Forsvarets minnedag

Forsvarets minnedag er en markering innstiftet av Forsvaret i 2007 for å hedre personell som har omkommet i tjeneste. Minnedagen er fastsatt til første søndag i november måned. Minnedagens hovedarrangement finner sted på Akershus festning i Oslo.

Forsvarets minnedag er dagen da vi hedrer dem som har mistet livet i Forsvarets tjeneste i og utenfor Norge. Søndag 1. november 2020 ble minnedagen arrangert over hele landet for 14. året på rad. Dagen ble markert med minnestunder og kransenedleggelser over hele landet og der nordmenn tjenestegjør i utlandet.

Dagen ble flere plasser forhåndsmarkert fredag 30. oktober. På grunn av koronapandemien i år ble det en annerledes markering enn normalt, men innholdet fulgte det etablerte programmet.

Sjefspresten i Hæren, oberstløytnant Torstein Holten, sa under ”bønn på linja”; - Vi minnes i dag mennesker på Bardufoss (nr to fra v.). Foto Øivind Baardsen som utviste mot, viljestyrke og tok ansvar. Når vi tar oss tid til å stoppe og minnes, handler det om respekt for historien, respekt for de som ga sine liv, og respekt for oss selv. Vi skal minnes de som døde mens de var i tjeneste for konge og fedreland, sa Holten i sin tale.

Oberst Steinar Dahl fra Hærstaben holdt dagens hovedtale på Bardufoss. han trakk frem de verdiene som Forsvaret er til for å forsvare; –Norge og Forsvaret har en lang og rik historie. Vår oppgave siden begynnelsen har vært å forsvare landet mot ytre fiender. Vi er til for å sikre vår selvstendighet og våre verdier. Vi er et lite land med store verdier og da tenker jeg på menneskene og verdiene som gjør Norge verdt å forsvare. Forsvarets minnedag er den ene dagen i året da vi alle tenker på og minnes de vi ikke hadde råd til å miste, sa han videre. Vi er samla her i dag for å hedre og minnes med den største takknemlighet og ærbødighet for alle de som har mistet livet sitt i tjeneste for Forsvaret og Norge, sa oberst Steinar Dahl i sin tale.

Forsvarets minnedag

markert i vest ramme. Seremonien ble innledet med salmen «Herre Gud ditt dyre navn og ære». Kommandant på Bergenhus festning, kommandør Åsmund Andersen, ønsket så velkommen. Han holdt deretter en tankevekkende tale, der han redegjorde for bakgrunnen for markeringen. Etter talen la han ned krans på vegne av Forsvaret. Neste post på programmet var apell ved formann i Bergen forsvarsforening, Jørgen Bjerkestreand, som også la ned blomster på vegne av veteranene. Så fulgte ett minutts stillhet. Hornblåser blåste ”Bønnesignal” og Sjøforsvarsprest, orlogkaptein Misje, leste Kirkens fredsbønn. Deretter sang forsamlingen ett vers av «Gud signe vårt dyre fedreland». Markeringen ble avsluttet ved veteranminnesmerket. Av smittevernhensyn ble det dessverre ikke den tradisjonelle mottakelsen i Kommandantboligen. Det virket som om de fremmøtte likevel satte stor pris på å få være med på denne fine og høytidelige minnemarkeringen. Værgudene viste seg også fra sin beste side denne gangen.

Fredag 30. oktober på Bergenhus festning ble Forsvarets minnedag markert. Dette er en årlig markering for å hedre minnet til alle som har mistet livet i Forsvarets tjeneste. Dagen skal også være en utstrakt hånd til dem som måtte ha problemer i ettertid fra sin tjeneste i Forsvaret, både i og utenfor Norge. Hovedmarkeringen finner sted på Akershus festning første søndag i november, mens lokale markeringer som oftest foregår ved Forsvarets avdelinger fredagen før.

Neste år blir det nok både flere deltakere og tilskuere til dette viktige arrangementet på Bergenhus festning.

De fremmøtte Brig N-veteranene fra Hordaland samlet ved veteranmonumentet på Bergenhus festning etter Forsvarets minnedag. To av medlemmene våre på bildet er også medlemmer av NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner) og stilte med faner og flagg fra denne organisasjonen. Fra venstre: Helge Grønning, Jan Kåre Angeltvedt, Ketil Bessesen, Mons Børdal, Håkon Tvedt og Bjørn K. Berge. Foto Helge Grønning.

