Brigadeavisa 2020 nr 3

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020

BRIGADEAVISA

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet

Denne Brigadeavisa inneholder variert stoff med historier fra Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge, og dagens Brigade Nord. I tillegg finner dere krigshistorie og en artikkel om det re-etablerte Finnmark landforsvar (FLF). FLF er ikke en del av brigaden, men en ny kapasitet som sikrer Norges flanke i nord-øst. Mange av befalet og mannskapene i FLF har dessuten sin bakgrunn fra brigaden.

En del av dagens FLF er den velkjente avdelingen helt i øst - Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) med grensevakten. På bildet ser vi soldater i Jegerkompaniet fra GSV under vinterøvelsen Cold Response i år, som deltok på skarpskyting og samvirke med F-16 jagerfly fra Luftforsvaret, i Halkavarre skytefelt. Snøskuterne på bildet er den nye typen, Lynx Commander 800, som GSV mottok i januar 2018. Foto: Simon Amdal/Forsvaret

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020

Innhold

Presidentens ord, om Covid-19, nye artilleriskyts, allierte, og kunnskapsprosjektet side 3

Brigadesjefens julehilsen, brigader Pål Eirik Berglund side 4

Brigadekryssord, en utfordring for de små grå i den søte juletid side 5

Veteranportrettet, pensjonert offiser, kårkaill og lokalpolitiker Svein Sæther side 6-7

Soldatportrettet, artilleristene Orga Vanessa Nsenga og Emma Dahlsrud side 8-9

Dramatisk brann, brigadesoldater måtte hjelpe til med å slukke brann på Britannia Seaways side 10-11

Hans Nordeng - en levende legende, frisøren som har klipt tusenvis av brigadesoldater side 12-13

Brigadequiz - svar, svarene på oppgavene i forrige nummer av Brigadeavisa side 14

Det store bildet, nordlys over Sennalandet side 15

Forsvarets minnedag, markeringer både i Midt-Troms og på Vestlandet side 16-17

Etterretningsstasjoner etableres, del 2, krigshistorie 1940 - 1945 side 18-20

Ut på tur og bokanmeldelse, Hordalendingene på tur og anmeldelse av Jegerånden side 21

Tysklandsbrigaden - Ingeniørkompaniet Brigade 521 side 22-23

Finnmark landforsvar, re-etablering i Garnisonen i Porsanger (GP) side 24-25

Brigadeveteranforbundets lokalforeninger - del 2, vi presenterer våre lokale ledd side 26-27

Brigadeveteranenes bilder, gamle og nyere bilder tatt av brigadeveteranene side 28-29

Lokalforenings- og forbundsnytt, her er noe av aktivitetene i lokalforeningene side 30-32

Redaktørens ord

Atter en gang har vi ferdigstilt en ny utgave av Brigadeveteranforbundets medlemsblad - Brigadeavisa. Vi i redaksjonen bruker mye tid på å skaffe stoff og sette dette sammen til et medlemsblad. Vi er også avhengige av bidrag fra våre lesere og dere brigadeveteraner. Tusen takk til dere som sendes oss bilder og artikler, enten i konvolutt eller ved hjelp av elektroniske løsninger! Vi bruker også en del at det som publiseres på vår Facebookside. Hvis dere har andre synspunkter på Brigadeavisa, blir vi veldig glade hvis dere gir oss tilbakemelding på dette.

I disse koronatider er det godt at Brigadeavisa knytter oss sammen uten fare for smitte! Så håper vi at 2021 blir et bedre år for økt aktivitet og samlinger i våre lokalforeninger og i forbundet sentralt. Hvordan landsmøtet skal avvikles får vi komme tilbake til.

Kos dere i jule- og nyttårshelgen - med Brigadeavisa!

Øivind Baardsen redaktør

Brigadeavisa forholder seg til Redaktør- og Vær-Varsom-plakaten.

Ansvarlig redaktør:

President Asgeir Nikolaisen

Redaktør: Øivind Baardsen

Forbundets adresse:

Brigadeveteranforbundet

Adr: Brigade Nord, Postmottak

Kapellveien 2, 9325 Bardufoss

Mob: 400 29 914 (Generalsekretær)

Kontonummer: 4776 10 14893

Leder

Også vi når det blir krevet, står opp for våre verdier og følger råd fra våre myndigheter. Hverdagen har denne høsten blitt preget av valget i USA og ulike utfordringer rundt Covid-19. Våre lokalforeninger har fulgt de faglige pålegg fra våre myndigheter, generalsekretæren har flyttet på hjemmekontor og kommunikasjon foregår i hovedsak på epost og telefon. Jeg tror det er viktig at vi står opp for saken, også vi når det blir krevet. Det at vi lojalt slutter opp om den dugnaden vi blir oppfordret til å delta i, for å bekjempe smittefaren fra Covid-19. Sammen er vi sterke, så dersom vi lojalt slutter opp er det håp om at vi sammen kan bekjempe denne pandemien raskere enn om vi går egne veier og er illojale og ulydige.

Det er trolig viktig at vi både er tålmodige og optimistiske i det viktige arbeide vi lojalt må utføre sammen for å bekjempe pandemien, og få en mer normal hverdag tilbake.

Tiden vi er inne i nå, forteller oss hvem vi er som mennesker og nasjon. Den har avdekket utfordringer ved vår samfunnsmessige beredskap på en rekke forhold som var utenkelige kun for et år siden. Våre myndigheter har navigert i det vanskelige farvannet, som ingen hadde besøkt tidligere. Dette uten alt for store tap, sammenlignet med andre nasjoner. Forsvaret har hatt flere tilløp til smitte, men Forsvaret har disiplin og orden i sine rekker slik at de har truffet tøffe tiltak som alle lojalt har fulgt opp. Dette har gitt håp og optimisme som har kronet tiltakene med seier over Covid-19.

I disse dager sendes en kontingent ut til Mali. Disse kvinner og menn som står opp for fellesskapet har en ekstra utfordring med Covid-19 i sitt operasjonsområde. Jeg er optimist på deres vegne ved at solid opplæring og kunnskap blandet med lojalitet og disiplin gir håp om at vi får alle hjem like friske og hele som når de nå drar ut.

Hæren har denne høsten mottatt nytt artilleri, de velbrukte 155mm M109-haubitsene er satt på lager og erstattet med nye skyts, K-9 Thunder. Artilleristen feirer normalt sin skytshelgen Stae Barbara den 4. desember. På grunn av Covid-19 var det ikke mulig å gjennomføre den tradisjonelle banketten. Men en verdig markering ble det med bataljonsoppstilling på Artillerisletta, og opplesing av legenden om Barbara. Det ble så gjennomført skarp Barbara-salutt og nedslagene kunne observeres oppe i skytefeltet. På sedvanlig vis ble det hele avsluttet med kruttbrenning. Leder for Stor-Oslo brigadeveteranforening inspiserte kanonmanskapene som hadde stått for salutten. Det ble skrevet ny historie og det hele innenfor Covid-19forskriften. Oppbyggingen på Porsangmoen går sin gang, det samme gjør omvæpningen og styrkingen av miljøet på Skjold. Covid-19 til tross, så fikk brigaden og Hæren et akseptabelt utbytte av høstens øvingsaktivitet.

Sammen med våre allierte ser vi at våre kvinner og menn holder et godt nivå, noe vi alle er stolte av. Det forberedes nå til neste års vinterøvelse, som kan bli meget god trening for alle deltakere.

Forbundets kunnskapsprosjekt fikk bevilget støtte fra Forsvarsdepartementet (FD), og nå har FD godkjent overføring av midlene fra 2020 til 2021. Forbundet hadde også søkt mva-kompensasjon, det er nå innvilget med noe avkortning. Dette nummeret inneholder stoff av lett blanding, håper dere finner noe som fenger. Brigadeavisens julenummer skal være dere i hende før julen ringes inn. Vedlagt dette bladet følger innbetalingsgiro på medlemskontingent for 2021. De som mottar bladet i kraft av sin stilling, skal normalt ikke betale kontingent. Til slutt oppfordrer jeg dere alle, til å spre litt optimisme både nå i adventstiden og i det nye året. Ring en venn, tenn et lys for andre, flytt fokuset fra fortvilelse rundt våre utfordringer til muligheter. Les en god bok, lytt til god musikk, lån øret til en som trenger en samtalepart i adventstiden. Som Helge Stangnes så fint sier det i siste verset av ”Lys langs en fjord”. ”Så kom, la oss tenne små lys førr kverandre, som bål i mot natt, på ei vinterkald jord, der frosten skal vike når menneskevarme, får nå gjennom mørket - som lys langs en fjord”.

Med dette ønsker jeg dere god lesing, en god jul og et riktig godt nytt år!

Asgeir Nikolaisen president

Brigadesjefens julehilsen

Brigadeveteraner! La meg først og fremst få takke for alle svært hyggelige hilsener fra både forbundet og enkeltmedlemmer i forbindelse med min tiltreden som brigadesjef. Det at nye sjefer kan få stå på kjempers skuldre, kan bare vedlikeholdes hvis man tar vare på kultur, historie og tradisjoner. Det er sentrale oppgaver for Brigadeveteranforbundet slik jeg ser det, og slik jeg har opplevd det i forbindelse med velkomsten.

Jeg ser frem til å møte flere av dere så snart situasjonen tillater det. En av mine prioriteter skal være at Brigade Nord styrker sin posisjon som samfunnsaktør og som del av totalforsvaret. Brigadeveteranforbundet er således en viktig arena for meg, der jeg kan ha en kontaktflate mot omgivelsene, støttet av ildsjeler som bidrar til vår gode utvikling. Medlemmene besitter viktige posisjoner og har nettverk i samfunnet for øvrig, som Brigade Nord er avhengige av å samarbeide med, og som vi trenger at forstår vår organisasjon og våre operasjoner. Forvent derfor å treffe meg på lokalforeningenes møter!

Langtidsplanen for forsvarssektoren stadfester at Brigade Nord skal være den sentrale komponenten i landmakten. For at vi som avdeling skal kunne forsvare dette ambisjonsnivået, forplikter det oss til å være en brigade i mer enn bare ord, med alt det som følger med. Dette betyr å drive brigadeoperasjoner, og ikke bare spredte mindre operasjoner. Det betyr å kunne integrere fellesoperative ressurser, og selv være en del av en større fellesoperasjon. Det innebærer å kunne integrere allierte bataljoner i vår brigade, og levere produkter på en slik måte at vi fremstår profesjonelle og troverdige. Videre må vi ha systemer og rutiner for beredskap slik at brigaden på kort varsel er klar til å forsvare landet.

Som dere, så vet jo også jeg at alt ikke er på plass for at vi skal kunne si oss i mål med dette arbeidet. Flere materiellprosjekter skal levere i årene fremover, og organisasjonen skal endres og økes. Dette tar tid, og er ressurskrevende. Jeg er helt sikker på at det viktigste vi gjør i dette, er nettopp det å oppføre oss som en brigade, og å ikke begynne å dra i ulike retninger internt, eller å kjempe stadige omkamper. Vi har et sett med oppgaver og et beredskapsplanverk som forteller oss hva vi skal være i stand til å gjøre, og det er dette som setter marsjretning for utviklingen de nærmeste årene. Varemerket Brigade Nord er sentralt i dette, og Brigadeveteranforbundets støtte i merkebyggingen er kjærkommen.

Jeg har nylig avholdt et av de jevnlige møtene jeg har med de vernepliktiges bataljonstillitsvalgte. Jeg er svært imponert over den profesjonaliteten de viser i forhold til de begrensningene som blir pålagt dem i forbindelse med pandemien. De er bevisst hvordan de må ta sin del av samfunnsløftet, og det er positiv og konstruktiv dialog i forhold til hvordan vi kan gjøre det beste ut av situasjonen. Flotte fremtidige brigadeveteraner!

Riktig god jul!

