2 minute read

Svar kronikk #3 - Urealistisk om byutvikling og privat eiendomsrett, av Tor R. Rekve

Urealistisk om byutvikling og privat eiendomsrett

av Tor N. Rekve

Advertisement

09.04.2020 https://nordnorskdebatt.no/ article/urealistisk-om-byutvikling

Arkitekt Gisle Løkkens kronikk i Nordlys den 27.03.2020 om eiendoms- og allemannsrett inneholder synspunkter som det er påtrengende å kommentere.

I kronikkens innledning er Gisle Løkken opptatt av begrepet «eiendomsrett», og kaller det en «konstruksjon det bør stilles spørsmål ved». Dette begrunnes med at eiendomsrett - hevder han - gir kapitalismen makt til å bestemme utviklingen over «felles landskaper som burde tilhøre oss alle». Med dette standpunkt forankrer Gisle Løkken til opplysningstidens filosof Jean-Jaqes Rousseau, og hvis tese var at jord/grunn, og dens avkastning, tilhører oss alle og ikke den enkelte. Gisle Løkken burde kanskje tilføyd Rousseaus filosofiske etterfølgere - Karl Marx og Friedrich Engels. Disse utviklet læren om proletarets krav på all grunn og produksjonsmidler for derved å få makt til å gjennomføre kampen mot kapitalismen.

Det kan være grunn til å minne Gisle Løkken om hva historien har lært oss om denne læren. Det er nok å vise til 1917 - Sovjetunionens autoritære styre og skrekkvelde, og ikke minst det punktum vi heldigvis har fått på denne visjonen.

Det Gisle Løkken fremholder etter sin innledning om eiendomsrettens kapitalistiske vesen er å vise til eksempelet om Mack tomt hvor eiendomsselskapet Eiendomsspar AS er involvert, og som sammen med Mack har hotellplaner med kapitalistisk profitt som formål. Siden man samtidig står overfor et tomteareal som også allmennheten vil få stor glede av - nytt museum og et kulturløft for byen - er det uakseptabelt at den private eiendomsrett skal komme i veien for offentlig debatt, og ikke minst styring, med tomtearealets bruk.

Det Gisle Løkken knytte sin kritikk mot, er at planens utforming og gjennomføring styres av grunneiers kapitalinteresser, og følgelig konsekvensen av den private eiendomsrett. Med andre ord - det bør ikke være eiendomsretten som styrer utviklingen, men offentlige interesser og med prioritet for disse på bekostning av privat eiendomsrett. Denne bør, så vidt jeg forstår Gisle Løkken, avvikles for ikke å hindre den løsning som allmennheten er best tjent med.

Gisle Løkken er fullstendig urealistisk i sine betraktninger:

For det første må han akseptere at privat eiendomsrett har eksistert for menneskeheten siden tidens morgen - uten at jeg i denne kommentar skal dokumenter Hamurabis lov fra oldtiden - romersk lov som vi i dag blant annet baserer vår betraktning av eiendomsretten på, våre gamle landsdelslover fra middelalderen, landsloven fra 1600-tallet, og ikke minst vår Grunnlov: Ingen skal fratas sin eiendom uten at han får full erstatning, jfr Grunnloven § 105.

Det er nok å vise til 1917 - Sovjetunionens autoritære styre og skrekkvelde, og ikke minst det punktum vi heldigvis har fått på denne visjonen. Å fremme synspunkter for byutvikling uten å iaktta den demokratiske verdi som ligger i eiendomsretten er meningsløst og uten forankring i gjeldende rett og i den norske befolknings rettsoppfatning. Gisle Løkken kan nok ha noen meningsfeller, men de er få og representerer foreldede synspunkter og som kan og bør glemmes.

This article is from: