Laa207 gruppe 6 h20213 uu by Maiken Thørud

SEMESTEROPPGAVE LA A 207

u n i v e r s e l l u tfo r m i n g i områd et TF - S ørhelling a høs t en 2013 - g rup p e 6 laa 207 - gruppe 6

innhold s f or t eg nel s e

“Deltakelse kan like gjerne handle om å kunne være sammen med andre som å kunne gjøre det de andre gjør”

(Lid 2013, s. 147)

Benedicte Ender 5m-byreg

Kristine Orstad 5m-la

Maiken Thørud 5m-la

Innledning s. 3 Metode s. 4 Registreringer Belysning s. 5 Ledelinjer og skilt s. 6 Parkering s. 8 Gangatkomst og gangveier s. 9 Belegg og dekker s. 10 Kumlokk og porter s. 11 Ramper s. 12 Trapper s. 13 Vegetasjon og beplantning s. 14 Uteoppholdsarealer og utemøbler s. 15 Sykkelparkering s. 16 Støyforhold s. 17 Hovedinnganger s. 18 Oppsummering s. 19 Diskusjon Drøfting opp mot lovverket s. 20 Drøfting opp mot de 7 prinsipper s. 21 Forslag til forbedring s. 23 Etterord s. 25 Kilder s. 26

Lars Ar ne Bakke 4m-la

Monica Løvli 4m-la

laa 207 - gruppe 6

i n n le d n in g Denne oppgaven er skrevet i kurset LAA207, Universell utforming, høsten 2013, ved Institutt for landskapsplanlegging på Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Helena Nordh er emneansvarlig for kurset. Målene for kurset, som definert i emnebeskrivelsen er:

“Studenten skal ha kunnskap om betydningen av begrepet universell utforming. Studenten skal ha kunnskap om hva slags barrierer ulike former for funksjonsnedsettelse innebærer når man skal delta på en likeverdig måte for å bo, arbeide og ha fritidsaktiviteter. Han/hun skal ha kunnskap om lov- og regelverk som er relevant for temaet universell utforming. Studenten kan finne lov-, regelverk og standarder som er relevant for universell utforming. Studenten kan bruke relevante metoder for å vurdere universell utforming. Studenten skal kunne analysere og forstå hvordan ulike fysiske løsninger skaper begrensninger for likeverdig deltakelse.” (UMB 2013)

Caseområdet i denne oppgaven er en del av området til Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Konkret strekker området seg fra Drøbaksveien i sør opp til Utveien i nord og fra Samfunnsveien i øst til gangstien vest for TF-bygget. Valget av avgrensning er basert på inngangsårer, ferdselsårer og oppholdsarealer som vi opplever hyppig brukt av studenter. Figur 1 viser avgrensningen. I oppgaven tar vi for oss uteområdene og byggenes inngangspartier, men ikke innsiden av byggene. Kapittel 5), §1 og § 9 i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som omhandler universell utforming, og 7 prinsipper for universell utforming (Asmervik 2009, s. 21-23) i utarbeidelsen av denne oppgaven. Vi har også trukket linjer til Plan- og bygningslovens formålsparagraf. NS11005:2011 kapittel 5 er brukt i registreringene på caseområdet, mens lovgivningen og de 7 prinsipper for universell utforming er brukt i diskusjon rundt problemområder og som utgangspunkt for våre forslag til forbedringer av disse.

Utveien

Sørhellinga

Høyskoleveien Fløy 5

Fløy 4

Fløy 3

TF - Bygningen

Drøbakveien

Aud. Max

Figur 1. Områdets avgrensing.

Oppgaven går ut på å analysere uteområdene på et gitt sted for å finne, forstå og vurdere områder og tiltak som er problematiske med tanke på likeverdig deltakelse og bruk. laa 207 - gruppe 6

me to d e Registreringer og diskusjoner i denne oppgaven er gjort ut ifra det syn at vi ønsker å belyse områder som gjør tilgjengelighet mellom undervisningsbygg vanskelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Caseområdets uteområder er registrert ut ifra punktene og kravene under kapittel 5 i NS11005:2011. Det er brukt målebånd og vaterstokk, samt kamera for å belyse enkelte områder gjort under registreringen. Funnene i registreringen gjort ut ifra standarden resulterer i en konklusjon over området. Området er også utprøvd med ulike hjelpemidler som rullestol, blindebriller og hvit stokk, briller som simulerer grå stær, samt briller som simulerer nedsatt synsfelt på høyre side. Det må her tas forbehold om at våre opplevelser med disse hjelpemiddelene ikke samsvarer med hvordan mennesker som lever med denne funksjonshemmingen er. For oss blir dette en sjokktilstand, mens de som lever med dette har tilpasset seg og vil sannsynligvis ha bedre kontroll. Våre opplevelse av dette har allikevel hatt innvirkning på diskusjonsdelen da den gjorde enkelte punkter og områder viktigere enn andre.

Resultatene av registreringen er utgangspunktet for en diskusjon over hvilke problemer vi ser og hvordan disse forholder seg til de 7 prinsipper om universell utforming (Asmersvik 2009) og § 1 og § 9 i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Denne diskusjonen er bakgrunnsmaterialet for en samlet konklusjon over området med hva vi, gjennom tilegnet kunnskap, mener trenger forbedringer. Her vil det bli fremlagt noen løsningsforslag. Disse forslagene legger vekt på å forbedre mest mulig for flest mulig med enkle grep. Noen funksjonshemninger vil ikke få sine behov dekket av dette, mens andre vil. Vi har bevisst valgt løsninger som kan favne om flest mulig og betydelig øke fremkommeligheten både for mennesker med funksjonshemninger og uten. Samtidig har det vært viktig for oss å finne løsninger som minsker sansynligheten for at det oppstår diskriminerende situasjoner.

Figur 2. Metodekart over oppgavens oppbygning.

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

be lysn in g I følge standarden (kap 5.2.1.2) skal belysning i uteområdet bidra til økt tilgjengelighet og trygghet for alle. Det skal utvikles et hierarki i belysningen der viktige områder som parkeringsplass, hovedatkomst og hovedvei gjennom området lyssettes tydeligere enn øvrige arealer uavhengig av årstid og værtype. Armatur og stolper skal plasseres utenfor gangsonen, slik at de ikke hindrer fri ferdsel eller utgjør snublefare. Lyskilden skal plasseres slik at fare for blending minimaliseres. Hovedvei og atkomstvei innenfor avgrensningen er godt belyst. Alle hovedinngangspartiene er belyst i henhold til standarden. Parkeringsplassene sør for Sørhellinga og Fløy 3 og 5 har mangel på tydelig belysning, men belyses i noen grad av

omliggende veibelysning. Armatur og stolper hindrer ikke fri ferdsel og utgjør ingen snublefare. All belysning langs vei er stolper over ansiktshøyde og oppleves ikke blendende.

utgangspunkt i at lysstyrken på stedet er i henhold til disse kravene. Det ble registrert én stolpe som kan være problematisk da denne var utstyrt med grønt lys.

Pullertbelysningen ved sykkelstativ og inngang til Sørhellinga er lavere enn ansiktshøyden, men utformet på en slik måte at den høyst sannsynlig ikke blender. Rampen og trappen ved TF har sammenhengende belysning i nederste håndlist. Dette gjør at rampen og trappen er oversiktelig på kveldstid. I forhold til belysning er området relativt godt tilgjengelig og trygt for alle, med unntak av parkeringsplassene. I følge kravene til lysstyrke skal atkomst- og hovedgangvei ha minst 30 lux. Det tas Figur 3. Belysningskart over caseområdet.

Bilde 1. Armatur med grønt lys kan forstyrre lesbarheten av området. Foto: Kristine Orstad.

Bilde 2. Pullertbelysning ved inngangspartiet til Sørhellinga. Foto: Kristine Orstad.

Bilde 3. Belysning langs ganglinje/ grusvei, gir trygghet og orienteringshjelp. Foto: Kristine Orstad.

