LAA315 Planlegging og utforming av gater - Engene, Drammen - del 1 by Maiken Thørud

Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for landskapsplanlegging LAA 315 Planlegging og utforming av gater Våren 2012

Engene i Drammen Fase : Registreringer og analyse Gruppe 1: Anne Kristine Aadnesen Hilde Helene Bjørnstad Henriette Jordheim Maiken Thørud

Forord

Innhold

Det du nå får lese er en deloppgave i emnet Planlegging og utforming av gater (LAA315) ved Institutt for Landskapsplanlegging, Universitetet for Miljø og Biovitenskap våren 2012. Denne delen inneholder registreringer av et gatestrekk i Drammen, og bearbeidelse av disse. Vi vil her gjerne takke Drammen kommune for introduksjon til, og befaring i området, og for nyttig materiale vi har fått til denne oppgaven. Takk også til emneansvarlig Einar Lillebye for forelesninger og veiledning. Ås 1.mars 2012 Anne Kristine Aadnesen Hilde Helene Bjørnstad Henriette Jordheim Maiken Thørud

Landskapsarkitektur By og regionsplanlegging Landskapsarkitektur Landskapsarkitektur

Konklusjon Etter å ha foretatt registreringer med fokus på både de fysiske forholdene, funksjoner, bruk og oppfatning av Engene har vi kommet frem til at tross i gatestrekkets sentrumsnære beliggenhet, oppleves ikke gata som hverken urban eller attraktiv å ferdes i. Grunner til dette kan være varierende byggelinjer og usammenhengende bebyggelse, omtrent fraværende gatevendt handel/servering, få og svake målpunkter og lite differensierte funksjoner. Vi ser også et behov for en oppgraderig av gatestrekkets omdømme, og ser det som en utfordring å gjøre det til en attraktiv gate å bo, oppholde og bevege seg i.

1. Introduksjon s 3 1.1 Bakgrunn for oppgaven s3 1.2 Presentasjon av oppgaven s4 1.3 Hisorie og utvikling s5 1.4 Strategier og bestemmelser s6 1.5 Brakerøya som samferdselspunkt s7 1.6 Havna i Drammen s7 1.7 Lierstranda fjordby s7 1.8 Presse s8 2. Registrering og analyse s9 2.1 Sikten innad i gateforløpet s9 2.2 Skiktlinjer s 10 2.3 Snitt og perspektiver s 11 2.4 Kanter s 13 2.5 Orienteringselementer s 14 2.6 Arkitektur s 15 2.7 Møblering s 16 2.8 Grøntområder og akselinjer s 17 2.9 Målpunkter s 18 2.10 Transportsystemer s 19 2.10.1 Bil s 20 2.10.2 Gående s 20 2.10.3 Sykkel s 21 2.10.4 Kollektivt s 22 3. Gatas liv 3.1 Menneskene 3.2 Opplevelse 4. Oppsummering 4.1 SWOT 4.2 Vegen videre

s 24 s 24 s 24

Kilder

s. 26

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

s 25 s 26

1.1 Bakgrunn for oppgaven

1 Introduksjon

Oppgaven er en del av emnet Planlegging og utforming av gater (LAA315) som blir gitt ved Universitet for Miljø- og Biovitenskap i samarbeid med Statens Vegvesen. Det overordnede målet med emnet er å få forståelse for hva som skal til for at nye faglige og politiske visjoner om bærekraftig bytransport skal realiseres. Emnet skal gi en innføring i alle aspekter ved gateplanlegging deriblant funksjonelle og fysiske forutsetninger for utforming, metodikker og verktøy, og prinsipper for arkitektonisk utforming. Kort sagt alle forutsetninger som kan være premissgivende for utformingen av gater. I årets kurs er Drammen valgt ut som case. Dette gir et bakteppe iform av Drammen bys forandring fra ”et høl i E18” til prisvinnende foregangsby på miljø- og transformasjonsløsninger. Drammen kommune har som mål å fortsette arbeidet videre gjennom blant annet Buskerudbysamarbeidet, og forpliktelser innen Sykkelbyprosjektet og Fremtidens Byer. Problemstilling og metode Hvilke premisser gir eksisterende forhold for fremtidig utvikling av Engene? Hvordan kan Engene bli en mer attraktiv gate å oppholde seg i? Vårt case-område i denne analyseoppgaven er en del av gaten Engene i Drammen kommune. Svaret på problemstillingen søkes gjennom å bli kjent med området og gaten gjennom en stedsanalyse. Vi vil søke en større forståelse for Engenes egenskaper på flere nivå; morfologisk, historisk, kvalitativt. Herunder funksjonelle forhold som blant annet arealbruk, trafikkmengde- og mønster. I tillegg til analyser vil også befaringer og intervju være nødvendig for å bli kjent med området.

Vegkrysset Drammen

Vi håper å få kunnskap om Engene slik at vi får grunnlag til å jobbe videre med de nødvendige grep som trengs for å gjøre Engene til en attraktiv gate å oppholde seg i. Dette vil vi avslutningsvis oppsummere i en SWOT-analyse hvor det vi har kommet frem til gjennom registrerings- og analyseprosessen sorteres. Videre vil vi presentere noen tanker om hvilke løsninger og grep som bør tas for å løse problemstillinger og utnytte styrker som avdekkes i analysen.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

1.2 Presentasjon av case-området Engene Drammen by og kommune i Buskerud ligger der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Byen grenser mot Lier i nordøst, Svelvik i sørøst, Sande og Hof i sør og Nedre Eiker i vest. Byen ligger ca. 40 km sydvest for Oslo.

Gata Engene ligger på Bragernessiden av elven. Den starter i øst ved motorveibrua, hvor E18 går mot Kristiansand og Oslo, og leder inn mot sentrum med Rådhuset, Bragernes Torg og flere sentrumsfunksjoner.

Drammen er sentrum i en av de raskest voksende byregionene i Norge, Drammensregionen, som igjen er en del av storbyregionen omkring Oslo. Den bymessige bebyggelsen i tettstedet strekker seg inn i Lier, Røyken, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Tettstedets samlede befolkning er på 100 303 innbyggere per 1. januar.

Gata fortsetter som Hauges gate og Rozenkranzgate gjennom hele Drammen til den når kommunegrensen mot Nedre Eiker. I denne delanalysen skal vi i midlertid se på Engene fra den starter ved kommunegrensen i øst fram til den møter Erik Børresens allé ved Tinghuset, case-området strekker seg 1,3 kilometer.

Drammen kommune har 64 597 innbyggere (2011). Drammen

Drammen i regional sammenheng

Tinghuset

Engene

Prins Oscars gt

Losjeplassen

Eri

ørr

en sa lle

Engene

Bragernestunnelen

Engene Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

1.3 Historie og utvikling Drammen by slik vi ser den i dag, har som andre byer fått sitt utseende og sin identitet formet av historie og beliggenhet.

I 1811 ble Bragernes og Strømsø slått sammen til det som vi i dag kaller Drammen, og den første bybroen ble bygget i 1813.

Drammen by vokste frem på 1200-tallet, og Bragernes og Strømsø utviklet seg på 1700-tallet til å bli to av de viktigste trelasthavnene i Norge. Strategisk plassert langs Drammenselva var det gode muligheter for transport og bearbeiding av tømmer som enten skulle til hovedstaden Christiania eller til bergstaden Kongsberg.

