Brigadeavisa 2023 nr 3

BRIGADEAVISA

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet ny årgang 20

Nr 3 - desember 2023

Materiell og kompetanse til Ukraina - s 23 Forsvarets minnedag - s 5 Oberst Reistad - s 8-10 Reservisten - s 11-14 Statsbudsjettet - s 20-21 Setermoen leir 125 år - s 24-27

Gode gamle M109 felthaubitser ble funnet frem fra lagrene i Norge og donert til Ukraina.

Foto Frederik Ringnes, Forsvaret

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 1

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 Innhold: Leder 2 Redaktørens spalte 3 Brigadesjefens julehilsen 4 Forsvarets minnedag i Oslo 5 Veteranportrettet, Håkon Tvedt 6 Soldatportrettet, Emil Hauge 7 Legenden Ole Reistad 8-10 Reservisten - kampkraft i praksis 11-14 Besøk til Møvik fort 15-16 15 måneders førstegangstjeneste 17-18 Alliert samtrening 19 Statsbudsjettet lagt frem 20-21 Mister kanskje tilleggspoeng 22 Utstyr og kompetanse til Ukraina 23 Setermoen leir 125 år!

24-27 Våre jubilanter 28-29 Æresebrigadeveteraner og jubilanter 29-31 Brigadeveteranenes bilde 32-33 Lokalforeningsnytt 34-35 Forbundsnytt 35-36

Leder

Aktivitetene skjer hovedsakelig i våre elleve lokalforeninger, der det sosiale også ivaretas. Nå er våre brigadeveteranforeninger igang med juletreff, julelunsjer og julebord.

I tillegg holder Brigadeavisa historien i hevd og vi får tilbakemeldinger om at denne settes det veldig pris på.

Vår generalsekretær har skrevet en meget god artikkel om oberst Ole Reistad, hans karriere og hans betydning for utviklingen av Bardufoss flystasjon, men også for det sivil/militære samarbeidet i regionen.

Vårt medlem Håheim Saers publiserte tidligere i høst et debattinnlegg på nordnorskdebatt.no, og denne har vi fått tillatelse til å gjenbruke. Han peker på dere veteraner og reservister som en ressurs, en kampkraft som kan realiseres hvis våre myndigheter vil.

Vi nærmer oss jul og sjef Brigade Nord har i denne utgaven sendt dere alle en julehilsen. Tidligere sjef Brigade Nord, Pål Berglund, er også sitert i en artikkel om hvorfor brigadenivået er så viktig for Hæren.

Vi har også omtalt statsbudsjettet i en artikkel og pekt på noe av det som treffer Hæren og Brigade Nord i den kommende perioden.

God lesning ønskes dere alle, fra redaksjonen og forbundsstyret!

Jeg ønsker dere alle en god og fredfylt jul!

Ole Kristian Karlsen president

Brigadeveteraner! I denne utgaven av Brigadeavisa kan dere blant annet lese om Brigadeveteranforbundets 20-årsjubileum og hvordan tidligere Forsvarssjef Arne Solli sine føringer førte til etableringen til en organisasjon som i dag lever i beste velgående og som stadig får flere medlemmer.

Det er nok mange grunner til at vårt forbund fortsatt lever og stadig øker medlemsmassen. side 2

Ansvarlig redaktør: President Ole Kristian Karlsen Redaktør: Øivind Baardsen Forbundets adresse: Brigadeveteranforbundet Adr: Brigade Nord, Postmottak Kapellveien 2, 9325 Bardufoss Mob: 400 29 914 (Generalsekretær) Kontonummer: 4776 10 14893

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Redaktørens spalte

redaktor@brigadeveteran.org eller sms til 944 42 811.

Dagsaktuell

Facebook

I denne utgaven har vi valgt å ta med en del nyere stoff. Brigade Nord er Hærens største avdeling og mange av medlemmene våre er interessert i hvordan tjenesten er i dagens brigade, materiellstatus og hvordan utdannelsen i førstegangstjenesten foregår.

Brigade Nord er direkte involvert i krigen i Ukraina.

Norske instruktører fra brigaden utdanner ukrainske soldater og befal. Les mer på side 23.

Brigadeveteranforbundet 20 år

Vårt forbund ble stiftet 18. november 2003 og er i år 20 år. Initiativet ble tatt av tidligere forsvarssjef Arne Solli under middagen på det store veteranstevnet i 2003 på Setermoen. Vi kommer tilbake med en større artikkel i nr 1 2024 av Brigadeavisa. Til de som var med å stiftet forbundet og de første lokalforeningene - vi er dem stor takk skyldig!

Kolleksjon

Brigadeveteranforbundets kleskolleksjon har vi i denne utgaven utelatt fra medlemsbladet. Det er mulig å bestille på nett, eller finne oversikt og bestillingsskjema i tidligere utgaver av Brigadeavisa i 2023.

Bestill her på nettet: brigadeveteran.ourwear.shop

Medlemskontingent med Vipps

Nå er det mulig å betale medlemskontingenten på Vipps. Forbundets vipps-nummer er 857315. NB! Husk å skrive navn på innbetalingen, i melding-/ kommentarfeltet.

Brigadeveteranforbundets Facebook-side er veldig populær. Det er i dag 4200 medlemmer i denne gruppa.

Vi ønsker at flere melder seg inn i forbundet. Da mottar man tre nummer av medlemsbladet vårt, Brigadeavisa, og invitasjoner til ulike arrangementer, treff, osv.

Som vi har skrevet på Facebook så forbeholder vi oss retten til å gjenbruke stoff som publiseres der, i Brrigadeavisa.

Takk for bidragene!

Til dere som har bidratt med stoff, og stadig bidrar - takk for at vi får bruke dette i Brigadeavisa og videreformidle historiene om tjenesten, øvelsene, permisjonene, flankemarsjene, det dårlige været, alle minusgradene, djupsnøen, og de tunge ryggsekkene.

Takk for at vi får dele historiene og ta vare på de gode minnene, kameratskapet og samholdet! God jul og godt nytt år - og god lesing! Øivind Baardsen, redaktør

Her kan du melde deg inn i Brigadeveteranforbundet.

Det er bare å skanne QR-koden.

Våre jubilanter

Også i denne utgaven av Brigadeavisa har vi valgt å ta med en oversikt over forbundets jubilanter som feirer “runde” år. Vi gjorde det samme på slutten av fjoråret.

I tillegg har vi i denne utgaven også tatt med en omtale av jubilantene som i tillegg er Æresbrigadeveteraner

Historier

Vi gjentar stadig at vi ønsker historier for å publisere i vårt medlemsblad, Brrigadeavisa. Til dere som ikke har mulighet ellerr ønsker å skrive selv - send oss en melding på epost eller sms, så kan vi ta kontakt å gjøre et intervju over telefon. Send eventuelt epost til:

Brigadeavisa forholder seg til redaktør- og Vær-varsom-plakaten.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 3

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Julehilsen til brigadeveteranene

våre ansatte er i det sivile. Det er selvsagt at Forsvaret ikke kan være lønnsledende, samtidig er det oppsiktsvekkende å høre at kapteiner og majorer tjener vesentlig bedre på å ta en jobb i kommunen eller andre Kjære brigadeveteraner! Når dere leser dette har vi statlige organer – sågar innad i Forsvarssektoren. bare ett blad igjen på årskalenderen – desember. Så er året gått. 2023 har vært et begivenhetsrikt år for Dog er det viktig for meg å poengtere at vi dermed Forsvaret, Hæren og brigaden. For min egen del ikke har et personellproblem. Personellet vårt er fikk jeg en gedigen opptur den 16. juni da Kongen snarere løsningen! Alle de som står opp om morgenen i statsråd bestemte at jeg var den som skulle ta over og går på jobb for å trene, ikke bli trent, finne Brigade Nord. Tiden frem til overtakelse den 15. muligheter, ikke begrensninger er brigadens helter! august gikk sakte.

Jeg ønsker å uttrykke stor anerkjennelse for alle de kvinner og menn som står i tøffe tak med varierende grad av forutsetninger for å lykkes. Vernepliktige, grenaderer, befal og offiserer av første klasse. Her finnes det mange fremtidige brigadeveteraner som vi må ta vare på.

Den nye sjefen for Brigade Nord, brigadér Terje Bryøygard.

Foto: Torbjørn Kosmo, Nye Troms

Nå som vi nærmer oss den stille og rolige juletiden ønsker jeg å reflektere litt over noe av det jeg har blitt møtt med etter fem år utenfor brigaden. For det første synes jeg avtroppende sjef, brigader Pål Berglund, har gjort en meget god jobb. Han har tatt brigaden mange steg videre. Jeg har først og fremst bitt meg merke i hvordan brigaden har oppdatert planverk og en holdning til å være klar, betydelig raskere enn for bare noen år siden.

Norsk instruktør fra Brigade Nord med ukrainske soldater.

Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret

Jeg vil også nevne vårt personell som tjenestegjør under fremmede himmelstrøk. I en tid der Russland bedriver en rå krig mot Ukraina, Hamas og Israel, forsøker å utslette hverandre og Kina vurderer når det er riktig å gå inn i Taiwan, er det bra at vi bidrar til fred og frihet også for andre. Vi har stått lenge i Litauen og Irak, men de siste årene har vi i betydelig grad også bidratt til å trene ukrainske soldater og avdelinger.

Dette er en vinn-vinn situasjon, da vi også får mye nyttig erfaring overført fra tapre ukrainere.

Jeg er også glad for at vi klarte å markere brigadens 70-års bursdag. Det ble en fin dag der jeg personlig satte enormt pris på å treffe veteraner helt tilbake til Leif Rolstad sin tid. Middag på Rundhaug hotell med tidligere brigadesjefer var en god skole for min del. Jeg tenker det er mye kunnskap som sitter i de tidligere Avslutningsvis vil jeg takke Brigadeveteranforbundet for å holde vår historie og vår tradisjon vedlike. sjefer som jeg ser nytten av å tilegne meg.

Jeg er spesielt imponert over kunnskapsprosjektet.

Det er ikke til å stikke under en stol at Brigade Nord Formidling av viktig historie til våre unge er en viktig har utfordringer. Spesielt synes jeg det er kritisk at vi del for å skape forsvarsvilje. har så stor andel av ansatte som tjenestegjør i en stilling de strengt tatt ikke er kvalifisert for. Vi har God jul og godt nytt år! vakanser i flere nøkkelstillinger og det kan synes Terje Bruøygard som om Forsvaret ikke har forstått hvor ettertraktet brigader, sjef Brigade Nord side 4

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Forsvarets minnedag

i tjeneste. Minnedagen er fastsatt til første søndag i november. Markeringen fant første gang sted Av Dagfinn Danielsen i 2007. Minnedagens hovedarrangement finner Forsvarets minnedag ble markert på Akershus sted på Akershus, med ytterligere arrangementer Festning med en enkel seremoni. Forsvarssjefen holdt ved avdelinger andre steder i Norge og i utlandet. en tale og Hans Kongelige Høyhet, Kronprins Haakon, Avdelinger i Norge markerer normalt dagen på la ned en krans på Nasjonalt veteranmonument. nærmeste virkedag, dvs. fredag eller mandag.

Mange fra landets øverste politiske myndigheter og toppledere i Forsvaret var til stede.

Stor-Oslo brigadeveteranforening deltok for andre gang i denne markeringen. Vi skulle ønske at flere brigadeveteraner var med for å vise sin respekt for de som mistet livet i tjenesten. Men, vi var dobbelt så mange som i fjor, og jeg håper denne trenden fortsetter neste år.

Remembrance Day ble markert på Andselv av det britiske detasjementet Clockwork på Bardufoss. Målselv kommune, Maritim helikopterving, NVIO og Brigadeveteranforbundet var også representert.

Foto Øivind Baardsen

Bildet viser Forsvarsminister Bjørn Arild Gram og Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sammen med (fra v.) Odd Sars-Olsen, Tor Munkelien, Dagfinn Danielsen, julenissen Gunnar Rogneflåten og Tore Granlund.

Foto Hilde Munkelien

Hvis vi sammenligner med britisk tradisjon og markering, blir vår markering heller beskjeden. Britisk minnedag, eller Remembrance Day, er en minnedag for falne i krig for alle stater i det britiske samveldet siden slutten av første verdenskrig. Minnedagen springer ut fra markeringen av Armestice Day 11. november etter første verdenskrig. I Storbritannia markeres den imidlertid søndagen nærmest 11. november, Remembrance Sunday. Dagene rundt Remembrance Day bærer mange briter en valmueblomst, Poppy, for å hedre de som falt, en blomst det vokser mye av på markene der 1. verdenskrig fant sted.

I USA feiret de også Armestice Day 11. november. I 1954 ble dagen omdøpt til Veterans Day, som ikke må forveksles med Memorial Day 27. mai.

Etter avsluttet seremoni spiste vi en nydelig lunsj på «Klubbhuset» (Kaffistova) med ti deltakere.

Det er gledelig at det er stor oppslutning fra Kongehuset og det politiske Norge i tillegg Forsvarets militære ledelse på denne dagen. Mitt håp er at flere veteraner deltar, og at dette skal bli en årlig tradisjon Dagen gir grunn til ettertanke Forsvarets minnedag er en markering innstiftet av for Stor-Oslo brigadeveteranforening.

Forsvaret for å hedre personell som har omkommet Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 5

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Veteranportrettet

og kjørt til de forskjellige forlegningene. De som ble satt opp i Kp B og Kp C ble kjørt til Elvegårdsmoen Fordi vi er i jubileumsåret for brigaden (70 år), har vi ved Bjerkvik fordi kasernene på Setermoen ikke var denne gangen valgt å portrettere en av veteranene fra helt ferdige. Kp B flyttet til Setermoen etter en kort periode, mens vi i Kp C ble værende på Elvegårdsmoen den første kontingenten av Brigaden i Nord-Norge. hele tjenestetiden.

Håkon Tvedt under førjulstreffet i 2015 på Kronstad hovedgård.

Foto via Trygve Bolstad

–Første natten da vi var kommet i seng, ble vi vekket og utkommandert til tettstedet Bjerkvik (ca 3 km fra leiren). Det hadde oppstått brann i et trelastlager og vi måtte være med på brannslukkingen. Vi laget to rekker fra sjøen og opp til brannstedet - fulle bøtter fra sjøen til brannstedet og tomme bøtter i retur gikk fra mann til mann, helt til brannen var slukket.

Det skulle vise seg at utstyret som ble sendt opp fra Tyskland var ubrukelig i kulden i Nord-Norge. Jeeper Rekrutt Tvedt møtte til førstegangstjeneste uten dører, soveposene var bare tynt stoff uten innlegg, på Infanteriets øvingsavdeling nr 3 (IØ3) på og skistavene ankom tre uker etter skiene!

Steinkjærsannan vinteren i 1953 og skulle opprinnelig Håkon tjenestegjorde som sjåfør i førstegangstil Tysklandsbrigaden. tjenesten, og rattet rundt i en Willys-jeep - som nevnt –Etter at seks måneder av militærtjenesten var uten dører! avtjent på Steinkjærsannan, ble vi overført som første kontingent til Brig N, forteller han.