Berglund brigader, sjef Brigade Nord

Pål Eirik

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020

Julekryssord

Vi har i Brigadeavisa dette året introdusert kryssord og quiz. Tanken er å engasjere våre lesere og tilføre noe nytt i vårt kjære medlemsblad. Det har foreløpig ikke vært noen stor respons, men noen har da sendt inn sine besvarelser. Vi fortsetter denne gangen med et kryssord igjen. Skriv gjerne besvarelsen på eget ark og send inn til Brigadeveteranforbundet, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss, eller til epost redaktor@brigadeveteran.org.

Vannrett Loddrett

1. Føderåd

1. Haha

7. Gir

2. Antyde

8. All mulig

3. Bli svakere

9. Medfødt

4. Susete

10. Stans i åndingen

5. Elv på Østlandet

12. Husdyr

6. Rembursere

13. Appelsindel

Hovedstad i Midtøsten

med

Veteranportrettet

Denne gangen har vi invitert Svein Sæther til å fortelle om sin militære løpebane. Svein har hatt sentrale verv i Brigadeveteranforbundet, og var en periode visepresident.

opplæring i militære ferdigheter. Etter utdannelsen var vi pliktig til å søke utdannelse til befal. Jeg arbeidet hardt for å komme inn på flygerskolen, og ble kalt inn til opptaksprøver på Rygge flystasjon våren 1966. Min karriere i Luftforsvaret varte i tre dager, fordi jeg ble nedsatt til stridende B på grunn av for dårlig hørsel.

Ble kavalerist

–Jeg kommer fra en liten bygd som heter Sprova i Steinkjer kommune. Det er og var et godt idrettsmiljø i bygda. Spesielle var det et godt miljø for hopp og langrenn. Dette kom godt med da jeg begynte i Forsvaret.

Bondesønn

Som eldste gutt på gården hjemme, var det meningen at jeg skulle overta gården. Jeg avsluttet derfor skolegangen etter framhaldsskolen. Med to år på skogsarbeid og gårdsarbeid, fristet det å prøve noe annet. Mitt høgeste ønske var å bli flyger. For en slik utdannelse måtte jeg minst ha realskole. På dette tidspunktet fikk jeg vite at en kunne ta realskole i Forsvaret i forbindelse med den militære forskolen. Jeg søkte og ble tatt opp til aspirantkurs.

Flygerdrømmen knust

17 år gammel begynte jeg på Tvildemoen i Voss 26. mai 1964. Dette var rekruttskole med noe teori fra folkeskolen. Treningen jeg hadde fra idrettsmiljøet i hjembygda kom godt med. Jeg kom inn på forskolen (realskolen) som var 2-årig. I sommerferien hadde vi

Jeg var da pliktig til å møte på min andre prioritet, befalsskolen for kavaleriet. Det var en lite motivert befalsskoleaspirant som møtte på Trandum i juni 1966. Svarteboka til en av instruktørene tror jeg var fullskrevet med mitt navn. Underlig nok kom jeg gjennom både aspirant-perioden og befalsskolen. På grunn av at jeg hadde den militære forskolen, hadde jeg et halvt år lengre plikttjeneste i forhold til de andre elevene. Det var nok grunnen til at jeg ble i Nord-Norge. Jeg ble beordret til Panservernrakett-troppen på Setermoen, og etter ett og ett halvt år i troppen trivdes jeg så bra, at jeg søkte om forlengelse og fikk tre års åremålskontrakt. I løpet av kontrakt-tiden fikk jeg kurs på panservernvåpenet ENTAC, treningsleder-kurs på Idrettshøyskolen og kurs på Hærens fallskjermjeger-skole. Det ble 107 hopp før jeg måtte slutte. I løpet av denne perioden traff jeg min kjære Hildur. Vi giftet oss mot slutten av kontrakttiden. Nå skulle vi til Trøndelag og bli bonde og gård-kjerring. Slik ble det ikke. Jeg søkte på Befalsskolens øverste avdeling (Krigsskole 1) og kom inn. Etter skolen var det tilbake til Setermoen i samme avdeling, men med andre tjenestestillinger.

Etter tre år ble jeg beordret til Stridsvogn-eskadron på Bardufoss. Der fikk jeg brynt meg på fire forskjellige stillinger. Troppssjef på stridsvogn Leopard, stormtroppssjef, administrasjons-offiser og nestkommanderende i eskadronen. En givende og lærerik tid. I denne perioden kom signalene om at Forvaltningsskole 1 og eskadronsjefkurs stod for tur, og derfor søkte jeg beordring til Trandum. Dette for å unngå å være så lenge borte fra familien. Formelt var jeg admoff på befalsskolen, men jeg var mye borte på skole, kurs og repetisjons-øvelser.

Lengtet nordover

Tre år etter fikk jeg beordring til Troms HV-distrikt 16 på Setermoen. Vi lengtet begge nordover, dessuten måtte Hildur overta driften av Lapphaugen turiststasjon etter sine foreldre. Tjenesten i HV var givende. Spesielt etter at jeg kom over på øvingssiden. Topp motiverte

Svein Sæther har flere kontingenter i tjeneste for FN. Foto privat

befal og soldater i alle HV-områder.

Utenlandstjeneste

I 1987 fikk jeg endelig beordring til UNIFIL i Libanon. Dette hadde jeg søkt på helt siden UNIFIL ble opprettet. Jeg ble i UNIFIL i sju måneder som forsyningssjef i den norske bataljonen (S-4). Dette var en lærerik og givende tid. Da jeg kom tilbake til HV 16 ble jeg hovedinstruktør. En meget bra tjeneste, men jeg tok ikke lang betenkningstid da jeg fikk spørsmål om å ta en midlertidig stilling hos Kavaleri-inspektøren. Det ble sendt inn en søknad om opptak på Hærens forvaltningsskole II, og jeg kom inn. Ballen begynte å trille, og jeg som skulle ”dø” som rittmester. Etter forvaltnings-skole ble det beordring til Nord-Hålogaland landforsvar som assisterende G-3 MOB med permanent grad som major. I denne perioden fikk jeg tilbud om FN-observatørkurs i Finland, noe som jeg takket ja til. Så ble det tjeneste i UNIKOM på grensa mellom Kuwait og Irak. Jeg fikk først fem måneder med bilpatrulje på grensa, så var det noen som hadde oppdaget at jeg hadde vært S-4 i NORBATT. Det var grunnen til at jeg ble beordret til hovedkvarteret og endte opp som Senior Supply Officer (SSO). Det ble en lærerik tid.

Store endringer

Da jeg kom tilbake til Norge hadde store forandringer skjedd på de 13 månedene jeg hadde vært ute. De oppsettende avdelingene skulle legges ned. Alt materiellet skulle overføres til forsyningslager. Mobmateriellavdelingen som ble opprettet i Bjerkvik skulle ta seg av dette. Den fikk ansvar for materiell fra Trøndelag grense til grensa mot Russland i nord. Jeg søkte meg til denne avdelingen. Her var det store utfordringer. Det ble opprettet element i Mosjøen, Bjerkvik, Harstad, Setermoen, Alta og Tana. I tillegg til overtakelse av materiell skulle vi tilrettelegge for repetisjonsøvelser (en bataljonsøvelse i Lakselv og en brigadeøvelse i Indre Troms). Dette ble en hektisk periode med mange utfordringer.

Personellutfordringer

I denne perioden var Rena leir ferdig bygget og SDR (Søndenfjeldske dragonregiment) skulle flyttes fra Trandum til Rena. I den forbindelse ble stillingen som intendant lyst ledig. Jeg var betenkt på om jeg skulle søke, men utfordringer er til for å mestres. Jeg søkte og fikk stillingen. Min kjære Hildur ble heldigvis med på lasset. Her ble det en del personellproblemer. Det er

ikke bare lett å tilpasse seg nye rutiner når en er vant med faste rutiner som var etablert på Trandum gjennom mange år. Det ordnet seg etter hvert. Jeg er glad at jeg fikk med meg denne erfaringen. Avdelingen der det var mest støy, ble jeg mest glad i.

36 år i uniform

Da Forsvarssjefen hadde bestemt seg for å «skjære av seg haka i stedet for å barbere seg», ble det så gode betingelser for å slutte, at jeg ikke hadde råd til å bli igjen i Forsvaret.

Jeg ble sivil etter 36 år i uniform. Jeg må innrømme at det var vanskelig å holde tårene tilbake, da kjøkkenpersonellet hadde avskjedsfest for meg.

Hva har jeg så drevet med etter perioden i Forsvaret?

• Driftssjef i Hasvik kommune.

• Helse- og sosialsjef i Tranøy kommune.

• Statspensjonist ved fylte 57 år.

• Innleid som konsulent i Lavangen kommune.

• Snekkerassistent i forbindelse med to eneboliger og diverse restaureringer.

• Arbeidet for solcellefabrikken REC i Narvik.

• Kårkall for Lapphaugen turiststasjon (fortsatt engasjert, mest i matkjøring og plenklipping).

Tillitsverv:

• Nå i tredje periode i kommunestyret for Lavangen kommune. To perioder som varaordfører.

• Har vært styremedlem i Brigadeveteranforbundet (visepresident).

• Sitter i styret for midtre Hålogaland friluftsråd.

Soldatportrettet

Denne gangen har vi ikke mindre enn to unge brigadesoldater i Soldatportrettet. Emma Dahlsrud og Orga Vanessa Nsenga, er begge i Artilleribataljonen og betjener de nye skytsene som nylig er tatt i bruk av artilleriet i Norge.

Emma forteller at hun kommer fra Langesund, et lite sted mellom Larvik og Kragerø.

Før hun møtte til førstegangstjeneste spilte hun fotball, brukte tid på venner, var støttekontakt for en gutt på 11 år og gikk idrettslinja på Porsgrunn videregående skole.

–Jeg bestemte meg da jeg var rundt 17 år for å gjennomføre førstegangstjenesten, fordi jeg kjente flere som var inne til tjeneste eller skulle inn, spesielt jenter. Etter å ha hørt litt om deres erfaring og opplevelser, bestemte jeg meg for å prøve å komme inn jeg også, sier Emma.

Hun forklarer videre at hun er i kanontroppen i Batteri Olga, Artilleribataljonen, hvor hun først har vært vognfører på M109, og nå er hun kanonbetjening på det nye skytset K9.

–Jeg har fått oppleve å både kjøre kanon og skyte 155mm granater på store avstander. Det er en veldig lærerik stilling hvor man nå får opplæring på det nye K9-systemet. Du har en veldig variert tjenestehverdag som både omhandler opplæring, bruk og vedlikehold av skyts, samt GSU (grunnleggende soldatutdanning, red. anm.) med stridsteknikk, nærkamp og skyting blant annet. Noe som alle skal gjennom. Jeg vil påstå at det er en veldig ”fet” stilling å ha, spesielt nå som vi har fått nytt artillerisystem som skal bli fullt operativt i nærmeste fremtid.

Det nye K9-skytset er produsert i Sør-Korea og er nå på plass i Artilleribataljonen på Setermoen. Forsvarsmateriell har levert dette etter kun tre år. Forvarets logistikkorganisasjon og Bjerkvik tekniske verksted har også vært viktige støttespillere under innføringen. Her ser vi en av de nye kanonene i Setermoen skyte- og øvingsfelt. Foto Øivind Baardsen

4. desember markerer artillerister over hele verden Sankta Barbara, som er artilleriets skytshelgen. På Setermoen ble dette markert med både bataljonsoppstilling og salutt med det nye K9-skytset. Orga Vanessa Nsenga og Emma Dahlsrud, er begge to utdannet på det nye artilleri-skytset. Foto Øivind Baardsen

Når vi spør om hva som overrasket henne i førstegangstjenesten, svarer hun; –Hvor godt kjent jeg ble med meg selv og andre.

–Da laget mitt og jeg fikk skyte de fire første skudd med K9 i Nord-Norge, og det gode samholdet både i laget mitt og i troppen som noe av det beste med tjenesten.

Det beste med å tjenestegjøre i Forsvaret er å ha en grønn (felttjeneste, red. anm.) og utfordrende tjeneste gjennom de forskjellige årstidene, forklarer Emma.

