Helsesekretæren by Marianne Stokke

Fagblad for helsesekretærer og annet helsepersonell på legekontor og i medisinsk kontortjeneste

Tema: Yrkesstolthet gir trivsel Tøffere arbeidsmiljø i sykehusene FRA LABEN: Lojal Aktuelt: Nye

for enhver pris

krav til fastlegen

•

01 12

Helsesekretæren

Klar for Samhandlingsreform?

Bergman Diagnostika AS er i dag en betydelig leverandør av laboratorieinstrumenter til norske sykehuslaboratorier. Vi har i vår portefølje et stort antall produkter som egner seg meget godt i primærhelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen vil bl.a. innebære et ønske om flere labanalyser i primær-/ kommunehelsetjeneste. Her er noen aktuelle produkter: Blodgass/Elektrolytter Oksymetri ABL 80 Flex: Kompakt kassettbasert og transportabel blodgassanalysator

Hjerte-/akuttmarkører AQT 90 Flex Kompakt helautomatisk PNA instrument med kvalitet tilsvarende store labsystemer Analysereportoar: Troponiner D-dimer Myoglobin CK-MB HCG NTproBNP m.fl.

Vedlikeholdsfri Alltid klar til bruk Fleksibel Transportabel Lavt prøvevolum Rask analysering

Klinisk kjemi Hitachi M40

Celleteller: ABX Micros CRP 200 Celleteller: Full hematologisk status m/CRP

Helautomatisk klinisk kjemi analysator med et bredt analysereportoar Enzymer, Blodsukker, Lipider, Substrater, Proteiner, Elektrolytter og CRP

Enkel i bruk CRP-resultater opp til 200 mg/l Micros CRP 200 er kompatibel med de fleste journalsystemer.

Vi har solid kompetanse på disse produktene og fagfeltene. Vi deler gjerne vår kompetanse med dere: Ta kontakt på telefon 63 83 57 50, telefax 63 83 57 40 e-post: info@bergmandiag.no Jogstadveien 21, 2007 Kjeller Postboks 403, 2001 Lillestrøm Tlf 63 83 57 50 Fax 63 83 57 40 www.bergmandiag.no

Innhold Aktuelt

Nye krav til fastlegen................................................................................... 6 Akseptabel telefontilgjengelighet............................................................... 7

Tema: Arbeidsmijø Tøffere arbeidsmiljø i sykehusene..............................................................8 O' helsesekretær - et blogginnlegg............................................................ 9 Arbeidsmiljøet på legekontorene...............................................................10 Yrkesstolthet gir trivsel............................................................................... 11 Helsesekretærer i klinisk virksomhet........................................................12

Faglig Viruskamp med enkle midler.................................................................... 14 Håndvask mot norovirus.............................................................................15 Fra laben: Lojal for enhver pris..................................................................16

Nytt fra nettet

Brystkompresjon først................................................................................ 18 Kreft gir kreft igjen..................................................................................... 18 Sunn skepsis til helseinformasjon............................................................ 18 Nøtter, egg og bukkehornkløver................................................................ 18

NHSF/Delta Linjer fra lederen: Nytt år og nye muligheter........................................... 5 Info fra landsstyret......................................................................................21

Kurs Todagers etter-jobb kurs i Rogaland....................................................... 20

Redaktørens spalte Ingjerd Strøm Skreien

Vinn eller forsvinn En kjapp sjekk på nettet avslører at for mange unge jenter er motivasjonen til å bli helsesekretær først og fremst knyttet til to ting: Kort utdanning og ryddig arbeidstid. Kampanjer for å rekruttere unge til helseog sosialfag har ikke hatt ønsket effekt. Det har også konsekvenser for helsesekretærfaget. Parallelt med katastrofalt lav søkning til helsesekretærlinjene, presses yrkesgruppen i tillegg fra en annen kant: Høyskoleutdannede sykepleiere som er lei av belastende turnus søker seg til helsesekretærstillinger både i sykehus og på legekontor. I stedet for å resignere, er det på tide at helsesekretærene selv, NHSF og Delta viser omstillingsvilje på vegne av yrkesgruppen. Det må bli slutt på at helsesekretær blir betraktet som et lavstatusyrke – også av yrkesutøverne selv. Helsesekretær har alle muligheter til å bli et fremtidsrettet yrke. Men da må yrkesprofilen og yrkesstoltheten bli tydeligere. Uansett vil de som satser på utvikling i faget, ikke mangle utfordringer.

ØM 4

RØM

MIN DR ØM

, 0 0 .0 0 6

M Ø R D R

Vi kan oppfylle din drøm! Har du en drøm du ønsker å realisere? Bayer AS, Diabetes Care deler ut et stipend på inntil kr. 60.000,- en gang i året til personer med eller foreninger/organisasjoner som arbeider med diabetes. Hvordan søker du? Hver søknad bør inneholde en beskrivelse på ca 300-500 ord om hvorfor akkurat din drøm bør få vår støtte. Alle opplysninger samt søknadsskjema finner du på www.bayerdiabetes.no eller ved å kontakte Bayer kundeservice på tlf.: 24 11 18 00. Søknaden bør inneholde: • En god forklaring på hva din drøm er, bakgrunnen for den og hva den koster • Ville drømmen din vært mulig å gjennomføre uten god blodsukkerkontroll? • Hvilke positive innvirkninger har det på deg eller dine omgivelser å få drømmen oppfylt? • Hvor gjennomførbar drømmeaktiviteten er, tatt i betraktning din fysiske form? • Når aktiviteten kan påbegynnes (innen tolv måneder etter at prisen er utdelt) og hvor lang tid aktiviteten vil antas å vare. Søknadsfrist og nettavstemmingdato: Frist 30/3 – nettavstemming: 15/4 - 15/5

Bayer AS Diabetes Care Postboks 14 0212 Oslo

Stem og bestem! I nettavstemmingsperioden kan du lese om de utvalgte drømmene på våre nettsider www.bayerdiabetes.no og stemme på den drømmen du mener bør vinne.

LINJER FRA LEDEREN

Nytt år og nye muligheter Så er det nye året godt i gang, og med et nytt år dukker det også opp ønsker om forandring eller forbedring. Et nytt år kan bety starten på en rekke ulike prosjekter. Årsskiftet kan for eksempel markere begynnelsen på et nytt og sunnere liv, noe vi ser av køen på januarfulle treningssentre.

5 LEDER Gro Bengtson Foto: Ingjerd Strøm Skreien

Et nytt år åpner uansett for nye og spennende muligheter. For noen er planene allerede lagt. Hører du til dem som skal ha permisjon i forbindelse med fødsel, utdanning eller reise gleder du deg helt sikkert til det. Kanskje er du fornøyd med å bli i din vante jobb. For andre er tiden moden for å ta steget videre og søke nye utfordringer. 2012 kan bli et godt år for etterutdanning eller videreutdanning. Tenk litt igjennom om du trenger mer kunnskap på enkelte arbeidsområder. Er det et spesielt fagfelt du ønsker å fordype deg i? Er det på tide å se litt på egenutvikling i yrket? Klinisk fagstige er en slik mulighet. Gjennom Klinisk fagstige kan du spesialisere deg innenfor et spesielt fagområde. Mye skjer i helseforetakene. Kravet til helhetlig forståelse, dokumentasjon og kvalitet er stadig økende innen sykehussektoren. Når det skal ansettes nye medarbeidere i kontorfaglige stillinger ser arbeidsgiver stadig oftere etter spesialkunnskap innenfor ulike felt. Da kreves det gjerne noe mer enn grunnutdanning som helsesekretær. Mange har også fulgt opp og tatt helseadministrasjon, helseledelse eller spesialisering i IKT.

Vi vet at det er mange andre yrkesgrupper der ute som ønsker seg inn i helsesekretærstillinger. Årsakene er mange. De fleste helsesekretærstillingene er på dagtid og det kan være attraktivt å slippe turnus. Mange som har arbeidet en del år innen pleien er slitne og ønsker seg en lettere fysisk jobb. Utdanning innen helseledelse og helseadministrasjon er åpen både for sykepleiere, bioingeniører og helsefagarbeidere, men disse yrkesgruppene mangler den grunnleggende utdanningen innenfor medisinsk kontorfag. Her har vi som helsesekretærer et fortrinn, dersom vi griper sjansen. Ved å videreutdanne deg har du større sjanse for å komme i betraktning når det utlyses stillinger som krever slik spesialkompetanse. Helseadministrasjon finnes på enkelte fagskoler og helseledelse på høyskoler. Undersøk med fagskoler/høyskoler i din nærhet og finn ut om de kan tilby studier som kan la seg kombinere med jobb. Vær klar over at helsesekretærer som ikke har studiekompetanse, men som har vært lenge i yrket også kan søke seg inn på høyskolestudier.

Vi i NHSF jobber for tiden med å få til et studie i Helseledelse (15 studiepoeng), i samarbeid med Høyskolen i Buskerud høsten 2012. Vi ser at mange har problemer med å få fri/permisjon til studier og ønsker derfor å tilby studiet i en form som lar seg kombinere med jobb. Om dette lykkes, har blant annet å gjøre med forventet søkning til et slikt studie. Med andre ord: Desto sikrere vi er på at dette er noe dere som helsesekretærer ønsker, jo enklere blir det å få i gang et slikt studium. Følg med på nettsidene våre, og gi oss gjerne tilbakemeldinger. Delta og Deltas yrkesorganisasjoner har dessuten et bredt studietilbud på høgskolenivå som nå er tilgjengelig for alle medlemmer og tillitsvalgte i Delta. Studietilbudet består av frittstående moduler som kan kombineres til årsenheter. Mulighetene er mange, dagene er travle, tiden går – men sett av tid til å finne ut av hva du vil videre, og hva du er villig til å investere for å utvikle deg i faget og kunne få mulighet til å ta nye arbeidsoppgaver og utfordringer.

Godt nytt arbeidsår!