I Bergen ble Forsvarets minnedag 2020 markert denne fredagen på gamle og ærverdige Bergenhus festning i regi av kommandanten. Festningen ligger strategisk plassert i innseilingen til Vågen i Bergen og er en av de eldste og best bevarte i Norge. Den mest korrekte betegnelsen på Bergenhus festning er egentlig Bergenhus slott, siden det var kongebolig og administrasjons-sentrum den gang Bergen var hovedstad i Norge.

En stor takk til kommandanten på Bergenhus og hans organisasjon, som også arrangerer de andre militære markeringsdager i Bergen på en meget god måte. Arrangementet i år fant som vanlig sted ved Veteranmonumentet på Paradeplassen kl 1100 inne på festningsområdet. HV-09 og veteran-foreningene stilte med faner og flagg. De dyktige musikerne fra Sjøforsvarets musikkorps ga arrangementet en verdig musikalsk

Etterretningsstasjoner etableres, del 2

Krigshistorie 1940 – 1945

Av Bjørnar Nicolaisen

Etterretning- og motstandsarbeidet i Troms – ledet fra London og etter hvert Stockholm. Samarbeidet mellom etterretnings- og motstandsorganisasjonene var dårlig de første krigsårene. Her var det vanntette skott, og derfor opererte involvert personell under meget vanskelige forhold. Deres organisasjon og oppgaver måtte ikke røpes, og dersom de ble tatt i illegalt arbeide, fantes det ingen nåde for dem. Hitler hadde på et tidlig tidspunkt gitt ordre om at fiendtlige agenter skulle skytes. Agentene risikerte livet. De måtte være meget forsiktig med hva de sa og gjorde. Selv deres nærmeste familie og venner måtte ikke få informasjon om hva de drev på med bak ryggen på tyskerne.

Special Operations Executive

Den britiske undergrunnsorganisasjonen «Special Operations Executive» (SOE), hadde ved flere anledninger prøvd å bygge opp en militær motstand i Norge. Dette var et meget vanskelig arbeid for engelskmennene, så derfor startet de allerede i 1942 et samarbeid med den norske eksilregjeringen i London. Kontakten med Forsvarets overkommando (FO) IV –Milorg var viktig i denne sammenheng.

Etablering av Milorg

I de første krigsårene ble den norske militære motstandsbevegelse ledet av Forsvarets overkommando (FO) fra London. Organisasjonen hadde to underkontorer. Disse var FO II (Etterretning) og FO IV (Milorg). Sommeren 1943 ble den norske Milorg sentralledelse (SL) opprettet i Stockholm. Organisasjonen i Stockholm ble bygget opp etter samme mønster som FO i London. Her var det også to underkontorer. Disse to var Militærkontor (Mi) II (Etterretning) og Mi IV (Milorg). Mi II var igjen inndelt i XU (Landmilitær etterretning) og RMO (Sjømilitær etterretning).

Milorg hadde egentlig ingen organisasjon i Nord-Norge før høsten 1944. Da ble Sepals-prosjektet etablert. Før den tid var det forskjellige sivile motstands- og etterretningsgrupper aktive i landsdelen. Sepals- prosjektet ble opprettet på grunn av mangelen på Milorgs tilstedeværelse i Nord-Norge. Her spilte Håkon Kyllingmark en meget viktig rolle. Han var på dette tidspunktet Nord-Norges-ansvarlig ved Mi IV i Stockholm og ledet Sepals-prosjektet. Kyllingmark hadde god kontakt med den svenske etterretningen, noe som skulle vise seg være viktig for det videre samarbeidet. Da engelskmennene ikke hadde ressurser til å støtte prosjektet, lyktes det å få støtte fra den amerikanske undergrunnsorganisasjonen «Office of Strategic Studies» (OSS). De leverte utstyr til basene, og betalte til og med lønn til nordmennene. Her var det en samkjøring mellom SOE og FO IV.

Etterretnings- og Milorg-baser

Landmilitær etterretning (XU) var blant de største etterretningsorganisasjoner i Norge under krigen. De hadde omtrent 1500 agenter, og like mange medhjelpere. Organisasjonen var direkte underlagt FO II i London, med Mi II i Stockholm som bindeledd. I tillegg var det en egen XU-sentral i Oslo, og herfra ble organisasjonen i Sør-Norge ledet.