Bilde 4. Belysning langs hovedvei. Utenfor snublefare. Foto: Kristine Orstad.

Bilde 5. Belysning i håndlisten på både trapp og rampe ved inngangen til TF. Foto: Maiken Thørud.

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

l e d e lin je r o g s k i l t Ledelinjer

Kapittel 5.2.1.1 i standarden omtaler ledelinjesystemer. Vi kan ikke se at det er gjort noe forsøk på å etablere et ledelinjesystem i dette området. Enkelte kanter og naturlige ledelinjer eksisterer, men det er ikke noen helhetlig tanke bak dette.

Skilt

Det finnes tre typer skilt innenfor det avgrensede området; parkeringsskilt, informasjonsskilt som viser veien og skilt på hver bygning over hovedinngangene med navn og adresse. I henhold til norsk standard (kap 5.2.1.3) angående skilt, grafiske symboler og informasjonstavler settes det krav til at informasjon og veifinning skal være tydelig og logisk, og ikke til hinder eller forårsake farlige situasjoner. Andre viktige momenter er behovet for informasjon og dens

plassering, at den skal være konsekvent i sin utforming og gjentakelse samt at den skal være lett forståelig. Innenfor caseområdet er det bare to oppmerkede handicapparkeringer som tydelig vises med et skilt som vist på bilde 6. Skiltet er lett synlig og lett å forstå, og er etter det vi kan se i tråd med standarden. De vanlige parkeringsskiltene er plassert godt synlig og viser tydelig hvor man kan parkere. På området mellom Sørhellinga og TF - bygningene er det derimot vanskeligere å se hvor en kan parkere da det ikke finnes noen oppmerkede plasser. Alle parkeringsskiltene innenfor caseområdet er likt utformet som vist på bildet og gir informasjon om parkering på en god og forståelig måte.

Informasjonsskiltene som viser veien til de ulike byggene er lett synlige og plassert ved alle kryss og alle atkomstveiene inn til campusområdet. De er store, i rett høyde, har rett skrifttype med store bokstaver og har klare kontrastfarger. Alle skiltene av denne typen er likt utformet og lette å forstå. Derimot er ingen av skiltene belyst og ved noen av dem hindrer fortauskanten en fra å komme helt bort til dem. Ved hovedveien, Drøbakveien, hvor campusområdet begynner, står det et stort informasjonsskilt med en oversikt over campusområdet. Skiltet er plassert på plenen utenfor veibanen og fortauskanten lager derfor en liten hindring tre meter foran skiltet. Det er dermed ikke en horisontal flate foran skiltet bestående av fast dekke på Bilde 9. Det store informasjonsskiltet med oversikt over campusområdet, kartenes høye plassering og den vanskelige fremkommeligheten til skiltet. Foto: Kristine Orstad.

Bilde 6. Skiltet til handicapparkeringen utenfor Sørhellinga som er lett synlig og forklarende. Foto: Kristine Orstad.

Bilde 7. Informasjonsskilt inn til campusområdet. Det er godt synlig og gir god og tydelig informasjon om veien. Foto: Kristine Orstad.

Bilde 8. Hovedinngangen til TF hvor skiltet med byggets adresse syntes tydelig. Foto: Kristine Orstad.

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

1,6 m x1,6 m, og strider derfor med standarden. Noe av teksten og kartet inkludert er ganske lite og kan derfor være vanskelig å lese fra fortauskanten. Kontrastfargene som er brukt er derimot gode og består av svart på hvitt, hvitt på blått og svart på grønt, som alle gir en luminanskontrast på over 0,8 som standarden setter som minstekrav. Ellers er skiltets utforming og høyde i henhold til standarden og det er i tillegg belyst. Informasjonen er generelt lett forståelig, men oversiktskartet over campus er plassert noe høyt oppe, som gjør det mindre lesbart. Kartet kan også oppfattes som litt for detaljert og tegnforklaringen og kartet samspiller ikke helt da teksten i kartet er mindre enn den i tegnforklaringen. Skiltene med navn og adresse til hver

Bilde 10. Her vises skiltene med byggets navn og adresse, i dette tilfellet TF fløy 3. Skiltene er lett synlige, men er ikke belyst. Foto: Kristine Orstad.

bygning er plassert på veggen ved hver hovedinngang, dette med unntak av hovedinngangen til TF. Skiltene vises tydelig med en forståelig tekst og har gode kontrastfarger med svart bunnfarge og gulhvit skrift. Skrifttypen er lett leselig, men har seriffer som standarden fraråder. Skiltene henger høyt oppe på veggen, noen steder rett under taket til inngangen. Da skiltene er litt små kan de være litt vanskelige å få øye på. For øvrig er disse skiltene like på alle bygningene og der de henger under tak er de belyste.

trappen opp til hovedinngangen står det et informasjonsskilt i blått og hvitt, som tydelig viser at dette er hovedinngangen til TF-kvartalet og hvilke bygg dette består av.

Utenfor hovedinngangen til TF henger det som sagt ikke slike skilt, men et annet type skilt med byggets adresse. Skiltet er for øvrig lett synlig med kontrastfarge hvitt på rødt og med tydelig skrift. Ved begynnelsen av

Bilde 11. Vanlige parkeringsskiltene på området. Foto: Kristine Orstad.

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

pa rke rin g Det skal ifølge standarden (kap 5.2.2) reserveres minimum 2 parkeringsplasser for personer med nedsatt bevegelsesevne i nærhet av hovedinnganger. Parkeringsplasser for inntil 10 biler skal ha minst én parkeringsplass for bevegelseshemmede. Arealet skal ha fast, horisontalt dekke og dimensjoneres med 4,5 m x 6,0 m. På caseområdet er det mange parkeringsplasser, men bare Sørhellinga kan tilby oppmerkede parkeringsplasser for personer med nedsatt bevegelsesevne. Det er satt av to plasser i umiddelbar nærhet til hovedinngangen og arealet er tilnærmet horisontalt med fast dekke. Dimensjoneringen som ble målt til 3,9 m x 5,0 m, svarer likevel ikke til kravene. Parkeringen oppfølger heller ikke

kravene om en sone for løfteplatform bak kjøretøyet som bør være på ca. 2 m, da denne sonen havner i gangfelt/ kjørefelt slik situasjonen er i dag.

Utveien

Øvrig parkeringssituasjon på området er noe kaotisk, etter som bare parkeringen foran TF og parkeringen bak Sørhellinga har oppmerkede felter. All parkering som foregår nedenfor Sørhellinga og ved Fløy 3 og 5, er uoppmerket og svært kaotisk. Dette resulterer derfor gjerne i at viktige ganglinjer blir sperret igjen og blir for mange lite synlig eller vanskelig å ta i bruk (som vist på bilde 12).

Sørhellinga

Høyskoleveien Fløy 5

Fløy 4

Fløy 3

TF - Bygningen

Drøbakveien

Parkeringsareal HC parkering

Figur 4. Parkeringsarealer.

Bilde 12. Uten oppmerkede plasser blir viktige ganglinjer lite synlige og hindret for fri ferdsel. Foto: Kristine Orstad.

Bilde 13. Parkering ved Fløy 3, sett mot Sørhellinga og Fløy 5. Parkeringsplassene er preget av kaos og dårlig oppmerking. Foto: Kristine Orstad.

Bilde 14. Områdets eneste parkering for bevegelseshemmede ligger utenfor Sørhellinga og er underdimensjonert i forhold til standardens krav. Foto: Kristine Orstad.

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

ga n g a tko ms t o g ga n gv e i e r I standeren (kap 5.2.3) finner vi at gangatkomster og gangveier skal være oversiktlige, trinnfrie og det er krav til helningsgrad, bredde og høyde. De samme kravene finner vi også i TEK10 § 8. Blant annet skal helningene helst være 1:20, unntaksvis ved korte strekninger ikke brattere enn 1:10. Kravet om at strekningene skal være trinnfrie har også et slingringsmonn til maksimal nivåforskjell på 2 cm.

også fra det samme busstoppet og til hovedinngangen til TF.