Fra kart datert 1851 ser man tomtene utformet lange og smale pekende ut mot elven. Den gamle ferdselsåren Engene synes tydelig. Navnet Engene kommer trolig på bakgrunn av at den gikk langs de grønne løkkene som lå langs i åssiden.

Elven og dens tilhørende funksjon som ferdselsåre, lastepunkt, sted for varetransport samt industri har gitt premissene for byens form. Langs elvens bredder ble det bygget lange smale belter av bygårder, sjøbuer, samt lagringsplasser for de store mengdene trelast. Drammen var en handels- og kjøpmannsby fundamentert på de egenskapene elven hadde.

Prospekt bybro, Drammen 1814

Heler ikke Drammen har blitt spart for flammenes ubønnhørlige sanering. Den største og viktigste bybrannen skjedde i 1866 da store deler av Bragernes ble lagt i ruiner. Dette gjorde det mulig å gjenreise byen på en ny måte, og det oppsto et helt nytt bysentrum hvor gatenettet ble prosjektert med rette gater og kvartaler med avkuttede hjørner. Branngater på 19 meters bredde skulle hindre spredning ved en ny brann. Langs vårt caseområde i Engene ligger det tre branngater: St. Olavsgate, Erik Børresens Allé og Losjeplassen. Noen måneder etter brannen fikk

Prospekt brannen i 1866

Drammen jernbaneforbindelse til Randsfjorden via Hokksund, og i 1872 ble strekningen til Christiania åpnet. Kommunikasjonsbyen Drammen hadde for alvor begynt å ta form, med en viktig havn, tre jernbanelinjer og som knutepunkt mellom landsdeler. Etter dampmaskinens inntog opplevde handelsbyen en dreining mot industriby og økonomisk storhetstid på begynnelsen av 1900-tallet. Treforedlingsindustrien var dominerende og blant annet papirfabrikker ble anlagt langs elvens bredder. I moderne tid har Drammen slitt med dårlig omdømme på grunn av trafikk- og forurensningsproblemer. Elven var svært forurenset og gjennomgangstrafikken ble ledet via E134 tvers over torget. I 1975 ble motorvegbroen med E18 åpnet som landets lengste vegbro, og i arbeidet med den ble store områder gammel trehusbebyggelse sanert. Drammen var blitt et ”vegkryss”. ”Snuoperasjon Drammen” startet på 80-tallet og gjennom flere tiltakspakker på miljøsiden og Vegpakke Drammen ble problemene sakte løst. I dag omtales Drammen som et forbilde og har mottatt flere priser for sin byutvikling.

Reguleringsplanen fra 1866

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

1.4 Strategier og bestemmelser Vi har tatt for oss kommune- og kommunedelplan for Drammen og hentet ut informasjon vi mener har betydning for vårt område.

Drammen kommuneplan 2007-2018

En bærekraftig byutvikling er kommunens grunnleggende prinsipp. Det forventes en vekst på 1,5 % per år og tyngden i befolkningsog boligutviklingen ønsker kommunen at skal komme i sentrum og sentrumsnære områder. Drammen skal utvikle sentrumsområdet og byaksen som møteplass og arena for opplevelse og kultur. Det skal legges vekt på urban kvalitet, og rimeligere boliger slik at studenter og unge skal kunne bosette seg sentralt. Kvalitet i de fysiske omgivelsene skal være et kjennetegn for Drammen. Visjon “Miljø - og kompetansebyen Drammen - en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap” Miljø i byen Arbeids- og fritidsreiser skal skje så miljøvennlig og sikkert som mulig, samtidig som den enkeltes og næringslivets krav til framkommelighet ivaretas. Det skal være trygge miljøer i Drammen, i sentrum, på skolevei og i nærmiljøet for øvrig. For å nå målet med redusert motorisert transport skal det jobbes med en bestemt arealbrukspolitikk og knutepunktsutvikling rundt jernabnestasjonene. Her vil Brakerøya stasjon spille en viktig rolle i vårt område. Kommunens føringer for de myke trafikkantene: • Nullvisjonen gjøres gjeldende for trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen. • Fartsreduksjon i sentrumsgatene. • Etablere fortau eller gang/sykkelvei langs alle samleveiene utenfor sentrum. • Sikre barns skolevei innenfor skoleskyssgrensene på 2 og 4 km. • Være pådriver i forhold til trafikksikkerhet ved fylkesveiene. • Tilgang til offentlig, sikker sykkelparkering for å øke sykkelbruken. • Større fokus på vinterdrift av fortausarealer, gang- og sykkelveier. • Det etableres og vedlikeholdes trygge, attraktive og effektive traséer for gående og syklende. • Tilstrebe at offentlig infrastruktur skal ha universell utforming.

Samarbeid Drammen kommune har flere samarbeidspartnere som skal sikre et mer levende og miljøvennlig Drammen. Statens vegvesen Buskerudbyen (2010): skal fremme klimavennlig areal- og transportutvikling i området fra Kongsberg til Lier. Fremtidens byer(2008): arbeide for å redusere de samlede klimagassutslippene fra: Vegtransport, Stasjonær energibruk, Forbruk og avfall FutueBuilt (2010): et ti-årig program som skal bidra til å utvikle klimanøytrale byområder og bygninger. Kollektivtilbudet i nærregionen skal forbedres og Drammen skal sammarbeide med nærliggende kommuner for blandt annet å løse fellesoppgaver innen infrastruktur, miljø, arealutvikling. Det er også en større KVU på gang om en felles areal- og transportplan for Buskerudbyen.

Sentrumsplanen, Kommunedelplan for Drammen sentrum, 2006 Bebyggelse I områder avsatt til bybebyggelse på Bragernes og Strømsø, og senterområder i resten av byen, kan ny bebyggelse oppføres med gesimshøyde inntil 10 meter og mønehøyde inntil 13 meter. Øverste etasje skal normalt være tilbaketrukket med minimum 3 meters inntrekning fra fasadelivet. Nye bygninger skal stå i samsvar med eksisterende omgivelser og første etasje skal være rettet mot publikum. Verneverdige bygninger skal bevares og istandsettes på en slik måte at bygningenes fasader, takform, volumer, bygningsmessige detaljer og materialkvalitet opprettholdes. I gatekryss i kvartalsstrukturen skal bygninger ha avskårne hjørner med side på minimum 3 m. Byrom Et sammenhengende bygulv med områdevise variasjoner skal være utgangspunktet for utforming av byrommene i sentrum. Formgivning og materialkvalitet skal ha et langsiktig perspektiv. Materialvalg og utforming skal hensynta alle brukergrupper. Gater som er siktakser mot elva skal holdes åpne, fri for sikthindrende møblering og installasjoner.

Sentrumsplanen, kartet viser kun vårt case området.

