Garamond.
Renessansen er et begrep for en tidsperiode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca. Renessanse betyr gjenfødelse, og kommer fra det italienske ordet rinascimento, via det franske ordet renaissance. Det hentyder til gjenopplivingen av antikkens filosofi, kunst og kultur, til forskjell fra det som ble sett på som barbariet i den mørke middelalderen og gotikken i nord. Fra slutten av 1300-tallet gikk kunst, arkitektur og filosofi nye veier, noe som førte til et brudd med tankegangen og tradisjonene som preget resten av middelalderens Europa. Innen filosofien begynte man å sette mennesket i stedet for Gud i sentrum av tankegangen, og dette banet veien for ideen om kunstens egenverdi og om renessansemannen med sine mange talenter. Mens litteraturen stort sett handlet om religiøse tema i middelalderen, vokser det frem en verdslig litteratur med politiske og filosofiske temaer. Innen billedkunst og skulptur fjernet man seg fra normene, tradisjonene, stivheten og kirkens monopol som oppdragsgiver. I stedet for stive, gotiske helgenskulpturer med blikket vendt mot himmelen kom det naturlige menneskegjengivelser som Michelangelos David, i stedet for madonnaavbildinger kom Mona Lisas mystiske smil. Innen arkitekturen kastet man vrak på gotikkens spissbuer, i stedet etterstrebet man ro og harmoni inspirert av antikkens Hellas og Roma, som var en viktig periode på denne tiden. Vitenskapsmenn gjorde store framskritt innen astronomi, matematikk, naturfag og fysikk. Alle disse elementene bidro til en varig endring i Vest-Europa som senere spredte seg til resten av Europa. Et avgjørende fenomen som bante vei for renessansen i Europa, var reformasjonen, som fra ca.1520 av gjorde ende på Den katolske kirkens makt over sinnene i store deler av Nord-Europa. Med den spanske og portugisiske erobringen av Amerika, deler av Asia og Afrika nådde renessansens kunst, ideer og idealer ut til større deler av verden.
CLAUDE GARAMOND - RENESSANSEN
CLAUDE GARAMOND - RENESSANSEN
G Claude Garamond (Garamont) var en fransk stempelskjærer, skriftstøper, utgiver og typografisk designer fra Paris. Han levde fra ca. 1480-1490 til 1561. Mange moderne skrifttyper vi bruker i dag er inspirert av Claude Garamonds skriftsnitt. De mest kjente er Garamond, Granjon og Sabon. Garamond var en av de ledende typografiske designerne i sin tid, og den første i verden som drev et selvstendig skriftstøperi. Det er lite vi vet om Claude Garamond og hans oppvekst, men han skal ha vært interessert i stempelskjæring helt fra sin ungdom og fikk opplæring ganske tidlig, han gikk i lære hos Antoine Augerau i 1510. Og jobbet som lærling hos Simon de Colines, og senere som assistenten til Geoffroy Tory, som interesserte seg i humanistisk typografi og det gammelgreske alfabetet, noe som har påvirket Garamonds senere verk.
I do
not
who has endowed us with
feel obliged to
b
sense, reason, a has intended us to
f
believe
CLAUDE GARAMOND - RENESSANSEN
that the same
God
and intellect
forgo their use. - Galileo Galilei 1564-1642
CLAUDE GARAMOND - RENESSANSEN
Han bygde på tradisjonen fra Aldus Manutius og Francesco Griffo, men la inn sin egen tolkning av antikvaformen i sine stempler. En lang rekke med dyktige og innflytelsesrike stempelskjærere i Frankrike bygde videre på hans snitt. Sammen med Griffos snitt danner skriftene fra disse en egen undergruppe av antikva som kalles renessanseantikva. I tillegg til standard skriftsnitt skar Garamond også kursivavsnitt, og var antagelig den første stempelskjærer som skar kursivsnitt som et supplementsnitt til antikva for at det skulle kunne brukes sammen. Han var også den som introduserte apostrofen (”), aksenten (´, `) og cedillen (,) i det franske alfabetet. Claude Garamond ble først kjent i 1541 da han kuttet sitt første skriftsnitt for en bokserie av Robert Estienne. Skriftsnittet var inspirert av Aldus Manutius greske skriftsnitt, men ble basert på håndskriften til kongens bibliotekar ved Fontainebleu, Angelo Vergecio. Skriftsnittet ble så populært at den franske kongen Francois I hyrte Garamond til å designe et eksklusiv skriftsnitt, kalt Grecs du Roi.
Gammel gresk skrift
CLAUDE GARAMOND - RENESSANSEN
Men til tross for at skriftsnittene hans ble så populære, tjente han lite på arbeidet. Da han døde overtok lærlingen hans Guillaurne Le Bé verkstedet hans. Men de fleste matrisene ble solgt. De ble spredt på så mange hender og er stort sett gått tapt. Det som er igjen av Garamonds stempler fins i Plantin-Moretus nuseet i Antwerpen og i Nationale i Paris. Mange av dagens fonter bruker navnet Garamond, som er etterligninger av Claude Garamonds originale skrifter fra 1531 og årene etter. Likheten med den originale skriften varierer mye, i virkeligheten er flere av disse ikke basert på Garamonds skrifter, men på en skrift laget av Jean Jannon omtrent hundre år senere (ca. 1615), som man tidligere trodde var et Garamond-snitt. Garamonds opprinnelige snitt var en ren fransk renessanseantikva med alle de typiske kjennetegnene for denne gruppen. Av dagens digitale snitt er det Adobes etterligning som er mest trofast mot originalen. Sabon regnes også som en god Garamond-tolkning. Garamond anses i dag som en av de mest klassiske skrifttypene, som er mye brukt i bokdesign.