Brigadeavisa 2024 nr 2

BRIGADEAVISA

Nr 2 - desember 2024

Noe av innholdet i denne utgaven:

Foredrag med Sverre Diesen, Halvor Tjønn og åpent møte med forsvarsministeren, Bjørn Arild Gram

Minneord over brigadeveteranene

Sigurd Hellstrøm og Sverre Øverland

Julehilsen fra brigadesjefen

Hederstegnet til Kjell Edvard Olsen

Beredskapsråd

Kald krig

Våre jubilanter 2024

Forsidebildet: Første test- og verifikasjonsskyting med Hærens nye kampluftvern NOMAD, på Andøya i Nordland, mai 2024. Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Innhold:

Det er alvor nå – tanker fra en brigadesjef

6-8 Rekruttering

Frigjørings- og veterandagen i Bergen .

Ringeriksveteranene på tur

Brigadetur 2024 .

7000 sengeplasser i beredskap

Stor-Oslo BVF rapporterer

Infanteribataljon nr 3 - del 2

10-11

11

12-14

15

16 og 18

. 18-20

Slik kan du bidra til Norges beredskap . . . . . . . 21

Sigurd Hellstrøm - en bauta har gått bort . . . . . 22

Sverre Øverland var en markant skikkelse .

Kald krig - bokomtale

Sovjet angriper!

23

24-26

27-29

Forsvaret av Nordkalotten - foredrag Diesen . .30-31

Foredrag med Halvor Tjønn

Åpent møte med forsvarsministeren

Jubilanter 2024 .

Hederstegnet tildelt Kjell Edvard Olsen . .

Brigadeveteranenes bilder

Opprop til Hedmark

Lokalforeningsnytt

Forbundsnytt

Leder

Brigadeveteraner!

. . 31

31

32-33

. . 34-35

35-36

37

38-39

39-40

har med bakgrunn i den alvorlige situasjonen bestemt at den operative ambisjonen for Forsvaret skal økes kraftig og Forsvaret er utvilsomt en budsjettvinner.

I Brigade Nord skal det etableres en ny mekaniserte manøverbataljon og nye stridsvogner er besluttet anskaffet og sammen med økt antall CV90 kampvogner skal dette øke brigadens kampkraft. Brigadens taktiske og logistiske støtteavdelinger skal videreutvikles og tilpasses for å kunne understøtte fire manøveravdelinger. Det planlegges videre med en vesentlig styrking av beredskapen gjennom innkjøp av reservedeler og ammunisjon. Satsingen på Forsvaret innebærer at det er behov for mer personell og en betydelig andel av disse skal være reservister, vi går med andre ord spennende tider i møte.

I høst har forbundet startet en foredragsserie som skal engasjere forsvarsansatte, skole-elever og innbyggerne rundt Hærens garnisoner. Sverre Diesen, Halvor Tjønn og forsvarsminister, Bjørn Arild Gram har til nå hatt sine foredrag på Setermoen og i Heggelia. På nyåret fortsetter vi, så det gjelder å følge med på vår Facebook-side når og hvor neste foredrag skjer.

I denne utgaven av Brigadeavisa har vi en artikkel fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om hvordan den enkelte av oss kan bidra til å styrke egenberedskap. Alle skal tidligere ha mottatt en folder i postkassen, men nå er tiden moden for å ta en gjennomgang av sjekklista og etablere din egenberedskap.

Med ønsker om en god jul og et godt nytt år!

Ole Kristian Karlsen president

Ansvarlig redaktør:

President Ole Kristian Karlsen

Redaktør: Øivind Baardsen

Forbundets adresse:

Brigadeveteranforbundet

Brigade Nord, Postmottak

Kapellveien 2, 9325 Bardufoss

Mob: 400 29 914 (Generalsekretær)

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er fortsatt alvorlig, og det er ingenting som tilsier at situasjonen blir bedre i nær fremtid. Regjeringen og Stortinget

Kontonummer: 4776 10 14893

VIPPS: 857315

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Redaktørens spalte

Utsatt brigadeavis

På styremøtet 12. november ble det bestemt at nr 2 av medlemsbladet utsettes til desember og blir en fyldig 40 siders utgave. Arbeidet med hvert nummer tar mye tid, og vi ønsker stadig bidrag fra dere, våre lesere. Det trenger nødvendigvis ikke å være fyldige saker - da alle typer bidrag er velkommen. Send til redaktor@ brigadeveteran.org eller Brigadeveteranforbundet, Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss.

Endret design

Den observante leser har kanskje oppdaget at forsiden har endret layout? Vi har også endret fonten på overskrifter. Dette har vi gjort for å markere at vi fremover vil ha en større del av bladet med “dagsaktuelt” stoff, derfor har vi “modernisert” forsiden med nytt design.

Brigadesjefens bidrag

Brigadér Terje Bruøygard har bidratt i dette nummeret med sin julehilsen (side 5) til brigadeveteranene, samt en artikkel som vi har fått lov å gjenbruke. Den har stått på trykk på www.stratagem.no. Les artikkelen på sidene 16-18.

Merkedager

Forsvaret og den enkelte kommune markerer flere merkedager gjennom året.

Frigjørings- og veterandagen, 8. mai, markeres av regjeringen og den enkelte kommune landet rundt. Forsvaret bidrar der det er militære avdelinger. Vi oppfordrer våre lokalforeninger om å etablere kontakt med sin kommune og være pådriver der det ikke er etablert slike markeringer.

I 2011 etablerte regjeringen veterandagen. Denne ble samkjørt med frigjøringsdagen, som fikk navnet frigjørings- og veterandagen.

Grunnlovsdagen 17. mai, er dagen hvor flere av våre lokalforeninger er representert i borgertog/barnetog/

prosesjon.

Hordaland, Tromsø og Trondheim, er noen av brigadeveteranforeningene som har deltatt aktivt på grunnlovsfeiringen.

I begynnelsen av november (første søndag) markeres Forsvarets minnedag. Hvis det ikke finnes militære avdelinger som markerer denne hvor vi har brigadeveteranforeninger, oppfordrer vi våre foreninger til å markere dette på eget initiativ og et egnet sted. Ta kontakt med kommuneadministrasjon o.l. for tillatelse. PS! Der Forsvaret markerer denne dagen, gjøres dette gjerne på fredagen i forkant av minnedagen.

Profilklær og rekruttering

Også i dette nummeret har vi brukt en side til å reklamere for Brigadeveteranforbundets profilklær (side 17). Å skaffe seg og bruke profilklær er en ypperlig måte å være synlig i sitt nærområde og samtidig rekruttere nye medlemmer. Månedlige møter på den lokale kaféen og makering av de årlige merkedagene, er yppelige arenaer for å synliggjøre brigadeveteranene og rekruttere nye medlemmer.

Redaksjonen ønsker samtidig våre lesere ei god jul og et godt og fredfullt nytt år!

Innmelding i Brigadeveteranforbundet kan gjøres på våre nettsider: https://www.brigadeveteran.org/form

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Veteranportrettet

Helge Frang bor på Hamar og er årgang 1957 og ble innkalt til førstegangstjeneste og rekruttskole i feltartilleriet på Haslemoen i oktober 1977. Han kom til FA-bataljon på Setermoen i januar 1978 og ble dimmitert i august -78. Helge var i stabstroppen i P-batteriet, vognfører og radio-telefonist på PX 2, en Volvo felt 4x4. Han kjørte rundt på NK’n i batteriet, løytnant Torbjørn Arntzen, og ble etter hvert korporal.

Han husker tiden både på Haslemoen og Setermoen som en veldig positiv og lærerik periode. Han husker godt vinterøvelsen i januar 78 nede i Salangsdalen. Der var det kaldt, ned mot -35 grader og de fikk problemer med å starte felthaubitsene M109G, da de ikke var varmkjørt gjennom natta. -Men jeg hadde ikke problemer med å få start på Volvo-jeepen, så jeg lastet opp bilen full med M109G-startbatterier som ble kjørt tilbake til Setermoen for tining og opplading, forteller han. Jeg mener å huske at jeg hadde mer enn 60 døgn ute på øvelse, og jeg lå ofte i Volvo-jeepen uten motoren i gang.

Sommeren 1978 hadde avdelingen en utmarsj som gikk fra Bardufoss tilbake til Setermoen. Utmarsjen foregikk i fint sommervær og de slo leir i Hjerttindområdet. Helge forteller; –Etter mat fikk vi mulighet til å utforske terrenget. Da kvelden kom manglet vi en mann og etter hvert ble det slått full alarm. Vi ble beordret ut til å gå manngard og jeg husker dette godt. Det var ikke enkelt å gå manngard i sterkt hellende terreng, vanskelig å holde linja. Han som ble borte i

Hjerttind området 10. juli 1978 var Jan Petter Karlsen fra Strømmen. Det var en tragisk hendelse og faren hans ga ikke opp å lete etter han, etter at forsvaret hadde gitt opp. Karlsen ble funnet to år senere av fjellklatrere, 4. september 1980. Han hadde falt inn under en isbre og blitt dratt med en breelv nedover. Det finnes en artikkel om dette i avisa «Nye Troms».

Ellers husker han mange artige og positive episoder. –Vi var på perm i Tromsø og la oss inn på SAS-hotellet, vi rakk aldri Sydspissen. Vi var innom Mackhallen og Rorbua! Han mener å huske at soldater en stund etterpå ble nektet adgang på SAS-hotellet. –Husker også ”blå-kiosken” på Setermoen, og at vi fikk kjøpt øl på bakrommet der!

–Velferden hadde jo en del fine tilbud, og en ting jeg angrer på var at jeg ikke ble med på en tur opp til Kirkenes og Hurtigruta nedover igjen.

Når det gjelder dagpenger tror jeg vi startet på ca. 14 kr, og endte på 17 kr som korporal - og det holdt akkurat til en halvliter øl! Det er jo en slags indeks og i dag må en jo gi snart 140 kr, så jeg vet ikke om dagpenga har økt med ti-gangeren! (dagens tjenestetillegg er kr 221,red. anm). En husker jo mest det som var hyggelig, men i ettertid var det nok noen som slet litt. Noen klaget og gikk til sykestua, og da fikk de stort sett Tuxi hostesaft! Det var universalmiddelet sitt! Maten minnes jeg som god, og frokosten hadde et stort utvalg.

–Jeg husker også at vi så fram til å bli med på tur med Bell-helikopter på Bardufoss. Vi fikk prøvesitte, men da vi noen dager senere skulle ta av, fikk vi beskjed om at det hadde brutt ut hjernehinnebetennelse på Setermoen og da ble det restriksjoner.

–Til slutt må jeg si at jeg hadde mange fine dager i Indre Troms, og som vognfører kom jeg mye rundt i et utrolig landskap. Særlig gjorde vinterøvelsen Artic Express i mars inntrykk med Skibotn og Lyngen-området. Jeg var helt opp til Helligskogen, og da øvelsen var ferdig fikk jeg over radio beskjed av batterisjefen om å skaffe en bløtkake for vel utført øvelse. Det var ikke så lett å finne i Skibotn, men noe ble det da!

Helge Frang avsluttet sin militære karriere med repøvelse på Hjerkinn i 1994.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Helge Frang for fire år siden. Foto via Helge Frang

Julehilsen fra brigadesjefen

Kjære brigadeveteraner!

Verden er urolig og uforutsigbar, og behovet for relevante landstyrker er stort. Regjeringen har igangsatt en storstilt opptrapping av hele Forsvaret. Dette arbeidet må gå raskt og effektivt for fremtiden er usikker. Det er tre elementer jeg ønsker å dele med dere i dette nummeret, i tillegg til å sende en julehilsen. Men den kommer til slutt.

Først vil jeg melde at brigaden er klar til strid, selv om det er med feil og mangler. Vi er litt for svake på materiell, logistikk og evnen til understøttelse. Styrken vår er menneskene og lederskapet. Jeg opplever at våre ansatte og førstegangstjenestegjørende gjør sitt aller beste for å lykkes. Og vi lykkes godt der vi har forutsetninger. Eksempelvis gjennomførte vi for første gang på mange år en fullskalatrening i Hæren våpenskoles stab- og ledertrener på Rena. Der fikk vi brynt oss mot en tenkende fiende, med en divisjonsoverbygning og nabobrigader. Som vanlig overlevde ikke planen første stridskontakt og vi måtte improvisere. Vi tok tap, men påførte fienden enda større tap og til slutt så løste vi oppdraget. Men da var det også ganske dårlig stelt med kampkraften. Etter det hadde vi behov for erstatninger både på personell og materiell. Jeg har utrykt en viss bekymring for manglende evne til å opprettholde vår kampkraft over

tid. Jeg er overbevist om at vi kommer til å måtte stå i kampen svært lenge, skulle krigen bryte ut.

Det leder meg over til det andre punktet. Hæren skal utvikle et nytt konsept for reservister og vi skal gjøre noen tester i en liten skala. Under Joint Viking 2025 skal vi kalle inn, utruste og innlemme reserver i brigaden. Det gjennomføres ved at vi kaller inn en god del av siste kontingenten til Panserbataljonen sitt samvirkesystem. Vi har med oss Hærstaben, Trenregimentet, Forsvarets personell- og vernepliktsavdeling og FLO for å nevne noe. Dette blir viktig for å (re)skaffe oss erfaring med reservisttrening. Reservistavdelingene skal i større grad enn de siste årene trenes årlig. Hvordan vi skal gjøre det er det mange som tenker på om dagen. Her kan det sikkert være mange gode erfaringer blant brigadeveteranene.

Erfaringer er det tredje poenget mitt. Vi har til enhver tid brigadesoldater ute i skarp tjeneste. For tiden er vi representert i Litauen med en mekanisert kompanistridsgruppe, i Irak med en vakt- og sikringsstyrke og i Tyskland og Polen trener vi ukrainske soldater og avdelinger. I tillegg til at vi gjør ukrainerne bedre til å sloss, tilflyter det også en del erfaringer andre vegen. Jeg er helt overbevist om at tjeneste i skarpe oppdrag gjør brigaden bedre. I tillegg har vi også skaffet oss mer faktabasert informasjon fra de som forsker på krigen. Vi må finne ut hvordan vi best kan vinne slag og trefninger mot en krigsvant motstander som er milevis foran på moderne kamperfaring.

Som dere skjønner har vi vært ganske opptatt og vil være ganske opptatt i tiden som kommer. Det er mye som skal skje de nærmeste årene og mens vi venter på det så skal vi ta vare på menneskene våre. Det er de som skal stå der når det kreves.

Da vil jeg avslutte med å takke dere for at dere følger med og støtter Brigade Nord og Hæren. Jeg synes initiativet med foredrag i Indre Troms er utmerket og håper det vil avstedkomme begeistring langt utover forbundet.

Da gjenstår det bare å ønske alle sammen en riktig god jul!

Terje Bruøygard brigader, sjef Brigade Nord

Foto Synne Nilsson/Forsvaret

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Det er alvor nå –tanker fra en brigadesjef

Av Terje Bruøygard, brigader, sjef Brigade Nord

Brigade Nord har stått vakt siden 1953. Gjennom 50 år med kald krig og 20 år med global krig mot terror har brigaden løst sine oppgaver godt. De siste årene har en følelse av økt alvor vokst frem på Bardufoss, Setermoen, Skjold og Rena. Fokus har igjen vendt tilbake til nasjonalt forsvar. Som en del av Forsvaret skal brigaden ikke bare avskrekke gjennom øving og trening, men også være klar til å forsvare landet og våre allierte hvis det blir nødvendig. Hovedtrusselen er Russland, som med angrepet på Ukraina har brutt internasjonale spilleregler og ødelagt håpet om en fredelig sameksistens i Europa.