I 1943 ble det opprettet baser i grenseområdet NorgeSverige ved Leinavatnet i Indre Troms. Det var behov for å opprette baser for sendinger og kurertjeneste i dette grenseområdet, og etter hvert ble etterretningsbasen Kari med radiostasjonen Brunhild etablert på svensk side av grensen. Kari ble en formidlingssentral av informasjoner fra underliggende stasjoner. Disse to basene var underlagt XU, som igjen var underlagt FO II. Brunhild skulle ha radioforbindelse med London. Basen fungerte også som et radiofyr hvor de allierte flyene samlet seg, før de blant annet 12. november 1944 gikk til angrep på og senket det tyske slagskipet Tirpitz utenfor Håkøya ved Tromsø.

Svenske hjelpere

Følgende personer var med på å bygge opp disse første basene i grenseområdet: fenrik Falk (sjef), Ola Solberg, Karl O. Kristoffersen, Karl Olsaker, Lars Øye, Nils Hornæs, Hans Petter Faye Thilesen, Olaf Ellefsen, Sigurd Senje, Sverre Solberg og Nils Hauge. Samene Gaup og Nutti (fra Laimoviken), sørget for transport av matforsyninger og utstyr (våpen). Dette kom med den svenske jernbanen til Kiruna, og ble videre transportert med rein og slede til dette øde området. De svenske samene var til stor hjelp for personellet på basene. Uten deres hjelp hadde det ikke vært mulig å drive basene ute i de øde fjellområdene. Peder Hanstad var kurer fra Bardu. Han sørget for at viktige etterretninger om tysk aktivitet i området, ble overlevert til Håkon Kyllingmark.

Kjent i området

Lars Øye var reiseinspektør for forsikringsselskapet Brage. Senere ble han lensmann i Målselv. Han var godt kjent i Troms, og ble derfor utnevnt til områdesjef for område 40.7. Dette området omfattet: Sørreisa, Bardu, Salangen og Dyrøy. Øye fikk i oppdrag fra FO å organisere militære grupper i område 40.7. Daværende løytnant Håkon Kyllingmark fikk oppdraget å organisere militære hjemmestyrker (Milorg) i Nordland og Troms. Kyllingmark hadde opparbeidet seg et godt kontaktnett både blant militære- og sivile personer i dette området. Han hadde vært stasjonert på Bardufoss tidligere, og kjente landsdelen og folket der meget godt. Senere ble Håkon Kyllingmark utnevnt til kaptein og sjef for Milorg-basene (Sepal 1,2,3 og Gordon). Basene var underlagt FO IV og SFHQ, og ble bemannet av personell fra de nærmeste bygder.

Proviant- og materielltransport utført av svenske samer.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum.

Etter hvert ble det etablert flere Milorg-baser i grenseområdet. Disse var: Sepal 1 (Mons), Sepal 2 (Anna), Sepal 3 (Truls) og Sepal Gordon (Marit). Dette var et samarbeidsprosjekt mellom FO IV (Milorg) og det felles britisk-amerikanske organ for motstandsarbeidet i Europa (SFHQ). Sepal Gordon (Marit) ble etablert omtrent 5 km øst av Riksgrensen, og Sepal 1 (Mons) lenger nord på svensk side. De andre to basene ble også etablert på svensk side, like ved grensen mot Nordland.

Spesialister (aksjonsledere fra Kompani Linge, leger og radiooperatører) ble tilført fra andre deler av landet. Totalt var det omtrent 80 personer tilknyttet disse fire basene. Den amerikanske undergrunnsorganisasjonen OSS stilte nødvendige ressurser til rådighet for basene. Våpen, sprengstoff, uniformer, anorakker, soveposer og proviant ble levert gjennom OSS sine Stockholmkontor. Noe av utstyret ble kjøpt i Stockholm. Herfra ble det sendt med jernbanen gjennom Sverige til Kiruna. Det ble også tilført utstyr fra England. Våren 1944 fløy oberst Balchen forsyninger fra Skottland til Stockholm (Bromma), og videre fra høsten 1944 ble det fløyet forsyninger til Sepals-stasjonene.

Hovedoppgavene til personellet på disse basene var blant annet følgende:

• Kartlegge den tyske aktiviteten i Nord-Norge.

• Være bindeledd (kontaktpunkt) for kurerer fra

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020 bygdene.

• Drive med værobservasjoner.

• Ødelegge tyske vaktpatruljehytter.

• Opprettholde daglig radioforbindelse med London og Stockholm-kontoret.

• Hjelpe flyktninger.

• Forberede oppsetting av Milorg-avdelingene.

• Forberede sikring av kraftanlegg, bruer og telekommunikasjon.

Bildet er tatt utenfor en av Sepal-stasjonene. Håkon Kyllingmark med hvit kamuflasjebukse. Foto via Midt-Troms museum, Troms forsvarsmuseum.