Målingene som ble gjort på befaring viser stor spredning blant både helningsgrad og kanthøyder.

Ellers er det en god del nivåforskjeller på 3 cm og 7 cm på området. Det området med størst avvik fra standarden finner vi på vestsiden av Sørhellinga. Her er det en nivåforskjell på 15 cm sammen med en helningsgrad på 1:6 (vist på bilde 15).

Utveien

I mellom hovedbygget TF og Sørhellinga finner vi TF sine mange separerte fløyer. Fløy 3, som har en universelt utformet inngang kan være vanskelig å komme seg frem til da de to mulige rutene enten har en nivåforskjell på 7 cm eller en helling på 1:7. Hellingen på 1:7 er over en strekning på 3 m.

Sørhellinga

Høyskoleveien Fløy 5

Fløy 4

Fra busstoppet ved Aud. Max, langs gangveien på vestsiden av TF til Høgskoleveien og videre til hovedinngangen på Sørhellinga er hellingsgraden innenfor kravet og området er trinnfritt. Dette gjelder

Fløy 3

TF - Bygningen

Drøbakveien

Aud. Max

Figur 5. Ganglinjer.

Bilde 15. Dårlig utformet gangvei ved Sørhellinga. Gangveien av brostein med for bratt helling ender i en 15 cm kant. Foto: Lars Arne Bakke

Bilde 16. Eksempel på bruk av belegg på gangveier. Her vist ved vestsiden av TF. Foto: Lars Arne Bakke

Bilde 17. Grusdekke på gangvei. Foto: Lars Arne Bakke

Bilde 18. Gangveien til TF fløy 5. Brostein, for høye kanter og trappen gjør det veldig vanskelig å komme til inngangsdøren. Foto: Lars Arne Bakke

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

be le g g o g d e k k e r I tillegg til å ha et eget delkapittel (kap 5.2.6) blir krav til belegg og dekker også nevnt i delkapittel 5.2.3 Gangatkomst og gangveier. Standarden setter krav til at belegget eller dekket som velges skal gi et fast og jevnt dekke med god friksjon både når det er tørt og vått. Nivåforskjellene skal ikke overstige 2 cm, og fugebredder i belegget skal ikke være mer enn 1 cm.

De stedene som ikke følger kravene i standarden er gangveien fra Høyskoleveien opp til TF fløy 5, som har brostein med en fugebredde på mer enn 1 cm, og parkeringsplassene/ gårdsrommene mellom TF fløyene. Sistnevnte er en blanding av asfalt og grus, med flere hull og ujevnheter.

Utveien

Sørhellinga

Høyskoleveien Fløy 5

Hovedveiene, (Utveien, Høgskoleveien, Samfunnsveien) og fortauet langs Drøbakveien er dekket med asfalt, og tilfredsstiller kravene om belegg og dekker. Gangstien på vestsiden av hovedbygget TF består av fin grus, som også tilfredsstiller kravene i standarden. Hovedfunksjonene til utearealet rundt Sørhellinga er også innenfor standarden, dette med unntak av noen partier med brostein.

Fløy 4

Fløy 3

TF - Bygningen

Drøbakveien

Dekker som oppfølger NS Dekker som ikke oppfølger NS For stor hellning Kanter som er problematiske

Figur 6. Dekker, kanter og hellninger.

Bilde 19. Parkeringsplassen bak TF har mange hindringer i form av ujevnheter i dekket. Foto: Lars Arne Bakke

Bilde 20. Kant opp mot inngangspartiet til Fløy 5. Foto: Lars Arne Bakke

Bilde 21. Eksempel på glippe mellom heller. Foto: Lars Arne Bakke

Bilde 22. Variert dekke utenfor Sørhellinga: skiferheller, betongheller og brostein. Foto: Lars Arne Bakke

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

ku mlo kk o g po r te r Kumlokk

Porter

Etter standarden (kap 5.2.7) ses det helst at åpne drensrenner, drensrister og kumlokk ligger utenfor gangsonen. Dersom dette ikke går, skal de ligge i plan med overflatedekket.

Om porter og grinder gis det i standarden (kap 5.2.8) krav til åpningskraft på maks 20 N og betjeningshøyde mellom 0,8 m- 1,1 m. Åpningen skal være på minst 0,9 m og porten, grinden eller bommen skal ha en tydelig kontrast til omgivelsene.

På området er det blant annet noen kumlokk på parkeringsplassene/ gårdsrommet mellom TF fløyene. Disse ligger ikke i definerte gangsoner, men ferdsel her forekommer. De kumlokkene dette gjelder ligger ikke særlig til hinder, men nokså godt i plan med overflatedekket, og faller innenfor minstekravet i standarden.

På området er det en port i et gjerde som fører inn til gårdsrommet og hovedinngangen til TF fløy 3. Denne har samme farge som resten av gjerdet, og følger da ikke kravet om god kontrast til omgivelsene. Da porten som regel står åpen, vil det på dagtid virke som en kontrast til resten av gjerdet som er høyt og lukket. Når det er mørkt vil derimot ikke dette være en tilstrekkelig kontrast. Kravet til åpningskraften er godt innenfor med 3 N, og åpningen er akkurat innenfor kravet på 0,9 m. Bilde 23. Parkeringsplassen bak TF brukes som snarvei av mange studenter. Kumlokkene som passeres her ligger delvis i plan med underlaget. Til gjengjeld er underlaget i seg selv veldig ujevnt. Foto: Lars Arne Bakke

Bilde 24. Den eneste porten på området er på strekningen mellom hovedbygningen til TF og Fløy 3. Foto: Lars Arne Bakke

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

ra mp e r Ifølge standarden (kap. 5.2.9) skal ramper ha en maks stigning på 1:20 (5%) om rampens lengde overstiger 3 m. Ved mindre ramper kan stigningen være opp til 1:12 (8,3%). Det skal være et horisontalt areal på minimum 1,6 x 1,6 m som skal være hinderfritt. Videre sier kravene at det skal anlegges et hvileplan for hver 0,6 m stigning, på 1,6 x 1,6 m. I tillegg skal rampen utstyres med to håndlister i ulik høyde på hver side. Disse høydene skal være 0,7 m og 0,9 m over bakken og minste tillatte bredde målt mellom håndlistene er 0,9 m. Håndlistene skal følge hele rampen sammenhengende uten avbrudd, være avrundet, ha en kontrastfarge til resten av rampen, de skal plasseres ca. 50 mm fra en eventuelt vegg og ha en diameter på ca. 40 – 45 mm.

Bilde 25. Betongpuss har lagt seg over oppmerksomhetslinjene enkelte steder og kan være vanskelig å se. Foto: Kristine Orstad

Toppen av rampen skal markeres i hele rampens bredde med en luminanskontrast på 0,8 og denne skal være 40 mm bred. Det finnes to ramper innenfor området. De er anlagt ved hovedinngangen til TF og på den ene siden av Fløy 5.

5 cm ut fra sideveggen, måler 69 cm opp fra bakken og er stålgrå. Denne har en diameter på 4,5 cm i diameter og er avrundet. Denne kan ikke følges gjennom hele rampen. Som vist på bilde 28 stopper denne da rampen skifter vinkel. Håndlisten fortsetter da på andre siden av rampen.

Rampen ved TF er utført i hvitt, har en stigning på 4% og har et areal i begge ender av rampen som består av et hinderfritt, horisontalt dekke på over 1.6 x 1,6 m. Rampen har flere hvileplan som måler 2,1 x 1,6 m som er markert med en sort stripe både før og etter hvileplanet. Enkelte steder er denne stripen tildekket og lite synlig (se bilde 25). Rampen er ikke markert i toppen. Rampen har håndlister på begge sider enkelte steder, men ikke på hele rampen. Laveste håndlist er plassert

Øverste håndlist er plassert 91 cm over bakken, er sort, har en diameter på 6 cm og er avrundet. Denne går sammenhengende på begge sider av rampen, men kan ikke nås eller brukes sammenhengende da det er møblert med benker langs rampens ene side. Begge håndlistene et utformet slik at hekting unngås i endene.

Bilde 26. Rampe TF belyst på kveldstid.

Bilde 27. Rampen ved TF sett ovenfra. Benkene er plassert slik at det ikke er mulig å følge en håndlist gjennom hele rampens lengde. Foto: Maiken Thørud

Foto: Maiken Thørud

cm opp fra bakken (målene er tatt av vegg inkludert håndlist over). Rampen ved Fløy 5 har en stigning på 32% og måler 67 cm i bredde. Rampen har håndlist på den ene siden som måler 93 cm opp fra bakken, har en diameter på 3 cm, er sort, avrundet og har en bøy ved rampens nedside. Rampen har ingen sidevegg, men på den ene siden er det anlagt trapp oppå rampen (rampens mål er ekskludert denne trappen).

Minste målt lengde mellom håndlister er 1,1 meter. Hele rampen har en solid sidevegg på begge sider som måler 90

Bilde 28. Håndlisten stopper ved rampens vinkel. En må skifte til håndlisten på andre siden for å bli ført opp til enden av rampen. Foto: Kristine Orstad

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

tra p p e r Standarden (kap 5.2.10) anbefaler at trapper skal være gode å gå i og at spiraltrapper bør unngås. Den krever minste mål på inntrinn til å være 280 mm og stigningen skal ikke være over 30 grader. Valgt dimensjon skal være lik fra ett nivå til neste. Trappen skal også ha et taktilt farefelt i toppen med en bredde på 0,6 m og en luminanskontrast på minst 0,8. Bunnen skal merkes med oppmerksomhetsfelt. Dette skal ha en bredde på 0,6m. Videre skal hver trappeforkant markeres i hele trappens bredde med en luminanskontrast på minst 0.8. Begynnelsen og slutten på trappen skal være ekstra godt belyst slik at all merking blir synlig. Videre presiserer standarden at trapper skal ha håndlister i to høyder, 0,7 m og 0,9 m, på begge sider. Disse skal følge trappeforløpet sammenhengende, være

Bilde 29. Trappen til TF er utformet med to håndlister på den ene siden og bare en på den andre. Foto: Kristine Orstad

avrundet og ha kontrastfarge. Det er tre trapper på området. En ved hovedinngangen til TF og en på hver side av Fløy 5. Trappen ved TF måler 33 cm på inntrinnet og har et opptrinn på 15 cm, noe som gir en stigning på 24 grader. Denne dimensjoneringen er lik gjennom hele trappeforløpet. Det er to håndlister langs ene siden av trappen, en på den andre. Håndlist i høyde 91 cm finnes på begge sider og er sort, mens håndlist i høyde 69 cm i fargen stålgrå finnes kun på ene siden. Alle håndlister er avrundet. Det er derimot ikke registrert farefelt i toppen av trappen, oppmerksomhetsfelt i bunnen eller markerte trappeforkanter. Ved Fløy 5 finnes to trapper, en på hver side av bygget. Trappen på byggets

Bilde 30. Trappen til inngang Fløy 5 har store skader. Foto: Kristine Orstad

nordside har et inntrinn på 31 cm og opptrinn på 15 cm. Dimensjoneringen av inntrinn og opptrinn er lik i hele trappeforløpet. Trappens tilstand er dårlig og trappekanten har knekt (se bilde 30) Det er håndlister på begge sider av trappen. Disse er utført i tre, er ikke avrundet og har to langsgående planker hvor den øverste måler 89 cm over bakken og den laveste måler 58 cm. Håndlistene følger trappeforløpet sammenhengende. Det er ikke registrert farefelt i toppen av trappen, oppmerksomhetsfelt i bunnen eller markerte trappeforkanter.

Det finnes håndlist på trappens ene side. Denne måler 93 cm i høyde, har en diameter på 3 cm, utført i sort, er avrundet og følger trappeløpet sammenhengende. Trappens andre side er en rampe som er videre omtalt under temaet ramper. Det er ikke registrert farefelt i trappens topp, oppmerksomhetsfelt i trappens bunn eller markerte trappeforkanter.

Trappen på byggets sørside (bilde 31) har et inntrinn på 31 cm og opptrinn på 13 cm og trappens dimensjoner er lik gjennom hele trappeforløpet. Trappens bredde er på 50 cm.

Bilde 31. Trappen ved Fløy 5 på byggets sørside. Rampe og trapp i samme konstruksjon. Trappens konstruksjon med åpning ved opptrinnet øker muligheten for å snuble. Foto: Kristine Orstad

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

ve g e ta sjo n og be pl a n tn i n g Standarden sier mye generelt om hvordan vegetasjon og beplantning kan brukes i planlegging, men setter (kap 5.2.12) noen konkrete krav. Vegetasjonen skal ikke redusere den frie bredden i gangsonen, samt at allergifremkallende vekster skal unngås. Man bør være oppmerksom på plasseringen av særlig duftende planter. Anlegg skal skjøttes slik at den universelle utformingen opprettholdes. Standarden anbefaler å bruke vegetasjon som orienteringselement. Det er ikke registrert at vegetasjonen er til hinder i gangsonen, verken i horisontal- eller vertikalt retning. Videre er det heller ikke registrert noen skjøtselsavvik knyttet til vegetasjonen som er problematiske med tanke på universell utforming. Med tanke på

Bilde 32. Her ser vi utstrakt bruk av bjørk i beplantningen. Foto: Lars Arne Bakke

allergier har vi registrert særlig mye bjørk av typer som avgir pollen i vårt område. Selv om standarden er gjeldene ved nyetablering av anlegg, vil likevel allergiproblemet være en realitet. Videre beskriver standarden at duft overfølsomhet er et økende problem, samtidig sier den lite spesifikt om hvilke plantevalg dette innebærer. Derfor er det vanskelig med en presis registrering her. Det er mulig at rosehagen på vestre side av gangstien ved TF, kan komme inn under denne kategorien. Dette feltet ligger 5 meter til siden for gangstien. Vegetasjonen langs sykkelstien ved drøbaksveien og hekken nord for rosefeltet gir enklere orientering i området.

Bilde 33. Gjennomgående for området er at beplantningen holder god avstand fra gangsonen. Foto: Maiken Thørud

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

ute o p p h o ld s a re a l o g u te m ø bl e r Standarden (kap 5.2.13) sier at uteoppholdsarealer skal tilpasses ulike brukere og derfor ha en variert møblering, benker med og uten ryggstøtte og armlener. Generell sittehøyde er 0,45m og det skal være bord som er tilgjengelige for rullestol og rullatorer med et utstikk på 0,5 m. Det skal også være et horisontalt umøblert areal på 1,6 m x 1,6 m med horisontalt fast dekke. Dekket skal for øvrig være fast og jevnt i henhold til standarden. Søppelstativ skal plasseres synlig og tilgjengelig med en betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,1 m. Vi har registrert 7 steder som kan karakteriseres som uteoppholdsareal. To ved Sørhellinga (1 og 2),4 ved TF bygningen (3 - 6), og et ved Fløy 3 (7). Ved Sørhellinga er de stort sett

oppført i henhold til standarden og møbleringen er her variert. Avfallsdunker er her fraværende, noe som også er en generell bemerkning for alle syv områdene. Dette er også de eneste som har benker i høyder egnet for barn.

rullestolbrukere, fordi oppholdsarealet er opphøyd og bordene er for lave (se bildet 35). Ved fløy 3 er disse også eneste alternativ.