Trusselen

Russland ønsker ikke å være en del av det nåværende internasjonale systemet og prøver å endre både styresett og ukrainsk suverenitet med brutal krig. Historien har vist at krig fører til død, ødeleggelse og ufattelig lidelse. Samtidig er alternativet ofte verre. Ukraina står i fare for å miste sin nasjonale suverenitet og kanskje også sin eksistens, dersom de taper. Skulle Russland lykkes med sine målsetninger, frykter mange at de vil fortsette mot land som Georgia og Moldova, og på sikt kanskje også mot NATO.

Norge står sammen med våre allierte for å forsvare den eksisterende demokratiske rettsbaserte verdensorden mot trusler som ekstremisme, polarisering og en annen verdensorden bygget på makt. Putin styrer

Russland som en diktator, støttet av politiske organisasjoner bygget på nepotisme, frykt og løgn. Den statskontrollerte pressen, endrede historiebøker og kontrollerte informasjonsflyten former befolkningen. Dette minner om George Orwells dystopi ”1984”: «Den som kontrollerer fortiden kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden.» I likhet med Orwells Sannhetsdepartement, styrer det russiske statsapparatet befolkningen med hard hånd, og politiske ytringer straffes med fengsel, tortur eller død.

Forsvarets rolle er å beskytte nasjonen og dens borgere mot eksterne trusler. Militære styrker justeres etter den gjeldende situasjonen, og deres størrelse, innretning og operative evne endrer seg over tid. Dagens forsvar er et resultat av en tilpasning til en fredeligere verden og svarer ikke til den rådende situasjonen rundt oss. Med krigen i Ukraina har Russland skapt varig usikkerhet, og derfor bygges Forsvarets operative evne nå opp igjen med en tydelig satsing i alle domener.

Brigade Nord

Brigade Nord, med sine to tusen ansatte, to tusen førstegangstjenestegjørende og flere tusen reservister, spiller en viktig rolle i Forsvaret. Hæren, sammen med Heimevernet, forsvarer landområdene, mens Sjøforsvaret og Luftforsvaret overvåker hav- og luftområdene. Finnmark landforsvar markerer tilstedeværelse i en utsatt landsdel, og dette skal bli til en brigade de neste årene. For å gi handlefrihet i SørNorge skal det også opprettes en brigade på Østlandet. Brigade Nord utgjør hoveddelen av den mobile landmilitære kampkraften og vil gjøre det også når de to andre brigadene er etablert.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Soldater fra Jegerkompaniet skyter med Javelin-missil i Halkavarre skytefelt på GP (garnisonen i Porsanger). Foto Tobias Berteig/Forsvaret

Luftforsvaret overleverer Heggelia leir til Brigaden i Nord-Norge 29. august 1953. Foto Bardufoss flystasjon

Brigaden er i brukbar stand, men har som resten av Forsvaret utfordringer relatert til personell, materiell, logistikk og treningsnivå. Alle utfordringene er komplekse og stammer fra beslutninger tatt i en annen tid. De er behørig adressert, og en bedring er i prosess. En fjerde kampbataljon med støttesystemer er vedtatt, og vi vil snart begynne å sette denne opp. Vi gjeninnfører samlet innrykk for å kunne trene hele brigaden samtidig. Nytt materiell er innført, planlagt innført eller venter på beslutning om anskaffelse. Men materiell er bare en av flere viktige faktorer.

De tre viktigste egenskapene brigaden har er for det første at vi aldri sluttet å trene høyintensivt. Vi har årlig siktet på krigsoppgavene og trent deretter, alene, sammen med resten av Forsvaret og med allierte. For det andre har vi høyt motiverte og løsningsorienterte mannskaper. Lederskap, vilje og motivasjon er avgjørende i krig, og her er vi gode. Samtidig bidrar denne egenskapen til at mange er overarbeidet, da stadig flere oppgaver legges på personell som allerede har fulle arbeidsplaner. For det tredje har vi en sterk tilknytning til allierte styrker. Vi samarbeider tett med flere avdelinger fra ulike land, basert på personlig kjennskap, avdelingshistorikk og planverk. Dersom krisen kommer, er vi klare til å kjempe sammen raskt.

Økt dødelighet

Historien og dagens situasjon i Ukraina viser at vi må øke vår evne til å påføre motstanderen tap, altså øke dødeligheten. Russisk toleranse for tap synes å være ekstremt stor, og Russland har en forakt for menneskeliv som gjør at de ofrer soldater og avdelinger uten å nøle. Derfor må vi være både mentalt og fysisk forberedt på å påføre tap igjen og igjen, i langt større skala enn vi vanligvis snakker om.

Økt dødelighet oppnår vi gjennom god militær trening og bedre utstyr. Vi trener og øver på å skyte og treffe med alle våpensystemer hele året. Moderne stridsvogner, artilleri og kampluftvern forbedrer dødeligheten ved å være mer treffsikre, gi økt rekkevidde og kunne integreres i felles nettverk. En kritisk faktor er rekkevidde, da vi må komme nær nok motstanderen for å være effektive. Selv om artilleriet kan påføre fienden tap på avstander på 25 kilometer (lengre med ny ammunisjon), stridsvogner på fire og stormpanservogner på tre, må kampbataljonene også være i stand til å gå helt inn på fienden. Om nødvendig

betyr det storming av skyttergraver, nærkamp og håndgranater. Dette krever mye trening og mental styrke.

Første test- og verifikasjonsskyting med Hærens nye kampluftvernvåpen, NOMAD, på Andøya i Nordland, mai 2024. Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Den eksplosive utviklingen i dronekrigføring har ført til at Forsvaret ligger langt bak. Selv om vi har hatt droner i drift i mange år, er vi bare i startgropen for å utvikle dette til å bli en dødelig ressurs. På et moderne slagfelt klarer ikke en brigade å gjøre alt alene. Den er en del av et fellesoperativt system med fly, missiler og langtrekkende artilleri fra norske eller allierte styrker. Brigaden må trene og øve med det utstyret vi har, forberede oss på å ta imot nytt utstyr og opprettholde evnen til å utnytte fellesoperative og allierte ressurser.

Økt utholdenhet

Vi må også øke utholdenheten. Moderne kriger avgjøres ikke nødvendigvis raskt, slik vi ser i Ukraina. En brigade i fronten kan stå der i lang tid, noe som krever enormt mye av personell og materiell. Utholdenhet krever mental innstilling til å stå i vanskelige situasjoner over tid, og ledere spiller en viktig rolle. Våre ledere må være godt selektert og utdannet, og få muligheten til å øve og trene på krevende oppgaver. Mental innstilling, vilje og profesjonskultur bygges i fred. Det samme gjør evnen til å tåle påkjenninger over tid. Samtidig tar vilje og mental innstilling oss kun et stykke på vegen. I tillegg til fysiske ting som våpen og kjøretøy trenger vi mye logistikk.

Ammunisjon, vann, mat og forbruksvarer må leveres fra strategiske bakre områder til fronten. Det krever mye å holde tusenvis av soldater i stand til å slåss, og dette fordrer trening i stor skala. Utholdenhet

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

krever også at vi erstatter drepte og skadde soldater og ødelagt materiell. En effektiv sanitetskjede må ta skadde soldater ut av kampen, gi behandling og evakuere til områder der videre handling vurderes. Skadde soldater må lappes sammen og sendes tilbake til fronten, mens de som dør skal behandles verdig og registreres riktig.

Når soldater blir såret eller drept, skaper det hull i linjen som må fylles raskt. For å gjøre dette må nye soldater og ledere kontinuerlig trenes i de bakre områdene, utstyres, fraktes til frontlinjen og integreres i avdelingene som har lidd tap.

En annen ubehagelig sannhet er at også materiell må erstattes i krig. Med den lange leveringstiden som forsvarsmateriell har i dag kan det bli krevende. Stridsvogner, artilleri og avanserte våpensystemer er noe vi ikke har store reserver av. Dette er utelukkende et kostnadsspørsmål og noe som er vanskelig å ta høyde for i fredstid. Samtidig er donasjoner og leveranser av våpen og forsvarsmateriell også en normal del av krigføring og kanskje noe vi burde diskutere nærmere. I alle fall er det svært fornuftig å ha likt materiell med våre nærmeste allierte.

Avslutning

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er krevende. Vi forsvarer vårt levesett og den vestlige sivilisasjon. Brigade Nord skal, sammen med Hæren, Forsvaret og NATO, bygge opp vårt kollektive forsvar for å avskrekke Putin fra videre aggresjon. Kjernen i den avskrekkende funksjonen er evnen til å kjempe og vinne en krig, og det skal Brigade Nord være klar til ved å fortsette å trene høyintensivt, dyrke våre ledere og pleie forholdet til våre allierte, samtidig som vi må øke dødeligheten og utholdenheten. Det finnes ingen alternativ til å lykkes i den kampen vi står i nå hvis vi som nasjon fortsatt ønsker å verdsette frihet, demokrati og menneskerettigheter. Hvis vi ikke er villig til å kjempe for det så risikerer vi å miste det.

Rekruttering

av Dagfinn Danielsen, leder Stor-Oslo Brigadeveteranforening

Innledning

Å rekruttere nye medlemmer er en utfordring som de fleste lokalforeninger sliter med. En vervekampanje vil koste penger og det har de færreste mulighet til.

Da jeg kom inn i styret (som sekretær) hadde StorOslo omtrent 60 medlemmer. I dag har vi vel 175. Ikke å være spesielt mye det med tanke på potensialet, men likevel et bra resultat. La meg raskt skyte inn at det ikke først og fremst er min fortjeneste. Vår nestleder, Odd Sars-Olsen, er vår fremste medlemsverver.

Hvilke muligheter har vi? Det finnes sikkert mange varianter, men jeg vil nevne tre viktige områder:

- Aktiv på sosiale medier (Facebook).

- Medlemsmøter

- Være synlige

Vi må synes. Brigadeveteraner sammen med den politiske og militære forsvarsledelse på Forsvarets minnedag 5. november 2023. Merk: Julenissen har unntak fra uniformsbestemmelsene! Foto: Hilde Roen Munkelien.

Sosiale medier

Foreningen må ha en egen side på Facebook som oppdateres jevnlig. Det er viktig at den er offentlig, dvs. at hvem som helst kan få tilgang.

På den måten kan en som ikke er medlem, få informasjon om foreningens aktiviteter. Dessuten må det finnes en enkel måte å informere om hvordan man kan bli medlem.

Vi har mange som vil være med på siden vår, uten

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket

hos Aksell AS, Aurskog

Artikkelforfatteren, Terje Bruøygard, besøkte Telemark bataljon (HRS) på øvelse Wettiner Schwert i Tyskland. Foto Synne Nilsson/Forsvaret

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

å være medlem og uten å betale kontingent. De oppfordres til å bli medlemmer.

Bra besøk på Kommandantens pub, da Stor-Oslo brigadeveteranforening arrangerte øltime i september. Foto

Medlemsmøter

Det er viktig å ha et program med en viss regularitet. Vi har stort sett et møte én gang i måneden. Det er ikke nødvendig å ha et foredrag hver gang. Særlig vil små foreninger kvie seg for å engasjere foredragsholdere. Det viktige er å komme sammen! Vær heller ikke for ambisiøse når det gjelder deltagere på møtene. Vi er fornøyde med 10 % fremmøte.

Være synlige

Vi har etter hvert etablert en praksis med egen stand i forbindelse med markeringen av Frigjørings- og veterandagen 8. mai og på Forsvarets minnedag i november på Akershus festning. Styret og de som har blå profilartikler/-klær stiller i blått, og vi blir lagt merke til! Ellers stiller vi i blått både på medlemsmøter og på styremøter.

Avslutning

Dette var noen tanker. Andre har kanskje andre måter og idéer. Vi tar gjerne mot tips.

Lykke til med medlemsverving!

Forslag til nytt lesestoff

Jørgen Enger fra Jar i Bærum ble født i april 1945. Etter befalsskole og plikttjeneste tjenestegjorde han i velferdstjenestene i 32 år! En lang karriere i Forsvaret, med tjeneste fra blant annet Brig N, NATO på Kolsås, Libanon og Hans Majestet Kongens Garde.

Boken viser også en personlig utvikling og forholdet til soldater og kolleger. Den gir også et innblikk i hvordan livet med familien kan være og hvilke utfordringer det har vært.

Boken gir i tillegg et innblikk i hva en velferdsoffisers oppgaver kan være og hvordan disse kan løses.

God lesing!

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

via Dagfinn Danielsen

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Frigjørings- og veterandagen i Bergen

Markeringen 8. mai på Solheim æreskirkegård. Fra venstre Ståle Jakobsen, orlogskaptein/kvarterkommandant, Forsvarets fellestjenster, Bergenhus kommandantskap, Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister, Kåre Jan Angeltvedt, Helge Henriksen, Ludvig Johan Myrland, Stein Bøye Størksen, Einar Drageland, Marit Warncke, ordfører i Bergen, Helge Arentsen og Erik Bøe, kommandør, kommandant Bergenhus festning. Fotograf: Helge Grønning

8. mai ble frigjørings- og veterandagen markert flere steder her ”på berget”. Bergen var faktisk den første kommunen i landet som fikk egen veteranplan, tilbake i 2015 og jobber systematisk for veteranene og deres barn og familier. Veteranplanen i Bergen har som de fleste her i landet, et fokus på veteraner fra internasjonal tjeneste (red.anm.)

– Vi skal hedre og anerkjenne veteranene, og det kan vi gjøre på flere måter. 8. mai feirer vi friheten og hedrer norske veteraner fra andre verdenskrig og frem til dagens internasjonale operasjoner. Den viktigste anerkjennelsen kommunen kan gi, er likevel å inneha kunnskap i tjenestene, uttalte Rune Tjøsvold, som er seniorrådgiver og veterankontakt i Byrådsavdeling for kultur, sosial og inkludering i Bergen.

Tjøsvold er den i byen mellom de syv fjell som har ansvaret for veteranplanen, og er i tillegg kommunens kontaktperson mot veteranforeningene og Forsvaret.

Råd og veiledning

Bergen kommune har ikke særskilte tilbud eller tjenester rettet mot veteranene eller familiene deres.

– Oppfølging og hjelp skal gis i de etablerte tjenestene våre, derfor må vi bygge opp nødvendig kompetanse i førstelinjen, sier Tjøsvold.

Kommunen kan derimot gi råd og veilede videre i systemet, for eksempel til de statlige familievernkontorene. Disse har et spesielt ansvar for å følge opp veteranfamiliene, eller til spesialisthelsetjenesten hvis det skulle være behov for dét.

Satsningsområder – Veteranplanen har fire innsatsområder, og ett av områdene gjelder ivaretakelse av barn og familier, har Christel Wolff uttalt, psykologspesialist i avdeling PPT Vest.

Denne utgaven

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Sammen med Lillian Brekke, som er avdelingsleder i barne- og familietjenesten, har hun en nøkkelrolle for å sikre at kommunens helsetjenester for barn og unge, barnevern, samt barnehage, skole og spesialpedagogiske tjenester har nødvendig veterankompetanse.

Veterankontakten mener det generelt er lite oppmerksomhet på veteraner og deres barn og familier i de kommunale tjenestene. De opplever heller ikke å få mange henvendelser.

– Dette er et litt ukjent område, der vi også må tenke forebygging og støtte, sier hun.

Inviterer veteranorganisasjonene I veteranarbeidet er det viktig for kommunen å dra nytte av veteranorganisasjonene sin kompetanse og støtte likepersonsarbeidet som pågår der.

–Frigjøringsdagen 8. mai skal feires og markeres i Bergen. –Men det er også en dag for påminnelse, ettertanke og refleksjon, sa kommandant Erik Bøe.

Veteranenes hus

Veteranenes Hus - Kronstad Hovedgård er et hus som er åpent for alle veteraner i hele bergensregionen.