Vide fullmakter

I den første tiden etter at basene ble etablert, var svensk etterretning meget interessert i opplysninger om de tyske troppebevegelsene. De så mellom fingrene på etableringen av basene på deres territorium, fordi de fikk tilgang på etterretningsrapporter om situasjonen i NordNorge. Den offisielle godkjenningen av etableringen av basene ble først gitt 10. mars 1945. Da var de allerede operative.

Kaptein Håkon Kyllingmark fikk svært vide fullmakter fra London i november 1944. Disse fullmaktene gikk i hovedsak ut på følgende:

• Skaffe tilveie våpen og utstyr til hjemmestyrkene.

• Opplæring/instruksjon av hjemmestyrkene.

• Sabotasjeaksjoner mot tyske stillinger og anlegg.

• Kontroll av tyske styrker ved kapitulasjon.

Referanse: Boken «Karoline kaller Kari», lokale krigshistorier fra nord 1940-45, av Bjørnar Nicolaisen.

Under storhetstiden til Brigaden i Nord-Norge hadde man flere korps som bestod av soldater og noen befal. Faksimilen over fra Nordlys 21. februar 1959, forteller om marsjen som forsvant. Marsjen ble skrevet av musikkfenrik Aage Richardsen til Tysklandsbrigaden, men de norske styrkene ble trukket ut av Tyskland før den ble ferdigskrevet. Siden Richardsen var nordlending, ønsket han at marsjen i stedet skulle tilhøre Brigaden i Nord-Norge, som etterfulgte Tysklandsbrigaden her hjemme i 1953. Sangen ble spilt noen få ganger, men så forsvant notene. Bardu musikkforening etterlyste marsjen for noen år siden. Hvordan dét gikk - skriver vi om i neste nummer av Brigadeavisa.

Ut på tur - aldri sur

av Svein J. Sandal - Hordaland brigadeveteranforening

I skrivende stund - fredag 20. november ble det klart at koronatiltakene i Bergen kommune vil måtte vare i to uker til. Smitten har gått noe ned, men ikke nok. Tiltakene skulle i utgangspunktet vare ut mandag 23. november, i dag varslet imidlertid byrådet at lokale tiltak forlenges i to uker til.

Når så mye er snudd på hodet, synes mange det er fint å kunne holde fast ved noen tradisjoner. Helsebyråden oppfordrer innbyggerne til å finne lyspunkter i hverdagen, som blant annet å bake julekaker.

Vel og bra, men Brig N-veteranene i Hordaland har mer sans for oppfordringen fra skogmester i Bergen (en tidligere habil orienteringsløper) om å komme seg opp av godstolen ut i den koronafrie naturen. Der ute er det ikke så vanskelig å holde avstand heller. Vi har et godt utbygget turnett på de syv fjell rundt byen. Flere av de mest populære turstiene har også belysning og kan benyttes nær sagt døgnet rundt.

Skogmesteren har for sikkerhets skyld hengt opp skilt med oppfordringen sin ved flere lokale turstier, blant annet her på «Fløyen», ikke langt fra Fløybanen«Ikke sitt inne - når alt håp er ute.»

Ny bok - Usynlig i krig og fred

Britt Tove Berg Brestrup har nettopp kommet med en bok om kvinners deltakelse under andre verdenskrig. «Usynlig i krig og fred». Hun følger hovedpersonen og motstandskvinnen Solveig Lystad hele veien fra ungdom til den siste dag. Det er en gripende historie og en tankevekker for de mange av oss som ikke kjenner denne delen av nasjonens historie. Spesielt historien om våre kvinners bidrag under andre verdenskrig. Trolig er det mange der ute som ikke stod i fremste rekke for å fortelle om sin deltakelse. Litt av årsaken til at mange valgte å være taus om sitt bidrag og deltakelse i kampen for et fritt Norge, kommer forfatteren inn på. Forfatteren har også vært brigadesoldat. En lettlest og godt skrevet bok som kan anbefales. ISBN 978-82-300-2050-0

Tysklandsbrigaden:

Ingeniørkompaniet Brigade 521

Av Eilif Jørgen Ness, 280975, Ink.kp/Brig 521

I 1950-51 så ikke verden lys ut: Sovjet hadde dannet østblokken av kommuniststyrte regime, de hadde blokkert Vest-Berlin i et helt år i 1948-49, NATO ble dannet i 1949 som et svar på alt dette, med Norge som medlem. Så tok Mao makten i Kina, og Nord-Korea invaderte Sør-Korea i juni 1950, og startet en voldsom krig som pågikk i tre år. Det var bare fem år siden 2. verdenskrig – den hadde vi alle friskt i minnet. 3. verdenskrig lurte like rundt hjørnet.

