Rakettartilleribataljonen, 1959-1964 side

Rakettartilleribataljonen 1959-1964

Av Arve Gerhardt Ryen, kanonmontør

I vår serie om avdelinger som ikke lengre finnes i brigaden er vi kommet til Rakettartilleribataljonen som hadde en veldig kort levetid.

I mars 1957 ble Norge tilbudt en bataljon av bakke-tilbakke-raketten Honest John gjennom det amerikanske våpenhjelpeprogrammet.

På en regjeringskonferanse i juni 1957 ble det etter noe diskusjon vedtatt å akseptere tilbudet. På forhånd hadde forsvarsministeren1 understreket at det kun var aktuelt å ta imot konvensjonelle stridshoder.

Den 22. juni vedtok Stortinget at man skulle ta imot våpensystemet. Et motforslag om at tilbudet burde avslås fordi Stortinget ikke kunne godkjenne at rakettvåpen ble stasjonert på norsk jord, oppnådde bare fire stemmer. Rakettartilleribataljonen (RABN) ble formelt opprettet på Setermoen 1. september 1959. Fullt oppsatt bestod bataljonen av 232 soldater og 57 befal.

De første rakettene ble levert fra USA sommeren 1960. Rakettartilleriet bestod av Honest John-raketter med en diameter på 762 mm. Raketten var bare utstyrt med konvensjonelt stridshode i Norge, men kunne utstyres med atomstridshode, noe som var svært kontroversielt og derfor eksisterte avdelingen bare i tidsrommet 1959 til 1964. Honest John kunne settes opp med atomladninger fra 2,5 til 45 kilotonn. Til sammenligning var Hiroshimabomben på 20 kilotonn. Den konvensjonelle sprengladningen var på 682 kilo med TNT.

Raketten ble transportert på spesialkjøretøy og løftet over på en utskytingsrampe. På begynnelsen av 1960-tallet ble det bygget et atomlager i fjell for Honest John på Kjølmoen, fire kilometer nord for Setermoen. Anlegget ble dimensjonert for lagring av tolv atomladninger, og ble sprengt inn i fjellet i form av tuneller.

Atomlageret kom med på NATOs infrastrukturprogram i 1959. Senere ble det inkludert i alliansens akselerasjonsprogram. Anbudsformalitetene ble sløyfet og det ble jobbet i tre skift for å ferdigstille fjellanlegget. I 1963 foretok NATO den endelige overtakelsesinspeksjonen på Kjølmoen, og anlegget ble godkjent for lagring av atomvåpen.

Selv om anlegget ble bygget for å romme atomvåpen er det ingenting som tyder på at anlegget noen gang har blitt brukt til et slikt formål. Byggingen av atomvåpenlageret på Kjølmoen ble behandlet politisk. Det ble til og med behandlet i den utvidede utenrikskomitéen. Komiteleder Finn Moe informerte Sovjetunionen om atomlagrene som ble bygget i Norge. Lagrene skulle kunne brukes til konvensjonell ammunisjon inntil man eventuelt endret avgjørelsen om lagring av atomvåpen. I snart 60 år har fjellanlegget blitt brukt til lagring av konvensjonell ammunisjon.

I et bygg på Nesmoen som ble oppført i 1962 skulle de 32 amerikanske vaktsoldatene tilknyttet atomlageret på Kjølmoen innkvarteres. Bygget ble lokalisert sammen med nasjonale brakker. Bygget ble totalrenovert tidlig på

Oppstilling med noe av materiellet på Setermoen. Foto Forsvaret Honest John-rakett under transport på tilhenger. Foto Finn Aarum, via Morten Kasbergsen

1990-tallet. Det brukes i dag av seksjonen for eiendom, bygg og anlegg ved Setermoen garnison. I tillegg til de 32 amerikanske vaktsoldatene var det behov for 50 norske vaktsoldater dersom Kjølmoen anlegget ble aktivert.

På det tidspunktet hadde imidlertid norske myndigheter gjort det klart at det ikke var aktuelt å ta imot atomladninger i fredstid. Dermed ble fjellanlegget i realiteten en ren gavepakke til Forsvaret. Som dermed fikk anlegget gratis. Norske militære myndigheter var derimot for at Honest John skulle utrustes med atomvåpen.

Begrensningene til våpensystemet ble etter hvert allment akseptert og allerede i 1963 ble det foreslått å konvertere bataljonen til middelstungt artilleri.

I 1960 påla Hærens overkommando Brigaden i NordNorge å finne egnede skytefelt for Honest John. RABN vurderte totalt syv aktuelle områder for skyting med rakettartilleri: - Blåtind skytefelt. - Setermoen skytefelt - nordre del. - Setermoen skytefelt-søndre del. - Lavangseidet - Setermoen (overskyting) - Altevatnet - Dividalen - Skyting ut over sjøen

Det var i følge RABN to områder som pekte seg ut som egnede nedslagsfelt. Det var området ved Anjavatn og området ved Goulasjarvi.

Den første skarpskytingen med Honest John fant sted i Blåtind skytefelt 21. oktober 1960. Raketten var en såkalt freeflight rocket. Det innebar at den var uten styring etter at den var avfyrt. Fullt montert var den 8,4 meter lang og veide 2,7 tonn. Drivladningen (rakettmotoren) bestod av 750 kilo med stavkrutt og brant opp på 2,5 sekunder. Raketten akselererte til 610 meter i sekundet på 2,5 sek, og kom opp i en topphastighet på 1800 kilometer i timen.

Dokumentasjon

Det var daværende sersjant Finn Aarum i Våpenteknisk kompani som tok bildene av den første oppskytingen av Honest John på norsk jord. Takket være fenrik Håkenstad som bodde på Rusta befalsmesse, fikk han overvære utskytingen. Håkenstad var presseoffiser og Finn Aarum ble invitert med som fotograf. Nærmest ved en tilfeldighet fikk han ved selvsyn se Hæren ta steget inn i rakettalderen.

Finn Aarum hadde blant annet fotografering som hobby. Rakettartilleribataljonen på Setermoen var en forholdsvis ny avdeling i Brigaden i Nord-Norge, og det de drev med var av stor interesse også for militært personell i andre avdelinger.

Finn Aarum minnes at bataljonssjef Johannes Orderud ved hjelp av megafon informerte tilskuerne om hva som til enhver tid foregikk. Finn Aarum forteller at de var fremme på Heia i god tid slik at de kunne gå rundt å ta en del bilder. –Presseoffiseren ba meg holde meg i nærheten av ham under fotograferingen, uttalte Aarum. Det var fotoforbud omtrent over alt på den tiden. På flere steder i svingene oppe ved skytebanen på Bardufoss sto det store skilt med ”fotografering forbudt”.

Det ble en god del venting på Heia, fordi det var mye som måtte gjøres av rakettmannskapet før utskytingen,

Finn Aarum var den som fikk æren av å fotografere den første skarpskyting til Rakettartilleribataljonen med Honest John i Blåtind. Foto Finn Aarum, via Morten Kasbergsen Oberstløytnant Johannes Orderud informerte de skuelystne hva som foregikk. Foto Finn Aarum, via Morten Kasbergsen

blant annet måling av vindhastighet, luftfuktighet og lufttemperatur, ved hjelp av vindmåler og værballong. Etter mye venting og frysing var alt klart. Presseoffiseren og jeg fikk lov til å gå så nær som mulig for å ta gode bilder, fortalte Finn Aarum.

Det var knyttet stor spenning til den første rakettutskytingen med Honest John i Norge. Blant de som overvar den store begivenheten på Heia var sjefen for Brigaden i Nord-Norge, oberst Arne Heimsjø, generalinspektøren for feltartilleriet, oberst Harald W. Jyhne og oberst Herman Fredrik Zeiner-Gundersen, som var sjef for operasjonsstaben i Hærens overkommando. Bataljonssjef var Johannes Orderud.