Veteranenes Hus - Kronstad Hovedgård er eid av stiftelsen “Krigsveteranenes Minne”, men blir vedlikeholdt og driftet av veteraner fra de fleste internasjonale operasjoner Norge har deltatt i. Hit bruker også brigadeveteranene i Hordaland å legge flere av sine årlige arrangementer.

Kilder: Bergens Tidende og bergen.kommune.no

Kronstad hovedgård fikk sin nåværende form i 1846. Den ble fredet allerede i 1927 og i 1973 overtatt av Aktive Krigsdeltakeres Forenin. Den eies i dag av Krigsveteranenes Minne - Kronstad Hovedgård. Foto via Kronstad Hovedgård kulturforening

Ringeriksveteranene på tur

av Anders Skrataas

God deltakelse på turen til Moelven Soknabruket. I forgrunnen leder i foreningen, Leif-Harald Olsen. Foto: Anders Piltingsrud

Ringeriksveteranene er stadig på farten, og besøker gjerne bedrifter i nærområdet. Nylig var gamlekara på besøk på Moelven Soknabruket på Sokna i Ringerike kommune, og det ble en opplevelsesrik dag. Det er imponerende dimensjoner over dette kanskje landets mest moderne sagbruk og impregneringsverk.

God ledelse og engasjerte medlemmer gjør Ringerike brigadeveteranforening til en trivselsfaktor for gamlekara, skriver Anders Skrataas til Brigadeavisa.

Som en av Skandinavias ledende leverandører av trebaserte byggprodukter; leverer Moelven produkter og løsninger til industri- og handelskunder samt til bygg- og entreprenørkunder i prosjektmarkedet.

De fleste av Moelvens virksomheter arbeider med tre som råstoff. Tre er en fornybar ressurs. Disse produktene og systemløsninger sikrer fleksibilitet og gjenbruk og er et aktivt bidrag til vårt felles globale miljøansvar.

I 2024 feirer Moelven 125 år. Deres historie knytter sammen fortid, nåtid og fremtid på en måte som engasjerer.

“Vi kjenner på stolthet over det som har tatt oss hit, og en sterk motivasjon for å møte det som ligger foran oss. En 125 åring som står stødig, også når det blåser i tretoppene.”

Red.anm og moelven.com

Denne

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Brigadetur 2024

av Odd Kristian Bendiksen

Tretten veteraner fra Nord-Trøndelag brigadeveteranforening stilte på Rinnleiret kl. 7.00 lørdag 3. august klar til avmarsj på den tradisjonelle turen til brigade-teigen.

Til årets tur hadde det meldt seg fem deltakere fra Stor-Oslo brigadeveteranforening. Disse måtte hentes på Værnes. Da de var vel om bord, sattes kursen i strålende sommervær i retning søta bror. Etter at prisbevisste veteraner hadde bunkret inn godsaker/ forfriskninger til hyggelige svenske priser i Åre, ble kursen i retning Lappland lagt. Med 540 hk under panseret og skodd med 520/ gummi med dimensjon 295/80R 22,5 og dertil en stødig trøndersk klamp på gasspedalen, tok vi oss raskt frem på god asfalt gjennom monotont svensk skogland. Enkelte reiner i vegen og et formidabelt skybrudd i det vi passerte Vilhelmina, sinket ikke, og den gode stemningen holdt seg, med en antydning til enda lettere stemning bakover i bussen. I 23-tida svingte Birger inn til forhåndsbestilt hotell i Gällivare.

Fra markeringen på Bjørnefjell. Foto: Lill Sofie Gundersen

Søndag startet med stopp på Bjørnfjell der vi fikk en orientering av forfatter Jan P. Pettersen, som sakkyndig og engasjert orienterte om kamphandlingene som fant sted der. Bjørnfjell har en spesiell plass i den nordtrønderske krigsfortellingen. Det var her de unge og uerfarne nord-trønderske soldatene fikk det første møtet med krigsvante tyske veteraner. Ca. 200 mann bløffet seg ut av den hærtatte byen og trakk seg tilbake til Bjørnfjell. Der ble styrken fra I/IR 13 nedkjempet. Seks mann falt i kampene den 16. april. Mange ble tatt til fange, mens en god del kom seg i sikkerhet på

svensk side. Vi stilte opp og ga honnør ved støtten ved Bjørnfjell stasjon over de falne.

Tidlig ettermiddag ankom vi Lapphaugen for en bedre middag. Der møtte vår generalsekretær Bjørnar med fru Aga og tidligere formann Johannes Irgens opp. Etter bespisning fortsatte ferden til Setermoen leir og innkvartering.

Oppholdet fulgte deretter oppsatt program: Mandag fikk vi orientering om Setermoen leir. Her skjer det en utvikling og oppbygging som imponerer. Her er det ikke lett for godt tilårskomne veteraner å «kjenne seg igjen». Ved besøket hos Brigade Nord ble vi godt orientert om dagens utfordringer som Forsvaret står overfor og hvordan en arbeider for at Forsvaret skal kunne løse sitt oppdrag og hvilke endringer i den daglige drift nye tider krever.

Etter lunsj besøkte vi Luftforsvarets stasjon Sørreisa (LSTN) der vi etter grundig kontroll fikk gå inn i operasjonsrommet der vi fikk se og ble orientert om hvor viktig overvåkningen av luftrommet er.

Lederen av Nord-Trøndelag brigadeveteranforening, Odd Bjørn Wekre, gjør honnør ved minnebautaen etter Vassdalenulykka. Representant for Stor-Oslo brigadeveteranforening, Tor Munkelien, står flaggvakt til høyre. Erling Valbekmo står med fanen til Nord-Trøndelag brigadeveteranforening, og generalsekretær Bjørnar Nicolaisen til venstre. Foto Øivind Baardsen

Tirsdag dro vi til Skjold. Nedlegging av krans ved minnesmerket etter Vassdalsulykken er noe av det viktigste ved besøket. Tidligere brigadesjef Dagfinn Danielsen la ned krans, mens veteranene sto i giv akt. Også Forsvarets hovedverneombud Thomas Norman Hansen deltok ved seremonien. Deretter var det omvisning i leiren.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket

hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Hovedverneombudet for Forsvaret, kommandersersjant Thomas Norman Hansen, flankert av Dagfinn Danielsen, leder Stor-Oslo brigadeveteranforening (til v.) og Odd Bjørn Wekre, leder Nordtrøndelag brigadeveteranforening. Foto Øivind Baardsen

Leder av Midt-Troms brigadeveteranforening, Asgeir Nikolaisen, ledet seansen på forsvarsmuséet på Setermoen. Til venstre skimter vi vår første president, Johannes Irgens. Foto Øivind Baardsen

På kvelden besøkte vi Forsvarsmuséet Setermoen. I minnerommet presenterte tidligere president Asgeir Nikolaisen i ord og toner refleksjoner og tanker som rommet innbyr til. Etter et tanketungt og verdig innslag tok Johannes Irgens frem sitt trekkspill og ga til beste liflige toner som avstedkom en lysere sinnsstemning. Enkelte dro til og med frem dansefoten.

Den gode stemningen fortsatte etter at vi kom tilbake til Millionbygget. Selv skuffelsen over Jacob Asserson Ingebrigtsens feildisponering som gjorde han

Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen nølte ikke med å by opp Hilde Munkelien til en svingom, da Johannes Irgens fant frem trekkspillet. Foto Øivind Baardsen

medaljeløs på 1500-meteren under OL i Paris, la seg ikke som en skygge over forsamlingen.

Forfatter og historiker, Tore Gunnar Figenschau, fortalte om Lyngenlinja og de tyske fangeleirene i Storfjord under krigen. Foto Øivind Baardsen

Onsdag var turens «utflukt». Vi besøkte Furuflaten i Lyngen og fikk der en orientering om Jan Baalsruds dramatiske flukt fra Gestapo. Dessuten fikk vi en orientering om Lyngenlinjen og den behandling russiske krigsfanger ble utsatt for og om det arbeidet som i dag gjøres for å bevare de fysiske levningene etter anlegget.

Brigadeveteran, Roger Heiskel, var ”mottaksapparat” på turen til Furuflaten. Her takker Dagfinn Danielsen for mottagelsen, bevertning, orienteringer og omvisning. Foto Øivind Baardsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Torsdag var det tid for avreise. Vi tok farvel med våre nye, gode og trivelige bekjentskaper fra Oslo og ønsket de vel hjem. Vi tok fatt på hjemturen. Først innom Gratangsbotn der det ble lagt ned krans ved minnesmerket over de falne fra I/IR 12, «Trønderbataljonen», som på tragisk vis ble offer for et forferdelig uvær, fiender som brøt med regler for krigføring og delvis egne feildisposisjoner.

Trønderne la ned blomster ved minnestøtta over de 34 soldatene fra Bn I/IR 12 som falt i Gratangsbotn, 25. april 1940. Fra venstre; Hallvar M. Klæth, Odd Bjørn Wekre og Christian Fredrik Reese Withbro.

Etter en kortere stopp i Narvik, der vi var innom krigsmuséet, gikk det rake vegen frem til Fauske. Fredag gikk turen videre til Trøndelag trygt befordret av solide sjåfører, Birger og Odd Bjørn. Og som vi har sagt før; når de karene får hendene på et ratt, blir mil raskt og trygt lagt bak seg. I god tid på ettermiddagen var det derfor klart for takk for laget, god tur hjem og et håp om at turen har svart til forventningene.

Hvilke forventninger hadde deltakerne? De kan selvsagt ha vært forskjellige. For å få vite noe om dette ble fire deltakere bedt om å komme med tre ord som de mente beskrev hvordan de opplevde turen.

Listen er slik: fantastisk, minnerik, overveldende, interessant, velorganisert, hyggelig, kameratskap, glede, morsomt, vennlighet. Vi går ut fra at dette er ærlig ment. Uten å gjøre vitenskap av dette vil vi ganske enkelt konkludere med at turen var vellykket og at deltakerne er fornøyde. Når ett svar var at det var «for mye mat», kan vel dette tolkes på flere måter.

Det vi kan slå fast er at den velvillighet og

imøtekommenhet vi møter hos Brigade Nord, er avgjørende for at besøket oppleves svært vellykket. Dette sammen med den planleggingshjelp Bjørnar yter, gjør at vi kan arrangere turer for våre veteraner.

Sentrale personer. Forbundets første president, Johannes Irgens (fra v.), leder i Stor-Oslo brigadeveteranforening Dagfinn Danielsen, Brigadeveteranforbundets generalsekretær Bjørnar Nicolaisen, og leder Nord-Trøndelag brigadeveteranforening Odd Bjørn Wekre.

Foto Odd Kr. Bendiksen

John B. Slaatmo har publisert dette postkortet på Brigadeveteranforbundet sin Facebook-gruppe.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket

hos Aksell AS, Aurskog

Foto via Christian Fredrik Reese Withbro

7000 sengeplasser i beredskap

av Per Erik Bjørnstadbråten, sjef Alliert treningssenter

l Blåtind skytefelt etableres det nå en leir til 1200 personer som skal stå ferdig i 2026.

Det er allerede etablert teltcamper på flere lokasjoner i Indre Troms, til sammen skal disse leirene kunne huse over 4400. Kapasiteten er viktig for øving og trening men også som beredskap for nasjonal styrkeoppbygging og alliert mottak.

Mellom 7000 til 10000 på årlig trening

Alliert nærvær i Norge er en av de høyeste prioriterte effektmålene og styringsparametrene til Forsvaret. Integrasjon av nære allierte som amerikanske, britiske, tyske og nederlandske styrker er viktig og forsterket gjennom bilaterale avtaler. Vi ser nå at de alliert kommer oftere, i større volum for å trene i norsk klima og øve der de skal kunne forsterke Norge i en krise eller krig. Sammen med norske avdelinger.

Viktig for Norge

Det siste året er det tilført 25000-30000 kvadratmeter med telt. Dette kommer i tillegg kommer det som er satt av til øremerket infrastruktur. Denne infrastrukturen står ledig i seks-ni måneder av året og kan benyttes til nasjonale behov.

Det skal i år etableres ytterligere 2500 sengeplasser og lages fasiliteter i telt fordelt på Østerdalen, Midt- Norge og Indre Troms. Etablert infrastruktur har de siste årene blitt benyttet til både allierte og norske styrker. Hele året. Som et eksempel kan Nord-Hålogaland

HV-16 øve større deler av styrkestrukturen på en effektiv måte.

Akkasæter som modell

Modellen på Akkasæter er at forlegning er fordelt på 700 personer i telt og 500 i kaserner. I tillegg til disse tre kasernene skal det etableres eget kjøkken med velferd-/undervisningsfasiliteter, samt lager/ vedlikeholdsbygg og et lite verksted. Når denne kapasiteten står klar er det allerede mange avdelinger fra Brigade Nord og Hæren som står klare til å øve og trene i Blåtind.

De fire faste byggene på Akkaseter er standardisert og vil bli kopiert til alle leirene i Troms, MidtNorge og ved Luftforsvarets baser som er beskrevet i langtidsplanen.

Finansiering

NATO har egne programmer som dekker finansiering av store og små prosjekter for å dekke nasjonale og allierte behov. De tiltakene som er gjennomført så langt vil bli refundert. Vi forventer at fremtidige planer også finansieres helt eller delvis gjennom NATO.

Nasjonal evne til stykeoppbygging

Som nevnt øverst i artikkelen vil tiltakene samlet gi betydelig styrket evne til alliert mottak, øving og integrasjon med norske styrker. Før eller samtidig med at de allierte kommer for å forsterke Norge vil vi ha langt bedre forutsetninger for å gjennomføre en rask og effektiv styrkeoppbygging. Den infrastrukturen som nå etableres vil også styrke Hærens evne til å kunne gjennomføre utdanning og produsere større volum i en overgangsperiode, før vi har bygget opp kapasitet til utdanning av unge ledere og rekruttutdanning.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Utbygging av teltcamp ved Akkasæter i Blåting skytefelt. Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Per Erik Bjørnstadbråten, sjef Alliert treningssenter (ATS) orienterer sjef Hæren, Lars S. Lervik (til v.) og sjef Brigade Nord (nummer to fra v.), om utbyggingsplanene ved Akkasæter.

Foto Ole-Sverre Haugli/Forsvaret

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Stor-Oslo

brigadeveteranforening rapporterer

Innledning

Virksomheten siden forrige nummer av Brigadeavisa har vært den månedlige øltimen i Kommandantens Pub på Akershus festning. I juli hadde vi ingen aktivitet.

I år spurte vi Nord-Trøndelag brigadeveteranforening om vi kunne henge oss på deres årlige tur til brigadeteigen. Siden 2006 har trønderne gjennomført en årlig tur til Indre Troms. Programmet har variert noe, men alltid har de stilt opp og hedret minnet av de som omkom under Vassdal-ulykken.

Gjennomføring

Turen til gamle tomter startet for noen av oss på Værnes. Vi ble med bussen sammen med deltakerne fra Nord-Trøndelag. Noen valget å reise med fly/bil til brigadeområdet for å delta i programmet der.

Bussreisen ble lang første dagen, ca 1000 km! Takket være to dyktige sjåfører, Odd Bjørn Wekre og Birger Sandvik, gikk turen forbausende bra. Nok pauser for mat og drikke og så kunne vi krype til køys i Gällivare sent på kvelden.

Neste dag var en kortere strekning med mye innhold. Vi stoppet på Bjørnfjell. Der orienterte Jan P. Pettersen om kampene der i 1940. Han har skrevet boken ”Narvik - strategisk mål og politisk symbol”. Det føltes litt høytidelig å stå midt i kampområdene hvor trønderne hadde taket på tyskerne. Før vi fortsatte

reisen ble det lagt ned blomster på minnestøtten for IR 13.