Da innkallingen til verneplikt fant meg hjemme i 1951, hadde jeg allerede fartet en del rundt i verden: To år på dekk og i maskin i handelsflåten og et år som praktikant på byggeplasser i Italia. For å få mer praksis før teknisk utdannelse hadde jeg søkt forlodds fordeling til Ingeniørregimentet, så det ble Hvalsmoen og Ing. Kp/Brig S – opplæringen til Tysklands-tjeneste.

Ved oppmøtet i november viste det seg ca. 60 % av rekruttene hadde artium (datidens videregående utdanning), og var der for å opparbeide praksis på samme måte som meg (men få av dem visste hva de skule bruke eksamenspoengene sine til - tannlege eller arkitekt?...). Det var en kald vinter og det ble mye skigåing: tråkking av utforløypa på Norefjell for den kommende Olympiaden og Øvelse Vinter I i Hedmark – det ble mere tid i 16-manns svensketelt enn på brakka.

I januar lå vi i telt på Vikersund en måned for skytetrening. Vi hadde, som den første av brigadekontingentene til Tyskland, fått amerikanske våpen – Garand M1, Browning BAR MG og Colt 12,7 mm mitraljøse. Tidligere brigader hadde ex-tyske våpen under tjenesten i Norge (Mauser K98k og MG 42). Mer om det nedenfor. Ellers var det brobygging over Randselva, sperretjeneste, sprengningstjeneste og spredt og sluttet orden. Det var ingen tvil om hvem som var FI (fienden) - Sovjetunionen.

Da dagen opprant i april ble vi stuet (fire i høyden) 1000 mann om bord i KNM Svalbard – Norges eneste troppetransportskip. Tidligere kontingenter lot igjen sin ex-tyske våpen i Norge, og ble oppsatt med britiske våpen ved ankomsten til Tyskland (Lee Enfield geværer, Brengun MG). Vi derimot, hadde med oss våre amerikanske (NATO-)våpen til Tyskland og brukte dem der.

Vel i land i Tyskland ble vi forlagt i Kingsway Barracks i Rendsburg sammen med 1. bataljon. Det var flotte mur-kaserner, en stor overgang fra trebrakkene på Hvalsmoen. Vi oppsto som Ing.kp/Brig 521 (engelsk: Fd. Coy. RNore/521 Bde). Brigaden var en del av The British Army of the Rhine, som okkuperte NordTyskland. Brigadens ansvarsområde var SchleswigHolstein, som i sydøst grenset til Østsonen – sovjetisk territorium. Vi var en del av NATOs front mot øst.

I Tyskland begynte en helt ny virkelighet for oss. Tjenesten var mye mer velorganisert enn i Norge: Hver uke var det én type tjeneste fra mandag til fredag, avsluttet med en nattmanøver natt til lørdag – og så fri. Ny tjeneste uken etter, på samme måte – veldig grundig trening. Vi brukte tidligere tyske øvingsfelter rundt i Schleswig-Holstein, med masse ruiner å prøve seg på og i uansett type tjeneste.

I juni ble vi sendt til Hameln ved elven Weser –historiens rottefangerby, i Niedersachsen, litt syd for Hannover. Der var det brobygging vi skulle trene på. Vi ble forlagt i telt ved siden av en britisk ingenøravdeling, og i fem uker bygde vi broer av Baileymateriell, et genialt mekano-aktig system (som fortsatt er i bruk for midlertidige konstruksjoner verden over). Som sluttprodukt bygde vi en 133 meter lang pontongbro for 50-tonns stridsvogner, over Weser – på åtte timer! Det var jubel da den første Centurionen kjørte over – så demonterte vi den igjen. oppdrag å forberede Kieler Hochbrücke, jernbanebroen over Kielkanalen, for sprengning. Det gikk med 500 TNT-klosser (tre-attrapper), like mange fenghetter 2 km ledning og 1 km detonerende lunte, som tok 36 mann i 8 timer i pøsende regnvær å forberede.

I august og september fulgte ”butt i butt” henholdsvis to uker i Brilon og to uker i Sennelager, begge i NordrheinWestfalen, med intensiv infanteritrening med alle våpentypene vi hadde. Sennelager var et område på 116 kvadratkilometer som hadde vært i militær bruk i nesten 100 år, med mange spesialområder med hinderbaner og bymodeller for gatekrig og minefeller. En del treningsopplegg ville vel vakt oppsikt i dag, som f. eks. 300 m hinderløp med innlagt skarpskyting. Hørselvern var ukjent, og en ukes tjeneste med demolering av blindgjengere på bazooka- og håndgranatbanene var nok medvirkende til permanente smellskader i hørselen.

