Akershusregionen

AKERSHUS Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune i desember 2014

regionen

De neste 15 årene vil nesten 200 000 nye Akershus-innbyggere ha behov for bolig, jobb og transport. Det betyr en stor satsing på T-bane, buss, gang- og sykkelveier.

Men Akershus fylkeskommune gjør mye mer, og vi har besøkt en familie i Skedsmo for å finne ut hva. Side 4–5

Fremtiden går på Hydrogen

Samferdselssektoren på offensiven

Foreldre må se nytten av yrkesfag

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Hurdal

Eidsvoll

Nannestad

Øvre Romerike Ullensaker

Nittedal

Oslo

Et fylke i utvikling Akershus er i rivende utvikling. Økt transportbehov, behov for nye boliger, forretninger og andre næringsbygg, større behov for kommunale og fylkeskommunale tjenester og ikke minst økt press på miljøet i form av utslipp og belastning på viktige naturressurser er blant utfordringene som må løses i løpet av de kommende årene.

Som ansvarlig for videregående opplæring har Akershus fylkeskommune store ambisjoner på våre elevers vegne. Selv om fullføringsgraden allerede ligger på topp nasjonalt med nesten 84 prosent, arbeider vi aktivt for at enda flere skal gjøre ferdig en videregående utdanning og med det realisere sitt potensial. Videre har vi som mål å gjennomføre et yrkesfagløft, og ruste skolen for fremtidens kompetansebehov. Innovasjon, samarbeid og tett kontakt med næringsliv, forskningsinstitusjoner og samfunnsliv er viktige stikkord.

Fylket vårt er et kulturfylke. Sentrale hendelser i Norges historie har funnet sted i Akershus – fra Eidsvollsforsamlingen ga oss demokrati til det samme demokratiet ble forsvart med kanonene på Oscarsborg. Her finnes spor etter noen av de eldste kulturene i Norge, og mennesker har bodd og levd i Akershus siden steinalderen. Sporene etter disse menneskene er det fylkeskommunens ansvar å registrere. På den måten sikrer vi uerstattelige kulturminner for ettertiden og bidrar til forståelsen av oss selv og andre.

Tron Bamrud, fylkesrådmann

Nesodden

Nedre Romerike

Oppegård

Follo

Aurskog-Høland

Enebakk Ski

Frogn Ås

Vårt område er Akershus med nesten 600 000 innbyggere. Innen 2030 tyder prognosene på at vi kan bli 761 000 innbyggere i fylket som omkranser hovedstaden. Oslos egen befolkning og vekst kommer i tillegg. Transportløsningene vi velger påvirker nær halvparten av Norges trafikanter. Bolig- og transportløsningene i Akershus og Oslo er nå uløselig knyttet til hverandre.

Heldigvis. Det er først i senere år at vi har ett felles selskap for kollektivtransport, Ruter, og én felles plan for areal og transportløsninger.

De syv siste årene har vi økt antall passasjerer i kollektivtrafikken med om lag 50 prosent. Når vi nå planlegger flere helt nye byer i Akershus, skal titusenvis av arbeidsplasser og hundretusener av innbyggere finne plass. Derfor skaper vi destinasjoner med baneforbindelser og gjør framtidens utslippsfrie drivstoffalternativer tilgjengelige for alle, ved god dekning for elbilopplading og hydrogentanking. Vi vil gjøre det lett å ta grønne transportvalg i hverdagen.

Sørum

Lørenskog Rælingen Fet

Vestområdet Asker

Gjerdrum

Skedsmo

Bærum

Nes

Vestby

AKERSHUS FYLKE er Norges nest største regnet etter innbyggertall, og består av 22 kommuner fordelt på tre regioner som alle grenser til Oslo: Vestområdet, Follo og Romerike – henholdsvis vest, nord-øst og sør-øst for Oslo.

KOMMUNENE SOM UTGJØR AKERSHUS ER: Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Nes, Eidsvoll, Nannestad, Hurdal.

AKERSHUS ER ET sammensatt og mangfoldig fylke. Her finnes alt fra industri, høyteknologiske bedrifter og universitet – til store landbrukskommuner som gjør Akershus til landets største produsent av korn. Åtte av ti innbyggere bor i tettbygde strøk. Norges største trafikknutepunkt, Gardermoen hovedflyplass, ligger i Akershus.

Visste du at: • Høyeste topp i fylket er Fjellsjøkampen i Hurdal kommune, 812 meter over havet.

• Akershus har oppunder 3000 innsjøer og tjern som utgjør et samlet areal på 370 kvadratkilometer – 7,5 prosent av et totalareal på 4 918 kvadratkilometer.

• Glomma-, Vorma-, Halden- og Øyerenvassdragene ligger i Akershus.

• Blåveis er Akershus’ fylkesblomst og rombeporfyr fylkessteinen.

• Det er 20 øyer i Akershus: Aspond, Bjerkøya, Borøya, Brønnøya, Danmark, Grimsøya, Gåsøya, Husbergøya, Høyerholmen, Håøya, Ildjernet, Kalvøya, Langøyene, Langåra, Lågøya, Nesøya, Oustøya, Steilene, Søndre Langåra og Vassholmene.

• Akershus har fem byer: Lillestrøm, Sandvika, Ski, Drøbak og Jessheim.

M

Dette magasinet er utgitt av Akershus fylkeskommune. Distribuert med Dagens Næringsliv (DN), Romerikes Blad (RB), Østlandets Blad (ØB) og Budstikka i desember 2014

Dronningensgate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET: Marianne Brynildsen Kommunikasjonsdirektør E-post: marianne.brynildsen@akershus-fk.no Tlf.: 982 08 912 www.akershus.no

Ø M E R KE ILJ T

prosjektleder: Torgeir Dahl Bent Omdal Mikael Blom grafisk form: Johnny Thoresen

541-004 TRYKKSAK

tekstansvarlig: Kjell Jørgen Holbye forsidebilde: Monica Stromdahl trykk: Stibo Graphic A/S repro: Stibo Media

For informasjon om bilag kontakt Torgeir Dahl tlf.: 473 95 507 eller Bent Omdal tlf.: 412 89 777

2

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Det tar kun tre minutter å få full tank på Toyotas nye hydrogenbil. Bildet: Espen Olsen, informasjonssjef i Toyota Norge.

Fremtidens viktigste bil?

Toyota har lenge vært ledende på hybridbiler, men snart kan en ny teknologi revolusjonere hele transportsektoren. I 2015 vil Toyota lansere en verdensnyhet: Verdens første masseproduserte personbil som går på hydrogen.

For over 20 år siden startet Toyota et utvik lingsprosjekt som skulle ta frem fremtidens teknologier. Det første resultatet var hybridbilen Prius som ble lansert i 1997. Navnet betyr «å gå foran», og Prius har vært en viktig ledestjerne i utviklingen av mer miljøvennlige biler.

Hybridteknologien tas nå et steg videre, og i 2015 presenterer Toyota neste viktige milepæl med brenselcelle-bilen Mirai, som er japansk for «fremtid».

Slipper kun ut vanndamp Mirai benytter mye av teknologien fra hybridbilene, men forbrenningsmotoren er erstattet med en brenselcelle som lager strøm fra hydrogen på tanken og oksygen som hentes fra lufta. Strømmen benyttes av en elmotor til å drive bilen.

Resultatet er en nullutslippsbil, der det eneste som kommer ut bak er vanndamp.

Hydrogen er et svært lovende drivstoff, som kan fremstilles av rene energikilder som vann- og vindkraft.