Neste stopp var Lapphaugen. Der ble det saltkjøtt og løksaus samt et par øl. Det siste var livsnødvendig i det varme været. For øvrig beholdt vi det varme været under hele turen. Svein Sæther holdt en orientering om kampene på Lapphaugen i 1940. Så langt kom tyskerne før de ble drevet tilbake og Narvik ble gjenerobret.

Innkvarteringen i Millionbygget på Setermoen gikk greit.

Dag tre fikk vi en orientering om Setermoen leir ved fungerende garnisonssjef, Kim André Malmo, før vi dro videre til Heggelia. Der fikk vi en utmerket orientering av NK/stabssjef i Brigade Nord, oberst Anders Voll.

Deretter reiste vi til Luftforsvarets stasjon, Sørreisa. Stasjonssjefen, oblt Daniel Tevik ga en god innføring i stasjonens viktige oppgaver som først og fremst er å sørge varsling og koordinering av all lufttrafikk. Ingen kunne imidlertid svare på det viktige spørsmålet, hvilke rolle vil stasjonen spille i fremtiden nå som både Sverige og Finland er blitt NATO-medlemmer. Til syvende og sist blir det nok et politisk spørsmål.

Fra minnehøytideligheten ved monumentet av de som omkom under Vassdalsulykka. Foto Øivind Baardsen

Dag fire reiste vi til Skjold for en seremoni ved minnestøtten over de som omkom i Vassdalulykken. Deretter fikk vi en meget fin omvisning i leiren på Skjold ved kaptein Dahle. Vi fikk se kaserner, materiell og vedlikeholdsarbeider. Det er slutt på tiden å fryse fingrene av seg i kaldgarasjer når man drev vedlikehold i gamle dager. Soldatene har også sitt personlige utstyr lagre i tilknytning til vedlikeholdshallen. Når alarmen går, tar det kort tid før avdelingene kan rykke ut i felt.

forts. s. 18...

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Stemningsbilde fra øltimen i august. Foto Kristian Rubach

Brigadeavisa - ny

21 - nr 2 - desember 2024

BESTILL DINE EGNE BRIGADEVETERAN KLÆR HOS STYRK PROFIL

https://brigadeveteran.ourwear.shop

I SAMARBEID MED BRIGADEVETERANFORBUNDET

Stor-Oslo brigadeveteranforening tok i 2022 initiativ for å ta frem en egen kolleksjon med profilklær, som kan brukes av Brigadeveteranforbundets medlemmer. Disse kan bestilles av den enkelte, eller som samlet bestilling, direkte hos produsenten styrkprofil.no.

Profilering er synlighet! Forbundet ønsker stadig flere medlemmer. Flere av våre brigadeveteranforeninger jobber aktivt med å rekruttere nye medlemmer. Profilklær kan være et viktig tiltak i arbeidet med rekruttering.

En stor takk til Odd Sars-Olsen som har vært pådriver i prosjektet og stått for arbeidet!

Stor-Oslo brigadeveteranforening stilte ulastelig antrukket på egen stand på Akershus festning under markeringen av Frigjørings- og veterandagen 8. mai i år.

PS! Odd Sars-Olsen står helt til høyre på bildet.

Foto Gunnar Solberg

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Ellers traff vi mange blide, høflige og trivelige soldater. Alle ga uttrykk for at de trivdes og mange vurderte å fortsette i Forsvaret. En riktig moralbooster for oss veteraner. Ingeniørsoldat (prinsesse) Alexandra traff vi ikke, men hun har i et intervju nylig uttalt at hun trives meget godt på Skjold. Tjenesten preges av stor arbeidsbelastning og at det stilles høye krav. Ellers fremhevet hun samholdet og fellesskapet i avdelingen som positivt.

Om kvelden besøkte vi Troms forsvarsmuséum hvor Asgeir Nikolaisen leste dikt og spilte fin musikk mens vi satt i Minnerommet. En høytidelig og fin avveksling fra en litt mer støyende hverdag utenfor. (Vi planlegger å gjennomføre en tilsvarende minnestund i Oslo på Forsvarets minnedag.)

Turens femte dag gikk til Furuflaten, stedet hvor Jan Baalsrud ble fraktet over Lyngenfjorden. Historien er kjent gjennom to filmer og historien har fått betegnelsen «Mannen med ni liv». En helt utrolig historie om et menneskes kamp for å overleve.

Siste post på programmet var en orientering om tyskernes organisering av forsvaret i Lyngen. Foredraget ble holdt av Tore Figenschau, forfatter av boken «Krigen i Storfjord».

Takk

Det er mange som fortjener takk for en vel gjennomført tur. Først og fremst en takk til Nord-Trøndelag brigadeveteranforening som var ansvarlig for hele opplegget. Takk for at vi fikk henge oss på!

Dernest, stor takk til forbundets generalsekretær, Bjørnar Nicolaisen. Han har gjort et grundig forarbeide med det lokale programmet. Uten han ville det ikke vært mulig å gjennomføre en så vellykket reise!

Takk også til HV-16 som stilte Millionbygget til disposisjon for overnatting. Takk til Asgeir Nikolaisen for en høytidelig minnestund!

Sist, men ikke minst, takk til alle involverte avdelingssjefer og foredragsholdere!

Infanteribataljon nr 3 - del 2

Da man mot slutten av 40-tallet startet utbyggingen av Forsvaret, så man gode muligheter i Åsegarden. Leiren var ikke så langt unna Harstad by, men lå et godt stykke unna tettbebyggelsen.

I perioden 1949–1959 ble leiren brukt av Luftvernartilleriet, før de flyttet til Andøya da flystasjonen ble etablert. Det var Kompani C fra 3. infanteribataljon/Brigaden i Nord-Norge, som først flyttet inn i Åsegarden i 1959. En ny kaserne og en ny spisemesse ble bygget, og befalsmessen ble utvidet. I september 1962 flyttet selve bataljonen til Åsegarden fra Bodø, men Kompani A ble igjen. Fram mot 1965 kom sykestue, en kaserne, utvidelse og ombygging av gamle kaserner og blant annet en gymsal på plass.

Befal med familier bodde delvis i leiligheter utenfor leiren og i et boligfelt på Bergseng.

Operativt

3. bataljon var operativt underlagt Nord-Hålogaland landforsvar (NHLF) i Harstad, og var en del av en brigade som kunne settess opp i området i henhold til de gjeldende forsvarsplaner. Fredsmessig hva angikk utdanning, øvelser, administrasjon og displinære forhold, var bataljonen fullt ut en del av Brigaden i Nord-Norge, som navnet tilsier (Bn3/Brig N). Dessuten var bataljonen forvaltningsmessig en del av Troms landforsvar, slik de øvrige av brigadens avdelinger.

Det tok tid før man fikk på plass avtaler med lokale grunneiere, for bruk av nærøvingsområdene. Dette i tillegg til at avdelingen var spredt de første årene, gjorde det vanskelig å sveise sammen avdelingen til en enhet.

Fordelene med nærhet til en by var derimot mange. Både aktivitets- og jobbtilbudene var gode og fritids-tilbudene var langt bedre enn de øvrige brigadesoldatene fikk ta del i.

Tjenesten på Andøya Fra november 1959 ble ett av geværkompaniene øremerket for forsvar av nyetablerte Andøya flystasjon. Kompaniet ble forlagt i en kaserne i Skarsteindalen, omtrent 9 kilometer sørvest av

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

flystasjonen. Kompaniene fra 3. bataljon ble i starten rotert hver sjette måned. Det var lagt godt til rette med øvingsforhold og kompaniene ble smidig innlemmet i tjenesten ved flystasjonen.

Senere endret man roteringen. Kompaniene A, B, og C rullerte hver fjerde måned. Fra sommeren 1975 ble Kp A fast kompani på Andøya og endret navn til Kp Andøya «og var NATOs nordvestligste avdeling». Nedlagt sommeren 1994.

Tekst og foto: Thomas Norman Hansen/Forsvaret

De operative forholdene på Hinnøya og Andøya var spesielle. Et stort område med fjorder og mektige fjellpartier, med få og sårbare kommunikasjonslinjer. Derfor spilte sjøtransporten en viktig rolle.

Amfibiebataljonen

For å operere effektivt i kystområdene, ble 3. bataljon utviklet som en amfibieavdeling. Det ble derfor et tett samarbeid med Sjøforsvaret og deres landgangsfartøyer. Bataljonen utviklet en egen «amfibie-kapasitet». Dette ga bataljonen et særpreg i forhold til Brig Ns øvrige avdelinger. Avdelingen etablerte også etter hvert et spesielt samvirke med britiske Royal Marines og amerikanske US Marines når enheter fra disse øvde i Nord-Norge.

På brigadeøvelsene deltok 3. bataljon ellers på lik linje med de to andre infanteribataljonene, men fikk gjerne rollen som «fiende» - helst på de ikke fullt så omfangsrike øvelsene.

De fleste brigadeøvelsene var som regel mer krevende for 3. bataljon enn for brigadens øvrige avdelinger. Dette fordi de fleste større øvelsene foregikk i Troms innland. Å forflytte seg til og fra øvingsområdet ble en ekstra belastning, og resulterte i ytterligere øvingsdøgn for avdelingen.

Artilleriet kommer

Ved opprettelsen av 3. bataljon hadde man fått en stående dekningsstyrke innen den operativt mest utsatte del av NHLFs område, men den manglet tung ildstøtte. Man hadde lenge vurdert å etablere en bataljonstridsgruppe på Hinnøya, og da langtidsprogrammet for Forsvarets organisasjon og utvikling ble framlagt våren 1963, lå forslaget om en slik styrke der.

Da budsjettproposisjonen for 1963-64 ble framlagt het det i vedtaket; «det lette feltbatteriet forutsettes plassert på Åsegarden, hvor det imidlertid må foretas visse utbygninger før dette er mulig. Inntil disse er ferdige, foreslås batteriet satt opp og trenet i SørNorge.»

Vinterskyting i Skarsteindalen i 1977. Foto via Anders Andersen

Feltartilleribatteriet/Nord-Hålogaland landforsvar (FABTT/NHLF) ble opprettet i Åsegarden ved at Feltartilleribatteri/Feltartilleriets skole- og øvingsavdeling (FABTT/FASØ) ble overført med personell og materiell 1. april 1968.

Den første tiden var batteriet meget enkelt utrustet

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Inne på bilverkstedet på Andøya flystasjon har noen tatt vare på dette klenodiet fra Skarsteinsdalen.

Materiell og soldater fra 3. bataljon lastes ombord i landgangsfartøyet KNM ”Sørøysund” under en amfibieøvelse i november 1974. Foto John Berthung/Harstad Tidende

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

med Volvo feltvogner og GMC lastevogner. Skytsene var 105 mm tauet felthaubits. Etter hvert skjedde det store ting på materiellsiden. Lastevogner av typen M621 ankom og 1. juli 1970 ble 105 mm skytsene byttet ut med selvdrevne 155 mm felthaubitser av typen Ml09G. Dodge ble innført som linjebil og man fikk kommandoplass-vogn av tupen M577, ammunisjonsvogner av typen M548, i tillegg til beltevogner, BV202. Sommeren 1983 ble ”Volvojeepen” byttet til Mercedes MB240GD som feltvogn.

Batteriet tok i bruk både kaserne 1 og 2, som er fra Åsegardens første tid. Kontorbygningen mellom kasernene ble imidlertid bygd til batteriets ankomst i 1968. Etter en tid ble avdelingen, kommandomessig og faglig, lagt under Feltartilleribataljonen og fikk betegnelsen Batteri S - «Sierra».

Batteriet hadde en meget høy øvingsfrekvens. Frem til 1981 ble det øvd ca 60-70 døgn hvert år. På grunn av innføring av arbeidstidsbestemmelsene (ATM) ble antallet døgn redusert med ca 1/3 i starten av 80-tallet. Batteriet deltok på årlige øvelser: to brigadeøvelser, to amfibieøvelser (senere én amfibieog én bataljonsgruppe-øvelse), ni til ti skarpskytinger på Setermoen, hvorav fem felles med resten av FAbn/ Brig N, én sjømålsskyting (Grøtavær eller Stangnes), én amfibietreningsøvelse (Trondenes) og én fjellmarsj (Melåa/nordøst Hinnøya). I tillegg fulgte OP-lagene Bn 3 på bataljonsøvelsene på våren og høsten.

Forsøkskanin

På slutten av 1970-tallet ønsket brigaden å prøve ut nye metoder i leiradministrasjon og materiellforvaltning. Åsegarden ble utpekt som forsøksavdelingprøveperioden startet i 1975 og viste seg å være vellykket. Fra 1977 ble ordningen permanent.

Avvikling

I løpet av 1990-tallet ble Hæren omstrukturert og den 16. juni 1992 fattet Stortinget vedtak om at 3. bataljon skulle nedlegges. Man mente at innsparingene over en ti-årsperiode ville ligge i størrelsesorden 100 millioner kroner. Avgjørelsen møtte motstand fra lokale myndigheter både på Hinnøya og Andøya. Man var bekymret for at mange arbeidsplasser ville gå tapt, og at de lokale ringvirkningene ville bli store.

Som en «erstatning» for bataljonen var planen at

det skulle opprettes en ny avdeling i Åsegarden for utdanning av heimeverns-personell. Nedleggelsen ble gjennomført gradvis. De to geværkompaniene i Åsegarden (kp B og C) gikk over i historien i forbindelse med kontingentskiftene sommeren og høsten 1993. Selv om det nå gikk raskt mot det tidspunkt da bataljonen i sin helhet skulle avvikles, ble avdelingens virksomhet og høye utdanningsstandard opprettholdt til siste dag.

13.-19. mars 1994 deltok bataljonen i den krevende øvelsen «Artic Express», returnerte så til garnisonen, og avleverte mesteparten av materiell og utrustning. Siste bataljonsoppstilling var 27. mars.

Samme vår ble resten av materiellet innlevert, samt at ledelse og administrasjon ble avviklet. Det samme skjedde med gjenværende deler av kompaniet på Andøya og stabskompaniet.

30. juni 1994 gikk bataljonen formelt ut av brigaden. Omtrent 30 000 befal og mannskaper hadde da tjenestegjort ved 3. bataljon. Bataljonens ærerike historie var avsluttet.

Sjefsskifte ved BN3 ble markert med bataljonsoppstilling i Åsegarden 17. august 1990. Da overtok oberstløytnant Runar Iversen etter Arne H. Vikan. Vikan var blitt beskikket til oberst og overtok som sjef for Nord-Hålogaland landforsvar. Iversen kom fra stillingen som G4 ved 6. divisjon. Brigadesjefen, oberst Nils G. Fosland foretok sjefsskiftet. Foto John Berthung/Harstad Tidende

Kilder: Hefte BN3/Brig N 25 års jubileum (1958-1983)

Boka Brigaden i Nord-Norge 1953-1995 av Lundesgaard

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Slik kan du bidra til Norges beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler nå at flest mulig forbereder seg på å være selvforsynt i én uke ved en krise. Dette fordi kommuner og nødetater må prioritere de som trenger hjelp i en krisesituasjon.

Verden rundt oss blir stadig mer urolig.Klimaendringer, krig og digitale trusler er noe av det som gjør . Selv om det meste fungerer som det skal i Norge, må vi være forberedt på at ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlinger kan ramme oss.

Er du forberedt?

Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?

Strømbrudd kan føre til at vannet i springen, kloakksystemet, medisinsk utstyr, lading av elbil, betalingsløsninger, internett, mobiltelefon, radio, kjøleskap og mulighet for matlaging ikke fungerer som normalt.

Egenberedskap handler om å være forberedt på slike situasjoner.

Styrk din egenberedskap!

God egenberedskap er en investering i trygghet for deg og dine nærmeste. I tillegg bidrar du til at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp.