–Det har vært en unik opplevelse ikke mange får være med på. Spesielt i år da vi ble utdannet på det gamle skytset M109 og nå på det splitter nye skytset K9.

–Tjenesten gir meg mulighet til å skyte med Hærens største våpen og ha en varierende tjeneste. Jeg har også fått muligheten og utfordringen til å være nestlagsfører for laget mitt, som består av tre gutter og meg, noe som har vært veldig lærerikt.

–Fra januar har jeg fått stilling som grenader i kanontroppen i batteri Olga. Jeg satser på å komme inn på lagførerskolen til høsten, med et mål om å bli kanonkommandør på K9 i fremtiden.

Emma vil absolutt anbefale førstegangstjenesten til andre. –Ja, det er et år av livet ditt du aldri kommer til å glemme.

Orga Vanessa kommer fra Stavanger, gikk på Sandnes videregående skole og forteller at hun trente og jobbet, før hun dro inn til førstegangstjeneste.

–Jeg har alltid vært bestemt på at jeg ville inn i Forsvaret og førstegangstjeneste, forklarer Orga.

Hun tjenestegjør også i Artilleribataljonen i batteri Olga, hvor hun er ”kanonmann”.

–Jeg ble overrasket over det gode samholdet man fikk på kaserna med medsoldatene mine, da det er mennesker som kommer fra hele landet. I tillegg ble jeg overrasket over hvor godt kjent man blir med seg selv og de rundt deg.

–Jeg vil si at året som helhet har vært utrolig spennende og veldig lærerikt. Ikke minst det gode samholdet forholdet jeg har til samtlige i batteriet, forteller Orga.

–Det beste med å tjenestegjøre i Forsvaret er at man får testet personlige grenser, kjenne på mestringsfølelse og får muligheten til å være med på spennende kurs.

–Å kunne ta lederansvar i laget, og i tillegg kunne bygge på min egen væremåte, er utfordringer og muligheter, jeg har fått i tjenesten sier Orga Vanessa.

Hun har planene klare når hun og de fleste andre i avdelingen nå tar juleferie. –Jeg har fått en stilling i avdelingen jeg er i nå, så på sikt er planene mine en karriere i Forsvaret.

Hun vil også anbefale førstegangstjenesten til andre. –Ja deg vil jeg. Førstegangstjenesten gir deg et nettverk med gode venner og man lærer mye om seg selv og utvikler seg som person.

Brigadeavisa ønsker begge lykke til videre i tjenesten!

Hærens nye artillerisystem K9 gjennomfører skarpskyting fra 40 km standplass på Rena. Fra 2021 vil det nye artillerisystem være opperativt i Hæren. Foto Frederik Ringnes, Hæren

Artilleristenes skytshelgen Sankta Barbara ble feiret med bataljonsoppstillingen på Artillerisletta Setermoen 4. desember. Foto Øivind Baardsen

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 -

Dramatisk brann

Av Bjørnar Nicolaisen

Brigadesoldater måtte slukke brann om bord i Britannia Seaways lørdag 16. november 2013.

Bensinkannene ble nå klemt mellom flakene med kontainere, som igjen resulterte i at bensinen rant ut på fordekket. Gnistene fra bevegelsene av flakene med kontainere antente så bensinen, og en eksplosiv brann oppstod. Det var ikke mulighet for personellet å bevege seg på fordekket på grunn av hyppige eksplosjoner, varmeutvikling og klemfaren.

Situasjonen ble mer og mer dramatisk om bord, og derfor ble det besluttet å flytte personellet som var i oppholdsrommet lengre bak på fartøyet. Dette fordi den kraftige eksplosjonsartede brannen på fordekket. Mannskapet på fartøyet startet det vanskelige slokningsarbeidet med ved hjelp av skum og vann. Etter hvert fikk de god hjelp av personellet fra Forsvaret. De arbeidet hardt med å hindre at brannen skulle utvikle seg videre akterover, fordi her var store mengder ammunisjon lagret.

Deployeringsøvelsen FOA IV (felles operativ arena), også kjent som øvelse Vestland, ble gjennomført i november 2013. I denne forbindelse ble det danskeide fartøyet Britannia Seaways benyttet til å frakte deler av Brigade Nords materiell fra Sørreisa til Bergen. Stropping av materiellet ble utført av mannskapet på fartøyet. Lasten bestod blant annet av; stridsvogner, hjulkjøretøy, lasteflak med bensinkanner og kontainere, drivstoff, ammunisjon og tankvogner tilhørende Luftforsvaret. Tilsammen var det 70000 liter av Forsvarets drivstoff om bord.

Tolv personer (befal og vernepliktige) fra Forsvaret (Brigade Nord og Logbase land) fulgte med fartøyet sørover til Bergen, deriblant major Ronny Langvassli. Dette for å passe på denne verdifulle lasten. De hadde ikke seilt mange timer fra Sørreisa, før været ble dårligere med mye sjø og kraftige vindkast.

Personellet fra Forsvaret var samlet i oppholdsrommet, der de hadde utsikt gjennom vinduer over fordekket hvor flakene med bensinkanner og kontainere var plassert. Etter hvert som været ble dårligere og dårligere, begynte fartøyet å slingre mye fra side til side. Personellet i oppholdsrommet kunne se at flakene på fordekket begynte å bevege på seg på grunn av slingringen. På dette tidspunktet (16. november 2013 kl 18:00) var fartøyet ca. 70 nautiske mil nordvest av Florø. Bølgehøyden var 8-10 meter med kraftige kastevinder.

Situasjonen ble etter hvert ytterlige forverret, og derfor bestemte skipssjefen at personellet skulle evakueres ved hjelp av helikopter. Personellet skulle heises opp fra fartøyet til helikopteret. Denne operasjonen skulle vise seg å bli meget vanskelig på grunn av kastevind og de høge bølgene. Etter flere dramatiske forsøk måtte redningsoperasjon avbrytes.

Hele tiden prøvde mannskapet på fartøyet og personellet fra Forsvaret å hindre at brannen utviklet seg. Drivstoff rant ned til underliggende dekk. Situasjonen ble kritisk da det ble slutt på skum. Eksplosjonene ble hyppigere og kraftigere. Nå hadde de bare vann å bruke til slukningsarbeidet. Forsvarets personell hadde ingen vernedrakter, kun arbeidsuniformer de reiste i.

Utenfor Florø: Britannia Seaways brenner natt til søndag. Ronny Langvassli var om bord i skipet og mener bildet er mer dramatisk enn situasjonen om bord. Foto: Truls Kleiven, Bergens Tidende

Skadene på Britannia Seaways var ganske omfattende. Foto Vidar Langeland, Bergensavisen

Situasjonen bedret seg da fregatten KNM Helge Ingstad kom til unnsetning. Fregatten brukte vannkanoner for å hindre at brannen skulle utvikle seg. Dette resulterte i at fartøyet fikk slagside, fordi pumpene om bord ikke klarte å ta unna alt vannet som ble spylt inn fra fregatten. Etter hvert fikk Britannia Seaways tilført skum som ble fraktet ut med helikopter.

Klokken 05:00 om morgenen var brannen under kontroll, takket være iherdig innsats fra mannskapet om bord og Forsvarets personell. Dramaet hadde vart i om lag 11 timer. Britannia Seaways kunne så sette kurs for Bergen for egen maskin. Personellet ble tatt godt vare på i Bergen i forbindelse med debrief på Haakonsvern. Høsten 2014 fikk Britannia Seaways sitt mannskap IMOs utmerkelse for tapperhet til sjøs av skipsfartsorganisasjonen IMO, mens de tolv personene fra Forsvaret fikk en symbolsk påskjønnelse i 2017 fra FLO som takk for deres innsats i forbindelse med brannen om bord på Britannia Seaways.

En av våre trofaste bidragsytere på vår Facebook-side er Bjørn Hovden. Han er en ivrig samler av gamle postkort som man kunne kjøpe i kantinekioskene rundt omkring i landet der det var en militærleir i nærheten. Det kortet vi har valgt å ta med denne gangen er tidsaktuelt og viser en vaktsoldat som ”nyter” det kalde fine været i ”gokk”.

Oversiktsbilde av dekket. Lasten har løsnet oppe på dekk og forflyttet seg til en stor klynge. Foto Tanja Renate Aakerøy, Hæren

Kjøretøy om bord har løsnet under uværet. Foto Tanja Renate Aakerøy, Hæren

Ronny Langvassli var om bord på Britannia Seaways. –En periode smalt det nesten i ett, sier han. Foto Rune Berentsen, Bergens Tidende

Hans Nordeng - en ”kløpper”

av en levende legende

Av Johannes Irgens

I Heggelia sentrum er det en herrefrisør som er kjent over hele Norge, i alle fall av militært personell av alle grader. Han fører fortsatt sin kam og klippemaskin med stø hånd slik han alltid har gjort. Faktisk helt siden 1962 da han under rekrutt-tjenesten på Porsangmoen, bestemte seg for å tjene noen ekstra kroner på fritiden med hårklipp i stedet for flaskesamling. Pengene kom godt med da daglønna den gang var bare tre-fire kroner. Kundene var både befal og soldater, men på oppfordring stilte han gjerne hjemme hos befalsfamilier hvor ungene fikk nødvendig klipp. Denne gang er det Hans Nordeng vi skriver om.

frisørkompetanse på samme måte som i Porsanger. Som de fleste eldre kjenner til, var hårlengde og hårklipp et kritisk punkt hvordan soldaten skulle se ut på 50-60-tallet (kort og uten kinnskjegg).

Oppstarten var i hovedsak med kam og saks samt en klumpete elektrisk klippemaskin. Grunnopplæringen hadde han fått hos sin onkel som var frisør i Bardu. Da han ble ferdig med militærtjenesten, gikk han i lære ett år hos frisør Dagestad i Tromsø.

Etter rekruttskolen, kom han til Kp A i Bn 1/Brig N på Setermoen. Der fikk han på fritiden, utøve sin

Frisørkarrieren startet for alvor etter militærtjenesten. Så ble det jo som for de fleste av oss den gangen, Hans stiftet familie. Han startet sin egen frisørsalong i Målselv hvor han leide tre rom i lokalene til Sparebanken NordNorge for sin familie og salong. Da han begynte hadde han tre konkurrenter, men de sluttet etter en tid.

Tidlig på 70-tallet ble han selv husbygger i Heggelia sentrum hvor han og familien flyttet inn. Han etablerte sin egen frisersalong i husets første etasje. Der er det fortsatt full drift fire av ukas dager.

Du er kjent som «Harry Hakk». Et tilnavn som ikke harmonerer med det som vi kunder føler etter et besøk i stolen. Hvordan og hvorfor oppsto det navnet?

–Det kallenavnet fikk jeg av russen i 76/77. Heldigvis var tilnavnet med positivt fortegn. De spurte også på forhånd om å få bruke det, forklarer han.

Majoriteten i din kundekrets er jo befal på beordringssystemet og soldater i førstegangstjeneste. Hender det at du, kanskje etter år - møter, eller får tilbake kunder du har hatt i tidligere år?

Kundene hos Hans Nordeng er i de beste hender og får justert sveisen av en meget erfaren frisør. Foto Johannes Irgens

Faksimilen fra Nye Troms viser to av stamkundene som begge også er æresbrigadeveteraner; Odd Nytrøen og artikkelforfatteren.

–Det skjer ofte. Jeg møter stadig tidligere kunder når jeg er på ferie og andre reiser. Befal kommer også tilbake for ny beordring og med høyere grad, sier Hans.

Nå har du vært aktiv frisør i nær 60 år i et yrke som er kjent for å være meget belastende for armer, bein og rygg. Du virker å være i god form og viser ikke tegn på at et langt liv i frisøryrket har svekket deg merkbart. Har du noen formening hva årsaken er?