WWW.HELSERESPONS.NO

SMS Internett

Timebestilling Reseptbestilling Hjemmeside

Telefon: 73 53 20 97 E-post: post@helserespons.no

H E L S E R E S P O N S – E N TJ E N E S T E L E V E R T AV W T W A S

– best på tilgjengelighet

AKTUELT

Nye krav til fastlegen

får konsekvenser for helsesekretærene 6

Raskere svar og kortere ventetid er blant forslagene til endringer i den nye fastlegeforskriften som nå er ute på høring. Den nye forskriften setter blant annet krav til at 80 prosent av alle telefonhenvendelser skal besvares innen to minutter. I tillegg skal fastlegen tilby legetime og hjemmebesøk til pasienter som har behov for medisinsk behandling, men som ikke selv søker hjelp. Trond Egil Hansen, leder i allmennlegeforeningen, mener det vil være umulig å imøtekomme forslagene til endringer i fastlegeforskriften om både redusert ventetid og krav om nye administrative oppgaver. Han får støtte av tillitsvalgt for allmennlegene i Østfold, Christina Fredheim. Hun reagerer spesielt på at hun kanskje må kalle inn friske pasienter – bare fordi hun ikke har sett dem på en stund. – Vi kan ikke ha oversikt over hvem som burde vært hos legen, og som ikke kommer. Det ser jeg på som helt absurd, og rett og slett et overgrep mot pasienten, hvis vi skal presse oss på noen som ikke ønsker å bli undersøkt, sier hun til NRK Østlandet.

Massiv motstand Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny fastlegeforskrift møter massiv motstand blant norske fastleger. – Nye krav til tilgjengelighet betyr i praksis at all helsehjelp skal skje uavhengig av prioriteringer rundt hastegrad. Ved å prioritere alt, prioriterer man i realiteten ingenting, fastslår Trond Egil Hansen overfor nettstedet fastlegen.no

Å innkalle pasienter eller eventuelt oppsøke dem hjemme, uavhengig av om pasienten selv ønsker det eller ikke, mener han utfordrer pasientrettighetslovens krav til samtykke til helsehjelp. Han advarer også mot økt arbeidspress for den enkelte fastlege dersom det ikke settes inn virkemidler for å håndtere økte forpliktelser til tilgjengelighet, møtedeltagelse, rapportering og andre administrative oppgaver. – Hvis departementets forslag til forskrift blir vedtatt uten en samtidig opptrappingsplan for fastlegeordningen, vil færre nyutdannede leger bli fastleger. I så fall vil rekrutteringen til yrket stoppe opp og fastlegeordningen kan bryte sammen. Da må Legeforeningen se på hvordan allmennlegetilbudet til befolkningen kan sikres på annen måte, sier Trond Egil Hansen.

årene. Hvis dette fortsetter, kan det bli vanskelig å håndtere. Ingen pasienter skal måtte vente mer enn fem dager på å få time. Trond Egil Hansen mener krav om like kort ventetid for alle ikke er egnet for forskriftsfesting. – Jeg tror det fortsatt finnes pasienter som ønsker å bestille time en eller to uker frem i tid for ting de ikke opplever haster, sier han til Dagens Medisin.

SMS og epost

Leder i Norsk Helsesekretærforbund, Gro Bengtson, støtter Hansens oppfatning. – Arbeidsmiljøundersøkelsen vi foretok i samarbeid med Delta, viste at helsesekretærene på fastlegekontorer allerede har en svært hektisk arbeidsdag. Det er simpelthen ikke rom for flere arbeidsoppgaver uten økte stillinger, sier hun.

Fastlegen skal kunne motta timebestilling på sms og epost. Forskriften inneholder også krav om at alle fastleger skal være tilknyttet Norsk Helsenett, og at det elektroniske pasientjournalsystemet skal støtte sending og mottak av e-post. Meldingene skal være kryptert. Allmennlegeforeningens leder tror det vil være fornuftig å bruke elektronisk kommunikasjon mellom lege og pasient i større grad enn i dag, men at bare timebestilling på sms og e-post ikke vil være nok til å redusere antall telefonhenvendelser i særlig grad. – Telefontrafikken har økt formidabelt de siste ti

Statens helsetilsyn har tidligere uttalt at når pasientene ringer til fastlegen er en gjennomsnittlig responstid under to minutter, innenfor det akseptable. Forslaget til ny forskrift innebærer derfor en innskjerping. – Fastlegene er helt sentrale for å nå målene i samhandlingsreformen. For å få til bedre forebygging, mer av tjenestetilbudet i kommunene og mer helhetlige tjenester, må vi bygge videre på den gode fastlegeordningen og sikre god tilgjengelighet til fastlegene for pasientene, sier helseog omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Strid om tilgjengelighetsbestemmelsene Helsedirektoratet har lagt frem to alternativer til allmenne tilgjengelighetsbestemmelser Alternativ 1 «Fastlegen skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid. Systemet for mottak av telefonhenvendelser skal innrettes slik at 80 prosent av alle henvendelser kan

besvares innen 2 minutter. Pasienten skal til vanlig få tilbud om konsultasjon senest innen 2. arbeidsdag etter bestilling. Fastlegen skal kunne motta timebestilling på sms og e-post.» Alternativ 2 er identisk med alternativ 1 med unntak av hvor raskt pasienten skal få time.

«Pasienten skal til vanlig få tilbud om konsultasjon senest innen 5. arbeidsdag etter bestilling.» Høringsfristen utløper 22. mars 2012. Norsk Helsesekretærforbund er blant høringsinstansene. Hele forslaget til revidert fastlegeforskrift kan lastes ned fra helsedirektoratet.no

Marketsquare

Behagelige modeller på jobb Modell 20213 Dame tunika formsydd. XS - 4XL

kr. 369,inkl. mva kr. 295,20 ekskl. mva

Akseptabel telefontilgjengelighet

En fersk kartlegging fra Ålesund i september og oktober 2011 viser at de fleste pasientene fikk svar etter mellom 19 og 23 sekunders ringing. Undersøkelsen målte gjennomsnittet av alle som kom igjennom til helsesekretæren i løpet av de første ti minuttene. Som forventet var det lenger responstid mandager og mellom klokken åtte og ni på morgenen. Gjennomsnittlig responstid lå på 1 minutt og 17 sekunder. Noen av oppringningene kunne ta over ni minutter før telefonen ble tatt. På den andre siden ble telefonen tatt i løpet av tre-fire sekunder i mindre pressede perioder. – Vi er fullt klar over at noen pasienter i Ålesund kan være uheldige og oppleve ringetider på mer enn ti minutter, sier kommuneoverlege Karsten Vingen. Han mener likevel dette ikke er representativt for servicen ved legesentrene. En kartlegging i Tromsø i 2005 viste en gjennomsnittlig responstid på halvannet minutt. Ved fire av de tolv legekontorene tok det mer enn to minutter før telefonen ble tatt. En pasient hadde ventet i fem minutter før telefonen ble besvart. Kartleggingen forteller ikke hvor lett det er å få snakke med legen. Den sier heller ikke hvor lett det er å komme frem til legekontoret i legekontorets treffetid.

Varierende praksis En undersøkelse fra 100 tilfeldig utvalgte fastlegekontor i 2003 viste at to av tre anrop ble besvart. Gjennomsnittlig ventetid på svar var 25 sekunder. I løpet av et år besvarte fastlegekontorene 7 samtaler per listepasient. Ved 14 prosent av kontorene var det vanlig praksis at de som ville snakke med legen, ble satt direkte over, selv om legen satt i konsultasjon med en annen pasient. 10 prosent av kontorene hadde egne telefontider, og drøyt halvparten av legene pleide å ringe tilbake på et passende tidspunkt. Resten av kontorene hadde varierende praksis fra lege til lege. Da Helsetilsynet i Hordaland gjennomførte en tilgjengelighetsundersøkelse i 2003, ble svar innen 20 minutter vurdert som akseptabelt. Alle de 101 oppringte kontorene tilfredsstilte dette kravet. Gjennomsnittlig ventetid var to minutter.

COMFORT STRETCH - I LETTSTELT KVALITET!

Helsekretæren

To minutter har lenge vært satt som en grense for hvor lenge pasientene må vente på svar når de ringer fastlegen. Men noen må vente mye lenger.

En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. 47% bomull / 47% polyester / 6% EOL-stretch

Navy

Turkis

Lilla

Cerise

Sort

Hvit

Modell 25180 - Monaco

Modell 25130 - Amsterdam

Dame-/herresandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle i mikrofiber Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 42

kr. 329,inkl. mva kr. 263,20 ekskl. mva

kr. 299,inkl. mva kr. 239,20 ekskl. mva

Praxis topp modell - med ekstra myke såler

Vi har ved utviklingen av denne sandalen valgt å ikke gå på kompromis med kvaliteten. Den er produsert i ekte skinn, noe som også gjelder innersålen. Yttersålen er meget myk og fleksibel - alt i alt en super sandal til arbeid og fritid - til en pris langt under markedsprisen for en tilsvarende sandal - prøv dem...!

Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva kr. 359,20 ekskl. mva

Bestill og se hele kolleksjonen på 57 69 46 00 eller www.praxis.no Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01

90x260_Helsesekretaeren_1_NO.indd 1

1/11/12 10:24 AM

TEMA: Arbeidsmijø

Jobbengasjement i helseog omsorgsyrker

Norske forskere har intervjuet nesten tusen arbeidstakere i helsesektoren om sammenhengen mellom ulike jobbkrav, jobbressurser og jobbengasjement.

Tøffere arbeidsmiljø i sykehusene Intensiteten i arbeidet på sykehusene har økt som følge av den omfattende omstillingen helsevesenet har gjennomgått de siste årene.