Elvegårdsmoen var en gammel militærleir med svært trekkfulle brakker. Brakkene hadde enkle vinduer og I august 1953 ble de først sendt hjem på det var lite eller ingen isolasjon i veggene. Det verste overføringspermisjon. –Alle personlige effekter, var den kalde vinden fra Herjangsfjorden. Vi ble inklusive våpen måtte vi ta med oss hjem, forteller fortalt at tyskerne kalte stedet for “Det hvite helvete”!

Godt nedkjølt ble vi endelig dimmet i slutten av mars Håkon Tvedt.

1954.

Etter permisjonen ble alle fra infanteriregimentene (IR 9 og IR 10), hentet på Vågen i Bergen av troppetransportskipet KNM Svalbard. Kursen ble satt nordover. De fra Sør- og Østlandet kom ombord i Trondheim. –Tilsammen ble vi omtrent 800 mann ombord. Det var trangt, forståelig nok, men ellers gikk det på skinner. Turen nordover fra Trondheim til utlastningshavn på Salangsverket var beregnet til to døgn, men det blåste opp til en formidabel storm med kraftige snøbyger. Med en radar også ute av drift, ble vi mer enn et døgn forsinket på vegen, forteller Tvedt.

Det siste døgnet ble de servert en tynn suppe som etter hvert tok slutt. Alle var sultne og svært slitne da vi endelig kom frem. At skipskatten som hadde sprunget rundt mellom oss hele tiden, plutselig ble borte siste dagen i sjøen, var derfor ingen stor overraskelse!

–På Salangsverket ble vi hentet av militære lastebiler side 6

Håkon Tvedt er nå blitt 90 år og bosatt i Bergen.

Han har store deler av livet vært aktiv idrettsmann i idrettslaget Gular, med respekt både her i landet og internasjonalt. Han har vært beundringsverdig aktiv i foreningslivet og viste stor kapasitet der. Håkon stod i spissen da Hordalendingene deltok i stort antall under Veteranstevnet i indre Troms i 2003.

Håkon Tvedt, ble den første lederen av Hordaland brigadeveteranforening og var det i nesten 14 år!

Red. anm. Elvegårdsmoen ble etablert som militærleir allerede i 1909. Mye av den opprinnelige leirbebyggelsen ble ødelagt under krigen, men tyskerne bygget en hel brakkeby som erstatning. Etter krigen ble leiren brukt som ekserserplass for IR 15 (senere IR 16), og senere også for allierte styrker. De senere årene er flere store lagerhaller for militært materiell etablert på området.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Soldatportrettet Emil Hauge er soldat i Stridstrenbataljonen og gjorde det meget godt under landsskytterstevnet i år.

plass under stangskytingen, det samme som han også oppnådde i år, i de sivile klassene. Han har også skutt på bane og gjort det meget godt der tidligere.

Mens han har tjenestegjort på Bardufoss har han fått trent litt på skytebanene i Målselv. Men han har for det meste ligget på rommet og “klikket” - tørrtrent.

På sesjon var Emil klar på at han ville inn til tjeneste, men hadde ingen klar formening hvor han ønsket å tjenestegjøre. Han ble innkalt til Stridstrenbataljonen, som han ikke hadde hørt om. Når han først havnet der, ble han klar over hvor “sinnsykt bra” dette er med tanke på erfaring og Emils praktiske bakgrunn.

Emil Hauge fotografert under Landsskytterstevnet i Bodø i fjor.

Foto Tor Sandø, Telemarksavisa

Emil er våpentekniker på hånd- og avdelingsvåpen i Stridtrenkompani 2, og skjøt seg til 5. plass i militært NM under landsskytterstevnet som gikk av stabelen på Voss. Han fikk bestemannspremie i militær feltskyting, var best av de som avtjener førstegangstjenesten og fikk en 2. plass i militær lagskyting. Disse presentasjonene står det stor respekt av! Brigadeveteranforbundet stiller seg i rekken av gratulanter!

–Jeg trives veldig bra! Jeg hadde jo forventet mer blodslit - springe rundt i skauen og rope “pang”. Men her er det mer praktisk og jeg får lov å skru på ting, forteller Emil.

For tiden gjennomfører Hauge et kurs på Rena fordi han på nyåret reiser som tårnmekaniker på stridsvogn til den norske eFP-styrken i Litauen. Derfor får han ikke med seg brigadeøvelsen i disse dager.

Vi tok en prat med Emil som er fra Skien.

Emil har ikke bestemt seg hva han vil gjøre når han kommer tilbake etter et halvt år i Litauen. Men, han Hauge møtte til førstegangstjeneste i januar i år. På håper han blir overført til Heimevernet, slik veldig Skogmo videregående skole tok Emil elektro og aumange fra Hæren blir etter fullført førstegangstjentomasjon, før han tok siste året som privatist og jobbet este. Da kan han nemlig skyte i de militære klassene ved siden av. Emil har ikke staket ut yrkesveien sin også under landsskytterstevnene. enda, men er veldig praktisk anlagt. –Jeg liker å lage og fikse ting, forteller han.

–Det er jo fristende å melde seg til tjeneste i innsatsstyrkene i Heimevernet. Da får man litt mer tjeneste Emil kommer fra en skytter-aktiv familie. Både pappa, også etter førstegangstjenesten. Emil har hatt en veldmamma og broren Daniel er alle veldig aktive i skytsig positiv opplevelse av tjenesten i Forsvaret. tersporten. Emil påstår at han har skutt “hele livet” som betyr at han begynte tidlig.

Ellers på fritida liker Emil og fikse ting. Han har blant annet bygget seg en lett motorsykkel!

I fjor under Landsskytterstevnet i Bodø fikk han 2.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 7

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Legenden Ole Reistad -

liv og virke på Bardufoss 1945-1949 Av Bjørnar Nicolaisen

Generelt

«Little Norway» i Canada

Reistad innså fort at den videre kampen mot tyskerne måtte foregå utenfor Norges grense. Han syslet med tanken om å opprette en norsk flyskole i Finland.

Denne planen ble det ikke noe av. Nå satte han kursen til Toronto i Canada som sjef for Flyvåpenets treningsleir «Little Norway». Han ankom Toronto like før jul 1940. Treningsleiren «Little Norway» var han med på å bygge opp. Her ble det utdannet 3060 flygere, speidere, navigatører, skyttere og bakke-mannskaper.

Ole Imerslund Reistad ble født på Furuset i Østre Aker 26. juni 1898. Han utmerket seg på et tidlig stadium som en ypperlig skiløper og skileder. I 1922 ble han norgesmester i 5-kamp. Videre deltok han i den første militærpatruljen som seiret i vinter-olympiaden i 1928. Hans appell til troppen før utforkjøringen mot mål var: «Samling i bånn, gutter!», er blitt legendarisk. Fred, men likevel krigstilstand 17. mai 1945 var Ole Reistad tilbake igjen på BarduReistad gjennomførte Hærens Flyveskole i 1922-23, foss, etter i underkant fem år i Toronto i Canada. Her og fortsatte her som instruktør i et år. I perioden 1926- ble han etter hvert sjef (oberst) for Luftforsvarets 6.

32 gjennomførte han fransk og engelsk flygerutdan- gruppe (Luftkommando Nord-Norge). Det ble en utning. Videre var Ole Reistad sjef for Speidervingen på fordrende periode for Reistad og hans stab på BarduKjeller i 1940. Da Sør-Norge ble oppgitt 1. mai 1940, foss. satte Reistad kursen mot Bardufoss med sine fly og mannskaper. De ankom Bardufoss 5. mai 1940. Her Store forandringer hadde skjedd her siden 1940. Rulble Reistad beordret som midlertidig sjef for Hærens lebanen hadde fått fast dekke og var forlenget med 1600 meter. To store hangarer, administrasjons-bygg Flyvåpen. og messer/forlegninger var også blitt bygget.

Hans tilknytning til Bardufoss og områdene rundt, ble etter hvert noe helt spesielt for Reistad. Her kan nevnes hans forhold til naturen og befolkningen som har satt varige spor etter seg. Reistads egne ord om Bardufoss flyplass: «Ingen flyplass i verden har slike omgivelser – så barskt, så vilt, så skjønt og så betagende på samme tid».

Reistad hadde med seg en bjørnefamilie fra Canada.

Det var binnen Fanny og ungene Per og Pål. De ble naturlig nok etter hvert en stor attraksjon for ansatte og sivilbefolkningen.

Reistad i bjørnegården. Foto via Maritim helikopterving

Ole Reistad. Foto via Maritim helikopterving

side 8

Kaptein Håkon Kyllingmark ankom Bardufoss 12. mai 1945. Da tyskerne kapitulerte 8. mai 1945, var det ingen regulære norske eller allierte militære styrker i Bardufoss-området. Kyllingmark ble en god støttespiller for Ole Reistad i en vanskelig tid. Han hadde

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 stor innflytelse ved etableringen av vakt- og kontroll- Russiske fangeleire apparatet som etter hvert tok form.

Det var fryktelige tilstander som møtte Ole Reistad i forbindelse med inspeksjon av den russiske fangeleiFølgende stasjoner var opprettet under 6. gruppe den ren (Rustahøgda) som lå mellom flyplassen og hoved31. juli 1945: Bardufoss 498 mann, Skattøra 45 mann, vegen sør for Andsvatnet. Forlegningene var i dårlig Rognan 11 mann, Bodø 16 mann, Kirkenes (Høy- forfatning. Fangene var avmagret og syke. Etter hvert buktmoen) 58 mann, Banak 7 mann, Elvenes 4 mann ble russefangene flyttet ned på selve flyplassen, der det og Hattfjelldal 4 mann. var gode brakker og eget kjøkken. I juni 1945 var det mellom 700 og 800 russefanger på Bardufoss. De rusDet var en utfordrende tid etter kapitulasjonen på siske fangene reiste herfra 26. juni 1945. Mange fikk Bardufoss. Den tyske styrken i området var på om lag et ublidt møte med hjemlandet etter krigen, fordi Sta4500 mann. Disse var fullt bevæpnet. Etter hvert ble lin ikke aksepterte at russiske soldater hadde vært i det inngått en avtale som inneholdt at de tyske offise- fangenskap. De ble regnet som ikke-eksisterende, og rene selv skulle sørge for disiplin i egne rekker. Denne stemplet som forrædere av Stalin. løsningen fungerte bra. 15. oktober 1945 forlot de siste tyske offiserene Bardufoss.

Krigsmateriellet

Store mengder forskjellige tysk krigsmateriell ble samlet på Bardufoss. Her kan nevnes en del av dette materiellet: komplette utrustede tyske fly, flymotorer, store mengder av håndvåpen, bombekastere, alle typer kanoner fra 20 mm og opp til 150 mm, feltkanoner, antitankkanoner, antiluftskyts, optisk materiell og forskjellige typer kjøretøy. Reistad ønsket å overta Russeleiren på Rustahøgda. Foto via Maritim helikopterving mest mulig av dette tyske krigsmateriellet for bruk i Politiske fanger Luftforsvarets 6. gruppe på Bardufoss.

I mars 1944 ble det sendt ca. 400 fanger fra fangelei26. juni 1945 ankom deler av C Squadron av NO 8801 rene Grini og Falstad til Bardufoss. Dette var poliAircraft Disarmament Wing RAF (britisk avvæp- tiske fanger fra forskjellige kanter av landet. Reisens ningskommando) til Bardufoss. De sørget for at mye mål var ukjent for fangene. Lite ante de der og da at av krigsmateriellet ble ødelagt, noe som Reistad var bestemmelsesstedet var Bardufoss, og at de skulle bli sterkt imot. Forholdet mellom Reistad og RAF-per- værende her i over et år. sonellet tilspisset seg til et fullstendig motsetningsforhold som gikk på faglig kompetanse og nasjonale 300 fanger fra Grini ble stuet sammen i kuvogner på Østbanen, og etter en lang togreise, ankom de Trondinteresser. heim. Denne strabasiøse togturen hadde gått hardt ut over fangene. Senere viste det seg at dette bare var begynnelsen på marerittet for disse stakkars menneskene. I Trondheim ble de stuet sammen nede i lasterommet om bord i 8000-tonneren «Alkaid». Den samme skjebnen fikk 100 fanger fra Falstad. Nå var det samlet totalt 400 fanger i lasterommet. Det ble etter hvert meget dårlig luft nede i rommet. De sanitære forholdene var elendige. «Alkaid» var framme i Sørreisa etter fem døgn. Da var de 400 fangene i en meget dårlig forfatning. Fra Sørreisa ble fangene transportert på åpne Tysk krigsmateriell på Bardufoss. Foto via Maritim helikopterving lastebiler i bitende kulde til Bardufoss flystasjon. Her ble de værende over et år. Flere av fangene sluttet seg Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 9

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 til Ole Reistads frivillige soldater etter den tyske kapitulasjonen. Det var en ære for dem å tilhøre Reistads avdeling på Bardufoss i en spesiell og vanskelig tid.

Rekruttskolen på Bardufoss. Foto via Maritim helikopterving

Avslutning

Politiske fanger i fangeleiren på Bardufoss.

Foto via Maritim helikopterving

Landssvikerleir på Bardufoss

Oberst Ole Reistad var sjef for Luftforsvarets Luftkommando Nord-Norge på Bardufoss fra 1945 til sin død 22. desember 1949. Han ble bare 51 år. Like før sin død ble han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden med stjerne. Lokalbefolkningen i Bardufossområdet satte stor pris på Ole Reistad. Den 20. april 1958 gikk det første Ole Reistads Minneløp (etter hvert kalt Reistadløpet) av stabelen. Under Olsok-stevnet samme år ble bysten av Ole Reistad avduket på Rustahøgda.

Minneløpet og bysten ble et verdig minne om offiseren, idrettsmannen og ungdomslederen Ole Reistad.

Mange arrestasjoner ble foretatt etter den tyske kapitulasjonen i og rundt Bardufoss-området, og derfor ble det behov for internering av landssvikere. På Bardufoss flystasjon var det ledig forlegningskapasitet i de tidligere forlegningene til de politiske fangene. Det ble også benyttet en kaserne hvor russiske krigsfanger hadde benyttet tidligere. Fangene i denne leiren ble satt til forefallende arbeid i området. Etter hvert som de fikk sine saker pådømt i retten, ble de overført til andre leirer og fengsler. Det var i gjennomsnittlig 150 fanger i denne kategori her. Alle fangene var flyttet fra Henvisninger: Bardufoss i slutten av oktober 1945.

Bok: «Karoline kaller Kari». Lokale krigshistorie fra nord 1940-45. Av Bjørnar Nicolaisen.

Frivillige soldater/rekruttskolen

Etter frigjøringen var det mange ungdommer rundt om i hele landet som ønsket å gjøre tjeneste for fedrelandet. Dette var også tilfelle i Bardufoss- området. I midten av juni 1945 kom det mange ungdommer til Bardufoss flystasjon som ønsket å gjøre en innsats for fedrelandet. Flere av de politiske fangene sluttet seg også til denne frivillige gruppen av ungdommer. Det var en ære å få tjenestegjøre under sjefen Ole Reistad.