Frisør Hans Nordeng har ikke tall på hvor mange kunder som har sittet i stolen hos han - men det er flerfoldige tusen. Foto Johannes Irgens

–Jeg har jo hytteliv, havfiske og fiske i Salangselva fra barnsben av som hobby. Ellers har jeg trent aktivt og blant annet gått Reistadløpet 20 ganger! Det er imponerende! Du har vært frisør i to mannsaldre! Når har du tenkt å gi deg, så du kan nyte pensjonisttilværelsen? –Jeg satser på en glidende overgang, avslutter den standhaftige frisøren Hans Nordeng, bedre kjent som Harry Hakk.

Bjørn Hovden har samlet på gamle postkort som man fikk kjøpe i kantinekioskene rundt om i garnisonene. Denne gangen har vi valgt et gammelt militært postkort med vintermotiv. –Jeg begynte å samle på de gamle militære humorkortene på Maukstadmoen og har nå de fleste som ble gitt ut. Mange morsomme innslag, som mange kjenner seg igjen i fra den daglige militære tjenesten, mener den ivrige postkortsamleren Bjørn Hovden.

Det er kanskje mange som har følt det slik da de flørtet med en lokal ung kvinne på det lokale idrettshuset eller forsamlingslokalet, i nærheten av tjenestestedet. Dette postkortet er også ”postet” på Brigadeveteranforbundets Facebook-side, av vårt medlem Bjørn Hovden. Som vi opplyser der forbeholder vi oss retten til å publisere bilder og tekst fra Facebook-sidene i vårt medlemsblad Brigadeavisa.

Brigade-quiz

Denne gangen prøver vi oss med et nytt kryssord igjen (side 5), slik som i nr 1 dette året. I forrige nummer hadde vi en brigade-quiz med tjue spørsmål om Tysklandsbrigaden, Brigaden i Nord-Norge og dagens Brigade Nord. Her er spørsmål og svar på quiz’en i forrige nummer.

1. Hvor mange nordmenn tjenestegjorde tilsammen i Tysklandsbrigadene? Svar: ca. 50000

2. Hvilken nasjon hadde operativ kommando over de norske avdelingene i Tyskland?

Svar: Den britiske Rhine-armé.

3. I hvilket år var den første norske kontingenten på plass i Tyskland? Svar: 1947

4. I hvilket år ble Brigaden i Nord-Norge etablert?

Svar: 1953

5. Når ble denne brigaden avviklet? Svar: 1996

6. Hvem var den siste brigadesjefen i denne brigaden? Svar: Håkon Kvernmo

7. Hvem skrev boken om Brigaden i Nord-Norge?

Svar: generalmajor Leif Lundesgaard

8. Når ble Brigadeveteranforbundet etablert?

Svar: 18. november 2003

9. Hvem var forbundets første president?

Svar: Johannes Irgens

10. Hvor mange år satt denne presidenten?

Svar: Ni (2003-2012)

11. Hvilken president har sittet i to perioder?

Svar: Asgeir Nikolaisen (2012-2014 og 2018-d.d.)

12. Når byttet forbundet navn fra Brigaden i Nord-Norge - veteranforbundet, til Brigadeveteranforbundet? Svar: 2013

13. Hvem var stabssjef i Brigade Nord før oberst Randi Åste Huse? Svar: oberst Ole Kristian Karlsen

14. Hvor mange bataljoner består Brigade Nord av?

Svar: Åtte. Telemark bataljon, Stridstrenbataljonen, Sambandsbataljonen, 2. bataljon, Ingeniørbataljonen, Sanitetsbataljonen, Artilleribataljonen og Panserbataljonen. I tillegg er Militærpolitikompaniet en del av brigaden. Tidligere var også Etterretningsbataljonen en del av brigaden, men er nå en ressurs for hele Hæren.

15. Hvor er hovedkvarteret til Brigade Nord?

Svar: Heggelia ved Bardufoss.

16. Hvor mange soldater er det i Brigade Nord?

Svar: ca 4500

17. Når ble dagens brigade - Brigade Nord, etablert?

Svar: 2002

18. Hvem var den første brigadesjefen den gang?

Svar: oberst Yngve Odlo (oberst Ivar Halset fungerte de første ni månedene)

19. Brigade Nord har sine avdelinger i fire garnisoner. Dette er blant annet Skjold, Bardufoss og Setermoen. Hva heter den fjerde garnisonen?

Svar: Østerdalen garnison (Rena leir)

20. Hvilken utenlandsk avdeling har hatt en ”fast” styrke i indre Troms de siste par årene?

Svar: USMC - Det amerikanske marinekorpset, har en rotasjonsstyrke på Setermoen.

Erling Valbekmo fra Nord-Trøndelag var en av de som sendte inn besvarelse på quizen og ble trukket ut til å motta en bok i premie - Jegerånden av Eirik Kristoffersen.

Den nye boka til nåværende forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen, har toppet bestselgerlistene i høst. Vi hadde en omtale av denne boka i forrige nummer av Brigadeavisa.

Det store bildet: Nordlys på Sennalandet (Finnmark) under øvelse Joint Viking 2017. Foto Daniel Nordby/Forsvaret

Forsvarets minnedag

Forsvarets minnedag er en markering innstiftet av Forsvaret i 2007 for å hedre personell som har omkommet i tjeneste. Minnedagen er fastsatt til første søndag i november måned. Minnedagens hovedarrangement finner sted på Akershus festning i Oslo.

Forsvarets minnedag er dagen da vi hedrer dem som har mistet livet i Forsvarets tjeneste i og utenfor Norge. Søndag 1. november 2020 ble minnedagen arrangert over hele landet for 14. året på rad. Dagen ble markert med minnestunder og kransenedleggelser over hele landet og der nordmenn tjenestegjør i utlandet.

Dagen ble flere plasser forhåndsmarkert fredag 30. oktober. På grunn av koronapandemien i år ble det en annerledes markering enn normalt, men innholdet fulgte det etablerte programmet.

Sjefspresten i Hæren, oberstløytnant Torstein Holten, sa under ”bønn på linja”; - Vi minnes i dag mennesker

på Bardufoss (nr to fra v.). Foto Øivind Baardsen som utviste mot, viljestyrke og tok ansvar. Når vi tar oss tid til å stoppe og minnes, handler det om respekt for historien, respekt for de som ga sine liv, og respekt for oss selv. Vi skal minnes de som døde mens de var i tjeneste for konge og fedreland, sa Holten i sin tale.

Oberst Steinar Dahl fra Hærstaben holdt dagens hovedtale på Bardufoss. han trakk frem de verdiene som Forsvaret er til for å forsvare; –Norge og Forsvaret har en lang og rik historie. Vår oppgave siden begynnelsen har vært å forsvare landet mot ytre fiender. Vi er til for å sikre vår selvstendighet og våre verdier. Vi er et lite land med store verdier og da tenker jeg på menneskene og verdiene som gjør Norge verdt å forsvare. Forsvarets minnedag er den ene dagen i året da vi alle tenker på og minnes de vi ikke hadde råd til å miste, sa han videre. Vi er samla her i dag for å hedre og minnes med den største takknemlighet og ærbødighet for alle de som har mistet livet sitt i tjeneste for Forsvaret og Norge, sa oberst Steinar Dahl i sin tale.

Tradisjonen tro stilte Brigadeveteranforbundet opp ved flere av markeringene rundt om i landet. På vegne av forbundet stilte Midt-Troms brigadeveteranforening med lederen i flaggborgen ved veteranmonumentet Touchpoint

Forsvarets minnedag

markert i vest

Fredag 30. oktober på Bergenhus festning ble Forsvarets minnedag markert. Dette er en årlig markering for å hedre minnet til alle som har mistet livet i Forsvarets tjeneste. Dagen skal også være en utstrakt hånd til dem som måtte ha problemer i ettertid fra sin tjeneste i Forsvaret, både i og utenfor Norge. Hovedmarkeringen finner sted på Akershus festning første søndag i november, mens lokale markeringer som oftest foregår ved Forsvarets avdelinger fredagen før.

ramme. Seremonien ble innledet med salmen «Herre Gud ditt dyre navn og ære». Kommandant på Bergenhus festning, kommandør Åsmund Andersen, ønsket så velkommen. Han holdt deretter en tankevekkende tale, der han redegjorde for bakgrunnen for markeringen. Etter talen la han ned krans på vegne av Forsvaret. Neste post på programmet var apell ved formann i Bergen forsvarsforening, Jørgen Bjerkestreand, som også la ned blomster på vegne av veteranene. Så fulgte ett minutts stillhet. Hornblåser blåste ”Bønnesignal” og Sjøforsvarsprest, orlogkaptein Misje, leste Kirkens fredsbønn. Deretter sang forsamlingen ett vers av «Gud signe vårt dyre fedreland». Markeringen ble avsluttet ved veteranminnesmerket. Av smittevernhensyn ble det dessverre ikke den tradisjonelle mottakelsen i Kommandantboligen. Det virket som om de fremmøtte likevel satte stor pris på å få være med på denne fine og høytidelige minnemarkeringen. Værgudene viste seg også fra sin beste side denne gangen.

Neste år blir det nok både flere deltakere og tilskuere til dette viktige arrangementet på Bergenhus festning.

De fremmøtte Brig N-veteranene fra Hordaland samlet ved veteranmonumentet på Bergenhus festning etter Forsvarets minnedag. To av medlemmene våre på bildet er også medlemmer av NVIO (Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner) og stilte med faner og flagg fra denne organisasjonen. Fra venstre: Helge Grønning, Jan Kåre Angeltvedt, Ketil Bessesen, Mons Børdal, Håkon Tvedt og Bjørn K. Berge. Foto Helge Grønning.

I Bergen ble Forsvarets minnedag 2020 markert denne fredagen på gamle og ærverdige Bergenhus festning i regi av kommandanten. Festningen ligger strategisk plassert i innseilingen til Vågen i Bergen og er en av de eldste og best bevarte i Norge. Den mest korrekte betegnelsen på Bergenhus festning er egentlig Bergenhus slott, siden det var kongebolig og administrasjons-sentrum den gang Bergen var hovedstad i Norge.

En stor takk til kommandanten på Bergenhus og hans organisasjon, som også arrangerer de andre militære markeringsdager i Bergen på en meget god måte. Arrangementet i år fant som vanlig sted ved Veteranmonumentet på Paradeplassen kl 1100 inne på festningsområdet. HV-09 og veteran-foreningene stilte med faner og flagg. De dyktige musikerne fra Sjøforsvarets musikkorps ga arrangementet en verdig musikalsk

Bergenhus festning sett fra sjøsiden (Vågen). Fra venstre: Håkonshallen, Kommandantboligen og Rosenkrantztårnet. Foto: Forsvarsbygg.

Etterretningsstasjoner etableres, del 2

Krigshistorie 1940 – 1945

Av Bjørnar Nicolaisen

Etterretning- og motstandsarbeidet i Troms – ledet fra London og etter hvert Stockholm. Samarbeidet mellom etterretnings- og motstandsorganisasjonene var dårlig de første krigsårene. Her var det vanntette skott, og derfor opererte involvert personell under meget vanskelige forhold. Deres organisasjon og oppgaver måtte ikke røpes, og dersom de ble tatt i illegalt arbeide, fantes det ingen nåde for dem. Hitler hadde på et tidlig tidspunkt gitt ordre om at fiendtlige agenter skulle skytes. Agentene risikerte livet. De måtte være meget forsiktig med hva de sa og gjorde. Selv deres nærmeste familie og venner måtte ikke få informasjon om hva de drev på med bak ryggen på tyskerne.

Special Operations Executive

Den britiske undergrunnsorganisasjonen «Special Operations Executive» (SOE), hadde ved flere anledninger prøvd å bygge opp en militær motstand i Norge. Dette var et meget vanskelig arbeid for engelskmennene, så derfor startet de allerede i 1942 et samarbeid med den norske eksilregjeringen i London. Kontakten med Forsvarets overkommando (FO) IV –Milorg var viktig i denne sammenheng.