Dette gir større trivsel: – Autonomi eller muligheten til å bestemme over viktige aspekter av jobben. – Sosial støtte fra både leder og medarbeidere. – Tilfredshet med karrieren. – Mulighetene til avansement innenfor organisasjonen. For å beholde motivasjonen hos de ansatte vil det derfor være fornuftig å sørge for god informasjonsflyt og praktisk assistanse, så vel som emosjonell støtte fra både medarbeidere og ledere. Realistiske og framtidsrettede karrieremuligheter samt kontroll over eget arbeid og deltakelse i beslutningsprosesser har også betydning. Ki lde: forskni ng. no

Organisatoriske forhold som er blitt påtalt: • Mangelfull systematikk i HMS-arbeidet • Manglende fora for medvirkning og tverrfaglig samarbeid • Manglende opplæring • Ubalanse mellom oppgaver og ressurser • Dårlig planlagte omstillinger • Mangelfull informasjonsflyt • Flaskehalser, det vil si manglende logistikk • Manglende organisering på tvers av avdelinger og yrkesgrupper

Økt intensitet skyldes at det stilles høyere krav til utførelsen av arbeidsoppgavene. Samtidig har tidspress og krav til økonomiske resultater økt og bemanningen er blitt lavere. Dette går frem av «Null-punkt-undersøkelsen» fra 2004 om arbeidsmiljøet i sykehus. Undersøkelsen dannet bakgrunn for den landsomfattende arbeidsmiljøkampanjen «God vakt» som Arbeidstilsynet gjennomførte i 2005 og 2008. Omleggingen av det norske sykehusvesenet til statlig eide helseforetak var en stor og omfattende endring. Undersøkelsen tre år senere viste at helsepersonellet i liten grad var fornøyde med den måten omstillingene hadde vært gjennomført på. Hver fjerde sykehusansatt mente at arbeidsmiljøet var blitt dårligere og arbeidsgleden mindre. Mange hadde helseplager som helt eller delvis skyldes jobben. Samtidig opplevde de ansatte et stadig økende arbeidstempo. Det kom tydelig fram at HMS-arbeidet ikke hadde tilstrekkelig prioritet og manglet aksept

og anerkjennelse som lederverktøy. Verneombudene hadde lav status, samarbeidet med ledelsen var tilfeldig, rollen var lite kjent og medvirkning manglet i viktige arbeidsmiljøsaker. Ansatte opplevde et misforhold mellom oppgavene de skulle løse og egen arbeidskapasitet. De følte seg utilstrekkelige og var ofte plaget av dårlig samvittighet og redsel for å gjøre feil. Siden 2005 er det skjedd betydelige forbedringer, men også betydelig forverring av tidspresset for enkelte grupper ansatte. – Det blir stadig større sprik mellom oppgaver og ressurser, sier Pål Lund, prosjektleder for «God vakt!» I 2009 fikk i alt 17 helseforetak pålegg knyttet til arbeidsmiljøproblemer som hadde sammenheng med en ubalanse mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser. Fremdeles sliter mange sykehusansatte med en følelse av at de kommer til kort. For helsesekretærene har den største omleggingen vært knyttet til innføringen av elektronisk pasientjournal og talegjenkjenning.

OUS-sammenslåing under lupen Før jul ble det kjent at Oslo Universitetssykehus skal spare inn 800 millioner kroner og at nesten 1000 årsverk skal bort. Helseforetakene Rikshospitalet/Radiumhospitalet, Ullevål og Aker ble 1. januar 2009 slått sammen til Oslo universitetssykehus (OUS). Målet var å skape klarere arbeidsdeling mellom sykehusene. OUS har per i dag forskjellige systemer for pasientinformasjon. Innføring av nytt system skulle fjerne grenser og la sykehusene kommunisere direkte. Etter å ha brukt 160 millioner kroner ble prosjektet stanset. Hele sammenslåingsprosessen blir nå vurdert av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Omstillingsprosessen er den største siden helseforetakene ble dannet i 2001 og berører både ansatte og pasienter.

TEMA: Arbeidsmijø

Helsearbeider = kvinne i deltidsjobb

Kilde: Victorias skriverier (fucoc.blogg.no) Utdannet helsesekretær som elsker og hater jobben.

Hver tredje sysselsatte kvinne jobber innenfor helseog sosialtjenester. Halvparten jobber deltid. De er utsatt for helseplager og de har ofte et tøft arbeidsmiljø. I alt 518 000 personer jobber i næringen helseog sosialtjenester. Av disse er 428 000 kvinner, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i 2009. Bare en av tre kvinner jobber heltid, altså 37 timer eller mer per uke. Halvparten av kvinnene jobber mellom 20 og 36 timer per uke (lang deltid) mens nær to av ti jobber 1-19 timer per uke (kort deltid). Mange ønsker seg lengre arbeidstid, men til tross for uønsket deltid er de i stor grad fornøyde med jobben sin. Bare fire av ti av helsearbeiderne har vanlig dagarbeid. Åtte av ti jobber i kommunal, fylkeskommunal eller statlig virksomhet. Muskel- og skjelettlidelser fører hyppigst til arbeidsrelaterte helseplager. Det er spesielt smerter i nakke, skuldre og øvre del av ryggen som er utbredt. Jobben kan også ha andre ettervirkninger som kan være belastende. Nær fire av ti helsearbeidere føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid. Høyt tempo gjør at mange føler at de ikke har tid til å utføre arbeidet sitt skikkelig. Jobben krever også mye direkte kontakt med pasienter, som til tider kan være krevende. Selv om det ikke er tatt hensyn til hvor man jobber, og helsesekretærene inngår i samme gruppe som helsefagarbeidere, er konklusjonene på mange punkter sammenfallende med resultatene etter arbeidsmiljøundersøkelsen på fastlegekontor fra 2010.

O' helsesekretær Ønsker du en spennende og utfordrende jobb med god fastlønn, hvor arbeidsoppgavene er interessante og ingen dager like? Liker du tanken på en variert arbeidsplass hvor du møter mange spennende mennesker, og det er mulighet for forfremmelse? Da bør du i hvert fall ikke satse på å bli helsesekretær. Det er en jobb som passer for de som ønsker en monoton jobb for luselønn. Du tror kanskje det du lærer på skolen har noe med det å være helsesekretær å gjøre? Glem det. Halve dagen sitter du i telefonen og forklarer gang på gang at doktor Skoglund ikke har ledige timer før neste fredag klokken halv åtte. Og du vil få tusen forklaringer på hvorfor akkurat Børre Lydersen bare må ha time nå, og Gunhild Haugen faktisk ikke orker stå opp klokken syv for å rekke bussen inn til byen! Ja, for ikke snakke om alle de hundretusen blodprøvene du kommer til å ta fra de største hypokonderne fostret opp i vår nasjon. «Jeg vil ha sykemelding!!» sier Finn Skogseth enda legen ikke fant noe galt hos ham. Narkomane pasienter som knuser møbler på venteværelset i raseri, unger som hylskriker bare av en liten hb-måling i fingeren.... the list goes on. For ikke å snakke om å jobbe for leger. Noen av dem kan være riktig arrogante og snakker til og med nedlatende om pasientene sine i matpausen. Så motbydelig å høre på! Også var det arbeidsmiljøet da... du jobber ikke akkurat med intelligenseliten på Gnukkeberg Legekontor. Legene er kanskje smarte nok, men det er ikke dem du jobber med. Du jobber med Gunda og Hilde og Trude og de leser Se og hør, følger manisk med på Frustrerte fruer og syns Lars Sponheim er Norges mest sexy mann. Du får siste oppslaget fra Her og nå opp i ansiktet mens Gunda hysterisk roper: «Herreguud se på den harry jakka til Blomsterfinn'a du!» Sa jeg at jobben var monoton? Det er den. Du starter dagen med å låse opp alle dører, skru på maskiner, åpne Winmed, skru på alle lys, ta ut av sterilisatoren, legge frem poser til celleprøver, ta ut diverse kjemikalier som skal ha romtemperatur. Så tar vi frem boka vår hvor vi fører inn dato, pasient, fødselsdato, prosedyre og sendested for eventuelle prøver. Tar imot pasienter hvis vi er på lab, alt for mange INR'er, altfor mange blodprøver. Eller du sitter i telefonen. «Gnukkeberg legesenter... ja hei, fødselsdato? Jeg har en ledig time klokken 14.00 mandag den 12. Nei, beklager, jeg har ingen ledige timer hos doktor Grang før det. Ja, det beklager jeg. Da tar du timen mandag den 12. da? Ja, det var klokka 14.00. Ha det godt, ja. Gnukkeberg legesenter... ja, hei....» Sånn går det. Og alt for den liffige lønn av ca 140 kroner per time. Du får med andre ord mindre i lønn som en helsesekretær med 10 års ansiennitet enn en butikkmedarbeider på Kiwi med 5 år. Bittert, huh? På en annen side, jobben kan være grei nok, om du foretrekker minimalt med utdannelse, om du kan leve med lavlønn, om du foretrekker forutsigbarhet fremfor noe annet, om du liker å møte mennesker, har tålmodigheten til en helgen og klarer å legge personlige problemer til side, om du har hjerte til å høre på all verdens problemer og om vond rygg og clogs er noe som hører hjemme i ditt bilde av en perfekt arbeidsplass.

TEMA: Arbeidsmijø

Arbeidsmiljøet på legekontorene 10

Resultatet fra AFI-undersøkelsen i 2010 viser at helsesekretærer på fastlegekontor trives på jobb. Å mestre arbeidsoppgavene og ha følelsen av kompetanse, teller gjerne mer enn økonomisk kompensasjon når det gjelder et godt arbeidsmiljø. For mye stress og for høye krav er derimot negative faktorer. Det som oftest stresser helsesekretærene er dårlig organisering, kø og en overbelastet arbeidshverdag. Helsesekretærene har en hektisk arbeidsdag. Mange svarte at de hadde for mye å gjøre på jobben, at de kunne komme på etterskudd med arbeidsoppgavene og at arbeidsbelastningen kunne være ujevn. På den andre siden vil helsesekretærer som opplever å ha god tid i forhold til de oppgavene som skal løses, kunne oppleve jobben som kjedelig og lite utfordrende. De fleste får nyttige tilbakemeldinger, hjelp og støtte fra nærmeste leder. De blir spurt om hvordan de har det på jobb og legen snakker med dem om kvaliteten på arbeidet de utfører. Men så mange som en tredjedel opplever liten lederstøtte, noe som kan innebære en risiko for helserelaterte problemer.

Mange baller i luften For høye kognitive krav kan lede til at medarbeiderne føler seg presset eller stresset, for lite kan føre til kjedsomhet. Helsesekretærene har ikke vanskelige oppgaver, men de må utføre mange oppgaver på en gang. Mange syntes også jobben stilte store krav om å stadig mestre nye oppgaver. Helsesekretærene synes heller ikke arbeidet er emosjonelt krevende. Relativt få svarte at jobben satte dem i situasjoner som de syntes var følelsesmessig ubehagelige eller pinlige. Et stort flertall oppga at de hadde myndighet til å løse arbeidsoppgavene sine på en god måte og at de hadde det utstyret og dataverktøyet de trengte. De fleste mente også at jobben var tilrettelagt slik at de kunne utøve ansvaret sitt på en gode måte. Mange opplevde at de har gode læringsmuligheter i jobben, men en del mente at de ikke fikk tilstrekkelig med opplæring og at de til dels kunne komme i situasjoner der de ivaretok oppgaver som lå utenfor det de hadde kompetanse til.

