Brigadeavisa 2023 nr 2

BRIGADEAVISA

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 20

Nr 2 - oktober 2023

Brigaden 70 år - 1953-2023

Brigade Nord gjennomførte oppstilling med deler av brigaden på grusbanen mellom Istindportalen og Heggelia leir torsdag 31. august. Dette skjedde i forbindelse med 70-årsmarkeringen siden Brigaden i Nord-Norge ble etablert 1. september 1953. Samtlige avdelinger i Brigade Nord var representert og den nye brigadesjefen, brigadér Terje Bruøygard, holdt tale. Etter oppstilllingen fikk soldater, ansatte og publikum se på en del av brigadens materiell og kjøretøy som var stilt ut. Senere på dagen var det flere foredrag i Istindportalen, blant annet med historiker og forfatter, oberstløytnant Knut Werner-Hagen og sjef Hæren, generalmajor Lars S. Lervik. På kvelden var det en flott middag i den relativt nye spisemessa i Bardufoss leir (tidlligere Rusta leir), med innbudte gjester, tidligere brigadesjefer og en god del brigadeveteraner. Les mer på sidene 22-23. Foto Øivind Baardsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 Innhold:

Leder 2 Redaktørens spalte 3 Veteranportrettet, Knut J. Støvne 4 og 23 Soldatportrettet, Maria Hagen Paulsen 5 Leif Crawford Rolstad - første brigadesjef 6-9 Miltraljøselaget 10-11 Gjensynstreff BN 1/Brig N 12-13 Ringerike-veteraner på Oslo-tur 13 Vestlands-veteranene på turer 14 Brigadeveteranforbundets profilartikler 15-18 Ringerikeveteranene markerte 20 år 19 Trøndere på tur til brigadeteigen 20-21 Bokomtale - Raaby, krigshelt og eventyrer 21 Brigade Nord markerte 70 år 22-23 Svanfjell-ulykken i 1966 24-25 Brigadesjefen besøkte Nord-Trøndelag 26 Sommertur på Nordmøre 26 Grillaften i trønderteigen 27 Minneord Harald Lundvang 27 Brigadeveteranenes bilder 28-29 Stor aktivitet i Stor-Oslo brigadeveteranforening 30 Lokalforeningsnytt 30-31 Forbundsnytt 31-32

Leder

Brigadeavisa.

Etableringen av brigaden er godt dokumentert og gode brifer ifm markeringen av 70-årsdagen fra sjef Hæren og Knut Werner-Hagen bekreftet dette. Som del av markeringen av 70-årsdagen hadde brigadesjefen invitert mange veteraner til middagen 31. august. En av de som var invitert var æresbrigadeveteran Odd Nytrøen, som tjenestegjorde i brigaden under etableringen i Nord- Norge i 1953. Odd Nytrøen kunne bidra med førstehånds-informasjon om hvordan etableringen ”egentlig” gikk for seg i de første årene, noe som skapte god stemning ved sjefsbordet.

Brigadeveteranforbundet vil takke sjef Brigade Nord for at han i ellers meget travel hverdag tok seg tid til å arrangere en meget bra markering.

Det jobbes godt i flere av våre lokale brigadeveteranforeninger, men enkelte sliter med å få i gang aktiviteter eller møteplasser. Ambisjonene trenger ikke være store.

Det å avtale et kafé- eller pub-besøk, kan være en start.

En felles tur med et museumsbesøk eller lignende, er det flere foreninger som gjør. Skal vi rekruttere flere medlemmer, og få nye krefter inn i vår organisasjon, må vi være der folk er. Være synlige. Bruke beret og bannere.

Søndag 5. november skal Forsvarets minnedag markeres på Akerhus festning, mens det rundt om i Forsvarets leire og baser, gjerne markeres fredag 3. eller mandag 6. november. Sjekk ut hva som skjer i deres nærområde, eller lag deres egne markeringer.

Ole Kristian Karlsen president

Veteraner! Krigen i Ukraina pågår for fullt, Israel har vært utsatt for et stort terrorangrep og gassledningene i Østersjøen har vært utsatt for sabotasje. Vi lever med andre ord i en meget urolig verden, hvor verdien av å ha et nasjonalt forsvar fremstår, for de fleste av oss, som krystallklart.

En viktig av del av vårt nasjonale forsvar er Brigade Nord. Brigade Nord ”fyller” 70 år i 2023 og markeringen av 70-årsdagen er behørig omtalt i denne utgaven av side 2

Ansvarlig redaktør: President Ole Kristian Karlsen Redaktør: Øivind Baardsen Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (Generalsekretær) Kontonummer: 4776 10 14893

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Redaktørens spalte I dette nummeret av medlemsbladet vårt fokuserer vi blant annet på 70-årsmarkeringen til brigaden.

Hvorfor velger man å fokusere på en 70-årsmarkering, i stedet for å vente fem år til brigaden blir 75 år?

Hovedgrunnen til dette er at i 2028 skal Hæren markere sitt 400-årsjubileum!

Brigade Nord har derfor valgt å markere sine 70 år gjennom ulike poster på sosiale medier, en oppstilling, materielldisplay, foredrag, kinoforestilling, og en bedre middag for inviterte gjester, tidligere brigadesjefer, og våre brigadeveteraner. I tillegg har undertegnede det siste året hatt oppdraget med å samle en del historikk om brigadens historiske opphav, etableringen og de 70 år som er gått siden 1953, da Brigaden i Nord-Norge ble etablert. Dette skal nå i høst trykkes opp i et antall og distribueres slik brigaden ønsker.

Bilder

Vi ønsker oss stadig flere bilder til vår redaksjon. Man sier gjerne at et bilde sier mer enn tusen ord. Men, hvis man i tillegg kan bidra med noe tekst til bildene øker ”verdien” betraktelig. Eldre bilder har man kanskje i fotoalbum, skuffer eller skap. Hvis man har tilgang til en skanner, kan slike bilder digitaliseres og sendes som vedlegg til epost til redaktor@brigadeveteran.org.

Det er også mulig å avfotografere papirbilder med en mobiltelefon. De nyere mobiltelefoner har veldig bra kamera og det finnes egne programmer (app’er) for å forbedre slike avfotograferinger.

og forbedre Brigadeavisa. Men - medlemsbladet blir ikke bedre enn det dere gjør det til. Vi er avhengig av innspill, tips, tekster og konstruktiv kritikk. Dere kan enten sende bidrag med epost til redaktor@ brigadeveteran.org, eller laste opp bilder og historiere på vår Facebook-side; https://www.facebook.com/groups/ brigadeveteran/

Veteranportrettet

Denne gangen har vi snakket med brigadeveteran og pensjonert oberst Knut Johannes Støvne. Siden 2016 har han skrevet mer enn 70 artikler og reportasjer i Vi Menn. I fjor ga han ut boka om Torstein Raaby, krigshelt og eventyrer. Les om Knut på side 4 og boka på side 21.

Vi ønsker tips til kandidater til veteranportrettet. Det trenger ikke være noen som har utført store bragder, opplevd dramatiske situasjoner, eller skrevet bøker. Vi ønsker gjerne de som ”bare” gjorde sin plikt for ”konge og fedreland”.

Lokal aktivitet

Hovedaktivitetene skjer i våre lokale brigadeveteranforeninger. I dette nummeret kan dere lese om aktiviteter og turer på Ringerike, i Hordaland, Nord-Trøndelag, Nordmøre og Stor-Oslo brigadeveteranforeninger. Øivind Baardsen, redaktør Her kan du melde deg inn i Brigadeveteranforbundet.

Det er bare å skanne QR-koden.

Når dere skal avfotograferer bilder med mobilen deres, prøv å plassere bildene i nærheten av et vindu, hvor dagslyset kommer inn. Overskyet vær er best. Hvis bildet som skal avfotograferes er i breddeformat, husk også å holde mobilen på tilsvarende måte. Hold mobilen rett foran fotografiet slik at bildet fyller hele skjermen på mobilen. Google sin Fotoskanner en en av app’ene som kan anbefales.

Innspill og tilbakemeldinger

Vi som jobber med Brigadeavisa får ofte gode tilbakemeldinger fra dere lesere. Det varmer! Det gjør også at vi blir inspirert til å jobbe videre med og utvikle

Brigadeavisa forholder seg til redaktør- og Vær-varsom-plakaten.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Veteranportrettet

2001 til 2003. Etter sjefstjenesten her, dro han og kona til USA, hvor Knut først var elev ved School of Knut Johannes Advanced Warfighting (SAW) hos Marinekorpset (US Støvne.

Marine Corps), før han tjenestegjorde to år ved deres Foto Forsvaret universitet (doktrinekommando). –Dette er antakelig Knut Johannes den beste stillingen jeg har hatt, forklarer Knut. Norge Støvne er født i er den eneste nasjonen utenfor USA som har en slik julestria i 1957 instruktørstilling på universitetet til Marinekorpset. på Levanger sykehus, og Knut fikk også med seg internasjonal tjeneste fra Egypt vokste først og Afghanistan. opp i Åsen i datidens Nord- En serie tilfeldigheter og ytre påvirkning, førte til 38 års Trøndelag, før tjeneste i Forsvaret. 18 år i Nord-Norge, ti år i utlandet familien flyttet og resten i sør. Han avsluttet tjenesten med fire år som inn til Levanger. forsvarsattaché i Nederland. Knut Johannes tok av seg Knut Johannes uniformen i 2015. kom fra en totalt amilitær familie, Helt siden ”Forposten” på Krigsskolen har Knut og hadde ingen planer om å bli befal.

Johannes likt å skrive artikler og reportasjer. I dag har han sitt eget enkeltpersonforetak, KJS Media and Han var innkalt til førstegangstjeneste på Steinkjer- Consulting, hvor han jobber som turguide, skriver sannan sommeren 1978, IØ3, og det som ble kalt artikler og har gitt ut bok.

GSV-tropp. Dette passet unge Støvne usedvanlig dårlig.

Han hadde nemlig kjæreste hjemme, og søkte derfor på Da Støvne gikk stabsskolen hadde han Harald Sunde Utskrevet sersjantkurs (USK), med et håp om å bli på som gruppeinstruktør. Han ”plukket fra hverandre” Steinkjer. Ryktet sa imidlertid at der var det vanskelig tekstene til Knut, og ble en god læremester. Støvne var å komme inn, så Knut Johannes forberedte seg på Sør- også frilans-journalist for begge avisene i Harstad når Varanger. Men da dukket adjutanten fra Befalsskolen for han tjenestegjorde der. Han skrev også reportasjer fra infanteriet i Trøndelag (BSIT) opp på rekrutteringstokt, tjenesten i Egypt midt på 90-tallet. kaptein Kirknes. Befalsskolen hadde ikke klart å fylle kvoten med aspiranter. Han ble akseptert, kom gjennom Han tjenestegjorde dessuten som presse- og aspiranten og fullførte befalsskolen i Trondheim. informasjons-offiser (P&I) i Distriktskommando NordPlikttjenesten hadde han på GP, Garnisonen i Porsanger Norge (DKN), med Odd Vincent Skjøstad som sjef.

(Lakselv).

Her fikk han ”frie tøyler”. De utga magasinet ”Hær i nord”, som ikke ble like godt mottatt i Hærstaben i Knut Johannes hadde ingen planer om å søke krigsskole, Oslo. men NK kompani på GP, løytnant Bror Sundstrøm, ga unge Støvne melding om å søke Krigsskolen. –Ja, ja, Både Torkel Hovland som GP-sjef da Knut var sersjant tenkte jeg - da får jeg vel gjøre det da, forteller han. og senere som DK-sjef da Knut var kullsjef på BSIN, Arne Pran som var krigsskolesjefen hans og Odd Vincent Etter Krigsskolen var han tilbake på Steinkjersannan, da Skjøstad som Knut jobbet sammen med i DKN, er tre som kullsjef på USK. av sjefene han trekker frem som har preget hans militære liv mest.