Fordelene kontra en elbil er at brensel-

cellebilen får en lengre rekkevidde på rundt 500 kilometer – og kan fylles opp på bare tre minutter. Hovedutfordringen er behovet for et nettverk av fyllestasjoner, så det store gjennombruddet for denne biltypen forventes først tidlig på 2020-tallet.

Reduserer klimagassutslippene Toyotas biler har allerede i dag gitt et betydelig bidrag når det gjelder å redusere klimagassutslipp. Våre beregninger viser at 7 millioner hybrider på verdensbasis har redusert CO2-utslippene med 49 millioner tonn sammenlignet med utslippene fra tilsvarende bensinbiler. Det utgjør nesten like mye som hele Norges klimagassutslipp i et helt år.

For de fleste er nok en hybridbil det beste alternativet om man vil ha en fullverdig miljøbil i dag. Med en hybrid trenger man ikke bekymre seg for rekkevidde eller vinterforhold, og man trenger ikke ha en egen bil til langkjøring. Derfor kommer vi til å fortsette å videreut-

vikle stadig mer miljøvennlige og bedre hybridbiler, og skal tilby teknologien i alle kjernemodellene innen 2020.

Fremtiden er grønn I over 100 år har biler med forbrenningsmotor dominert på veiene, men vi tror at fremtidens bilpark kommer til å se helt annerledes ut. Den kommer til å gå på ulike typer alternative drivstoff som elektrisitet, biodrivstoff og hydrogen.

Vi tror at hydrogen er en god løsning også i det norske markedet hvor avstandene er store. Om kort tid kommer brenselcellebilene på veiene, og nå må rammebetingelsene og infrastrukturen sikres og styrkes. For å få til dette kreves sterke bidrag fra sentrale og lokale myndigheter, investorer og utbyggere av fyllestasjoner.

Vi er optimistiske – fremtiden er grønn!

FAKTA: TOYOTA MIRAI • verdens første masseproduserte hydrogen-sedan • har elmotor til framdrift • slipper kun ut vanndamp når den kjører • lanseres på verdensmarkedet i 2015 • ventes i Norge tidligst i 2016 • får en anslått rekkevidde på opptil 500 km • prisantydning: 550.000 kroner (tyske priser)

Les mer om Toyotas miljøbiler på www.toyota.no

3

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Dette gjør fylkeskommu – Mange er nok usikre på hva fylkeskommunen egentlig driver med, sier Kristina Dignes, som til daglig er rådgiver i avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse. – Men faktisk møter vi fylkeskommunen i dagliglivet – og mye oftere enn vi tror.

4

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Monica Stromdahl Når vi møter Kristina (47) og familien hennes, har de benket seg rundt middagsbordet i det hyggelige rekkehuset på Skedsmokorset. Sammen tenker vi å se hvordan fylkeskommunens virksomhet berører henne og mannen Tommy (46) og barna Ida (18), Petter (15) og Marte (12) i hverdagslivet. Alle er enige om at fylkeskommunen virker usynlig. Men kanskje det er vi som ikke ser skogen for bare trær?

Ida, som sitter i rullestol, går i tredje klasse på Skedsmo videregående skole i Lillestrøm og benytter taxi til og fra skolen. To poeng til fylkeskommunen, som både eier og driver skolen, og står for skoleskyss som bringer Ida fram og tilbake hver dag. Dessuten tar hun mye buss til

og fra aktiviteter. – Det er supert å kunne komme seg rundt på egen hånd, sier Ida, som blant annet er aktiv el-bandyspiller (innebandy for brukere av elektrisk rullestol) i Lillestrøm el-bandyklubb.

Hun opplever at det er enkelt å ta bussen.

– Jeg rekker ut hånda, og så kommer de med rampa. Det funker flott, smiler Ida. Vi teller nok et poeng til fylkeskommunen, som driver kollektivtilbudet.

Frivillige organisasjoner Det samme kollektivtilbudet bringer Kristina til jobben like ved Oslo S hver eneste morgen – slik det har gjort helt siden oppveksten på Skedsmokorset. – Jeg har alltid vært pendler, og koser meg faktisk på bussen. Møter kjente, slapper av eller leser, sier Kristina. Bussen har allerede fått et poeng, men fylkeskommunen fortjener kanskje et poeng som arbeidsgiver? Iallfall er Kristina en av omtrent

fire hundre ansatte i sentraladministrasjonen som holder til midt i Oslo-gryta – sentralt i Galleri Oslo.

Som rådgiver i avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse sysler Kristina til daglig med friluftslivet i Akershus – blant annet ved å sørge for tilskudd og støtte til frivillige organisasjoner, lag og foreninger innenfor friluftsliv – blant annet Friluftslivets år, som er i 2015.

Tilsvarende støtte og tilskudd gir fylkeskommunen til kulturlivet generelt – for eksempel musikk, idrett, teater … Listen er lang, og poengene sitter løst.

– Støtten fra fylkeskommunen blir ofte gitt til organisasjoner på regionalt nivå, og finner deretter veien til lokale lag og foreninger, forteller Kristina og mener at det kan være en av grunnene til at denne delen av virksomheten ikke er så synlig.

– Men synger du i kor, spiller i korps, er aktiv i en idrettsklubb eller liker å ta deg

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

«Synger du i kor, spiller i korps, er aktiv i en idrettsklubb eller liker å ta deg en tur i det fri på opparbeidede og merkede stier, er du i kontakt med fylkeskommunens virksomhet».

Kristina Dignes

Familien samlet rundt middagsbordet. Fra venstre Tommy, Ida, Kristina, Petter og Marte.

Marte er en flittig syklist og er glad det blir tilrettelagt for syklister i fylket.

munen for deg en tur i det fri på opparbeidede og merkede stier, er du i kontakt med fylkeskommunens virksomhet, påpeker hun.

For familien utløser dette minst to poeng, siden Tommy tidligere var leder for den lokale skiklubben, der både Marte og Petter var aktive tidligere, og fordi de liker seg ute i skog og mark.

Gang- og sykkelstier Vi er kommet til Petter og Marte i vår uhøytidelige rundspørring. Petter går på ungdomsskolen og har kort vei å gå, mens Marte sykler. – Gang- og sykkelstiene rundt fylkesveiene er fylkeskommunale, slår Kristina fast, og fokus er på trygge skoleveier. Nok et poeng. På Åsenhagen skole, der Marte går i 7. klasse, finner vi den offentlige tannhelsetjenesten, for de fleste bedre kjent som skoletannlegen.

Den er fylkeskommunens ansvarsområde og tilbyr gratis tannhelsetjenes-

ter til blant annet ungdom under 18 og eldre. Det blir nye poeng.

Tommy, som tidligere jobbet i Sjøforsvaret, pendler nå til Fornebu. Riktignok med bil, siden han synes bussen tar for lang tid, særlig på hjemvei. Han vet hvilken fylkeskommunal tjeneste han ser frem til. – Det må bli Fornebubanen, det, gliser han. For tiden er både han og Kristina i full sving med å pusse opp hennes barndomshjem, dit de skal flytte om et par uker. – Vi liker oss her, og Oslo er uaktuelt. Skulle det blitt et annet sted, måtte det bli Holmestrand der jeg er fra, sier Tommy lurt.

Bare en liten del av fylkeskommunens omfattende virksomhet fikk plass i denne artikkelen. Vil du vite mer, besøk akershus.no og klikk på «våre ansvarsområder».

Hver morgen blir Ida hentet av en taxi som kjører henne til skolen i Lillestrøm.

Ida i full utfoldelse på el-bandybanen. Fylkeskommunen støtter frivillige organisasjoner – blant annet innen idrett.

5

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Samferdsel

Planlegging av Fornebubanen er i gang.

Illustrasjon av Arena stasjon på Fornebubanen, ved Fornebuporten og Telenor Arena.

Illustrasjon: Dark arkitekter og Luxigon.

Vi skaper fremtidens s – Det er vår oppgave å skape fremtiden! Den sterke veksten i innbyggertallet i Akershus de kommende tiårene gjør det nødvendig å tenke offensivt i samferdselssektoren. Fylkesordfører Anette Solli leder en rivende utvikling.

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Monica Stromdahl

En kombinasjon av at nordmenn får relativt mange barn, tilflytting innenlands og innvandring fra utlandet gjør Akershus og Oslo til områder preget av sterk vekst i tiårene som kommer, og ifølge prognosene vil folketallet i regionen øke med så mye som 260 000 nye innbyggere i Oslo og Akershus frem til 2030.

Behov for økt kollektivkapasitet En konsekvens av det økende innbyggertallet er større press på kollektivtrafikk og veinett. Da Kolsåsbanen ble gjenåpnet den 12. oktober i år, var det første ledd i en utvikling der både skinnegående kollektivtrafikk og buss vil øke kapasiteten for å kunne betjene trafikk både mellom de nye regionbyene og Oslo, og innen Akershus.

– Målet er at hoveddelen av trafikkveksten skal skje ved at folk går og sykler, el-

6

ler reiser kollektivt. Derfor satser vi tungt på de mest kapasitetstunge virkemidlene innen kollektivtrafikken, noe som betyr tog og bane, sier Solli og utdyper: Vi har allerede Kolsåsbanen, og vi planlegger nå for byggestart på den nye Fornebubanen i 2016 eller 2017. Deretter står Ahusbanen for tur, for ikke å forglemme Follobanen til Ski, der det bygges nytt dobbeltspor.

T-bane og jernbane Med denne tretrinnsraketten vil Akershus bli integrert med T-banenettet i både nordlig og vestlig retning, mens NSB vil sikre en mye tettere integrering av Ski via det nye dobbelsporet. Fornebubanen er planlagt med trasé fra Majorstua stasjon over Lysaker til Fornebu, et etterlengtet kollektivtilbud til de som i dag pendler mellom Oslo og Fornebu og opplever treg trafikk. Så stort er potensialet at hovedstasjonen på Fornebusiden, Flyporten, vil bli den tredje mest trafikkerte stasjonen i det samlede T-banenettet.

– Dette er et svært viktig tilbud, ikke bare til våre innbyggere, men til alle som

bor eller arbeider på Fornebu, slår fylkesordføreren fast.

– Er det noen mulighet for at Fornebubanen ikke vil bli realisert?

– Nei, den kommer. Noe annet er en umulighet – fire partiledere har stilt seg bak det. Men noen ganger kunne vi nok ønske at vi hadde et mindre tidkrevende planleggingsregime og større muligheter til raskere gjennomføring. Når det er sagt, er dette store og enormt krevende prosesser der mange aktører skal samkjøres og koordineres. Vi forbereder oss ved å kjøre flere prosesser samtidig, for å unngå ventetid når planene er klare.

Ahusbanen vil i første omgang knytte sammen Groruddalen og sykehuset på Lørenskog, og blir på dette tidspunkt planlagt med sykehuset for øye. Men gitt den store og vedvarende veksten i regionen, er Anette Solli klar på at det vil være naturlig å vurdere en videreføring til Lillestrøm og kanskje Skedsmo.

– Det foregår en veldig spennende utvikling på Lillestrøm. Det er klart at vi må vurdere en slik forlengelse på sikt.

Bussen også viktig Selv om mye av trafikkveksten er planlagt å gå på skinner, gjenstår det likevel et faktum det ikke er mulig å komme utenom: – Vi må bli sabla gode på buss, sier fylkesordføreren.

For Akershus er et bussfylke og vil fortsette å være det. Selv om de store regionale knutepunktene vil betjenes av skinnegående kollektivtrafikk, vil store, mindre tett befolkede kommuner fremdeles betjenes av buss – som også vil få en rolle ved å mate tog og bane med passasjerer. Det er i denne sammenhengen Anette Solli ser utbyggingen av E18 mellom Asker og Lysaker.

– Asker og Bærum er de to tettest befolkede kommunene i Akershus, og til sammen nærmer de seg 200 000 innbyggere. For bussen er det bare én vei inn og ut av Oslo, og det er E18. I dag gjør trafikkforholdene – særlig ut av byen, der det ikke er kollektivfelt – at de som er avhengige av en effektiv kollektivtrafikk, velger bort bussen. Det får vi ikke gjort noe med før vi bygger ut E18, påpeker Solli.

– Det er de som hevder at en utbygging av E18 vil favorisere privatbilisme?

– Hovedgrepet vårt i utbyggingen av E18 er en ordentlig satsing på buss som kollektivtransport. Selv om du har toget, Kolsåsbanen og Fornebubanen, er det langt fra nok, og vi er rett og slett helt avhengige av et effektivt busstilbud i tillegg, slår Solli fast.

Hun får uforbeholden støtte av Siri Hov Eggen, gruppeleder i Ap, som bekrefter at det er et bredt politisk flertall bak E18-utbyggingen i fylkestinget. – Dagens E18 er kø, kork og kaos. Det er viktig å få gjort noe med en vei som hver eneste dag er til hinder og irritasjon for folk og næringsliv, poengterer Eggen, som også ser veiutbygging i forbindelse med utvikling av Sandvika og Asker som regionale bysentra. – Byutvikling er viktig for Akershus.

Også fylkesordføreren forventer støtte fra regjeringshold. – Vi har fått positive signaler både fra den forrige og den nåværende regjeringen – det er veldig viktig for oss. Dette er en av grunnpilarene i det kollektivtilbudet vi skal ha på plass i fylket.

Stort planleggingsarbeid Fylkesordføreren er opptatt av at de forskjellige prosjektene ses i sammenheng med hverandre og koordineres. Når Lysa-

ker stasjon skal forberedes for Fornebubanen, er det avgjørende at planene for E18 på samme sted er klare, slik at de to prosessene kan samkjøres. Det krever utstrakt grad av koordinering, siden det er mange interessenter i alle samferdselsprosjektene. Oslo og Akershus må bli enige, deretter skal reguleringsplaner på kommunalt nivå på plass før staten også skal gi sitt besyv med i laget. Heldigvis opplever Solli at aktørene er opptatt av samarbeid.

– Vi er helt avhengige av å bli enige med Oslo for å løse helt avgjørende strukturer for begge parter. Det er komplisert, og vi har ikke alltid helt sammenfallende interesser – men det finnes stor vilje fra alle sider.

Vi kan ikke finne gode løsninger uten hverandre! sier fylkesordføreren avslutningsvis.

Ny trend Akershus fylkeskommune ønsker å stimulere til at flere går og sykler.

Målet er forankret både i miljøhensyn og fylkeskommunens fokus på folkehelse.

Men før det kan legges til rette for sykling på de lange transportetappene, må elevene i fylket sikres trygg skolevei på sykkel og til fots.

– Elever på vei til og fra skolen er vår mest sårbare trafikantgruppe, og vi har valgt

å prioritere denne gruppen ved å legge til rette for utbygging av gang- og sykkelstier i nærheten av skoler med farlig skolevei, sier Anette Solli. Hun ser behovet for gang- og sykkelveier i forbindelse med befolkningsveksten.