Flaskehalser Ved de fleste fastlegekontor har legene fordelt driftsoppgavene mellom seg. De fleste steder fungerer dette bra. Flertallet mente de kunne ta opp problematiske forhold i jobben, selv om problemene ikke alltid ble fulgt opp i etterkant. Stort sett opplever helsesekretærene at fastlegekontoret er godt organisert, men en del oppga at mangelfull planlegging og koordinering kan skape avbrytelser, flaskehalser og venting. Et stort flertall oppga at arbeidsforholdene der de jobbet var gode. Nesten halvparten mente det ville være relativt vanskelig å finne en jobb som var like bra som den de hadde – til tross for at de ikke har spesielt gode arbeidsbetingelser.

Arbeidsforskningsinstituttet kartla to hovedfaktorer ved arbeidsmiljøet: 1. Belastningsfaktorer – kvantitative, kognitive og emosjonelle krav 2. Mestringsressurser – lederstøtte, læringsmuligheter, kontroll i jobben, ytringsmuligheter og organisering av arbeidet.

Slik kan du bidra til et godt arbeidsmiljø Husk at ditt bidrag er viktig: Vær bevisst på din egen påvirkningskraft. Alle kan påvirke eget arbeidsmiljø. Du har både ansvar og mulighet for å bidra positivt til en god arbeidsdag for alle. Ta initiativ: Si fra til lederen din dersom det er noe i arbeidsmiljøet som ikke er bra. Ta initiativ og foreslå forbedringer dersom du synes det er behov for det. Bidra til god dialog: Snakk med leder og kolleger om det som er vanskelig. Slik kan dere sammen skape en åpen og god dialog, med takhøyde for å ta opp problemer. Del kunnskap: Del kunnskap, informasjon, tips og råd med kollegene dine. Ta deg tid: Ta deg tid til de rundt deg i hverdagen. God sosial støtte fra kolleger og leder gjør oss i stand til å takle større utfordringer og er en viktig buffer mot stress, overbelastning og sykdom. Bidra til en god tilbakemeldingskultur: Gi konstruktive tilbakemeldinger – og ta imot tilbakemeldinger på en konstruktiv måte. Alle kan bli bedre og tilbakemeldinger gir mulighet for læring og utvikling. Gi anerkjennelse: Alle trenger å bli sett og verdsatt for å trives på jobb. Lytt til andre og vis interesse for det kollegene dine jobber med. Gi kollegene dine anerkjennelse for den jobben de gjør. Følg felles kjøreregler: Følg de kjørereglene og rutinene dere har blitt enige om på arbeidsplassen din. Ta avstand fra mobbing: Ikke aksepter mobbing eller utfrysing. Ta kontakt med verneombudet hvis du er usikker på hva du bør gjøre. Vær inkluderende: Snakk pent om hverandre. Snakk med folk, ikke om folk. Den gode fellesskapsfølelsen (vi-følelsen), er et viktig kjennetegn på et sunt og godt arbeidsmiljø. Ki lde: A rbeidsti lsynet

TEMA: Arbeidsmijø

Yrkesstolthet gir trivsel Det er legens ansvar å legge til rette for at en travel hverdag ikke bli stressende.

Johnny Mjell er opptatt av humor i hverdagen og at arbeidsplassen må være god. Lunsjpausen bør for eksempel brukes til å ha det hyggelig. I pausen skal man slappe av, diskutere dagligdagse ting og ikke bruke tiden til å jamre over hverdagen. Arkivfoto: Ingjerd Strøm Skreien

Ti råd

for et godt arbeidsmiljø 1. Ros og smil smitter! Prøv, du vil se at det virker. 2. Stopp rykter og sladder, du kan sørge for oppklaringen. 3. Bry deg om, slik at andre føler seg sett. 4. Vær interessert i det andre gjør, det er lov å lære av hverandre. 5. Gi og ta ansvar, alle har noe å bidra med. 6. Ha tillit til at alle ansatte gjør sitt beste. 7. Unngå mobbing, alle har rett til å bli tatt på alvor. 8. Ha tålmodighet og vær romslig slik at alle kan jobbe i eget tempo, og med arbeidsoppgaver man mestrer. 9. Lytt til andre og vær tydelig på det du sier. 10. Gi folk sjanser - det er lov å gjøre feil. Kilde: R ådet for Psykisk Helse

Allmennlege Johnny Mjell i Stokke er overbevist om at medarbeideren er en viktig forutsetning for et velfungerende legekontor. – I mange sammenhenger er faktisk medarbeideren viktigere enn legen for at publikum skal oppfatte legekontoret som vel fungerende. Forklaringen er at medarbeiderne ofte snakker mer med pasienten enn legene selv, og at det er dem som i første instans tar stilling til hvor mye det haster, om eventuelt pasienten kan vente – eller må rett inn. Mjell trekker også frem yrkesstolthet som en viktig forutsetning for å trives på et legekontor, også når det koker som verst. Når legen er en halvtime eller to forsinket, irritasjonen ulmer på venteværelset og det ikke er en ledig stol å oppdrive. Eller når telefonen ringer i ett kjør og det er umulig å ta imot penger eller avtale ny time, kan hverdagen oppleves som noe stressende. Mjell mener situasjonen ikke nødvendigvis må oppleves som stressende, men tvert imot som travel.

Kontroll og ansvar – Stress oppstår hvis du mangler informasjon om hva som kommer til å skje, hvis du ikke vet om du kan påvirke situasjonen, og føler at du mangler kontroll og styring. Forutsetningen for at en travel hverdag ikke skal oppleves som stressende, er at det er gode kommunikasjons- og tilbakemeldingssystemer mellom leger og medarbeiderne. Utvikling og mestring er bare mulig når vi opplever at vi styrer og påvirker noe. Det gir følelse av kontroll og deretter ansvar. Jo travlere en hverdag er, desto viktigere er det at medarbeiderne kan kommunisere med legene og tilrettelegge slik at flest mulig pasienter kan få best mulig hjelp. Hvis medarbeideren blir sittende alene med belastningen, kan det oppleves stressende. Jo bedre legen og medarbeideren kjenner hverandre, og jo større tillit legen gir til medarbeideren, desto lettere kan medarbeideren håndtere travle situasjoner, sier Johnny Mjell.

Tilbakemelding Han mener dette blant annet innebærer at legen må gi klare tilbakemeldinger hele tiden. - Dersom det har skjedd en feilvurdering, må medarbeideren gjøres oppmerksom på dette på en måte som oppleves som konstruktiv tilbakemelding og ikke kritikk. Mjell trekker frem at det er viktig med tillit mellom lege og medarbeider. – Hvis jeg som lege ser at det har kommet en ekstra pasient inn på timelisten, må jeg stole på at medarbeideren har vurdert dette som riktig. Hvis man gjennom faglig og personlig kontakt utvikler tillit til hverandre, vil man kunne gi hverandre ærlige tilbakemeldinger. Et velfungerende tilbakemeldingssystem er en forutsetning for at travelhet ikke skal bli stressende. Ki lde: A l l men n legebi lag , Dagens Med isi n 10/04

Tema: Arbeidsmiljø

Helsesekretærer i klinisk virksomhet 12

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien

Hvilke faktorer påvirker denne rollen? I hvilken retning endres rollen?

Egen fagbakgrunn og personlig erfaring gjorde at Kari Ilebekk valgte å skrive sin masteroppgave om situasjonen til de 660 helsesekretærene i klinisk virksomhet ved Sørlandet Sykehus. I innledningen til oppgaven skriver hun: «Arbeidet med denne oppgaven har gitt meg en større forståelse og bedre innsikt i flere forhold ved sekretærenes situasjon, og i helsevesenet generelt. Det har vært en til tider vanskelig prosess, spesielt i forhold til at det er mange uavklarte forhold knyttet til sekretærenes fremtidsutsikter. Arbeidet med prosjektet har vært svært lærerikt, og jeg har fått et annet syn på sekretæryrket enn jeg hadde tidligere. Først og fremst har jeg skjønt at sekretæryrket er langt viktigere for organisasjonen enn jeg tidligere mente. Dette har vært en aha-opplevelse for meg, fordi jeg spesielt har fått øynene opp for hvor avhengig Sørlandet Sykehus HF er av sekretærene og det koordinerende elementet gruppen utgjør, og hvilken viktig kunnskapsbase sekretærenes tause kunnskap er.» Kari Ilebekk beskriver helsesekretærenes arbeid som «limet» som får organisasjonen til å fungere. De tilrettelegger for at den medisinske kjerneaktiviteten som utføres av leger og sykepleiere skal fungere koordinert og sammenhengende. De fleste avdelinger har helsesekretærer, både sengeavdelinger, poliklinikker og serviceavdelinger. I tillegg til oppgaver som å skrive journaler og innkalle pasienter, består sekretærarbeidet også av pasientkontakt. Svært mye av dette arbeidet kan betraktes som rutinearbeid. Sekretærene har lite påvirkningskraft og autonomi, og har i liten grad innflytelse på stadige organisasjonsendringer og reformer.

Helsesekretærene er en gruppe med relativt lav status, noe som delvis er betinget av at det er et typisk kvinneyrke. Ilebekk viser til at en fagansvarlig ved en videregående skole hevdet langt på vei at sekretærene i større grad må la kjønnsforskjellene være, og slutte å sammenligne seg med menn. Hun mener dette peker i retning av at helsesekretærene allerede under utdanningen sosialiseres til å føle seg «underlegne» i forhold til andre, mer maskuline yrker, hvilket kan forklare at flere representanter for yrkesgruppen føler at de har lavere status enn andre grupper. Denne formen for «negativ sosialisering» viser hvor viktig det er å se at kjønn er et konstruert begrep, og at arbeidslivet er en arena for utøvelse av kjønnsmakt.

er noen jevnbyrdighet mellom sekretærer,

Undersøkelsen avdekker også at sekretærene generelt sett viser en stor avmaktsfølelse i forhold til fremtiden, fordi teknologisk utvikling bidrar til å gjøre sekretærenes funksjoner overflødige. I og med at yrkesgruppens muligheter for innflytelse er små, erfarer flere sekretærer at de må tilpasse seg endringer som blir gjort uten at de i særlig grad kan påvirke disse. Fremtidsutsiktene for gruppen står og faller på hva slags oppgaver de vil ha i fremtiden.