Jeg er ikke fagmilitær, men jeg har det inntrykk av at Norges Tysklandsbrigader var svært godt opplært og trent, og hadde nok kunnet gjøre en god innsats, så langt det er mulig å få til med vernepliktige soldater på ett år. Men vi som var korporaler og visekorporaler var underbefal - NCO – i det britiske systemet, og hadde adgang til britenes NCO-fasiliteter. Det hendte nok at vi følte oss litt beskjemmet ved å sitte ved samme bord som korporaler og sersjanter med 10 års tjeneste og mer bak seg, inkludert 2. verdenskrig!

Da det nærmet seg dimittering, kom det rundskriv om mulighet for tjeneste ved det norske feltsykehuset i Korea. Jeg meldte meg på, og dit bar det – men det er en annen historie.

Tjenesten i Tyskland ble avrundet med de to store øvelsene Skandia III og Main Brace i Schleswig-Holstein, begge øvelser på divisjonsnivå sammen med britiske avdelinger. Største opplevelsen var da troppen fikk i

Finnmark landforsvar

Finnmark landforsvar er igjen etablert i Finnmark. Denne gangen ved Garnisonen i Porsanger (GP) hvor ledelsen har ansvaret for enhetlig og helhetlig planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark. Utnyttelse av ressurser på tvers av forsvarsgrenene og samvirke med hele Forsvaret er et prioritert område. Finnmark landforsvar (FLF) består av Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), Porsanger bataljon og Finnmark heimevernsdistrikt (HV-17).

situasjonsforståelse for ulike beslutningsnivåer i Forsvaret. Avdelingen har også et unikt samarbeid med sivile aktører, og driver blant annet myndighetsutøvelse på vegne av politimesteren i Finnmark. GSV støtter også den norske grensekommissæren med å følge opp de bilaterale avtalene mellom Norge og Russland.

GSV skal i tillegg ha kontinuerlig evne og kapasitet til å yte umiddelbar væpnet motstand. GSV skal i fremtiden utvikles i rammen av en jegerbataljon med vekt på å kunne nytte langtrekkende presisjonsild gjennom egne ildledere og sensorsystemer.

Bakgrunn

Russlands annekteringen av Krim og involvering i ØstUkraina viste at viljen til å flytte grenser med makt fortsatt er aktuelt. NATO og Forsvarssjefens fagmilitære råd peker begge på en styrking av Forsvaret og spesielt den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark. Med denne etableringen viser Norge vilje til å forsvare eget territorium.

–Hovedhensikten med å etablere Finnmark landforsvar er å unngå en konflikt, ikke nødvendigvis vinne i et teoretisk isolert scenario, sier oberst Tomas Beck, som er sjef FLF. Vi kjenner ikke morgendagens utfordringer, og må derfor ha en fleksibel tilnærming. Vi må ha evne til å eskalere eller deeskalere en konfliktsituasjon, forklarer han.

Garnisonen i Sør-Varanger

GSV ble etablert i 1921 og hevder norsk suverenitet langs den norsk-russiske grense. Oppdraget innebærer overvåking og patruljering av den 198 kilometer lange grensen til Russland. GSV bidrar til god

Porsanger bataljon

Bataljonen skal være et terskelforebyggende tiltak som gjennom synlig tilstedeværelse skal vise Norges vilje til å forsvare Finnmark gjennom å kunne yte umiddelbar væpnet motstand. Bataljonens bærende elementer er hurtig reaksjonsevne, god kapasitet for informasjonsinnhenting og mobilitet. Bataljonen er en kavaleribataljon som er relativt lett oppsatt med fokus på informasjonsinnhenting og oppklaring, samt evne til å lede langtrekkende presisjonsild gjennom egne ildledere og sensorsystemer. hær og heimevern - tung og lett. Gjennom Heimevernets lokale forankring sikres et tett integrert samarbeid med sivile aktører i hele Finnmark, mens Hæren bidrar med mobile landstyrker, både jegeravdelinger og mekaniserte styrker.

Historien

Finnmark landforsvars historie går tilbake til frigjøringen av Finnmark høsten 1944. Avdelingen ble da bygget opp av norske soldater fra Skottlandsbrigaden, polititropper fra Sverige og lokalt rekrutterte mannskaper. På vårparten 1945 utgjorde FLF ca. 3000 mann. Disse etablerte norsk suverenitet, gjenoppbygget infrastruktur og støttet sivilbefolkningen i et krigsherjet og ødelagt Finnmark. Avdelingen ble avviklet i 1995.