Utveien

Sørhellinga

Det er 3 uteoppholdsareal i det sørvestre hjørnet av TF. Disse har en varierende kvalitet og ingen har avfallsdunker. Sted nummer 5 er nyligst oppført. Det er rullestoltilgang til et av bordene, men likevel ikke stor nok snusirkel. Nummer 4 er terrassen utenfor kantina, og har bare plastmøbler. Nummer 3 bærer preg av manglende vedlikehold. Benker og bord har riktig høyde, men dekket er svært ujevnt.

Høyskoleveien Fløy 5

Fløy 4

Fløy 3

7 3 4

TF - Bygningen

5 Drøbakveien

Sted nr 6 ved TF og 7 ved Fløy 3 oppfyller ingen av kravene i standarden. Disse er lite tilgjengelige for Figur 7. Uteoppholdsarealer.

Bilde 34. Bra benker utenfor TF (nr 5 på kartet). Det er mulig å komme inntil med rullestol, men snusirkelen oppfølger likevel ikke kravene til 1,6 m x 1,6 m. Foto: Lars Arne Bakke

Bilde 35. Problematiske utemøbler utenfor Fløy 3 (nr 7 på kartet). “Stolene” er tunge å flytte og bordet har for liten klaring opp til benkeplaten. Foto: Maiken Thørud

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

sykke lp a rker i n g Standarden (kap. 5.2.15) sier at organisert sykkelparkering ikke skal være til hinder eller representere fare for andre. Belegg eller underlag under sykkelparkering skal være i kontrast til gangsonen, og parkeringen skal være nær målpunktet.

gangsonen slik som standaren krever. Sykkelparkering ved Sørhellinga er plassert nær inngangen, men utenfor gangsone. Parkeringen er avgrenset med et belegg (gatestein) som står i kontrast til gangsonen (asfalt).

Sykkelparkeringen foran TF er plassert nær inngangspartiet, langs kantene og er ikke til hinder for andre. Ingen av parkeringene har kontrast til gangsonen i form av belegg eller underlag, men den ene er avgrenset med en hvit linje. Ved inngangen til Fløy 3 er det plassert to sykkelparkeringer på hver side av inngangen. Det er også plassert en tredje parkering ca 50 meter unna som ikke er nær målpunktet. Ingen av parkeringene er til hinder for andre, men heller ingen er markert med kontrast til

Bilde 36. Sykkelparkering ved TF følger mange av bestemmelsene, men mangler avgrensing med eget dekke. Parkering til høyre er likevel forsøkt avgrenset med en hvit linje. Foto: Kristine Orstad

Bilde 37. Sykkelparkering ved Fløy 3 har nærhet til inngang og er ikke til fare for andre, men burde vært avgrenset med eget dekke. Foto: Kristine Orstad

Bilde 38. Sykkelparkering ved Fløy 3, ligger ca. 50 meter fra inngang og lite synlig fra både Fløy 3 og TF. Samtidig mangler den tydelig avgrensning. Foto: Kristine Orstad

Bilde 39. Sykkelparkeringen ved Sørhellinga er godt avgrenset med dekke i kontrast til gangveien. Foto: Kristine Orstad

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

stø yfo rh o ld Standarden sier i kapitel 5.2.19, at det skal være tilfredsstillende lydforhold for uteaktivitet. I denne sammenheng vil da støykravene gjelde hovedsakelig uteoppholdsarealene. Kravene til lydnivå skal være i henhold til NS 8175. Denne standarden har ikke vært tilgjengelig i utarbeidelsen av denne oppgaven. Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje (2005) for behandling av støy i arealplanlegging beskriver i tabell 2 at støynivå på uteplass ikke skal passere 55 dB, noe som tilsvarer gul sone i støykartet. Når vi ser på støykartet fra vegvesenet (2010) ser vi at uteområdene knyttet til TF – bygningen ligger i gul og rød sone. Videre sier veilederen at kommunene kan utøve en skjønnsmessig vurdering i gul sone med tanke på reell støy, da støykartet kan være noe unøyaktig. Figur 8. Støyanalyse utarbeidet av statens vegvesen. Gult er 50 - 64 dB. Rød er over 65 dB.

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

ho ve d in n g a n ge r Innganger til bygg er ikke omtalt i NS11005:2011, men er tatt med i denne registreringen da den markerer den fysiske overgangen fra utendørs til innendørs, noe vi ser på som en viktig del av oppgaven. Inngangsdøren til TF har ikke automatisk døråpner. Døren er stor, men også tung og har en dørterskel som måler 3 cm. For inngang etter arbeidstid kreves innlogging via kortleser. Denne henger 137 cm over bakken og er dermed for høy for sittende. Inngangen er mørk, men man ledes naturlig opp av trapp og rampe som begge er godt belyst. Hovedinngangsdøren til Fløy 3 har automatisk døråpner og kortleser. Disse er plassert over hverandre ca. 1 meter over bakken. Med døråpneren åpner døren seg 68 cm. Dørterskelen er på

Bilde 40. Inngang til TF. Store dører, men ingen automatisk døråpner. Kortleseren er plassert høyt på veggen. Foto: Kristine Orstad

3 cm, men grunnet stålrister som gir litt etter, høynes dørterskelen og det er vanskelig å komme inn med rullestol og for folk med dårlig balanse, kan dette skape problemer. Inngangspartiet går i ett med byggets fasade, men taket over døren hjelper noe på synligheten.

til bygget kunne vi ikke registrere om døren var tung eller hadde dørterskel. Inngangen på byggets nordside er lett synlig, mens inngangen på sørsiden er vanskelig å finne fordi den går i ett med parkeringsarealet.

Inngangspartiet til Sørhellinga har en stigning på 5%. Det finnes automatiske døråpnere, men disse fungerte ikke under registreringene. Døråpneren og kortleseren er plassert på samme sted og måler 1 m over bakken. Inngangen har også en svingdør. Man ledes naturlig til inngangen, men denne er av glass og er vanskelig å skille fra glassfasaden. Ingen av inngangene til fløy 5 har automatisk døråpner. Kortleseren er plassert høyere enn på de andre bygningene. Grunnet mangel på tilgang

Bilde 41. Inngang Fløy 3. Automatisk døråpner og kortleser i 1 meters høyde. Kun en dør åpner seg ved bruk av døråpner. Foto: Kristine Orstad

Bilde 42. Inngangspartiet til Sørhellinga. Jevnt fint dekke opp til inngangsdør. Kortleser og døråpner i 1 meters høyde til høyre for inngangen. Foto: Kristine Orstad

Bilde 43. Inngang til Fløy 5 på byggets nordside. Ingen automatisk døråpner og kortleseren er plassert høyt på veggen. Foto: Kristine Orstad

laa 207 - gruppe 6

- registreringer

op p su mme ri n g Registreringene tar systematisk for seg delene i Norsk Standard 11055:2011 kapittel 5 som omhandler ”Krav til planlegging, utførelse og tiltak, elementer og utstyr”. Basert på våre registreringer kan en oppsummere med følgende: - Det finnes ikke noen form for ledelinjesystem på område. - Belysningen av hovedatkomster og hovedveier følger standarden på en god måte. Parkeringsplassene sør for Sørhellinga og ved Fløy 3 og 5 har derimot mangel på tilrettelagt belysning. All armatur er konstruert og plassert på en slik måte at belysningen ikke er blendene. Én stolpe ble registrert med grønt lys, som kan være problematisk i forhold til helhetsinntrykk og krav til lux. - Skiltene innenfor området svarer bra til de krav standarden setter, men enkelte skilt kan forbedres noe. Det store informasjonsskiltet med oversikt over hele campusområdet kunne vært noe tydeligere og lettere tilgjengelig, og skiltene med veibeskrivelser kunne hatt belysning slik at de ble lettere synlige i mørket. - Innenfor området er det bare Sørhellinga som følger kravene om 2 parkeringsplasser for personer med nedsatt bevegelsesevne. Disse parkeringsplassene har dekke og helling i henhold til bestemmelsene, men dimensjoneringen er for liten og mangler

sone for løfteplattform. - På grunn av en generell mangel av oppmerkede parkeringsplasser, blir viktige ganglinjer blokkert for gjennomgang. - Gangveiene på området har noen problematiske nivåforskjeller mellom ulike belegg og noen steder har gangveien en hellingsgrad som ikke tilfredsstiller kravene i standarden. Eksempler er feltet med brostein mellom Sørhellinga og parkeringsplassen, og bakken ned fra parkeringsplassen bak Sørhellinga og til fremsiden av bygget. De mindre nivåforskjellene i form av belegg i ulike høyder er det største problemet for fremkommeligheten. - Dekket på hovedveiene rundt området er innenfor kravene i standarden. Brostein rundt Sørhellinga og veldig ujevnt grusdekke på parkeringsplassene bak TF- kvartalet hindrer fremkommeligheten. - Det er ingen renner, rister eller kumlokk i definerte gangsoner. Noen kumlokk finner man likevel på steder med en del ferdsel. Disse ligger nokså godt i plan med underlaget, og tilfredsstiller da minstekravet i standarden. - Det er én port på området. Denne står ikke i god kontrast med omgivelsene, men dimensjoneringen er innenfor minstekravene i standarden.

