5 minute read
Kronikk #6 - Hvem planlegger vi for?
Kronikk #6
Hvem planlegger vi for?
Advertisement
av Gisle Løkken 70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium
I all planlegging er det krav til medvirkning. Det betyr at den som planlegger både skal informere om sine planer, og aktivt legge til rette for at de som blir berørt av planen faktisk får mulighet til å uttale seg. I plan- og bygningslovens § 5-1 står det at; Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Hva det betyr i praksis, i ulike prosjekter, vil selvsagt variere, men det finnes mange gode eksempler på hvordan medvirkning kan foregå.
I regjeringens veileder for medvirkning, legges det stor vekt på at dette er viktig, og til og med at; [m]edvirkning er en grunnleggende forutsetning i et lokaldemokrati. For å få til god deltakelse og medvirkning, er det en forutsetning at planarbeidet er åpent og transparent, og i regjeringens veileder fremheves at; [å]penhet i planarbeidet innebærer at alle, enten som direkte berørt eller interessent, skal ha lik tilgang til nødvendig informasjon for å ivareta sine interesser eller komme med sine meninger. I fremtidens planlegging er det store samfunnsmessige og miljømessige utfordringer som må håndteres – noe som er et komplisert og krevende arbeid, og selv regjeringen anerkjenner at gode løsninger også vil kreve; kreativitet og nytenking fra lokalsamfunnet.
Det er på ingen måte gitt at planprosesser drives på en slik åpen og inviterende måte, og de fleste utbyggere – og gjerne også kommuner, har gjerne bare interesse av å oppfylle minimum av det medvirkningskravet loven krever. Som konsekvens vil derfor de fleste planprosesser fremstå som lineære og forhåndsdefinerte, og befolkningens medvirkningsmuligheter vil i realiteten være minimale. Staten på sin side, har egne prosessmaler for planarbeid – som i realiteten legitimerer at beslutningene tas på utsiden av plan- og bygningsloven. Det er med andre ord svært ofte, og på alle nivå, stor avstand mellom lovens intensjon og slik planarbeidet faktisk foregår.
Dersom planprosessen virkelig skal være åpen, og dersom man, som loven forutsetter, ønsker reell medvirkning og påvirkning av resultatet, må man finne ut hvem som faktisk skal høres i prosessen – her definert som planens subjekter. Alle berørte offentlige etater har direkte innflytelse på en plan, og også berørte naboer har krav på å få direkte informasjon – og alt etter planens type og omfang, kan alle kommunens innbyggere ha rett til å medvirke. Dette vil spesielt være relevant i planer for store by- og landområder, eller der det generelt er sterke allmenne interesser. I reguleringsprosessen for det nye Norges arktiske universitetsmuseum er det slike sterke allmenne interesser, både knyttet til selve museet, og til fjære-, kai- og havneområdene rundt museet. Det burde derfor helt opplagt ha vært en langt bredere medvirkning i denne prosessen, der de som eier planen burde hatt en offensiv interesse og vilje til å lytte og lære av byens borgere og andre – nettopp for at museet skulle kunne blir det gode fellesskapsprosjektet det burde være.
Slik planprosesser gjerne fungerer i praksis, forutsettes det både bevissthet og handlingskraft for å kunne påvirke en plan. Dette er selvsagt noe ikke alle har, og Regjeringen understreker derfor at forslagsstiller og kommunen har et; særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. For å få til en slik deltakelse fra det som gjerne kalles svake stemmer, er det derfor nødvendig å finne metoder for medvirkning som ikke er avventende og reaktive, men tydelig oppsøkende og proaktive.
Det er ikke opplagt at det bare er mennesker som har rettigheter og interesser i en plan. Når naturen tilkjennes en egenverdi kalles det gjerne biosentrisme – som innebærer at alle levende skapninger og naturen i seg selv har en rett til å eie liv. Økofilosof Arne Næss, som var en av idébærerne bak Altaaksjonen, mente at vi må anerkjenne alt som er i naturen, med dyr og planter, fjell og landskaper, til å ha en selvstendig rett til livsutfoldelse. Næss argumenterte for at samspillet mellom alle naturens elementer er uttrykk for liv i en svært vid, men fullt forståelig, betydning, og ville sidestille naturens økosystemers rett til livsutfoldelse, med menneskets rett til liv.
I dagens planleggingssystem behandles gjerne naturens elementer som objekter, som analyseres og ivaretas gjennom predefinerte prosesser, og vurderes og kategoriseres etter ulik grad av nytteverdi (gjerne lagt i et hierarki fra lokal til nasjonal verdi). I en planprosess dannes subjekter og objekter ut i fra et styrke og maktforhold, styrt av planens primære hensikt og varierende interesser. For eksempel vil de fleste utredningsmetoder og delprosesser være basert på et antroposentrisk (mennesket i sentrum) grunnsyn, med den konsekvens at natur behandles instrumentelt og uten egenverdi – og får tilsvarende lav status satt opp i mot andre samfunnsinteresser. Sett i lys av globale klima- og miljøkriser, der både naturlige landskap og artsmangfold er sterkt truet, er det gode argumenter for at dette må endres. I et slikt perspektiv er det ikke bare samfunnets institusjoner og byens innbyggere som har krav til medvirkning i planarbeidet, men også ærfuglen, fisken, fjæra og livet som utfoldes i landskapet, som må gis en stemme og innlemmes som selvstendige subjekter i prosessen.
Fugl og folk på Finngamsletta: dansegruppe spiller inn video / pauserom i ly for vinden / hundetreff / krykkjer på fuglefjellet nedre Mack / solveggen møblert møteplass / lom og ærfugl ved Sørsjetéen / treningsøkt / Maya Mi Samuelsens coronadansestudio Sørsjetéen / strandryddeaksjonperformance / selmatsanking / Kirkens bymisjon oppsøkende virksomhet og matutdeling / artsmangfold i littoralsonen. Foto: Maya Mi Samuelsen / Berit Steenstrup / 70°N arkitektur
Kommuneplanen for sentrum, som setter overordnede rammer for utviklingen av sentrum og området ved Sørsjeteen, er nå lagt ut til offentlig ettersyn på Tromsø kommunes hjemmesider; https://www. tromso.kommune.no/plan-0225-kommunedelplan-for-tromsoe-sentrum-planforslag-paa-offentligettersyn.6316353-167939.html eller www.tromsosjofrontlab.blogspot.com.
Tromsø sjøfrontlaboratorium oppfordrer Tromsøs befolkning til å uttrykke sine meninger om sentrumsplanen generelt og planene for Mack / museet og Sørsjeteen, spesielt. Merknader kan sendes på e-post til postmottak@tromso.kommune.no, eller i brev til Rådhuset, Pb 6900, Langnes, 9299 Tromsø - det finnes også postkasse ved inngangen til rådhuset. Ferdige skjema for merknader kan hentes fra www.tromsosjofrontlab.blogspot.com. Tromsø sjøfrontlab er behjelpelige med å utforme og sende inn merknader til planen, dersom det er ønskelig. Henvendelse kan skje via bloggen, eller ved å delta på på mini-festivalen Laboratoriet lørdag 12. september ved Sørsjetéen - hvor det blant mange aktiviteter vil finnes et merknadsverksted.