Porsanger bataljon ble etablert 1. mai 2020 og består av en kavalerieskadron og kampstøtteeskadron og stab under oppbygging. Frem mot 2025 skal Porsanger bataljon være fullt operativ og etablert med ytterligere én kavalerieskadron.

Heimevernet

Finnmark heimevernsdistrikt HV-17 holder også til i Porsangmoen leir ved Lakselv.

Sjef HV-17 har ansvaret for den militære beredskapen i det som før var Finnmark fylke. Det betyr å være klar til innsats, støtte til det sivile samfunn og ledelse av militære operasjoner.

Distriktet har et unikt klima sammenlignet med resten av Norge. Det er store avstander, og distriktet deler grense med både Finland og Russland.

Reetablert

Finnmark landforsvar ble reetablert i 2018, og er nå en avdeling med nær 3000 ansatte og vernepliktige fra Hæren og Heimevernet. Mye har skjedd på to år. Avdelingen gjennomfører i dag operasjoner i Finnmark, hele døgnet – hele året. De neste årene skal avdelingen øke sin operative evne, både gjennom tilførsel av mer personell, nye kapasiteter og ny infrastruktur. –Finnmark landforsvar er klare til å realisere en oppbygging i takt med tilførsel av ressurser, sier oberst Beck.

Finnmark landforsvar er en unik avdeling, som både er

Finnmark landforsvar er i dag på plass med relevante kapasiteter, og ikke minst evne til å samvirke med sivile myndigheter og andre deler av Forsvaret. –Det er en strategisk ressurs på bakken i nord. Et sterkt Finnmark landforsvar viser at Norge er NATO i nord, avslutter oberst Tomas Beck.

Satsing i nord

For å øke den militære tilstedeværelsen i nord, og Hærens samlede kampkraft, vil regjeringen også videreutvikle Brigade Nord til en mekanisert brigade med fire bataljoner med tyngdepunkt i Indre Troms.

-Vi vil også fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar slik at vi bidrar til å styrke det militære nærværet, kampkraften og utholdenheten i Finnmark, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

- Hæren skal kunne ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon. Styrkingen av Brigade Nord øker Forsvarets evne til å hindre eller sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium til allierte styrker er på plass. Det vil også gjøre at vi kan øke Norges innsats i NATOs beredskapsinitiativ, sier forsvarsministeren.

Større aktivitet

Regjeringen har tatt viktige grep og snudd utviklingen i Forsvaret. Norge står i dag bedre rustet til å ta vare på våre sikkerhetsinteresser. Forsvaret opererer mer og har et høyere aktivitetsnivå enn på mange år. Samtidig står Forsvaret overfor store utfordringer i 2021.

Brigadeavisa

Presentasjon av Brigadeveteranforbundets lokalforeninger

Forbundet ønsker at leserne skal bli kjent med alle våre lokalforeninger. Disse vil bli presentert over to nummer av avisen. De første fem var i forrige nummer, resten følger her.

Hedmark brigadeveteranforening

Leder: Bjørn Andreassen

Adresse: Kvartsveien 9, 2322 Ridabu

Mobil 930 21 613

E-post: b50andreassen@gmail.com

Aktiviteter

Foreningen ble stiftet 6. januar 2015 og tok navnet Hedmark brigadeveteranforening. Foreningen ble formelt registrert i Brønnøysundregisteret 09.01.2015.

Foreningen har hatt ulike sammenkomster og sosiale samlinger med bevertning og veteranprat. Ellers har foreningen gjennomført ulike turer med tema, og håper på å gjennomføre ulike turer etter hvert. Blant annet er det gjennomført tur til Skogbruks-muséet på Kongsvinger og besøkt militære avdelinger på Rena. Foreningen deltar på markering av 8. mai, 17. mai og Forsvarets minnedag 11. november.

Foreningen tar gjerne imot nye medlemmer.

Antall betalende medlemmer pr dato: 43 pr 01.12.2020.

Midt-Troms brigadeveteranforening

Leder: Tommy Sarnes

Adresse: Trollvikveien 367 A, 9300 Finnsnes

Mobil: 911 19 521

E-post: tommy@sarnes.no

Aktiviteter

Foreningen ble stiftet 8. april 2004 og tok navnet

Brigadeveteranforbundet Midt-Troms lokalavdeling. Foreningen ble formelt registrert i Brønnøysundregisteret 20.07.2017.