– Folk selger ikke bilen når de flytter til Akershus. Selv om de velger kollektivt til jobben, vil den lokale bilbruken øke når folk gjør ærender og lignende. Dette presset på trafikken klarer vi ikke å stanse, og det gjør satsingen på gang- og sykkelstier stadig mer aktuelt.

Gunnar Melgaard (H) er leder for hovedutvalg for samferdsel, og han er enig med fylkesordføreren. – Vi jobber med en planmessig utbedring av gang- og sykkelveier i en radius av noen kilometer rundt skolene våre. Der det er fylkesveier, har vi et spesielt ansvar, sier han.

I planen identifiseres et titalls skoler med særlig farlig skolevei. Her skal gang- og sykkelveier på plass i løpet av en tiårsperiode. I tillegg har seks såkalte sykkelbyer fått tilskudd til å sørge for gode forhold for de som vil sykle inn til bysentrene. – Dette er en satsing som er forankret både i trafikale og folkehelsehensyn, sier Melgaard.

Gunnar Melgaard (H)

Foto: Akershus fylkeskommune

s samferdsel

Fylkesordfører Anette Solli er på offensiven når det gjelder samferdsel. Kollektivtrafikk, gange og sykkel skal ta unna fremtidens økende transportbehov.

Siri Hov Eggen (Ap)

7

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Sporveien på skinner med Kolsåsbanen 12. oktober i år var det duket for nyåpning av Kolsåsbanen, en splitter ny og topp moderne T-bane som er bygd for å vare.

Sporveien leverte innenfor budsjett – og tre dager før tiden.

– Dette er det største kollektivprosjektet vi har hatt siden T-banen ble bygd, og vi er stolte over å levere innenfor budsjett- og tidsrammen, sier konsernsjef i Sporveien Cato Hellesjø. Han har nettopp fått inn den første trafikktellingen og kan konstatere at trafikken allerede har økt med 55 prosent i forhold til da banen ble stengt i 2006. – Det viser at vi har gjort noe riktig, sier sporveissjefen.

2006: Nedslitt materiell, dårlig skinnegang og rustne master. Kolsåsbanen måtte stenges, og Tbanens fremtid i Bærum var uviss. Alternativer ble utredet, og lenge så det ut til at det ville bli blåtrikk vestover fra Oslo Sentrum. Men til slutt falt valget på T-bane – eller såkalt metrostandard – og Sporveien Oslo AS kunne sette i gang det omfattende arbeidet med å planlegge og bygge den nye banen – et prosjekt med en kostnadsramme på 2,9 milliarder kroner – eller 230 000,- per meter bane. Resultatet er en helt ny topp moderne strekning med fire stasjoner i Oslo og ni stasjoner i Bærum. I tillegg skal det etableres en base for rengjøring, parkering og lett vedlikehold av T-banevogner på Avløs. Hele banen er ny.

– Både skinnegang, stasjoner og øvrig infrastruktur er bygd opp fra grunnen, sier Arnt Jørstad, prosjektleder for Kolsåsbaneprosjektet, og dimensjonene er da også imponerende: – Det er lagt 52 kilometer skinner, lagt ned 40 000 betongsviller, etablert 13 stasjoner og 3 kilometer med plattform. For å bøte på støy er det skiftet omkring 1000 vinduer og bygd nærmere fem og en halv kilometer støyskjerm, sier Asperud. At Kolsåsbanen er populær blant passasjerene, viser oppmøtet på åpningsdagen. Over 2000 mennesker hadde funnet veien til arrangementet på Kolsås stasjon, flaggene var heist og skolemusikken spilte opp. – Det var nesten som 17. mai, smiler Asperud.

Ett av flere store prosjekter Sporveien, som er landets største leverandør av kollektivreiser og årlig frakter over 200 millioner reisende, driver en omfattende virksomhet. I tillegg til å frakte reisende forvalter og vedlikeholder selskapet den skinnegående infrastrukturen, vognparken av trikker og T-baner, stasjoner, bussanlegg og eiendom knyttet til kollektivtrafikken i Oslo-regionen.

8

Over 2000 hadde funnet veien til åpningen.

Foto: Kristin Svorte

– I tillegg til Kolsåsbanen er vi ferd med å modernisere Grorudbanen og Lambertseterbanen, og Østensjøbanen skal oppgraderes i 2015. I de siste årene har Sporveien gjennom målbevisst planlegging maktet å redusere det årlige oppgraderingsbehovet, noe som viser at vi er på rett spor, sier Hellesjø. Bare uker tidligere var han med da det ble gjennomslag i den nye Lørentunellen. – Tunellen vil gjøre det mulig å komme fra Grorud til Majorstua uten å belaste fellestunellen gjennom Oslo sentrum. Løren stasjon er planlagt åpnet i april 2016. Det betyr økt kapasitet og nye muligheter for de reisende, fastslår sporveissjefen.

Resultatet var en økning fra 30 millioner reisende i 2004 til dagens 50 millioner. – Og det er på de samme 72 trikkene vi har hatt hele tiden, understreker han. – Dette er et godt eksempel på effektivisering som monner, opp 70 prosent på ti år. Et annet eksempel: I dag får vi syv togsett i kvarteret gjennom fellestunellen, men vi analyserer nå trafikken for å klare enda ett togsett til i kvarteret. Da går vi fra 28 til 32 togsett i timen. Sporveien jobber så målbevisst innenfor dette området at selskapet har definert sitt samfunnsoppdrag på denne måten: «Mer kollektivtrafikk for pengene»

Sporveien vil gi mest mulig kollektivtrafikk for pengene

Bedre planlegging skal gi tog- og trikkeførere mer tid bak spakene – der de trives best. Dødtid skal minimaliseres, alt i tråd med målet om å levere mer for mindre. Men Hellesjø er opptatt av at prosessene foregår i nært samarbeid med de ansatte. – Ingen har måttet slutte som en del av denne prosessen, og de ansatte skal være med hele veien, sier han, og setter tall på effektiviseringen så langt: Hvis vi ikke hadde gjennomført dette, ville vi vært 150 flere ansatte i dag, sier Hellesjø: – Da Dagsavisen skrev om det vellykkede arbeidet i Sporveien for en tid tilbake, brukte de overskriften Effektiviseringssuksess.

Googler du det, finner du oss i Sporveien, smiler han og oppfordrer alle til å gjøre et forsøk.

Og kapasitet står sentralt i Sporveien. De siste årene har Hellesjø og de ansatte gjennomført effektiviseringstiltak som virkelig har monnet. Målet er økt produksjon til en redusert kostnad, eller som Hellesjø sier: Mest mulig kollektivtrafikk for pengene.

– Et godt eksempel er da vi innførte rullende fortau i 2004. Vi økte ganske enkelt frekvensen på trikkeavganger så mye at passasjerene ikke lenger var avhengige av å forholde seg til rutetabeller – trikken kom uansett etter noen få minutter, påpeker Hellesjø.

Effektiviseringssuksess

Fornebubanen neste Om Kolsåsbanen og Løren er store prosjekter, blir de likevel små sammenlignet med den planlagte Fornebubanen mellom Majorstua og Fornebu. – Man kan kanskje si at disse prosjektene er svenneprøver for den store oppgaven Fornebubanen kommer til å bli. Det er ingen hemmelighet at vi er rede til å ta på oss oppgaven som byggherre for den nye banen, og at vi forbereder oss på det. Gjennom Kolsås- og Løren-prosjektene som begge leveres med høy kvalitet og på tid og kost er vi nå topptrent for dette arbeidet.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Muntre musikanter: Fest og fart preget arrangementet.

Foto: Kristin Svorte

Best 2015, gir mere kollektivtrafikk for pengene Det er ikke lenger en selvfølge at det offentlige skal drifte kollektivtransport. Busstransport er allerede konkurranseutsatt, og trikk og T-bane kan også stå for tur. Hellesjø og Sporveien er forberedt.

Mot slutten av 2010 tok Sporveien en beslutning.

– Den gikk ganske enkelt ut på at vi innen 2015 skal være best i verden på å drive kollektivtransport i Oslo, sier Hellesjø. – Det dreier seg altså ikke om å være best i verden på alt, men vi skal være best i vårt eget hjemmemarked, Oslo-regionen, slår han fast.

En kombinasjon av lang erfaring, inngående kjennskap til både byen og infrastrukturen for kollektivtrafikk og en målrettet prosess for å effektivisere og strømlinjeforme organisasjonen, skal sørge for at målet blir oppnådd.

– Vi er på veldig god vei, og hele organisasjonen er med på å dra lasset. Dersom rammevilkårene blir endret, skal vi uansett være førstevalget, sier Cato Hellesjø. Dette er et avgjørende område i Sporveiens viktige strategi frem til utgangen av 2015. Strategien har fått navnet «Best 2015, nettopp fordi det er dette det handler om. Ved utgangen av 2015 skal Sporveien ha effektivisert sin virksomhet med mellom 300 og 400 millioner kroner. Slik leverer vi på samfunnsoppdraget vårt «Mer kollektivtrafikk for pengene» Det er dette det handler om for oss i Sporveien, avslutter Hellesjø.

Cato Hellesjø, konsernsjef i Sporveien.

Foto: Kjell Jørgen Holbye

9

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Ledende på hydrogen Går alt etter planen, ruller det minst 10 000 hydrogenbiler og mer enn 100 hydrogenbusser i Akershus i 2025. – Vi posisjonerer oss for å være et av verdens første markeder for hydrogendrift, sier Solveig Schytz (V), som leder hovedutvalget for plan, næring og miljø i Akershus fylkeskommune.

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Monica Stromdahl – Men målet er ikke de 10 000 bilene i seg selv, legger fylkesordfører Anette Solli til.

– Målet er å avvikle bensin- og dieselbiler og de utslippene de representerer, slår hun fast. – Dette er ett av våre bidrag til å redde verden, og vi mener alvor med det, legger hun til.

Bakgrunnen er fylkeskommunens ambisiøse mål om å halvere klimautslipp innen 2030. Schytz understreker at det viktigste målet er å få folk til å gå eller sykle.

– Men vi må også redusere utslipp fra privatbilisme og kollektivtransport, og det er her hydrogendrift kommer inn, fastslår hun. Og fylket har allerede satt seg i førersetet i denne utviklingen, sammen med europeiske storbyer som London og Milano. Ruter har allerede fem hydrogenbusser i drift som et ledd i det europeiske Chic-prosjektet. Chic står for Clean Hydrogen in European Cities

10

Project. Prosjektet er igangsatt av EU for å samle erfaringer med hydrogendrift og bidra til en kommersialisering av hydrogen som drivstoff.

– Det er viktig å være del av et større samarbeid. I fellesskap har vi mye større muligheter for å skape volumer og presse prisene ned, understreker Schytz, som mener det er en stor fordel at arbeidet koordineres på europeisk nivå.

Trenger påfyll Hydrogenbiler er avhengige av å kunne fylle hydrogen, og etableringen av et tilstrekkelig stort nettverk av fyllestasjoner er blant utfordringene på vei mot realiseringen av et kommersielt marked for hydrogen. I dag har Østlandet en fyllestasjon for buss og fem for personbiler.

– Innen 2017 vil det bli etablert minst en ny stasjon i Akershus. Samtidig vil vi til neste år flytte en stasjon til Høvik i forbindelse med etableringen av en taxiflåte på ti hydrogendrevne taxier som settes i drift i 2015–2016, sier Schytz.

Fylkesordfører Anette Solli utdyper: – Inntil nå har det vært manglende engasjement i drivstoffbransjen for å etablere en infrastruktur med fyllestasjoner for hydrogen. I denne tidlige fasen tar fylkeskommunen denne utfordringen, og vil bidra til å skape et marked.

Blant virkemidlene er samarbeid og støtte til flere organisasjoner, blant annet Hynor Lillestrøm, et internasjonalt testsenter med fokus på nyskaping og næringsutvikling innen hydrogen til transport og hydrogenbasert energiproduksjon. Senteret jobber tett på et omfattende fagmiljø på Kjeller ved Lillestrøm, som sammen med forsknings- og utviklingsmiljøet i Trondheim ligger i forkant når det gjelder internasjonal utvikling av hydrogenbaserte løsninger til transport og strømproduksjon.

Ny bil på plass Fylkesordfører Anette Solli er dypt engasjert – og begeistret for den splitter nye Hyundai hydrogenbilen som rullet

Solveig Schytz og Anette Solli er stolte over fylkets hydrogensatsing – inkludert flunkende ny hydrogenbil.

av lasteskipet fra Korea for bare få uker siden.

– Dette kan sammenlignes med en super-el-bil, sier hun begeistret og slår ut hånden mot fylkeskommunens nyanskaffede hydrogen-Hyundai.

– Den har alle el-bilens fordeler, inkludert økt fremkommelighet og gratis bompassering, og i tillegg det som el-bilen mangler, nemlig rekkevidde og trekkraft, påpeker Solli entusiastisk.

Hydrogenbilen kan sammenlignes med en fossilt drevet bil på alle områder, bortsett fra ett: Eksosen består av vann.

Blir lagt merke til Hovedstadsregionen er allerede i verdenstoppen når det gjelder konsentrasjon av el-biler. En kombinasjon av stimuleringsordninger på avgiftssiden – i form av redusert årsavgift og fritak fra MVA – og ved bruk, som gratis parkering, bompasseringer og adgang til kollektivfeltene, har satt fart i utviklingen. I tillegg kommer nordmenns villighet til å ta i bruk ny teknologi tidlig. Dette blir lagt merke til internasjonalt, både av bilindustrien og andre.

– Dette gjør at industrien vurderer Norge som et interessant førstemarked – kanskje ikke blant de største, men uten tvil et av de mest aktive, sier Schytz.

– Vi skal nå målet.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Først i verden med helautomatisk plastavfallsortering Romerike Avfallsforedling (ROAF) er først i verden med helautomatisk sortering av plastavfall. Åtte kommuner deltar i satsingen, som er basert på norsk teknologi.

– Satsingen er et stort steg i riktig retning i å håndtere avfall som en ressurs, sier adm. dir. Øivind Brevik.

– Vi er de første i verden til å bruke den svært avanserte Near Infraredteknologien (NIR) akkurat på denne måten, sier Brevik i ROAF. – I en verden med økende forbruk og knappe ressurser er vi nødt til å se på avfallshåndtering i et bærekraftig perspektiv. Å tenke innovativt og ta i bruk ny teknologi er en viktig del av dette arbeidet, sier han. ROAFs nye sorteringsanlegg vil spare miljøet for 5000 tonn råolje i året.

Anlegget er nå under fullskala inntrimming for å optimalisere mengde output og kvalitet. Årlig regner man med å få ut 2500 tonn plast til materialgjenvinning. I tillegg til miljøgevinsten gir dette en økonomisk gevinst på rundt 2000 kroner pr. tonn.