I denne forbindelse var det behov for å opprette en rekruttskole på Bardufoss flystasjon. Ole Reistad klarte å samle instruktører, og den første rekruttskole-oppsetning i juni 1945 bestod av 600 soldater. Rekruttskolen varte i to måneder. Tjenesteiveren var det ingenting å sette fingeren på, selv om de manglet både utstyr og utrustning.

side 10

Bok: «Legenden Ole Reistad». Hans liv og virke på Bardufoss 1945-49.

Hefte: «Reistads frivillige flysoldater 1945-1995».

Bok: «Ole Reistad». Skildret av venner.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Reservisten – kampkraft i praksis

Av Nils Håheim Saers, løytnant og reservist

kompetanse og erfaring. De etablerer nettverk. Fysisk form og yteevne vedlikeholdes. Krig er en fysisk krevende oppgave.

For min egen del kom en ekstra treningsmotivasjon 24. februar 2022. Krigen kom nærmere. Soldatene jeg har ansvaret for er veldig spreke folk. Da kan ikke jeg som deres nærmeste militære leder være til last den dagen det er oss det kommer an på.

Forsvarets ledelse forstår ikke, eller vet ikke(?)

Det er på sin plass å stille spørsmålet om Forsvarets ledelse kjenner til denne kampkraften, eller trenger de mer kunnskap for å forstå relevansen av denne kampkraftens rolle i det norske Forsvaret?

Nils Håheim Saers. Foto: Rune Storvold, NORCE

Reservisten er en enorm ikke-realisert kampkraft i Forsvaret. Nå er det på tide å realisere denne kampkraften.

Reserven – Ryggraden i Forsvaret

Soldater som ikke har et ansettelsesforhold med Forsvaret – ikke er stadig tjenestegjørende – er reservister. Reservister er soldater som har fått militær opplæring, og ikke jobber i Forsvaret til daglig. For ordens skyld: Vi er alle soldater, uavhengig av militær grad.

Det finnes i dag omtrent 170.000 reservister i vernepliktig alder her i landet. 50.000 av dem er disponert i en militær reserveavdeling i Forsvaret, hvorav 40.000 av dem er disponert i Heimevernet. Dette betyr at 120.000 reservister ikke er gitt noen konkret oppgave i beredskapsorganisasjonen Forsvaret.

Hvorfor er disse soldatene ikke gitt noen konkret oppgave?

Kampkraften av disse soldatene slutter ikke å eksistere den dagen man avslutter sitt arbeidsforhold med Forsvaret. Tvert imot. Mennesker utvikler seg. De øker sin

Rent konkret oppfatter jeg ikke HR1-sjefen i Forsvaret tydelig nok om hvilken kampkraft vi reservister representerer. Fungerede HR-sjef i Forsvaret, brigader Arnt Inge Rolland, skrev i leserinnlegget «Hva gjør vi når viktig kampkraft slutter?» at hver og en som er ansatt eller vernepliktig i Forsvaret bærer en del av ansvaret som samfunnsoppdraget vårt gir. Dette skrev han med henvisning til FFI2-rapporten «Sluttårsaker blant militært personell i Forsvaret 2021 og 2022».

Bakgrunnen for forskningsoppdraget til FFI var å etablere ny kunnskap. Kunnskapen kan bidra til å lære om hvorfor militært ansatte i Forsvaret slutter før kontrakten deres utløper. Kanskje kan da Forsvaret sette inn målrettede tiltak som kan redusere antallet og frekvensen av oppsigelser fra sine militært ansatte?

Forskningsoppdraget omfattet innsamling av primærdata fra militære ansatte som ikke lenger jobbet i Forsvaret. Det hentet inn data fra 1906 personer, hvorav 1654 personer hadde avsluttet sitt ansettelsesforhold til Forsvaret og 252 personer var i ulønnet permisjon fra jobben i Forsvaret.

Det fremgår ikke av FFI-rapporten hvor mange av de ansatte som valgte å avslutte sitt ansetteleseforhold med Forsvaret fortsatt var tjenestedyktige eller om de fortsatt var i vernepliktig alder på det tidspunktet ansettelsesforholdet med Forsvaret opphørte.

Forsvarets oppgaver er definert gjennom Stortingets og Regjeringens overordnede oppdrag til Forsvaret.

Forsvarets struktur og operative kapasiteter skal ut-

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 11

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 vikles for å kunne løse oppdrag innenfor rammen av siske styrkene med stor presisjon? disse. Forsvarets ni overordnede oppgaver er redegjort for i Prop. 151 S (2015–2016).

Kompetansen for å betjene M109 artillerisystemene finnes allerede blant oss, rundt omkring i landet. De Spørsmålet som reiser seg når jeg leser HR-sjefens le- kalles reservister. serinnlegg er: Har Forsvarets ledelse forstått på hvilken måte de vernepliktige reservistene er en innsatsfaktor for å løse sine oppdrag?

Verneplikt, tjenesteplikt og førstegangstjeneste

Jeg må si meg enig i HR-sjefens plassering av ansvaret. Hver og en som er sivilt ansatt eller vernepliktig i Forsvaret bærer en del av ansvaret som samfunnsoppdraget vårt gir.

Norge har bidratt til opplæring av ukrainere på våpensystemet M109.

Dog vil jeg stille spørsmålet: Kjenner HR-sjefen for- Foto: Frederik Ringnes, Forsvaret skjellen mellom innsatsfaktorene sivilt ansatte med tjenesteplikt, soldater inne til førstegangstjeneste og Et eksempel på innsatsfaktoren ”organisasjon for vernepliktige soldater? kampkraft” er militære reserveavdelinger som ikke er bemannet til daglig.

FFI-studien skapte ny kunnskap basert på militært ansatte som avsluttet sitt ansettelsesforhold med For- I praksis: Et sted for statsforvaltningen å regnskapsføsvaret. re for eksempel M109 artillerisystemer, etter de er tatt ut av daglig bruk ved øvingsavdelingene. Da kan de Mange av dem er fortsatt vernepliktige, også etter de betjenes av reservister som allerede har kompetanse har avsluttet sitt ansettelsesforhold med Forsvaret. De på hvordan man skyter og sloss med artillerisystemet er en ressurs, de er fortsatt en menneskelig innsats- M109. faktor som kampkraft i beredskapsorganisasjonen Forsvaret.

Slike militære reserveavdelinger er en særdeles kosteffektiv militærmakt. Populært kalt «Mest pang for Forsvarets ledelse kan, dersom de vil, enkelt kombi- penga». nere denne menneskelige innsatsfaktoren med innsatsfaktorene teknologi og organisasjon.

Vedlikehold og oppgradering av materiellet i militære reserveavdelinger kan utføres av forsvarssektorens Et eksempel på innsatsfaktoren ”teknologi for kamp- strategiske partnere, og vil i så måte bidra til både kraft” er artilleri. Norge faset ut M109 artillerisystem arbeidsplasser og skatteinntekter der reserveavdelinnylig. Dette donerte vi til Ukraina. I Ukraina fungerer gene har sitt oppsetningssted rundt omkring i Norge. disse M109 artillerisystemene utmerket i kamp mot Enkelte setter denne bagatellmessige investeringen i fienden. militær beredskap opp mot fast bemannede militære avdelinger.

Artillerisystemet M109 ble (meg bekjent) ikke disponert som reserve artilleribataljoner på beredskap som Det er etter min mening kunnskapsløst. del av hverken Hæren eller Heimevernet da det ble erstattet av artillerisystemet K9 Thunder i Forsvaret.

Det finnes ingen fast bemannet militær avdeling som kan være en militær beredskap overalt i Norge samDet kan være verdt å stille seg spørsmålet om det er tidig. Denne beredskapen forutsetter militære avdeviljen eller evnen det står på hos oss her i Norge, når linger bemannet av reservister. Reservistene blir på et ukrainerne får M109 til å fungere og treffer de rus- øyeblikks varsel militære avdelinger som med våpen i side 12

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 hånd tar opp kampen lokalt dersom krisen kommer.

Militær beredskap og læring fra Østfronten

En militær beredskap forplikter. Både for politikere i Regjeringen, Stortinget, Forsvarets ledelse og hver og en av oss soldater. Israel ble nylig overasket. Vi ble overasket 9. april 1940 og 26. september 20223. Vi vil bli overasket igjen. Vær du sikker.

Forsvaret en beredskapsorganisasjon

Beredskapsorganisasjonen Forsvaret kan, som alle andre offentlige etater måles og vurderes i forhold til hva den omsetter de tildelte midler til. Dette kan man måle i form av både forsvarsevne og forsvarsvilje.

Forsvaret må som beredskapsorganisasjon være i stand til å ta opp kampen der motstanderen velger å møte oss. Vi må møte motstanderen med det vi har, der vi må. Slik skaper vi forutsetningen for at de militære avdelingene som ikke må møte motstanderen akkurat der og da kan få lov å forberede seg og forflytte seg til den kampen de helst skal vinne.

Dernest må Forsvaret ha en utholdenhet til å erstatte de militære avdelingene som går tapt i møte med krigens friksjon. Da trengs reservister. Begge disse faktum dokumenteres hver dag. Det er krig i Europa.

Håheim Saers i Telemark kompani D i 1999, utenfor byen Brcko i Bosnia. Foto: Associated Press

I 2014 var det ukrainske forsvaret et «tomt skall». I løpet av åtte år, frem til 2022 vokste det til å bli en for- Forsvarets viktigste oppgave er å sikre landets innbygmidabel kampstyrke, blant annet ved bevisst å bygge gere mot trusler utenfra. Uten trygghet mot påvirkopp et stort antall reservister av alle kategorier. ning og trusler fra aktører som vil skade Norge, vil folk flest føle at hverdagen blir usikker og demokratiet I Ukraina har de benyttet seg av den amerikanske vil smuldre opp. modellen som kalles Reserve Officers Training Corps (ROTC). I praksis betyr dette at studenter går på et Løser ikke Forsvaret denne oppgaven, vil de andre sivilt universitet, følger en del militær opplæring, får oppgavene i statsforvaltningen bli svært vanskelige elutdannelsen betalt og forplikter seg til en eller annen ler umulige å løse. Et eksempel på utførelse av denne form for militær tjeneste. oppgaven var Forsvarets etablering av kontroll med energi-infrastrukturen vår etter sabotasjeaksjonen I tillegg har også Ukraina siden 2017 hatt et eget pro- mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 , 26. sepgram for å rekruttere nyutdannede med kunnskap det tember 2022. militære trenger. De blir lønnet, gitt en bonus og etter Forsvaret løste oppgaven både på havbunnen og i til18 måneder går de over til å bli reservister. knytning til prosessanleggene på land.

I Norge har politikerne nylig endret forsvarsloven slik at også Norge kan dra nytte av nyutdannede med kunnskap Forsvaret trenger.

Forsvaret løser fortsatt sin viktigste oppgave hver dag, hele året, og skaper slik forutsetningen for at jeg og du kan slippe å bekymre oss i det daglige for vår egen trygghet.

Norge har et robust grunnfjell å tufte sin forsvarsevne på: Verneplikten.

Forsvarets viktigste oppgave her hjemme i Norge er derfor å sørge for at det ikke blir noen krig.

Hva venter HR-sjefen i Forsvaret på? Det er krig i Europa.

Da bomben gikk av i regjeringskvartalet i 2011, var Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 13

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 det en uvisshet om hvorvidt dette kunne være en krigshandling. Likevel valgte flere reservister å handle som om dette var et angrep på landet til noe annet var bekreftet.

Da får kanskje beslutningstakere i Forsvarsdepartementet, Regjeringen og Stortinget et bredere beslutningsgrunnlag for sine vurderinger og prioriteringer rundt saksområdene langtidsplan og (årlig) forsvarsbudsjett. Da oppdager kanskje HR-sjefen i Forsvaret Dette illustrerer hvordan Forsvaret som beredskaps- verdien av sine 120.000 reservister i vernepliktig alder organisasjon fungerer. som ikke er disponert i noen militær reserveavdeling?

Kanskje Forsvaret som sådan oppdager den militære Dette illustrerer at Forsvaret er en beredskapsorgani- verdien av militære reserveavdelinger. sasjon der store deler av de menneskelige innsatsfaktorene ikke er ansatt til daglig. De er reservister.

Skape kunnskap - forskning

HR-sjefen i Forsvaret skriver at man ønsker å lære mer gjennom forskning. Dette er bra. Kunnskap, understøttet av data er en forutsetning for å lære.

Et annet land med kjønnsnøytral verneplikt – Israel – mobiliserte nylig 360.000 reservister på 48 timer. I tillegg til de mobiliserte reservistene kunne mediene rapportere om frivillige som reiste fra sine bosteder utenlands hjem til Israel for å melde seg til militær tjeneste.

Heimevernet trener sine mannskaper jevnlig.

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Reservisten er en enorm ikke-realisert kampkraft i Det kan jo være nyttig for HR-sjefen i Forsvaret å stille Forsvaret. Nå er det på tide å realisere denne kampseg noen forskningsspørsmål også knyttet til dette ekkraften. Nettopp dette vil være gull verdt den dagen semplets makt. det blir vanskelig. Og det kommer det til å bli, før eller senere.

For eksempel: Hvor stor er den norske forsvarsevnen? Hvor mange reservister er disponert i militære reserveavdelinger med tilhørende militært materiell 1) HR - Human Resources - ledelse og administraog ammunisjon som faktisk eksisterer? Hvor mange sjon av personalet i en virksomhet reservister klarer vi å mobilisere som militære avdelinger her hjemme i Norge? Hvem skal passe barna 2) FFI - Forsvarets forskningsinstitutt når både mor og far er vernepliktige og kalles inn til militær tjeneste samtidig?

3) 26. september 2022 - eksplosjoner rammet gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen Hvor stor er den norske forsvarsviljen? Hvor mange av de allerede disponerte reservistene møter opp dersom alarmen går og Forsvaret kaller dem inn til tjeneste?

Hvordan klarer Forsvaret å ta imot frivillige, og gi dem det de trenger for å bidra som kampkraft om kampen kommer i kveld?

Disse spørsmålene kan HR-sjefen i Forsvaret for eksempel gi godkjente norske forskningsmiljøer i oppdrag å forske på.

side 14

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Besøk på Møvik fort

sperrestrategi, og beslutningen om etableringen av Hanstholmanlegget ble allerede tatt i mai 1940.

Søndag 5. november hadde Sørlandet brigade- Nøyaktig ett år etterpå var to av Hanstholmkanonene veteranforening invitert til omvisning, kaffe og is på plass og på norsk side hadde de forberedende på Kristiansand Kanonmuseum, Møvik. Dette for å arbeidene begynt. markere 70-årsjubiléet til Brigaden i Nord Norge og Kanonene Brigadeveteranforbundet sitt 20-årsjubiléum.