Etablering av Milorg

I de første krigsårene ble den norske militære motstandsbevegelse ledet av Forsvarets overkommando (FO) fra London. Organisasjonen hadde to underkontorer. Disse var FO II (Etterretning) og FO IV (Milorg). Sommeren 1943 ble den norske Milorg sentralledelse (SL) opprettet i Stockholm. Organisasjonen i Stockholm ble bygget opp etter samme mønster som FO i London. Her var det også to underkontorer. Disse to var Militærkontor (Mi) II (Etterretning) og Mi IV (Milorg). Mi II var igjen inndelt i XU (Landmilitær etterretning) og RMO (Sjømilitær etterretning).

Milorg hadde egentlig ingen organisasjon i Nord-Norge før høsten 1944. Da ble Sepals-prosjektet etablert. Før den tid var det forskjellige sivile motstands- og etterretningsgrupper aktive i landsdelen. Sepals-

prosjektet ble opprettet på grunn av mangelen på Milorgs tilstedeværelse i Nord-Norge. Her spilte Håkon Kyllingmark en meget viktig rolle. Han var på dette tidspunktet Nord-Norges-ansvarlig ved Mi IV i Stockholm og ledet Sepals-prosjektet. Kyllingmark hadde god kontakt med den svenske etterretningen, noe som skulle vise seg være viktig for det videre samarbeidet. Da engelskmennene ikke hadde ressurser til å støtte prosjektet, lyktes det å få støtte fra den amerikanske undergrunnsorganisasjonen «Office of Strategic Studies» (OSS). De leverte utstyr til basene, og betalte til og med lønn til nordmennene. Her var det en samkjøring mellom SOE og FO IV.

Etterretnings- og Milorg-baser

Landmilitær etterretning (XU) var blant de største etterretningsorganisasjoner i Norge under krigen. De hadde omtrent 1500 agenter, og like mange medhjelpere. Organisasjonen var direkte underlagt FO II i London, med Mi II i Stockholm som bindeledd. I tillegg var det en egen XU-sentral i Oslo, og herfra ble organisasjonen i Sør-Norge ledet.

I 1943 ble det opprettet baser i grenseområdet NorgeSverige ved Leinavatnet i Indre Troms. Det var behov for å opprette baser for sendinger og kurertjeneste i dette grenseområdet, og etter hvert ble etterretningsbasen Kari med radiostasjonen Brunhild etablert på svensk side av grensen. Kari ble en formidlingssentral av

Organisasjonstablå av Bjørnar Nicolaisen.

informasjoner fra underliggende stasjoner. Disse to basene var underlagt XU, som igjen var underlagt FO II. Brunhild skulle ha radioforbindelse med London. Basen fungerte også som et radiofyr hvor de allierte flyene samlet seg, før de blant annet 12. november 1944 gikk til angrep på og senket det tyske slagskipet Tirpitz utenfor Håkøya ved Tromsø.

Svenske hjelpere

Følgende personer var med på å bygge opp disse første basene i grenseområdet: fenrik Falk (sjef), Ola Solberg, Karl O. Kristoffersen, Karl Olsaker, Lars Øye, Nils Hornæs, Hans Petter Faye Thilesen, Olaf Ellefsen, Sigurd Senje, Sverre Solberg og Nils Hauge. Samene Gaup og Nutti (fra Laimoviken), sørget for transport av matforsyninger og utstyr (våpen). Dette kom med den svenske jernbanen til Kiruna, og ble videre transportert med rein og slede til dette øde området. De svenske samene var til stor hjelp for personellet på basene. Uten deres hjelp hadde det ikke vært mulig å drive basene ute i de øde fjellområdene. Peder Hanstad var kurer fra Bardu. Han sørget for at viktige etterretninger om tysk aktivitet i området, ble overlevert til Håkon Kyllingmark.

Kjent i området

Lars Øye var reiseinspektør for forsikringsselskapet Brage. Senere ble han lensmann i Målselv. Han var godt kjent i Troms, og ble derfor utnevnt til områdesjef for område 40.7. Dette området omfattet: Sørreisa, Bardu, Salangen og Dyrøy. Øye fikk i oppdrag fra FO å organisere militære grupper i område 40.7. Daværende løytnant Håkon Kyllingmark fikk oppdraget å organisere militære hjemmestyrker (Milorg) i Nordland og Troms. Kyllingmark hadde opparbeidet seg et godt kontaktnett både blant militære- og sivile personer i dette området. Han hadde vært stasjonert på Bardufoss tidligere, og kjente landsdelen og folket der meget godt. Senere ble Håkon Kyllingmark utnevnt til kaptein og sjef for Milorg-basene (Sepal 1,2,3 og Gordon). Basene var underlagt FO IV og SFHQ, og ble bemannet av personell fra de nærmeste bygder.

Proviant- og materielltransport utført av svenske samer.

Foto: Norges Hjemmefrontmuseum.

Etter hvert ble det etablert flere Milorg-baser i grenseområdet. Disse var: Sepal 1 (Mons), Sepal 2 (Anna), Sepal 3 (Truls) og Sepal Gordon (Marit). Dette var et samarbeidsprosjekt mellom FO IV (Milorg) og det felles britisk-amerikanske organ for motstandsarbeidet i Europa (SFHQ). Sepal Gordon (Marit) ble etablert omtrent 5 km øst av Riksgrensen, og Sepal 1 (Mons) lenger nord på svensk side. De andre to basene ble også etablert på svensk side, like ved grensen mot Nordland.

Spesialister (aksjonsledere fra Kompani Linge, leger og radiooperatører) ble tilført fra andre deler av landet. Totalt var det omtrent 80 personer tilknyttet disse fire basene. Den amerikanske undergrunnsorganisasjonen OSS stilte nødvendige ressurser til rådighet for basene. Våpen, sprengstoff, uniformer, anorakker, soveposer og proviant ble levert gjennom OSS sine Stockholmkontor. Noe av utstyret ble kjøpt i Stockholm. Herfra ble det sendt med jernbanen gjennom Sverige til Kiruna. Det ble også tilført utstyr fra England. Våren 1944 fløy oberst Balchen forsyninger fra Skottland til Stockholm (Bromma), og videre fra høsten 1944 ble det fløyet forsyninger til Sepals-stasjonene.

Hovedoppgavene til personellet på disse basene var blant annet følgende:

• Kartlegge den tyske aktiviteten i Nord-Norge.

• Være bindeledd (kontaktpunkt) for kurerer fra

Etterretning- og Milorg-stasjoner. Illustrasjon Bjørnar Nicolaisen

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020

bygdene.

• Drive med værobservasjoner.

• Ødelegge tyske vaktpatruljehytter.

• Opprettholde daglig radioforbindelse med London og Stockholm-kontoret.

• Hjelpe flyktninger.

• Forberede oppsetting av Milorg-avdelingene.

• Forberede sikring av kraftanlegg, bruer og telekommunikasjon.

Bildet er tatt utenfor en av Sepal-stasjonene. Håkon Kyllingmark med hvit kamuflasjebukse. Foto via Midt-Troms museum, Troms forsvarsmuseum.

Vide fullmakter

I den første tiden etter at basene ble etablert, var svensk etterretning meget interessert i opplysninger om de tyske troppebevegelsene. De så mellom fingrene på etableringen av basene på deres territorium, fordi de fikk tilgang på etterretningsrapporter om situasjonen i NordNorge. Den offisielle godkjenningen av etableringen av basene ble først gitt 10. mars 1945. Da var de allerede operative.

Kaptein Håkon Kyllingmark fikk svært vide fullmakter fra London i november 1944. Disse fullmaktene gikk i hovedsak ut på følgende:

• Skaffe tilveie våpen og utstyr til hjemmestyrkene.

• Opplæring/instruksjon av hjemmestyrkene.

• Sabotasjeaksjoner mot tyske stillinger og anlegg.

• Kontroll av tyske styrker ved kapitulasjon.

Referanse: Boken «Karoline kaller Kari», lokale krigshistorier fra nord 1940-45, av Bjørnar Nicolaisen.

Under storhetstiden til Brigaden i Nord-Norge hadde man flere korps som bestod av soldater og noen befal. Faksimilen over fra Nordlys 21. februar 1959, forteller om marsjen som forsvant. Marsjen ble skrevet av musikkfenrik Aage Richardsen til Tysklandsbrigaden, men de norske styrkene ble trukket ut av Tyskland før den ble ferdigskrevet. Siden Richardsen var nordlending, ønsket han at marsjen i stedet skulle tilhøre Brigaden i Nord-Norge, som etterfulgte Tysklandsbrigaden her hjemme i 1953. Sangen ble spilt noen få ganger, men så forsvant notene. Bardu musikkforening etterlyste marsjen for noen år siden. Hvordan dét gikk - skriver vi om i neste nummer av Brigadeavisa.

Ut på tur - aldri sur

av Svein J. Sandal - Hordaland brigadeveteranforening

I skrivende stund - fredag 20. november ble det klart at koronatiltakene i Bergen kommune vil måtte vare i to uker til. Smitten har gått noe ned, men ikke nok. Tiltakene skulle i utgangspunktet vare ut mandag 23. november, i dag varslet imidlertid byrådet at lokale tiltak forlenges i to uker til.

Når så mye er snudd på hodet, synes mange det er fint å kunne holde fast ved noen tradisjoner. Helsebyråden oppfordrer innbyggerne til å finne lyspunkter i hverdagen, som blant annet å bake julekaker.

Vel og bra, men Brig N-veteranene i Hordaland har mer sans for oppfordringen fra skogmester i Bergen (en tidligere habil orienteringsløper) om å komme seg opp av godstolen ut i den koronafrie naturen. Der ute er det ikke så vanskelig å holde avstand heller. Vi har et godt utbygget turnett på de syv fjell rundt byen. Flere av de mest populære turstiene har også belysning og kan benyttes nær sagt døgnet rundt.

Skogmesteren har for sikkerhets skyld hengt opp skilt med oppfordringen sin ved flere lokale turstier, blant annet her på «Fløyen», ikke langt fra Fløybanen«Ikke sitt inne - når alt håp er ute.»

Ny bok - Usynlig i krig og fred

Britt Tove Berg Brestrup har nettopp kommet med en bok om kvinners deltakelse under andre verdenskrig. «Usynlig i krig og fred». Hun følger hovedpersonen og motstandskvinnen Solveig Lystad hele veien fra ungdom til den siste dag. Det er en gripende historie og en tankevekker for de mange av oss som ikke kjenner denne delen av nasjonens historie. Spesielt historien om våre kvinners bidrag under andre verdenskrig. Trolig er det mange der ute som ikke stod i fremste rekke for å fortelle om sin deltakelse. Litt av årsaken til at mange valgte å være taus om sitt bidrag og deltakelse i kampen for et fritt Norge, kommer forfatteren inn på. Forfatteren har også vært brigadesoldat. En lettlest og godt skrevet bok som kan anbefales. ISBN 978-82-300-2050-0

Tysklandsbrigaden:

Ingeniørkompaniet Brigade 521

Av Eilif Jørgen Ness, 280975, Ink.kp/Brig 521

I 1950-51 så ikke verden lys ut: Sovjet hadde dannet østblokken av kommuniststyrte regime, de hadde blokkert Vest-Berlin i et helt år i 1948-49, NATO ble dannet i 1949 som et svar på alt dette, med Norge som medlem. Så tok Mao makten i Kina, og Nord-Korea invaderte Sør-Korea i juni 1950, og startet en voldsom krig som pågikk i tre år. Det var bare fem år siden 2. verdenskrig – den hadde vi alle friskt i minnet. 3. verdenskrig lurte like rundt hjørnet.

Da innkallingen til verneplikt fant meg hjemme i 1951, hadde jeg allerede fartet en del rundt i verden: To år på dekk og i maskin i handelsflåten og et år som praktikant på byggeplasser i Italia. For å få mer praksis før teknisk utdannelse hadde jeg søkt forlodds fordeling til Ingeniørregimentet, så det ble Hvalsmoen og Ing. Kp/Brig S – opplæringen til Tysklands-tjeneste.