Sorteringsanlegget består av 10 ulike typer sorteringsmaskiner og

110 transportbånd, og er på 6000 kvadratmeter, som er noe av det største som er satt opp i Norge. Med sorteringsanleggets solide bidrag vil ROAF nå en materialgjenvinningsgrad på godt over 50 vektprosent totalt, muligens så mye som 60 vektprosent eller mer etter hvert.

– Dette er helt i verdenstoppen hva materialgjenvinning angår, sier Brevik.

Samtidig med at sorteringsanlegget ble tatt i bruk i januar, startet innbyggerne i ROAF-kommunene med sortering av matavfall i grønne poser.

Matavfallet blir til biogass for busser og renovasjonsbiler samt biogjødsel til jordforbedring/landbruk. Plasten blir til nye plastprodukter. Det som ikke materialgjenvinnes, går til energigjenvinning (varme).

Det er EGEs anlegg i Oslo som tar i mot avfallet som energigjenvinnes.

Det er sensorteknologi fra norske TOMRA Sorting (TiTech) som sørger for helautomatisk sortering av plast. Teknikken består av spektrometrisk avlesning ved bruk av nærinfrarødt (NIR) lys, som kan lese type materiale og materialkvalitet.

NIR detekterer matavfall i grønne poser, slik at disse blir sortert ut ved inngangen til anlegget. Deretter sorteres plast i fem ulike kvaliteter.

Teknologien leser hvilket materiale man har framfor seg på båndet, og lufttrykk blåser materialet ut i riktig sorteringsbeholder.

ROAFs anlegg i Skedsmo kommune er allerede blitt et attraktivt sted for omvisning og kompetanseoverføring innen avfallsbransjen.

Foto: Tom Egil Nilsen

Internasjonalt testsenter Hynor Lillestrøm har etablert et internasjonalt senter for innovasjon, nyskaping og næringsutvikling innen hydrogen til transport, og distribuert fornybar energiproduksjon.

Her samarbeider institutter og bedrifter om utvikling, test og demonstrasjon av teknologi.

– Målsettingen er å skape nye arbeidsplasser og bidra til at norsk teknologi får en rolle i den omfattende satsningen på bruk av hydrogen til transport som gjøres i Norge og internasjonalt, sier daglig leder Jan Carsten Gjerløw.

Tidligere fylkesordfører i Akershus, Nils Aage Jegstad, åpnet Hynor Lillestrøms fyllestasjon.

Unikt samarbeid Hynor Lillestrøms testsenter i Akershus EnergiPark er etablert gjennom et utstrakt samarbeid mellom forskning, privat næringsliv og det offentlige. Senteret er unikt i internasjonal sammenheng. Institutt for energiteknikk (IFE) er en viktig drivkraft med sitt anerkjente forskningsmiljø. Akershus fylkeskommune, Norges forskningsråd, Transnova, Innovasjon Norge og Skedsmo kommune har alle bidratt økonomisk til realiseringen av anlegget.

Regionale aktører

Hynor Lillestrøm demonstrerer teknologi for bruk av hydrogen til transport.

Foto: Øystein Ulleberg.

Fagmiljøet i Lillestrømregionen er viktig for realisering av Oslo og Akershus´ hydrogenstrategi. For tiden demonstreres dampreformering av biogass til hydrogen (IFE), komprimering av hydrogen ved bruk av metallhydrider (HYSTORSYS AS) og et konsept for samtidig produksjon av el og hydrogen med CO2-fangst (ZEG Power AS) ved Hynor Lillestrøm.

I tillegg drifter HYOP AS Hynor Lillestrøms og regionens øvrige fyllestasjoner og jobber med etable-

Foto: IFE.

ring av nye. Kunnskapsbyen Lillestrøm leder nasjonale og internasjonale prosjekter som skal bidra til at flere tar i bruk hydrogen til transport.

Sprer kompetansen Besøk og formidling er også en viktig del av Hynor Lillestrøms arbeid.

– Vi tar i mot et stort antall besøkende fra fjern og nær. I tillegg driver vi formidlingsarbeid i samarbeid med Kunnskapsbyen og Akershus Energi AS. Målgruppen er blant annet barn og unge, som skal være med og skape fremtidige arbeidsplasser på dette området – og selvsagt kjøre hydrogenbil når de blir voksne, sier Jan Carsten Gjerløw.

www.hynor-lillestrom.no

11

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Opplæring

– Foreldre må se verdien i yrkesfag Et løft for yrkesfaglig utdanning er blant målene innen videregående opplæring i Akershus. Norge trenger dyktige fagfolk, og på de yrkesfaglige linjene på videregående skole får elevene solid fagutdanning. Kokk Emil Thorsvik er en av de som har valgt å utdanne seg innen yrkesfag. I dag er han medlem av kokkelandslaget for juniorer.

Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Krisitin Svorte – Arbeidsdagen styres mye av når vi vet gjestene kommer, hva vi har av råvarer og hvor lang tid det tar å forberede gode måltider. Når vi tar kvelden er avhengig av når de siste gjestene setter seg til bords.

22 år gamle Emil Thorsvik legger ikke skjul på utfordringene rundt jobben som kokk. Målet er å gi gjestene gode opplevelser. Da må han og kollegaene stå på.

Men takler man press og har ønske om å gi gjestene hyggelige opplevelser, så er jobben som kokk et fantastisk yrke, synes Thorsvik, som er medlem av kokkelandslaget for juniorer.

Selv vet han ikke når interessen for matlaging startet. Kanskje var det da han så TV-programmet Tid for mat med kokk Trond Moi. Thorsviks søster anbefalte han å søke Restaurant og matfag på Rosenvilde videregående skole.

Anne Bjåland har i 25 år fulgt yrkesfagelever ved Rosenvilde videregående skole i Bærum. Hun er bekymret for rekrutteringen.

12

Navn: Emil Thorsvik Alder: 22 år Bosted: Bærum Yrke: Kokk ved Strand restaurant, Bærum Medlem av kokkelandslaget for juniorer.

Utdannelse: 2010–2012: Lærling, Restaurant Fossekallen og Restaurant Eckbo 2009-2010: Vg2 Kokk og servitør, Rosenvilde VGS, Bærum 2008-2009: Vg1 Restaurant og matfag, Rosenvilde VGS, Bærum Arbeidserfaring: 2013: Commis, Gastronomisk Institutt, Stavanger 2012: Kokk, Café de France, Stavanger Beste prestasjon: Årets Masahiro-kokk 2013 (Masahiro er japansk produsent av kjøkkenkniver)

– Vi voksne vil ha god mat når vi er på restaurant, tilberedt av dyktige kokker og servert av flinke servitører. Til femtiårslag bestiller vi flotte kaker, og i ferskvaredisken i matforretningene vil

vi ha gode råd om råvarer og tilbereding.

Men jeg spør meg ofte om vi voksne er flinke til å framsnakke utdanning innen restaurant og matfag, sier hun.

«Må bli ferdig» I Norge er det ni yrkesfaglige utdanninger. Av disse, i tillegg til studiespesialisering, er restaurant- og matfag en del av tilbudet ved Rosenvilde med i alt 780 elever. De fleste elevene kommer fra Asker og Bærum.

Elever fra tiendeklasse i de to kommunene er hvert år på besøk blant annet ved utdanningene innen restaurant- og matfag. Mange av 15-åringene synes det er spennende å sjonglere kjeler, slikkepotter, mel og tomater. Flere har evnen til å gjøre mange ting samtidig, som å kombinere teorifag med godt håndlag.

– Det er viktige forutsetninger i bransjen. Likevel søker svært få denne yrkesfaglige utdanningen, sier Bjåland.