- TF-kvartalets hovedbygning har nylig anlagt en rampe som stort sett oppfyller kravene i standarden. Noe småplukk finnes det, men i det store og det hele er det mangelen på å kunne følge en sammenhengende håndlist som stikker seg ut som problematisk og burde vært et oppfylt krav. Byggets trapp er stor, behagelig å gå i og fungerer bra, men burde hatt merking på trappeforkantene. - Fløy 5, bestående av undervisningsrom og leseplasser for INA (institutt for naturforvaltning) og IMT (Institutt for matematiske realfag og teknologi), har to trapper og en rampe, men oppfyller få krav i henhold til standarden. Dette er et gammelt bygg, men med tanke på at dette bygget er mye brukt av to institutt burde tilgjengeligheten vært bedre. - Plasseringen og skjøtselen av vegetasjonen ser ikke ut til å gå på bekostning av universell utforming, med unntak av utstrakt bruk av bjørk, som kan utgjøre et problem knyttet til allergi. - Uteoppholdsarealenes kvalitet med tanke på universell utforming er svært varierende. I tilknytning til Sørhellinga ser de ut til å være bra utført. Ved TF -bygget er de noe mer problematiske da de nyest oppførte er bedre enn de gamle. Her er det forskjellige alternativer som til sammen dekker de fleste behov. Ved Fløy 3 er det ingen alternativer som svarer til kravene i standarden.

- Alle hovedinngangene har sykkelparkering i umiddelbar nærhet. Bare Sørhellinga har parkering avgrenset med et belegg som står i kontrast til gangsonen. Ingen av parkeringene er til hinder eller fare for andre. - Støy i forhold til uteoppholdsplassene er i all hovedsak uproblematisk med unntak av områdene rund TF-bygget som vender mot Drøbaksveien. - Hovedinngangene til de fire byggene vi har tatt for oss på området har alle sine utfordringer. Sørhellinga svarer bra til standarden. TF-bygget har ikke automatisk døråpner og en kortleser i problematisk høyde, samt en dørterskel som hindrer adkomst. Fløy 3 har et underlag som ikke er helt stødig, noe som skaper en høyere dørterskel. Fløy 5 har kortleseren høyt på veggen og ikke automatisk døråpner. Sett sammen med trappene og rampen blir bygget nærmest helt utilgjengelig for mange.

Totalt sett ligger området midt på treet. Det er noe som er innenfor kravene i standarden, mens andre ting skaper betydelige hindringer. Videre i diskusjonsdelen ser vi området opp mot de syv prinsipper for universell utforming og hvordan området svarer til relevante lover.

laa 207 - gruppe 6

- diskusjon

drø ftin g o p p m o t l o v v e r k e t Den sentrale loven i henhold til universell utforming er først og fremst Diskriminerings –og tilgjengelighetsloven av 2009 som omhandler å fremme likestilling og likeverd samt å sikre like muligheter for alle uansett forutsetning. Likeledes er denne lovens formål å bidra til nedbygging av funksjonshemmede barrierer skapt av samfunnet og hindre at nye skapes (§1 Diskriminerings –og tilgjengelighetsloven). Går en mer konkret inn i loven er det §9 (endret til §13 i ny lov som trer i kraft 2014) som direkte omhandler universell utforming. Her står det:

“Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmenheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig. [….]”

(Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2008)

Plan –og bygningsloven er også en sentral lov angående universell utforming av uteområder og inngangspartier til offentlige bygg. I formålsparagrafen presiseres det at ”Prinsippet om

universell utforming skal ivaretas i

planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak” (Miljøverndepartementet

få barrierer er disse å anse som lite diskriminerende.

Universell utforming har som nevnt fått mer og mer fokus med årene. Dette kommer tydelig frem ved anleggene, da Sørhellinga som stod ferdig i 2008 viser flere gode tiltak til universell utforming, og hvor de eldre anleggene, TF, Fløy 3 og Fløy 5, viser lite tiltak til universell utforming.

Uteoppholdsarealet utenfor TF Fløy 3 gir derimot ikke like muligheter for alle da utemøblene på stedet er så og si ikke flyttbare og samtidig opptar de så store deler av arealet at man med eventuelt rullestol ikke kan komme rundt møblementet. Derfor får man heller ikke kontakt med resten av uteområdet. Hele arealet er opphøyet med kantstein. For å enklest mulig ta i bruk oppholdsarealet, uten terrengforhøyelse, må man gå via inngangspartiet som kan skape konflikt med inngangens øvrige bruk.

2008). Dette ble ført inn i ny lov som ble vedtatt samme året som Diskriminerings –og tilgjengelighetsloven og viser det økende fokuset på universell utforming og lovenes samspill seg imellom.

Det kommer tydelig frem av diskriminerings –og tilgjengelighetsloven at spesielt offentlige bygg skal tilrettelegges slik at alle skal få tilgang og at byggets funksjon må svare til brukerne. I dette tilfellet er det snakk om undervisningsbygg og som etter loven må tilrettelegges slik at alle studenter har lik tilgang til undervisningsbyggene og dens uteoppholdsarealer, og likeså er i stand til å kunne få bruke disse på lik måte. Det er i denne sammenheng vesentlig at adkomsmulighetene fra kollektivtrafikk og parkering til undervisningsbyggene, og fra bygg til bygg er gode og effektive. På området er denne forholdsvis god med unntak av noen unødvendige kanter og hull og en uoversiktelig parkeringsplass. Alle kan benytte seg av traseene og med gode siktlinjer og

Området mellom TF og Sørhellinga er uoversiktelig og kaotisk, og ikke tilrettelagt for alle. Området domineres av biler og parkeringsplasser og skaper konflikt mellom gående og kjørende på grunn av mangel på belysning og ledelinjer. Stigningen på stedet er relativt flatt og utgir ingen barriere i seg selv, men dårlig vedlikeholdt dekke kan skape problemer for funksjonshemmede. Samtidig er det mange unødvendige terskler i overgang mellom asfalt og annet dekke som skaper store hinder spesielt for mennesker med nedsatt bevegelsesevne å bevege seg mellom byggene på området, uten å måtte ta omveien langs hovedveiene. Tersklene forekommer fra Sørhellinga til parkeringsplassen, fra parkeringsplassen til TF og ved

uteområdet til Fløy 3. Inngangen til Fløy 3 og Sørhellinga fremmer likestilling ved å tilby tilrettelagte døråpnere og kortlesere i lav høyde ved inngangene. Inngangen til TF er tilrettelagt med rampe, men mangler automatisk døråpner. Alle dørtersklene på området er gjennomgående for høye og hindrer tilgjengeligheten til byggene. Området er ikke tilrettelagt i forhold til loven angående handicapparkering. Da bare Sørhellinga tilbyr denne type parkering, er det mangelfult både ved TF og ved Fløy 3. Dette vanskeliggjør tilgangen til byggene for mange bevegelseshemmede. I henhold til lovens §9, tredje ledd, bortfaller plikten til universell utforming dersom det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. I dette tilfellet dreier det seg om hvorvidt et universitet som en offentlig institusjon er tilgjengelig eller ikke. Vi mener at utbedringer i henhold til denne oppgaven ikke kan regnes som en uforholdsmessig byrde for universitetet. I tilfeller hvor man kommer i konflikt med vernede bygg, kan man komme til motsatt konklusjon. Byggene omtalt i denne oppgaven er ikke vernet. Hovedproblemet med tanke på lovverket finner sted ved hovedinngangene til områdets bygninger. Disse har potensiale til å skape diskriminerende situasjoner. laa 207 - gruppe 6 20

- diskusjon

drø ftin g o p p m o t de 7 pr i n s i ppe r I lærerboken Universell utforming av Sigmund Asmervik presenteres syv sentrale prinsipper for universell utforming. Dette på bakgrunn av et arbeid med utvikling av begrepet Universal Design ved University of North Carolina i USA ( Asmervik, 2009. Side 21-23). 1) Det første prinsippet er Like muligheter for alle og punktet utdypes med å gjelde produkter og omgivelser i forhold til å sikre tilgjengelighet for alle, like og likeverdige løsninger, og mulighet for privatliv, sikkerhet og trygghet for alle. Likeledes søkes det også å forhindre segregering og stigmatisering av brukere (Asmervik, 2009. Side 21-23). 2) Prinsipp to omhandler Fleksibel bruk som utdypes med krav til utforming av produkter og omgivelser. Utformingen skal muliggjøre valg av metoder for bruk og gjøre det lettere å være nøyaktig og presis. Den skal også tjene både venstre -og høyrehendte og et bredt spekter av preferanser og ferdigheter hos den individuelle (Asmervik, 2009. Side 2123). 3) Enkel og intuitiv bruk er prinsipp nummer tre og tar for seg utformingens forståelighet. Utformingen skal være lett forståelig uansett hvilken erfaring, kunnskap, språkferdigheter og konsentrasjonsnivå brukeren har. Unødvendig kompleksitet skal derfor unngås og utformingen skal svare til brukerens forventninger og intuisjon

(Asmervik, 2009. Side 21-23). 4) Det fjerde prinsippet handler om Forståelig informasjon som vil si at nødvendig informasjon på en lett og effektiv måte skal kommunisere med brukeren. Slik viktig informasjon skal i henhold til prinsippet presentere informasjon både visuelt, verbalt og taktilt, den skal ha nødvendige kontraster og skal være lett leselig uansett type og grad av begrensning i sanseorganene (Asmervik, 2009. Side 21-23). 5) Prinsipp nummer fem omhandler Feiltoleranse som går ut på å minimalisere farer, skader og utilsiktede handlinger som kan føre til uønskede konsekvenser. Elementer skal arrangeres slik at farer og feil minimaliseres. Eventuelle farer og feil skal det advares om og på områder som krever årvåkenhet skal det ikke oppfordres til utilsiktede handlinger (Asmervik, 2009. Side 21-23). 6) Det sjette prinsippet omhandler Liten fysisk anstrengelse som betyr at utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt. Det skal være mulig å opprettholde en riktig kroppsstilling, en rimelig betjeningsstyrke skal kunne brukes og vedvarende bruk av fysisk kraft skal minimaliseres (Asmervik, 2009. Side 21-23). 7) Det siste prinsippet er Størrelse og plass for tilgang og bruk som vil si det

skal utformes med hensiktsmessig størrelse og plass uavhengig av type/ grad av svekket funksjonsevne. Prinsippet fremhever viktigheten av klare synslinjer, bekvem rekkevidde, variasjon i hånd –og gripestørrelse for både gående og sittende, og tilrettelegging for hjelpemidler og assistanse (Asmervik, 2009. Side 21-23). Ytterkantene av området er intuitive og lett forståelige. Prinsipp 3 om enkel og intuitiv bruk finner vi godt igjen her hvor veiene er rette og gode synslinjer gjør det lett å orientere seg. Skiltingen gir god og nødvendig informasjon slik at en finner veien og forstår området bedre, noe som også vektlegges i prinsipp 4. Parkeringsområdet i TFkvartalet er derimot mindre intuitivt, lite forutsigbart og kan tolkes som et område med unødvendig kompleksitet. På grunn av at det ikke er oppmerkede plasser er parkeringssituasjonen kaotisk samtidig som den forandrer seg fra dag til dag. Dette kan gjøre det noe vanskelig å orientere seg mellom undervisningsbyggene og kan føre til skumle situasjoner som er vektlagt i prinsipp 5. Prinsipp 1 gir uttrykk for viktigheten av at alle skal ha like muligheter. At hovedinngangene er i ulik grad universelt utformet men er lett tilgjengelige for både gående og sittende. De fleste av inngangene utelukker noen på den måten at de blir tvunget til å benytte en annen inngang.

Dette gjelder alle byggene med unntak av TF Fløy 5 som er dårligst universelt utformet. Trappene og rampen til dette bygget er store diskriminerende hindringer som ikke gir lik tilgang for alle. Hovedinngangen til TF og Fløy 5 er de eneste inngangene som ligger over bakkenivå og som derfor har trapp og rampe. Trappen og rampen på TF er godt utformet og fremmer fleksibel bruk. Disse er utformet med håndlister i høyde for både gående og sittende og har en bekvem rekkevidde, dette både for høyre -og venstrehendte. Området har noen unødvendige nivåforskjeller mellom ulike dekker, og spesielt utenfor Fløy 3 er underlaget hullete og ujevnt, noe som kan føre til unødvendige ”farlige” hendelser. Derimot har området flere steder en variasjon i dekket som gir en tydelig inndeling av funksjoner som svarer til brukerens forventninger og intuisjon. Informasjonen som gis ved hjelp av skilt er effektiv og lett forståelig og gjør området godt lesbart og veifinning lett. Verbale og taktile skilt finnes derimot ikke på området. Området har bare to handicapparkeringer og sett i sammenheng med antall parkeringsplasser er dette helt klart for lite og utelukker enkelte fra området. I tillegg til ikke å være mange nok er dimensjoneringen av laa 207 - gruppe 6

- diskusjon

handicapparkeringene for liten slik at hjelpemidler og assistanse for å komme seg inn og ut av bilen kan bli en utfordring. Parkeringsområdet i TFkvartalet har for øvrig ikke oppmerkede plasser som åpner for parkering for alle, men denne parkeringen er igjen langt unna hovedinngangene. Det er mulig å kjøre bil over alt på området noe som kan skape farlige situasjoner, men grunnet områdets utforming vil farten aldri kunne bli så stor. På grunn av at området er nok så flatt blir den fysiske anstrengelsen med å komme seg fra bygg til bygg mindre, men noen av inngangene har høye dørterskler, og noen steder virker ikke, eller mangler, den automatiske døråpneren. Døråpneren åpner heller ikke døren helt opp. Dette gjør at inngangen til byggene blir smalere og den fysiske anstrengelsen blir større. Å ferdes rundt på området er ellers greit, og det er ingenting som hindrer brukeren i å opprettholde en riktig kroppsstilling eller en rimelig betjeningsstyrke. Dette er bra i følge prinsipp 6.

laa 207 - gruppe 6

fo rsla g til for be dr i n ge r Gjennom registreringer og diskusjoner har vi funnet flere gode tiltak som i mer eller mindre grad svarer til Norsk Standard om universell utforming, lovverket og de 7 prinsipper om universell utforming. I dag fremstår undervisningsbyggene som relativt godt tilgjengelige og uteområdene, veier, parkering og uteoppholdareal er i relativ god stand og vinner mye på det åpne og flate terrenget med god skilting. Til tross for at enkelte bygg er gamle, har nye tiltak gjort forholdene bedre, men like vel mener vi det er flere enkle tiltak som kan utføres for at byggene kan bli enda mer tilgjengelig for alle brukergrupper uansett forutsetning. Registreringene avdekket flere avvik til både standard, prinsipper og lovverket. Vi har kommet frem til fire tiltak som vil kunne løfte området som helhet i retning av et undervisningsområdet med lettere tilgang for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I denne konklusjonen har vi valgt å presentere fire tiltak som favner flest mulig. Tiltakene er organisert etter viktighet hvor tiltak 1 er det tiltake vi mener er mest viktig å få gjennomført.

1- Hovedinnganger

Vårt første tiltak omhandler forbedringer av hovedinngangene til undervisningsbyggene på området. Grunnet byggenes funksjon må enhver student lett kunne komme seg inn og ut av byggene, helst uten å måtte få hjelp av andre. Derfor er det nødvendig med døråpnere som fungerer ved hver

hovedinngang. Like viktig er dennes og kortleserens høyde. Flere steder er dørtersklene et unødvendig hinder og flere steder med døråpner går ikke døren helt opp slik at inngangen blir smalere. Disse grepene vil fremme universell utforming på området og bidra til at flere studenter med nedsatt funksjonsevne lettere får tilgang til undervisningsbyggene og i større grad får deltatt på lik linje med andre studenter.

5. Her bør det legges et nytt dekke for å få et jevnere underlag uten farlige hull. Oppholdsareal ved Fløy 3 bør etableres på ny uten opphøyning og i flukt med omkringliggende dekke for å unngå unødvendige kanter og dermed oppnå bedre tilgang til alle utemøblene. Samtidig bør det tilrettelegges for rullestoltilgang ved bordene. Dette oppholdsområdet og sykkelparkeringen ved Fløy 3 bør få et annet type dekke slik at en klart kan skille mellom funksjonene.

Vi har valgt å gi dette forslaget høyest prioritet da vi ser at situasjoner i tilknytning inngangene uten automatisk døråpner og kortleser i lav høyde og kan skape diskriminerende situasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Det bør også i større grad tilrettelegges for gjennomgang for gående fra Sørhellinga og til TF Fløy 3. Området som består av en ganske kaotisk parkeringsplass skiller ikke tydelig mellom partier for gående og partier for kjørende. For å bedre fremkommeligheten og sikkerheten mellom disse byggene og videre ut porten til TFs hovedinngang ser vi for oss å etablere gangsoner markert med brostein i lik høyde med parkeringsplassens dekke, som vist i figur 9. En del av denne planen vil være å utbedre porten ved Fløy 3 slik at denne blir lettere synlig og mer brukervennlig. Se forslag på ny utforming av port i figur 10.

Bilde 44. Kortleser i lav høyde og automatisk døråpner burde finnes på alle hovedinngangsdører. Foto: Kristine Orstad

2- Dekke og fremkommelighet mellom byggene Vårt andre tiltak dreier seg om innkjørselen (deler av Kajaveien) til parkeringsplassen ved Fløy 3 og Fløy

3- Parkering

Vårt tredje tiltak er etblering av flere handicapparkeringer. Alle parkeringsplasser bør overholde minstekravet om to parkeringsplasser for personer med nedsatt bevegelsesevne, samt utvidelse av eksisterende

handicapparkering (ved Sørhellinga) til gjeldende krav i norsk standard. Parkeringsarealer ved Fløy 3 og Fløy 5 bør organiseres ved hjelp av oppmerkede parkeringsplasser for å lette lesbarheten av området og unngå blokkering av viktige ganglinjer samt minimere farer.

4- Fløy 5

Fløy 5 utgjør et av de eldste byggene på området og er bygget med minst tilrettelegging for mennesker med nedsatt funskjonsevne. Dette bygget er mer eller mindre utilgjengelig for mennesker med en funksjonshemning, da spesielt med tanke på rullestolbrukere. Da bygget ikke er så stort og dermed ikke rommer mange leseplasser for studentene kommmer dette nederst på vår liste. Likevel mener vi at også tiltak bør gjøres for å bedre fremkommeligheten til bygget. På oversiden, siden som vender mot Sørhellinga, ligger terrenget omtrent på høyde med inngangspartiet og vi ser derfor for oss at trappetrinnene som her fører opp til inngangen bør kunne fjernes slik at mennesker med nedsatt bevegelsesevne får tilgang til bygget. Se figur 11 for forslag til utbedring. Vi ser ikke på disse tiltakene som særlig omfattende og dermed ikke som en uforholdsmessig byrde for universitetet i henhold til §9. Noen kan dekkes gjennom drifts- og vedlikeholdsbudsjettet, kanskje med unntak av rampen ved Fløy 5. laa 207 - gruppe 6

Figur 9. Over viser dagens situasjon på prakeringsområdet mellom byggene. Det er ingen oppmerkede parkeringsplasser og det finnes ingen linjer om letter forståeligheten til området. Under viser forslag med oppmerdede parkeringsplasser, jevnet ut dekket der det idag er brostein, bruk av brostein som linjer for å øke forståeligheten om hvor en skal ferdes, samt pullertbelysning.

Figur 10. Bildet til venstre viser dagens sitiasjon med smal port, lite lys og høy kant. Til høyre vises forbedringene bestående av pullertbelysning, bredere portåpning og ingen kant.

Figur 11. Bildet til venstre viser dagens situasjn med falleferdig trapp og høy kant. Til høyre vises forbedringene bestående av rampe med håndlister i to høyder. Ca stigning vil være i overkant av 1:20.

laa 207 - gruppe 6

ette ro rd Gjennom registreringene gjort i denne oppgaven, samt nærmere kjennskap til lovgivning og et videre syn på hvordan områder oppleves for mennesker med nedsatt funksjonsevne har vi tilegnet oss en dypere forståelse for tematikken rundt universell utforming. Det er en lang vei å gå om alt skal være universelt utformet, men vi har gjennom flere diskusjoner, (noen små og noen store) fått en smak på hvilke problemstillinger en stå overfor. Dette er et komplisert tema, men vi sitter igjen med en bedre forståelse av problemtikken både ovenfor brukerene så vel som loven. Oppgaven har gjort oss mer oppmerksom og bedre rustet for fremtidens utfordringer. Vi mener også at våre forslag til forbedringer er god og kunne gi området et løft med det mål å oppnå et mer tilgjengelig universitetsområde som fremmer likeverdig deltakelse.

- Lars Arne Bakke - Monica Løvli - Benedicte Antoinette Kirkerud Ender - Kristine Orstad - Maiken Thørud

laa 207 - gruppe 6

kild e r Asmervik, S. (2009). Universell utforming: byer, hus, parker og transport for alle. Trondheim: Tapir akademisk forl. 100 s. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) .Tilgjengelig fra: http://lovdata.no/all/tl-20080620-042-0.html#9 (lest: 30.10.2013) Klima- og forurensningsdirektoratet (2005). Veileder til Miljøverndepartementets retningslinjefor behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) TA- 2115/2005. Tilgjengelig fra: http://www.nve.no/Global/Konsesjoner/Vindkraft/Rapporter%20og%20veiledere/ta2115.pdf (lest: 26.10.2013) Lid, I. M. (2013). Universell utforming: verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm akademisk. 192 s. Miljøverndepartementet (2008) Plan- og bygningsloven. Tilgjengelig fra: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71 (lest: 30.10.2013) Standard norge (2011). Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger. Oslo. 66 s. Statens Vegvesen (2010). Støyvarselkart i henhold til T-1442, Ås kommue. Tilgjengelig fra: http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Miljo+og+omgivelser/ Stoy/Stoykart/Akershus (lest 26.10.13) UMB. (2013). Emnebeskrivelse LAA207. Ås: Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Tilgjengelig fra: http://www.umb.no/soek/emner/laa207 (lest 24.10.2013).

Figurer: Alle kart er utarbeidet med kartgrunnlag fra www.follokart.no Foto fremside: Maiken Thørud

laa 207 - gruppe 6