(Om yrkesstatus)

Kari Ilebekk trekker likevel frem ett utviklingstrekk som kan gi grunn til optimisme, nemlig

På avdelingen er det stor forståelse for

at vi jobber sammen for å få til det vi skal,

men statusmessig er det jo langt unna at det

sykepleiere og leger.

Tema: Arbeidsmiljø

Vi er de

første de møter og de siste de møter. (Om pasien tkon ta kt )

at ikke alle er skikket til denne typen arbeid, er trolig pasientkontakt en måte å hevde seg på og danne en identitet i forhold til andre sekretærer. Pasientkontakt er også en form for arbeid som dermed kan virke emosjonelt utmattende for sekretærene. kompetanseheving, som vil si at man ved sykehuset kun vil satse på å ansette autoriserte helsesekretærer. Denne kompetansehevingen kan innebære nye oppgaver rettet inn mot tradisjonelle sykepleieroppgaver. Her kan en forvente en oppgradering av sekretærenes status og betydning i sykehusorganisasjonen. Hun peker også på at det er avgjørende om helsesekretærenes interesseorganisasjon er sterke nok til å forhandle frem gunstige arbeidsbetingelser for sekretærene. Sekretærene ved Sørlandet Sykehus har ulik bakgrunn. En gruppe er autoriserte helsesekretærer, andre er medisinske sekretærer, noen er kontorutdannet personell fra 3-årig handel og kontor/allmennfaglig studieretning i videregående skole. Andre har gått inn i stillinger som sykehussekretærer uten å ha noen relevant utdannelse. Ilebekk trekker frem at det har foregått en utvikling mot en sterkere samlet yrkesidentitet knyttet til autorisasjonen som helsepersonell. Hun mener dette kan bidra til å høyne sekretærenes status og anerkjennelse i forhold til andre yrkesgrupper. Autorisasjon vil også gi sekretærene i helsetjenesten en beskyttet yrkestittel og monopol på å utføre visse oppgaver og funksjoner, og er dermed en måte å utvikle yrket på. Organisatoriske endringer i kjølvannet av tek-

nologisk utvikling er kanskje den mest avgjørende faktoren, fordi disse endringene avgjør om det er rom for sekretæren i en hverdag med mer teknologi. Stadige krav om fleksibilitet som foregår i arbeidslivet og samfunnet generelt, påvirker sekretærene i stor grad. Sykehusledelsen og ledere på lavere nivåer, hevder at sekretærene må lære å tilpasse seg «nye tider», og lære seg nye oppgaver. Flere ledere påpeker at sekretærene må være fleksible for å tilpasse seg nye oppgaver. Dette mener Ilebekk kan innebære en differensiering mellom sekretærene, som kan være med på å splitte gruppen, og gjøre den svakere enn om den makter å fremstå samlet. Pasientkontakt er en av de viktigste oppgavene sekretærene utfører, og mye kan tyde på at denne oppgaven blir enda viktigere i fremtiden. Sekretærene synes selv at dette arbeidet er svært viktig, og er opptatt av gjøre det beste for pasientene. Fordi ledelsen har uttalt

På bakgrunn av intervjuer og teori oppsummerer Ilebekk med at sekretærenes fremtid avhenger av utvikling på tre områder: Kompetanse, teknologi og organisering. Hennes konklusjon er at for sekretærer som har ressurser til å gripe muligheter og er fleksible og omstillingsdyktige, kan fremtiden se lys ut. For mange er fremtiden likevel preget av angst og usikkerhet for mange, og ikke minst en følelse av utilstrekkelighet. Noen sekretærer føler at de ikke får nok igjen for å heve sin kompetanse, det teknologiske «spøkelset» truer i bakgrunnen og stor avstand til ledelsen kan virke demotiverende. Imidlertid taler det til sekretærenes fordel at man beveger seg bort fra tradisjonell profesjonstenkning, og i større grad ønsker å orientere seg mot oppgaver og teamfokus, samt at det fra ledelsens side finnes en sterk tro på hva sekretærene er i stand til å gjøre.

Vi har hatt diskusjoner på

om enkelte poliklinikker likså godt kunne vært bemannet med

legesekretærfunksjoner som sykepleiere.

FAGLIG

Det kan lønne seg å tenke litt ekstra på håndhygienen, nå som influensasesongen er rett rundt hjørnet.

Viruskamp med enkle midler 14

En grundig utført håndvask fjerner de fleste av mikrobene på hendene våre. I tillegg til å skape et forsvar mot både forkjølelse, influensa og magesjau, hindrer det sykdomsspredning. Vaksine mot influensa anbefales for folk i risikogruppene, blant annet eldre, kronisk syke og personer med nedsatt immunforsvar. For dem kan en kraftig influensa i verste fall medføre døden. Hos de fleste går influensaen over etter noen dager under dynen.

Effektivt I kampen mot farlige mikrober rettes mye av fokuset i dag mot utvikling av nye medisiner og vaksiner. Slik sett er det kanskje lett å glemme at enkle ikke-farmasøytiske tiltak også kan være viktige for helsen. I det daglige er håndvask det mest effektive tiltak mot bakterier og virus for hvert enkelt menneske. Selv om influensasmitte er luftbåren ved hosting og nysing, skjer størstedelen av smitten likevel gjennom hendene. – Ved at vi vasker hendene grundig med varmt vann og såpe er det mulig å hindre at

både du selv og andre blir smittet, sier rådgiver Petter Elstrøm ved Divisjon for smittevern på Folkehelseinstituttet. Hvis du først har pådratt deg influensa, råder Folkehelseinstituttet til å bruke engangs papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og at du vasker hendene etterpå. Har du ikke papirlommetørkle, gjør det til vane å hoste eller nyse i albuen. Da unngår du å få masse virus på hendene som lett spres til andre ved for eksempel håndhilsing eller via dørhåndtak. Brukte lommetørkler er en «virusbombe».

På den andre siden er det mange som ikke vasker hendene når de burde. Tidligere i år viste en amerikansk studie at én av tre menn dropper håndvasken etter besøk på offentlige toaletter. Folkehelserådgiveren mener at noe av bevisstheten om de daglige gjøremålene for å beskytte seg mot infeksjoner og smittsomme sykdommer forsvant med antibiotikaens inntog på 1950-60-tallet. I de siste årene har det vært mer fokus på farlige mikrober og resistensproblematikk, og de fleste er begynt å bli mer bevisste rundt daglig hygiene.

Ingen garanti

Barn og håndvask

I likhet med influensavaksinen gir heller ikke håndvask utført etter alle kunstens regler noen garanti mot smitte. – Man skal ikke bli hysterisk, og overdrive vaskingen, for eksempel ved å gå løs på dørhåndtak, mobiltelefon og tastatur. Vask hendene godt etter toalettbesøk, og før du lager eller spiser mat. Det handler ellers ganske enkelt om å vaske seg litt jevnlig, sier Elstrøm.

Håndvask er viktig hele året, ikke bare i perioder med influensautbrudd. Undersøkelser viser at med litt innsats kan barn bli opplært til å gjøre håndvasken til en god vane. Barnehagebarn bør vaske hendene i lunkent rennende vann, og med såpe, før de spiser og lager mat og etter toalettbesøk. Folkehelseinstituttet anbefaler ikke hånddesinfeksjon med sprit til barnehagebarn fordi man foreløpig ikke har nok kunnskap, for eksempel om mulige skadevirkninger av bruk og feilbruk av sprit. – Det er egentlig ingen grunn til å bruke hånddesinfeksjon for vanlige mennesker. Man bør generelt være forsiktig med desinfeksjonsmidler i hjemmet. Enkelte antibakterielle produkter kan bidra til å forverre resistensproblemene, mener rådgiver Petter Elstrøm ved FHI. – Vi må ikke overdrive redselen for smittsomme sykdommer, det vil egentlig bare gjøre situasjonen verre, sier han.

Hvis du først har pådratt deg influensa, råder Folkehelseinstituttet til å bruke engangs papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og at du vasker hendene etterpå.

Helsepersonell Fordi helsearbeidere stadig kommer i kontakt med sykdomsframkallende mikrober, og samtidig har nær kontakt med pasienter med økt mottagelighet for infeksjonssykdom, må de være ekstra nøye med håndhygienen. Ved hyppig håndvask gir spritbasert hånddesinfeksjon bedre og raskere effekt og er lettere å utføre. Men også her er det rom for forbedringer. Prioritering av håndhygiene er det viktigste tiltaket for å kontrollere MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker). Bruk av ringer, klokker og armbånd hindrer en tilfredsstillende utførelse

FAGLIG

Eldre mest utsatt Årets influensaepidemi er nå i startgropen. Sesongen blir sannsynligvis dominert av A(H3N2)-viruset, som kan ramme voksne og særlig eldre hardere enn de andre influensavirusene gjør. Størrelsen på epidemien er ikke mulig å forutsi. Dette går fram av en rapport fra Folkehelseinstituttet til samarbeidende etater. Toppen av epidemien kommer tidligst i midten av februar, anslår Folkehelseinstituttet. – Vi venter en del sykdom blant eldre denne vinteren. Vi vil nok også se en del tilfeller forårsaket av pandemiviruset fra 2009, men heldigvis langt fra så mange som i 2009. Det er nå ganske utbredt immunitet i befolkningen mot dette viruset, sier assisterende divisjonsdirektør Preben Aavitsland. Han minner om at årets influensavaksine beskytter mot de tre mest aktuelle virusene denne vinteren: – Derfor haster det nå med å med å vaksinere seg. Vaksiner er anbefalt for alle over 65 år og personer med kroniske sykdommer samt helsepersonell med pasientkontakt. Sesonginfluensavaksinen også anbefalt til svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser. Hovedhensikten med vaksinasjon av svinerøktere er å beskytte grisene mot influensasmitte og å hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.

av håndhygiene. Etter grundig håndvask og spriting er det fremdeles bakterier under ringer, og de kan raskt spres utover begge hendene. Glatt giftering er ikke noe unntak. God håndhygiene til enhver tid er av utfordringene for ansatte i helsevesenet, en annen utfordring er selve vaskingen av sykehusene. Effekten av eksemplarisk håndhygiene brytes ned, hvis miljøet rundt er kraftig forurenset. En studie fra Storbritannia viser at gulv og toaletter blir prioritert i vaskingen, mens mange andre steder som berøres av hender, og som kan huse og overføre farlige mikrober, ikke vaskes godt nok. I Norge har MRSA vært lite utbredt sammenlignet med andre land, men det har vært en økning de siste årene. I 2002 ble det registrerte 67 tilfeller av infeksjon, mens tallet i 2006 var 335 registrerte tilfeller. Kilde: for skn i ng . no

Mekanisk rengjøring med såpe og vann er spesielt viktig for å forebygge spredning av diaré og omgangssyke.

Håndvask mot norovirus Ny forskning viser at alkoholbasert hånddesinfeksjon er mindre effektivt ved norovirusinfeksjon. Norovirus er svært smittsomt. Så lite som 10100 viruspartikler er tilstrekkelig til å forårsake smittsom gastroenteritt. Viruset smitter primært gjennom fekal-oral smitte, enten ved direkte person-til-person smitte eller via fekalt forurensede matvarer eller vann. Det kan også smitte fra person til person ved nærdråpesmitte ved oppkast hvor det dannes aerosoler. Nærdråpe- og kontaktsmitte er trolig den vanligste smittemåten ved utbrudd i institusjoner og i husstander. Det kan også smitte indirekte via forurensede omgivelser. Viruset kan overleve i lang tid på overflater som for eksempel dørhåndtak. Norovirus er den vanligste årsaken til smittsom magetarmsykdom, og er ansvarlig for minst halvparten av alle utbrudd med magetarminfeksjon på verdensbasis. Viruset ble første gang påvist i 1972. Utbrudd av norovirus forekommer gjerne om vinteren i Norge – en annen betegnelse på norovirus-enteritt er «winter vomiting disease». Sykdommen er vanligvis mild og går over av seg selv etter 1-3 dager hos ellers friske personer. En smittet person er mest smittsom mens han/hun har symptomer med oppkast og diaré, men kan også være smitteførende etter opphør av symptomer. Etter 48 timer skiller de fleste ut mindre smittestoff. Vanligvis kan man vende tilbake til jobb og skole når man føler seg frisk. Fordi man kan skille ut smittestoff også etter opphør av symptomer, er det ekstra viktig med god håndhygiene i de første dagene etter at man har blitt frisk. Unngå ikke-desinfisert drikkevann.

Personer som håndterer mat bør ikke vende tilbake til arbeidet før 48 timer etter opphør av oppkast og diaré. Barn i barnehage bør holdes hjemme ved symptomer og ikke sendes til barnehagen igjen før det har gått 48 timer etter opphør av oppkast og diaré.

Forebyggende hygieneråd For rengjøring av overflater tilsølt med oppkast eller avføring anbefales det at overflatene dekkes og tørkes opp umiddelbart, gjerne med husholdningspapir. Deretter rengjøres flaten på vanlig måte med rengjøringsmiddel og vann. Av de vanlige brukte rengjøringsmidler i hjemmet kan klorinoppløsning brukes (1 dl klorin i 5 liter vann). Alle berøringspunkter (toalett, dørhåndtak, vask) kan tørkes over med tilsvarende blanding Norovirus opptrer vanligvis som utbrudd, ofte i omgivelser der folk er i nær kontakt med hverandre, som helseinstitusjoner, barnehager, cruiseskip, militærforlegninger og hoteller. Utbrudd som omfatter store deler av befolkningen i et område kan forekomme ved fekal forurensning av drikkevann, og virus kan også gi utbrudd via kontaminert mat (storhusholdninger). Norovirus er en av de vanligste registrerte årsaker til vannbårne utbrudd i Norge i de senere år. I 2010 ble det varslet 151 utbrudd med ca 3500 syke der norovirus var mistenkt eller verifisert årsak. 122 av disse utbruddene var i helseinstitusjon.

FRA LABEN

Lojal – for en hver pris? 16

I de etiske retningslinjer for medlemmer av Norsk Helsesekretærforbund står det at helsesekretæren skal være lojal. I vår hverdag opplever vi lojalitetskonflikter. Av Signe Røynås, Sørlandet sykehus HF, avd for medisinsk biokjemi

Skal vi være lojale for enhver pris og hvem skal vi være lojale mot? Og hva betyr det å være lojal?

Det kan være en god tommelfingerregel å spørre seg selv om vi vil at våre nærmeste skal oppleve tilsvarende. Spontane følelser er ofte en viktig kilde når vi skal finne ut hva som er rett og galt.

Lydighet og lojalitet Det er forskjell på begrepene lydighet og lojalitet. Opprinnelig var lojalitet betegnet som undersåtters lydighet i forhold til fyrsten. Slik er det ikke mer. Lydigheten er blind, umiddelbar og bejaende. Når man er lydig, stiller man ikke spørsmålstegn, men følger avtaler og instrukser uten protester. Lojal vil si at man er trofast mot sine forbindelser og til å stole på. Jürgen Habermas (tysk filosof og sosiolog) sier at lojalitet i form av lydighet ikke er tilstrekkelig. Et lojalitetskrav må også møtes med rasjonell kritisk diskurs. Lojaliteten innebærer altså at vi er kritiske, reflekterende og kan også innebære protester. I de etiske retningslinjene står det: «Helsesekretæren skal sette seg inn i den målsetting og funksjon arbeidsstedet har, og være lojal mot de gjeldende regler og instrukser så langt disse er i samsvar med disse yrkesetiske retningslinjer.» Vi skal følge de reglene som gjelder på arbeidsplassen, men si fra hvis vi opplever at de ikke holder mål faglig eller etisk. Alle arbeidsplasser har imidlertid noen situasjoner som kaller på lydighet hvor det ikke er rom for å stille kritiske spørsmål. I akuttsituasjoner hvor helsesekretæren skal assistere ved behandling av en alvorlig skadet person må hun /han adlyde ordre fra teamleder.

Uenighet Hva gjør vi hvis vi er uenig i instruksene? Vi opplever alle at noen ansatte ikke følger prosedyrene, selv om de vet om dem. De kan ha ulike grunner til det, men av og til er de uenige og velger å bryte regelen. For eksempel er det prosedyrer for å sikre korrekt identifikasjon ved prøvetaking. Prøvetaker skal spørre pasient om navn og ellevesifret fødselsnummer og merke rørene umiddelbart etter prøvetaking. Urin- og andre prøver som helsesekretæren mottar, skal merkes tydelig for å forhindre forbytting og feil prøvesvar. Vi vet at dette ikke alltid blir gjort og kan det kan få alvorlige følger for pasientene. Er det i orden å ikke være lojal mot virksomhetens prosedyrer? Hva hvis flertallet ikke følger prosedyrene? Hvordan kan vi være et forbilde for studenter og nyansatte når vi ikke følger prosedyrene?

Hvem er vi lojale mot? Lojalitet opptrer alltid mellom parter. Jo nærmere partene står hverandre, dess sterkere ytrer den seg. I vår profesjonelle hverdag har vi mange relasjoner som vi forholder oss lojalt til: Virksomheten vi er ansatt i, sjefen, kollegaer, fagfellesskapet, pasienter/brukere/studenter, det sivile samfunn, egne verdier. Det er ikke alltid det er forenlig å være lojal overfor alle parter. Hvem skal vi være mest lojal overfor? Ofte er det riktig å være lojal mot den som blir mest berørt. Som helsearbeider bør vi ta mer hensyn til pasientens behov enn

FRA LABEN

Audiometer kollegaens kaffepause. Det beste er hvis vi kan tilrettelegge slik at alle blir ivaretatt. Vi bør alltid ha fokus på pasienten og den svakeste part. Det kan være en hjelp å ha tenkt igjennom hvor vi skal ha vår lojalitet før vi står i situasjonen. Hvem skal vi for eksempel ta mest hensyn til ved prøvetaking av små barn? I en slik situasjon har som oftest de involverte (barnet, pårørende, prøvetaker, rekvirerende lege) ulike opplevelser av og meninger om situasjonen.

Lojalitetskonflikt Jeg håper ikke det blir aktuelt å varsle om kritikkverdige forhold, men vi har alle et ansvar for å melde fra hvis vi oppdager dette på vår arbeidsplass. Det kan oppleves som konfliktfylt fordi vi på den ene side har et lojalitetskrav overfor virksomheten. Men vi må ikke være unnfallende, men tørre å si fra. Vi er mange som vil være stolt av en helsesekretær som tar ansvar og melder fra om ting som kan gå ut over pasientene eller misligheter på arbeidsplassen. Det er viktig at vi sier fra formelt slik at det kan bli tatt tak i på rett måte. Vi har ytringsfrihet og har lov til å stille spørsmål. Er for eksempel dette den beste behandlingen for denne pasienten? Det kan være en god tommelfingerregel å spørre seg selv om vi vil at våre nærmeste skal oppleve tilsvarende. Spontane følelser er ofte en viktig kilde når vi skal finne ut hva som er rett og galt. Legg fra deg det private i garderoben, men ikke på den måten at du fraskriver deg ansvaret for det du gjør.

Frittstående audiometer

Scan ved bruk av QR code app på din mobil

PC-basert audiometer

Scan ved bruk av QR code app på din mobil

Kontakt oss for mer informasjon: Tlf. 24 05 66 10. E-post: kundeservice@medinor.com www.medinor.com

Kilde: Etiske retningslinjer for medlem mer av Norsk Helsesekretær forbund.

Verdiskapende produkter og tjenester til helsesektoren

Videreutdanning innen helseog sosialfag

Fagskolen i Oslo tilbyr 2 årig videreutdanning på deltid innen:

• Eldreomsorg • Psykisk helsearbeid • Veiledning • Helseadministrasjon (for helsesekretærer) Inntakskrav er autorisasjon eller 5 års relevant yrkeserfaring. Søknadsfrist 1. mai. Tlf. 23 46 41 00 www.fagskolen.oslo.no

Nyeste generasjon av

Mer enn 400 fornøyde kunder

CRP Testing

Markedets raskeste Markedets raskeste CRP CRPsystem system Svar på 22 minutter minutter Helautomatisk Helautomatisk Blod-bufferblanding holdbar i 2 timer Fleksibelt, blod-bufferblanding God overenstemmelse med holdbar i 2 timer sykehusmetoder God overenstemmelse med Kan kobles til journalsystemer Sykehusmetoder Orion Diagnostica as firmapost@oriondiagnostica.no Tlf: 66 78 56 30

NYTT FRA NETTET

Kreft gir kreft igjen Pasienter som har avsluttet en vellykket kreftbehandling og blitt erklært friske, har større risiko for å bli rammet av kreftsykdom senere i livet.

