette. Den fikk ansvar for materiell fra Trøndelag grense til grensa mot Russland i nord. Jeg søkte meg til denne avdelingen. Her var det store utfordringer. Det ble opprettet element i Mosjøen, Bjerkvik, Harstad, Setermoen, Alta og Tana. I tillegg til overtakelse av materiell skulle vi tilrettelegge for repetisjonsøvelser (en bataljonsøvelse i Lakselv og en brigadeøvelse i Indre Troms). Dette ble en hektisk periode med mange utfordringer.

Personellutfordringer

I denne perioden var Rena leir ferdig bygget og SDR (Søndenfjeldske dragonregiment) skulle flyttes fra Trandum til Rena. I den forbindelse ble stillingen som intendant lyst ledig. Jeg var betenkt på om jeg skulle søke, men utfordringer er til for å mestres. Jeg søkte og fikk stillingen. Min kjære Hildur ble heldigvis med på lasset. Her ble det en del personellproblemer. Det er ikke bare lett å tilpasse seg nye rutiner når en er vant med faste rutiner som var etablert på Trandum gjennom mange år. Det ordnet seg etter hvert. Jeg er glad at jeg fikk med meg denne erfaringen. Avdelingen der det var mest støy, ble jeg mest glad i.

36 R I Uniform

Da Forsvarssjefen hadde bestemt seg for å «skjære av seg haka i stedet for å barbere seg», ble det så gode betingelser for å slutte, at jeg ikke hadde råd til å bli igjen i Forsvaret.

Jeg ble sivil etter 36 år i uniform. Jeg må innrømme at det var vanskelig å holde tårene tilbake, da kjøkkenpersonellet hadde avskjedsfest for meg.

Hva har jeg så drevet med etter perioden i Forsvaret?

• Driftssjef i Hasvik kommune.

• Helse- og sosialsjef i Tranøy kommune.

• Statspensjonist ved fylte 57 år.

• Innleid som konsulent i Lavangen kommune.

• Snekkerassistent i forbindelse med to eneboliger og diverse restaureringer.

• Arbeidet for solcellefabrikken REC i Narvik.

• Kårkall for Lapphaugen turiststasjon (fortsatt engasjert, mest i matkjøring og plenklipping).

Tillitsverv:

• Nå i tredje periode i kommunestyret for Lavangen kommune. To perioder som varaordfører.

• Har vært styremedlem i Brigadeveteranforbundet (visepresident).

• Sitter i styret for midtre Hålogaland friluftsråd.