Møvik fort har fire store kanonstillinger med bunker, en intakt kanon, to tomme kanonbrønner og en tom kasematt2. Kanonen som fortsatt er intakt er en av de tre opprinnelige 38 cm Krupp skipskanonene på fortet.

Den skal visstnok være den eneste eksisterende 38 cm SK C/34-kanonen i verden. 38 cm angir diameteren på kanonrøret. SK kan være den tyske forkortelsen for Schiffskanone, men det kan også hende at SK står for Schnell-lade-kanone (hurtigladende kanon). C betyr Construktionsjahr, som er konstruksjonsår og 34 er årstallet 1934. Kanonen ble utviklet for slagskip og fantes også på «Bismarck» og «Tirpitz». Totalvekten på kanonen var 337 tonn, og bare løpet utgjorde 110 tonn. Løpet er 19,76 meter langt og kanonen var Stein Anton Juul, Magne Eriksen og Jørn Kildedal foran et bilde i produsert av Friedrich Krupp i Essen i 1940 og har serienummer 79. administrasjonsbygget. Foto via Jørn Kildedal På Møvik, rundt åtte kilometer sørvest for bysenteret utenfor Kristiansand, i et terreng som innbyr til tur, ligger et kanonbatteri fra andre verdenskrig. Den eneste gjenværende kanonen på Møvik er verdens nest største kanon montert på land. Verdens største befinner seg også i Norge, nemlig Adolf-kanonen i Harstad.

I 1941 startet tyskerne byggingen av Batterie Vara1, som var det opprinnelige navnet. Sammen med kanonbatteriet i Hanstholm i Danmark skulle disse kontrollere skipstrafikken i Skagerrak. Rekkevidden til kanonene var hele 55 kilometer.

Hitlers strategi

Sammen med et søsterbatteri i Hanstholm i Danmark var Møvik fort bygget for å sperre Skagerrak og sjøveien til Øst-Norge, Kattegat, Østersjøen og Baltikum for de allierte sjøstridskreftene. Fra Møvik til Hanstholm er det 126 km i luftlinje. Midt i Skagerrak gjenstod et ti nautiske mil bredt felt, som ikke kunne dekkes av kanonene på fortene. Dermed måtte dette feltet minelegges.

Møvik Forts kanon II – en av tre 38cm SK C/34 Krupp-kanoner, fotografert i 1942/1943. I bakgrunnen kan man se brakkebebyggelse og den store kranen man benyttet i byggearbeidet og montering av kanonene. Det er denne kanonen som i dag er bevart som museumskanon. Foto via Kristiansand kanonmuseum.

De første prøveskuddene på Møvik skjedde 12. mai 1942, med to av kanonene. Den tredje var klar i november. 17. juni i 1943 skjedde den første batteriskytingen med alle tre kanonene. En standard granat veide 800 kg og med den var skuddvidden 42 kilometer. Med den såkalte Siegfried-granaten (500 kg) økte den til den maksimale rekkevidden, 55 Adolf Hitler gikk personlig inn for en slik kilometer. Den fjerde kanonen kom aldri fram. Noen Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 15

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 tror den gikk ned med et skip mot slutten av krigen, mens Møvik fort mener at løpet aldri forlot Tyskland.

Dette kartet viser krigsminnene som utgjør det historiske Batterie Vara og Møvik fort. Kart via Kristiansand Kanonmuseum

Luftvern og nærforsvar

Et tungt luftvernbatteri sørget for luftvern med fire 8,8 cm luftvernkanoner. Dette var plassert på Møvikknatten, en høyde like vest for hovedkanonene.

I tillegg var det ca. 20 lette luftvernkanoner i forskjellige kalibre rundt omkring på området.

Nærforsvaret var veldig omfattende og fordelt langs en nærmere to kilometer lang linje rundt fortet.

Forsvarslinja bestod av flere minefelt og 12 større, bombesikre fjellanlegg med innlagt drikkevann og sengeplass for soldatene. Fjellanleggene var via løpegraver forbundet med maskingeværstillinger.

Som forsterkning av landforsvaret var det også bygd et tyvetalls ringvernbunkere (Ringstand) for maskingevær og bombekastere, i tillegg til to tyngre maskingeværbunkere (type R1053 og R6204) og to bunkere for panservernkanoner. Man kan fortsatt betrakte disse forsvarsverkene i dag.

Etter krigen

Fra 5. oktober 1946 ble Møvik fort innlemmet i Kystartilleribrigade Sør, og dermed en del av det norske kystartilleriet. I 1953 ble anlegget en del av Kristiansand festning. Siste avfyring ble gjort fra fortet i 1957. Den 20. april 1959 ble fortet nedlagt og to av kanonene i tillegg til fundamentet av den fjerde (manglet side 16

kanonløp) ble hugget opp. Fra 50-tallet og utover på 60-tallet opererte Luftforsvaret en radarstasjon i det atomsikre anlegget på Sandviktoppen nordøst for Møvik. I 1987 og 1988 ble det utført omfattende oppussingsarbeider av Sørlandets sjøforsvarsdistrikt, samt i 1991 og 1992 av Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik. Deler av fortet ble åpnet for publikum i 1993 som Kanonmuséet i Kristiansand, og fire år senere ble den gamle jernbanen på fortet satt i stand. Jernbanen som den gang fraktet ammunisjon til kanonene tar nå med passasjerer på turen.

Møvik fort. Bildet er tatt mot kasematten til kanonen som ikke ble ferdigstilt. Foto: Jørn Kildedal

I dag

Møvik fort/Kanonmuséet «Batterie Vara» drives i dag av Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik.

Siden 1. januar 2012 har kanonmuseet vært en del av Vest-Agder-muséet. Fortet ble i mars 2012 fredet.

Kanonen på Møvik er sjelden i europeisk sammenheng, da den etter det omfattende restaureringsarbeidet er i operativ stand. Det tekniske utstyret er hentet fra de andre kanonbrønnene på Møvik og fra Trondenes fort, slik at kanonen innvendig i dag fremstår i tilnærmet opprinnelig stand. Rundt kanonen i det militærhistoriske landskapet kan man se en rekke byggverk og bunkertyper som er sjeldne i internasjonal sammenheng, og som underbygger betydningen dette omfattende festningsverket ble tillagt i sin tid. Skytset har senere blitt pusset opp i originalfargene og stod ferdig i 2019.

1)

Batterie Vara – oppkalt etter generalmajor der Marinepioniere, Felix Vara. Felix Vara ble drept utenfor Alderney i Den engelske kanal 3. november 1941.

2)

Kasematt - er et underjordisk dekningsrom til beskyttelse av soldater, ammunisjon og forsyninger.

3)

Regelbau - var en tysk betegnelse på ferdig planlagte bunkere, bygget under andre verdenskrig. R105 - besetningen var seks mann med to maskingeværer MG 34 eller MG 08.

4)

R620 - maskingeværsstilling med «skråmur» foran.

Besetning på seks.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

15 måneders førstegangstjeneste – økt operativ evne Nå forlenges førstegangstjenesten for manøverbataljonene. Skal gi Norge en stående brigade med kortere klartid og større andel tilgjengelige soldater.

Rekruttene som møtte til innrykk i Panserbataljonen 8. august, ble den første kontingenten som gjennomfører førstegangstjeneste i 15 måneder, i stedet for 12 måneder.

en fiende med stridsvogner, fotsoldater og en mengde andre typer våpen.

Manøverbataljonene trenger støtte fra andre våpengrener for å fungere, det kan være artilleri som skyter krumbane1 mot fienden fra lange hold, logistikk som forsyner dem med drivstoff eller mat og sanitet som evakuerer sårede soldater.

Telemark bataljon på Rena er den avdelingen i brigaden som kun består av yrkessoldater. Soldatene der holder et meget høyt treningsnivå og de fleste har erfaring fra skarpe oppdrag i utlandet. For brigadesjefen og hans kolleger i Hærens ledelse regnes disse som operative 24/7.

Brigader Pål Eirik Berglund har vært sjef for Brigade nord i tre år, og overlot i sommer kommandoen til sin arvtaker, Terje Bruøygard.

Foto: Øivind Baardsen Artillerister i førstegangstjeneste på skarpskyting i Blåtind.

Foto: Forsvaret

Lang opptrening

Panserbataljonen og 2. bataljon, de to andre manøverHærens ledelse har lagt en større plan som dette er en bataljonene, er basert på vernepliktige soldater inne til førstegangstjeneste. De fleste av disse møter til tjedel av.

– Det viktigste er at dette er et tiltak vi gjør for å få neste rett etter videregående og må først erverve seg økt operativ evne og det skjer ved at vi lager en til- grunnleggende soldatferdigheter, før de får spesialgjengelig og stående brigade. Når den fjerde manøver- kompetanse i et våpensystem eller en funksjon. bataljonen er på plass, vil vi alltid ha tre tilgjengelige manøverbataljoner, har brigadesjef Pål Eirik Berglund Det betyr at bataljonen ikke er kampklar før det er gått et halvt år etter at soldatene møtte til tjeneste. Disse uttalt til Forsvarets forum. bataljonene er dermed mindre operative i omtrent et halvt år. For å motvirke dette har man siden 2006 difAngrepsstyrken Hvordan fungerer en brigade? Den eneste brigaden i ferensiert mellom innrykkene til Panserbataljonen og Norge, er Brigade nord og bygd opp rundt tre meka- 2. bataljon. Kavaleristene har for tiden innrykket sitt niserte manøverbataljoner; Telemark bataljon, 2. ba- på sommeren, mens 2. bataljon har innrykk på nyåret. taljon og Panserbataljonen. Dette er brigadens kamp- – Det er sesongvise variasjoner. I desember har vi tre avdelinger, og er skapt for å være i direkte kamp med bataljoner, for da har 2. bataljon vært inne nesten ett

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 17

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 år, mens Panserbataljonen har vært inne et halvt år. i 1993 ble den fastsatt til 9–12 måneder i Hæren (6 Telemark bataljon har vi hele tiden. Så er det det sam- måneder for de som ble overført til Heimevernet). me i juni, forklarer brigadesjefen.

Mens soldatene i Panserbataljonen eller 2. bataljon trenes opp, har brigaden to mekaniserte manøverbataljoner med høyere operativ evne.

– Når det bare er to er det mye mer sårbart. Brigaden har lengre klartid før den er fullt oppsatt.

Store endringer

Hæren gjør derfor to store endringer fremover. Det første er at de vernepliktige soldatene i Panserbataljonen og 2. bataljon skal gjennom en førstegangstjeneste på 15 måneder.

– Etter seks måneder er soldatene veldig godt i stand til å gjøre sin primærfunksjon. Nå strekker vi avdelingstiden lengre, har brigadesjefen forklart.

Brigaden kommer ikke til å legge inn noe ekstra innhold, selv om soldatene er inne tre måneder lengre.

Hovedhensikten er at soldatene skal få mer tid til å bruke ferdighetene som brigaden har brukt det første halve året på å lære dem.

Den fjerde mekaniserte manøverbataljonen, som er vedtatt i langtidsplanen for 2021 til 2024, er den andre endringen. Nå setter Hæren ned en prosjektgruppe som skal se på hvordan denne kan bygges opp, men tidsplanen er ikke helt klar.

Når førstegangstjenesten er fullført mottar soldatene vernedyktighetsmedaljen som et synlig bevis. Foto: Øivind Baardsen

16 måneders førstegangstjeneste blir også innført i noen av støtte-avdelingene i de andre bataljonene, som er direkte knyttet til manøverbataljonene. Dessuten vil brigaden fortsette med 18 måneders førstegangstjeneste for noen soldater, men da på frivillig basis. Mange kommer allikevel til å fortsette med 12 måneders tjeneste som tidligere.

1)

krumbaneild - indirekte ild, kjennetegnes ved at målet som regel ikke sees av de som avgir ilden, men må ledes av observatører, såkalte ildledere (f.eks. artjegere). På denne måten kan skytset/kanonen stå nede i en dal og skyte over et fjell, for å treffe et mål bak fjellet.

Når den fjerde mekaniserte bataljonen er på plass vil brigaden ha enda flere operative soldater, og til enhver tid ha tre «topptrente» avdelinger. Dessuten vil alltid den avdelingen der de vernepliktige nylig har dimittert, kunne kalles tilbake ved behov.

– Med 15 måneder og tre sykluser vil vi alltid kunne ha to av tre verneplikts-baserte bataljoner fullt tilgjengelige. Da har de vært lenge nok i førstegangstjenesten til å fungere på brigadenivå, poengterer brigadesjefen, og legger til: – Vi får en stående brigade, og en vesentlig endring i forhold til dagens modell.

Hjulet er rundt

Tidligere har også brigadesoldatene hatt førstegangstjeneste lenger enn 12 måneder. Blant annet var tjenestetiden 16 måneder fra 1954. Førstegangstjenestens lengde har endret seg flere ganger senere, men side 18

Einar Drageland, som er leder i Hordaland brigadeveteranforening samler på postkort fra en svunnen tid. Disse ble en gang solgt i Forsvarets kantiner i de ulike leirene.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Alliert samtrening I begynnelsen av august trente en responsstyrke fra USAs marinekorps sammen med norske og italienske styrker i indre Troms. I midten av august demonstrerte marinesoldatene og Brigade Nord samvirke under en skarpskytingsøvelse i Setermoen skyte- og øvingsfelt.

skarpskytingsøvelse på Setermoen. Fra Brigade Nords side vil øvelsen hovedsakelig involvere 2. bataljon, en mekanisert infanteribataljon, med rundt 300 soldater.

26th Marine Expeditionary Unit (Special Operations Capable) – en av USAs fremste reaksjonsstyrker ved kriser, gjennomførte et omtrent to uker langt treningsopphold i indre Troms.

– Marinesoldatene og sjømennene i 26th MEU (SOC) er en fremadrettet kriseresponsstyrke som er særlig kapabel til integrasjon og trening med allierte og partnere, samtidig som de gir troverdige alternativer i krise- og nødsituasjoner, uttalte oberstløytnant Josef H. Wiese, stabsjef (Executive Officer) i denne enheten, i en pressemelding fra USAs marinekorps.

Wiese vektla viktigheten av oppholdet i nord som ga en verdifull mulighet til å heve marinestyrkens kompetanse og beredskap i et utfordrende arktisk miljø.

USS Mesa Verde (LPD-19) seiler inn mot Narvik havn.

Foto: SSgt Jesus Sepulveda Torres, 26th MEU SOC

Avdelingen ankom Narvik havn den 5. august med landgangsfartøyet USS Mesa Verde, og bestod av en styrke på omtrent 500 soldater.

I de to neste ukene trente de både på egen hånd og sammen med hærstyrkene i Brigade Nord – samt med italienske marinesoldater fra San Marco-brigaden.

HIMARS simulerer gjennomføring av et ildoppdrag i Setermoen leir.

Foto: Cpl. Michele Clarke, 26th MEU SOC

HIMARS

Mer spesifikt så er 26th MEU (SOC) innrettet for å utføre landgangsoperasjoner, kriserespons- og begrensede beredskapsoperasjoner, blant annet med å legge til rette for innføring av oppfølgingsstyrker.

Under samtreningen nordpå hadde enheten følgende kapasiteter: tre våpensystemer av typen HIMARS, seks lett pansrede kjøretøy, samt flere mindre militære kjøretøy og droner.

HIMARS er et amerikansk mobilt rakettartillerisystem med langtrekkende presisjonsild utviklet av Lockheed Martin.

Dette våpensystemet har amerikanske og norske styrker øvd med i Nord-Norge, minst to ganger tidligere i år – på Setermoen i april og på Andøya i mai under øvelsen Formidable Shield 2023. Første gang det ble demonstrert i Norge var under Formidable Shield 2021.

I tillegg opererte fire amerikanske militærfly av typen MV-22B Osprey ut fra Bardufoss, og gjennomførte samtrening med flere avdelinger i Brigade Nord.

I løpet av helgen 19. og 20. august forlot 26th MEU inder Troms og returnerte til USS Mesa Verde i Narvik for å seile videre på nye oppdrag.

Torsdag 17. august, ble samspillet framvist under en Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 19

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Julegave til kampluftvernet?

Statsbudsjettet lagt frem

artillerilokaliseringsradarer.

I begynnelsen av oktober la Regjeringen fram statsbudsjettet for 2024 der de for forsvarssektoren foreslo utvikling og innkjøp på flere områder. En god del av forslagene vil også havne i Indre Troms.

Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 90.8 milliarder kroner, som er en nominell økning på 15 milliarder kroner, hvis man sammenligner med budsjettet for 2023.

Tyskproduserte Leopard 2A7 med forsvarsministeren i tårnet.

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Brigadesjef Terje Bruøygard uttaler at brigaden ser Forsvarssjefen, general Eirik Kristoffersen, har uttalt meget positivt på stridsvognprosjektet, og at de gleder at han er positiv til at regjeringen forsetter sin satsning seg til å få nytt materiell. Som kjent går Norge til på Forsvaret. anskaffelse av 52 nye stridsvogner av typen Leopard 2A7.

–Vi er første norske regjering som har forpliktet Norge til NATOs to-prosent mål. Med dette forslaget Dessverre kommer ikke stridsvognene til brigaden i ligger vi foran opptrappingsplanen om å bruke to 2024, men brigaden forbereder seg allerede. prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsutgifter fra 2026, sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), –Vi vil begynne med å forberede personellet som da budsjettforslaget ble lagt frem. vi er avhengige av de kommende årene. Vi ønsker å starte utdanning slik at når vognene kommer så har vi –Dette budsjettet er med på å sikre Norge i en urolig personell som er klare. Dette jobber vi med, sammen tid. Sikkerhetssituasjonen krever at vi prioriterer med Hærens våpenskole, men har ingen detaljer ennå, å øke vår forsvarsevne på kort sikt, samtidig som har Bruøygard uttalt til Forsvarets Forum. vi forbereder Forsvaret på å vokse på lengre sikt. I 2024 prioriteres særlig flere folk i Forsvaret, styrking av beredskapslagre, styrking av heimevernet, alliert mottak og situasjonsforståelse i nord, sa forsvarsministeren.

Omtrent 27 milliarder kroner av forsvarsbudsjettet i 2024 skal gå til investeringer. Midlene går til blant annet F-35 kampfly, nye ubåter, overvåkningsfly, maritime helikopter, artilleriammunisjon og viktige IT-anskaffelser.

En videreutvikling av Brigade Nord, nye stridsvogner, kampluftvern og komplettering av Porsanger bataljon er noe av det som det fokuseres på i statsbudsjettet for 2024.

Kongsberg Defence & Aerospace og Forsvarsmateriell har tidligere i år gjennomført den første demonstrasjonen av det nye kampluftvernet som skal beskytte Hærens manøveravdelinger. Foto via Forsvarsmateriell

Han er også tilfreds med at Artilleribataljonens Anskaffelsen av moderne stridsvogner går sin gang. oppbygging fortsetter.

Artilleribataljonen fortsetter oppbyggingen og følger planen for etableringen av kampluftvernet –Allerede før jul forventer vi å ta imot de første og innføringen av nye artilleriskyts og nye kampluftvern-vognene og antar at vi frem mot side 20

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 sommeren vil ha tatt i mot tre. Deretter er planen å få ytterligere vogner utover året, i tillegg til nye lokaliserings-radarer som også forventes mot sommeren, sier Bruøygard.

frem mot 2026.

Dessverre er det avdekket et større etterslep på vedlikehold og fornyelse av EBA (eiendommer, bygg og anlegg) som vil påvirke den videre utviklingen Regjeringen viser også til de økte ambisjonene som av Brigade Nord og Finnmark landforsvar. Spesielt omfatter blant annet forsert personellopptrapping, gjelder dette blant annet tjenestestedene Skjold, en økning av elevtallet ved Forsvarets skoler, et økt Porsangmoen og Setermoen. vedlikehold av Forsvarets boliger og kvarter, og tiltak for økt kompetanse hos de ansatte.

Luftforsvaret skal i 2024 etablere en forskuttert skvadronsledelse på Bardufoss som en overbygning Støtten til Ukraina fortsetter også i 2024, og det er tatt til organisasjonen som skal operere den fremtidige høyde for å gjennomføre donasjoner av materiell fra helikopterkapasiteten for Hæren. Regjeringen har Forsvarets egne lagre på omtrent 2 milliarder kroner. dessuten iverksatt et forprosjekt for oppgradering av ni Bell 412-helikoptre som støtte til Hæren.

Forsyningstjenesten skal også moderniseres. Gjennom å forbedre planverk og masterdata ønsker Forsvaret å Hæren fortsetter videreutviklingen av Brigade Nord få bedre kontroll og styring på lagerbeholdningene. med styrking av evnen til å gjennomføre taktiske Det skal etableres sentrallagre både i Nord-Norge samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ ramme. og Sør-Norge, og moderniseringen skal gjøre forsyningstjenestene mer kostnadseffektivt.

Man fortsetter etableringen av et kadrebasert CBRNkompani1 på Sessvollmoen. Dette planlegges utdannet Regjeringen presiserer at ved finsk og forestående og satt opp av Hæren, og vil utgjøre en fellesressurs for svensk NATO-medlemskap så endres dynamikken hele Forsvaret. i vår del av Europa. Dette åpner nye arenaer for samarbeid, avskrekking og forsvar, og en rekke Hæren skal bygge om tjue av sine CV90-chassis, for initiativer er tatt. Et konkret eksempel er neste års å dekke deler av det økte behovet med etableringen vinterøvelse, kalt Nordic Response 2024. av den fjerde mekaniserte bataljonen. De resterende våpenstasjoner og bombekasterutrustning er planlagt levert innen 2026.

I 2020 startet man mekaniseringen av 2. bataljon. Avdelingen har også bidratt med sine CV90 i Litauen. Foto: Forsvaret

Mekaniseringen av 2. bataljon fortsetter og etableringen av den fjerne mekaniserte bataljonen i Brigade Nord er omtalt i budsjettet. Hæren fortsetter mottak av nye pansrede kjøretøy gjennom de pågående materiellprosjekter, og det er inngått kontrakt for leveranse av 54 Leopard stridsvogner i perioden 2026–2027. På Porsangmoen er Porsanger bataljon på plass med en bataljonsledelse, en kavalerieskadron og noen støtteelementer, og skal være komplett i 2025.

Ved Garnisonen i Sør-Varanger er Jegerkompaniet etablert, mens et kampstøttekompani skal bygges opp

Hæren fikk levert nytt artilleri i 2020. De nye artillerilokaliseringsradarene som nå skaffes skal integreres med artillerisystemet. Radarene skal gi Hæren kapasitet til å lokalisere utskytningsstedet for fiendtlige våpensystemer hurtigere og mer nøyaktig.

Når Hæren skaffer en moderne stridsvognkapasitet som et viktig element i den mekaniserte strukturen, blir man samtidig helt avhengig av en rekke støttekjøretøy for gjennomføringen av operasjoner.

Blant annet seks pansrede broleggere skal kjøpes.

Slike vogner brukes for å legge midlertidige broer over vassdrag og fordypninger. I tillegg skal man også gå til innkjøp av åtte ingeniørpanservogner.

1)

CBRN(E) er fellesbetegnelsen for farer av ulike slag.

Bokstavene står for kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 21

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Mister kanskje tilleggspoeng

TVO ble også nevnt med navn i mandatet for høringen, men Eriksen registrerer at opptaksutvalget Vernepliktige som gjennomfører førstegangs- gikk mot deres anbefaling. TVO ønsket dessuten å øke tjenesten, mister antakelig tilleggspoeng for å sette antall studiepoeng i forhold til hvor lenge en soldat studier på vent mens de utfører sin plikt for nasjonen. tjenestegjør.

I 2021 ble det nedsatt et opptaksutvalg med oppdrag – Dette er en sak som fortjener en offentlig debatt, om å gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdering av for det er veldig mange som påvirkes. Det er omtrent 10.000 i tjeneste hvert år. Samtidig er det en politisk regelverket for opptak til universiteter og høyskoler. lovnad om å øke antall førstegangstjenestegjørende, så Hensikten er å utarbeide en ny og mer framtidsrettet det blir å påvirke enda flere framover, sier Eriksen til modell for opptak til høyere utdanning. Rapporten NRK. fra opptaksutvalget ligger nå til behandling hos – Det handler om anerkjennelsen og å vite at du får Kunnskapsdepartementet. kompensasjon for at du legger planer og fremtiden I rapporten foreslås fjerning av tilleggspoeng, på vent for å gjøre en tjeneste for landet, sier Fride alderspoeng og kjønnspoeng. Dette gjelder samtlige Haakenstad. som søker høyere utdanning, også de som utfører Fride er hovedtillitsvalgt for Luftforsvaret og mener førstegangstjeneste. at verneplikten ikke kan sammenlignes med for eksempel en folkehøyskole. Der får man også Tillitsvalgte ikke hørt tilleggspoeng i dag. En folkehøyskole er noe man velger, mens førstegangstjenesten ikke er et valg.

– Dersom du skal inn i førstegangstjenesten, så vil motivasjonen bli betraktelig høyere om du vet at du går ut av tjenesten med ekstra poeng som gir deg gode forutsetninger for videre karriere, sier Haakenstad.

Støtte av sjefen

Soldatene får dessuten støtte av sjef Hæren, generalmajor Lars Sivert Lervik.

– Beslutninga er politisk, men jeg mener vi bør ha en prinsipiell diskusjon om forskjellen på det som er basert på en plikt og det som er noe individet velger selv, sier Lervik til NRK. Hærsjefen mener det er viktig å se på måten man velger å påskjønne de som gjennomfører noe på vegne av nasjonen og som defor må sette studiene sine på – Det jeg reagerer på er at det bare blir fjerna, og at pause. det ikke foreslås noen form for jamgod kompensasjon som erstatning. Det er veldig viktig at man får den – Vi skal gjerne være med å bidra i den diskusjonen anerkjennelsen man skal ha og fortjener etter å ha fra Hæren sin side, uttalte Lervik til NRK. tjent landet i 12 til 18 måneder, sier landstillitsvalgt i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO), Tord Kummeneje Eriksen, i en artikkel på nrk.no.

Tord Kummeneje Eriksen er landstillitsvalgt for soldatene i førstegangstjeneste. Foto Krister Sørbø, Forsvaret

side 22

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Utstyr og kompetanse til Ukraina

Sist vår startet den tredje norske kontingenten opp, og flere kontingentar er også planlagt. Regjeringen har i tillegg vedtatt å øke antallet norske instruktører fra 75 til 150. I sommer hadde mer enn 1000 ukrainere fått Krigen i Ukraina påvirker Europa, Norge opplæring av det norske personellet. og Forsvaret. Derfor har Regjeringen og Forsvaret besluttet og gjøre flere tiltak og Samtidig som Norge bidrar gjennom Interflex har bidra med materiell og kompetanse.

Norge også drevet med opplæring av ukrainske militære på andre områder. Dette inkluderer Den 24. februar 2022 gikk Russland til militært opplæring av ukrainske eksplosivryddere i Litauen angrep på Ukraina. Dermed startet en av de største og fagutdanning innenfor sanitet, skarpskyting og sikkerhetspolitiske krisene i Europa. lagførarutdanning her hjemme i Norge.

Norge har donert mye militært materiell til Ukraina Status i november var at utdanningen i England av og bidrar dessuten med kompetanseoverføring. de ukrainske soldatene økte i intensitet og ble mer Norske instruktører har også deltatt i opplæringen av kompleks. ukrainske soldater og befal i ulike tredje-land.

De norske instruktørene var da mer eller mindre gjennom den stridstekniske delen av utdanningen med de ukrainske soldatene. Ukrainerne viser en imponerende vilje og motivasjon og har kommet veldig langt på kort tid. Det fokuseres på ferdighetene til den enkelte soldat, hvor de allerede har kjennskap til lagets ulike stridsdriller. Til forskjell fra en vanlig norsk rekrutt lærer ukrainerne dessuten stridsdrillene for MOBO (militære operasjoner i bebygd område), og stillingssystem (skyttergraver).

Norske instruktører fra Brigade Nord bidrar til trening av ukrainske soldater i England. Her er det skyttergraver som forseres. Foto Forsvaret

Operasjon Interflex

Operasjon Interflex startet i juli 2022 og er navnet på en britisk-ledet multinasjonal militæroperasjon med hensikt å trene og støtte styrker i Ukrainas forsvar. Aktiviteten skjer i Storbritannia og støttes av kontingenter fra ulike internasjonale partnere.

I januar 2023 begynte den andre norske kontingenten med opplæring av ukrainsk personell i England.

Instruktørene fra Hærens hurtige reaksjonsstyrke i Brigade Nord, strekker seg langt for å gi best mulig trening til ukrainerne. Et eksempel er realistiske stridsløyper. Det blir dessuten lange dager, for mens ukrainerne hviler i soveposen må nordmennene gjøre klar neste leksjon eller planlegge gjennomføringen av neste dag.

Det som stod igjen i november før ukrainerne kunne reise tilbake til krigen, var en hektisk periode med skarpskyting. Der var målet å treffe det de skyter på, og de skal i tillegg gjennomføre stridsdrillene med skarp ammunisjon.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har uttalt i saken: “Behovet for trening av ukrainske styrker er Det norske bidraget bestod da av omtrent 75 omfattende. Det norske personellet som bidrar til instruktører. Halvparten er fra Heimevernets struktur, trening av ukrainske soldater, gjennom det britiske mens resten er fra andre delar av Forsvaret, eller initiativet Operasjon Interflex, gjør en fantastisk jobb, utenfor den militære styrkestrukturen. som blir verdsatt av Ukraina og allierte.”

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 23

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Setermoen leir – soldatutdanning i 125 år!

Bardu hadde den gang felles lensmann med Salangen, og den første sesjonen ble gjennomført på Sjøvegan allerede 15. juli 1897.

På Setermoen har det i år vært militær aktivitet i 125 år! Fra hest til stridsvogn – fra KragJørgensen til HK-416 – fra håndsignaler til cyberspace. Utviklingen har vært formidabel.

Opprettelsen av de såkalte kretskompaniene må ses i sammenheng med den generelle styrkeoppbyggingen mot Sverige og Russland. Når Bardu kretskompani fikk Setermoen som ekserserplass, skyldtes det hovedsakelig at stedet lå ved et veiknutepunkt med operativ betydning, i tillegg til at Bardu var kjent som leveransedyktig ved forpleining av militære avdelinger.

Lov av 28. juni 1897 vedtok Stortinget at alminnelig verneplikt også skulle innføres i de tre nordligste fylker.

Hvorfor ble Setermoen ekserserplass? Den nyutnevnte sjefen for Tromsø stifts forsvar, oberstløytnant Frithjof Jakobsen, dro på befaring gjennom Målselv- og Bardu-dalen. Det sto mellom disse to kommunene.

Følget gjorde en rask tur innom området OlsborgBroderstad. Jakobsen var i dårlig humør. Han besøkte bygdas sentralsted, Moen. Der ble det flagget med datidens lovfestede flagg med unionsmerket i hjørnet.

På Setermoen ble det en ganske grundig befaring.

Jakobsen stod oppe på Toftakerhøyden, med god utsikt til hele området. Han festet blikket på to flagg som vaiet over Setermosletta og ved landeveien. Så han riktig? Var det det rene norske flagg som vaiet i den friske sommervinden? Det dårlige humøret forsvant umiddelbart og med høy stemme sa han: ”Her skal ekserserplassen være!”

Landsdelen utgjorde en distriktskommando med standkvarter først i Tromsø – og fra 1899 i Harstad.

Under denne lå åtte kretskompanier, hvorav Bardu og Tromsø lå i Troms. Etableringen kan antakelig også ses i sammenheng med et ønske om å markere statsmaktens tilstedeværelse i de samiske områdene.

Den første leiren lå der Artillerileiren etter hvert ble etablert. Soldatene var forlagt i telt de første årene.

Foto: Thoralf Øien, Perspektivet museum

Plassering

Den første leirplassen på 200 mål mellom Molund og Sætermoen ble den første tiden leid fra kommunen.

Etter hvert ble 1200 mål oppkjøpt av Forsvaret (Setermoen-Nesmoen).

Den første kompaniledelsen i Bardu Kretskompani 1898. Bak fra v: premierløytnant Hauk Aabel, sekondløytnant Leganger, kaptein Gudbrand Kvale, doktor Knut Lundh. Foran fra venstre sjef Tromsø stifts forsvar oberstløytnant Frithjof Jacobsen og kompanisjefen Daniel Emil Jackwitz. Foto via Brigadeveteranforbundets arkiv

side 24

Setermoen leir er plassert i kuperte skogsterreng – hvor Seterelva og Barduelva møtes.

Den første leiren lå i området Artillerileiren. Det er ingen opprinnelige bygninger igjen.

25. juni 1898 møtte de første 244 rekruttene til 55 dagers rekruttskole og avdelingsøvelse. Av de

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 fremmøtte ble 51 «kassert».

Premierløytnant Hauk Aabel var både skuespiller (som sin sønn Per Aabel) og reserveoffiser. Han ble sammen med rekruttene innkalt til tjeneste på Setermoen denne sommeren. Om bord på lokalbåten fra Harstad til Sjøvegan var det også noen rekrutter som hadde registrert at det var lastet noen likkister på dekk. Etter en stund tok et par av rekruttene mot til seg, og spurte løytnanten om han kunne fortelle om likkistene var beregnet på de rekruttene som ikke klarte den harde eksersisen som ventet på moen.

Løytnantens avkreftende svar brakte raskt en bedre stemning i reisefølget.

Den første leir-slagningen var der befalsforlegningen «Majorstua» ligger i dag i den gamle Artillerileiren.

Majorstua ble oppført i 1931. Det var i starten etablert et provisorisk kjøkken med teltrekker foran.

Mange stilte seg skeptisk til etableringen av militære styrker i Bardu. Blant andre Haugianerne så her en fare for det «kristelige og moralske liv». En av bygdas mest ansette menn, gamle Mathias Foshaug, kom til fureren på depotet og hadde med en bibel som gave til Bardo kredskompani, for sikkerhets skyld.

De forskjellige leire

Etter hvert som Forsvaret utvidet aktiviteten på Setermoen ble det også etablert flere leire. Tyskernes etablering under krigen bidro også til utvidelser.

Sanitetsleiren lå som kavalerileiren i et svakt skrånende terreng omgitt av skog avgrenset av terrengfall mot nordøst og Ingeniørleiren mot syd. Hovedsakelig 50-tallsbebyggelse organisert som et langtun.

Ingeniørleiren var todelt av RV 847. På vestsiden verkstedbygg og Setermoen tekniske verksted. Det store verkstedbygget grenset opp mot Setermoen skytefelt med direkte adkomst fra hjul-/beltetraséene i feltet.

På østsiden fantes kontorbygg, lager og repetisjonsleir.

Endel ekstyske brakker og ellers bygninger fra hele etterkrigstiden i tillegg til 50-tallsbebyggelsen.

Infanterileiren (Nesmoen) lå sørøst for Ingeniørleiren, og var nærmest en forlengelse av denne. Lagerbygg og bygg for repetisjonsøvelser. Bygningene i hovedsak fra 50-tallet, men med noen senere tilføyelser. I dag er det Alliert treningssenter som har hovedaktiviteten her, og det er satt opp flere store plasthaller, som er blitt brukt av amerikanske styrker på trening her.

Hundtorp ligger 2 km lenger sør langs Altevannsveien, og utgjør den sørligste delen av Setermoen garnison (sydøst).

Gården Hundtorp ble innkjøpt av staten i 1903, og opprinnelig anvendt som sommeretablissement for 6. divisjons underoffisersskole. Når Forsvaret overtok fulgte også noe eldre bebyggelse med, blant annet den såkalte «Borgstua» (revet i 2012).

Artillerileiren lå på et terrengplatå, nærmest Molund.

Den første ekserserplassen lå i dette området. Leiren fikk en betydelig utvidelse da Brigaden i Nord-Norge etablerte seg i 1953.

Proviantleiren lå på den såkalte Artillerisletta (Setermo-jordet) vest for Artillerileiren. En liten leir som besto av ekstyske brakker, bygd som magasiner. I dag holder Troms forsvarsmuseum til der.

Infanterileiren (senere Kavalerileiren) lå i et svakt skrånende terreng omgitt av skog. Leirens klareste avgrensning var terrengfallet mot Seterelva i vest og Barduelva i nord. Gamle magasinbygninger fra hhv.

1916, 1908 og 1918 finnes fortsatt i leiren og er i dag vernet.

Utenfor Larsens butikk i 1907. Midt i bildet sitter Johanna Aarstrand i lys bluse sammen med samer, offiserer og en ung dame. Bygget bak er butikken til kjøpmann Erik Larsen på Setermoen (Setermojordet).

Larsen står selv i døråpningen med hvitt skjortebryst. Den såkalte Larsen-gården ble bygd rett ved siden av (på sørsiden).

Foto Johanna Aarstrand, Perspektivet museum

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 25

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 I 1903 kjøpte Staten Hundtorp og de sentrale deler av nåværende etablissement. Underoffiserskolen i Harstad sitt sommeropphold ble flyttet til Hundtorp.

I 1902 ble kretskompaniene i Troms, Ofoten og Vesterålen organisert i Troms kretsbataljon med Setermoen som ekserserplass (700 mann). I 1903 inspiserte unionskongen Oscar II bataljonen og i 1907 vår egen kong Haakon.

mentet, som i 1930 forandret navn til Troms infanteriregiment nr. 16. I 1911 etablerte 3. bergbatteri seg i den «gamle» leiren (Artillerileiren) og kretskompaniet flyttet til Nesmoen — til den såkalte Infanterileiren (senere repleiren).

Hærordningen fra 1933, var egentlig en nedbygging av Forsvaret, og i mars 1935 ble 3. bergartilleribataljon etablert med to bergbatterier ved mobilisering.

Under krigen

Den eldste kaserne Trondenes. Foto via Brigadeveteranforbundets arkiv

Den første kaserne Trondenes ble bygget i 1911.

1. januar 1911 trådte en ny hærordning i kraft.

Tromsøy infanteriregiment nr. 16 ble opprettet med to bataljoner og en mitraljøseavdeling. I 1915 fikk regimentet sin tredje bataljon, Bardu, med Setermoen som ekserserplass. Setermoen ble senere ekserserplass for hele regimentet, som i 1930 forandret navn til Troms infanteriregiment nr. 16. I 1911 etablerte 3. bergbatteri seg i den «gamle» leiren (Artillerileiren) og kretskompaniet flyttet til Nesmoen. Avdelingene inngikk i den nyopprettede 6. Brigade (betegnelsen endret til 6. divisjon i 1916). I begge disse leirene, også i kavalerileiren og på Hundtorp foregikk det en betydelig byggevirksomhet på 1910- og 20-tallet. I 1917 ble ingeniørbataljonen opprettet.

Sommeren 1915 var 6. brigade samlet til fellesøvelse og to artilleribatterier var inne til repetisjonsøvelse.

Den største øvelsen i Nord-Norge før 2. verdenskrig. Øvelsen ble avsluttet med defilering med 3000 soldater gjennom Setermoen med stolte fanejunkere i front med sine regimentsfaner. Brigademusikken deltok også.

I 1915 fikk regimentet sin tredje bataljon, Bardo bataljon, med Setermoen som ekserserplass.

Setermoen ble senere ekserserplass for hele regiside 26

Setermoen var i perioden 1940-45 under tysk kommando. 3. Gebirgsdivision (Narvik-divisjonen) etablerte sitt hovedkvarter på Setermoen inntil divisjonen ble flyttet til Varanger i 1941 for å delta i angrepet mot Murmansk. Deretter overtok 199.

Infanteridivisjon som hadde hovedkvarter her frem til årsskiftet 1944/45. Området ble da overtatt av divisjon «Krautler» som var trukket tilbake fra Finland.

Setermoen ble av tyskerne bygget ut til en kjempeleir etter norske forhold, med en rekke brakker, staller og blikkskur. For de tyske offiserene ble det bygd tømmerhytter.

Rikskommissær Josef Terboven (til h.) håndhilser på generalløytnant Wilhelm Raithel på Setermoen. Bildet ble tatt i forbindelse med Terbovens inspeksjonsreise i Nord-Norge i juli 1942. Raithel var stasjonert på Setermoen fra april 1942 til august 1943 som sjef for 199. infanteridivisjon. Dette er ett av 375 bilder fra inspeksjonsreisen som Riksarkivet publiserte våren 2012. Foto via arkiv Morten Kasbergsen

1945–53: Etter krigen overtok de norske avdelingene igjen sine leire. IR 16 rykket inn i Infanterileiren, Bergartilleribataljon nr 3 i Artillerileiren, Hålogaland

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 ingeniørbataljon i Ingeniørleiren og forsyningstropper nå betegnes som verkstedleiren SMTV. Setermoen på Hundtorp. Allerede tidlig i etterkrigstiden kom leir består i dag av de tre tidligere leirområdene slått forsvarsplanleggingen i Nord-Norge, på grunn av sammen fordelt på to etablissement atskilt av Seterelva. endrede strategiske forutsetninger, til hovedsakelig å dreie seg om indre Troms. Man erkjente et behov for stående styrker - en brigade.

I 1953 ble det opprettet to brigader. En i Sør-Norge og én i Nord-Norge. Dette var første gang at Hæren hadde permanente styrker oppsatt i fredstid i landet. Setermoen ble en av fem øvingsplasser for Brigaden i Nord-Norge. I 1956 var byggearbeidene i forbindelse med garnisonsetableringen i hovedsak fullført. Befalsforlegninger, mannskapskaserner, undervisningsbygg, og kjøkkenbygg var oppført.

Rakettartilleribataljon hadde en kort historie på Setermoen (1959-64), oppsatt med Honest John.

Muligheter for at missilene kunne utrustes med atomladninger og at systemet var lite presist, gjorde at avdelingen ble avviklet. SA-RAs vei førte inn til Sanitetskompaniet og Rakettartilleribataljon.

Brigademusikken eksisterte i mange år. Magnar Hansen, også kjent som Musikk-Hansen var dirigent fra 1960 til slutten på 70-tallet.

I 1963 bidro musikere fra brigaden til at den første nordnorske jazzfestivalen ble arrangert på Setermoen. Året etter ble det tatt initiativ til å etablere Festspillene i Nord-Norge, som en følge av arrangementet på Setermoen. Foto via Magnar Hansen

Panserbataljonen ble etablert på Setermoen i 1987.

De overtok leiren og minken som symbol etter Infanteribataljon nr 1.

Siden 2000-tallet er det foretatt store endringer i leiren.

Sanitets- og ingeniørleiren er borte, mens vestsiden

Oppussing av de eldste kasernene i Setermoen leir er startet. Kaserne Troms (bildet) er ferdig og kasernene Senja og Bardu er underveis.

Foto Øivind Baardsen

I juni 2003 ble det arrangert et stort veteranstevne med mer en 700 deltakere. 6. divisjon markerte Hærens 375-årsjubileum og brigaden var 50 år. Norske og russiske krigsveteraner deltok også. Under stevnet ble idéen til stiftelsen til Brigadeveteranforbundet unnfanget.

Siden 2017 har amerikanske soldater fra USMC hatt en rotasjonsstyrke på Setermoen. De holder da til i den gamle artillerileiren.

Foto Øivind Baardsen

Setertun, er velferdsbygget med kinosal i sentrum. Her var det tidligere kontorer for ledelsen ved Setermoen garnison, også for Troms HV-16 en periode. Det var også kantine her. Kinosalen er fortsatt i bruk. Nå har Forsvarsbygg etablert seg der og bygget er under oppgradering, med etterisolering og nytt tak.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 27

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 Hvalsmarken, Helge 20/11 1943 Hyldbakk, Anders 9/9 1943 Killingberg, Harald Paul 18/4 1943 Slik som i fjor tar vi også i år med en liste med Larsen, Tore Georg 1/9 1943 våre jubilanter. Brigadeveteranforbundet Moen, Per O., ÆBV 30/9 1943 gratulerer!