Ved oppmøtet i november viste det seg ca. 60 % av rekruttene hadde artium (datidens videregående utdanning), og var der for å opparbeide praksis på samme måte som meg (men få av dem visste hva de skule bruke eksamenspoengene sine til - tannlege eller arkitekt?...). Det var en kald vinter og det ble mye skigåing: tråkking av utforløypa på Norefjell for den kommende Olympiaden og Øvelse Vinter I i Hedmark – det ble mere tid i 16-manns svensketelt enn på brakka.

I januar lå vi i telt på Vikersund en måned for skytetrening. Vi hadde, som den første av brigadekontingentene til Tyskland, fått amerikanske våpen – Garand M1, Browning BAR MG og Colt 12,7 mm mitraljøse. Tidligere brigader hadde ex-tyske våpen under tjenesten i Norge (Mauser K98k og MG 42). Mer om det nedenfor. Ellers var det brobygging over Randselva, sperretjeneste, sprengningstjeneste og spredt og sluttet orden. Det var ingen tvil om hvem som var FI (fienden) - Sovjetunionen.

Da dagen opprant i april ble vi stuet (fire i høyden) 1000 mann om bord i KNM Svalbard – Norges eneste troppetransportskip. Tidligere kontingenter lot igjen sin ex-tyske våpen i Norge, og ble oppsatt med britiske våpen ved ankomsten til Tyskland (Lee Enfield

geværer, Brengun MG). Vi derimot, hadde med oss våre amerikanske (NATO-)våpen til Tyskland og brukte dem der.

Vel i land i Tyskland ble vi forlagt i Kingsway Barracks i Rendsburg sammen med 1. bataljon. Det var flotte mur-kaserner, en stor overgang fra trebrakkene på Hvalsmoen. Vi oppsto som Ing.kp/Brig 521 (engelsk: Fd. Coy. RNore/521 Bde). Brigaden var en del av The British Army of the Rhine, som okkuperte NordTyskland. Brigadens ansvarsområde var SchleswigHolstein, som i sydøst grenset til Østsonen – sovjetisk territorium. Vi var en del av NATOs front mot øst.

I Tyskland begynte en helt ny virkelighet for oss. Tjenesten var mye mer velorganisert enn i Norge: Hver uke var det én type tjeneste fra mandag til fredag, avsluttet med en nattmanøver natt til lørdag – og så fri. Ny tjeneste uken etter, på samme måte – veldig grundig trening. Vi brukte tidligere tyske øvingsfelter rundt i Schleswig-Holstein, med masse ruiner å prøve seg på og i uansett type tjeneste.

I juni ble vi sendt til Hameln ved elven Weser –historiens rottefangerby, i Niedersachsen, litt syd for Hannover. Der var det brobygging vi skulle trene på. Vi ble forlagt i telt ved siden av en britisk ingenøravdeling, og i fem uker bygde vi broer av Baileymateriell, et

Kingway Barracks, Rendsburg.

Bygging av 133 m Baileybro klasse 50 over elven Weser.

genialt mekano-aktig system (som fortsatt er i bruk for midlertidige konstruksjoner verden over). Som sluttprodukt bygde vi en 133 meter lang pontongbro for 50-tonns stridsvogner, over Weser – på åtte timer! Det var jubel da den første Centurionen kjørte over – så demonterte vi den igjen.

oppdrag å forberede Kieler Hochbrücke, jernbanebroen over Kielkanalen, for sprengning. Det gikk med 500 TNT-klosser (tre-attrapper), like mange fenghetter 2 km ledning og 1 km detonerende lunte, som tok 36 mann i 8 timer i pøsende regnvær å forberede.

I august og september fulgte ”butt i butt” henholdsvis to uker i Brilon og to uker i Sennelager, begge i NordrheinWestfalen, med intensiv infanteritrening med alle våpentypene vi hadde. Sennelager var et område på 116 kvadratkilometer som hadde vært i militær bruk i nesten 100 år, med mange spesialområder med hinderbaner og bymodeller for gatekrig og minefeller. En del treningsopplegg ville vel vakt oppsikt i dag, som f. eks. 300 m hinderløp med innlagt skarpskyting. Hørselvern var ukjent, og en ukes tjeneste med demolering av blindgjengere på bazooka- og håndgranatbanene var nok medvirkende til permanente smellskader i hørselen.

Jeg er ikke fagmilitær, men jeg har det inntrykk av at Norges Tysklandsbrigader var svært godt opplært og trent, og hadde nok kunnet gjøre en god innsats, så langt det er mulig å få til med vernepliktige soldater på ett år. Men vi som var korporaler og visekorporaler var underbefal - NCO – i det britiske systemet, og hadde adgang til britenes NCO-fasiliteter. Det hendte nok at vi følte oss litt beskjemmet ved å sitte ved samme bord som korporaler og sersjanter med 10 års tjeneste og mer bak seg, inkludert 2. verdenskrig!

Da det nærmet seg dimittering, kom det rundskriv om mulighet for tjeneste ved det norske feltsykehuset i Korea. Jeg meldte meg på, og dit bar det – men det er en annen historie.

Tjenesten i Tyskland ble avrundet med de to store øvelsene Skandia III og Main Brace i Schleswig-Holstein, begge øvelser på divisjonsnivå sammen med britiske avdelinger. Største opplevelsen var da troppen fikk i

Godt driv gjennom hinderbane med skarpt, Sennelager.

Rendsburger Hochbrücke som strekker seg over Kiel-kanalen er en 100 år gammel jernbanebru. Foto Lennart Wellander, Järnvägsmuséet

Utenfor hovedkvarteret (HQ) i Neumünster.

Eilif Ness tjenestgjorde ved NORMASH i Korea 1952-53, hvor dette bildet er tatt, etter perioden i Tyskland, .

Finnmark landforsvar

Finnmark landforsvar er igjen etablert i Finnmark. Denne gangen ved Garnisonen i Porsanger (GP) hvor ledelsen har ansvaret for enhetlig og helhetlig planlegging og ledelse av landoperasjoner i Finnmark. Utnyttelse av ressurser på tvers av forsvarsgrenene og samvirke med hele Forsvaret er et prioritert område. Finnmark landforsvar (FLF) består av Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), Porsanger bataljon og Finnmark heimevernsdistrikt (HV-17).

situasjonsforståelse for ulike beslutningsnivåer i Forsvaret. Avdelingen har også et unikt samarbeid med sivile aktører, og driver blant annet myndighetsutøvelse på vegne av politimesteren i Finnmark. GSV støtter også den norske grensekommissæren med å følge opp de bilaterale avtalene mellom Norge og Russland.

GSV skal i tillegg ha kontinuerlig evne og kapasitet til å yte umiddelbar væpnet motstand. GSV skal i fremtiden utvikles i rammen av en jegerbataljon med vekt på å kunne nytte langtrekkende presisjonsild gjennom egne ildledere og sensorsystemer.

Bakgrunn

Russlands annekteringen av Krim og involvering i ØstUkraina viste at viljen til å flytte grenser med makt fortsatt er aktuelt. NATO og Forsvarssjefens fagmilitære råd peker begge på en styrking av Forsvaret og spesielt den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark. Med denne etableringen viser Norge vilje til å forsvare eget territorium.

–Hovedhensikten med å etablere Finnmark landforsvar er å unngå en konflikt, ikke nødvendigvis vinne i et teoretisk isolert scenario, sier oberst Tomas Beck, som er sjef FLF. Vi kjenner ikke morgendagens utfordringer, og må derfor ha en fleksibel tilnærming. Vi må ha evne til å eskalere eller deeskalere en konfliktsituasjon, forklarer han.

Garnisonen i Sør-Varanger

GSV ble etablert i 1921 og hevder norsk suverenitet langs den norsk-russiske grense. Oppdraget innebærer overvåking og patruljering av den 198 kilometer lange grensen til Russland. GSV bidrar til god

Porsanger bataljon

Bataljonen skal være et terskelforebyggende tiltak som gjennom synlig tilstedeværelse skal vise Norges vilje til å forsvare Finnmark gjennom å kunne yte umiddelbar væpnet motstand. Bataljonens bærende elementer er hurtig reaksjonsevne, god kapasitet for informasjonsinnhenting og mobilitet. Bataljonen er en kavaleribataljon som er relativt lett oppsatt med fokus

Soldater fra Jegerkompaniet fra Garnisonen i Sør-Varanger trener på skarpskyting og samvirke med F-16 jagerfly fra Luftforsvaret, i Halkavarre skytefelt, i forbindelse med øvelse Cold Response 2020. Foto Simon Amdal, Forsvaret

En CV90ING fra Kampstøtteeskadron 6 i Porsanger bataljon. Foto Marcus Bere, Forsvaret

Soldater fra HV-17 sin innsatsstyrke ”Ida og Lyra” trener utenfor leieren på Porsangmoen. Foto Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

på informasjonsinnhenting og oppklaring, samt evne til å lede langtrekkende presisjonsild gjennom egne ildledere og sensorsystemer.

hær og heimevern - tung og lett. Gjennom Heimevernets lokale forankring sikres et tett integrert samarbeid med sivile aktører i hele Finnmark, mens Hæren bidrar med mobile landstyrker, både jegeravdelinger og mekaniserte styrker.

Historien

Finnmark landforsvars historie går tilbake til frigjøringen av Finnmark høsten 1944. Avdelingen ble da bygget opp av norske soldater fra Skottlandsbrigaden, polititropper fra Sverige og lokalt rekrutterte mannskaper. På vårparten 1945 utgjorde FLF ca. 3000 mann. Disse etablerte norsk suverenitet, gjenoppbygget infrastruktur og støttet sivilbefolkningen i et krigsherjet og ødelagt Finnmark. Avdelingen ble avviklet i 1995.

Porsanger bataljon ble etablert 1. mai 2020 og består av en kavalerieskadron og kampstøtteeskadron og stab under oppbygging. Frem mot 2025 skal Porsanger bataljon være fullt operativ og etablert med ytterligere én kavalerieskadron.

Heimevernet

Finnmark heimevernsdistrikt HV-17 holder også til i Porsangmoen leir ved Lakselv.

Sjef HV-17 har ansvaret for den militære beredskapen i det som før var Finnmark fylke. Det betyr å være klar til innsats, støtte til det sivile samfunn og ledelse av militære operasjoner.

Distriktet har et unikt klima sammenlignet med resten av Norge. Det er store avstander, og distriktet deler grense med både Finland og Russland.

Reetablert

Finnmark landforsvar ble reetablert i 2018, og er nå en avdeling med nær 3000 ansatte og vernepliktige fra Hæren og Heimevernet. Mye har skjedd på to år. Avdelingen gjennomfører i dag operasjoner i Finnmark, hele døgnet – hele året. De neste årene skal avdelingen øke sin operative evne, både gjennom tilførsel av mer personell, nye kapasiteter og ny infrastruktur. –Finnmark landforsvar er klare til å realisere en oppbygging i takt med tilførsel av ressurser, sier oberst Beck.

Finnmark landforsvar er en unik avdeling, som både er

Finnmark landforsvar er i dag på plass med relevante kapasiteter, og ikke minst evne til å samvirke med sivile myndigheter og andre deler av Forsvaret. –Det er en strategisk ressurs på bakken i nord. Et sterkt Finnmark landforsvar viser at Norge er NATO i nord, avslutter oberst Tomas Beck.

Satsing i nord

For å øke den militære tilstedeværelsen i nord, og Hærens samlede kampkraft, vil regjeringen også videreutvikle Brigade Nord til en mekanisert brigade med fire bataljoner med tyngdepunkt i Indre Troms.

-Vi vil også fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar slik at vi bidrar til å styrke det militære nærværet, kampkraften og utholdenheten i Finnmark, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

- Hæren skal kunne ivareta sine oppdrag i en stadig mer tilspisset og uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon. Styrkingen av Brigade Nord øker Forsvarets evne til å hindre eller sinke en motstander i å ta kontroll over norsk territorium til allierte styrker er på plass. Det vil også gjøre at vi kan øke Norges innsats i NATOs beredskapsinitiativ, sier forsvarsministeren.