Brystkompresjon først Både British Heart Foundation (BHF) og American Resuscitation Council anbefaler nå legfolk å bare gi brystkompresjoner. Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) går fremdeles for fremdeles vanlig lunge-hjerteredning med innblåsinger. En doktorgradsstudie fra 2009, basert på nesten 700 hjertestanstilfeller i Oslo, antydet at utenfor sykehus kan kontinuerlige brystkompresjoner være like bra som full hjerte-lungeredning. Men det er fremdeles grunn til å

Risikoen for å få samme kreftform er dobbelt så stor som for andre. Sannsynligheten for å få andre kreftformer er derimot bare litt høyere. Det viser en ny studie ved Herlev Hospital i Danmark. Studien avslørte også kreftsykdommer hvor pasientene – overraskende nok – hadde mindre risiko for å få en ny kreftform, for eksempel prostatakreft. Forskerne mener dette tyder på genetiske og miljømessige faktorer som er karakteristiske for nettopp en bestemt person. En av de miljøfaktorene man vet øker risikoen for mange forskjellige former for kreft, er røyking. Det gir større risiko for alle slags kreftsykdommer, spesielt blærekreft, lungekreft og strupekreft. Kilde: for skn i ng . no

Nøtter, egg og bukkehornkløver Egg og melk gir oftest allergireaksjoner hos barn, mens det hos voksne er nøtter og peanøtter. Det er også mange voksne som reagerer på hvete og skalldyr, mens det er få som reagerer på fisk. Dette kommer fram i rapporten fra Matallergiregisterets første ti år. Pollenallergi ser ut til å ha blitt mer vanlig enn før, hvilket kan føre til flere kryssreaksjoner mot plantemat som frukt, rå grønnsaker, nøtter og peanøtter. Belgfruktene lupin og bukkehornkløver har blitt identifisert som to «nye» allergener i matprodukter i Norge, og flere tilfeller av kontaminering og feil i produksjonen av mat har blitt avslørt. For å øke kunnskapen om alvorlige allergiske reaksjoner på mat i Norge, for å sikre trygg mat for matallergikere og for å kunne gi relevant informasjon til helsemyndighetene, ble det i 2000 etablert et nasjonalt Matallergiregister. Tilfeller av alvorlige reaksjoner på mat meldes inn av leger, ved hjelp av et skjema på én side. Fullblod/serumprøve av pasienten kan sendes med til analyse av spesifikke IgE antistoffer.

holde på anbefalingen om at alle bør lære seg kombinasjonen av munn-til-munn og kompresjoner, ifølge NRR. Hvis en voksen person plutselig faller om, skyldes dette ofte akutt hjertesykdom. Da er det fortsatt oksygenreserver i kroppen og i blodet. I slike tilfeller er det tilstrekkelig med bare brystkompresjoner i de første minuttene, fremholder Kristian Lexow, overlege og leder i Norsk Resuscitasjonsråd. Men i tillegg er det visse tilfeller der det er nødvendig å bokstavelig talt blåse liv i et menneske. Dette gjelder blant annet hjertestans ved drukning, hos barn, ved overdose og ved kvelning - tilfeller der man ikke har mye oksygen å gå på, og trenger tilførselen. – Det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noe. Ring 113 og be om hjelp, og start så hjertelungeredning etter beste evne ut fra forutsetningene dine. Nyere forskning viser at brystkompresjonene på voksnr bør være 5-6 centimeter dype for å gi best mulig pumpeeffekt. De som ikke kan hjerte-lungeredning og ringer 113 skal få veiledning i å bare gjøre brystkompresjoner.

Sunn skepsis til helseinformasjon Nordmenn er blant de ivrigste i Europa til å søke etter helseinformasjon på nettet. Men har vi forutsetninger for å forstå og vurdere kvaliteten på helseinformasjonen? Nå finnes et nettsted som kan hjelpe med å tolke forskningsinformasjon. På nettsiden sunnskepsis.no finnes råd og verktøy som kan bidra til å tolke forskningsinformasjon, og skille mellom mer og mindre troverdige kilder til slik informasjon. Den nye nettsiden er en del av doktorgradsprosjektet til Astrid AustvollDahlgren, stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. – Tilgangen til informasjon og kunnskap om helse har endret både brukeren av helsetjenester og helsesektorens forventninger til brukerne, sier Austvoll-Dahlgren. Hun peker på at mange av dagens brukere av helsetjenester er aktive og involvert i egen helseog behandlingssituasjon.

kurs ///

KURS for helsesekretærer, medisinsk sekretærer, sykepleiere, hjelpepleiere eller annet hjelpepersonell ved primærhelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten, sykehus, sykehjem og andre institusjoner.

14. og 15. mars 2012 Quality Hotel Residence, Sandnes Program 14. mars:

Kurset starter kl 16.30 med varmrett og kaffe Tema: "Hvordan kan helsearbeidere opptre på en måte som demper aggresjon, og forebygger voldssituasjoner?" ved ambulansesjåfør Olav Østebø og operasjonsleder Charles Bøgild ved Rogaland politidistrikt.

Program 15. mars:

Kurset starter kl. 16.30 med varmrett og kaffe Tema: HLR med "staying alive" ved ambulansesjåfør Morten Aardal "Vaksiner til liten og stor" ved vaksinatør Elin Baleiwai Kursavgift: Medlem Delta/NHSF kr. 1300,- Ikke medlem Delta/NHSF kr 1600,Bindende påmelding innen 24. februar 2012 på e-post til kari.skeie@lyse.net Vennligst oppgi navn, yrkestittel og arbeidssted (Begrenset plass - "Førstemann til mølla") Kursavgiften betales inn på kontonr. 3230 09 37666 og merkes med deltagernavn og arbeidssted. Har du spørsmål ta kontakt med Marianne Steine, telefon 934 54 477 Kursarrangør: Avd. Rogaland av NHSF

FRA LANDSSTYRET

Skal se på helsesekretærfaget

Har du spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår eller ditt medlemskap i Delta? Deltas Direkte har åpent alle hverdager kl. 08.00 til 20.00 for å gi deg svar.

Gro Bengtson representerer NHSF/Delta i arbeidsgruppen som skal gjennomgå helsesekretærfaget.

• Delta Faktabank

Arbeidsgruppen skal vurdere om helsesekretærfaget bør bli et lærefag og om det er behov for nye eller andre kompetansemål i læreplanen for Vg3 helsesekretær.

Faktabanken er en tjeneste utviklet spesielt for medlemmer og tillitsvalgte i Delta. Logg inn for tilgang til Faktabanken og søk selv i lov- og avtaleverk.

• Bør opplæringsmodellen endres? • Kan det benyttes andre opplæringsmodeller?

• Stipend til etter- og videreutdanning

• Er det mulig å få læreplass dersom faget blir et lærefag?

Som medlem i Delta kan du søke om stipend til kompetanseutvikling i form av etter- og videreutdanning eller andre læringstiltak.

• Hvilke oppgaver skal helsesekretæren løse? • Hvilken kompetanse trenger helsesekretæren for å løse oppgavene? • Hvilken og hva slags opplæring er det behov for slik at disse oppgavene kan løses? Arbeidsgruppen er nedsatt av faglig råd for helse og sosialfag. Øvrige medlemmer er Hege Ringsrød (Fagforbundet), Mette Meisingset (Spekter) og Lisbeth Thorsnæs (KS).

Medlemspriser i Gjensidige Gjensidige gir også i 2012 medlemmer i Delta gode tilbud på en rekke forsikringer. Som Delta-medlem kan du for eksempel få 12 prosent ekstrarabatt på boligforsikring, eller 15 prosent ungdomsrabatt på bilforsikring. Last ned prisoversikt, eller se Gjensidiges nettsider for alle tilbud og prisoversikt.

Benytt deg av Deltas medlemstilbud Bruk de fordelene du har gjennom medlemskapet i Delta. Her er en liten oversikt: • Delta Direkte - ring 02125 Medic24_Annonse_16.01.12

17-01-12

På www.nhsf.no finner du disse plakatene som du kan skrive ut og bruke som markedsføring i ulike sammenhenger.

• Faglig utvikling, kurs og aktiviteter Søk i Deltas aktivitetskalender for å finne temakvelder, kurs og andre aktiviteter som du vil delta på.

Problemstillinger som skal diskuteres:

Tenk smart - bruk plakatene!

• Deltas rabattavtaler Gode tilbud på forsikringer, banktjenester, MasterCard, sikkerhetsutstyr, hotellovernatting, leiebil, strøm, telefon

Ta kontakt med landsstyret

Tenk smart. Skap kvalitet. Bruk helsesekretærene! Fire gode råd for å fremme kvalitet i helsetjenestene.

Elisabeth Nordnes har spesielt ansvar for å følge opp det som skjer innenfor sykehus, mens Anne Grethe Embrå følger opp i primær- og bedriftshelsetjenesten. Kontaktopplysninger til Elisabeth og Anne Grete finnes bak i bladet.

Medlemsopplysninger Har du byttet jobb? Flyttet? Fått nytt telefonnummer eller epostadresse? Logg deg inn med medlemsnummer og passord på delta.no og sjekk hva som står registrert under «Mine medlemsopplysninger» Her melder du fra om endring av navn, adresse og arbeidsforhold. I tillegg er det viktig at både telefonnummer og e-post adresse er registrert. Hvis du ikke får til å gjøre dette selv – ta kontakt med Delta direkte på telefon 02125. 12:26

Hva gjør en helsesekretær? Synliggjør kompetansen din - last ned og skriv ut plakaten «Hva gjør en helsesekretær» og heng den på et lett synlig sted på arbeidsplassen din.

Side 1

Nytt HbA1c instrument!

Quo-Test HbA1c • Meget brukervennlig • Analysetid under 4 min. • Tilfredsstiller alle krav i SKUP evalueringen

For mer informasjon - ta kontakt: Tel: 35 57 03 00 - Fax: 35 57 03 01 post@medic24.no - www.medic24.no

Helsesekretæren

Norsk Helsesekretærforbund

Fagblad for helsesekretærer og annet helsepersonell som arbeider innen medisinsk kontortjeneste i primærhelsetjenesten, sykehus/ institusjon, bedriftshelsetjenesten, helsestasjon, trygdekontor og helseog sosialsenter. Utkommer 6 ganger årlig.

www.nhsf.no Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Besøksadresse: Lakkegata 3, 7. etg. Tlf: 21 01 36 50 E-post: nhsf@delta.no

Forbundsleder: Gro Bengtson Mobil: 905 74 223 E-post: gro.bengtson@delta.no

Utgiver: Norsk Helsesekretærforbund Abonnement: Medlemmer i NHSF: Kr. 250 pr. år Ikke-medlemmer i NHSF: Kr. 370 pr. år Redaktør: Ingjerd Strøm Skreien Postboks 2301 Hansaparken 5828 Bergen Tlf. 55 960 960 Mobil: 951 68 797 E-post: ingjerd@fristil.no Annonsekonsulent: Britt Fossum HS Media Tlf. 62 94 69 03 E-post:britt.fossum@hsmedia.no Stillingsannonser: To ukers visning på nett: Kr. 1500 + mva Annonse i bladet gir gratis nettannonse. Fagpressekontrollert opplag: 4680 Trykk: Merkur-Trykk AS Forsidefoto: istockphoto Utgivelsesplan 2012 Nr. Materiellfrist Utgivelse 1 16. januar 6. februar 2 5. mars 26. mars 3 14. mai 4. juni 4 6. august 27. august 5 24. september 15. oktober 6 12. november 3. desember Tema 2012 Nr. 1 Arbeidsmiljø Nr. 2 Hudsykdommer Nr. 3 Sorg Nr. 4 Tropiske sykdommer Nr. 5 Kreft Nr. 6 Angst/depresjon

Landsstyret Nestleder Anne Cathrine Dahl Byggveien 9, 3039 Drammen Tlf: 922 53 777 (m) E-post:anne.cathrine.dahl@vestreviken.no Sekretær Bea Aksnes Kleiva 89, 6900 Florø Tlf: 464 84 691 (m) E-post: baksnes@hotmail.com Styremedlem primær/bedrift Anne Grethe Embrå Postboks 1007, 8001 Bodø

Tlf: 75540061 (p) 75 50 45 00/75 52 05 01 (a) mobil 992 34 669 (m) E-post: age@slb.nhn.no Styremedlem institusjon Elisabeth Nordnes Balsnesveien 10, 9006 Tromsø Tlf: 909 58 174 (m) E-post: elisabeth.nordnes@unn.no Styremedlem Gunn Tone Bjørgen 7520 Hegra Tlf. 997 03 650 E-post:gunn.tone.bjorgen@gmail.no

Styremedlem Hege Nordheim Rykenesveien 31, 4825 Arendal Tlf. 986 22 409 E-post: nordheim.hege@hotmail.no Varamedlem Anne Grethe Værland 4985 Vegårdshei Tlf. 993 90 904 E-post: anne.grethe.vaerland@ vegardshei.kommune.no

Lokalavdelinger Lokalavdeling 1, Troms/Finnmark Heidi Myhre Planetvegen 66, 9024 Tomasjord Tlf. 472 30 936 (m) E-post: heidi.voll.myhre@unn.no Lokalavdeling 3, Nordland Peggy Heggen Smålia 10,8022 Bodø Tlf. 990 23 729 (m) peggy.heggen@sbnett.no Lokalavdeling 4, Nord- og Sør-Trøndelag Karita Einset Furuveien 6, 7200 Kyrksæterøra Tlf. 901 55 127 (m) E-post: karita.cecilie@gmail.com Lokalavdeling 5, Møre og Romsdal Ikke aktiv. Lokalavdeling 6, Sogn og Fjordane Reidun Berg Kalvehammaren 6c, 6800 Førde Tlf. 928 01 097 (m) E-post: reidun.berg@helse-forde.no Lokalavdeling 7, Hordaland Margunn Ekerhovd Søre Fjellavegen 735, 5382 Skogsvåg Tlf. 976 03 957 (m) 55 97 53 04 (a) E-post: margunn.ekerhovd@helse-bergen.no

Lokalavdeling 8, Aust- og Vest-Agder Hege Nordheim Rykenesveien 31, 4825 Arendal Tlf. 986 22 409 (m) E-post: nordheim.hege@hotmail.no Lokalavdeling 9, Rogaland Elin Eike Boganesveien 9 B, 4020 Stavanger Tlf. 51 84 21 21 (a), 454 29 137 (m) E-post: elin_eike@yahoo.no Lokalavdeling 10, Hedmark Ikke aktiv Lokalavdeling 11, Oppland Marianne Engh Fauchaldgutua 2849 Kapp Tlf. 990 35 196 (m) E-post: marianneengh@yahoo.no Lokalavdeling 12, Vestfold Mai Kristin Askjem Allerød Holteveien 15 3158 Andebu Tlf. 416 70 668 (m) E-post: mai.askjem@siv.no

Lokalavdeling 13, Oslo Ikke aktiv Lokalavdeling 14, Østfold Maren Camilla Glosli Vestby 2, 1892 Degernes Tlf. 412 64 224 (m) E-post: maren@marencamillasfotklinikk.no Lokalavdeling 15, Telemark Eva Olssen Vesteråsveien 12, 3960 Stathelle Tlf: 35 96 39 90 (p), 916 10 244 (a) E-post: evaolss@online.no Lokalavdeling 16, Akershus Oliv Halmer Landskronaveien 59, 2013 Skjetten Tlf: 67 84 17 51 (p), 414 14 906 (m) E-post: oliv51@hotmail.com Lokalavdeling 17, Buskerud Eli Irene Simonsen Grindene 1, 3408 Tranby Tlf: 32 85 54 70 (p), 32 85 25 60 (a) E-post: eli@simonsen.gs

Vær synlig

- vis at du er autorisert helsesekretær NHSFs autorisasjonsnål kan bæres av alle som er autorisert helsesekretær og medlem av Norsk Helsesekretærforbund. Nålen er håndlaget i Norge og koster kr. 350. Så enkelt er det å bestille: Fyll ut og send inn kupongen nedenfor eller send en tekstmelding med «nål», ditt navn og fødselsdato til Gro Bengtson - mobil 905 74 223 Du kan også sende en mail til nhsf@delta.no

Jeg bestiller NHSFs autorisasjonsnål Navn:.............................................................................................................................................. Adresse:......................................................................................................................................... Postnummer/ sted:...................................................................................................................... Mobil:............................................................................................................................................. Medlemsnummer i NHSF:........................................................................................................... Fødselsnummer/Autorisasjonsnummer:...................................................................................

Norsk Helsesekretærforbund INNMELDINGSBLANKETT FOR DELTA OGDELTA INNMELDINGSBLANKETT FOR OG SÆRFORBUND SÆRFORBUND Fylles ut av Delta

Fylles ut av Delta

NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

Fylles ut av verver

TLF. PRIV.

MOBIL

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

POSTNR.

STED

ARB. GIVER

POSTNR.

ARBEIDSSTED

STED

STED MOBIL

STED

E-POST

TLF. ARB.

E-POST

TLF. ARB.

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING ÅRSLØNN I 100% STILLING FAST ANSATT I %

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER PREMIE NR. ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av

Jeg er ikke Delta-medlemJeg fraer før, men ønsker å melde megmen inn ønsker i Delta og registrere SÆRFORBUND Norsk Helsesekretærforbund ikke Delta-medlem fra før, å melde megmeg inn i iDelta og registrere meg i SÆRFORBUND

Norsk Helsesekretærforbund. Jeg er medlem i Delta ogJeg ønsker å registrere meg SÆRFORBUND. Mitt Delta-medlemsnummer er medlem i Delta og iønsker å registrere meg i SÆRFORBUND. Mitt er Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne draFor full at nytte alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger jeg av skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gisom til YS Deltas samarbeidspartnere. mittogmedlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. DATO OG STED

DATO OG STED

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 til: Grønland, 0134 Oslo Innmeldingsblankett sendes Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo

HUSK MEDLEMSFORDELENE! HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo ellerØnsker andre forsikringer i dag - forsikringer du YS-innbofraeller andre ring 03100, ta kontakt med nærmeste Gjensidigeringditt 03100, ta kontakt med ditt nærmeste G kontor eller ring YS Medlemsfordeler på 21 39 39. kontor eller ring YS01 Medlemsfordeler på 21

Vil du beskytte ditt personnummer, Vil du beskytte ditt personnummer, send blanketten i lukket konvolutt. send blanketten i lukket konvolutt.

www.delta.no www.de

B-Postabonnement

Returadresse:

Norsk Helsesekretærforbund Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo

Abonnere på Helsesekretæren? Fagblad for helses

ekretærer og annet

helsepersonell på

ren

legekontor og i medis

insk kontortjenes te

helsesekretærer og andre som arbeider innen medisinsk kontortjeneste. Du kan abonnere på bladet selv om du er medlem av et annet fagforbund enn Delta.

Abonnement for ikke-medlemmer koster kr. 370,- i året. Medlemmer

i NHSF betaler kr. 250,- for et helårs abonnement med 6 utgaver av Helsesekretæren. Er du medlem av Delta, men ikke er innmeldt i NHSF, vil du derfor spare kr 120,- årlig på å melde deg inn.

tema: Hodep

ine

elektronisk lg ang til egen journti al arbeidsmiljøun dersøkelsen aktuelt:

For bestilling av abonnement, send en e-post til

gro.bengtson@delta.no

laben

nell på legekontor

Fagblad for helsesekre

tærer og annet helseperso

nell på legekontor

ren

og i medisinsk kontortjene

Helsesekretæ Fagblad for helsesekre

tærer og annet helseperso

ste

tema: den

vanskelIge sam talen bedrIftshelsese kretæren Internett - nyttI g på laben?

Portrettet: Laben:

tema: SmiTTS

omme barneSykd ommer og vaksinasjone r

laben

på TeleFonen

Hygiene Fra laben

Systemsvikt i syk Den trøblete taushe ehus tsplikten aktuelt:

iStockphoto.com

TilgjengeligheT

iStockphoto.com

aktuelt:

Fast spalte: Fra

tema:

Fast spalte:

nell på legekontor

ren

og i medisinsk kontortjene

ste

•

Helsesekretæ

ste

•

ren

og i medisinsk kontortjene

01 10

tærer og annet helseperso

06 10

Fagblad for helsesekre

•

Helsesekretæ

04 10

iStockphoto.com

Fast spalte: Fr a

•

Helsesekretæ

Helsesekretæren er landets eneste fagblad for

05 10

HELSESEKRETÆREN - et fagblad for helsesekretærer og annet helsepersonell på legekontor og i medisinsk kontortjeneste