6 minute read
Kronikk #10 - Finnes det en annen plan?
Kronikk #10
Finnes det en annen plan?
Advertisement
av Magdalena Haggärde & Gisle Løkken 70°N arkitektur + Berit Steenstrup Tromsø Sjøfrontlaboratorium
I de tre foregående kronikker om sentrumsplanen: Trenger vi en sentrumsplan? (20.10.2020), Arktisk hovedstad - Tromsøs byrom og allmenninger (21.10.2020) og Hvor er vår felles fortid og fremtid i forslaget til ny sentrumsplan? (26.10.20) har vi løftet frem og problematisert flere begreper og analyser i planforslaget, og i denne siste kronikken vil vi forsøke å oppsummere, og samtidig si noe om hvilke forventninger det burde være til planlegging.
Planlegging som foregår i dag, bygger på de samme ideer (samme paradigme) som har vært rådende i alle fall fra etter 2. verdenskrig og fremover. Det kan til og med være mulig å hevde at selve idegrunnlaget for planens rasjonelle og rigide format, er en arv fra 1600-tallets nye vitenskapelige verdensbilde, forestillingen om kosmisk stabilitet, og samtidig troen på universelle lover og matematisk helhetsforståelse. Det som kanskje i mindre grad er bragt videre, er prinsipper om ’metodisk tvil’ og ’kritisk prøving’.
Selv om planverktøyet naturligvis har vært justert og modernisert, er det i kommunale planer stadig en forventning om at fremtiden må styres gjennom én stor og rasjonell plan – en ’generalplan’ (som i dag heter kommuneplan / -delplan) som skal være korrekt og bindende, som både er laget etter den beste kunnskap og de beste idealer, og som skal gi forutsigbarhet for samfunnsutviklingen i hele sin virketid. I tilfellet sentrumsplanen, vil det si 10-15 år fra den blir vedtatt.
Forventningen om en slik ’stor’ plan forutsetter en stabil verden der vi allerede har den kunnskapen vi trenger, og ikke minst at vi vet hvilke utfordringer som kommer i en slik tidsperiode. Ingen av disse premissene stemmer. Det vi derimot vet helt sikkert er at fremtiden blir utfordrende på en måte vi aldri før har måttet håndtere, og at den kunnskapen vi har i dag ikke er tilstrekkelig for å løse de problemene vi står overfor. Altså kan vi ikke lenger lage planer som låser oss i utdatert kunnskap og utdaterte forestillinger om fremtiden. Vi har heller ikke så god tid som dagens planprosesser forutsetter. Mens det tar minimum 5 år å utvikle en sentrumsplan, har FN gitt oss maks 10 år på å endre hele vår adferd for påvirkning av klima- og miljøfaktorer.
Vi trenger absolutt planlegging, men vi må starte en diskusjon om en helt ny ide – et nytt paradigme – for planlegging, som skaper innovasjon og eksperiment, og som raskere kan flytte posisjon og ta opp i seg nye premisser og ny kunnskap. Vi har sett det med all tydelighet dette året, der alle planer for hvordan verden skulle utvikle seg, med f.eks. en økonomi bygget på turisme og opplevelser, over natten ble kastet om og gjort umulig. Selv om det ikke er entydig hva en fleksibel eller dynamisk plan vil innebære, er det helt åpenbart at flere av de vanskeligste utfordringene vi må håndtere, nettopp ér dynamiske, ustabile og omskiftelige. Økt nedbørs- og klimapåvirkning er et eksempel, og ikke minst er is-smelting og havstigning en dynamisk faktor som kommer til å endre alle verdens kystbyer.