Han fikk to år på Andøya som troppssjef og NK kompani i geværkompaniet som var en del av BN3 i Etter at han sluttet i Forsvaret skrev han en artikkel om Åsegarden, fra 1985 til 1987. fredssommeren i Europa 1945, som han selv syntes var bra. Denne ble trykt i Vi Menn. Senere har det blitt Han var sjef for Jegerbataljonen på GP i perioden fortsettelse side 23...

side 4

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Soldatportrettet

kjøretimer og oppkjøring på Terningmoen, og så var det tilbake til Skjold og ta den militære lastevognlappen (mil C), forklarer hun. Etter jul fullførte hun også kurs på Iveco.

–Det var ikke dette jeg hadde søkt på i starten, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med tjenestestillingen min, presiserer Maria. Tjenesten i staben er veldig variert forklarer hun. Jobben min er å være administrasjonsassistent i kompanistaben, som har med materiellet å gjøre. Det kan være alt fra rydding, sortering, bestilling og fordele utstyr og materiell til troppene.

–Jeg var litt usikker og ville se hvordan tjenesten var først, men tanken om å verve seg å bli ansatt var absolutt noe jeg vurderte, forteller hun. Maria gjennomførte opptak i vår og fikk tilbud om stilling.

Maria Hagen Paulsen, fra Ål i Hallingdal, er stabsassistent/administrasjonsassistent, i Ingeniørbataljonen på Hun forteller også at de merker at det satses mer på Forsvaret nå, da det også skal ansettes flere befal i Maukstadmoen i Øverbygd (Målselv kommune). kompaniet fra høsten av. I hennes avdeling var det Hun startet førstegangstjenesten i august i fjor. Maria egentlig tre befal i fjor, men én har vært på internasjodrev med fotball i oppveksten og spilte helt til hun dro nalt oppdrag og et kvinnelig befal har vært på befalsinn til tjeneste. På videregående gikk hun idrettsfag skolen, så soldatene har blitt veldig selvstendig ifølge Maria. med toppidrett fotball.

Da Maria fikk høre om at Forsvaret og førstegangstjeneste var noe man valgte etter videregående skole, var hun innstilt på å prøve dette. I 2. klasse på videregående fylte hun ut egenmeldings-skjema og under pandemien ble sesjon gjennomført via telefon!

–Mamma er vel litt engstelig og tror jeg kan bli sendt ut på utenlandsoppdrag, men jeg har fortalt henne at det er et valg man eventuelt tar.

Etter rekrutten fikk hun stilling som stabssoldat i Ingeniørkompani 4, hvor hun ble pukket ut til å være vognfører på kompanisjefens Iveco, som er et lettpansret multirolle-kjøretøy med firehjulstrekk. –Da startet kjøreopplæring på lastevogn (klasse C) med

–Jeg vil absolutt anbefale førstegangstjenesten for de som ikke har vært på sesjon enda. Jeg tror de aller fleste kommer til å trives. Det er ikke så ille som folk tror – og frykter. Det er et år med masse opplevelser. Hvis man går inn med riktig innstilling, blir det kjempebra!

–Etter året i førstegangstjenesten sitter jeg igjen med mange gode minner, sammen med fine folk. BeretløMarie svarte at hvis hun skulle i førstegangstjenesten pet er noe jeg kommer til å huske - når vi fullførte det ville hun til Nord-Norge. –Jeg syntes Ingeniørbataljo- – den mestringsfølelsen man hadde da – og stå der å juble sammen med laget sitt og de man hadde delt nen hørtes mest interessant ut, og valgte det. rom med.

–I rekrutten var det veldig mye lærdom, forteller hun.

Det var mye man lærte på kort tid – ganske stres- I tjenestestilling som vognfører for kompanisjefen, sende. Det skjedde ting hele tida. Akkurat der og da, synes hun det har vært gøy å få kjøre Iveco. En angledet jeg meg til det skulle være over, men nå sav- nen episode hun kommer til å huske er da de var med ner jeg det – fordi det skjedde ting hele tiden. Det var som markører på en snøskredøvelse. –Heldigvis har lange dager, men man ble godt kjent med de man var jeg ikke klaustrofobi, så det var en artig opplevelse å bli gravd opp av snøen. sammen med.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Leif Crawford Rolstad den første brigadesjefen

militære kurs fra inn- og utland. Rolstad ble løytnant i Feltartilleriregiment nr 3 i 1930, var ved Bergartilleribataljon nr 1 i 1931 og ble kaptein og sjef for 2. bergbatteri i 1937.

I 1936 giftet han seg med Dagny Christine Dessen (f.

1912). Hun var født i London av norske foreldre. De fikk to barn sammen, May og Dick.

En gang på 30-tallet gjennomførte Rolstad et tre-firemåneders kurs ved Speiderskolen i Hærens flyvåpen.

Det var flere offiserer som gjennomførte slike kurs, hvor man fikk opplæring i observasjon fra luften og dirigering av artilleriild. De ble også trent i å bruke maskingevær mot fiendtlige fly. Rolstad var jo artillerist og så nok potensial i å bruke fly for å støtte artilleriet.

I perioden 1935 til 1938 var han aspirant ved Generalstaben, og hadde tjeneste ved Garden, i Kavaleriet og Ingeniørvåpenet. Han ble generalstabsoffiser og tjenestegjorde i Forsvarsdepartementet 1938 til 1940.

Under felttoget i 1940 var han ved Hærens overkommando.

Rolstad i den perioden han var sjef ved Brigaden i Nord-Norge. På uniformen kan man se ”speidervingen” han ble tildelt etter gjennomført kurs ved Speiderskolen i Hærens flyvåpen.

Foto via krigshistoriker Morten Kasbergsen

Han ble også arrestert av tyskerne under krigen, for å ha kommet med tyskfiendtlige ytringer. Familien bodde da i Frognerveien 27 i Oslo. Han satt i fangenskap i Møllergata 19. i perioden 19. til 30. april 1941 med fangenummer 1102.

Etter kapitulasjonen rømte han til Sverige og var ved I jubileumsåret er det naturlig å se på den offiseren Milorg 1941 til 1942, og kom seg deretter til Storbrisom ble plukket ut til å lede etableringen av den første tannia hvor han sluttet seg til de norske styrkene der, stående brigaden i Nord-Norge. fra 1942 til 1945. Der var han ved Forsvarets overkommando (FO III) og var også lærer ved KrigsskoHvem var denne mannen? Hvilken bakgrunn og len i London. I 1943 ble han utnevnt til stabssjef ved militær erfaringen gjorde han til den best egnede til den norske militærmisjonen i England. denne jobben?

Han ble beskikket til major i 1943 og oberstløytnant Leif Crawford Rolstad ble født 3. august 1907 i Kris- i 1945. Fra 1946 til 1947 var han stabssjef ved Tysktiania. Han var eneste barn av infanterikaptein Carl landsbrigaden, og ble deretter Hærens hovedlærer Rolstad og engelske Mary Hopestill Hick. ved Forsvarets høyskole og så artilleribataljonssjef ved Tysklandsbrigaden i den siste kontingenten.

Leif Crawford vokste opp i Stavanger og tok examen artium ved Kongsgård skole i Stavanger i 1926.

Etter krigen gjennomgikk han blant annet NATO Defense College. Rolstad ble i 1953 den første sjefen for Rolstad utdannet seg ved Krigsskolen (1930) og sene- Brigaden i Nord-Norge hvor han ble til 1956 og i 1958 re den militære høyskole (1934). Han hadde en rekke ble han utnevnt til generalmajor. Senere ble han sjef side 6

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 beidssituasjon, tross hjelpen av en assistent fra garden.

I nr. 15 Kensington Palace Gardens, i et av Londons aller dyreste og mest fasjonable strøk, holdt den norske krigsskolen i eksil til mellom 1942 til 1943. Her fikk rundt 70 norske kadetter sin utdanning. Mens selve undervisningen fant sted her, bodde kadettene i en kaserne et par hundre meter unna. Foto Stig Rune Pedersen

for landmilitære stab ved Nordkommandoen frem til 1960, deretter sjef for Distriktskommando Trøndelag. Han siste poster var som direktør ved Forsvarets høgskole fra 1963 til 1967 og deretter kommandant på Fredriksten festning frem til 1972, da han gikk av med pensjon.

På skrivebordet til vakthavende stod det to telefonapparater. Det ene hadde “bylinje” mens det andre gikk til Admiralstabens vakthavende i etasjen over. På en liten håndmaskin måtte vakthavende egenhendig chiffrere og dechiffrere alle meldinger. Vakthavende ved Admiralstaben holdt Rolstad fortløpende orientert om situasjonen, og det ble tydelig hvor mye bedre utstyrt de var, med samband og personell. Sjøforsvaret (Marinen og Kystartilleriet) hadde siden krigsutbruddet i september 1939 i Polen, vært mobilisert til nøytralitetsvern. I praksis betød dette ikke full besetning på kystfortene og uten at minefeltene var lagt ut. Sjøforsvarets operative ledelse var dog på plass og samband var etablert til fartøyene og kystinstallasjonene.

Hæren var ikke mobilisert men hadde kalt inn enkelte bataljoner til øvelse, og Hærens flyvåpen samt luftvernet var på plass. Bortsett fra i Nord-Norge var det ingen operative staber som var klare og det manglet også samband for kommunikasjon. Generalstaben og de fem distriktskommandostabene (divisjonsstabene) Rolstad døde 21. januar 1988, 80 år gammel og ble bei Sør-Norge var kun oppsatt for fredsvirksomhet, og gravet på Vestre gravlund i Oslo. sambandsmulighetene var kun det sivile telefon- og telegrafnettet. Det fantes samtidig mye bra sambandsmateriell (radio) på Hærens depoter, som kunne vært Rolstad og 2. verdenskrig brukt for kommunikasjon mellom hærledelsen og de underlagte legg i hele landet. Det var dessverre ikke brukt penger for etablering og drift (døgnkontinuerI begivenhetenes sentrum Etterjulsvinteren 1940 var Leif C. Rolstad 32 år og lig) med dyktige radiotelegrafister av slike radiotelegeneralstabsoffiser ved Hærens overkommando på grafistasjoner.

Akershus festning. Han hadde jobbet der et års tid og hadde mye å henge fingrene i. Noen måneder tidligere Skjebnenatten var han blitt overført til den nyopprettede avdelingen; Mandag 8. april kl 15 overtok Rolstad som vakthavenKrigsforsyningen under Forsvarsdepartementet, med de i Generalstaben igjen. Fordi situasjonen hadde tiloberst August Emil Dessen Tobiesen som sjef. Her spisset seg den siste tiden, var en av stabsassistentene, hadde han ansvaret for etablering av drivstofflagre, løytnant Nils Anton Riise-Hanssen, beordret til støtte inkludert kull for Marinen i tillegg til smøremidler for for vakthavende. hele Forsvaret.