Den samlede vekten på bil med rampe var på 22 tonn. Ildhastigheten var tre raketter i timen, men i praksis kunne det bare skytes en rakett fra samme stilling, fordi røykutviklingen gjorde det mulig å identifisere utskytingsstedet på lang avstand.

Det var et forferdelig rabalder da raketten fór avgårde. Aarums konklusjon i 1960 var at selv et jagerfly av typen F-86 K, med etterbrenner ikke kunne måle seg med lyden av Honest John. Det var så stor varme- og trykkutvikling at en liten myr bak utskytningsrampen ble tømt for gjørme. Plutselig ble alt stille igjen. Bare en svak torden fra fjellene kom tilbake. Det luktet brent krutt over hele området.

Med det samme raketten startet sin ferd innover Blåtind skytefelt kom TIRB-bussen fra Tromsø over Heia. Standplassen lå like ved veien og bussjåføren fikk seg nok sitt livs overraskelse da han fikk se flammehavet og høre lyden av raketten foran seg.

Lite treffsikker

Den største svakheten med våpensystemet var treffsikkerheten. Raketten hadde ne lengdespredning på 300 meter, og en sidespredning opp mot 390 meter. 4. desember 1963 gjennomførte bataljonen sin siste skarpskyting med Honest John. To raketter til en pris av kr 75000,- (tilsvarer kr 953000,- i 2021). Hver rakett ble sendt ti kilometer inn i Setermoen skytefelt.

I de nesten fire årene bataljonen var operativ, ble det totalt skutt 38 skarpe raketter (tilsvarer omtrent 36 millioner kroner i 2021). Den 31. mars 1964 ble RAbataljonen nedlagt. Det er bevart en rakett i Norge, den står i den en gang så hemmelige flyhangaren i Bodø.

Jeg var selv i bataljonen på Setermoen i 1962 og 1963, som rakettmontør, og hadde ansvaret for at rakettene ble montert riktig, og avfyrt på riktig tidspunkt. I 1961 til 1964 var oberstløytnant Leif Johansen bataljonssjef, med major Gjermund Elstad som NK. Tormod Andersen var operasjonsoffiser i RABN i 1962 til 1963. Veien til området der RABN ble etablert på Setermoen, ble kalt Saras vei. Veien ble brukt samtidig av både Sanitetskompaniet og Rakettartilleribataljonen, så derfor ble navnet SA-RAs vei.

Honest John har vært Brigadens tyngste skyts noensinne. Rakettene var 762 mm i diameter, var 8,4 meter lang og veide 2,7 tonn.

Rakettartilleribataljonen var en flott bataljon med mye drill og flotte sjefer og et sammensveiset mannskap.

Modellbetegnelsen på halefinnene var M 136 A2 B1. Raketten med typebetegnelsen MGR-1 var en amerikanskprodusert rakett fra DOUGLAS AIRCRAFT COMPANY. RABN hadde modellen HGR-1A med tilnavnet Honest John.

Det ble produsert atomstridshoder fra 2,5 til 47 kilotonn. Det mest brukte stridshodet var på 20 kilotonn. I tillegg ble det også produsert stridshoder med nervegassen SARIN, øvingsrakett og konvensjonelle områdestridehoder, med og uten splinter. Drivmotoren var produsert ved HERCULES POWDER COMPANY og hadde typebetegnelsen X-202 med en kraft på 401,79 KN. 750 kilo med stavkrutt brant opp på 2, 5 sekunder noe som ga raketten en hastighet på Mach 2,3. Raketten gikk ut av tjeneste i NATO så sent som i 1991. Enkelte land beholdt den konvensjonelle modellen til sent på 1990-tallet.

Det ble totalt produsert noe over 7000 raketter av typen MGR-1. Den ble brukt i USA, Belgia, Norge, England, Canada, Vest-Tyskland, Frankrike, Hellas, Italia, Nederland, Sør-Korea, Taiwan, og Tyrkia. Omtrent 100 ble levert til Norge.

1) Nils Kristoffer Handal (forsvarsminister 22.01.1955–18.02.1961)