Følgende hovedprinsipp brukes ved utformingen av gatene i sentrum: • Gatene skal være to-felts og to-veiskjørt. • I kvartalsstrukturen bør kryss i alle gater utformes med alle armer åpne. • Helt eller delvis stenging av gater kan bare skje i medhold av reguleringsplan eller vedtak i formannskapet / bystyret. • Fotgjengertrafikk skal krysse kjøreveg i plan. • Bruk av lysregulering begrenses og brukes først og fremst for å legge forholdene til rette for kollektiv-, sykkel- og fotgjengertrafikk. • Hovedtraseer for buss er avklart gjennom kommunedelplanene for gatebruk på Bragernes og Strømsø. I hovedtraseene bør det legges til rette for god flyt for kollektivtrafikken. • Fartsgrense bør settes til 50 km/t i hovedgatene 40 km/t i samlegatene 30 km/t i adkomstgatene. Fremtidige planer for vårt område: Utvidelse av Holmenbrua og Strømsøbrua, samt eventuell flytting av Strømsøbrua slik at denne blir liggende parallelt med motorveibrua. Ny kobling mellom E18, Riksvei 23 og Drammen havn.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

1.5 Brakerøya som samferdselsknutepunkt 1.6 Havna i Drammen

1.7 Lierstranda fjordby

På Brakerøya må all trafikk til og fra Drammen i nordøstaksen gå gjennom et tverrsnitt på få hundre meter. Brakerøya føyer seg derfor naturlig inn blant knutepunktene langs jernbanen mellom Drammen og Oslo (Asker, Sandvika, Lysaker, Skøyen). Samtidig vil Brakerøya være et naturlig sted å utvikle “park&ride” og kollektivomstigning for togreisende i retning Oslo. Nest etter Drammen sentrum er Brakerøya det stedet i Drammen som klarest peker seg ut for etablering av arbeidskraftintensiv virksomhet. Dette vil være i tråd med prinsipper for bærekraftig byutvikling og forsterke betydningen av Brakerøya som knutepunkt.

• Drammen havn skal utvikles som et viktig logistikksenter i hovedstadsregionen. • Det legges til rette for at den videre havneutvikling kan konsentreres til Holmen. • Det forutsettes en mer intensiv utnyttelse av arealene enn i dag. • Ny godsterminal til erstatning for Nybyen søkes etablert på Holmen. Ved etablering av en • godsterminal må bru mellom Holmen og Brakerøya etableres for å dempe trafikken på det øvrige • gatenettet i byen. • Direkte påkjøring til E18, via Lierstranda forutsettes å bli mulig. • På Tangen er utvidelsesmulighetene små, og det legges opp til en gradvis nedtrapping av • havnevirksomheten på denne siden av elva til fordel for en byutvikling med annen nærings- virksomhet, og økt tilgjengelighet til fjorden for offentligheten.

Lier kommune og Gjelsten Holding planlegger miljøvennlig fjordby med boliger og kunnskapsbasert næringsliv på Lierstranda. Området det planlegges for er større enn Bjørvika i Oslo og vil være rundt 1.000 dekar. Det planlegges mellom 18.000 og 22.000 arbeidsplasser. De eksisterende togstoppene i området Brakerøya og Lier vil bli lagt ned i fordel for en ny og mer sentrert stasjon. Disse planene forutsetter at Jernbaneverket velger å legge godsterminalen en annen plass enn Lierstranda. Slik som saken ligge ann i dag er en innsigelse fra både Jernbaneverket og Drammen kommune av Lier sin kommuneplan sent videre til Miljøverndepartementet for behandling. Så planene ligger nå på vent til en ny godsterminal er lokalisert og Lier og Drammen er blitt enige om et sammarbeid.

Havna i Drammen

Illustrasjon fra nye Lierstranda

Utfordringer Det må sikres en kryssløsning mellom E-18 og riksvei 23 som gir en egnet tilknytning til Brakerøya. Rundkjøringen på Brakerøya må få større kapasitet. Brakerøya stasjon må moderniseres, blant annet ved å etablere bedre gangforbindelser. For å kunne håndtere en større trafikkmengde må det i tilknytning til jernbanestasjonen etableres bedre muligheter for pendlerparkering og kollektivomstigning. Startegier Utarbeide planer for Brakerøya som kollektivknutepunkt som ivaretar både lokale og regionale transportbehov. Det bør tas sikte på at dette skjer gjennom arbeidet med en regional areal- og transportplan. Planavklaring av transportløsning over Bragernesløpet og utviklingen av Brakerøya koordineres med Lier kommune og sees i sammenheng med utvikling av Lierstranda.

Brakerøya stasjon

Planforslag for Nye Lierstranda fra AsplaViak

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

1.8 Presse

Det har vært mange diskusjoner om kollektivtrafikken og planleggingen av Drammen sentrum i lokalavisa “Drammens Tidene” den siste tiden. Mens politikerne jobber for å få ned antall biler i sentrum, ønsker beboerene flere og billigere parkeringsplasser. De bruker argumenter som dyrt og dårlig tilrettelagt når de velger å ta handleturen til Gulskogen fremfor sentrumsbutikkene. Men å kjøre til jobb i sentrum med gratis parkering fra arbeidsgiver er terskelen for å velge bilen fremfor bussen lav. Mens noen bedrifter flytter ut flytter andre inn. I Engenekvartalet er det nå ferdigstilt et nytt kontorlokale som huser allerede mange bedrifter. Mens på Solbakken flytter bedriften ut og gir dermed plass til nye boliger. Her pågår det nå en diskusjon mellom utbygger og naboer om utforming av de nye boligblokkene, som beboerene mener ikke passer inn.

Dt. 30.09.2011

“ “ Dt. 30.09.2011

Dt. 21.02.2012

Dt. 14.12.2011

Dt. 09.03.2011

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.1 Sikten innad i gateforløpet

2 Registrering og analyse

Caseområdet kan deles i tre, da det finnes tre markante knekklinjer på gata. Disse er illustrert på kartet med forskjellig farge. Sikten begge veier i de forskjellige knekkpunktene er vist i foto (se bildene under). Hva som befinner seg i de forskjellige knekkpunktene varierer, men det mest fremtredende er motorviebrua i slutten av Engene i øst. Denne skaper en dominans i synsfeltet mens man beveger seg mot østover fra Peder Buchs gate. Beveger man seg sørover vil vil Åsen til enhver tid være synlig uanhengig av hva som befinner seg i knekkpunktene.

7. 1.

2. 3. 4.

Siktlinjer mellom to knekkpunkt

1 Fra Engene mot sentrum

2. Fra vest mot øst

4. Fra Kirkegårdsparken mot øst

Fra Prins Oscars gate mot vest

Fra enden av Engene ved motorveibrua mot vest

Fra Kirkegårdsparken mot vest

Fra Prins Oscarsgate mot øst

Fra enden av Engene mot motoveibrua i øst Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.2 Siktlinjer Siktlinjer er linjer med et blikkfang, som ofte gjør en oppmerksom på hvor man er, da en siktlinje kan underbygge stedsbevisstheten. Siktlinjer er ofte utformet slikt at de gir en gate et fokuspunkt, selv om motivet kan være langt unna.

Områdene nærmest sentrumsbebyggelsen har flere siktlinjer enn områdene mot Lier kommunegrense. Særlig branngatene danner store siktlinjer, og siktlinjene ender i Åssidene både i sør og nord. Siktlinjer er en kvalitet i gatebildet både estetisk og funksjonelt og ut fra registreringen kan vi se at vest-siden har betydelig flere siktlinjer en øst-siden. Dette resulterer i et mer åpent og oversiktlig gateforløp i vest mot setrum, mens østsiden mot Lier kommune (markert med orange farge på kartet) oppfattes mer lukket.

2. 3. 4.

7. Siktlinjer ut fra Engene

Sund gate

Erik Børresens alle

Gjeter gate

Losjeplassen

Sankt Halvards gate

Søren Lemmichs gate

Prins Oscarsgate, mot sør

Prins Oscarsgate, mot nord

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.3 Snitt og perspektiver Snitt og perspektiver visualiserer forskjeller og likheter, og er viktige for å få frem volumet og størrelsesforhold langs caseområdet. Gateforløpet har en stor variasjon både i hushøyder, vegetasjon og terreng. Det er gjort et utvalg snitt for å fremheve viktige observasjoner langs gaten. Perspektivene er gjort fra samme områder som snittene for å supplere og vise romlige dimensjoner som ikke kommer tydelig nok frem på snittet. Caseområdet byr på store variasjoner. Dette skaper et uforutsigbart gateforløp og gjør området interresant. Allikevel er denne uforutsighbarheten per dags dato uten særlig struktur. Dette fører til at opplevelsen av gaten føles rotete, og man opplever ikke at det er noen helhet.

1. Snittet

går over parkeringen foran Tinghuset og ender i Statoilstasjonen på andre siden av gata. Her er gatetverrsnittet bredt, med to kjørefelt og egen busslomme. Parkeringsplassen er delvis skjermet fra de gående med både hekk og trær.

Engene krysser Erik Børresens allé

5. 1.

2. Her vises det åpne rommet i Kirkegårdsparken. Det er bygd en mur fra parken ned mot gangfeltet som skaper en avstand mellom de gående og parken. Boligveggen til Losjeplassen bo- og servicesenter danner en stram vegg mot gata, og kaster store skygger over gata og inn i parken.

2. Kirkegårdsparken og Losjeplassen bo- og servisesenter.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.3 Snitt og perspektiver 5. 1.

3. Her viser snittet gatas smaleste tverrsnitt, 13 meter. Husveggene ligger tett inntil vegen, med litt vegetasjon mot boligblokken i sør.

3. Etter Prins Oscars gate

4. Snittet viser den bratte skråningen opp mot Solbakke 1 (MSD). Boligblokken i sør har et grønt belte langs veggen mot gaten. Selv om Solbakken 1 har en forholdsvis åpen privatehage virker den fra gateplan lukket med mye vegetasjon langs gjerdet. Dette kommer tydeligere frem i illustrasjonen til høyre.

4. Solbakken ligger til venstre, skjermet av mye høy vegetasjon.

Her vises slutten på Engene i øst, hvor gata svinger og skifter navn til Tomineborgveien. Det er åpne arealer i sør ned mot undergangen til Brakerøya stasjon og eneboliger i nord. Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.4 Kanter Kanter og orienteringselementer er viktige elementer og detaljer i en gate. Kantene definerer rommene og er med på å skape den romlige følelsen langs gaten. Her er byggelinjer og hull mellom bebyggelsen de viktigste faktorene. Landemerker er bygninger eller andre elementer som gjør en stedsbevisst, de gir området en form for identitet samtidig som de gjør en bevisst på hvor en befinner seg. Alle disse faktorene er viktige for å forstå opplevelsen av gaten og hvorfor den oppleves som den gjør. Uten landemerker kan en føle seg bortkommen og lett gå seg bort, mens kantene i gateforløpet er viktige fordi de skaper rommene på caseområdet. Hull i bebyggelsen Mellom bebyggelsen finnes det åpninger som er med på å definere romfølelsen i gata. Åpninger dekket med høye gjerder har vi valgt å se bort fra, da det er den visuelle opplevelsen som registreres. Disse hullene er karakteristiske for gateforløpet, i motsetning til gater nærmere sentrumsområdet. Noen av disse hullene i bebyggelsen skyldes at tomtenes eiere ikke ønsker å selge til kommunen som har et ønske om å utnytte tomten til fortetting. Hullene er delt i klassifisert i tre. Dette viser til om hullene er en bakgård, hage eller om det er åpent for ferdsel.

Bakgård Hage Åpent for ferdsel Hull i bebyggelsen

Byggelinjer Kartet viser vegen og arealet frem til byggelinjen. Langs gateforløpet finnes svært varierte byggelinjer, alt fra helt inntil vegen (vanlig for sentrumsbebyggelse), til flere meter unna. På kartet går byggelinjen inn på private arealer. Disse store variasjonene danner ulike gaterom og ulik opplevelse ut fra hvor man befinner seg på strekningen.

Byggelinjer Byggelinjer Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.5 Orienteringselementer Orienteringselementer Her er bygg, konstruksjoner eller andre elementer som skiller seg ut og gjør at en kan orientere seg etter dem. Eksempler på slike “landmarks” langs strekningen er parkene, Aas bryggeri, motorvegbroen, if-bygget, bensinstasjoner og større instutisjoner som Tinghuset. 1. Statoil 2. Tinghus 3. Prismebygget/if-bygget 4. Aass bryggeri 5. Kirkegårdsparken 6. Strandpromenaden 7. Strandpromenaden 8. Strandpromenaden 9. Strandpromenaden 10. Solbakken 1 (MSD) 11. HydroTexaco 12. Fjellheim Herregård 13. Fayegata/Ilebergveien lekeplass/balløkke 14. Motorveibrua 15. Motorveibrua 16. Motorveibrua

12.

16.

10. 5.

13. 11.

14.

15.

1. Statoil

4. Aass bryggeri

2. Tinghuset

16. Motorveibrua Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.6 Arkitektur Arkitekturen langs et gateløp som dette er sterkt medvirkende til hvordan vi opplever det. Bygningstypologien kan gi historisk forankring og stedsidentitet. I tillegg kan signalbygg og andre bygninger med særpreg tilføre gaten stedsfølelse og variasjon.

Engene preges av mange ulike bygningstyper og stilarter. Noen av disse er også verneverdige, blant annet trehusbebyggelse av typen sveitserstil eller “Drammenshus” som ble bygget etter brannen på Bragernes i 1866.

Kartet viser en differensert arkitektur som gjenspeiler den historiske utviklingen av gateløpet. Spesielt Drammens- og Sveitseshusene i tillegg til det noe uvanlige Prismebygget er spesielt framtredende i Engene.

Her vises et utvalg av arkitekturen som finnes langs Engene, og en registrering av ulike bygningstyper. 1. Nybygget kontorbygg 2. Tinghuset - etterkrigsfunkis 3. Prismebygget / if-bygget 4. Losjeplassen bo- og servicesenter 5. Drammenshus 1866-1880 6. Forfall av bygningsfasader 7. 70-talls boligblokker 8. Sveitserstil 1850-1930

Nyere offentlige- og næringsbygg Tinghuset, etterkrigsfunkis Verneverdige trehus Andre trehus Verneverdig murhus 70-talls boligblokker

8. Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.7 Møblering Det finnes mange forskjellige typer møblering. Langs et gatestrekk kan møbleringen si oss noe om programmet for gata. Finnes det mange sitteplasser er det lagt opp til at det skal fungere som en ferdselsåre samtidig som et møte- og oppholdssted. Gatebelysning gjør gata tilgjengelig på kvelds- og nattestid. Møbleringen påvirker og tilrettelegger for bruk av gata. Det er derfor viktig å kartlegge for å forstå om gata per dags dato tilrettelegger for bruk til annet enn ferdsel. Belysning Vegstrekningen er belyst med fem forskjellig utformede armaturer. I registreringen har vi valgt å dele de opp i tre forskjellige typer da flere likner på hverandre. Hovedstrekningen og beliggende gater er tatt med i registreringen. Strekningen er godt belyst, med unntak av parken som oppfattes som mørk på kveldstid. Som det kan sees utfra registreringskartet skifter belysningsarmaturene fra gate til gate, og danner et noe oppstykket helhetsinntrykk av gata. Sitteplasser Av sitteplasser finnes det benker i parkene, ellers kun to benker langs hele gateløpet. Den ene er plassert ved en bussholdeplass, den andre utenfor en ballettbutikk helt øst på strekningen. Utfra denne registreringen kommer det frem at gata ikke tilrettelegger for opphold (med unntak av de to parkene) men som ren bevegelsesåre. I sidegatene finnes det to benker, men disse er i såpass avstand til gaten at de ikke kan brukes i betraktning av gateforløpet vi i denne oppgaven tar for oss.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.8 Grøntområder og akselinjer I Drammen er det et tydelig grøntrag langs drammenselva, og med Bragernes- og Strømsøåsen på hver sin side av denne aksen er det lett å orientere seg i byen. I kommunedelplanen for Drammen sentrum 7.1 om Byrom og grøntstruktur jobber de med å knytte elva og åsene sammen med tydelige grøntdrag. I vårt området går det et grøntdrag fra Strøtvet og ned mot Prins Oscars gate. Som også er en av allégatene og aksene i området. Kommunedelplanen sier også noe om at det skal investeres i grøntområder både nye og gamle som skal bidra til økt trivsel og vekst i byen. Områdene skal tilrettelegges for alle brukere. Gjennom kommunedelplanen for Drammen sentrum fant vi en god beskrivelse om grøntområdene i område. Her er det beskrevet parkenes og de grønne områdenes bakgrunn og betydning for bydelen og litt om hva kommunen ønsker å prioritere fremover. “Kirkegårdsparken” Området har vært sikret mot byggeprosjekter ved at det har vært gravlund, og er etappevis frigitt i forhold til fredningstiden som gravlund. Som park har området beholdt sin strenge geometriske form fra tiden som gravlund. Området har lenge fungert som ballslette og lekeplass for bydelen. Siste år er det blitt anlagt et “museumsområde” for gravminner i parkens nordøstre hjørne. Parken har stor betydning som miljø og trivselsfremmende element for bydelen, og som grunnlag for ny bebyggelse og sentrumsvekst. Det er utarbeidet planer for en oppgradering av parken slik at den gis en bedre tilknytning til allégaten Losjeplassen. Parkens hovedform med sin symmetri fra tiden som gravlund vil imidlertid ivaretas. Drammen elvepark, bystranda Med sin beliggenhet til elva og som del av et turveinett mellom flere parker har dette området i seg potensiale til å kunne bli byens mest attraktive parkområde. Parkens størrelse og mangfold av badestrender, plasser og store åpne gressletter vil gi plass til lek og uorganisert idrett, rekreasjon og strandliv. Parken ligger nært til boligområder og næringsområder med stort byutviklingsog vekstpotensiale. Grev Wedels plass Plassen fremstår som et grønt byrom for enden av gågata og som koblingspunkt mellom langgater og tverrgater. Plassen gir byen en tiltrengt rytme som åpent rom til gatenettet. Grev Wedels plass ble anlagt i 1866, og verneverdige bygg skaper en fin ramme om plassen. Grev Wedels plass bør ivaretas med sitt grønne preg samtidig som plassen bør få et historisk preg som knytter forbindelser til omkringliggende verneverdig bebyggelse.

Drammen elvepark, bystranda

Kirkegårdsparken sett fra Thornegata

Grøntområder og allègater. Akselinjene er markert med stiplet rød linje. Viser forbindelsen mellom ås og elv.

Allégater Markerte gater, viktig del av grønnstrukturen og karkaterskapende for byen. Allégater som tverrakser gir god kontakt med elva, som adkomst og som siktakser. Erik Børresens gate og Losjeplassen ble etablert som branngater etter bybrannen og opparbeidet som allégater. I forbindelse med prosjektet “etterbruk gatebruk” er deler av gateløpene blitt restaurert og tilbakeført til sin opprinnelige linjeføring fra elva mot Bragernesåsen. Strandveien Ved ombygging av denne til toveis allégate med siderabatter og gang/sykkelveier har man tilført området kvaliteter som harmonerer med de nye parkområdene langs elva. Strandveien som tidligere var en gjennomfartsvei har blitt en del av bygatenettet. Veien er gitt en utforming som fremmer lav hastighet og trafikksikkerhet. Torget over Bragernestunnelen på Brakerøya. Ved innslaget for Bragernestunnelen på Brakerøya er det bygget nytt torg og park med lekeplass langs Fayegata, på begge sider av Engene. Til erstatning for Fayeparken, som tidligere var bydelens grøntområde, har det blitt etablert et større åpent byrom av høy kvalitet og tilrettelagt for flere aktiviteter.

Torget over Bragernestunellen

Oppsumering av grøntområder i området • God dekning av offentlige grøntområder, med varierende bruk. • Grøntdragene skaper en forbindelse mellom Åsen og elva. • Allégatene binder i dag grøntområdene sammen på tvers av åsen. • Varierende vegetasjon i boligområdene og næringsområdene, best dekning av grønne områder i boligområdet i nord-øst i bydelen.

(Kommunedelplan for sentrum, BYROM OG GRØNNSTRUKTUR, 27.10.2004) Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.9 Målpunkter Målpunkt Vi har sett nærmere på målpunkt for området rundt Engene. Et målpunkt er et sted eller område som er atraktivt og tiltrekker seg folk. Det kan for eksempel være en handlegate eller et friområde som er utgangspunktet for søndagsturen. At folk søker disse områdene kan være på grunn av gode tilbud, trygge og innbydende omgivelser og rett og slett at folk søker folk. I Drammen har det blitt veldig populært å ta søndagsturen rundt de nye og opparbeidede områdene rundt elva. Her kan de ferdes i gode omgivelser og om man er heldig treffer man kanskje på kjentfolk. I denne analysen har vi sett nærmere på hvilke målpunkter som vi har innefor analyseområdet, hva for virksomhet som befinner seg i bygningene rundt Engene og om om disse har forbindelse til parkering. CC varehus Siden åpningen av landets første kjøpesenter i 1968 har senteret holdt det gående. Med en beliggenhet nær sentrum og E18 har det vært lett å komme seg til kjøpesenteret. Det rommer i dag både restauranter, skomaker, apotek, baker, jernvare, helsekost og alt du trenger til det daglige bruk. I tillegg til varehandelen har det to store matbutikker og et treningssenter. Et naturlig samlingspunkt for folk i området og folk med bil. Kjøpesenteret er tilknyttet en stor parkeringsplass. Det er også planer om oppussing av senteret som vil lokke flere kunder.

Sentrum

Brakerøya stasjon

CC varehus

Elveparken

Formål i området Næring og handel Offentlig instutisjoner og kirker Aktiviteter, her: treningssenter

Sentrum og torget Siden området ligger nært knyttet til sentrum med gode shoppingmuligheter, kulturinstitusjoner og restauranter er dette et naturlig målpunkt. På torget er det ofte mye som skjer og folk trekkes inn mot bykjernen for å ta del i bylivet. Brakerøya stasjon Med avganger til Oslo to ganger i timen har Brakerøya stasjon et godt tilbud til Oslopendlerene. Rutebussen i området går også innom stasjonen, så her er reiseveien kort. Elveparken/bystranda Etter opprustingen av elvebredden og at elva har fått badekvalitet, har dette området fått et nytt liv. Her er det åpent for både lek og restitusjon. Det er mye som lokker befolkningen til dette stedet. Volleyballbaner, badeplasser, grønne områder, utsikt over elvebyen, et yrende liv og gode oppholdsplasser. Bensinstasjonene Det er god dekning med bensinstasjoner i området, og her tiltrekkes alle som skal fylle bensin, vaske bilen eller handle “smågodt”. Området har både Shell, Statoil, Jet og Hydro Texaco.

Målpunkter Gateparkering og p-plasser

Kultur og Aktivitetstilbud Området har lite å by på når det gjelder aktivitetstilbud for beboerene i området, og spesielt for de unge. Her er det stort sett treningssentre som lokker befolkningen. Elixa, Evo og SATS, tiltrekker seg daglig en rekke mennesker som bor i området eller som kommer kjørende og benytter seg av parkeringshusene eller gateparkeringen.

Oppsumering av Målpunktene og tilbudene i området • Målpunktene er først og fremst knyttet til handel, med untak av Elveparken. • Lite kultur og aktivitetstilbud for beboerene i området. • Få aktiviteter for de unge. • God dekning av treningssentre. • Mye innaktiv næringsliv.

Handel og næringsliv CC varehus rommer mange små og store butikker, baker og blomsterbutikk samt dagligvarehandel. Det finnes tre dagligvarebutikker i området, alle sentrert rundt CC varehus. Det er et par nisjebutikker i området og et par gallerier, ellers er det mye innaktiv næringsliv og bedrifter som holder til her. Ofte tilknyttet hver sin lille parkeringsplass. Sentralt i bybildet har vi AASS bryggeri, som er Norges eldste bryggeri. Innenfor bedriften har de mange arbeidplasser og en stor gildehall hvor det arrangeres ølskole for bedrifter og store og små grupper. Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.10 Transportsystemer Drammen er byen mellom åsene og dette kan noen ganger i året føre til luftproblematikk med kald forurenset luft som blir liggende i dalbunnen. For å få bukt med forurensing, plass og støyproblemer bilen gir i sentrum har kommunen som mål å endre dramensernes reisevaner og dermed få folk til å la bilen stå og ta kollektivt. I dag er det mange av de som jobber i sentrum som har gratis parkering på arbeidplassen, og velger dermed “den mest komfortable“ reisemåten, nemlig bilen. Her skal vi gå inn på de forskjellige transportsystemene vi har i Engene, og hvor godt tilrettelagt det er for kollektivtrafikk, gående, syklende og biltrafikk.

AMBISJONER Arbeids- og fritidsreiser skal skje så miljøvennlig og sikkert som mulig, samtidig som den enkeltes og næringslivets krav til framkommelighet ivaretas. Det skal være trygge miljøer i Drammen, i sentrum, på skolevei og i nærmiljøet for øvrig. Kommuneplan for Drammen 2007-2018, samfunnsdel lest 28.02.12.

ÅDT 7 500

4 500

Gateparkering og P-plasser Manglende gangfelt

Oversiktskart over vier fartsgrenser, ÅDT (Årsdøgntrafikk), lysregilering, forkjørsveier og parkering i og rundt Engene.

Flere bysykkelparkeringer vil komme i drammen 1. mai 2012.

Veikartet Illustrasjonskartet viser trafikkforholdene i området. I Engene som er hovedtransportåren sammen med Srtandgata er farsgrensen 40 km/h. I smågatene rundt er farten satt ned til 30 km/h. Det er en økende ÅDT (Årsdøgnn trafikk) som sier noe om antall biler i gata i løpet av et døgn. Det viser til en økning når Engene nærmer seg sentrumskjernen. Manglende gangfelt i kryss tyder på at her vil det være problematisk for de gående å krysse gaten. Dette vil bli tatt opp under punkt 2.8.2. om gående. Lysreguleringen er hovedsaklig knyttet til de største tverrgatene, som er oppsamlingsgater for bilene i området og som frakter hovedelen av bilene mellom Engene og Strandgata. Parkeringen er tatt med på dette karet også, dette for å se en sammengeng i forholdet mellom gatestrukturen og tilbudene langs veien.

Parkering Det er god dekning med parkering i området. Det meste av parkeringen i analyseområdet er gateparkering eller små parkeringsplasser knyttet til små og store bedrifter. Engene er derimot fri for parkering, men du finner raskt en plass i en av sidegatene. Nært tilknyttet sentrum og Tinghuset finner vi Grev Wedel parkeringshus med rundt 300 parkerinsplasser fordelt på fem etasjer. Det er også god dekning med parkeringsplasser tilknyttet CC varehus, men her er maks parkeringstid tre timer. Noe nytt for området er at de har innført boligsoneparkering. Det skal sikre at beboerene får fortrinnsrett på parkering på offentlig veg. Det må her søkes om parkeringstillatelse. Andre brukere må nå forholde seg til gitte tidsoner som er åpne for parkering.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

Ulykker Kartet under viser ulykkesomfanget og graden av personskadden i trafikkulykker i perioden 2000.2007. Vi ser av kartet at det er hovedsakelig i kryss og rundkjøringer at kollisjonen oppstår. Statens vegvesen jobber mot en nullvisjon av antall hardt skadde og drepte i trafikken og vi kan her spørre oss om kryssene kunne i denne sammenhengen vært bedre utformet? Det er få tilfeller av meget alvorlige skadde og alvorlige skadde i området. Som kan si oss noe om at bilistene holder en lav fartsgrense.

Politiregistrerte ulykker i perioden 2000 t.o.m. 2007 (Fra Statens vegvesens NVDB) Oransje = meget alvorlig skadd, blå =alvorlig skadd og grønn = lettere skadd

2.10.1 Bil

2.10.2 Gående

Engene har en variert brukergruppe som i vårt område beveger seg til og fra sentrum. Her går og sykler folk mellom store og små busser og biler. Forkjørsveien holder nå etter de nye fartsreglene i sentrum 40 km/h.

Kommunen har satt som mål i kommuneplanen om en nullvisjon om ingen døde eller skadde i trafikken. Ved å senke fartsgrensa i sentrum har de kommet et skritt videre med å fremme de gåendes sikkerhet. Det er også satt som mål å fremme gange som et effektivt transportmiddel.

Fra kommunegrensen i øst har vi en ÅDT (Årsdøgntrafikk) på 4 500 biler mens den stadig øker jo nærmere sentrum du kommer. I Erik Børresens allé er den oppe i 7 500 biler. De siste årene har økningen på dette strekket vært stor og kommunen arbeider mot at det her ikke skal komme noen yteligerre økning i ÅDT på denne strekningen. Våre registreringer viser at det er godt tilrettelagt for bilen i området. Med fire bensinstasjoner innefor området, med både vaskehaller og kebabservering trekkes flere biler enn nødvendig til dette området. Kjøremønster Det er ingen inngang direkte fra trafikkmaskinen og E18 til Engene. Inngangen til denne gata i øst vil her bli gjennom Prins Oscars gate og i nord fra Erik Børresens allè. Noen biler kommer fra St. Halvard og Strøtvet og kjører inn i Engene via Tomineborgveien. Det er ferre innganger fra nord så det meste av trafikken kommer fra en sidegate i Standveien eller innad i området. Det er også mange som kjører ut av sentrumskjernen og videre i Engene bl.a. hvis de skal til CC varehus, Elixia eller fylle bensin.

Engene er et eksempel på en transportåre både for bilister og gående. Her er det lite aktivitet langs vegen og det er svært få plasser å ta en pause og sette seg ned. For å senke tempoet og støyen fra kollektivtrafikken og bilene er det mulig å velge en av sidegatene som for eksempel Nedre Storgate, som har mindre trafikk og en hyggeligere atmotsfære. Allégatene har blitt oppgradert til å bli forbindelser ned til vannet, som er et av målene for kommunen, nemlig å knytte åssidene med grønne forbindelser til elva. Gangfeltene i Engene kan noen ganger virke smale og spesielt på vinteren hvis det er dårlig måket. Det er stor trafikk av busser med høy fart på dette strekket, slik at en føler seg innesperret mellom fasaden og bussen. På enkelte deler av strekket mangler det fotgjengerfelt i kryssene. Her må en gå en omveg om man ønsker å krysse.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.10.3 Sykkel Drammen kommune har siden begynnelsen av 1990-tallet arbeidet aktivt for å bli en sykkelby. Det begynte for alvor i 1995 med bygging av Sykkelveinettet (en del av Vegpakke Drammen). Hovedplanen for sykkelvegnettet ble revidert i 2001, men hadde de samme målene om å sikre byens syklister trygge trafikkforhold og god framkommelighet. Og å samtidig gjøre sykkelen til et så attraktivt transportmiddel at en del av dem som i dag kjører bil, heller vil velge å sykle. Denne utbyggingen er nå snart ved veis ende.Ved å dra nytte av alle erfaringene av tiltakene som allerede er gjennomført har Drammen nå mulighet til å bli blant foregangsbyene for sykling og bærekraftig byutvikling i Norge. Engene er i planen for sykkelvegnett ikke planlagt som sykkelgate. Sykkeltrafikken skal hovedsakelig gå i Tomtegata som ligger parallelt nedenfor Engene mot elven. Slik forholdene er i Engene i dag er det ikke tilrettelagt for sykling. I Prins Oscars gate er det anlagt sykkelfelt i begge retninger fra rundkjøringen ved Holmenbrua og opp til Engene. Det er sykkelveg fra Tomineborgveien ved Motorvegbrua og ned til Strandveien og planlagt sykkelfelt i midtre kvartal i Erik Børresens Allé. I hovedtrekk er det et mål å ha stamruter som bærebjelker for sykkelvegnettet nede på flaten langs elvebreddene. Det er derfor viktig å ha gode forbindelser til stamrutene fra de omkringliggende traséene og områdene, noe som da gjelder for Engene og dens tverrgater.

Planlagte bysykkelstasjoner (kommer 01.05.12)

Planlagte sykkeltraseer i oppgaveområdet.

Stamrutene i sykkelvegnettet. Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2.4 Kollektivt Buskerudbyen

Kollektivtrafikk i Engene

Visjon:

Å satse på et effektivt og helhetlig kollektivtilbud er viktig for at Drammen skal kunne minimere bilbruken. Dette har sammenheng med det overordnede målet om å redusere klimagassutslipp fra vegtransport og å forbedre det fysiske bymiljøet.

”Samarbeidet skal utvikle byområdet fra Lier til Kongsberg til en bære- og konkurransekraftig byregion av betydelig nasjonal interesse.”

Engene er en mye brukt kollektivtrasé med ni busslinjer, og god Drammen kommune er en av partene i Buskerudbysamarbeidet. frekvens på avgangene. Busslinjene går hovedsakelig til og fra Buskerudbysamarbeidet fokuserer på forberede seg på de felles Drammen stasjon og videre mot Lier og Hurum. utfordringer fylket møter innen byutvikling, arealutvikling, transport, miljø og klima når innbyggertallet i regionen vil øke fra 150 000 til 190 000 på 20 år. Fokuset er konsentrert mye rundt transport og samferdsel. Buskerudsamarbeidet skal bidra til at den samlede biltrafikken i området ikke øker selv om antallet innbyggere og arbeidsplasser øker. Samarbeidet skal også bidra til å redusere biltrafikken med 5% i rushtiden.

Bussavganger I morgenrushet mellom klokken 0700 og 0800 er det mer eller mindre 15 minutter mellom hver avgang fra Losjeplassen retning sentrum.

Losjeplassen Mot Drammen sentrum 07:00 - 08:00

Losjeplassen Fra Drammen sentrum 15:30 - 16:30

I ettermiddagsrushet mellom klokken 1530 og 1630 er det mer eller mindre 10 minutter mellom hver avgang fra Losjeplassen i retning fra sentrum.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

2 Bussholdeplasser I caseområdet er det fem bussholdeplasser, med god dekning da det er relativt kort avstand mellom dem. Holdeplassene er av type nr. 3 klassifisert etter Statens Vegvesens Håndbok 232. Dette er en type holdeplass som er beregnet på gater med ÅDT på 4 - 12.000 og en fartsgrense på opp til 50 km/t, noe som er tilfellet i Engene.

Solbakken - Holdeplasstype nr. 3

Holdeplasstype nr. 3 har stopp i veibanen mot egen plattform eller et fortau og 512-skilt. Ingen av holdeplassene i gaten har lehus, noen har benk. Holdeplassen ved Drammen Tinghus har busslomme og kan derfor klassifiseres som holdeplasstype nr. 4.

Brandtenborggata - Holdeplasstype nr. 3

Holdeplasstype 3, 4 og 5 skal være universelt utformet, dette er mangelfullt i Engene.

Tinghuset - Holdeplasstype nr. 4

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

3.1 Menneskene

3.2 Opplevelse

3 Gatas liv

Tross mye boliger i området, er det veldig få mennesker ute i gata. Flere steder ser man slitne fasader og gjendratte gardiner. Mange sosialboliger samlet på en plass har naturlig nok hatt en negativ effekt på denne delen av strekningen. Flere har flyttet fra området på grunn av innbrudd og bråk fra naboene. Solbakken er kjøpt opp av et nytt eiendomsutviklerfirma og har store planer for området. Det skal bygges både tett og høyt, slik at eneboligene rett bak føler seg inneklemt. Dette har ført til konflikter mellom beboerne og utbygger som har endt med at familier valgt å selge. Intervju På en gråværsmandag midt i februar er det ikke mye liv i Engene. Klokka er 15.30 og folk haster forbi. De forbipasserende som vi stoppet var enten på vei hjem fra jobb eller skole eller norskopplæring i nærheten. Noen tok beina fatt og andre gikk til bussen som kom om et øyeblikk. Inne på XY bensinstasjonen ved Solbakken møter vi på en hyggelig fyr bak kassa. Han har jobbet på bensinstasjonen i tre år og tror folk velger å ta turen hit på grunn av de fine vaskehallene de har rett utenfor. Han innrømmer også at det som regel er folk fra nabolaget som kommer innom og kjenner derfor de fleste kundene. Selv om han bor rett på andre siden av bybrua, pleier han å ta bilen da det er gratis parkering for han på bensinstasjonen. På vei tilbake mot sentrum igjen treffer vi på en jogger. Vi klarer å stoppe ham i farta og spørre hvor han er på vei. Vi får til svar at dette er hans vanlige joggerunde gjennom Engene, og ser ut til å trives med det. Etter samtale med en tidligere securitasansatt som har hatt mye med denne strekningen å gjøre kom det frem at særlig strekket mot motorveibrua er et belastet område. Her har de daglige runder, da spesielt i ett bygg, hvor det har vært både knivstikking og ran. Leilighetene er som han selv kalte det “dopbuler” hvor de fleste er kjenninger av både politiet og Securitas.

Shabby Urbant Offentlig Steder med kvaliteter

Opplevelsesregistrering

Kartet viser en særdeles subjektiv registrering av hvordan vi opplevde å gå gjennom Engene. Vi har laget fire kategorier for hvordan et område føltes å gå gjennom, frekvensutslagene på kartet viser i hvilken grad kategorien er til stede og gjør seg gjeldende.

Med “Shabby” mener vi fasader og gatestrekk som er preget av dårlig vedlikehold. I kategorien “Urbant” legger vi tett bebyggelse, opparbeidede uteområder, sentrumspreget bygningsstruktur og differensiert funksjonsdeling. Med “Offentlig” mener vi områder hvor man føler at man har noe å gjøre der som bruker av det offentlige rom, at det er tilgjengelig, mye ferdsel og møteplasser. “Steder med kvaliteter” er punkter hvor vi opplevde noe positivt ved å være, enten det var et sted man fikk lyst til å oppholde seg, eller steder med eksempler på spesiell arkitektur og godt vedlikehold.

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

4.1 SWOT

trengths

• • • • • •

Sentrumsnært Nært Brakerøya stasjon Boliger, eldresenter Bussforbindelse Nær bystranda og andre grøntområder Historisk betydning

eaknesses

• • • • • • •

Lite homogen struktur og bymorfologi Omtrent fraværende gatevendt handel/servering Få målpunkt på selve strekket Går mot “ingenting” i øst Trafikert Dårlig tilrettelagt for myke trafikanter Dårlig vedlikehold av bygninger og gate

• • • •

• Dårlig rykte - flere kommunale boliger samlet, kriminalitet • Kan føles skummelt å gå visse strekk om kvelden • Folks holdninger til bilbruk vs. gange/sykkel/buss • Holdninger til området (motorveibrua) “Hølet på E18” • Handelslekkasje til sentrum, CCsenter ++ • Viktig kollektivtrase for langsgående trafikk • Eiendomsinnehavernes samarbeidsvillighet • Dersom Drammen satses på å utvikles mot vest istedenfor mot øst • Parkeringsplasser stimulerer til bilbruk i området • Mange bensinstasjoner

pportunities

• • • •

Tomter som kan utvikles - potensiale for fortetting Forsterke linken til sentrum Forsterke grønnstruktur og møblering Nye boliger på Solbakken - flere mennesker i området Offentlig-privat samarbeid om tomteutnyttelse og bruk av bygningsmasse Endret bruk av bygningsmassen Øke graden av urbanitet Bedre sammenheng mellom Brakerøya stasjon og Engene

4 Oppsummering

En SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over styrker og svakheter ved et spesielt case, enten det er innen en organisasjon eller innen et avgrenset fysisk område – som i dette tilfellet er Engene. Analysen kartlegger og analyserer Engenes status, og gir et utgangspunkt for å ta beslutninger samtidig som den tydeliggjør områder for forbedring. Her vil den brukes som en oppsummering og blir utgangspunkt for videre arbeid. Momentene i SWOT-analysen er sett opp mot ønsket om at Engene skal identitetsmessig forsterkes, bli mer gatemessig og attraktiv å oppholde seg i.

hreats

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud

4.2 Vegen videre Tanken bak SWOT-analysen er å komme frem til en oversiktlig disposisjon for forbedring i forbindelse med videre arbeid. Etter analysen bør man utnytte og angripe området på en slik måte at en tar tak i de gode egenskapene, og tar grep som er mest hensiktsmessig i forhold til de identifiserte trusler og svakheter. I denne forbindelse stiller vi oss følgende spørsmål: • Hvordan kan Engenes sterke sider brukes? • Hvordan kan Engenes svakheter forbedres? • Hvordan kan mulighetene utnyttes? • Hvordan kan man møte de ulike utfordringene og truslene med hensyn på gjennomføring? Tiltak Engenes sterke sider kan utnyttes i form av å fremheve og opprette en bedre forbindelse inn mot sentrum i form av mer urbant gatemiljø. Den bør opparbeides som en bygate og bygningene rundt bør struktureres etter denne. Svakheter: • Etablering av målpunkt underveis i gateløpet • Bedre tilrettelegging for myke trafikanter med tanke på fremkommelighet og sikkerhet/trygghet. • Opprusting og vedlikehold av offentlig eiendom langs gaten • Øke graden av urbanitet både i utforming (gatedekke, byggegrenser, opparbeidet grønnstruktur) og tilbud i gaten (små torg, plasser, handel). Trusler: • Færre parkeringsplasser og bensinstasjoner • Offentlig-privat samarbeid, etablering av publikumsrettet. virksomhet, eiendomsutvikling på uutnyttede tomter. • Endre til ren kollektivgate – mindre trafikk. • Opprusting vil føre til økt lyst til vedlikehold av tilstøtende bygningsmasse.

Kilder Målgruppen i videre arbeid blir menneskene som oppholder seg i området, enten beboere, arbeidstakere og brukere av Bragernes sentrum. Det er ønskelig at målgruppen skal benytte beina ved forflytning til lokale gjøremål, eller bruke kollektivtilbudet. Det vil være hensiktsmessig å etablere funksjonelle og visuelle målpunkt i de tre ”knekkpunktene” i gateløpet. Som et resultat av dette kan man oppnå at Engene går fra å være et ”ikke-sted” til en forlengelse av sentrum i form av økt urbanitet og bli en gate med sterkere identitet og særpreg. Neste del av arbeidet er mer løsningsorientert og her blir beskrivelse av konsept og gjennomføring nærmere presentert.

Nett: Arealis.no Dt.no drammen.kommune.no Kulturminneregistrering i Drammen kommune: http://www.drammen.kommune.no/no/Tjenester/Bolig-og-eiendom/Kulturvern/ Kulturminneregistrering-i-Drammen-kommune/ Trafikanten.no Wikipedia.no Historieboka.no Drammen.no/historie Nasjonal Vegdatabank Bysykler i Drammen http://home.online.no/~reidar/drammen/dinby/sykkel_EN.html Dokumenter: Kommuneplan for Drammen kommune Kommunedelplan for sentrum, BYROM OG GRØNNSTRUKTUR, 27.10.2004 Sykkelstrategi Drammen 2005 - 2015 Statens Vegvesens Håndbok 232 Bøker: Alsvik, Bjørløw- Larsen, Lohne Mohn mfl. Drammen, by i utvikling gjennom 400 år, Brakar as 2010 Forelesninger: Liv Marit Carlsen, Engene – Hauges gate - Rosenkrantzgata Arne Enger, Drammens historie Kari Ovesen Haugland, Kollektivtransport/Buskerudbyen Foto: Egne bilder Google Earth Kart.finn.no

Gruppe 1: Aadnesen, Bjørnstad, Jordheim og Thørud