Generalstabssjefen oberst Rasmus Larsen Hatledal Hver tirsdag deltok Rolstad på stabens referatmøter orienterte Rolstad om de iherdige forsøkene de siste for å koordinere med Generalstaben, i tillegg måtte dagene for å få iverksatt mobilisering. Hatledal mente han ta sin tørn som vakthavende utenfor kontortiden. at siste døgns situasjonsutvikling ganske snart måtte tvinge frem en regjeringsbeslutning om full mobiliseFredag 16. februar var det Rolstad som hadde vakt ring. Spesielt nå etter britenes minelegging av norske igjen. Samme natt utspant “Altmark-dramaet” seg i farvann dagen før. Obersten hadde kalt inn GeneralJøssingfjord i Rogaland. Han innså fort at hvis ting staben til møte kl 17, for å være klar til å iverksette tårnet seg opp, ville det være en meget krevende ar- mobilisering.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 Klokken 17 fikk Rolstad selskap av løytnant Anthon B. Nilsen, som var adjutant for kommanderende general Kristian Laake. Nylig mottok vakthavende den foruroligende meldingen fra Utenriksdepartementet (UD) om tysk marsjkolonne på 60 kilometer mot Sønderjylland og en tysk transportflåte som hadde forlatt Stettin. Soldater fra torpederte tyske skip som ble berget i land i Lillesand og Kristiansand S, fortalte at de skulle til Bergen for å hjelpe oss mot britene, på anmodning fra den norske regjeringen!

Tyske tropper i Danmark 8. april 1940.

Foto Otto Lanzinger, Bundesarchiv

Nilsen og Rolstad var enige om at dette måtte føre til en umiddelbar beslutning om mobilisering. General Laake kom like etter inn på kontoret og fikk se meldingene. Han var allerede kjent med disse og hadde diskutert med kommanderende admiral Henry Edward Diesen, og tilføyde; –Dette må være noen skip som er kommet på avveier! Nilsen og Rolstad trodde ikke sine egne ører!

i Oslo, og Laake bekreftet at han ville komme, men måtte få tak i en drosje først - tjenestebil hadde han ikke. 9. april omtrent kl 3 ankom Laake adjutantkontoret og meddelte til Rolstad og Nilsen at han nettopp hadde mottatt Regjeringens bemyndigelse til mobilisering av feltavdelingene i 1. til 4. feltbrigade. Generalen trodde fortsatt ikke på muligheten for krig, da han uttalte; –Det kan jo ikke skade og få noe øvelse på de avdelingene også.

Løytnant Riise-Hansen var også kommet til, og forferdelsen var stor hos de unge offiserene! Regjeringens bemyndigelse var en såkalt “delvis og stille mobilisering”. Dette betød brev i posten til den enkelte, eller telegram. Nå var dette for sent. For å redde situasjonen var en “øyeblikkelig alminnelig mobilisering” løsningen, kunngjort i radio. Da generalstabssjef Hatledal beordret flyalarm, skjønte Oslo-borgerne at de måtte lytte på radioen.

I sin rapport skrev kaptein Rolstad: “Før klokken 0330 skulle jeg gi Generalstabssjefen en viktig melding på hans kontor og fant da et møte i gang der, hvor iallfall følgende var til stede: Kommanderende general, generalstabssjefen, forsvarsminister Birger Ljungberg, forsyningsminister Trygve Lie, og major Adolf F. Munthe. Det ble noe tid før jeg fikk avgitt meldingen, og jeg hørte da at 1. til 4. feltbrigade kunne mobiliseres – men som stille mobilisering.”

Oberst Hatledal mente dette ikke var tilstrekkelig.

Meldingene fra vakthavende i Admiralstaben og fra Forsvarsminister Ljungberg holdt fast ved RegjerinUtenriksdepartementet var vakthavende i Generalstagens beslutning. En diskusjon oppstod når første mobens viktigste etterretningskilder. biliseringsdag skulle være. Dette forundret Rolstad, da mobiliseringsbestemmelsene sa at dette ville bli Generalstabens offiserer ble sendt hjem kl 21 da Reonsdag 10. april. General Laake poengterte at de nylig gjeringen unnlot å mobilisere, og alle seks distriktendrede mobiliseringsbestemmelsene skulle følges. kommandoer ble varslet om at det ikke kunne påregDet viste seg at Kommanderende general Laake en nes innkallinger denne natten. Oberst Hatledal, var uke tidligere hadde sendt ut endringer i bestemmelsliten etter alle forsøkene på å få til en beslutning om sene for mobilisering, som ga regimentene to ekstra mobilisering. Rolstad fikk derfor instrukser om ikke dager for oppsetning og utrustning av avdelingene å forstyrre obersten unntatt ved alvorlige fiendtlige sine. På “referatmøtet” den 2. april kom de ferske endhandlinger. Allerede to timer senere, klokken 2323, ringene av bestemmelsene ikke med i orienteringen mottok Rolstad meldingen om at ukjente sjøstridsfra Mobiliseringsavdelingen (II. avdeling). De skulle krefter hadde angrepet Ytre Oslofjord festning. Genetas med på møtet uken etter. Disse alvorlige endrinralstabssjefen ble øyeblikkelig vekket. Rolstad ble bedt gene ble fastsatt ved kongelig resolusjon, etter politisk om å varsle Kommanderende general (KG) Laake på medvirkning.

Stalsberg gård, og be han møte på Akershus. Laake ringte tilbake og stilte seg noe tvilende til situasjonens Høsten 1939 hadde regimentene brukt tre-fire månealvorlighetsgrad. Samtidig startet luftvernsirenene side 8

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 Bombing av hovedstaden, hvor Forsvarsdepartementet antakelig var blant de første målene, var ventet i grålysningen sånn i 5-tiden. Evakuering av Generalstaben til Slemdal hotell var planlagt og i korridorene stod arkivkassene klare.

Beslutningen om evakuering i tide var det rittmester Bjørn Christophersen som fikk presset gjennom, tross motforestillinger. Han var en av kontorsjefene ved Generalstabens 1. avdeling, og hadde deltatt i evakueringsplanleggingen.

Kristian Laake var kommanderende general fra 1931 til han tok avskjed 11. april 1940. Foto via Oslo museum

der for å utarbeide mobiliseringsplanene for 1940 – et skikkelig “puslespill”. Disse detaljerte planene beskrev i detalj fra time til time hva som skulle skje, før og etter første mobileringsdag. En slik beordret endring midt i mobiliseringsterminen, var et skjebnesvangert valg. Senere på natten ble det bestemt at første mobileringsdag skulle være torsdag 11. april.

Regjeringen unnlot å kunngjøre alminnelig mobilisering 9. april, men bestemte at ordrene om stille mobilisering gikk ut fra Generalstaben i løpet av natten.

Oberst Hatledal inkluderte på eget initiativ også 5. feltbrigade (Trøndelag, Møre og Romsdal) i mobiliseringen. Natten mellom mandag 8. og tirsdag 9. april gikk flyalarmen flere ganger og deler av Oslo mistet strømmen.

Rolstad skrev videre i sin rapport: ”Jeg hadde inntrykk av at det voldte atskillige vanskeligheter at mobiliseringen skulle foregå som ”delvis” og ”stille” mobilisering , idet dette rev opp mobiliseringsplanene”. Et lyspunkt var det at stabssjefen ved 4. divisjon, kaptein Åge Pran, ringte kl 0355 og fortalte at 4. feltbrigade ville mobiliseres med onsdag som fremmøtedag, hvis ikke annen ordre ble mottatt.

General Laake reiste hjem da bestemmelsene var tatt, med avtale om å møte oberst Hatledal på Slemdal kl 10.

Omtrent 20 generalstabsoffiserer, 5-6 stabsaspiranter, i tillegg til 5-6 tilbeordrede offiserer fra regimentene, var det som var igjen etter at flere tidligere var beordret blant annet til Nord-Norge. Ved mobilisering ville mer enn halvparten av disse fylle nøkkelstillinger ved feltbrigadene og regimentene. De resterende skulle sammen med arkivpersonellet danne kjernen i Hærens overkommando (HOK), som samtidig ville bli etablert. Med internasjonale øyne, var dette et mikroskopisk stabselement for å håndtere situasjonen man var kommet opp i.

Dette utdraget er hentet fra jubileumsheftet ”Brigade Nord 70 år, 1953-2023” som skal utgis i høst. Hvordan distibueringen av dette heftet blir, er vi foreløpig ikke kjent med.

Daværende kaptein Leif Crawford Rolstad ble i forbindelse med evakueringen ut av Oslo etter krigsutbruddet beordret til tjeneste som Generalstabens adjutant. Han fikk etter hvert flere oppgaver og jobbet tett på den militære øverste ledelsen. Fra Molde fulgte Rolstad ledelsen, Kong Haakon, Kronprins Olav, og regjeringsmedlemmene nordover til Tromsø og Indre Troms.

Red. anm.

Det var fortvilende å observere at kommanderende general Laake, tok situasjonen med den største ro, når vakthavende måtte svare mange telefoner fra folk som var irriterte over denne ”flyalarm-øvelsen” midt på natten, som ikke var varslet på forhånd.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 Bli med en tur til brigadeteigen i 1982:

Mitraljøselaget

Av Roger Irvingsson Bjorøy-Karlsen “Når alle skytterne er klare, mot oppdukkende mål ild!”

er i Kongens klær. Ved siden av meg ligger det en bamse fra Kongsvinger, som for anledningen har fått tittelen “Mitr toer”. Han er en av mine soldater, for i dag driver mitraljøselaget mitt skarpskyting mot oppdukkende mål.

Jeg venter i spenning på at neste mål skal dukke opp.

Kjenner at en av de myggdjevlene som surrer rundt hodet mitt har klart å senke snabelen i en av porene i pannen og startet tapping. Jeg ser for meg at bakpartiet dens fylles av blodtypen O+ - etter sigende beste sort.

Illustrasjonsbilde. Skyting med MG i Mauken skytefelt tidlig på 1980-tallet. Foto via Bjørn Hovden

Varmen sommeren 1982 ligger en sjelden gang klamt over Mauken skytefelt inne i fjellheimen i Indre Troms.

Alle pytter og vann har satt rakettfart i klekkingen av mygg. Jeg forsøker å veive dem vekk der jeg ligger med øyet i siktet på mitraljøsen Mitr-3. Jeg kjenner på sideog høyderattene på stativet som kalles NM-41, sjekker at det fungerer.

Illustrasjonsbilde. Mitr toer var utstyrt med Walther P 38 pistol som personlig våpen. Han hadde også ansvaret for trefoten til miteren som veide 14,7 kg. Foto via Bjørn Hovden Illustrasjonsbilde. Mytene er mange om størrelsen på myggen i Indre Troms en sommerdag. Foto via Kjell Thue

Men nå må det bare skje. Jeg lar ikke muligheten for å treffe neste mål gå fra meg. Fingrene trykker avventende mot avtrekkerplata. Jeg kan ikke la myggen sette meg ut på noe vis. Man vinner ikke slaget da!

Målanretningen springer opp med et rustent knak. Jeg åpner ild. Korte byger med våpenet som kan skyte 17-22 skudd i sekundet. Fjærene i stativet skyver maskingeværet Neste mål suser opp og jeg brenner avgårde korte byger tilbake for hver rekyl. Ilden skal være raserende så jeg så lenge det står oppe. Toeren har trukket felthetta over ligger lavt i terrenget. Eller lendet som det heter når du side 10

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 hodet og snørt igjen for å slippe mest mulig insekter.

Kun øynene er synlige mellom øreklokkene. Men jeg er hard der jeg ligger. Jeg kjenner at de jobber på flere steder, ufortrødent tapper en mitraljøsesersjant fra Vestfold for livsgivende blod.

grafittblandingen i blyanten trekker seg inn og nekter å levere streker eller ord. Flere av oss blunker isen ut av øyebrynene. Vi har ikke termometer på de ikke fullt så smarte klokkene våre, men vi anslår temperaturen til å være rundt 30 minusgrader.