Viktige år på skolen – Årene på skolen var viktige og nødvendige. De ga grunnkunnskapen vi må ha

med oss inn i matbransjen. Samtidig kan ikke skolen forberede oss på holdninger som trengs i dette yrket, de må vi ha i oss.

Deretter må de utvikles når vi er lærlinger og senere i fast jobb, sier Thorsvik og tenker på evnen til å yte og å lære seg rytmen i et kjøkken.

Når vi snakker med Thorsvik er han nettopp ferdig med fem dagers treningssamling med juniorlandslaget i kokkefag.

De forbereder seg til VM i Luxemburg.

Menyen har laget satt sammen selv. De skal lage en femretters middag, tre forretter, fire desserter, et fat med tre fisketerriner (fisk i former, red. anm.) med tre garnityrer og en salat. Videre tre sauser.

Dette er til koldtbord. I tillegg kommer en varm treretters. Maten skal lages i løpet av seks timer og skal serveres til 70 gjester.

Thorsvik og en annen kokk har ansvaret for dessertene.

Etter å ha jobbet som kokk i to år i Stavanger, flyttet han i år hjem til foreldrene i Bærum. De dagene han er på jobb spiser han sine måltider her. På fridager er det foreldrene som er kokker.

Bacalao eller brie Lurer du på hva et ostefat for seks personer bør inneholde og hvor mye fisk jeg skal beregne per gjest til bacalaomiddagen? Aleksander Mydske Hustad utdannet seg til butikkslakter, men kan svare på det meste om mat.

Han tok Restaurant og matfag på videregående skole, og valgte matfag andre året. Som butikkslakter kan han det meste om oppdeling av kjøtt.

Slipper studielån Mens slakteriene grovparterer kjøttet, er det butikkslakteren som finstykker stykningsdeler som ytrefilet, bener ut lammelåret og velger ut de beste biffstykkene ut fra kundens lommebok og middagsplaner.

Etter å ha lyttet og lært av ferskvaresjefen fikk Hustad stadig mer ansvar.

I dag er han assisterende ferskvaresjef ved Meny på Østerås. I tillegg til å kunne det meste om kjøtt, kan han også mye om fisk og ost. Han veileder kunder og bistår ansatte, står for mye av vareinnkjøpet og bidrar til at handelen i butikken skal være trivelig for kundene.

– Utdanningen på yrkesfag ga en grunnkunnskap som er viktig. Motivasjon nummer én for dem som skal begynne der er at de er nysgjerrige på mat. En bonus er at vi lærer å lage mat og å bruke kjøkkenet, noe man trenger livet ut, sier Hustad. – Og så slipper vi studielån, kommer tidlig i jobb og lærer arbeidslivets regler.

Hustad trives med å møte publikum og gi service og råd. Noen kunder har bestemt seg på forhånd og vet hva de vil ha, men vil ha det bekreftet. Andre er åpne for råd.

Kan ta to utdanninger Rosenvilde er nå eneste videregående skole i Asker og Bærum, hvor det bor til sammen rundt 180 000 innbyggere, som tilbyr restaurant- og matfag.

Bjålands inntrykk er at eleven «må bli ferdig med noe». Altså at de søker seg til studiespesialisering og etter tre år kan komme seg «videre».

– Er det vi voksne som gjør at de tenker slik? Et alternativ er å velge yrkesfag

Navn: Aleksander Mydske Hustad (24) Stilling: Assisterende ferskvaresjef Meny Østerås Utdanning: Restaurant og matfag på Rosenvilde videregående skole to år, butikkslakterlærling hos Coop Mega Bekkestua to år, svennebrev (fagbrev) som butikkslakter.

først og bli for eksempel konditor, sjømathandler eller kokk. Etter læretida er det muligheter for å ta fjerde år på skole for å oppnå generell studiekompetanse.

Da har du både en yrkesutdannelse der du kan jobbe hvor som helst i Norge og verden, og du kan søke deg inn på de aller fleste høgskoler og universiter, sier Bjåland

Blir mer modne Utdanningsløpet vil da se slik ut: • VG 1: restaurant- og matfag, ett år.

• VG 2: kokk og servitør eller matfag, ett år • Etter to år fullført læretid, er muligheten der til å ta påbygg som gir generell studiekompetanse til utdanning ved de fleste høgskoler og universiteter. Studiet består av 23 timer i uken med fagene norsk, historie, matematikk og naturfag.

– Med et slikt utdanningsløp får ungdommen en fagutdanning som bransjen trenger og de har mer erfaring og modenhet, sier Bjåland, som legger til: – Begge utdanningsløpene gir flinke fagfolk som Norge har stor nytte og glede av.

Fra Grand Hotell til skolen MARIT LIEN HOFF (21) (bildet) fra Nesøya er blant dem som valgte å ta fjerde påbyggingsår.

Etter to år på Restaurant og matfag på Rosenvilde videregående skole og to år i lære ved Grand Hotell i Oslo, fikk hun fagbrev som kokk. Deretter ble det ett år på folkehøgskole. Nå tar hun fjerde påbyggingsår på Rosenvilde.

– Det gir meg generell stu-

diekompetanse i tilfelle jeg vil studere på høgskole eller universitet. Jeg vet ikke om jeg skal studere, men synes det er fint å ha muligheten til å kunne gjøre det. Det er et krevede år, men spennende å lære nye ting. Men hva jeg gjør om fem år vet jeg ikke. Jeg tar ett år av gangen. Jeg er veldig glad i å lage mat, så kokk er én mulighet, sier hun.

Pål Riis, fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus.

Brenner for skolen Pål Riis er ny fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus. Han kommer fra stillingen som rektor ved Ullern videregående skole i Oslo.

– Akershusskolen skal være ledende og levende og et nasjonalt fyrtårn, sier Riis.

Han gleder seg til i å realisere denne visjonen.

– Jeg besøker to skoler i uken, sier Riis, som med det røper en av sine kjepphester – tett kontakt mellom skoleeier og skoleledelse, lærere og elever.

Vi spør ham om å identifisere tre hovedmål for arbeidet med skoleutvikling i fylket.

– Vi skal ha høye ambisjoner på elevenes vegne og vi må tenke klokt om hvilken framtid vi skal forberede elevene på.

– Nummer en: at skolen løfter elevene faglig og menneskelig, svarer Pål Riis han kontant. – Det betyr at flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå opplæringen med gode faglige resultater. Selv om Akershusskolen skårer helt i toppen nasjonalt med nesten 84 prosent fullføringsgrad, skal vi arbeide aktivt for at enda flere elever får realisert sitt potensial, sine talenter og evner. Og alle elever skal løftes, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger.

– Vi skal ha høye ambisjoner på elevenes vegne. Å gjennomføre et solid yrkesfagløft er hovedmål nummer to, sier den nye fylkesdirektøren. Vi skal bidra til økt status for fag- og yrkesopplæringen, flere elever skal velge yrkesfag og antall læreplasser og lærlinger skal øke merkbart ut fra dagens nivå.

Som mål nummer tre trekker Riis fram behovet for innovasjon og nyskaping.

– Vi skal samarbeide tettere med forskning, nærings- og samfunnsliv om utdanning og opplæring. Vi må også tenke klokt om hvilken framtid vi skal forberede elevene på. Hvilken kompetanse blir etterspurt i framtiden, i 2030 eller 2045?

Vi etablerer nå et innovasjonsnettverk som skal gi oss gode svar på viktige spørsmål. På den måten vil vi være i front med å utvikle framtidsopplæringen i skole og bedrift, sier Riis.