Ved å være forberedt i en uke blir du bedre i stand til å håndtere alt fra små forstyrrelser i hverdagen til større kriser. I tillegg har du bedre tid til å planlegge veien videre om krisen skulle bli langvarig.

Husk at noen forberedelser er mye bedre enn ingenting!

Egenberedskap for en uke

Her kommer eksempler på ting som er lurt å ha hjemme. Du bør gå gjennom dine behov, og vurdere hvilke løsninger som er mulig der du bor. Husk at familie, venner og naboer kan samarbeide om egenberedskap. Sjekk ditt lager med jevne mellomrom.

Sjekkliste for din egenberedskap:

• Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker

• Mat som tåler lagring i romtemperatur

• Grill, kokeapparat eller stormkjøkken

• Varme klær, pledd, dyner og soveposer

• Fyrstikker og stearinlys

• Ved hvis du har vedovn eller peis

• Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs

• bruk er et alternativ til vedfyring

• Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming

• Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller

• DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller

• Legemidler og førstehjelpsutstyr

• Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende)

• Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter

• Batterier og ladet batteribank

• Litt kontanter og flere betalingskort

• Mat og vann til kjæledyr

• Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer Vær forberedt!

Denne

Egenberedskap. Foto Gaute Gjøl Dahle, DSB

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Sigurd Hellstrømen bauta har gått bort

Brigader Sigurd Hellstrøm måtte gi tapt for kreften 18. september i år. Han ble 79 år gammel.

Sigurd Hellstrøm var født 8. mars i 1945.

Han startet sin militære karriere på befalsskolen for Infanteriet som aspirant 134 i kull II på Heistadmoen i 1964 og var ferdig med Krigsskolen i 1970. Den første beordringen var til 1. bataljon i Brigaden i NordNorge på Setermoen.

Hellstrøm hadde en lang karriere i Forsvaret, hvor han tjenestegjorde i hele 41 år. Hellstrøm var blant annnet kompanisjef ved garnisonen i Porsanger og nestkommanderende ved Hans Majestet Kongens Garde. Hellstrøm hadde også internasjonal tjeneste, blant annet som kompanisjef i kp A i Norbatt III (1979). Han gikk fransk stabsskole og var forsvarsattaché ved den norske ambassaden i Paris (1988-91). Fra 1993 til 1995 var han stabssjef ved 6. divisjon på Bardufoss og fra 1993 til 1995 ble han den

første sjefen for Forsvarets stabsskole. Han avsluttet sin karriere som stabssjef i heimevernsstaben. Hellstrøm var blant annet en viktig pådriver da Heimevernets innsatsstyrker skulle etableres tidlig på 2000-tallet.

Fra 2006 til 2012 var han president i Norske Reserveoffiserers Forbund og var også styremedlem i “Folk og Forsvar” gjennom mange år. Etter karrieren i Forsvaret skal han også ha vært knyttet til Henie Onstad Kunstsenter i Bærum, som rådgiver.

I tillegg var han kjent for sitt store engasjement, og sitt arbeid med Forsvarets veteraner. Hellstrøm var en tydelig og rakrygget offiser som også hadde omtanke for andre. Dette gjorde han til en respektert og godt likt offiser. Han hadde dessuten en genuin omsorg for sine soldater og offiserer, og det var alltid viktig at hver enkelt ble sett og hørt.

Hellstrøm hadde også andre talenter. Han var musikalsk og trakterte flere instrumenter, deriblant trompet og trekkspill. Blokkfløyta var alltid medogså på fjellturer.

Hellstrøm var også en skikkelig bokorm og imponerte alltid med sine allsidige kunnskaper.

Brigader Sigurd Hellstrøm var meget familiekjær som fulgte opp sine barn og barnebarn på en forbilledlig måte. De sa alltid at Sigurd var deres beste venn. Han etterlater seg kona Solveig, tre barn, svigerbarn, og mange barnebarn.

Han var en skikkelig «foreningsmann» og hadde et enormt kontaktnett. Sigurd Hellstrøm vil bli husket både som soldat, medmenneske, gentleman, kulturmenneske og en aktiv talsmann for reserveoffiserene. En militær bauta har nå “gått av vakt”.

Sigurd Hellstrøm meldte seg inn i Brigadeveteranforbundet i 2017 og var tilknyttet brigadeveteranforeningen i Stor-Oslo.

Han ble bisatt fra Frogner kirke 26. september 2024.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadér Sigurd Hellstrøm. Foto Torgeir Haugaard, Forsvaret

Brigadeavisa - ny

Sverre Øverland var en markant skikkelse

Av Lars Sivert Lervik, sjef Hæren

Generalmajor Sverre Øverland. Bilde fra boka om Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge

Generalmajor Sverre Øverland gikk bort 5. september, 84 år gammel. Han viet hele sitt yrkesliv til Forsvaret, og han avsluttet i 1997 karrieren som generalmajor og som sjef for Distriktskommando Sør- og Vestlandet. Han startet sin militære karriere i 1960 som elev ved Befalsskolen for infanteriet. Videre er han utdannet ved Forsvarets gymnas, Krigsskolen, Hærens stabsskole, US Army Command and General Staff college og Nato Defense College i Roma.

De første årene hadde han en variert tjeneste ved tropp og stab hvor mange av årene var ved Brigaden i Nord-Norge, ved Befalsskolen for infanteriet i Nord-

årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Norge og ved Forsvarets overkommando. Øverland har også hatt sentrale lederposisjoner og har blant annet vært sjef for Hans Majestet Kongens Garde, Brigaden i Nord-Norge og for Finnmark landforsvar. I 1992 ble han utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Sørlandet (senere utvidet til Distriktskommando Sør – og Vestlandet). Denne stillingen hadde han til han gikk av i 1997.

Sverre Øverland var en markant skikkelse gjennom hele sin tjeneste. Han huskes som en ansvarsfull, tydelig, stødig og handlekraftig offiser. Kolleger forteller at personellet følte seg trygge med ham som sjef og de var stolte over å tjenestegjøre hos ham.

Hans karriere var et resultat av innsats, lederskap og personlige egenskaper.

Øverland var svært aktiv også etter at han gikk av. Han var sentral i Norges gardistforbund, i sitt Krigsskolekull og i flere roller i Rotary. En militær bauta er nå borte, og generalmajor Sverre Øverland vil bli husket som en handlekraftig, tydelig, stødig og inkluderende leder. Han var et forbilde og en høyt respektert og anerkjent sjef og kollega.

Vi takker generalmajor Øverland for en fremragende vakt.

Stab Brigaden i Nord-Norge (Brig N) i 1987-88. Fremste rekke fra venstre: kapt Sveinung Olsbu, maj Svein Erik Larsen Ramberg, oblt Jan Eide, oberst II Sverre Øverland, maj Arild Thobiassen, og maj Arve Torvik. Midterste rekke fra venstre: maj Yngve Jessen, sjt Freddy Furulund, fenr Eliassen, maj Olaf Frostad, kapt Stig Bjørnsen, lt Walle, lt Knut-Olav Vik og lt Andersson. Bakerste rekke fra venstre: maj Jan Hertwig, maj Kjell Ove Orderud Skare, lt Gunnar Leon Johansen, lt Johannes Nytrøen, lt Rune Granholt, lt Kristiansen og kapt Bilet Foto Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Kald krig

Forsvarets stående avdelinger og forsvarsanlegg 1945-1995

Forfatteren Kjell-Ragnar Berge har gitt ut boka «Kald krig» som er en oppfølger av forrige bok om tyskernes utbygging av Lyngenlinjen 1944-45, omtalt i Brigadeavisa i juni 2021 og i november 2021. Til sammen er det blitt til en militærhistorisk trilogi fra nordområdene som startet med boka Regiment 193 i 2015.

Samvirke mellom forsvarsgrenene

I årene etter andre verdenskrig bygget Norge opp et sterkt forsvar i tilfelle en sovjetisk invasjon. I 1987 gikk den kalde krigen mot slutten, og da var Forsvarets styrke ved full mobilisering av alle forsvarsgrener og Heimevernet rundt 320.000 mann.

Nord-Norge ble ansett som mest utsatt for et overraskende sovjetisk angrep, derfor ble de stående styrkene konsentrert i denne landsdelen. Hele

årskull av unge menn ble innkalt til militærtjeneste, og etter rekruttskole ble soldatene overført til beredskapstjeneste på fartøy, eller til stående avdeling i nord.

Brigaden i Nord-Norge var den største stående avdeling under den kalde krigen, og har vært tjenestested for tusenvis av befal og vernepliktige soldater. Brigaden var en del av et stort samvirke av stående avdelinger i alle Forsvarets tre forsvarsgrener. Hensikten med boka «Kald krig» er å synliggjøre denne helheten.

«Vi forsøkte å skape et ”joint” forsvar, det vil si at forsvarsgrenene skulle være i harmoni med hverandre og operere som et hele. Forsvarskonseptet i nord ble et felleskonsept og omfattet Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet», generalløytnant Hjalmar Inge Sunde.

Krevende beredskapstjeneste

For de fleste var militærtjenesten noe som man bare måtte gjennom. Mange ser likevel tilbake på tiden med et positivt blikk, tjenestetiden er blitt et godt og varig minne, de gode historiene sitter løst.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Et BK-lag gjør seg klar til skudd under øvelse Stormink på Setermoen i september 1986. Øvelsen var en demonstrasjon for NATOs Militærkomité. Foto Forsvaret

Men tjenesten i Nord-Norge kunne være krevende for både vernepliktige mannskaper og yrkesbefal. De strenge kravene til beredskap med kontinuerlig tilstedeværelse av minst halve avdelingens styrke satte store begrensninger på bevegelsesfriheten. Til enhver tid, dag og natt, hverdag som helgehøytid, måtte personellet på beredskap være klar til å rykke ut på svært kort varsel ved rød alarm. Øvingsalarmer på alle tider av døgnet er velkjent for alle med tjenestetid i nord.

Det lå også et stort alvor bak militærtjenesten. De stående avdelingene var rustet for krig med våpen og skarp ammunisjon i umiddelbar nærhet. Hærens avdelinger var klar til å rykke ut til sine beredskapsområder, på det strengeste innen en halv time. Kampfly stod i beredskap med våpenlast. Marinefartøy på beredskap seilte med full krigslast, torpedoer, miner og raketter. I Kystartilleriets fjellanlegg var magasinene fylt opp med skarpe granater, og mannskapene klar til strid i løpet av 30 minutter.

Målet for de stående avdelingene var å holde ut lengst mulig inntil ankomst av forsterkninger fra egne mobiliseringsstyrker og fra NATO.

Brennpunkt Nord-Norge

I bokas innledende del beskrives bakgrunnen for den høye krigsberedskapen til de stående avdelingene i Nord-Norge. Det overraskende tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var en erfaring som fikk betydning for Forsvaret etter krigen. Basert på den svenske kaptein Löwenhielms rapport beskrives konferansen sommeren 1949, arrangert av Forsvarsstaben der tidligere tyske Wehrmacht-offiserer var invitert.

Forsvarets Forskningsinstitutt/FFI gjennomførte en rekke analyser og konkluderte med at faren for et overraskende og kuppartet sovjetisk angrep var størst i Nord-Norge. Fra 1960-tallet begynte Forsvaret å finne sin form, og fra begynnelsen av 1970-tallet var også den øverste militære ledelse blitt samlet i en felles organisasjon. En felles kommandostruktur ble innarbeidet sammen med andre NATOland. Forsvarskommando Nord-Norge/FKN, og øverstkommanderende for Nord-Norge/ØKN, var i virksomhet i hovedkvarteret på Reitan ved Bodø fra 1. september 1971.

Store samvirkeøvelser med NATO ble gjennomført, soldater på alle nivå fikk samtrening og de ble kjent med forholdene i Norge, spesielt i Nord-Norge.

«Trusselbildet for Nord-Norge var slik at Hæren vanskelig kunne operere over lengre tid uten et nært samvirke med de to andre forsvarsgrenene og Heimevernet», generalmajor Gullow Gjeseth.

Invasjonsforsvar – Hæren og Luftforsvaret

Bokas andre del er en beskrivelse av historikken og oppdraget til Hærens og Luftforsvarets stående avdelinger. Forsvarsanlegg der forfatteren har vært på befaring og fått omvisning, får en bredere omtale i boka.

Øyvind Ørnebakk var Forsvarets oppsynsmann i Skibotn i 50 år, fra 1973 til 2022, og hadde tilsyn med alle Frøy-stillingene fra Skibotn til Balsfjord. Foto Kjell-Ragnar Berge, mai 2022

Blant disse er garnisonsbyen Harstad, Lyngenlinjen i Nord-Troms med de nyeste Frøy-stillingene fra 1980-tallet, og Brennfjell leir i Skibotndalen. Bardufoss flystasjon med fjellhangar for jagerfly, og Skarsteindalen leir som blant annet huset Hærens avdelinger som var en del av flyplassforsvaret til Andøya flystasjon.

Hærens stående avdelinger var i fredstid hovedsakelig forlagt i leirer i Finnmark og Troms, og boka presentere historikken til disse avdelingene. Garnisonen i SørVaranger/GSV i Kirkenes, garnisonen i Porsanger/GP ved Lakselv som var den neststørste stående avdeling etter Brig N. I Lakselv lå også det spektakulære Banak

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

fort. Avdelingene i Finnmark skulle holde ut så lenge som mulig, og deretter gå over til geriljakrig.

Brigaden i Nord-Norge var forlagt i tre store garnisoner i Indre Troms, Bardufoss, Skjold, og Setermoen. I fredstid var også Infanteribataljon Nr 3 og Feltartilleribatteri Sierra i Åsegarden leir i Harstad, en del av Brigaden i Nord-Norge. I følge trusselvurderingene var et sovjetisk angrep inn over Vågsfjorden mot Harstad et av de farligste angrepsalternativ.

Hærens ledelse og 6. divisjon/ DKN holdt til i Harstad by som ble hardt rammet av Forsvarets nedlegginger etter den kalde krigen.

Luftforsvarets flystasjoner Banak, Bardufoss, Evenes, Andøya, og radarstasjonene i Finnmark og Troms, blir omtalt. Bodø hovedflystasjon får en spesiell omtale med ankomsten av de første Starfighter jagerfly i 1963, fjellhangaren Anlegg 96, og planene for mulig bruk av taktiske atomvåpen på 1960-tallet.

Kystforsvaret – Sjøforsvaret i fremste linje Bokas tredje del beskriver Marinens beredskapstjeneste i nord, og Sjøforsvarets rolle i invasjonsforsvaret.

Historikken til Olavsvern orlogsstasjon ved Tromsø får bred omtale. Marinebasen utviklet seg til å bli Marinens fremskutte operasjonsbase for MTB-er og ubåter under den kalde krigen. Tiden etter blir også omtalt, fra nedlegging i 2008, russisk skipsbesøk i 2014, og til dagens aktuelle aktivitet.

Forfatteren rapporterer fra omvisning i de store fjellhallene med blant annet fjellbasseng, tørrdokk for ubåter og MTB-er, og store ammunisjonslager.

Kystartilleriet får også bred omtale i boka. Beredskapstjeneste på øde kystfort var krevende for både befal og vernepliktige. I Troms var det 16 anlegg, kanonbatteri, torpedo, og minefelt, halvparten var beredskapsfort med bemanning og 30 minutters reaksjonstid på det strengeste. Etter 1995 ble samtlige kystfort lagt ned, og i 2007 ble Kystartilleriet som våpen nedlagt.

Andfjorden og Vågsfjorden utenfor Harstad var et strategisk viktig innseilingsområde, derfor får de

to beredskapsfortene Skrolsvik og Grøtavær mye omtale. Trondenes fort var også et tyngdepunkt for Kystartilleriet, i ettertid ble Trondenes base for Kystjegerkommandoen.