I ansvarsområdet ligger det et lite rødt hus helt for seg selv inne i bjørkeskogen. Nestlagføreren slår meg lett i armen og hvisker “Det er bevegelse der” Jeg drar frem min 8 X 40 Swarovski kikkert og får øye på en eldre mann kun kledd i en rød T-skjorte som kommer ut på trappa. Han går bort til termometeret og kakker på det som om han ikke synes det er kaldt nok. Deretter går han inn i stuen, bort til en gyngestol. Han setter seg ikke ned i den men griper tak i ryggen på den og gynger den tomme stolen. Kanskje savn etter sin kjære?

Illustrasjonsbilde. Mål i sikte. Foto via Bjørn Hovden

Det kommer imidlertid ikke til å være den største utfordringen om seks-sju måneder, når vi forserer det krevende landskapet på treski adressert NATO trukket fullt av vann blitt til is i det vekslende klimaet. Bak oss trekker vi trepulker med mitraljøsene montert. Genialt, for da slipper vi å rigge opp våpenet hvis vi blir angrepet eller må ta hurtig stillingsbesettelse.

Vel, mitr-laget må videre. Troppen bryter opp. Pakke sammen opp på ski og ta køen når troppen fortsetter skimarsjen.

Neste mål kommer opp i den stekende solen. Og ett til.

Her er det vekselvis skyting, FI må nedkjempes på flere hold. Korte byger. Toerens felthette er så snurpet igjen at han sliter med å få båndet til å gå så lett som mulig inn i maskingeværet. Men tomhylsene samler seg i en haug, så jeg regner med at den unge mannen fra nederst i Solør har kontroll.

“Stans om ti sekunder - staaans! Tøm våpen, kontrollér!”

Jeg ruller meg over og smeller hånda i pannen så hardt jeg kan uten å skape varige fysiske merker. I hånden min ligger det en mygg flatere enn et frimerke i en dam av blod.

Oppdrag utført. Tilfredsstillende skyting og gitt myggstammen i verden et mikroskopisk skudd for baugen.

Mauken skytefelt. Mange av oss har vært der, sommer som vinter, oppe i dalføret/ fjellsiden mot fjellmassivet Mauken over Maukstadmoen og Skjold, som er delt inn i skytebaner helt opp til der landskapet bikker nedover Illustrasjonsbilde. Kald vinterøvelse ved Porsangmoen 1985.

Foto via Bjørn Hovden og vel så det. Hvor man oppdaget at det faktisk var mulig å skyte i snøstorm. Som lærte oss krigens krav, Myggen er ikke i mine tanker der jeg ligger på om hvordan våpen og våpensystemer skal håndteres. liggeunderlaget i stilling med laget og observerer etter FI Vi ble hardhauser, etter å ha drasset mitraljøser rundt i (fienden, red.anm.). Avstandskortet var tegnet på et ark fjellheimen sommer som vinter. Og vi likte det! som er iferd med å gå i oppløsning. Det er så kaldt at selv

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Gjensynstreff BN 1/Brig N

på Setermoen siden slutten av 1800-tallet, brigadens historie, og Bn1s historie siden starten og frem til den Av Jan Eirik Krey ble nedlagt. Etter presentasjonen fikk vi omvisning i Tidligere tjenestegjørende i 1970- og 80-årene ved Bn leiren og informasjon om utviklingen og endringer.

1/ Brig N gjennomførte 26. – 28. juli et gjensynstreff på Blant deltakerne var tidligere divisjonssjef 6. Divisjon Setermoen. I alt deltok 25 personer og flere hadde med og den siste bataljonssjef for Bn 1 Brig N, general (p) Odd Vincent Skjøstad og tidligere brigadesjef, brigader sine ledsagere. (p) Arild Thobiassen.

Brigadeveteranforbundets sekretær Øivind Baardsen, hadde forberedt et foredrag om den militære historien på Setermoen - spesielt fra 70-årene og frem til i dag. Foto Jan Eirik Krey

Kjell Hanstad pekte og forklarte under besøket i Setermoen skyte- og

Gjensynstreffet startet onsdag 26. juli med velkomst i øvingsfelt. Foto Jan Eirik Krey gamle befalsmessa Bn1. Det ble en hyggelig aften med presentasjoner og mange gode historier. Torsdag 27. Etter lunsj ble det en flott busstur over Eldhushøgda juli presenterte Brigadeveteranforbundets sekretær, og høgst oppe i skytefeltet (Fjellenden) hvor det begge Øivind Baardsen, den militære historie og aktiviteten steder ble holdt lendeorientering og fortalt mange gode historier. Stein Aarbogh informerte om skytefeltet og utviklingen som hadde vært. Etter turen ble det servert en fin middag i messa.

Det ble også tatt en liten tur i leiren hvor hvor de gamle kasernene fra 1950-tallet nå er under oppgradering/oppussing. Foto Jan Eirik Krey

side 12

Tidligere brigadesjef Arild Thobiassen (helt til venstre), Odd Vincent Skjøstad (hvit jakke), Kjell Hanstad (hvit T-skjorte) og Odd Birger Skildheim (til høyre), i skytefeltet. Foto Jan Eirik Krey

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 På kvelden ble det vist bilder fra den tiden vi tjenestegjorde på Setermoen og det ble servert mange gode historier til langt utpå kvelden.

Ringerike brigadeveteranforening på Oslo-tur

Fredag avsluttet vi med omvisning på Forsvarsmuseet på Setermoen, et flott museum som mange bør ta turen innom å besøke.

I år gjennomførte Ringerike brigadeveteranforening sin sommertur til Oslo og Slottet.

En stor takk til Brigadeveteranforbundet, den militære ledelsen på Setermoen for all mulig støtte til gjennomføringen av arrangementet og ikke minst HV16 som bidro med innkvartering på Millionbygget i leiren.

Vi skulle gjerne ha invitert mange flere til gjensynstreffet, men det ble både utfordrende og for tidkrevende. Ved hjelp av tidligere kjente fra tiden i Bn 1 klarte vi å finne fram ca. 130 personer. Av dem lyktes det oss å finne kontaktinformasjon til omkring 70 personer som alle fikk informasjonsbrev og mulighet til å melde seg på.

Takk til alle deltakere for gode tilbakemeldinger og et vellykket og minnerikt arrangement.

Arrangementsansvarlige var Jørund Skaali og Jan Eirik Krey med støtte fra Terje Djupvik.

Hvert år pleier vi å avslutte første halvdel av året med en tur. I år, hvor vi også skal markere 20 år ble styret enige om at en tur til Slottet ville føye seg pent inn i jubileumsåret.

Så onsdag 28. juni satte 24 stk seg på bussen som fraktet oss til Oslo. Vi hadde et par dager i forveien fått telefon fra Slottet (følte meg litt spesiell da Slottet ringte meg) om at tidspunktet for guiding måtte flyttes på grunn av ekstraordinært statsrådsmøte.

Kl 1240 var vi på vei inn i Slottet. Etter bare å ha sett disse rommene på TV var det moro og se de ”live”.

Fotografering var ikke tillat, så bilder derfra er det dårlig med.

To av arrangørene ved minnerommet i Forsvarsmuséet på Setermoen, Jan Eirik Krey (sittende) og Jørund Skaali. Foto via Jan Eirik Krey

Etter guidingen reiste veteranene opp til Frognerseteren for kaffe og noe å bite i. Praten gikk også om inntrykkene fra Slottet.

Reisen hjem ble lengre enn forventet da vi endte opp i en kraftig trafikk-kork. Men hjem kom vi.

Leif Harald Olsen, leder

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Tur til Espeland fangeleir på Espeland og Tellevik kystfort i Åsane

Fra 1945 til 1952 ble norske landssvikfanger og krigsforbrytere internert i leiren. Etter dette benyttet Sivilforsvaret leiren og dermed ble leiren bevart.

Av Einar Drageland

Den 23. mai i år tok seks medlemmer og fire ledsagere turen til landets eneste bevarte fangeleir fra 2. verdenskrig. Her ble vi guidet rundt i leiranlegget.

Gjengen som besøkte fangeleiren på Espeland og Tellevik fort.

Foto Einar Drageland

Fangeleieren på Espeland var bygd av den tyske okkupasjonsmakten og arbeidet startet i 1942. Den var tenkt som en transittleir, og skulle erstatte leiren på Ulven i Os. Leiren var bygd for rundt 380 fanger.

Etter krigen ble den brukt som fangeleir for både norske og tyske fanger.

Leiren er nå fredet og brukt som museum.

Foto via Leon Jacobsen, Statsarkivet i Bergen

Etter besøket i leiren tok vi på hjemreisen en tur innom Tellevik kystfort på Klauvaneset i Åsane. Allerede i 1940 planla tyskerne bygging av fortet og veibygging startet opp og tyskerne utviklet fortet helt fram til frigjøringen.

Bildet over viser en kanonstilling hvor vår delegasjon var samlet.

Leiren ble åpnet høsten 1943 og fram til freden kom i 1945 satt norske, politiske fanger i leiren. Det var en del som ble sendt videre blant annet til Tyskland. Blant fangene var det også noen som hadde blitt dømt til døden og som ventet på å bli henrettet. Disse satt på «Lenken» som det het.

Norske landssvikfanger oppstilt i Espeland fangeleir, sannsynligvis høsten 1945. Umiddelbart etter krigen ble landssvikere internert i anlegget. I 1948 ble de erstattet av tyske krigsforbryterne. Fra 1952 og frem til 1990-tallet benyttet Sivilforsvaret anlegget for sine formål, og dette var årsaken til at leiren ikke ble revet. Espeland fangeleir ble fredet i 2014, og anlegget ble overdratt til Stiftelsen Lenken i 2015.

Foto via Stiftelsen Espeland fangeleir.

Fanger fra Espeland Polizeihäftlingslager, utekommando. 14 fanger, én vakt, og to besøkende kvinner. Vaktholdet var såpass avslappet at det ikke bød på vanskeligheter for fangene å komme i kontakt med familie og kjente. Foto via Stiftelsen Espeland fangeleir.

side 14

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

BORDFLAGG Pris kr 450,-

side 16

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

side 18

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Ringeriksveteranene markerte enhet, og medlemmene var tilsluttet Brigadeveteranforbundet direkte. Dette ble lagt merke til i forbundet, foreningens 20 første år som sterkt ønsket at Ringerike skulle slutte seg til formelt.

Det har ordnet seg, og Ringerike brigadeveteranforening Litt på forskudd har Brigadeveteranene på Ringerike er i dag én av 11 lokalforeninger tilsluttet forbundet. markert at det er 20 år siden første sammenkomst, som fant sted senhøsten 2003 med tre-fire deltagere. Det var Kjell Edvard Olsen som tok initiativet - i kjølvannet av at Brigaden i Nord-Norge Veteranforbundet ble stiftet 18. november 2003.

Onsdager har vært møtedagen hele tiden, og markeringen av de 20 år ble holdt på Grand Hotel i Hønefoss 27. september. Leder i Eldrerådet, Leif Harald Olsen, ønsket 24 deltagere velkommen. Denne gang var det anledning til å stille med følge.

Kjell E. Olsen - med over 20 års tjeneste i Brig N. fikk ordet, og ga en god orientering om de første årene og takket gode veteraner som trofast sluttet opp om aktivitetene. Kjell Edvard ble utnevnt til æresbrigadeveteran på landsmøtet på Setermoen i 2005.

En glad gjeng veteraner og respektive var samlet til fest 27. september.