Hvordan kan da en ny sentrumsplan se ut, dersom den til en hver tid skal kunne være oppdatert og operativ? For det første må vi ha korrekt og bred kunnskap om den situasjonen det skal planlegges for. Det betyr at planene ikke bare må være visjoner om ’noe annet’, men må forholde seg til de realiteter som faktisk er. Som eksempel i prosessen frem mot en ny plan for Nordbyen, ble det fremlagt mange visjoner om et trendy byliv med kule arbeidsplasser og kreative mennesker – helt på høyden med slik vi gjerne forestiller oss byliv i gentrifiserte hipsterkvartal andre steder. Det første vi gjorde i vårt innspill, var å analysere hvilken virksomhet som faktisk fantes i området. Det viste seg å være et stort mangfold, der svært mange var nettopp innenfor de kreative yrker, men da gjerne i bygninger som var tenkt revet. Det grunnleggende premisset for suksess var selvsagt at her var det ledige lokaler og rimelig husleie. Likefullt ble dette oversett av kommunen, og kunnskapen er heller ikke videreført i planen som er vedtatt. Et annet eksempel kan være det biologiske mangfoldet som nå faktisk finnes i Tromsø sentrum. Uten å rippe opp i ’måsedebatten’, er det en realitet at det hekker rødlistede arter flere steder i byen. Dette er ikke omtalt i sentrumsplanen – som samtidig proklamerer å være i tråd med FNs bærekraftsmål om økologi og biologisk mangfold. Dette er selvsagt noe som må kartlegges og reflekteres i utviklingen av en ny plan. For det andre må byutvikling skje med bakgrunn i overordnede ideer om hvordan samfunnet bør utvikle seg. Det betyr at det kan settes klare strategiske mål for f.eks. boligutvikling, CO2-utslipp eller turisme – som er gyldige over lang tid, men der tiltakene må kunne justeres etter hvert som kunnskapsgrunnlaget endres. Selve prosessen er både rasjonell og kunnskapsbasert, men det må utvikles andre og mer eksperimentelle metoder for både kunnskapsinnhenting og utprøving – slik at det til en hver tid er mulig å forstå årsakssammenhenger i planens premissgrunnlag, og tilsvarende konsekvenser av de muligheter og begrensninger planen gir. Vi kan gjerne kalle dette for en flytende eller åpen planlegging, som først og fremst betyr at planleggingen ikke foregår langs forhåndsdefinerte kategorier, men er mer spekulativ og innovativ.
En annen plan: Utprøving av Finngamsletta som allmenning og byrom i bruk under TSL Åpen dag: felles byggeprosjekter / konsert En annen plan: Utprøving av Finngamsletta som allmenning og byrom i bruk under TSL Åpen dag: felles byggeprosjekter / konsert / performance / deltakelse. Sentrumsplan på offentlig høring: utstilling i byrommet, merknadsverksted med samtaler og innlevering av idéer, ønsker og drømmer. / performance / deltakelse. Sentrumsplan på offentlig høring: utstilling i byrommet, merknadsverksted med samtaler og innlevering Arrangement og hendelset under TSL Åpen dag av Statex kollektivet, 70°N arkitektur + Berit Steenstrup. Foto: Ingun Alette Mæhlum av idéer, ønsker og drømmer. TSL Åpen dag arrangert av: Statex kollektivet, 70°N arkitektur + Berit Steenstrup. Foto: Ingun Alette Mæhlum
I en ny planlegging må kommunens planleggere innta en annen rolle enn i dag, som ombud for alle planens interesser – også de ’tause aktører’. Det kan åpenbart være en krevende posisjon, men det er i dag bare kommunen som kan besette en slik rolle. Det betyr også at planen kan vedtas på et mer overordnet og strategisk nivå, og at det operative nivået i planen, løses gjennom forhandlinger og prosjektforslag. Så vil kanskje kommunen hevde at det er slik det gjøres i dag, men den store forskjellen er at i dag ’tegnes’ planen som et juridisk dokument alt skal prøves opp i mot – om det er lovlig eller ikke. Det blokkerer en hver mulighet for at det kan oppstå bedre ideer i fremtiden enn det som fantes (hos kommunen, siden det er de som lager planen), da planen ble laget. En flytende og åpen plan vil vurdere lovlighet på et helt annet strategisk nivå, og fokusere på samarbeid og problemløsning for å oppnå disse målene.
Som det mange ganger tidligere har vært fremhevet, har Tromsø vært gjennom flere visjonære, eksperimentelle og offensive planprosesser de seneste 25 årene, men aldri klart å overføre disse erfaringene i operativ planlegging. Det bør Tromsø kommune gjøre nå, og ikke vedta forslaget til ny sentrumsplan slik det foreligger, men bli en foregangskommune fullt ut, og vise at planlegging i et nytt klima- og miljøparadigme, også krever en ny måte å planlegge på.