Skarpskyting med kanonene i fjellanlegget på Grøtavær fort. Kanonene på fortet var to 150 mm ex-tyske dobbeltårn som opprinnelig var produsert for det tyske hangarskipet Graf Zeppelin, men ble i stedet satt opp som tysk kystartilleri, og etter krigen funnet på Karlsøy. Foto Øistein Karlsen, Skyteskolen for kystartilleriet

Meløyvær fort utenfor Harstad stod ferdig i 1989 og var topp moderne i en ny generasjon kystfort. Fortet fikk kort levetid, har vært fredet siden 2013, og kan besøkes etter avtale med Sør-Troms Museum. I boka rapporterer forfatteren fra sin omvisning ved dette helt unike kystfortet ved Andfjorden. Et besøk til fortet kan anbefales.

Boka gir meget god informasjon om det mobiliseringsforsvar som i sin tid var, både styrke og forsvarsstillinger som var viktige i tilfelle invasjon. For oss som tjenestegjorde på denne tida gir boka et kjærkomment tilbakeblikk på det vi var en del av. Alle som tjenestegjorde og nye generasjoner bør absolutt lese boka.

”Egentlig burde boka vært gitt ut til alle som begynner på krigsskolene…”, oberstløytnant Stig Magne Hagen.

KALD KRIG - Forsvarets stående avdelinger og forsvarsanlegg 1945-1995. Forfatter Kjell-Ragnar Berge, utgitt på Ares Forlag 2023.

Boka har 360 sider, 322 bilder, og 10 kartoversikter. Etterord av generalløytnant Robert Mood. Boka kan kjøpes i bokhandel, nettbokhandel, og direkte fra forlaget.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Sovjet angriper!

Under den kalde krigen var det flere hendelser som gjorde at beredskapen ble hevet. En av de mer alvorlige skjedde i begynnelsen av juni 1968. Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Brigadeavisa nr 2 2012 og nr 1 2013.

Det er fredag morgen den 7. juni 1968 ved Grense Jakobselv. Tåka ligger tjukk over landskapet. Gjennom natten hadde man fra norsk side registrert en økende aktivitet på sovjetiske siden av grensa. Synet som møtte de norske grensesoldatene da tåka omsider lettet - fikk det til å gå kaldt nedover ryggen!

300 meter inne på sovjetisk territorium stod flere titalls stridsvogner med kanonene sine rettet mot de norske grensepostene! I løpet av de siste par dagene hadde man registret og rapportert et økende antall militære kjøretøy på sovjetisk side. Sovjet hadde startet en større feltøvelse og i løpet av natt til fredag gikk de sovjetiske stridsvognene i stillinger bare 300 meter fra grensa ved Boris Gleb. I tillegg gikk de sovjetiske styrkene i stillinger med både avdelingsvåpen og artilleri.

En maktdemonstrasjon som dette hadde ikke Norge sett siden tidlig på 50-tallet. Ved Garnisonen i SørVaranger (GSV) hevet man straks beredskapen og alle rapporteringer ble sendt til både Forsvarsstaben (FST) og Øverstkommanderende i Nord-Norge (ØKN).

Sovjets styrkedemonstrasjon kom nokså overraskende på grensevakta, da rutinene tilsa at slik militær aktivitet i nærheten av norskegrensa skulle varsles på forhånd. Nå skal det sies at NATO-øvelsen Polar Express hadde startet i Troms den 3. juni. Denne var forskriftsmessig bekjentgjort god tid i forveien. 500 km unna, over Tromsø havn, hadde nærmere 10 000 NATO-soldater ankommet de siste dagene. Dette provoserte Sovjet og de hadde tydelig kommunisert dette gjennom media.

Det var viktig for garnisonsjefen å vise at Norge tok situasjonen alvorlig og han iverksatte nødvendige beredskapstiltak. Både for å vise dette ovenfor sovjetrusserne og opprettholde moralen hos de norske styrkene. Sjefen på GSV informerte allerede den 7. juni befalets ektefeller og visste dermed at også det sivile samfunnet ville få den nødvendige informasjonen.

Det skulle gå hele 32 timer før man fikk noen respons fra forsvarsledelsen. Da var det sjefen ved GSV, oberstløytnant Odd Stub Aune, som tok kontakt med forsvarsminister Otto Grieg Tidemand personlig. Det ble en kort samtale. Forsvarsminister Tidemand spurte om garnisonssjefen kjente ”skriften på veggen1”. Innholdet her sier at det skal gjøres motstand ved et væpnet angrep med alle midler. De generelle føringene som gjaldt den gangen var at det skulle ytes motstand hvis grensen ble krysset av sovjetiske styrker.

Styrkedemonstrasjonen var et motsvar på de øvelsene NATO hadde samtidig, men mye lengre sør. Der var Willy Isaksen fra Tromsø på en av sine mange repetisjonsøvelser. Sersjant Isaksen og batteriet hans hadde slått leir i Skibotndalen. Denne kvelden blir

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Dette bildet er fra de dramatiske junidagene på grensa for 56 år siden. Bildet viser grensesoldater på Brattli grensestasjon som laster opp utstyr i tilhengeren. Foto: Einar Welle

Til venstre står den første norske grensekommisæren, oberst Audun Magnus, sammen med oberst Odd Stub Aune, som var sjef ved GSV i 1968. Foto Edvardsen/Grenselandmuséet

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

plutselig alt befal kalt til batterisjefens telt. De får da vite at sovjetiske panserstyrker har tatt oppstilling på sovjetisk side ved Grense Jakobselv. Rep-øvelsen fikk plutselig et uventet alvor over seg.

Som admoff fikk Isaksen beskjed om å klargjøre batteriets kjøretøy for henting av skarp ammunisjon på Setermoen. –Vi tenkte på de norske soldatene som nå stirret mot de sovjetiske stridsvognene, minnes Isaksen. Vi skjønte at hvis Sovjet gikk inn i Finnmark ville utfallet bli katastrofalt! –Da jeg fortalte mannskapene om den spente situasjonen, ble det først helt stille – så stemte alle i; vi skal sloss! Det ble ikke mye søvn den natten, erindrer Willy Isaksen.

1) Oppslag pålagt opphengt på alle militære kontorer; ”Direktiv for militære befalingsmenn og militære sjefer ved væpnet angrep på Norge”. Vedtatt ved kongelig resolusjon 10. juni 1949.

I løpet av den 7. juni ble det klart at store deler av 45. Motoriserte Infanteridivisjon hadde deployert og stod nå oppstilt mot norskegrensen i en sektor omtrent 30 km fra Nikelområdet i sør og til området øst av Korpfjell i nord, med inntil tre motoriserte infanteriregimenter i fremste linje. Fremskutte

elementer var bare et par kilometer fra grensen. Aktiviteten i de russiske avdelingene syntes imidlertid å være lav. Dette fortsatt også neste dag. Noen forsyningtransporter ble også observert. Den aktiviteten som foregikk var stort sett utbedringer av stillinger og bygging av snøvoller som kamuflasje. I løpet av kvelden landet omtrent 60 fly av typen AN-12 på Koshkajarvi flyplass. I løpet av natten den 9. juni hørtes en del detonasjoner, omkring 200. En del kjøretøy ble observert i to kolonner hvor avdelingsmerkene tydelig kunne ses med kikkert!

Etter at soldatene langs grensen ble satt i krigsberedskap, ble det blant annet lagt ut «snubletråder» med signalskudd rundt grensestasjonene. Her er det stasjonssjefen ved Brattli grensestasjon, fenrik Arne Solem (til v.), som leder dette arbeidet sammen med soldatene Henrik Ellefsen og Arne Lillebø (bak). Foto Einar Welle

Ved 18-tiden den 10. juni starter de sovjetisk styrkene tilbaketrekning fra grenseområdet. Først fra området øst av Korpfjell. I løpet av det neste døgnet har samtlige sovjetiske styrker forlatt området. Uttrekningen virker meget velordnet og koordinert. Hoveddelen av styrkene benytter Ishavsveien østover og bare mindre styrker bruker Høyfjellsveien. Dette hadde antakelig å gjøre med veienes beskaffenhet på det tidspunktet.

Den 12. juni er det fortsatt visse troppebevegelser på nordvestre Kola. Situasjonen synes etter dette å være normalisert og de sovjetiske styrkene tilbake i sine garnisoner og baser.

Denne hendelsen skiller seg helt klart ut fra tidligere øvelser. De senere år i forkant av dette hadde ikke sovjetiske hærstyrker dervet militærøvelsen vest for Pechengadalen. Det hadde heller aldri skjedd at en hel divisjon hadde beveget seg inn i det nære grenseområdet. Tidspunktet dette skjedde på avviker

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

også i forhold til det tradisjonelle øvingsmønsteret på sovjetisk side. Sovjet hadde samme år også endret vernepliktsloven, slik at juni måned var avsatt til administrative gjøremål og utdannelse på lavere nivå. Større øvelser på dette tidspunktet må derfor antas å ha vært lite hensiktsmessig.

Aktiviteten falt derimot sammen med gjennomføringen av øvelsen Polar Express/Polar Ice i Troms. Dette hadde sovjetisk presse gjort ganske klart gjennom flere klare angrep på Norge og NATO tiden i forveien. Øvelsen ble betegnet som en truende NATOoppmarsj på norsk jord og i umiddelbar nærhet til den sovjetiske grensen. Med dette bakteppet er det grunn til å tro at de sovjetiske styrkers reaksjon har sammenheng med dette.

Aktivitetens politiske karakter gir grunn til å tro at styrkedemonstrasjonen ble gjennomført etter direktiver fra den sentrale politiske og militære ledelsen i Moskva.

Det mest bemerkelsesverdige ved de operasjoner man observerte i begynnelsen av juni i 1968, er de sovjetiske styrkenes store mobilitet og fleksibilitet. Både på bakken og gjennom luften klarte de på meget kort tid å fremvise en massiv militærstyrke som var klare til å forsvare sitt land.

Denne styrkedemonstrasjonen viste tydelig hvilken potent nabo vi har i øst.

Møttes igjen

Da alarmen gikk ble det starten på tre-fire nervepirrende dager for et par hundre norske soldater langs den 196 kilometer lange norsk-sovjetiske grensen i juni 1968.

Mens resten av landet stort sett var uvitende om grensedramaet, ble detaljene først kjent på slutten av 1990-tallet, da flere dokumenter ble avgradert. Soldatene og offiserene som lå langs grensen glemmer det aldri.

–Den dag i dag kan jeg ikke forstå hvorfor norske myndigheter dysset det ned. Vi som var grensejegere den gangen, følte at vi ble overlatt til oss selv, fortalte Einar Welle (71) til Aftenposten i 2018, som var vernepliktig soldat i 1968.

Slik satt Einar Welle i observasjonstårnet og rapporterte bevegelser på sovjetisk side tilbake til Brattli grensestasjon – åtte kilometer unna. Fire grensejegere bemannet tårnet. Foto: Privat

–Nå starter tredje verdenskrig, var den første tanken som slo ned i hodet på grensejegerne Einar Welle og Tormod Hoel, under patruljering langs grensen i Pasvikdalen i Finnmark, da de oppdaget at sovjetiske styrker sto noen få titalls meter fra grensen.

–Vi hadde ikke telefon, men Hoel var fra området, og vi løp til familiens gård en kilometer unna og ringte stasjonssjefen, fortalte Welle.

Soldatene var fullt klar over at en militær konfrontasjon ville bli kort og skjebnesvanger. Det de ikke visste, var at på den andre siden sto det over 15.000 mann. Ifølge Welle var de ikke redde.

–Nei, faktisk ikke. Vi var jo bare 19 år, og følte oss uovervinnelige.

I 2016 var ti av grensejegerne ved Brattli grensestasjon tilbake i Pasvikdalen i Finnmark. Mange hadde ikke sett hverandre siden 1968, og mye av praten dreide seg naturlig nok om det soldatene kaller «de 32 tause timene». Fra venstre: Einar Welle, Henrik Ellefsen, Thormod Hoel, Eilif Hansen, Johannes Kahrs, Elstein Skavhaug, Ole Skoglund, Arne Solem og Kjetil Østgaard. Foto: Privat

Denne

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Forsvaret av Nordkalotten

foredrag med Sverre Diesen

Onsdag 2. oktober hadde Brigadeveteranforbundet invitert til foredrag med tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, på Setertun, Setermoen.

I en krevende og usikker tid vil Brigadeveteranforbundet bidra til økt innsikt og forståelse for den sikkerhetspolitiske situasjonen og de formidable utfordringer Forsvaret og samfunnet står overfor framover gjennom foredrag og debatt. Vi håper at arrangementene skal engasjere Forsvarets yngre ansatte og samtidig være åpne for allmenheten i den hensikt å bidra til en bedre kollektiv forståelse i samfunnet rundt oss. Ambisjonen er å etablere en dagsaktuell arena som engasjerer bredt og setter agenda, foredragene og debattene du ikke vil gå glipp av.

Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, holdt et egasjerende foredrag på Setertun. Foto Øivind Baardsen

Diesen sitt foredrag hadde tittelen; ”Forsvaret av Nordkalotten etter NATO-utvidelsen - hver for oss eller samlet stridsidé?”

«NATO-utvidelsen skaper en helt ny geopolitisk og strategisk virkelighet i det nordisk-baltiske rom. Den nye situasjonen er likevel ikke uten utfordringer, spesielt i de enorme landområdene som utgjør Nordkalotten - den skandinaviske halvøy nord for Polarsirkelen. Spørsmålet er om Norge, Sverige og Finland kan finne frem til det felles konseptet for forsvaret av denne regionen som vi trenger for å skape en samlet forsvarsevne større enn summen av de nasjonale bidragene.» Dette ønsket den tidligere

forsvarssjefen, som nå er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og sette fokus på med sitt foredrag.

–Sverige og Finland er egentlig baltiske land, presiserte Diesen, mens Norge derimot er et atlantisk land. Dette gjenpeiler hvordan vi har disponert våre militære styrker. Sverige og Finland har sine militære tyngdepunkt i de sørlige, sentrale delene av begge land, mens vi da selvfølgelig har vårt tyngdepunkt her i nord, forklarte Diesen til de nærmere seksti tilhørerne.

Dette kan se ut som en ulempe hvis man skal lage et samarbeid i stedet for å operere hver for seg. Poenget er at vi kan bruke dette som et grunnlag for det vi kaller et styrkeøkonomisk forsvarskonsept. Altså – vi deler på oppgaven som reflekterer hvor vi har våre viktigste interesser, eller hvor vi har den største trusselen.

–Ser vi på dette i et NATO-perspektiv, så er jo dette én strategisk region. Men det er typisk to operasjonsområder, eller to operasjonsteatre. Dette genereres av to forskjellige, russiske, strategiske tyngdepunkter. Det er Kola-halvøya selvfølgelig, og så er det St. Petersburg-området.

–Den interessante forskjellen på de to, er at den russiske virksomheten på Kola-halvøya, den anses som strategisk defensiv. For russerne handler det om å beskytte sin andreslagskapasitet, altså de strategiske utgangspunktene som har sin base i Murmanskområdet og sine patruljerområder i Barentshavet og Polhavet. Mens i St. Petersburgregionen, der den nåværende enehersker i Russland, muligens har drømmer om å gjen-innlemme de baltiske land i imperiet. Det er i hvert fall balterne selv ganske overbevist om.

Dette kan danne grunnlaget for hvordan vi tenker forsvaret av Nordkalotten. Hvis vi ser bort fra landegrensene, og bare ser på dette som ett militært område, så er jo Finland åpenbart frontlinje-staten. Sverige blir da et strategisk oppmarsjområde for forsvaret av dette operasjons-teatret. Mens Norge går fra å være «NATO i nord», til å være det best skjermede strategiske bakre området, og et mottak- og transittområde for allierte forsterkninger. Finnmark danner da den fremskutte flanken i nord, og blir

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny

utfordringen for oss, i utviklingen av en sånn stridsidé.