(Foto: Privat)

Flere fikk ordet og kunne bidra med gode historier fra sin tjenestetid i brigaden, og tilbakeblikk på trivelige sammenkomster i lokalforeningen. Foreningens faste ”trubadur”, 714 Skrataas, var på plass med munnspillet sitt, og repeterte forskjellige signaler som revelje og tappenstrek. Han var også innom temaet ”velferd” og litt om hvordan det fungerte på hans besteforeldres tid.

Bestemødrene gikk strikkende 35 km fra Steinkjer til Rinnleiret for å besøke sine menn på nøytralitetsvakt, og gikk tilbake dagen etter. Det kan man kalle service.

Det ble virkelig en trivelig kveld, og ved kaffen ble det sunget og fortalt morsomme historier. Jeg synes det bør nevnes at lokalforeningens sammenkomster alltid er alkoholfrie.

Eldrerådet

Om det ikke var så mange med den første tiden, var aktivitetene upåklagelig med månedlige møter og turer i både nærområder og Sverige-tur sånn litt utpå høsten.

På noen av arrangementene var det anledning til å ha med seg reisefølge. Sentralt i virksomhetene er styret, kalt Eldrerådet. Det har hele tiden bestått av trofaste ildsjeler.

Lokalforeningen blomstret lenge som en selvstendig Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Tur til brigadeteigen 2023

sammen med fru Aga. Etter bespisning fortsatte ferden til Setermoen leir og innkvartering. Da det viste seg at Av Odd Kr. Bendiksen veteranene skulle dele forlegning med en avdeling lotter, 18 veteraner stillte på Rinnleiret kl. 0730 lørdag 5. førte det til muntre kommentarer. Veteraner i godt august, klare for tur til brigadeteigen. I innleid romslig moden alder representerer ingen fare for utskeielser av buss fra Brustad busstrafikk ble kursen lagt til Østersund hverken driftsmessig eller anstendig art. i Sverige. Etter at prisbevisste veteraner hadde bunkret inn godsaker/forfriskninger til hyggelige svenske priser, Oppholdet fulgte deretter oppsatt program. Mandag fortsatte ferden gjennom milevis med svensk skogland. var vi først til Heggelia leir der Øivind Baardsen tok På rake veier og med solid svensk asfalt under dekkene en grundig gjennomgang av 70 års brigadehistorie. ble den vel ti timers kjøreturen tilbakelagt i god fart. Bjørnar tok oss gjennom lokal krigshistorie med vekt I sterk motsol svingte sjåfør Birger bussen inn til på etterretning. Kaptein Gunnar Solbakken orienterte deretter om den aktuelle satsningen på luftvern i Hæren forhåndsbestilt hotell i Gällivare. og Brigade Nord.

Etter lunsj fikk vi av Øivind Baardsen en interessant orientering på Fossmotunet om historien til dette området og innflyttingen til Bardu og Målselv på slutten av 1700-tallet.

Neste dag var det tradisjonen tro et av de viktigste innslagene på turen – bekransningen av minnebautaen i Holmen leir over de omkomne i Vassdalsulykken.

Det ble en kort tale av bataljonsprest i BN2, kaptein Bjarte-André Matre. Deretter var det oppstilling og kransnedlegging. I seremonien deltok i tillegg til Nord-Trøndelag brigadeveteranforening og leder av Trondheim veteranene, generalsekretær Bjørnar, tidligere president brigadeveteranforening la ned blomster ved minnestøtten over de falne og forbundets ”far”, Johannes Irgens og leder i Midtpå Bjørnfjell. Foto via Odd Kr. Bendiksen Troms brigadeveteranforening, Tommy Sarnes. Etter Første punkt på dagsorden var stopp på Bjørnfjell. Etter seremonien og en bedre lunsj fikk vi omvisning i Skjold en kort stopp i Kiruna kom vi til avtalt tid til Bjørnfjell. leir.

Der møtte vi etter avtale forfatter og militærhistoriker Jan P. Pettersen, som er en av de best orienterte om krigen i Nord-Norge. Sakkyndig og engasjert gikk han gjennom krigshendelsene på Bjørnfjell. Hendelsene på Bjørnfjell har en spesiell plass i krigshistorien. Dette er knyttet til avslutningen av kampene i Norge og avtalen om opphør av krigshandlingene 9. juni, noe som ikke var en kapitulasjon. Bjørnfjell har dessuten en spesiell plass i den nord-trønderske krigsfortellingen. Der ble styrken fra Bn I/IR 13 som bløffet seg ut av Narvik 9. april, nedkjempet om morgenen den 16. april der seks mann falt i kampene og mange ble tatt til fange, mens en god del kom seg i sikkerhet over til svensk side. Vi avsluttet oppholdet på Bjørnfjell med markering og Leder i Nord-Trøndelag brigadeveteranforening, Hallvar M. Klæth, la ned krans på vegne av Brigadeveteranforbundet, til minne om samtlige bekransning av minnestøtten over de falne.

Tidlig ettermiddag ankom vi Lapphaugen for en bedre middag. Der møtte vår generalsekretær Bjørnar opp side 20

som har mistet livet i tjenesten i brigaden. Æresvakter var Christian Fredrik Reese Withbro og Inge Haugan (til h.). Foto Øivind Baardsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 På tur tilbake var vi innom Istindportalen. Der fikk vi et kort møte med vår president, Ole Kristian Karlsen. Han setter pris på det vi gjør og understreker at det er viktig for ”forsvarssaken” og som i sin tur vil være med på å opprettholde og styrke forsvarsviljen.

Krigshelt og eventyrer

President Ole Kristian Karlsen snakket til trønderne da de besøkte Istindportalen i Heggelia. Foto Øivind Baardsen

Onsdag: I strålende solskinn dro vi til Senja. Dette ble en ”høydare”. Guidet av lokale eksperter, Bjørnar Nicolaisen og Johannes Irgens, ble turen til Skrolsvik innholds- og minnerik. Den militære betydningen av Skrolsvik ligger det nedlagte kystfortet, som ble anlagt i 1941 og nedlagt i 1989.

På kvelden var vi på Forsvarsmuseet på Setermoen.

Etter gjennomgang av den museale utstillingen holdt forbundets visepresident og tidligere president, Asgeir Nikolaisen, et gripende foredrag i minnerommet der han i ord og toner formidlet et budskap som er egnet til ettertanke.

Torsdag var det oppbrudd og tid for hjemreise. På turen var vi i Gratangsbotn og la ned krans på minnesmerket over de falne fra Bn I/IR 12 «Trønderbataljonen», som på tragisk vis blant annet ble offer for et forferdelig uvær, motstandere som brøt med regler for krigføring og delvis egne feildisposisjoner. Kranspåleggelsen ble uført av lederen av Trondheim brigadeveteranforening, Christian Fredrik Reese Withbro.

Etter overnatting på Krokstrand i Rana ble turen videre til Trøndelag trygt befordret av våre solide sjåfører, Odd Bjørn og Birger. Når de karene får hendene på et ratt, blir milene raskt og trygt lagt bak seg. I god tid på ettermiddagen var det derfor klart for takk for laget, god tur hjem og et håp om at turen hadde svart til forventningene.

Torstein Raaby - fra Dverberg på Andøya, via Tirpitz i Kåfjorden til Kon Tiki i Polynesia. Raabys liv var fullt av utrolige opplevelser og mysterier. Blant annet utga han seg for å være NS-sympatisør under krigen og opererte en illegal radiosender midt i Nazi-Tysklands viktigste flåtebase uten å bli avslørt.

Da han overraskende gikk bort i 1964, bare 45 år gammel, etterlot han seg flere myter og ubesvarte spørsmål. Raaby var en av Norges høyest dekorerte krigshelter, agent for både Storbritannia og Sovjetunionen, og iskald spion. Etter sine dramatiske opplevelser under krigen deltok han både på Kon-Tiki og andre ekspedisjoner.

Boka som er ført i pennen av tidligere offiser Knut Johannes Støvne (se veteranportrettet side 4), er basert på tidligere ukjente kilder og er den første biografien om denne utolige norske krigshelten og eventyreren.

Boka har fått meget gode anmeldelser og kan bestilles eller kjøpes hos de fleste bokhandlene.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Brigade Nord markerte 70 år

side.

To uker tidligere

Tirsdag 15. august fikk Brigade Nord ny sjef. Brigadér Terje Bruøygard ble ønsket velkommen som sjef for Brigade Nord. Han overtok kommandoen etter brigadér Pål Berglund. Berglund har vært sjef i perioden 20202023, og skal nå studere ved Royal College of Defense Studies (RCDS) i London.

Brigade Nord markerte brigadens 70-årige historie med oppstilling i Heggelia og flere foredrag i Istindportalen, torsdag 31 august.

Foto Øivind Baardsen

Bruøygard kommer fra stillingen som planoffiser (J5) ved Forsvarets operative hovedkvartet (FOH).

Bruøygard har bred militær utdanning og erfaring, nasjonalt og internasjonalt. Brigadeveteranforbundet gratulerer så mye!

1. september 1953 ble brigaden formelt etablert, med røtter fra Skottlandsbrigaden under andre verdenskrig og Tysklandsbrigaden etter krigen.

Stortingsrepresentant Carl Joachim Hambro avsluttet stortingsforhandlingene sommeren 1952 der det ble besluttet at det skulle opprettes en stående brigade i Nord- Norge med dette diktet: «Jeg bærer det frem til nær og til fjern det gjelder at øke vort værn! Jeg roper det ut så høit som jeg kan: det gjelder at væbne og herde vårt land - dog ikke med ord men med jern.»

70-årsmarkeringen ble gjennomført i slutten av august, med oppstilling på grusbanen ved Heggelia leir og tale av den nye brigadesjefen, brigadér Terje Bruøygard. Det var også stilt ut en del kjøretøy og materiell som brukes av brigaden i dag. På kvelden var det en flott middag i den relativt nye spisemessa i Bardufoss leir (tidl.

Rusta), med innbudte gjester, tidligere brigadesjefer og en god del av våre brigadeveteraner. Dagen før var det middag på Rundhaug for tidligere brigadesjefer og med nåværende som vertskap. En verdig og fin markering.

Sjef Brigade Nord, brigadér Terje Bruøygard. Foto Forsvaret

– Det er en sprek 70-åring som fortsatt har et viktig oppdrag. Gitt krigen i Europa og situasjonen i Ukraina, er det et stort ansvar. I Brigade Nord er det mange tusen mennesker. De står opp hver dag for å gjøre sitt for at Norge skal være fritt og uavhengig, sa brigadér Terje ”Brigade Nord viser evne og vilje i en usikker tid. En Bruøygard til NRKs journalist i Heggelia. moderne brigade som er godt integrert med resten av Forsvaret og våre allierte. I 70 år har brigaden bidratt til Veteranene tilstede avskrekking og vært klar til å kjempe for å forsvare oss Tidligere brigadesjef, generalløytnant (P) Dagfinn og våre allierte. Det vil brigaden fortsette med i mange Danielsen, deltok under 70-årsmarkeringen i Heggelia. år fremover. Vi er stolte av soldatene i brigaden, som Han var brigadesjef mellom 1982 og 1984. Den løser oppdragene de er gitt 365 dager i året. Vilje til perioden var preget av kald krig og en spent situasjon seier!” Dette har brigaden skrevet på sin egen Facebook- med daværende Sovjetunionen. Han ble intervjuet av side 22

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 NRK under markeringen.

Danielsen sa i intervjuet med NRK at situasjonen soldatene trener og forbereder seg på, er mer alvorlig nå.