Større aktivitet

Regjeringen har tatt viktige grep og snudd utviklingen i Forsvaret. Norge står i dag bedre rustet til å ta vare på våre sikkerhetsinteresser. Forsvaret opererer mer og har et høyere aktivitetsnivå enn på mange år. Samtidig står Forsvaret overfor store utfordringer i 2021.

Sjef Finnmark landforsvar oberst Tomas Beck. Foto Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Brigadeavisa

Presentasjon av Brigadeveteranforbundets lokalforeninger

Forbundet ønsker at leserne skal bli kjent med alle våre lokalforeninger. Disse vil bli presentert over to nummer av avisen. De første fem var i forrige nummer, resten følger her.

Hedmark brigadeveteranforening

Leder: Bjørn Andreassen

Adresse: Kvartsveien 9, 2322 Ridabu

Mobil 930 21 613

E-post: b50andreassen@gmail.com

Aktiviteter

Foreningen ble stiftet 6. januar 2015 og tok navnet Hedmark brigadeveteranforening. Foreningen ble formelt registrert i Brønnøysundregisteret 09.01.2015.

Foreningen har hatt ulike sammenkomster og sosiale samlinger med bevertning og veteranprat. Ellers har foreningen gjennomført ulike turer med tema, og håper på å gjennomføre ulike turer etter hvert. Blant annet er det gjennomført tur til Skogbruks-muséet på Kongsvinger og besøkt militære avdelinger på Rena. Foreningen deltar på markering av 8. mai, 17. mai og Forsvarets minnedag 11. november.

Foreningen tar gjerne imot nye medlemmer.

Antall betalende medlemmer pr dato: 43 pr 01.12.2020.

Midt-Troms brigadeveteranforening

Leder: Tommy Sarnes

Adresse: Trollvikveien 367 A, 9300 Finnsnes

Mobil: 911 19 521

E-post: tommy@sarnes.no

Aktiviteter

Foreningen ble stiftet 8. april 2004 og tok navnet

Brigadeveteranforbundet Midt-Troms lokalavdeling. Foreningen ble formelt registrert i Brønnøysundregisteret 20.07.2017.

Foreningen har hatt ulike sammenkomster og sosiale samlinger med bevertning og veteranprat. Ellers har foreningen gjennomført ulike turer med tema, og håper på å gjennomføre ulike turer etter hvert. Blant annet er det gjennomført tur til Baalsrud-muséet i Lyngen og besøk ved ulike militære avdelinger. Foreningen deltar på markering av 8. mai, 17.mai og Forsvarets minnedag 11. november. Foreningen tar gjerne imot nye medlemmer.

Antall betalende medlemmer pr dato: 116 pr 01.12.2020.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Leder: Erling Valbekmo

Adresse: Kalv Arnesonsgt. 6, 7654 Verdal

Mobil: 995 20 133

Aktiviteter

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening har i om lag ti år arrangert sommertur med buss fra Nord-Trøndelag til Indre Troms. Dette for å holde vedlike kameratskapet, følge med i utviklingen av brigaden samt minnes og hedre våre falne soldater. Mangeårige «primus motor» var vår kjære veteran, Tore Kulsli. I tillegg til disse turene ble det gjennomført en del «lokal»samlinger i Nord-Trøndelag. Turene nordover er foreløpig lagt på vent. Det gjennomføres turer, møter og de faste markeringene. Siste året har beklageligvis vært preget av COVID-19, med sterke begrensninger på ønsket aktivitet. Foreningen ønsker å komme sterkere

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020

tilbake når pandemien er bekjempet. Vi ønsker nye medlemmer velkommen.

Antall betalende medlemmer pr dato: 62 pr 01.12.2020

Østfold Brigadeveteranforening

Leder: Arild Norum

Adresse: Frøyas vei 18, 1782 Halden

Mobil: 915 93 773

E-post: norum.arild62@gmail.com

Aktiviteter

Foreningen ble stiftet

16. mars 2015 og tok navnet Brigadeveteranforbundet avdeling Østfold. Foreningen ble formelt registrert i Brønnøysundregisteret

13.05.2016, da med Arve Gerhardt Ryen som styrets leder. Foreningen har hatt ulike sammenkomster og sosiale samlinger med bevertning og veteranprat. Ellers har foreningen gjennomført ulike turer med tema, og håper å gjennomføre ulike turer etter hvert. Foreningen prøver å delta på markering av 8. mai og 17. mai, og tar gjerne imot nye medlemmer.

Antall betalende medlemmer pr dato: 34 pr 01.10.2020

Ringerike brigadeveteranforening

Leder: Leif-Harald Olsen

Adresse: Bønsnestangen 6, 3530 Røyse

Mobil: 922 60 161

E-post: leif-harald@hotmail.com

Aktiviteter

Foreningen ble stiftet

9. oktober 2019 og tok navnet Ringerike brigadeveteranforening. Foreningen ble formelt registrert i Brønnøysundregisteret 20.11.2019, med Leif

Harald Olsen som styrets leder. Foreningen har hatt sammenkomster på Helgelandsmoen og andre steder. Sosiale samlinger med bevertning og veteranprat. Foreningen har planer om en adventsamling, men smittevern vil ha innvirkning på alle aktiviteter. Ellers håper foreningen på å gjennomføre ulike turer etter hvert. Foreningen prøver å delta på markering av 8. og 17. mai, og tar gjerne imot nye medlemmer.

Antall betalende medlemmer pr dato: 23 pr 01.12.2020

Tromsø brigadeveteranforening

Leder: Jardar Gjørv

Adresse: Kapteinveien 22, 9414 Tromsø

Mobil: 400 29 891

E-post: jagjorv@hotmail.com

Aktiviteter

Foreningen er ennå i interim- og oppstartsfase. Foreningen ser potensiale i et godt samarbeid med øvrige forsvarsrelaterte foreninger i Tromsøområdet. Her kan nevnes NVIO, Tromsø militære samfunn og NROF. Som aktiviteter tenker foreningen på foredrag, turer og sosiale sammenkomster i tillegg til faste markeringer og deltakelse i naturlige fora.

Antall betalende medlemmer pr dato: 15 pr 01.12.2020

Med forrige og dette nummeret av Brigadeavisa, så er alle lokalforeningene i Brigadeveteranforbundet presentert med sine ledere. Vi ønsker oss fortsatt flere lokalforeninger, selv om tiden vi er inne i byr på utfordringer med å samle folk. Ta gjerne kontakt med ledelsen eller noen av styremedlemmene i forbundet, for å diskutere etablering av lokalforeninger.

Brigadeavisa - ny årgang 17 - nr 3 - desember 2020

Brigadeveteranenes bilder

Brigadeavisa har fått tilsendt dette bildet av Støttekompaniet, IØ III (infanteriets øvingsavdeling) på Steinkjersannan i 1953, fra Roy Olav Strand i Bodø. Han var den gangen 24171 korporal Roy Olav Johansen. Strand skiftet etternavnet sitt i 1990.

Brigadeveteran og medlem Knut Aasgaard i Bardu har gitt ut boka: ”Setermokråka og jeg”. Han var pilot på OP-fly i artilleriet og forteller i boka om sine opplevelser på 1960-tallet. Dette er en fin julegave til deg selv eller en annen veteran. Foto Halle Fossbakk

På det 21. året i våre liv, er vi blitt sertifisert til å lede en tropp i forsvar for fedrelandet vårt, Kongeriket Norge! Denne festlyden er avgangselever fra Aspirantkompaniet/IØ3/1955, Kroghbakken, Steinkjersannan. Når vi hadde festet fra oss og var blitt nogenlunde edru etter festen, så ventet Brigaden i Nord-Norge på oss. Foto og tekst Karstein Stene

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo

SAMHOLD. Disse veteranene har holdt sammen i 17 år. De begynte som en kameratklubb på Ringerike i 2003, og har senere vokst seg til en egen brigadeveteranforening og medlemmer av Brigadevateranforbundet. Veteranene er fra alle våpengrener fra Hæren som; ingeniør, våpenteknisk, infanteriet, kavaleriet, artilleriet, sambandet og sanitet.

Etter hvert som årene har gått har de også fått med seg sine partnere, dermed blir de som stor familie som reiser på turer sammen. De har vanligvis en fyldig aktivitetsliste som varer fra januar til desember hvert år, men som dessverre i år måtte settes på vent.

Bildet er tatt under en adventsstund ved lavvoen på Flannum gård i Vikersund 3. desember i 2008. Foto via Kjell E. Olsen

Vår trofaste bidragsyter til Brigadeavisa, brigadeveteran Kjell Edvard Olsen har sendt oss dette bildet. Han forteller at dette er tredjepremie fra et feltløp på Bardufoss høsten 1954. Feltløpet var innlagt med skyting med Garand gevær på selvanvisere. Han husker at været var snøblandet regn (sludd). Det var et slit, men nå er det bare gode minner.

Dette bildet fra 1968 viser Entac-troppen (panservern-våpen) i det mekaniserte kompaniet i 1. bataljon på Setermoen, i forbindelse med kryssing av vassdrag. Foto via Knut Martin Mikalsen

Dette bildet er fra 1957 og viser en Willys jeep. Skiltene i bakgrunnen angir at det er en en OPS (operasjons-senter) i teltet, og at det er ”adgang forbudt”! Det er mulig at dette er brigadens kommandoplass på en større øvelse.

I 1941 ble de første Jeepene bygd for den amerikanske hæren, etter ønske om å ha et lett og enkelt kjøretøy.

Her er et feltkjøkken etablert under en øvelse i 1957. Det ser ut til at solen skinner og bildet er uansett fotografert mens løvet enda hang på skogen. Hva som kokes her er ikke godt å si. Personen i midten ser ut til å ha fått en kopp kaffe. Vi er dog litt skeptisk til plasseringen av jerrykannene til venstre. Det kan se ut til det også står noen matkontainere der! Foto via Brigadeveteranforbundets arkiv

Norge mottok også et antall Willys jeeper som en del av Marshallhjelpen, for det meste Willys GP, modell MB og MC. Jeepen var ikke videre tilpasset norske forhold, for eksempel så hadde den ikke hytte, kun presenningtak uten dører. Dette sammen med mangelen av varmeapparat gjorde den kald å bruke, og et norskprodusert vinterkapell ble tatt i bruk. Foto via Brigadeveteranforbundets arkiv

Lokalforeningsnytt

Hedmark brigadeveteranforening

Året går mot en slutt. Det startet bra, men så kom pandemien. All foreningsaktivitet er innstilt inntil videre. Det ser vel også ut som det drøyer litt ut på nyåret før vi kan starte opp igjen. Vi vet heller ikke når Forsvaret gir tilgang til Elverum tekniske verksted igjen, hvor vi holder foreningens møter.

Styret har hatt et møte hvor vi gjennomgikk utkastet fra forbundet til « Mal for lokalforeningens vedtekter». Vedlagt utkast 2 fra Forbundet:

Generelt sett mener styret forbundet legger opp til for høyt ambisjonsnivå for foreningene. Styret har derfor revidert utkastet og sender nå utkast 3 til høring og kommentarer fra medlemmene. Syret ber om at kommentarer sendes til sekretær innen 10. januar 2021. Styret vil så behandle innkomne forslag for så å fremsende vårt forslag til reviderte vedtekter til forbundet.

Styret takker for året som har gått, og ønsker alle en god og fredfull jul, og et godt nytt år!

Nordmøre brigadeveteranforening

Planlegger årsmøte i løpet av mars 2021 i Stornaustet i Halsa. Videre vil lokalforeningen delta i forbindelse med 8. mai-markeringen i Surnadal.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Som alle skjønner så har det i 2020 vært et år med koronavirus. Det har skapt en del vanskeligheter med å gjennomføre aktivitetsplanen som vi hadde tenkt. Vi hadde et håp om å holde det tradisjonelle julebordet på slutten av november. Styret bestemte å kansellere dette også. Vi håper i 2021 å få anledning til å gjennomføre våre aktivitetsplaner som vi hadde for 2020. Vi er jo alle ”godt konfirmerte” og er i en såkalt risikogruppe.