Med dette som en planleggingsforutsetning, kreves det enighet og en felles trusselvurdering. Vi beveger oss i den retningen, og det gjøres mye bra arbeid på dette området. –Men jeg tror det allikevel er et stykke igjen, fordi det sitter langt inne å gå på akkord med nasjonale interesser for å få til noe i fellesskap.

–Det som er viktig å legge merke til, er NATOs fokus i Skandinavia, som vil endre seg. Det har vært «Norge er NATO i nord», som våre politikere har likt å si. Nå forskyves tyngdepunktet i retning av Finland. Det betyr at NATO implisitt flytter sin oppmerksomhet i nord, fra nordområdene og til Baltikum. Dette fordi det virker mest utsatt, både fordi det er nærmest NATO-stabene og hovedkvarterene rent geografisk, og det faktum at det oppfattes som mest truet, fordi det er der russerne kan tenkes å ha en offensiv ambisjon.

Slik startet Sverre Diesen sitt foredrag. Videre lesing om tema kan gjøres her: https://www.stratagem.no/ svensk-og-finsk-nato-medlemskap/

Foredrag med Halvor Tjønn

Torsdag 21. november hadde Brigadeveteranforbundet invitert journalist, foredragsholder og forfatter, Halvor Tjønn, til Setertun til å holde sitt foredrag; “Makten i Russland - eller, hvorfor ble Russland aldri et demokrati?”

Halvor Tjønn

årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Politikk i Russland dreier seg ikke om kompromisser. Politikk i Russland handler heller ikke om å utøve det muliges kunst. Politikk i Russland dreier seg om å utøve makt, og som vi har sett det siste året - brutal makt.

Vi i Vesten tar ofte feil når vi skal analysere hvordan russiske politikere tenker og handler. De fleste vestlige politikere var da heller ikke i stand til å tolke Putins signaler i forkant av overfallet på Ukraina vinteren 2022. Mens mange vestlige politikere og journalister forsikret verden om at det aldri ble noen krig, pågikk forberedelsene til invasjonen for fullt i Moskva.

I dette foredraget gikk Tjønn gjennom 1000 år med russisk tenkning og ga et innblikk i hvorfor vi har så vanskelig med skjønne hvordan makt utøves i vårt naboland.

Åpent møte med forsvarsministeren

I forbindelse med at forsvarsministeren, Bjørn Arild Gram, besøkte Skjold garnison for første gang, nå i slutten av november, inviterte Brigadeveteranforbundet til åpent møte i Istindportalen samme kveld.

Forsvarsministeren (SP) fortalte om det historiske Forsvarsløftet og hvordan det operasjonaliseres i statsbudsjettet for 2025. Langtidsplanen innebærer betydelige satsinger i Indre Troms og Nord-Norge i stort.

–Maukstadmoen på Skjold er en viktig leir og det skal skje mye her, fortalte Gram. Vi skal investere nærmere 2,5 milliarder kroner på Skjold de nærmeste årene. Renovering av kasernene fortsetter, og det skal bygges ut flere boliger og flere fasiliteter for alt materiellet. Det skal også investeres i nye stridsvogner, flere CV90 og andre kjøretøy.

Forsvarsløftet prioriterer å utbedre svakheter i dagens struktur, for på den måten å legge til rette for videre vekst. Det skal satses innen fire hovedområder; økt evne til situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet.

Denne utgaven

fortalte om 1000 år med utøvelse av makt gjennom russisk historie. Fotto Øivind Baardsen

Jubilanter 2024

95 år

Johansen, Ingvald 11/10 1929

90 år

Karlsen, Roald M 1/3 1934

Erlandsen, Dagfinn 21/3 1934

Pedersen, Arnulf 26/3 1934

Aase, Olav 21/4 1934

Larsen, Arne Oddvar 1/7 1934

Moholt, Bjarte Herold 16/7 1934

Helgesen, Odvar 5/10 1934

Rein, Torolf 20/10 1934 ÆBV*

Stene, Karstein 21/12 1934

85 år

Isaksen, Willy 12/1 1939

Andreassen, Egil 15/1 1939

Gystad, Brynjulf 29/1 1939

Seglsten, Helge Per 29/1 1939

Eriksen, Erik Bergløv 9/3 1939

Irgens, Johannes 20/4 1939 ÆBV*

Bjørnsen, Olaf 26/4 1939

Algaard, Axel 23/6 1939

Holten, Olav Jostein 9/7 1939 ÆBV*

Bjørnsmo, Knut Harald 17/7 1939

Knudsen, Jan Reidar 9/8 1939

Olsen, Thor Eliot 7/9 1939

Kvam, John 13/9 1939

Wik, Ivan Eugen 5/11 1939

Berge, Bjørn Kristian 27/12 1939

Brovold, Odd Hilmar 31/12 1939 ÆBV*

80 år

Fredriksen, Kåre Gran 20/1 1944

Lied, Jan Thor 21/1 1944

Aarbogh, Stein 30/1 1944 ÆBV*

Arntzen, Kjell 8/2 1944

Aasen, Lars 29/2 1944

Raknes, Terje 9/3 1944 ÆBV*

Iversen, Ingolf J. 17/3 1944

Voll, Egil 22/3 1944

Larsen, Ragnar 24/3 1944

Dahl, Steinar 1/4 1944

Ianke, Erik 3/4 1944

Larssen, Bredo B. 5/4 1944

Garmann, Ole-Jørgen 16/4 1944

Skaare, Kaare Henry 24/4 1944

Tuset, Lars 4/6 1944

Lauareid, Sandov 14/6 1944

Henriksen, Helge 15/6 1944

Viken, Nils 16/6 1944 ÆBV*

Broen, Thor P. 31/7 1944

Skjelbred, Harald 13/8 1944

Hult Enoksen, Jan Birger 29/8 1944

Fjellvang, Asbjørn 3/9 1944

Bjerknes, Knut 4/9 1944

Røkkum, Arne Kjell 13/9 1944

Olsen, Odd Helge 29/9 1944

Gumdal, Ola 4/10 1944

Strømsholm, Kåre 6/10 1944

Steen, Thor Daniel 11/10 1944

Jacobsen, Kjell Arne 29/10 1944

Kristiansen, Åge Ivar 19/11 1944

Bolås, Snorre 1/12 1944

Brun, Johan 31/12 1944

75 år

Renmælmo, Olav 6/1 1949

Ganger, Bjørn Gunnar 14/2 1949

Olaussen, Gunnar 20/2 1949

Almli, Harald Roar 23/2 1949

Fossbakk, Halle 27/2 1949

Fjerdingstad, Leif 15/3 1949

Hagenstuen, Per Johan 29/3 1949

Volden, Dag 5/4 1949

Larssen, Olav Tofte 10/4 1949

Hagen, Sverre 3/5 1949

Vorhaug, Ole Kvien 15/5 1949

Gundersen, Stein M. 22/5 1949

Johansen, Tore 25/5 1949

Drageland, Einar 4/6 1949

Langaard, Dag 10/7 1949

Aabakken, Erling 22/7 1949

Kvissel, Nils 22/7 1949

Torvik, Arve 29/7 1949

Dahlen, Annar 23/8 1949

Nitter, Arne Christian 9/9 1949

Vaagland, John 8/10 1949

Nordli, Olav 16/10 1949

Larsen, Lars Jacob 30/10 1949

Indahl, Jostein Arnfinn 2/11 1949

Thunes, Lars 2/11 1949

Sjursen, Helge 7/11 1949

Hundset, Trond Steinar 17/12 1949

Vengstad, Arnulf 25/12 1949

Thomassen, Erik W. 31/12 1949

70 år

Lindahl, Øivind 21/1 1954

Rodal, Olav Jostein 24/2 1954

Sunde, Harald 9/3 1954

Anda, Geir 8/4 1954

Wekre, Odd Bjørn 26/4 1954

Olsen, Per Arnt 6/5 1954

Brovold, Bernt I. F. 25/5 1954

Pedersen, Hans-Jørgen 21/6 1954

Horn, Torgeir Oskar 4/7 1954

Thevik, Terje 5/7 1954

Strøm-Olsen, Egil 27/7 1954

Steinum, Trond 1/8 1954

Austad, Jan Arild 7/8 1954

Lindgård, Torill 4/9 1954

Tveråbakk, Jan 10/9 1954

Øyen, Kjell Ståle 30/9 1954

Aamodt, Oddbjørn 20/11 1954

Kirkbakk, Anders 1/12 1954

Olsen, Willy Tore 7/12 1954

Uthushagen, Terje 31/12 1954

65 år

Einarsson, John-Erik 9/1 1959

Bredesen, Ståle 8/3 1959

Leiksett, Edmund G. 9/3 1959

Meland, Ole Morten 16/3 1959

Andreassen, Geir-Tony 23/3 1959

Dregelid, Arild 9/4 1959

Vinje, Odd 4/5 1959

Figenschau, Kristen-Are 8/5 1959

Hæg, Harald 15/5 1959

Kanstad, Rune Walsøe 15/5 1959

Nergård, Lisbeth Janne 19/5 1959

Berg, Gunnheid Eidissen 27/5 1959

Dystvold, Svein 6/6 1959

Maugesten, Pål 10/6 1959

Varslot, Rolf 16/6 1959

Reithaug, Kjartan 18/6 1959

Amundsen, Steinar 30/6 1959

Hybertsen, John Eirik 17/7 1959

Sollid, Henning 30/8 1959

Helland, Ole 9/9 1959

Ask, Ingolf Thor 9/10 1959

Ludvigsen, Tore 19/10 1959

Tranum, Roy Arne 20/10 1959

Faller, Håvard 23/12 1959

60 år

Kirkvik, Stein Olav 1/1 1964

Gran, Tomm Fredriksen 5/3 1964

Frisk, Per 6/8 1964

Bjørge, Karl Johan 7/8 1964

Kjenstad, Roald Arne 10/8 1964

Christiansen, Jarle 19/9 1964

Johansen, Roar 22/9 1964

Hareide, Per Andreas 22/10 1964

Nordmo, Bjørn Fjærvoll 13/11 1964

55 år

Brunstrøm, Jonny 6/1 1969

Franzvåg, Ellen-Mari 18/1 1969

Arnø, Eystein 27/1 1969

Helle R-Stephansen, Cato JL 29/2 1969

Schjenken, Tore 11/3 1969

Finholth, Martin 1/4 1969

Jostad, Erik 9/6 1969

Eriksen, Bjørnar 10/6 1969

Haakstad, Ove 21/6 1969

Nilsen, Leif Edgar 24/6 1969

Ludviksen, Geir Helge 25/11 1969

Nordfonn, Roy 30/12 1969

Sars-Olsen, Erlend 30/12 1969

50 år

Berglund, Tore 12/2 1974

Kasbergsen, Morten 13/2 1974 ÆBV*

Aareskjold, Tom 30/3 1974

Mellingen, Jan Rune 30/3 1974

Kristiansen, Bjarte 11/4 1974

Skum, Eli Ristin 19/6 1974

Larsen, Arild 17/7 1974

Einum, Erik 8/8 1974

45 år

Pettersen, Chris Tore 30/6 1979

Saur, Arnstein 15/12 1979

40 år

Pedersen, Hans-Petter 17/10 1984

35 år

Rabbe, Håvard 8/5 1989

Brigadeveteranforbundet gratulerer jubilantene!

*ÆBV = æresbrigadeveteran

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Spennende lesestoff fra Kolofon forlag

Trond Setså tjenestegjorde i UNIFIL-kontingentene Norbatt VII i 1981 og IX i 1982. Som fenrik og teknisk ansvarlig for bataljonens M113A1-vogner fikk han oppleve en annen hverdag enn mange andre soldater ute i Norbatt sitt ansvarsområde (AO).

Trond har skrevet en bok som gir et innblikk i den verdifulle innsatsen til stabskompaniet, der samhold, humor og kreativitet var avgjørende for å holde bataljonen operativ, selv når ressursene var begrensede.

God lesing!

Hederstegnet tildelt

Kjell Edvard Olsen

av Odd A. Skrataas

Et 20-talls brigadeveteraner var til stede på Ringerike gjestegaard da Kjell Edvard Olsen nylig ble overrakt Brigadeveteranforbundets hederstegn i form av medalje og diplom. For drøyt 20 år siden tok han initiativet til å etablere Ringerike brigadeveteranforening, og har hele tiden vist et solid engasjement for veteransaken.

På vegne av Brigadeveteranforbundet ble overrekkelsen foretatt av Odd Sars-Olsen, som er nestleder i Stor-Oslo brigadeveteranforening. Han hilste fra presidenten i forbundsstyret, Ole Kr. Karlsen.

Sars-Olsen betegnet utnevnelsen som velfortjent til en veteran med et brennende engasjement helt fra starten av, nær sagt på bred front. Kjell Edvard Olsen (KEO blant venner) ble allerede i 2005 utnevnt til æresbrigadeveteran.

Kjell Edvard takket for oppmerksomheten, ga et resymé fra sin tid som brigadeveteran, og han gleder seg over at forening og forbund lever i beste velgående. –Tusen takk til dere alle, sa han i sin takketale.

Medveteraner takket Kjell Edvard for tiden på

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Kjell Edvard Olsen (til v.) overrekkes hederstegnet og diplom av Odd Sars-Olsen, på vegne av Brigadeveteranforbundet. Foto via Odd A. Skrataas

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Ringerike i form av gode ord og munnspilltoner (Kjell var i sin tid ivrig med munnspill). Populært var det at Kjell Edvard hadde med seg sin imponerende minnebok, fra hans tid i Forsvaret fra 1953 til 1996.

For noen år siden flyttet han til Elverum, hvor han nå bor. Og det hører med - Kjell Edvard har rundet de 90 år, og befinner seg i beste velgående.

Nestleder i Stor-Oslo brigadeveteranforening, Odd Sars-Olsen overrakte æresmedalje og diplom til Kjell Edvard Olsen.

Kjell Edvard Olsen (stående) takket Brigadeveteranforbundet og de fremmøtte for den heder han er blitt vist. Foto via Odd A. Skrataas

–Tusen takk til dere alle sammen, sa Kjell Edvard Olsen til forsamlingen.

Kjell Edvard Olsen har en imponerende minnebok fra sin tid i Forsvaret, som spenner fra 1953 til 1996. Foto via Odd A. Skrataas

PS! Kjell Edvard Olsen har vært nominert til Forsvarets veteranpris to ganger, i 2021 og i år, 2024. Red. anm.

Brigadeveteranenes bilder

Teltet måtte opp uansett vær. Dette bildet ble publisert på Brigadeveteranforbundets Facebook-gruppe, av Stig Petter Hovde, som tjenestegjorde i Kp D på Setermoen 1986-87.

Det var flere måter å markere hvor mange dager det var igjen til dimisjonsdagen. Dimmelenka, gjerne tatt var vaskene på kaserna, husker dere kanskje. Her ser vi en annen variant. Tomhylser på skytebanen kunne ”spikres” inn i skytestillinga for å holde kontroll på gjenstående dager av førstegangstjenesten. Denne karen hadde visstnok 90 DTD, så slik ble han samtidig ”kvitt” mange av tomhylsene etter skyting. Foto via Stig Petter Hovde

PS! Roy Vega har kommentert dette bildet på Facebook, og mener at skytestillingen synes å være oppført i ”flatlaft av solid trøndertradisjon”.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

- ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

1966 pakket lottene i Heggelia lotteforening julegaver til soldatene.