–I dag har vi en mye farligere situasjon enn da vi hadde kald krig på det varmeste. I min tid var det ”bare” kald krig. Nå er den varm. Krigen kan fort bre om seg til større deler av Ukraina, sa han til NRK. Han påpekte også at dagens brigade må rustes betraktelig opp, slik både Forsvarskommisjonen og forsvarssjefen i vår tydeliggjorde.

–Å forbedre Forsvaret med flere soldater og moderne utstyr mener jeg er helt nødvendig. Man kan knapt kalle det opprustning om man forbedrer det lille Forsvaret vi har. På hærsiden har vi bare én brigade. Vi trenger egentlig mye mer, sa Danielsen til journalisten fra NRK.

...fortsettelse fra side 4

mer enn 70 reportasjer og artikler gjennom fem år som skribent i ”stallen” til Vi Menn. For Vi Menn ble det blant annet reportasjeturer til NATO-øvelser, besøk på Boeing-fabrikken (P-8 Poseidon) i Seattle, og tysk ubåttokt.

Støvne gikk også med en bok ”î magen”. –Fanken dundre det hadde vært artig å skrive ei bok, tenkte han.

Hvis man for det første klarer å skrive en bok og i tillegg få noen til å utgi den, så er det en bra prestasjon. –Jeg hadde lyst til å krysse det hinderet. Men det å finne noe å skrive om, for så å få noen til å utgi det, er ikke lett.

–Om det er flaks eller dyktighet, men jeg er litt stolt over at jeg fikk skrive såpass mye for Vi Menn. I tillegg å få innpass hos Gyldendal med bokprosjektet om Raaby, var et enda mindre nåløye.

–Jeg kjente jo til historien om Torstein Raaby, både fra tjenesten min på Andøya og da jeg gikk på stabsskolen sammen med Tor Rune Raabye, nevøen til Torstein.

Det ble først en artikkel i Vi Menn. Etter den kom jeg i kontakt med filmskaperen Stian Indrevoll, fra Dverberg på Andøya, og som hadde samlet materiale om Torstein Raaby i 25 år. Indrevoll hadde jobbet med filmprosjektet og hadde også tenkt å skrive bok. –Jeg foreslo at han kunne gjøre det han var god til, så kunne jeg gjøre det jeg aldri hadde gjort før - å skrive bok. Jeg skrev en prøvetekst og en prosjektbeskrivelse og sendte til de tre største forlagene; Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal. Forlaget Gyldendal antok bokprosjektet.

Knut Werner-Hagen, historiker og forfatter. Foto Øivind Baardsen

Historien

Historiker og forfatter, Knut Werner-Hagen, holdt foredrag i Istindportalen etter oppstillingen og fortalte om brigadens tilblivelse og de historiske linjene tilbake til noen av avdelingene som kjempet i felttoget her i nord. Werner-Hagen påpekte at opprinnelsen går via den norske brigaden i Skottland og tilbake til 6. divisjons brigader. –På den røde banderolen, som henger på brigadens fane, står navnene ”Troms-Nordland 1940”, ”Skottland 1940-1945” og ”Harz, Schleswig-Holstein 1947-1953”, påpekte Knut Werner-Hagen. Brig N forvalter en historie som går lengre tilbake i tid enn 70 år, ifølge han.

Det ble flere reiser rundt i Nord-Norge for å intervjue folk til boka. I tillegg ble det en turné rundt i landet etter at filmen og boka var kommet ut, for å presentere historiene til Torstein Raaby. Før jul kommer filmen også på NRK, og boka er nå trykt i tre opplag, til sammen 11000 eksemplarer.

Knut Johannes Støvne er nå i gang med en ny bok på Gyldendal, uten at han kan si så mye om den.

Ellers er han og kona mye på tur, sommer og vinter.

Både privat og som reiseledere for Vista Travel. De har også en gård i Västernorrland i Sverige hvor de gjerne samler familie og venner mellom mai og september. –Vi jobber ikke om sommeren, bortsett fra at jeg skriver, avslutter Støvne.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Svanfjellulykka i 1966 NATO-øvelsen Winter Express i 1966 foregikk i Indre Troms og Nord-Troms og varte fra 11. til 19. mars.

Natt til 20. mars havarerer et amerikansk transportfly av typen Hercules C-130 i toppen av første Svanfjell på Senja. Alle sju ombord omkom. Flyet skulle hente italienske soldater som hadde deltatt på øvelsen.

Da klokken var 01:30 mistet tårnet på Bardufoss plutselig radiokontakten med flyet, og en stor redningsaksjon ble satt i gang. Målselvmannen William Halvor Engseth var idrettsoffiser og løytnant ved Bardufoss flystasjon og ble utpekt som leder av redningspatruljen på ni-ti stykker. De som ble plukket ut var alle i god form, både fysisk og psykisk. Engseth ble intervjuet i Nye-Troms i 2006, 40 år etter ulykka.

som kunne fortelle oss hvor flyet lå, fortsatte han. En bit isolasjon med brannskade indikerte at flyvraket kunne ligge i fjellene vest for deres posisjon, men patruljen klarte ikke å ta seg videre innover dalen før natta kom. Øvrige letemannskaper lette i andre områder på Senja.

Redningsledelsen på Bardufoss ønsket at patruljen skulle bli på Senja, men Engseth ville at letemannskapene skulle returnere til Bardufoss. –Det var nødvendig å spise og skifte til tørre klær, i tillegg til å få seg litt søvn, har Engseth fortalt.

Neste morgen ved 4-5-tiden var de klare igjen. Været hadde bedret seg så de fløy med tre helikopter fra 339-skvadronen ut til leteområdet. Engseth satt i det fremste helikopteret som ble fløyet av vingsjefen, kaptein Rolf Torstein Hamborg. Et lavt tåkedekke over Svandalen møtte letemannskapene da de ankom Senja.

–Opp av tåkehavet stakk en fjelltopp som solstrålene traff og der observerte Hamborg et haleror fra et fly, fortalte Engseth. Klokken 0545 var krasjstedet funnet!

Hercules-flyet hadde krasjet like under fjelltoppen, for så å bli kasta over det 807 meter høye Førstefjellet, som er det laveste av de tre Svanfjellene.

Noen av vrakrestene ligger fortsatt på Svanfjell.

Foto Anne-May Johansen William Engseth, i perioden som politiker. Foto via Troms Arbeiderparti

Et 100 meter bredt belte med vrakdeler strakte seg flere hundre meter ned fjellsiden. Engseth anslo at hvis flyet hadde fløyet ti meter høyere, hadde det gått klar av fjellet. Mesteparten lå under snøen. Krasjet hadde sannsynligvis også utløst et lite snøskred. Flere fallskjermer lå nedover fjellsiden, og var delvis åpnet.

Patruljen fant også mange kart, pistoler og fiskeutstyr, som hadde vært i flyet.

–På grunn av dårlig vær kunne vi ikke flys til leteområdet i helikopter. Vi kjørte i stedet til Senja tidlig om morgenen. Vel framme startet vi søk på ski i det området hvor man antok kunne ha gått ned, fortalte Engseth den gang. Været var dårlig med tette snøbyger og vind. Patruljen søkte i området mot Svandalen under håpløse forhold. –Fra vi startet å gå på ski til vi avsluttet søket gikk det 14 timer, fortalte patruljelederen. Det var et forferdelig vær, men vi hadde håp om å finne spor Nå startet den mest krevende delen av jobben, ifølge side 24

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 Engseth, å finne flybesetningen. Det var skredfare i området og letemannskapene måtte passe på å ikke utløse nye snøskred. 339-skvadronen sørget for radiokontakt med redningsledelsen på Bardufoss ved å holde et helikopter i lufta over fjellet. En gruppe fra Jegertroppen fra Brigaden i Nord-Norge holdt vakt rundt havaristedet, i tillegg til at en del mannskaper fra Våpenteknisk kompani deltok i letingen. Totalt var det omtrent 40 letemannskaper i sving.

Ingen av de sju omkomne var synlige i snøen, men måtte graves frem, fortalte Engseth. To av de omkomne ble funnet av lavinehunder som var satt inn i leteaksjonen. Kaptein Odd Ivar Ruud med hunden Zantor var en av disse. Skadene tilsa at alle hadde omkommet umiddelbart ved havaritidspunktet. Den første identifiseringen skjedde gjennom navnestripene på flygerdressene til de forulykkede. De omkomne ble fraktet ned til en oppsamlingsplass ved et lite vann i dalbunnen. Amerikanske helikoptre fraktet de omkomne ut av området.

–Vi jobbet i 12-14 timer på havaristedet, fortalte løytnant Engseth, før vi trakk oss ut av området. To dager senere var de tilbake sammen med den amerikanske undersøkelseskommisjonen.

William Engseth fortalte at mens de stod midt oppe i leteaksjonen, rakk de ikke å reflektere over situasjonen de stod midt oppe i. –Vi var bare opptatt av å gjøre jobben vår, og ta vare på de omkomne, sa Engseth den gangen. Hvordan hver enkelt har taklet inntrykkene etter ulykken er vanskelig å si. –Vi bearbeidet vel inntrykkene ved å snakke sammen om hendelsen, har Engseth sagt. Vi stilte på jobb dagen etter, det var hverken snakk om avspasering eller ekstra betaling. Det ble betegnet som frivillig innsats!

Lockheed C-130B Hercules, 61-2641, var det aktuelle flyet som havarerte i Svanfjell, mars 1966.

Årsak

Den amerikanske havarikommisjonen informerte de norske militære myndighetene at årsaken til ulykken ikke kunne kobles til den norske flykontrollen eller andre forhold hvor norsk personell eller materiell var involvert. Ifølge Havarikommisjonen hadde ATC (Air Traffic Control - flykontrolltjenesten) klarert flyet til å gå ned til 6000 fot da mannskapet på flyet misforstod høydeklareringen. Radarkontrolløren på Bardufoss oppfattet ikke misforståelsen. Det var dessuten tett snøvær rundt frysepunktet med dårlig sikt på ulykkestidspunktet. Ulykken drepte hele mannskapet, fem offiserer og to vervede menn.

Den amerikanske havarikommisjonen ble blant annet støttet fra norsk side av distrikssjef Karl Jacobsen fra flykontrollen i Bodø, og major Tor Engh.

William Engseth har fortalt at de ble varslet om at det var menneskelig svikt som gjorde at flyet fløy for lavt.

–Så vidt jeg husker var det blitt gjort en feil i forbindelse med justering av høydemåleren, fortalte William Engseth den gangen.

Flyet

Det amerikanske Hercules-flyet tilhørte 313th Tactical Carrier Wing, som hører hjemme på Forbes Air Force Base i Kansas. Flyet, C-130B, var bare fire år gammelt da det havarerte i Svanfjell. Det hadde tatt av fra den franske luftforsvarsbasen, Évreux-Fauville, som ligger omtrent to mil øst for byen Évreux i Eure-distriktet, på nordsiden av den nasjonale motorveien nummer 13. Under den kalde krigen var Évreux-Fauville en frontlinjebase for USAs luftstyrker i Europa, og en del av NATOs allierte styrker i Sentral-Europa.

Halepartiet av flyet ved toppen av Første Svanfjell. Kaptein Odd Ivar Ruud med lavinehunden Zantor i forgrunnen. Foto via NTB

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 25

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Brigadesjefen besøkte Nord-Trøndelag

bevilgningene til Forsvaret må økes i fremtiden.

Gjennomgangen ble satt pris på av veteranene. Dette kom frem gjennom mange spørsmål og kommentarer.