Foreningen har hatt ulike sammenkomster og sosiale samlinger med bevertning og veteranprat. Ellers har foreningen gjennomført ulike turer med tema, og håper på å gjennomføre ulike turer etter hvert. Blant annet er det gjennomført tur til Baalsrud-muséet i Lyngen og besøk ved ulike militære avdelinger. Foreningen deltar på markering av 8. mai, 17.mai og Forsvarets minnedag 11. november. Foreningen tar gjerne imot nye medlemmer.

Antall betalende medlemmer pr dato: 116 pr 01.12.2020.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Leder: Erling Valbekmo

Adresse: Kalv Arnesonsgt. 6, 7654 Verdal

Mobil: 995 20 133

Aktiviteter

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening har i om lag ti år arrangert sommertur med buss fra Nord-Trøndelag til Indre Troms. Dette for å holde vedlike kameratskapet, følge med i utviklingen av brigaden samt minnes og hedre våre falne soldater. Mangeårige «primus motor» var vår kjære veteran, Tore Kulsli. I tillegg til disse turene ble det gjennomført en del «lokal»samlinger i Nord-Trøndelag. Turene nordover er foreløpig lagt på vent. Det gjennomføres turer, møter og de faste markeringene. Siste året har beklageligvis vært preget av COVID-19, med sterke begrensninger på ønsket aktivitet. Foreningen ønsker å komme sterkere

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020 tilbake når pandemien er bekjempet. Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Antall betalende medlemmer pr dato: 62 pr 01.12.2020

Østfold Brigadeveteranforening

Leder: Arild Norum

Adresse: Frøyas vei 18, 1782 Halden

Mobil: 915 93 773

E-post: norum.arild62@gmail.com

Aktiviteter

Foreningen ble stiftet

16. mars 2015 og tok navnet Brigadeveteranforbundet avdeling Østfold. Foreningen ble formelt registrert i Brønnøysundregisteret

13.05.2016, da med Arve Gerhardt Ryen som styrets leder. Foreningen har hatt ulike sammenkomster og sosiale samlinger med bevertning og veteranprat. Ellers har foreningen gjennomført ulike turer med tema, og håper å gjennomføre ulike turer etter hvert. Foreningen prøver å delta på markering av 8. mai og 17. mai, og tar gjerne imot nye medlemmer.

Antall betalende medlemmer pr dato: 34 pr 01.10.2020

Ringerike brigadeveteranforening

Leder: Leif-Harald Olsen

Adresse: Bønsnestangen 6, 3530 Røyse

Mobil: 922 60 161

E-post: leif-harald@hotmail.com

Aktiviteter

Foreningen ble stiftet

9. oktober 2019 og tok navnet Ringerike brigadeveteranforening. Foreningen ble formelt registrert i Brønnøysundregisteret 20.11.2019, med Leif

Harald Olsen som styrets leder. Foreningen har hatt sammenkomster på Helgelandsmoen og andre steder. Sosiale samlinger med bevertning og veteranprat. Foreningen har planer om en adventsamling, men smittevern vil ha innvirkning på alle aktiviteter. Ellers håper foreningen på å gjennomføre ulike turer etter hvert. Foreningen prøver å delta på markering av 8. og 17. mai, og tar gjerne imot nye medlemmer.

Antall betalende medlemmer pr dato: 23 pr 01.12.2020

Tromsø brigadeveteranforening

Leder: Jardar Gjørv

Adresse: Kapteinveien 22, 9414 Tromsø

Mobil: 400 29 891

E-post: jagjorv@hotmail.com

Aktiviteter

Foreningen er ennå i interim- og oppstartsfase. Foreningen ser potensiale i et godt samarbeid med øvrige forsvarsrelaterte foreninger i Tromsøområdet. Her kan nevnes NVIO, Tromsø militære samfunn og NROF. Som aktiviteter tenker foreningen på foredrag, turer og sosiale sammenkomster i tillegg til faste markeringer og deltakelse i naturlige fora.

Antall betalende medlemmer pr dato: 15 pr 01.12.2020

Med forrige og dette nummeret av Brigadeavisa, så er alle lokalforeningene i Brigadeveteranforbundet presentert med sine ledere. Vi ønsker oss fortsatt flere lokalforeninger, selv om tiden vi er inne i byr på utfordringer med å samle folk. Ta gjerne kontakt med ledelsen eller noen av styremedlemmene i forbundet, for å diskutere etablering av lokalforeninger.

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020