Vi ønsker alle medlemmer av Brigadeveteranforbundet en fredelig julehelg og et godt nytt år!

Ringerike brigadeveteranforening

Når høsten kommer har det blitt tradisjon og legge et møte til Hotell Generalen på Helgelandsmoen, også i år,

selv om pandemien går. Avstand og smittevern var godt ivaretatt. I år ble det pizza buffet og kaffe. Veteranene telte 15 stk denne dagen. Mens pizza ble fortært, ble det pratet litt om neste år. Styret hadde hatt møte i forkant og blitt enige om ikke mye aktivitet frem til juni. Håpet er at ting kan komme til å roe seg så mye at det kan bli en tur før vi tar fri frem til august. Det ble orientert om adventstund på Gjestegaarden den 9. desember. Det blir juletallerken, riskrem og kaffe. Foreningen sponser noe, slik at veteranene betaler bare kr 300 pr. pers inkl én drikke.

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Vi var heldige og fikk gjennomført vårt årsmøte 3. mars, før de strenge restriksjonene etter koronaen ble iverksatt. Vi har et meget aktivt og velfungerende styre hvor varamedlemmene bidrar på lik linje som øvrige styremedlemmer. Vår nestleder, Bjørn-Terje Holen Rønning, har dessverre måttet trekke seg på grunn av arbeids- og studiesituasjonen. Vi kommer til å savne hans friske innspill.

Dessverre har restriksjonene som følge av koronaen redusert vårt aktivitetsnivå. Vi har måttet avlyse en orientering om HV-02 og et foredrag om Brigade Nord ved NK/Brig N. Vi har imidlertid arrangert noen øltimer som har vært godt besøkt og svært hyggelige. Vi hadde planlagt en juletilstelning i desember. Ettersom restriksjonene på nytt er strammet inn, satser vi på en hyggelig samling i januar i stedet.

Paradoksalt nok har vi til tross for lavt aktivitetsnivå, hatt en gledelig økning i antall medlemmer. Et skår i gleden er at mange glemmer å betale kontingenten. Vi håper det blir bedre neste år, samtidig som vi håper at vi snart kan komme tilbake til «normale» tilstander.

Vi planlegger å gjennomføre årsmøtet tidlig i mars. Før årsmøtet vil vi ha et oppdatert årshjul, som vil vise planlagt aktivitet i 2021. Men, som vi lærte i NordNorge: Vi står han av!

Vi ønsker alle brigadeveteraner en god jul og et fremgangsrikt godt nytt år!

Sørlandet brigadeveteranforening

Det planlagte foredraget den 19. november i offisersmessa på Gimlemoen med sjefen for Finnmark landforsvar, oberst Tomas Beck, måtte dessverre avlyses på grunn av

koronasituasjonen. Tittelen på fordraget var: Finnmark landforsvar-status og utvikling.

Årsmøtet ble avviklet ”elektronisk” med utsendelse av årsmøtetpapirer 13. november med svarfrist innen 7. desember. Jørn Kildedal tok gjenvalg som leder, Ole Morten Meland ble valgt som nestleder, Stein Anton Juul ble gjenvalgt som kasserer. Vervet som sekretær står foreløpig vakant.

For året 2021 planlegges det med foredrag og samlinger i Kristiansand militære samfunn sin regi i Offisersmessen på Gimlemoen, eller eventuelt andre steder. Når planen for disse aktivitetene er utarbeidet, vil den bli sendt til medlemmene. Sørlandet Brigadeveteranforening vil forsøke i løpet av våren å gjennomføre turen til Lista som ble avlyst i år.

Forbundsnytt

COVID-19 - koronatelefon

Vår kjære generalsekretær har måttet ta hjemmekontor som følge av tiltak mot det lumske COVID-19viruset. Dette for å ikke utsette arbeidskolleger og seg selv for unødvendig risiko. I tillegg til hjemmekontor med ordinær daglig drift har han på en måte blitt brigadeveteranenes egen «korona-telefon». Det er mange som ringer generalsekretæren på 400 29 914 for å lufte tanker og bekymringer rundt COVID-19.

Kunnskapsprosjektet

Den økonomiske støtten fra Forsvarsdepartementet (FD) er godkjent av FD for overføring til virksomhetsåret 2021. Brigadeveteranforbundet takker FD for velvilligheten og ser frem til gjennomføring høsten 2021.

Momskompensasjon

Vår kjære kasserer søkte på vegne av Brigadeveteranforbundet Lotteri og stiftelsestilsynet om momskompensasjon for 2019. Det ble søkt om en kompensasjon på kr 35 520,-.

Den 9. desember kom svaret hvor de redegjør for at alle søkerne har fått en avkortning på 19,0164 %. For Brigadeveteranforbundet innebærer det at forbundet vil motta en kompensasjon på kr 28 765,-.

Profilering

Dette lovet forbundet å komme tilbake til med redegjørelse og løsning i dette nummeret. Forbundet har kontaktet fire ulike leverandører og bedt om tilbud og en løsning for direktebestilling. Det har imidlertid ikke vært mulig å få avsluttet denne saken på grunn av utfordringer hos leverandørene. Forbundet følger opp denne saken og håper å sluttføre dette innen neste nummer av Brigadeavisa.

Brigadequiz

Det var noe respons fra leserne på Brigadequiz i siste nummer av Brigadeavisa. Følgende har levert svar: Erling Valbekmo sendte inn svar og får tilsendt boken Jegerånden av Eirik Kristoffersen. Redaksjonen gratulerer Erling Valbekmo.

Sårbarhetskonferansen

Norges Forsvarsforening gjennomførte «Sårbarhetskonferanse 2020» 15. september i Gamle Logen, Oslo. Tema for konferansen var «Et bedre og tryggere samfunn». Presidenten i Brigadeveteranforbundet deltok på denne konferansen.

Remembrance Day

11.11.11. eller 11. november kl. 11:00 i 1918 kom våpenhvilen mellom de allierte i vestmakten og Tyskland. De ufattelige dødstallene i krigen førte til at kong Georg V av England, våren etter, i 1919 erklærte 11. november som offisiell minnedag for falne soldater. Som kjent valgte det britiske samveldet som symbol for den dagen, en knallrød blomst av kornvalmuen. Denne ble kjent gjennom diktet «In Flanders Fields». Kornvalmuen vokste og blomstret på noen av de verste slagmarkene i Flandern under første verdenskrig. Norge var nøytrale under første verdenskrig og hadde ingen deltakere der. Det er først i de senere år at Norge har tatt opp denne tradisjonen om å minnes våre falne. Norge har etter hvert fått en del falne både fra andre verdenskrig i 1940-45 og senere gjennom utenlands-operasjoner og nasjonale operasjoner her hjemme. Det har etter hvert blitt en fast markering i Forsvaret og blant våre veteraner å minnes våre falne kamerater. Det er gjennomført markeringer av «de falnes dag» - Forsvarets minnedag, rundt om i landet. Brigadeveteranforbundets lokalavdelinger var aktive i markeringen av denne dagen. Noen steder var dagen justert til en mer praktisk dato. Det var mange fine markeringer rundt om i landet.

Medlemssituasjonen

I dette året som har vært meget spesielt for så mange, på ulike måter, har forbundet hatt en fin medlemstilvekst. Det må også nevnes at livets realiteter har rammet også vårt forbund. Rundt om har vi måttet ta farvel med kjære og nære medlemmer. Våre tanker går til deres etterlatte nå spesielt når det går mot årets siste høytid.

Møter/diverse

Årets siste forbundsstyremøte i Brigadeveteranforbundet gjennomføres som telefonmøte tirsdag 15. desember. Det vil bli gjennomført et statusmøte med brigaden før julen ringes inn.

Årets Julegløgg ble beklageligvis avlyst på grunn av COVID-19. Brigadeveteranforbundet håper at dette kan gjennomføres ved neste mulighet. Både brigadesjefens julekonsert og sjef Hærens julekonsert er avlyst med begrunnelse i COVID-19 og myndighetenes restriksjoner.

Brigadeavisa

Forbundet oppfordrer medlemmene til å benytte Brigadeavisa til å dele små og store opplevelser. Det være seg historier fra opplevelser, bilder eller selvskrevne artikler. Lokalforeningene kan også «annonsere» aktivitet som planlegges litt frem i tid, eller informere om saker som lokalforeningene er opptatte av. Redaktøren takker for alle bidrag, spesielt er han glad for ferdigskrevet stoff. Redaksjonen har forsøkt å holde profilen, men har justert litt underveis.

Det er alltid hyggelig med tanker og synspunkter på avisen og dens innhold. God lesning!

FORBUNDETS ELLEVE LOKALFORENINGER

Hedmark brigadeveteranforening

Leder: Bjørn Andreassen Kvartsveien 9, 2322 Ridabu 930 21 613, b50andreassen@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening

Leder: Tommy Sarnes

Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521, tommy@sarnes.no

Nord-Trøndelag brigadeveteranfor.

Leder: Erling Valbekmo

Kalv Arnesonsgt. 6, 7654 Verdal 995 20 133

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Leder: Dagfinn Peder Danielsen

Dyrløkkeveien 2K, 1448 Drøbak 906 05 729, da-dani@online.no

Torghatten brigadeveteranforening

Leder: Jørn Georg Johansen

Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615, joernjohansen@hotmail.com

Østfold brigadeveteranforening

Leder: Arild Norum Frøyas vei 18, 1782 Halden 915 93 773, norum.arild62@gmail.com

Hordaland brigadeveteranforening

Leder: Svein J. Sandal Strandgaten 195, 5004 Bergen 930 08 715, sveinjohansandal@gmail.com

Nordmøre brigadeveteranforening

Leder: Olav Jostein Holten

Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 465 16 449

Ringerike brigadeveteranforening

Leder interimstyre: Leif-Harald Olsen

Bønsnestangen 6, 3530 Røyse 922 60 161, leif-harald@hotmail.com

Sørlandet brigadeveteranforening

Leder: Jørn Kildedal Furulia 6, 4622 Kristiansand S 990 45 612, jorn.kildedal@getmail.no

Tromsø brigadeveteranforening

Leder: Jardar Gjørv

Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891, jagjorv@hotmail.com

Hvor og når kommer Brigadeveteranforbundets tolvte lokalforening?

ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2020-2021

President NIKOLAISEN, Asgeir Solsvingen 28, 9360 Bardu 926 37 921, icerock@online.no

Generalsekretær NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem HELLEFOSSMO, Lars Johan Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855

Varamedlem 1 SARNES, Tommy Trollvikveien 367A, 9300 Finnsnes 911 19 521 tommy@sarnes.no

Kasserer BAKKE, Knut Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Medlem valgkomité HOFSTAD, Håkon Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Østerdalen garnison gjennomførte markering av Forsvarets minnedag i Rena leir. Les mer om minnedagen på sidene 16 og 17. Foto Frederik Ringnes

Representant for direktemedlemmer NICOLAISEN, Bjørnar Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14/(400 29 914) bjnicolaisen@mil.no

Visepresident VORHAUG, Ole Kvien Mellombygdvn. 183, 9321 Moen 979 77 044 ole.vorhaug@gmail.com

Styremedlem LUDVIGSEN, Inge Tore Håvardstunv. 32 E, 5254 Sandsli ludvigseninge@gmail.com 55 91 72 60 / 472 52 759

Styremedlem THOBIASSEN, Arild Bjørnsmoveien 62, 9360 Bardu ar-thob@online.no, 911 11 890

Varamedlem 2 SÆTHER, Hildur Johanna Soløyvn. 40, 9357 Tennevoll 416 2 5119 sveisae2@online.no

Leder valgkomité HAAKSETH, Magnus Bonesveien 928, 9360 Bardu 481 29 278

Medlem valgkomité AARBOGH, Stein Arne Moanvn. 38, 9360 Bardu stein.aarbogh@icloud.com

Redaktør Brigadeavisa/sekretær BAARDSEN, Øivind

Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 400 29 634 redaktor@brigadeveteran.org