Det er betryggende at det vitner om at ledelsen er ”på” Mandag 12. juni besøkte brigadesjef Pål Berglund og tydeligvis har kunnskap og innsikt til at vi kan leve i Nord-Trøndelag brigadeveteranforening på Rinnleiret, trygghet i urolige tider. den nedlagte kavalerileiren som i sin tid var standplass Kvelden ble på ”veteransk” vis avsluttet med en enkel servering av både føde og gode historier fra egen tjenestetid. Veteranene takker for orienteringen samtidig som vi ønsker brigadesjefen lykke til for hans videre befordring i Forsvaret.

Av Odd Kr. Bendiksen

Forsvarshistorisk sommertur

Brigadesjef brigadér Pål E. Berglund takkes for foredraget av leder Hallvar M. Klæth i Nord-Trøndelag brigadeveteranforening.

for (Nordenfjeldske) Dragonregiment nr 3 (DR 3).

44 veteraner møtte og fikk en grundig gjennomgang av dagens Brigade Nord, både med hensyn til oppsetning, oppgaver, gjennomføring av tjenesten og planer for fremtiden. Det er tydelig at de aktuelle sikkerhetsmessige utfordringene har betydning både for tjenesten og de disposisjoner en foretar. Særlig merker vi oss at det legges stor vekt på de omfattende øvelsene med deltakelse fra våre allierte og vår gode nabo i øst.

Det er nå slik at allierte styrker øver med Norge og ikke bare i Norge. En liten digresjon: For inntil et hundreår siden pekte de norske kanonene østover!

Nordmøre brigadeveteranforening arrangerte den 30. august, i samarbeid med Nordmøre forsvarsforening, den årlige tradisjonelle forsvarshistoriske sommerturen til Kvalvik fort på Frei ved Kristiansund. I flott sensommervær deltok 13 medlemmene fra foreningene.

Fortet ble bygd i 1943 av tyskerne og er blitt restaurert og vedlikeholdt av en venneforening. Fortet var et av de mange kystfortene som tyskerne bygget langs kysten for å beskytte fjordarmene mot invasjon. Foreningens medlemmer sto for omvisningen som ble meget Brigadesjefen refererte til at de norske styrkene får vellykket. gjennomgående gode skussmål for kvalitet. Dette viser at vektleggingen av kvalitet er viktig – riktig og tilstrekkelig utstyr, kompetanse, motivasjon og innstilling. Det understrekes også at tilgang på personell er avgjørende.

Selv om dagens vernepliktige soldater er godt trent og svært motiverte, er det for få som får tjenestegjøre. Det legges derfor opp til at flere skal innkalles og at for en del vil tjenestetiden økes fra 12 til 15 måneder.

Videre planer for Hæren er: fire manøverbataljoner, kampluftvern, nye stridsvogner, langtrekkende artilleri, fellesoperasjoner og alliert ildstøtte. Dette vil føre til at side 26

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Grillaften i trønderteigen

Harald Lundvang til minne

Harald med lyngshesten Prins, under vedkjøring i Kirkesdalen på 1980-tallet. Her med utsikt mot nord i Kirkesdalen. Foto privat Illustrasjonsbilde: Rinnleiret, opprinnelig en kavalerileir og er særlig kjent som standkvarter for Nordenfjeldske dragonregiment i over 100 år. Foto Knut Sverre Andersen

Harald Magnus Lundvang var født 24. august 1926.

Han gikk ut av tiden 21. februar i fjor.

Fredag 25. august møtte 34 personer til grillaften i den nedlagte kavalerileiren på Rinnleiret i fint høstvær, men med en lei trekk som gjorde at dårlig herdede veteraner og innbudte gjester trakk innendørs.

Harald var ikke eldre enn 14 år da han loset folk over til Sverige under krigen. Som voksen giftet han seg med Svanhild Jonassen fra Burfjord og de fikk fem barn, og etter hvert åtte barnebarn og seks oldebarn.

Rikelig med kjøttvarer ble som vanlig sakkyndig varmebehandlet av Erling og Inge. De karene behersker tydelig flere ferdigheter enn å sørge for sikker transport av veteraner på tur. Marit med flere gode hjelpere sørget for delikat tilbehør. Smakfullt bakverk til etterfølgende kaffe, ble også påskjønnet av forsamlingen. Til sammen en overflod av føde som det var vanskelig å begrense inntaket av.

I forbindelse med 70 års-jubileet for frigjøringsdagen, som ble markert på Frigjørings- og veterandagen 8. mai i 2015, fikk Lundvang som en av de eldste krigsveteranene i Målselv medalje fra Regjeringen. Det var klima- og miljøminister Tine Sundtoft som overrakte medaljen på vegne av Regjeringen.

– Dette har jeg egentlig ventet på. Jeg begynte som 14-åring å lose folk over til Sverige. Jeg har vært borti Godlyd fra bordene vitnet om trivsel og velvære, og det mange farlige ting, fortalte Harald Magnus Lundvang, samme servert av musikanter fra Mosvik trekkspillklubb som den dagen mottok Regjeringens minnemedalje for bidrog at stemningen ble hyggelig. God stemning og innsats under 2. verdenskrig. rause gevinster gjorde at kronene satt løst og loddsalget gikk strykende, noe som bidrog til kassererens tilfredshet. – Det har dessverre vært et forsømt kapittel i lang tid, men de senere år har det blitt mye bedre. Det er et løft Til tross for den leie trekken bidrog Vårherre med lys og på den siden nå som er veldig gledelig, sa daværende sjef fred for oss, mens andre må leve under svært krevende i Brigade Nord, Eldar Berli. forhold. Veteranene sender tanker og medfølelse til de som sliter og er takknemlige for at vi får leve i fred og Harald Lundvang tjenestegjorde etter krigen i frihet og møtes i trygghet en vellykket sensommeraften. Tysklandsbrigaden 472, 1947-48.

Våre veteraner og innbudte gjester fortjener det.

Harald Lundvang meldte seg inn i Vi ønsker velkommen til senere aktiviteter!

Brigadeveteranforbundet i 2011. På fritiden likte Lundvang å spille bridge, en hobby han holdt på med i Odd Kr. Bendiksen nærmere 70 år.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 27

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Brigadeveteranenes bilder

Bjørnar Olsen har lagt ut dette bildet på Facebook-sidene til Brigadeveteranforbundet. Han skriver: ”Sommeren 1972 og mitt første oppdrag som medlem av Bergingsseksjonen i Teknkompani i Rustaleiren. Vi flytter gammelskolen i Kirkesdalen noen hundre meter der den ble plassert på ny grunnmur og ble bygdehus for dalen. Jobben gikk greit - tok to dager og når den var gjort ble vi påspandert elgkjøtt med tilbehør. Noe av tilbehøret var av et kaliber som gjorde at enkelte ble kjørt forsiktig tilbake til Rustaleiren utpå morgenkvisten i Volvo-jeep.

Bn3 som var statsjonert i Åsegarden i Harstad, er her på en amfibieøvelse, antakelig tidlig på 1980-tallet. Foto via Kjell Lorvik.

Olav Sogn har skrevet som en kommentar til dette bildet på Brigadeveteranforbundets Facebook-profil; På øv TAFOS i 1982 var jeg Ammoff/BN 3. Jeg etablerte en 1/2 amm-plass ombord i lasterommet på ei fiskeskjøyte like nordøst for Lødingen. Det stanket no for jævlig, men vi måtte holde oss under dekk i to døgn for ikke å bli oppdaget.

Norge donerte nylig 51 stk slike beltegående transportkjøretøy av typen M548, sammen med 14 kontainere med reservedeler til Ukraina. JonTrygve Løvik har publisert dette bildet: ”–Fra den gang vi fraktet disse rundt under min tid i TT-troppen”.

side 28

Einar Løvfald fant noen gamle bilder fra 92/93 og Drivstofftroppen i TRENKP. Han skiver; –Vi holdt til i Heggelia, leverte drivstoff og smøremidler til mye av brigaden. Bildene mener jeg å huske er fra en NATO-øvelse. Gode minner.

Gratangen vinteren 1982. Kaptein Thorleif Sandnes i samtale med oberstløytnant Trond Furuhovde, om tiltak mot kjemiske stridsmidler.

Foto via Olav Melaa.

Stor-Oslo brigadeveteranforening arrangerer jevnlige medlemsmøter med øltime. I august arrangerte de nok en vellykket øltime på Kommandantens Pub. I foreningens oppsummering skrev de; ”–Det regnet, så vi satt «innendørs». Så kom sola og vi flyttet utendørs til et mer akseptabelt lydnivå. Både 70-års rollup og nye bordflagg var på plass. Stor stemning! Foto via Elin Jeppesen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 Skjold ved egen hjelp. Det ble en fin opplevelse å gå, først langs grensen mot Finland, ned til Treriksrøysa og videre langs grensen mot Sverige, deretter ned Rostadalen og frem til Skjold. Bildet viser, fra venstre: Lt Rødhall (NK), kapt Støland (Kpsjef) og lt Mikkelsen (Admoff) som har funnet seg en snøflekk for å unngå myggen”.

Fotballkamp på Brennfjell i 1978. Sjefen kaptein Nils Hanheide i grønn jakke som keeper på laget til Kp-staben. Foto via Ola Melaa

NK5 i stilling på Setermoen i 1979. Helårskamuflasje (eksperimentell).

Batteri Nils var første avdeling i Brig-N med dagens kamuflasje. Strengt regime. Kjøretøyet skal vær 40% lysere sett ovenfra enn fra siden. Alle hjørner skal enten være svarte eller mørkegrønne. Svart og mørkegrønt skal aldri møte brunt, ingen parallelle linjer uansett farge, alle linjer skal være snorrette hvilket betyr at det skal brukes maskeringstape.

Om man ser på hva som gjøres i dag, blir ikke svenskenes forskning på og utvikling av dette ivaretatt. Vi betalte i dyre dommer for å kjøpe konseptet - som vi senere har synsa om og klatra videre på. Og det er en grunn til disse strenge prinsippene. Jeg hadde 47 mann liggende og sikte på en M109G som kjørte gjennom terrenget. Det første øyet fester seg ved er det svarte. Men siden det ikke finnes parallelle linjer, bytter øyet til neste svarte eller mørkegrønne veldig lett. Ved ”Staans!” oppga halve troppen at de sikta på midten først, men endte opp med bakenden.

Se på bilder av svenske kjøretøyer i dag og sammenlikne dem med norske i dag. Svenskene forstår sin forskning fortsatt - Norge = er’e så nøye ’a?

Dette har Kjartan Reithaug publisert på Brigadeveteranforbundet sin Facebook-side.

Arild Hjerde har publisert bilde og tekst på Brigadeveteranforbundets Facebookside. Han skriver: ”grensevakt i Skibotndalen. Fra 1957 hadde ett av geværkompaniene ved BN II/BrigN ansvaret for tjenesten som grensevaktkompani i Skibotndalen. I mai måned 1960 var det vår tur. Tjenestegjorde da som NK i 1. Tr/Kp B/Bn II/BrigN. Troppssjef var lt Arnold I. Hansen, Kpsjef var kapt Støland og Bnsjef var oblt Arne Heimsjø, som senere ble oberst og brigadesjef. Overlappingen og avløsningen av den avdelingen som hadde vært i Skibotndalen siden februar tok et par dager. Rutinemessig patruljering langs grensen og øving på beredskapsoppdragene ble straks iverksatt. De forberedte kommunikasjonsødeleggelsene langs veien ble inspisert.