Ness, Eystein 28/7 1943 Olsen, Leif Harald 6/7 1943 ÆBV = æresbrigadeveteran Olsen, Oddmar 13/4 1943 Skei, Svein Helge 19/6 1943 95 år Støverstein, Kåre 18/11 1943 Normann, Arnulf 15/11 1928 Tømmerås, Rolf 1/5 1943 Skaret, Simen S 2/3 1928 Vaag, Magne 1943 Vassli, Nils Laurits 13/5 1943 90 år Ødegården, Svein 1/12 1943 Bessesen, Ketil Sverre, ÆBV 28/10 1933 Østvik, Gunnar Jens 6/7 1943 Engen, Magne 17/3 1933 Hauglid, Per 3/6 1933 75 år Herre, Ivar 5/10 1933 Bang-Johansen, Nils 5/9 1948 Lundli, Hans 10/1 1933 Bere, Erling 6/1 1948 Lyngøy, Reidar 5/7 1933 Botterli, Bjørn Magne 13/1 1948 Nilsen, Frank Otto 27/8 1933 Edvardsen, Erling 9/12 1948 Olsen, Kjell Edvard, ÆBV 28/11 1933 Eriksen, Magne 29/8 1948 Tvedt, Harry Malvin 15/9 1933 Hafsten, Knut 7/10 1948 Tvedt, Håkon, ÆBV 15/9 1933 Hoel, Ola Øyvind 1948 Tverlid, Alf, ÆBV 25/5 1933 Johnsen, Jon Kyrre 15/12 1948 Vognild, Alf 23/1 1933 Myhre, Andris 29/3 1948

Våre jubilanter

85 år

Bjørken, Rolf 23/10 Borgen, Jogeir 6/7 Brunborg, Harald 25/9 Kasa, Kjell Nils 27/4 Krå, Hans Edvin 15/12 Melheim, Reidar 11/9 Myrmell, Henning 19/3 Røsland, Helge 15/4 Vollstad, Atle 11/12 Wærum, Arne 26/7

80 år

Alver, Arne 7/2 Arentsen, Helge 1/1 Berntsen, Jan Osvald 9/4 Eggenheim, Randulf 26/6 Eide, Jan 30/3 Elden, Bjarne 12/7 Gravvold, Ottar 6/3 Grefstad, Kjell Ivar 14/5 Hertwig, Hans Jan-Olav 3/7 side 28

1938 1938 1938 1938 1938 1938 1938 1938 1938 1938 1943 1943 1943 1943 1943 1943 1943 1943 1943

Omland, Arnt Tore 23/1 Ovesen, Erling Johan 9/7 Pedersen, Per Kyrre 10/4 Pettersen, Svein 13/9 Rundtom, Svein 4/6 Schiefloe, Åsmund 11/1 Skaanes, Knut, ÆBV 8/3 Skildheim, Odd Birger 12/1 Sørby, Kåre 7/4

70 år

Brennbakk, Maurits 16/11 Carlberg, Odd 19/9 Ekeland, Klas 18/9 Hafsøe, Ragnar 28/5 Hammershaug, Einar M. P. 12/2 Hanstad, Kjell 7/9 Heiskel, Bengt Roger 2/6 Johansen, Jan Birger 3/3 Juul, Stein Anton 2/12 Markussen, Paul U. 7/4 Miljeteig, Harald 8/9 Norbye , Finn 30/11

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

1948 1948 1948 1948 1948 1948 1948 1948 1948 1953 1953 1953 1953 1953 1953 1953 1953 1953 1953 1953 1953

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 Skaali, Jørund 21/8 Sæther, Hildur Johanna, ÆBV 25/6 Thomassen, Terje Johan 20/12 Wassbakk, Karl Anton 15/10 Øen, Tor Olav 29/1

Munkelien, Gudmund Kjølberg 29/4 1973 Myrland, Tommy 25/1 1973 Torvik, Kim Arve 18/11 1973

45 år

Furuly, Bengt Ove

65 år

Aas, Øystein 21/2 Aronsen, Gunhild Blåsmo 24/6 Bjørkvall, John Willy 3/3 Christiansen, Roy 26/9 Formo, Einar 9/9 Gillerhaugen, Tom 6/12 Johansen, Jørn Georg 14/6 Karlsholm, Helge Sigmund 16/11 Klungland, Tom 13/7 Kristiansen, Odd-Hermann 4/5 Rogneflåten, Gunnar Nilsen 8/7 Spångberg, Kjell Olav 20/2 Stavn, Pål 12/5 Svendsås, Arnulf 13/3

60 år

Brattbakk, Johnny 21/10 Fossberg, Helge 29/4 Gleditsch, Rune 7/5 Holen, Steinar 31/7 Håkonsen, Jens Ole 13/10 Illøkken, Magne Olav 11/6 Johansen, Frank 21/7 Kildedal, Jørn 31/1 Lingås, Jonny 18/12 Ouren, Kristian Liland, ÆBV 10/12 Pedersen, Henning 14/10 Rørvik, Bjørn Otto 17/9

55 år

Brose, Stig 20/9 Gåsø, Harald 8/2 Johnsen, Torbjørn 5/7 Kvamme, Nils Halvard 27/11 Leistad, Heidi 5/9 Martinsen, Egil Mundal 19/1 Moe, Ola Morten 4/7 Søreng, Bent 4/3

50 år

1953 1953 1953 1953 1953

Eikemo, Jan-Morten 10/3

1958 1958 1958 1958 1958 1958 1958 1958 1958 1958 1958 1958 1958 1958 1963 1963 1963 1963 1963 1963 1963 1963 1963 1963 1963 1963 1968 1968 1968 1968 1968 1968 1968 1968 1973

15/10 1978

40 år

Nergård, John 26/2

35 år

Eikland, Steffen 26/1

1983 1988

Æresbrigadeveteraner og jubilanter Flere av Brigadeveteranforbundets æresbrigadeveteraner er også jubilanter i år.

Ketil Sverre Bessesen har vært medlem i forbundet siden 2004 og tilknyttet Hordaland brigadeveteranforening. Han ble valgt inn i lokalforeningsstyret i 2006 som styremedlem og medlem av foreningens “Blåturkomité”. Ketil har vært et aktivt styremedlem og bidratt sterkt i foreningen i alle år.

Han har blant annet vært foreningens fanebærer i 17. mai-prosesjonen i Bergen. I 2015 ble Bessesen utnevnt til Æresbrigadeveteran. Ketil Sverre Bessesen fylte 90 år 28. oktober. Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Kjell Edvard Olsen under et besøk på Setermoen i 2008.

Foto via Kjell E. Olsen

Æresbrigadeveteran Kjell Edvard Olsen har vært medlem i forbundet siden 2004. Han tjenestegjorde i Våpenteknisk kompani fra 1953 til 1975, hvor han blant annet utførte mange bergingsoppdrag. Blant annet lastevogner, sivile vogntog og helikopter(!),

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 29

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 ble berget av Olsen og hans menn. Kjell Edvard tok allerede høsten 2004 initiativet til å få til samlinger av brigadeveteranene på Ringerike, og det ble månedlig “veterankafé” på Ringerike gjestegård.

Han var tidlig ute med å foreslå profilering av forbundet, og en idé om en pin ble foreslått. Han deltok på Landsmøtet i 2005 og ble der utnevnt til Æresbrigadeveteran. I 2007 fremmet han forslag til Landsmøtet om å etablere en medalje for å hedre særdeles god innsats for Brigadeveteranforbundet.

Kjell Edvard har også arrangert turer og stilt på stand for å profilere brigadeveteranene og forbundet. Han har også ved flere anledninger holdt foredrag om sine erfaringer fra et langt militært liv. Olsen har også bidratt med bidrag og bilder i Brigadeavisa, og skrev blant annet et fint minneord da lederen av Hedmark brigadeveteranforening, Karl Johan Skarpnes, gikk bort.

Olsen deltok også på “En reise i brigadehistorien” sommeren 2010. Han har også bidratt med musikkinnslag under julelunsjene til Hedmark brigadeveteranforening på Siris/Favn bar & spiseri på Elverum.

Adventstreff og sommersamlinger for brigadeveteranene har også Kjell Edvard tatt initiativet til.

I 2021 ble Kjell Edvard Olsen nominert til Forsvarets veteranpris. Både for sitt medlemsskap i FN-befalets veteranforbund etter FN-tjeneste i Libanon, og som arrangør/deltaker på 25 FN-marsjer, medarrangør av Landsmøtet for NVIO på Hønefoss i 2000, idémaker/ byggherre av monumentet for internasjonale operasjoner i Hønefoss.

Alf Tverlid da han ble utnevnt til Æresbrigadeveteran, 3. desember 2015 på Kronstad hovedgård i Bergen.

Foto Peder Bolstad

med i “blåtur-komitéen” i Hordaland brigadeveteranforening. I 2006 ble Alf styremedlem i lokalforeningen og har vært reiseleder på flere av foreningens turer og muséumsbesøk. I 2015 ble Tverlid utnevnt til Æresbrigadeveteran, og fylte 90 år 25. mai i år. Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Per O. Moen ble innkalt til tjeneste i 1964 og var i Kanontroppen i Støttekompaniet i 1. bataljon under førstegangstjenesten. Det var første kontingent med kun 12 måneders tjeneste. Moen husker blant annet at det var fysisk fostring, våpendrill, Willys-jeep, 106 mm kanon, Schmeisser, lunsjpakke og primusen. Han var med å stifte Nordmøre brigadeveteranforening i 2010, og ble den første lederen (og sekretær). Han var leder i tre år. Moen ble utnevnt til Æresbrigadeveteran i 2015. Æresbrigadeveteran Per O. Moen fylte 80 år 30. september. Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Æresbrigadeveteran Kjell Edvard Olsen fylte 90 år 28. november. Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Håkon Tvedt var med helt fra starten i forbundet og ble den første lederen i Hordaland brigadeveteranforening. Det var han i nesten 14 år! Les mer i Veteranportrettet på side 6. Æresbrigadeveteran Håkon Tvedt fylte 90 år 15. september.

Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Knut Skaanes som elev ved Befalsskolen for infanteriet i Nord-Norge i 1966-67.

Alf Tverlid har også vært med i forbundet siden Knut Skaanes vokste opp i Harstad, med en far som starten. Han ble med i 2004, og i 2005 ble han var lege ved distriktkommandoen og en farfar som side 30

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 var kaptein ved BSIN (befalsskolen i Harstad). At det også ble Forsvaret som yrkesvei for Knut, lå derfor litt i kortene.

Skaanes gjennomførte befalsskolen (BSIN) i 1966-67. Etter en kort tur innom Sessvollmoen kom han til Setermoen i oktober 1967. Det ble flere år med flankemarsj og messeliv i helgene.

Etter kompanisjefskurs, bataljonssjefkurs og forvaltningsskole var han innom Mosjøen før han tjenestgjorde noen år ved 6. divisjon i Heggelia.

Hildur Johanna Sæther har vært lotte siden 1974.

Huna har vært leder av Bardufoss lotteforening og ble medlem av Midt-Troms brigadeveteranforening i 2011. Hildur ble utnevnt til Æresbrigadeveteran samme år. Æresbrigadeveteran Hildur Johanna Sæther ble 70 år 25. juni.Brigadeveteranforbundet gratulerer!

De siste elleve årene av tjenesten viet Skaanes til Heimevernet. Han var distriktssjef både ved HV-18 og HV-16. Så ble det ett år ved HV-skolen på Dombås, før han avsluttet med to år i Heimevernsstaben i Oslo.

Skaanes har også internasjonal tjeneste fra Libanon i 1979-80.

Knut Skaanes har vært i Brigadeveteranforbundet helt siden 2004. I 2006 ble han valgt som sekretær i Midt-Troms brigadveteranforening og ble samme året valgt til kasserer i forbundet. I 2008 ble han valgt som leder av valgkomitéen i forbundet. Året etter fikk han ansvaret for medlemsrekruttering i forbundet, en funksjon han hadde til 2011.

I 2015 ble Knut på nytt valgt inn som medlem i valgkomitéen for forbundet, og overtok som leder der i 2017.

Han ble utnevnt til Æresbrigadeveteran i 2018.

Skaanes ble valgt som en av forbundets to revisorer i 2021 for to år og ble gjenvalgt for to nye år under årets landsmøte. Æresbrigadeveteran Knut Skaanes ble 75 år 8. mars. Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Sersjantmajor Kristian Liland Ouren, fotografert i fjor da hans nye sjef, oberst May Brith Valen-Odlo ble innsatt.

Foto Øivind Baardsen

Kristian Liland Ouren har vært yrkesbefal i hele sin karriere og er i dag sjefssersjant ved Trenregimentet i Hæren, og staben deres i Heggelia. Han var i mange år ved Ingeniørbataljonen på Skjold, og var også plassmajor på Skjold i åtte år. I alle år da han var på Skjold fikk Brigadeveteranforbundet meget god støtte fra Ouren ved besøk i leiren av brigadeveteranene.

Trenregimentet var tidligere Operasjonsstøtteavdelingen i Hæren og skiftet navn i januar 2021.

Avdelingen sørger for mobil og stasjonær logistikk, og er Hærens organiske logistikk i fred, krise og krig. Derfor mener man at navnet Trenregimentet underbygger dette på en bedre måte enn det forrige navnet. I forbindelse med navneskiftet til Trenregimentet, skiftet også Logbasen navn til Logistikkbataljonen.

Historien tilbake til 1800-tallet forteller at Hærens Intendantur var den delen av Hæren som var ansvarlig for å skaffe forsyninger og bringe disse frem til avdelingene. Den gang var man opptatt med fordeling av brød, høy og brennevins-rasjoner!

Hildur Johanna Sæther fotografert under Landsmøtet i fjor.

Foto Øivind Baardsen

Kristian Liland Ouren ble utnevnt til Æresbrigadeveteran i 2011 og fylte 60 år 10. desember i år. Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 31

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Brigadeveteranenes bilder

Onsdag 20. september møtte over 300 personer opp på NTNU handelshøyskolen i Trondheim hvor Forsvarssjef Eirik Kristoffersen holdt et foredrag i regi av Trondheim militære samfunn og Yata Trondheim. Temaet var Forsvarssjefens fagmilitære råd.

Bilde fra bergningseksjonen i BrigN i 1972. Bjørnar Olsen forteller; ”Vi tauet Forden til 2. bataljon fra Varangerbotn til Skjold etter at brannslokkingen i Anarjokka nasjonalpark var avsluttet. Hjemturen var som turen nordover, vi lå sist i kolonnen og plagdes med ujevn fart og uanmeldte stopp. Vi valgte å stoppe på en utkjøring der en samisk familie hadde salg av reinskinn, gevir og tørkakjøtt. En liten kar i kofte var veldig interessert i bergningsvogna og slepet. Stas å få bilde av karen på motordekselet til 66022! Vi fikk et reinhorn som ble montert i grillen på vogna før vi dro videre. Foto via Bjørnar Olsen

Forsvarssjefen var i byen i forbindelse med Forsvarskonferansen og holdt et flott og inspirerende foredrag som varte i ca 1 1/2 time hvor det også var satt av tid til spørsmål. Foredraget høstet stor applaus!

Trondheim brigadeveteranforening var også representert.

Foto via lederen Christian Fredrik Reese Withbro

Godt kamuflert M109 selvdrevet felthaubitz. Fra en av de siste repetisjonsøvelsene som Borg deltok på. Feltartilleribataljonen (FAbn) et sted i indre Troms på 1980-tallet. Foto via Sven Borg Bilde fra Jan Otto Johnsen som var i Tropp A, Lett luftvernartilleribatteri (LLA BTT) i 1968. Her er det en Bofors-kanon modell 1939 som taues etter en GMC lastevogn.

Bjørn Murud var innlagt på Ullevål sykehus i slutten av oktober og brått dukket et kjent fjes opp. Bjørn var legeassistent i FABN på Setermoen (85-86) og så troppet «hans» lege opp! Minnene strømmet på, skriver Bjørn på Facebook-gruppa til Brigadeveteranforbundet.

side 32

Stig Petter Hovde i skyttergrav med rekylfi kanon (RFK) vinteren 1886-87 på Setermoen. Foto via Stig Petter Hovde

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Gratangen 1982. Kaptein Thorleif Sandnes diskuterer tiltak mot kjemiske stridsmidler med oberstløytnant Trond Furuhovde.

Foto via Olav Melaa

Deler av støttetroppen i Kp A i 2. bn på Maukstadmoen, året er 1969.

Foto via Trygve Helle

Selv i uvær må flaggtidene overholdes. Fra daværende Maukstadmoen leir på Skjold vinteren 2000. Foto Morten Kasbergsen

Roald Bakken tjenestegjorde i TBK-tropp på Skjold i Øverbygd i 1971. Han har lagt ut mange bilder på Facebook-gruppa til Brigadeveteranforbundet. Her er et par ekvipasjer fra Kløvkompaniet.

Foto via Roald Bakken

Landgang i 1968, visstnok i Sørreisa. Her er 40 mm L60 luftvernkanoner lastet på land. Jan Otto Johnsen var i Tropp A i Lett luftvernartilleribatteri (LLA btt), i Rusta leir. Foto via Jan Otto Johnsen

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 33

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Lokalforeningsnytt

Ringerike brigadeveteranforening

Hordaland brigadeveteranforening

Foreningen hadde styremøte 22. november. Da skal detaljplanen for neste halvår klubbes.

Foreningen har nylig vært representert ved Forsvarets Siste onsdag i hver måned er det samling (møte eller minnedag 2023 og markeringen 3. november på annen aktivitet). Årsmøtet blir i februar. Dessuten Bergenhus Festning. satser foreningen på et bedriftsbesøk på vårparten, og en sommertur skal også planlegges.

Foreningen deltok også 12. november på markeringen av Remembrance Day ved Samveldegravene på Stor-Oslo brigadeveteranforening Møllendal gravplass.

Vi kan se tilbake på et godt år. Medlemstilveksten Møteplan 1. halvår 2024: Medlemsmøter på Bergenhus har vært bra. Vi er nå 161 medlemmer. Det er festningsmuseum blir følgende dager kl 1100 - 1300, selvfølgelig alt for lite, men så lenge man er avhengig av ”jungeltelegrafen” (i påvente av nytt navn!), må vi 7. februar, 3. april og 5. juni. si oss fornøyd. Fortsatt er det noen som ikke har betalt årskontingenten, så vi blir vel noen færre på nyåret. Årsmøtet skal avholdes 3. mars.

Vi har stort sett ett møte i måneden, øltime med foredrag i Kaffistova vinter og høst, mens vi om sommeren holder til utendørs i Kommandantens Besøk på muséer og andre aktiviteter vil komme som Pub på Akershus festning. Fremmøte ligger normalt mellom 12 og 20. Markeringen av Brigade Nords 70 et tillegg til den faste møteplanen. år ble et unntak med 38 deltakere.

Foreningen deltar tradisjonen tro på 8. mai-markering og i 17. mai-toget (prosesjonen) i Bergen.

Midt-Troms brigadeveteranforening

Årets høydepunkt er julemøtet 6. desember (som nok Foreningens medlemmer deltok under brigadesjefens er gjennomført når dette nummeret går i trykken.) julekonsert, Swinging Christmas, med Knut Marius Djupvik og Hærens musikkorps i Istindportalen Neste år planlegger vi øltime med foredrag 17. fredag 1. desember. januar og 14. februar. Foredraget i januar er om «Ukrainian Freedom Convoys – levering av biler Julebordet ble gjennomført på Bardufosstun onsdag til ukrainske soldater». Foredraget holdes av Ole 6. desember kl. 1800. Foreningen dekker en god del Kvåle som representerer denne norske frivillige av kuvertprisen. støtteorganisasjonen. Foredraget i februar er ennå ikke avtalt.

Første styremøte i 2024 er planlagt gjennomført 11. januar, og årsmøtet blir 21. februar, på Setermoen. Årsmøtet holdes 6. mars kl 1800.

Det skal også arrangeres medlemsmøte og ekskursjon Lenger er vi ikke kommet i planleggingen. før sommeren.

Nordmøre brigadeveteranforening

Foreningen planlegger årsmøte i februar 2024. Videre skal de besøke Vindjøra gravplass for krigsfanger. Her skal de legge ned blomster, som er en årlig tradisjon.

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening

Det planlegges med julebord i desember.

side 34

Vi ønsker alle brigadeveteraner en god jul og et godt nytt år!

Sørlandet brigadeveteranforening

Foreningen planlegger foredrag i samarbeid med Kristiansand Militære Samfunn 3. torsdag i hver måned. Årsmøtet er planlagt avholdt i mars, i tillegg til at foreningen satser på en sosial samling på vårparten.

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023

Trondheim brigadeveteranforening

Torsdag 23. november inviterte Trondheim brigadeveteranforening sine medlemmer til julebord på Krambua i Trondheim. Stemningen var god blant de sju som deltok. Vi feiret også Brigadeveteranforbundets 20-årsjubileum og Brigade Nord sitt 70-årsjubileum. I den anledning spilte vi brigadeveteranenes jubileumsmarsj, som ble godt mottatt. Vi håper dette kan bli en årlig begivenhet med stadig flere deltakere.

i Istindpotalen i Heggelia tok i mot korpset under ledelse av Reid Gilje og med Stjernekampvinner Knut Marius Djupvik som solist fredag 1. desember. Mange brigadeveteraner benyttet denne muligheten til denne musikalske førjulsopplevelsen av høyeste kvalitet!

Minnedager

Forbundet var representert både ved Hærens hovedmarkering av Forsvarets minnedag fredag 3. november ved veteranmonumentet Touchpoint på Andselv, og ved den britiske helikopteravdelingen Styret i Trondheim brigadeveteranforening ønsker Clockwork sin markering av Remembrance Day den alle veteraner en riktig god jul og et godt nytt år!

11. november på samme sted. Årsmøte er planlagt avholdt i løpet av mars måned.

Julegløgg med nogo attåt

Onsdag 6. desember var Brigadeveteranforbundet 8. mai blir det minnesmarkering i Nidarosdomen i invitert til Brig-KO hvor brigadestaben hadde sin forbindelse med Frigjørings- og veterandagen. juleavslutning. Klokken 1030 var det kirkeparade i Heggelia kapell, hvor brigade- og regimentprest 17. mai samles foreningen under egen fane i Annika Larsen forettet, en treblåserkvartett og borgertoget. Lederen oppfordrer flest mulig av signalist fra Hærens musikkorps spilte og to soldater medlemmene til å delta. fra Sambandsbataljonen sang og spilte. Etterpå var det gløgg, julegrøt og spekemat i Brig-KO før det hele ble Foreningen planlegger sosial samling på Veteranhuset avsluttet med trekning av brigadestabens julelotteri omtrent én gang i måneden. Datoer blir bestemt med kaffe og kaker. Vår kasserer Knut Bakke vant hele senere. fire premier! Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Østfold brigadeveteranforening

Kunnskapsprosjektet ruller videre

Vi avslutter som vanlig året med julemiddag på I desember har Kunnskapsprosjektet blitt gjennomMajoren Kro i Gamlebyen, Fredrikstad i desember. ført på Bardufoss og Setermoen.

Til neste år deltar foreningen ved markeringen Forbundet hadde et ønske om å få gjennomført av Frigjørings- og veterandagen den 8. mai, ved prosjektet på Sessvollmoen tidligere i år, men det lot Fossum bro i Askim. Det planlegges også en tur til seg dessverre ikke gjøre.

Flysamlingen på Gardermoen i juni.

Forsvarsdepartementet har via Forsvarsmuseet I august planlegges et besøk til Hjemmefrontmuseet i støttet prosjektet vårt gjennom årlige tildelinger Rakkestad. siden 2019. På denne måten har vi på vegne av Forsvaret kunnet informere om førstegangstjenesten, I tillegg planlegges et besøk til mosseregionens utdanningsmuligheter i Forsvaret, formidlet lokal krigsminnesamling i Rygge i september. krigshistorie og vist frem noe av Hærens materiell i en militær garnison gjennom en hel dag. Målgruppene har vært elever og lærere i ungdoms- og videregående skole.

Forbundsnytt I mars 2024 er planene å få gjennomført Kunnskapsprosjektet i Finnmark, med Garnisonen Tradisjonen tro ble også årets “Swinging Christmas” i Sør-Varanger (GSV) som base. Dialogen med med Hærens musikkorps en suksess. En fullsatt storsal

Brigadesjefens julekonsert

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo

side 35

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 3 - desember 2023 FORBUNDETS ELLEVE LOKALFORENINGER

garnisonen er allerede etablert.

Medlemstilgang

Medlemstilgangen har vært meget god den siste tiden. Stor-Oslo brigadeveteranforening fortsetter det gode rekrutteringsarbeidet sitt og annonsering på forbundets Facebookside har også resultert i mange nye medlemmer. Siden styremøtet 10. oktober har forbundet fått over 30 nye medlemmer!

Medaljesaken

Hordaland brigadeveteranforening Leder: Einar Drageland Einerhaugen 18 B, 5141 Fyllingsdalen 958 70 544, ein.drag@gmail.com

Midt-Troms brigadeveteranforening Leder: Tommy Sarnes Trollvikveien 367A, 9307 Finnsnes 911 19 521, tommy@sarnes.no

Nordmøre brigadeveteranforening Leder: Olav Jostein Holten Bøverdalsvegen 1469, 6644 Bæverfjord 932 86 821

Nord-Trøndelag brigadeveteranforening Leder: Hallvar Morten Klæth, Dalbygdveien 234, 7730 Beitstad 913 29 193, hallvar.morten.klæth@gmail.com

Ringerike brigadeveteranforening Leder: Leif Harald Olsen Dales veg 1, 2760 Brandbu 922 60 161, leif-harald@hotmail.com

Stor-Oslo brigadeveteranforening Leder: Dagfinn Peder Danielsen Dyrløkkevn. 2A, 1448 Drøbak 906 05 729, da-dani@online.no

Sørlandet brigadeveteranforening Leder: Jørn Kildedal Furulia 6F, 4622 Kristiansand S 990 45 612, jorn.kildedal@wemail.no Nettside: www.brigvetsør.com

Torghatten brigadeveteranforening Leder: Jørn Georg Johansen Blomstervikveien 5, 8907 Brønnøysund 900 26 615, joernjohansen@hotmail.com

President Ole Kristian Karlsen Parallellen 5, 9360 Bardu 400 29 714 olkarlsen@icloud.com

Visepresident Asgeir Nikolaisen Solsvingen 28, 9360 Bardu aaniko@online.no 908 44 766

Generalsekretær Bjørnar Nicolaisen Sørreisaveien 213, 9310 Sørreisa 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Styremedlem Lars Johan Hellefossmo Tversethveien 101, 9350 Sjøvegan 922 47 855 larsjohanhellefossmo@gmail.com

Styremedlem Stein Anton Juul Hyllelia 37A, 4622 Kristiansand S 489 93 705 steinjuul@hotmail.com

Styremedlem Jardar Gjørv Kapteinvegen 22, 9014 Tromsø 400 29 891 jagjorv@hotmail.com

Varamedlem 1 Hildur Johanna Sæther Soløyveien 40, 9357 Tennevoll 416 25 119 sveisae2@online.no

Varamedlem 2 Gunnheid Eidissen Berg Finnfjordveien 196, 9309 Finnsnes 400 29 556 gunnheid.e.berg@gmail.com

Kasserer Knut Bakke Stormyrveien 11, 9360 Bardu 970 49 294 kbakke@mil.no

Leder valgkomité Bjørn Haakseth Skogveien 12, 9360 Bardu 932 68 036 bjohaak@online.no

Medlem valgkomité Håkon Hofstad Øvre Salangen, 9350 Sjøvegan 995 74 466 hhofstad@online.no

Medlem valgkomité Jørund Skaali Lille-Fauskevåg 43, 9419 Sørvik 990 92 240 jskaali@mil.no

Representant for direktemedlemmer Bjørnar Nicolaisen Kontortid; tirsdag og onsdag 77 62 89 14 / 400 29 914 bjnicolaisen@mil.no

Redaktør Brigadeavisa/sekretær Øivind Baardsen Vestre Forseth 66, 9360 BARDU 944 42 811 redaktor@brigadeveteran.org

I flere år har medaljesaken vært et tema. Flere av våre medlemmer har etterlyst et synlig bevis på sin Tromsø brigadeveteranforening Trondheim brigadeveteranforening tjeneste i Forsvaret, før Vernedyktighetsmedaljen Leder: Jardar Gjørv Leder: Christian Fredrik Reese Withbro 22, 9014 Tromsø Rydningen 19B, 7027 Trondheim ble innstiftet i 1982. Det har også vært fremmet et Kapteinvn.

400 29 891, jagjorv@hotmail.com 406 12 610, christwithbro@gmail.com ønske om en egen medalje for tjeneste i brigaden. Østfold brigadeveteranforening Arve Gerhardt Ryen Vernedyktighetsmedaljen ble innstiftet og er blitt delt Leder: Vestbyveien 50, 1543 Vestby ut til alle som har tjenestegjort etter 1. mai 1982. Det 922 14 263, arve.g.ryen@gmail.com er tidligere gjort skriftlige henvendelser til Hærstaben og Brigade Nord i saken. Første gang allerede i 2017. Forbundet sender nå frem saken på nytt, til Forsvarssjefens medaljeråd og til Forsvarssjefen ADRESSELISTE FORBUNDSSTYRET 2023-2024 direkte.

Prinsessen til Brigade Nord

Prinsesse Ingrid Alexandra skal i januar 2024 møte til tolv måneders førstegangstjeneste ved Ingeniørbataljonen i Brigade Nord.

Prinsesse Ingrid Alexandra møter i januar ved Maukstadmoen leir, på Skjold i Indre Troms, som er hjemmebasen for 2. bataljon og Ingeniørbataljonen.

Etter rekruttperioden i Ingeniørbataljonen får Prinsessen tildelt en tjenestestilling. Her skal hun gjennomføre en fagperiode med mer spesifikk utdanning før tjenesten går over i en avdelingsperiode med trening og øving.

Prinsessen har siden i høst jobbet som assistent og miljøarbeider ved Uranienborg skole i Oslo.

Brigadeveteranforbundet ønsker prinsessen lykke til og er veldig fornøyd med at hun valgte førsteganmgstjeneste i Hæren og Brigade Nord!

side 36

Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos Aksell AS, Oslo