Førjulsstemning, lille julaften i 1971, på rom 310 på Maukstadmoen i TBK. –Vi var eneste tropp som var igjen på Skjold på julaften. Troppen hadde tilstelning i peisestua hvor alle befal var og tok avskjed før vi dimma 29. desember. Det var et par gutter som felte en tåre eller to da. Da sa kompanisjefen at; ”Hallo til dere som har gjemt ei flaske sprit i takrenna! Dere kan springe opp og hente den og ta den med ned hit”. Den gjemmeplassen var ikke ny. Bilde og tekst fra Roald Bakken.

Øvelse for stridsvogntroppen på Andøya vinteren - 76. Med blant annet overnatting i snøhule som minnes som en sur opplevelse. Tekst og foto via Albert Klykken

PS! Vi har skrevet om BN3 i Brigadeavisa 2024 nr 1 og i del 2 i denne utgaven har vi nevnt noe om tjenesten på Andøya. I neste utgave, nr 1 i 2025 vil vi omtale stridsvogn-tjenesten på Andøya og i Finnmark.

Brigadesjefen hadde invitert til julekonsert med Hærens musikkorps og årets solist, Silya Nymoen. Den årvisse konserten sørget for stappfull storsal i Istindportalen fredag 29. november. Dirigent Lars Erik Gudim sørget for takten som så mange ganger før. Foto Øivind Baardsen

Det ble en del inn- og ut lastinger og kjøreturer med M-6 i løpet av året Setermoen 1986/-87. Foto Stig Petter Hovde Bildet ser ut til å være fotografert på tur mot Altevatn. Red. anm.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

I

Fra venstre; Erna, Bjørg, Liv, Lilly, Synnøve, Vigdis, Gerd og Helga. Foto via Vigdis Dalen

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Noe å ønske seg under juletreet?

Boken “Blod, svette og Jet A1” tar for seg tjenesten ved Luftforsvarets helikopterving, NORAIR i Libanon, 1978 og -79 og gir et innblikk i opplevelsene til Svein Halvor Danielsen.

Svein Halvor Danielsen er pensjonert offiser og flyger i Luftforsvaret og flykaptein/ testpilot i CHC Helikopter Service AS. Han ble uteksaminert fra Hærens krigsskole i 1970 og gjennomgikk flygerutdannelse ved Lackland Air Force Base San Antonio Texas og US Army Aviation School Ft Rucker Alabama USA.

God lesing!

Opprop til Hedmark

Hedmark brigadevetranforening ble nedlagt fordi det var vanskelig å finne nok styremedlemmer. Vedtektene ble også oppfattet som byråkratiske.

Kassabeholdningen, noen titusener kroner, ble i henhold til vedtektene overført til forbundet. Landsmøtet vedtok at disse midlene inntil videre låses i påvente av en ny forening.

Vedtektene er senere endret. Det er nok med tre styremedlemmer og byråkratiet er opphevet! Få foreninger har startet med en slik kapital tilgjengelig. Hvem tar utfordringen?

Dagfinn Danielsen, leder Stor-Oslo brigadeveteranforening

Til alle våre lesere som fyller år i 2024, så gratuleres dere med dette postkort publisert av Thor Broen på vår Facebook-side. De av våre medlemmer som hadde runde og halvrunde dager i år, er nevnt på sidene 32 og 33. Hvis du mener du burde stått der, kan det hende at vi ikke har din fødselsdato. Ta da kontakt med generalsekretæren.

Brigadeavisa - ny årgang 21 - nr 2 - desember 2024

Lokalforeningsnytt

Hordaland brigadeveteranforening

Medlemsmøter på Bergenhus festningsmuséum onsdag 6. november og 4. desember kl 11.00 - 13.00.

Julebord avholdes torsdag 28. november kl 15.00 i Kommandantboligen på Gravdal.

Midt-Troms brigadeveteranforening

Lokalforeningen teller nå 155 medlemmer. (Pluss 20 som ennå ikke har betalt kontingent for 2024) Potensialet er betydelig større til medlemsvekst, så derfor oppfordres alle medlemmer til å verve flere medlemmer. På nyåret kommer det nye vervebrosjyrer. Hva får du igjen for et medlemskap i Brigadeveteranforrenningen? Godt kameratskap, mulighet for å besøke forsvarets installasjoner, invitasjon til «Veteran-kino», ulike foredrag, blant annet.

Neste år gjennomføres lokalforeningens årsmøte på Bardufoss i Istindportalen onsdag 12. februar 2025.

20. november gjennomførte foreningen en sosial julesammenkomst med lotteri og god julebuffet på Bardufosstun.

En stor takk til de medlemmer som slutter opp om foreningens arbeide, og en spesiell takk til styremedlemmer og foreningens sekretær som gjør en fantastisk jobb.

Torbjørn Bredal Thorsen tusen takk for det gode arbeidet du gjør for lokalforeningen!

Vi andre må passe på å være flinke med å melde endringer på adresser og e-post til Torbjørn så dette oppdateres. Så vil jeg rette en takk til alle brigadeveteraner for deres innsats og engasjement og ønske god advent og et godt nytt «Veteran-år 2025». Vennlig hilsen Asgeir Nikolaisen, leder.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Fredag 30. august var det innbudt til grillaften på Rinnleiret. Erling og Inge er drevne grillere og sørger for at maten blir forberedt på beste måte. Maten er

skaffet av Hallvar, som med sine forhandlerevner utvirket god sponsing fra Nortura. Når Reidun med assistanse av gode hjelpere på kjøkkenet sørger for rikelig tilbehør, borger det for festmåltid, som på grunn av været måtte inntas innendørs.

Mosvik trekkspillklubb bidro med myke toner til god stemning. Den gode stemningen ble forsterket med kaffe og velsmakende bakverk, skaffet til veie av godt øvde hender på kjøkkenet – herlig! God stemning gjør selvsagt til at pengene sitter løsere, noe som er til kassererens glede. Loddsalget gikk derfor bra og heldige vinnere av flotte premier var vel fornøyde. De som ikke vant, setter derfor sin lit til at neste gang er det deres tur å ha tur.

Ca. 25 personer deltok og det er litt for lite oppmøte. Vi tror at dette skyldes tilfeldige grunner og at det ikke er uttrykk for laber interesse. Vi håper derfor at veteranene vil delta på de tiltakene vi setter i gang. Neste anledning vil være vårt julebord, som vi vil komme tilbake med orientering om.

Ringerike brigadeveteranforening

Ganske nylig gjennomførte foreningen et besøk på Soknabruket (Moelven). Les reportasjen på side 11.

30. oktober er det planlagt med en tur til Peppes Pizza i Hønefoss. Da blir også samboere, partnere og ektefeller med.

27. november skal de besøke Thorbjørnrud hotell på Jevnaker for å smake på julematen der.

Etter det tar brigadeveteranene på Ringerike ”juleferie” og møtes først i slutten av januar i 2025.

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Foreningen har stort sett ett møte i måneden, øltime med foredrag i Kaffistova vinter og høst, mens vi om sommeren holder til utendørs i Kommandantens pub på Akershus festning.

23. oktober holdt Forsvarets hovedverneombud, Thomas Norman Hansen, et interessant foredrag om «Ulykker og sikkerhetsarbeid i Forsvaret etter Vassdalen», med øl-time på Kaffistova.

3. november deltok foreningen ved markeringen av Forsvarets minnedag på Akershus festning. Asgeir

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Aurskog

Brigadeavisa - ny

Nikolaisen, tidligere president i forbundet, var invitert og bidro med diktlesing og musikalske innslag på Kaffistove etterpå

27. november arrangerer foreningen øl-time og foredrag med generalløytnant Yngve Odlo på hotell Bondeheimen. 11. desember er det planlagt med julearrangement på Kaffistova.

Sørlandet brigadeveteranforening

Mandag 7. okt var forsvarsminister Bjørn Arild Gram i offisersmessa på Gimlemoen og fortalte om forsvarsbudsjettet for de neste årene.

Siste torsdag i november er det nytt foredrag i offisersmessa på Gimlemoen. Tema er ikke bestemt ennå.

Internt i foreningen planlegger vi et styremøte i november/desember, et besøk i tårnet på Kjevik samt en juleavslutning.

Trondheim brigadeveteranforening

Foreningen var representert på turen til Nord-Norge i august. Den nye filmen om Gunnar Sønsteby, ”Nr 24”, ble vist som veterankino 31. oktober på Nova kino, med sosial samling og foredrag ”Norske spesialstyrker fra 2. verdenskrig i Trøndelag til operation inherent resolve”, med brigader Brage Larssen på Veteranhuset etterpå. Det planlegges julebord for medlemmene. Forsvarets juleparade arrangeres i Nidarosdomen 13. desember.

Østfold brigadeveteranforening

7. juli var foreningen og besøkte Flysamlingen på Gardermoen. Det deltok medlemmer fra både Østfold og Stor-Oslo brigadeveteran foreninger. Det er 40 fly utstilt der. Den siste maskinen som kom på plass i flysamlingen er en pensjonert Sea King, som har vært i tjeneste gjennom 50 år, stasjonert på Rygge flyplass. I Forsvarets flysamling på Gardermoen kan man oppleve pionértid, dramatiske krigsår, spenningen under den kalde krigen og en teknisk utvikling uten sidestykke. Foruten flyene, finner man omfattende utstillinger av forskjellige slag. En tur dit anbefales på det sterkeste.

Foreningen inviterer medlemmene til julemiddag på

21 - nr 2 - desember 2024

Majoren kro i Gamlebyen, Fredrikstad, onsdag 18. des kl. 18:00. Det blir servert tradisjonell julemiddag med dessert, kaker og kaffe, eller man kan bestille lutefisk. Ta med kone, samboer eller kjæreste, så ses vi på Majoren. Vennlig hilsen Arve Ryen, leder.

Forbundsnytt

Veterankino

Heggelia kino og Brigadeveteranforbundet inviterte til gratis veterankino fredag 18. oktober i Heggelia kino, Istindportalen.

Den nye filmen om krigshelten Gunnar Sønsteby stod på programmet, med Sjur Vatne Brean i hovedrollen. ”Nr. 24” er filmen om et av norgeshistoriens viktigste og mest unike liv. Gunnar Sønsteby var en beskjeden revisorassistent da andre verdenskrig startet. Ved krigens slutt var han nazistenes mest ettersøkte mann, og Norges høyest dekorerte borger.

Kunnskapsprosjektet

Neste runde med Kunnskapsprosjektet er planlagt til Finnmark. Det er gjort henvendelser til Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), ved Kirkenes, og Porsangmoen ved Lakselv. Så gjenstår det å se hvor det blir mulig å få det til i 1. kvartal 2025.

Dagsaktuelle foredrag

Brigadeveteranforbundet startet i høst med en foredragsserie. Tanken er å belyse dagsaktuelle tema, hvor vi fokuserer på målgruppene; forsvarsansatte, sivilbefolkningen og skole-elever. Fordragene er tenkt lagt i nærheten av militære garnisoner, og det første foredraget var på Setermoen 2. september, med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

Manglende medlemsopplysninger

I vårt medlemsregister mangler vi fortsatt en del opplysninger på flere av våre medlemmer. Mange av disse er tilknyttet en lokal brigadeveteranforening, og vi oppfordrer lokalforeningen til å oppdatere sine lister, og etterpå informere generalsekretæren. Direktemedlemmer kan kontakte generalsekretæren.

Vi mangler hovedsakelig fødselsdato, telefonnummer

FORBUNDETS

TI LOKALFORENINGER og/eller epost-adresse.

Heder og ære

Brigadeveteranforbundets hederstegn er vår høyeste umerkelse, og består av medalje og diplom. Medaljen kan bæres på militær uniform. Tittelen Æresbrigadeveteran kan også tildeles våre medlemmer eller andre som støtter veteransaken. Det ble gjort endringer i statuttene for begge disse på Landsmøtet.

Nominasjoner fra enkeltmedlemmer eller lokalforeninger, kan sendes Brigadeveteranforbundet, hvis det er personer dere mener har gjort en spesiell innsats for forbundet/lokalforeningen og/eller veteranarbeidet. Send i så fall en fyldig begrunnelse til Brigadeveteranforbundet, Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss.

Nylig ble Kjell Edvard Olsen, som bor i Elverum, tildelt Hederstegnet under en samling i brigadeveteranforeningen på Ringerike. Les mer på sidene 34-35.

Strømming av foredrag

Forbundet har mottatt spørsmål om muligheten for at foredragene som skal arrangeres fremover er mulig å strømme over internett. Dette har vært diskutert av arrangementskomitéen, og det som kan bli aktuelt, er at det sendes en lenke til våre brigadeveteranforeninger, som da kan samle sine medlemmer i et egnet lokale (med storskjerm/lerret, prosjektor og internett) og følge foredragene på den måten.

Vi ønsker tilbakemelding fra våre ti brigadeveteranforeninger som ønsker og har muligheten til å gjennomføre på denne måten, om å ta kontakt med generalsekretæren eller redaktøren.

Det neste foredraget er planlagt til torsdag 16. januar kl 1900 og skal handle om kompetanse i Forsvaret.

Hordaland brigadeveteranforening

Leder: Einar Drageland

Einerhaugen 18 B, 5141 Fyllingsdalen 958 70 544 ein.drag@gmail.com

Nordmøre brigadeveteranforening

Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 932 86 821

Ringerike brigadeveteranforening

Leder: Leif Harald Olsen Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161 leif-harald@hotmail.com

Sørlandet brigadeveteranforening

Leder: Jørn Kildedal Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612 jorn.kildedal@wemail.no Nettside: www.brigvetsør.com

Trondheim brigadeveteranforening

Leder: Martin Finholth Jamthaugvegen 96, 7562 Saksvik 934 66 850 finholth@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening

Leder: Asgeir Nikolaisen, Solsvingen 28, 9360 Bardu aaniko@online.no 908 44 766

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Leder: Odd Bjørn Wekre, Estvoldvegen 20 A, 7654 Verdal 918 39 960 wekre54@gmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Leder: Dagfinn Peder Danielsen Dyrløkkevn. 2A, 1448 Drøbak 906 05 729 da-dani@online.no

Tromsø brigadeveteranforening

Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Østfold brigadeveteranforening

Leder: Arve Gerhardt Ryen Vestbyveien 50, 1543 Vestby 922 14 263 arve.g.ryen@gmail.com

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2024-2025

President Ole Kristian Karlsen Parallellen 5, 9360 Bardu 400 29 714 olkarlsen@icloud.com

Generalsekretær

Bjørnar Nicolaisen

Sørreisaveien 213, 9310 Sørreisa 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem

Jardar Gjørv

Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Varamedlem

Gunnheid Eidissen Berg

Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com

Kasserer

Knut Bakke

Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 knutbakke@outlook.com

Medlem valgkomité

Håkon Hofstad Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 haakhofstad@gmail.com

Representant for direktemedlemmer

Bjørnar Nicolaisen Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14 / 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Visepresident

Fred Arne Jacobsen Olderveien 16, 9360 Bardu fa.jacob@online.no 970 49 434

Styremedlem

Stein Anton Juul

Hyllelia 37A, 4622 Kristiansand S 489 93 705 steinjuul@hotmail.com

Styremedlem

Lisbeth Nergård

Nygårdveien 136, 9360 Bardu 906 03 432 lisbethnj@hotmail.com

Varamedlem

Torfinn Utheim

Strandveien 7, 9350 Sjøvegan 919 11 850 utheim@me.com

Leder valgkomité

Bjørn Haakseth Skogveien 12, 9360 Bardu 932 68 036 bjohaak@online.no

Medlem valgkomité

Jørund Skaali Lille-Fauskevåg 43, 9419 Sørvik 990 92 240 jskaali@mil.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær

Øivind Baardsen

Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 944 42 811 redaktor@brigadeveteran.org

Brigadeveteranforbundet ønsker alle medlemmer og lesere ei riktig god jul og et fredfullt godt nytt år!