Området var et eldorado for fiskeinteresserte. Det var ørret og røye i alle elver og vann. På fritiden var det mange muligheter for en friluftsinteressert ungdom. De tre månedene gikk altfor fort. I slutten av august ble det bestemt at etter avløsning skulle avdelingen ta seg ned til

En av mange turer til og frå øvelse i M6. Hugser spesielt en tur der vi hadde løyvt litt knallskudd som vi var enige å kaste ut i fart gjennom et sentrum, muligens Sørreisa…Vi talde til tre og ripet over stikka. I iveren var det et par av dem som kastet fra bakerste posisjon som ikke kom ut bakluka.. steike ti kor det small under presenningen… Men gjekk bra det óg.... Dette ifølge Stig Petter Hovde.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 29

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023

Stor aktivitet i Stor-Oslo brigadeveteranforening

Lokalforeningsnytt Hordaland brigadeveteranforening

Avholder sine medlemsmøter denne høsten; 4. oktober, 1. november og 6. desember, på Festningsmuséet, Bergenhus festning. Julebordet er planlagt arrangert i Kommandantboligen, Gravdal i Laksevåg, 29. november kl 15.

Midt-Troms brigadeveteranforening Om sommeren har vi øltimer utendørs i Kommandantens Pub. Faktisk hadde vi øltime på den historiske datoen 7. juni. Som vanlig var det stor stemning. Vi regner det som godt oppmøte hvis 10 % av medlemmene stiller opp, dvs. ca. 15 personer. 23. august var det repetisjon. Denne gangen med strålende vær.

30. - 31. august deltok vår leder i markeringen av at Brigade Nord var 70 år. Det skjedde i Heggelia med oppstilling og materielldisplay samt en stor middag.

Dagen før var det middag på Rundhaug for tidligere brigadesjefer med nåværende som vert. En verdig og fin markering. (Se side 22-23) Vi beslutte å lage en egen markering i Kommandantens Pub 5. september. Det ble en skikkelig feiring av Brigadens første 70 år. Det ble hele 38 deltakere. Både Østfold og Hedmark var representert. Fire tidligere brigadesjefer var til stede. En enkel og fin markering med mye moro og gode historier. To nye medlemmer ble det også.

Midt-Troms brigadeveteranforening har planer om to medlemsmøter med militærhistoriske foredrag i løpet av høsten. Ett på Finnsnes og ett i Bardufoss/Setermoenområdet. Foreningen planlegger også tradisjonelt julebord i november/desember.

Nordmøre brigadeveteranforening

Foreningen arrangerte i samarbeid med Nordmøre forsvarsforening den årlige tradisjonelle forsvarshistoriske sommerturen til Kvalvik fort på Frei ved Kristiansund i flott sensommervær. Se side 26.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Det planlegges med julebord i desember.

Ringerike brigadeveteranforening

Medlemsmøtene avholdes kl 11 på Gjestegaarden 25. oktober, og 22. november. 27. september ble foreningen sitt 20-årsjubileum markert. Se side 19. 6. desember er det adventsstund med julemat på Gjestegaarden og 28. desember blir det nyttårs-arrangement.

Stor-Oslo brigadeveteranforening

Arrangerer jevnlige øltimer utendørs i Kommandantens Pub. Følg med på foreningens Facebook-side; https:// www.facebook.com/groups/SOBVF

Fire brigadesjefer (fra v.); Dagfinn Danielsen, Sverre Øverland, Johan Brun og Steinar Amundsen. (Foto Odd Sars-Olsen.)

30. - 31. august deltok leder Dagfinn Danielsen i markeringen av at Brigade Nord var 70 år. Det var oppstilling og materielldisplay i Heggelia og en stor middag om kvelden. Dagen før var det middag på Rundhaug for tidligere brigadesjefer med nåværende som vertskap. En verdig og fin markering. (Se side 2223).

Stor-Oslo

side 30

gjennomførte

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

en

egen

markering

i

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 Kommandantens Pub 5. september. En skikkelig feiring av brigadens første 70 år. Det var hele 38 deltakere i Kommandantens Pub på Akershus festning. Østfold og Hedmark var også representert, og fire tidligere brigadesjefer deltok; Dagfinn Danielsen, Sverre Øverland, Johan Brun og Steinar Amundsen.

stand i forbindelse med FN-dagen 24. oktober på Krigsseilerhuset, og 11. november markeres Rememberance Day. I tillegg planlegges noen medlemsmøter.

Østfold brigadeveteranforening

I august var det planlagt besøk på hærsamlingen på 15. november inviteres til øl-time på Kommandanten Trandum. I september var det planer om en tur til pub. 5. november markeres Forsvarets minnedag og 6. Ole Kjærbus krigshistoriske samlinger på Tomter. I desember er det julearrangement på Kaffistova. november blir det lutefiskaften på Majorens Kro i Gamlebyen, og i desember er det julemiddag på samme sted.

Sørlandet brigadeveteranforening Foreningen deltar på foredrag og sosiale samlinger med Kristiansand Militære Samfunn (KMS), den siste Forbundsnytt torsdag i hver måned, i Offisersmessa Gimlemoen.

Jubileumsåret

I tillegg skal brigadens 70 år og forbundets 20 år, For å unngå ”kollisjon” med Hærens 400-årsjubileum markeres, og et besøk til Kanonmuseet Møvik planlegges. i 2028, har Brigade Nord valgt å markere sitt 70-årsjubileum, i stedet for å vente til 75-årsmarkeringen I august holdt Leif Helge Skjelbred-Lahn et foredrag om fem år. Gjennom noen poster på sosiale medier og med tittelen; ”Hva skjer hvis strømmen blir borte, i et enkelte oppslag i media, har brigadens 70-årige historie blitt annonsert. sikkerhetsperspektiv?”.

Torsdag 21. september ble det holdt foredrag i Brigade Nord har gitt ut en kalender, hvor forbundet offisersmessen Gimlemoen av Andreas Svanlund: Kald fikk 200 eksemplarer, som vi har fordelt Krig 2.0 - Norge og Europas rolle i den nye verdensorden. til lokalforeningene. Det skal også utgis et jubileumstidsskrift, som vår sekretær er engasjert for å Foreningen har også fått etablert ny hjemmeside. Denne produsere, og det skal være en markering på Bardufoss etter sommeren, med oppstilling, materielldisplay og finner dere på: www.brigvetsør.com foredrag.

Tromsø brigadeveteranforening

Foreningen ønsker å starte opp et treffpunkt (øltime eller Dessuten fyller Brigadeveteranforbundet 20 år i år. lignende på et utested i byen), med to-fem samlinger i Dette vil vi fokusere på i Brigadeavisa i de kommende utgivelser. året.

Planlegger samarbeid med andre veteranorganisasjoner, i tillegg til deltakelse på foredrag og sosiale samlinger Kunnskapsprosjektet Forbundet, ved generalsekretæren, gjennomførte med Tromsø Militære Samfunn (TMS). mellom 9. og 30. mai, Kunnskapsprosjektet ved Foreningen planlegger med besøk av sjef Brigade Nord. Luftforsvarets stasjon Sørreisa med trinnene 7, 8, 9 og 10 ved Sørreisa sentralskole. Brigadeveteranforbundet har Foreningen skal legge til rette for minst en lokal faglig også i år mottatt tilskudd fra Forsvarsdepartementet ved Forsvarsmuséet, for å videreføre prosjektet. Formidling og sosial samling pr. år. av lokal krigshistorie, informasjon om verneplikten, førstegangstjeneste for elever i ungdoms- og videregående Trondheim brigadeveteranforening I staren av august var det tradisjonell tur til brigade- skole, utføres av forbundet og våre lokalforeninger. I teigen sammen med Nordmøre og Nord-Trøndelag fjor var det fire skoler som fikk muligheten til en dag brigadeveteranforeninger.

Foreningen skal ha i en militær leir, med informasjon, lunsj og omvisning med militært materiell. Forbundet jobber nå for å se på Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 31

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 2 - oktober 2023 FORBUNDETS ELLEVE LOKALFORENINGER

muligheten for å gjennomføre prosjektet i Kirkenes i samarbeid med Finnmark landforsvar og Grensevakten.

Hærens fortjenstmedalje til Asgeir Nikolaisen

Hordaland brigadeveteranforening Leder: Einar Drageland Einerhaugen 18 B, 5141 Fyllingsdalen 958 70 544, ein.drag@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A, 9307 Finnsnes 911 19 521, tommy@sarnes.no

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 932 86 821

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening Leder: Hallvar Morten Klæth, Dalbygdveien 234, 7730 Beitstad 913 29 193, hallvar.morten.klæth@gmail.com

Ringerike brigadeveteranforening Leder: Leif Harald Olsen Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161, leif-harald@hotmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Dagfinn Peder Danielsen Dyrløkkevn. 2A, 1448 Drøbak 906 05 729, da-dani@online.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612, jorn.kildedal@wemail.no Nettside: www.brigvetsør.com

Torghatten brigadeveteranforening Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615, joernjohansen@hotmail.com

Tromsø brigadeveteranforening Leder: Jardar Gjørv Kapteinvn. 22, 9014 Tromsø 400 29 891, jagjorv@hotmail.com

Trondheim brigadeveteranforening Leder: Christian Fredrik Reese Withbro Rydningen 19B, 7027 Trondheim 406 12 610, christwithbro@gmail.com

Østfold brigadeveteranforening Leder: Arve Gerhardt Ryen Vestbyveien 50, 1543 Vestby 922 14 263, arve.g.ryen@gmail.com

I juni ble vår visepresident og tidligere president i to perioder, Asgeir Nikolaisen, invitert til et møte i BrigKO ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2022-2023 Visepresident i Heggelia. Stor var overraskelsen da generalmajor Lars President Ole Kristian Karlsen Asgeir Nikolaisen S. Lervik, sjef Hæren, tok ordet: Parallellen 5, 9360 Bardu Solsvingen 28, 9360 Bardu ”I utviklingen av morgendagens hær er det essensielt å ha med seg lærdommer fra fortiden - og det er det noen som bidrar ekstra mye til.

Major (p) Asgeir Nikolaisen har i over 40 år bidratt til å nedtegne og formidle krigshistorie fra Nord-Norge.

Som blant annet forfatter og lokalhistoriker har han vært en foregangsmann i å ta vare på våre avdelingers tradisjoner og historie.

Asgeir har vært president i Brigadeveteranforbundet, samt landsstyremedlem og visepresident i FNveteranenes landsforbund gjennom flere perioder, men har også gjentatte ganger påtatt seg verv som tillitsvalgt for egen avdeling.

Hans innsats for å fremme vår krigshistorie og for ivaretakelse av våre veteraner har han satt spor etter seg - og for dette tildeles han Hærens fortjenstmedalje for!

Hæren takker deg for din innsats. Ditt bidrag har gjort en forskjell. side 32

400 29 714 olkarlsen@icloud.com

aaniko@online.no 908 44 766

Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen Sørreisaveien 213, 9310 Sørreisa 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem Lars Johan Hellefossmo Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855 larsjohanhellefossmo@gmail.com

Styremedlem Stein Anton Juul Hyllelia 37A, 4622 Kristiansand S 489 93 705 steinjuul@hotmail.com

Styremedlem Jardar Gjørv Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Varamedlem 1 Hildur Johanna Sæther Soløyveien 40, 9357 Tennevoll 416 25 119 sveisae2@online.no

Varamedlem 2 Gunnheid Eidissen Berg Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com

Kasserer Knut Bakke Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Leder valgkomité Bjørn Haakseth Skogveien 12, 9360 Bardu 932 68 036 bjohaak@online.no

Medlem valgkomité Håkon Hofstad Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Medlem valgkomité Jørund Skaali Lille-Fauskevåg 43, 9419 Sørvik 990 92 240 jskaali@mil.no

Representant for direktemedlemmer Bjørnar Nicolaisen Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14 / 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær Øivind Baardsen Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 944 42 811 redaktor@brigadeveteran.org

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo