Tysklandsbrigaden - del 1 side

Tysklandsbrigaden - del 1

Fra 1947 til 1953 hadde Norge en infanteribrigade (ca. 4 500 mann) stående i Tyskland som en del av den britiske okkupasjonsstyrken «British Army of the Rhine» – BAOR, som fra 1945 til 1994 besatte NordvestTyskland (British Sector, fra Harz i syd til Schleswig Holstein i nord). BAOR besto av fire panserdivisjoner (armoured divisions).

Det så mørkt ut

I 1950-51 så verden ikke lys ut: Sovjet hadde dannet østblokken av kommuniststyrte regimer, de hadde blokkert Vest-Berlin i et helt år i 1948-49, NATO ble dannet i 1949 som et svar på alt dette, med Norge som medlem. Så tok Mao makten i Kina, og i juni 1950 invaderte Nord-Korea Sør-Korea, og startet en voldsom krig som pågikk i tre år. Det var bare fem år siden 2. verdenskrig – den hadde vi alle friskt i minnet. 3. verdenskrig lurte like rundt hjørnet.

De norske brigadene besto alle av vernepliktige i førstegangstjeneste – tjenestetiden var 12 måneder: Først seks måneder i Brig S – skolebrigaden, deretter seks måneder i Tyskland. Hvorfor bidro Norge med en stor militær styrke i Tyskland i årene etter krigen og hva gjorde de der?

Jens Christian Hauge, ble forsvarsminister i Norge etter krigen. Han hadde ingen militær bakgrunn, men under krigen ble han rekruttert til Milorg på Østlandet og i januar 1943 ble Hauge sjef for motstandsbevegelsen i hele landet, bare 27 år gammel.

Fullbyrde freden

Som forsvarsminister uttalte han; «Siden februar 1947 har en norsk styrke av Hæren vært i Tyskland for å delta i okkupasjonen. Men styrken er ikke i Tyskland for å slå tyskerne. De er slått. Den er heller ikke i Tyskland for å ta hevn. Vi bar bitre tap, men vi ønsker ikke å hevne oss. Hva er det så de skal? Vi sier vi skal til Tyskland for å fullbyrde freden.»

I 1946 besluttet et enstemmig Storting at vi skulle stille en brigade på 4000 mann i Tyskland fra februar 1947. Denne avtalen skulle gjelde i to år, men den ble senere endret frem til 1953.

I tillegg til å drive ordinær militær utdanning skulle de norske soldatene bidra til å sikre ro og orden lokalt, samt å hjelpe de allierte med å passe på at betingelsene for våpenstillstand ble overholdt.

De alliertes okkupasjon av Tyskland etter krigens slutt, gjorde at Norge så det som en moralsk plikt til å ta vår del

Soldater fra Tysklandsbrigaden går i land fra troppetransportskipet «Svalbard». Foto via Forsvarsmuséet Bildet er fra overleveringen av Thunderjet jagerfly på Sola august 1951. Hauge (midten) står sammen med USAs senere president Dwight D. Eisenhower, på denne tid øverstkommanderende i NATO (t.v.), og Lauris Norstad, sjef for USAs flystridskrefter i Europa. Foto: NTB-ARKIV, SCANPIX

Flere som senere ble fremtredende politikere var med i Tysklandsbrigaden som unge, blant andre Odvar Nordli (bildet), som var statsminister fra 1976 til 1981. Foto fra 1948 via Store norske leksikon av de alliertes byrder. I tillegg mente man at i Tyskland ville det finnes mye bedre muligheter for å utdanne Hærens personell, enn vi kunne klare her hjemme. Dette var viktige grunner til Stortingets vedtak.

Norges deltagelse i denne okkupasjonen var en del av en internasjonal militær forpliktelse for fredens sak. Dette ble en slags forløper for Norges mange bidrag under FN-flagg i årene som fulgte.

Britisk kommando

I mai 1945 under Jalta-konferansen ble det inngått en avtale mellom USA, Sovjetunionen og Storbritannia om å okkupere hver sin sektor i Tyskland når krigen var slutt. Frankrike ble senere også med. Den norske brigaden ble forlagt i den britiske sektoren, som omfattet den nordvestlige delen av Tyskland.

Den første tiden, fra februar 1947 til september 1948 lå brigaden i delstaten Niedersachsen, nærmere bestemt i Hartz-området og vestover til Weser. Senere flyttet den norske kontingenten til Schleswig-Holstein.

På nært hold

Tjenesten i brigaden ble en spesiell opplevelse for de 50 000 nordmenn som etter hvert deltok i Tysklandsbrigadene. Soldatene fikk se et krigsherjet Tyskland på nært hold, og minner om gammel tysk kultur. Flere benyttet også muligheten til å besøke andre land i Europa, under permisjoner.

Brigadens oppdrag

Oppdraget var todelt, med en okkupasjonsrolle og en operativ forsvarsrolle. Sammen med tysk politi hadde avdelingene ansvar for å opprettholde ro og orden. I begynnelsen var det denne okkupasjonsrollen som var den dominerende. Tyskland var et ødelagt og utarmet land, fratatt sine sentrale myndigheter, så faren for indre uro og angrep mot okkupasjonsmakten var definitivt til stede.

I begynnelsen bestod hovedaktivitetene av patruljering, veikontroller og undersøkelser i flyktningeleirene. Blant annet skulle brigadesoldatene hindre tyveri av kveg og avlinger fra markene. I noen av flyktningleirene foregikk det utstrakt svartebørs og hjemmebrenning, og brigaden deltok blant annet i en større undersøkelse av en slik leir med 2500 flyktninger. Denne operasjonen ble svært vellykket, og brigaden fikk anerkjennelse av de britiske myndighetene. Det viste seg imidlertid at forholdene ble betydelig roligere enn det man hadde fryktet.

Avreise til Tysklandsbrigaden 1948. Ved Østborg Café og Pensjonat på Ringerike. Bak fra v. Arnfinn Evjen, Olav Kolsrud og Knut Slåtten. Foran fra v. Thorleif Roe, Knut Breibrenna og Olav Bråten. Foto via Gol bygdearkiv/digitaltmuseum.no Del 2 kommer i Brigadeavisa 2022 nr 2. Red. anm.