Brigadeavisa - ny årgang 19 - nr 1 - april 2022
Rakettartilleribataljonen 1959-1964 Av Arve Gerhardt Ryen, kanonmontør
Honest John kunne settes opp med atomladninger fra 2,5 til 45 kilotonn. Til sammenligning var Hiroshimabomben på 20 kilotonn. Den konvensjonelle sprengladningen var på 682 kilo med TNT.
I vår serie om avdelinger som ikke lengre finnes i brigaden er vi kommet til Rakettartilleribataljonen som hadde en veldig kort levetid. I mars 1957 ble Norge tilbudt en bataljon av bakke-tilbakke-raketten Honest John gjennom det amerikanske våpenhjelpeprogrammet. På en regjeringskonferanse i juni 1957 ble det etter noe diskusjon vedtatt å akseptere tilbudet. På forhånd hadde forsvarsministeren1 understreket at det kun var aktuelt å ta imot konvensjonelle stridshoder. Den 22. juni vedtok Stortinget at man skulle ta imot våpensystemet. Et motforslag om at tilbudet burde avslås fordi Stortinget ikke kunne godkjenne at rakettvåpen ble stasjonert på norsk jord, oppnådde bare fire stemmer. Rakettartilleribataljonen (RABN) ble formelt opprettet på Setermoen 1. september 1959. Fullt oppsatt bestod bataljonen av 232 soldater og 57 befal.
Honest John-rakett under transport på tilhenger. Foto Finn Aarum, via Morten Kasbergsen
Raketten ble transportert på spesialkjøretøy og løftet over på en utskytingsrampe. På begynnelsen av 1960-tallet ble det bygget et atomlager i fjell for Honest John på Kjølmoen, fire kilometer nord for Setermoen. Anlegget ble dimensjonert for lagring av tolv atomladninger, og ble sprengt inn i fjellet i form av tuneller. Atomlageret kom med på NATOs infrastrukturprogram i 1959. Senere ble det inkludert i alliansens akselerasjonsprogram. Anbudsformalitetene ble sløyfet og det ble jobbet i tre skift for å ferdigstille fjellanlegget. I 1963 foretok NATO den endelige overtakelsesinspeksjonen på Kjølmoen, og anlegget ble godkjent for lagring av atomvåpen.
Selv om anlegget ble bygget for å romme atomvåpen er det ingenting som tyder på at anlegget noen gang har blitt brukt til et slikt formål. Byggingen av atomvåpenlageret på Kjølmoen ble behandlet politisk. Det ble til og med behandlet i den utvidede utenrikskomitéen. Komiteleder Finn Moe informerte Sovjetunionen om Oppstilling med noe av materiellet på Setermoen. Foto Forsvaret atomlagrene som ble bygget i Norge. Lagrene skulle kunne brukes til konvensjonell ammunisjon inntil man De første rakettene ble levert fra USA sommeren 1960. eventuelt endret avgjørelsen om lagring av atomvåpen. Rakettartilleriet bestod av Honest John-raketter med I snart 60 år har fjellanlegget blitt brukt til lagring av en diameter på 762 mm. Raketten var bare utstyrt med konvensjonell ammunisjon. konvensjonelt stridshode i Norge, men kunne utstyres med atomstridshode, noe som var svært kontroversielt I et bygg på Nesmoen som ble oppført i 1962 skulle de og derfor eksisterte avdelingen bare i tidsrommet 1959 32 amerikanske vaktsoldatene tilknyttet atomlageret på til 1964. Kjølmoen innkvarteres. Bygget ble lokalisert sammen med nasjonale brakker. Bygget ble totalrenovert tidlig på side 24
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