– De videregående skolene i Akershus er blant de aller beste i landet. Å hindre frafall har lenge vært høyt på den politiske dagsorden, og tiltak og prosjekter gjennom flere år har gitt gode resultater. For å sørge for et sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen enda høyere, sier Arne-Rune Gjelsvik (FrP), leder av hovedutvalg for utdanning og kompetanse.

Arne Rune Gjelsvik (FrP)

13

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Microsofts Partners in learning:

Verktøy som virker Hvordan kan ny teknologi være med på å øke læringsutbyttet i skolen? Dette er et spørsmål som pedagoger og skoleledere har brynet seg på lenge. I en tid der samfunns- og yrkesliv blir stadig mer digitalisert, pekes det fra flere hold på at skolen henger etter med å gi elevene denne kompetansen. Men dette ønsker Microsoft nå å endre på.

Microsofts Partners in Learning (PiL) er et initiativ der Microsoft har brukt over fem mrd. kr. verden over på forskning, teorier og praksis for å endre undervisning og læring mot det 21. århundrets ferdigheter – For å bli det kunnskapssamfunnet vi ønsker å være, trenger vi arbeidstakere og samfunnsborgere med en annen kompetanse enn det de får i utdanningen i dag, sier Ivar Berg. Han er leder for PiLprogrammet i Norge og jobber for å hjelpe lærere og skoleledere med å tilrettelegge for undervisning med teknologi på et høyere nivå.

Teknologi som fremmer kunnskap og læring Microsoft tilbyr en rekke verktøy for utdanning.

– Målet vårt er å gjøre det enkelt og praktisk å bruke digitale verktøy i skolehverdagen, sier Berg. Han forklarer hvordan Microsoft hele tiden utvider og videreutvikler sine tjenester for skolesektoren.

– Microsoft har nyttige verktøy enten du skal samarbeide med andre, skrive et dokument, eller ha en videosamtale, forklarer Berg. – I tillegg har vi nå tilgjengeliggjort et nytt verktøy som gir læreren mulighet til å lage et interaktivt undervisningsopplegg gjennom «Flipped Classroom».

Flipped Classroom er en undervisningsstrategi Ivar Berg i Microsoft mener norske skoler kan øke læringsutbyttet ved å ta i bruk digitale hjelpemidler i undervisningen. der instruksjonsvideoer erstatter tradisjonell klasFoto: Christoffer Biong seromsundervisning. Lærerne spiller selv inn vi-

deoene og elevene kan lære i sitt eget tempo. Ved Sandvika videregående skole har de tatt denne teknologien i bruk, og erfaringene er gode.

– Flipped Classroom gjør undervisningen mer fleksibel og frigir verdifull tid som jeg heller kan bruke til å følge opp den enkelte elev, forklarer Anne Cathrine Gotaas. Hun er lærer ved skolen og lager selv videoforedrag som hun bruker aktivt i undervisningen. – Dette er noe både de svake og de ressurssterke elevene kan dra nytte av. Undervisningen blir mer individuelt tilpasset ved at man kan lære i sitt eget tempo. Dette er helt klart motiverende for mange elever, forklarer Gotaas.

Ferdigheter for det 21. århundret Det skorter ikke på ambisjonene til Microsoft når det gjelder å sette sitt preg på undervisningen i Norge. Han mener at kunnskap og digitale ferdigheter vil bli viktigere og viktigere i tiden framover.

– Vårt mål er å løfte Norge til et høyere nivå – et nivå der elevene får de nødvendige ferdighetene for det 21. århundret. De digitale mulighetene er enorme, og vi mener at det er et stort potensial i å ta i bruk de gode verktøyene som øker både gleden og læringsutbyttet i skolen. Framtidens olje er kunnskap, og den kunnskapen begynner i klasserommet, avslutter Berg.

Hva skjer når lærer og elev bytter rolle?

Selv for en teknologiinteressert lærer kan det være vanskelig å holde tritt med utviklingen. Dette ga Sandvika videregående skole inspirasjon til å tenke nytt. I «Connected Learnes»-programmet ble forholdet lærer-elev snudd på hodet. Elevene fikk i oppgave å gi lærerne opplæring i bruk av teknologi.

Resultatet ble heftet «Seven Steps to Connect» – en praktisk og lettfattet guide for lærere som vil på nett.

Få lærerne på nett – Målet er å få flere lærere på nett, forklarer Ann Sørum Michaelsen, pedagogisk utviklingsleder ved Sandvika vgs. – Ved å utnytte teknologi kan lærerne gjøre undervisningen mer interessant og relevant. I tillegg er det engasjerende både for lærere og elever, sier hun.

Heftet tar for seg syv steg lærere kan ta for å komme seg på nett. De syv stegene innebærer alt fra Sky-lagring til blogging og sosiale medier. Lærerene får også en praktisk og stegvis guide i hvordan de kan Skype med elevene og bruke Microsofts digitale notatbok OneNote og Sky-tjenesten Office 365. Elevene kan laste ned programvaren gratis og jobbe der det måtte passe dem. Prosjektet har fått

14

rosende omtale både i nasjonale og internasjonale medier.

– Lærerene får rett og slett et kurs i hva elevene mener de bør kunne, forklarer Michaelsen. – Samfunnet er i rask teknologisk utvikling, og dette er et fint lavterskeltiltak for lærere som vil bli bedre på nett, men som trenger litt hjelp for å holde seg oppdatert, forklarer hun.

I samarbeid med blant annet NHO, Norsk senter for IKT i utdanning og IKT Norge arrangerte Sandvika videregående skole «Connected Educator month» i Norge for første gang i oktober. Det er et internasjonalt prosjekt som startet i USA for tre år siden. I år deltok New Zealand, Australia, Norge og USA. – Håpet er å få enda flere lærere med neste år, sier Ann S. Michaelsen. I løpet av en måned arrangeres det utallige webinarer, idéutvekslinger, debatter, konkurranser og konferanser. Dette er en utmerket sjanse for lærere til å oppdatere seg på dette feltet, og en viktig arena for digitale læringsmidler for utdanning og læring, sier hun.

Les mer om prosjektet på cemnorway.org

Elevene ved Sandvika videregående skole gir lærene opplæring i ny teknologi gjennom Connected Learnes-programmet. Ann Sørum Michaelsen, pedagogisk utviklingsleder ved Sandvika vgs., mener de nye verktøyene gjør undervisningen mer interessant og relevant.

Foto: Kristin Svorte

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Anne Cathrine Gotaas vil endre undervisningen ved bruk av Flipped Classroom-metodikk. Foto: Thomas Toft

Utdanner framtidens IKT-arbeidere Ved Bleiker videregående skole tenker de nytt om IKT-udanningen. Skolen har tatt i bruk Microsofts IT Academy for å møte næringslivets behov. – Vi så at det var behov for en IKTutdanning som gjør elevene bedre forberedt på arbeidslivet, forklarer Kristoffer Ryeng, lærer ved Bleiker vgs.

Lærer kidsa koding Skolen samarbeider med NHO, Virke og IKT-Norge for å lage et nytt IKT-fag med mer dybde og bredde. Hvis alt går etter planen, vil det nye faget starte opp høsten 2015, og skolen er fremdeles meget optimistisk med tanke på dette. Det nye faget vil utvide skolens allerede brede fagtilbud, og vil inkludere programmering, PHP/HTML og databaser, i tillegg til mer tradisjonell drift og brukerstøtte. – Vi tror at framtidens næringsliv har behov for ansatte med større teknologiforståelse. Ved å lære koding får elevene større innsikt i hvordan programvaren virker, forklarer Ryeng.

Sertifisering med Microsoft IT Academy

gå rett ut i mer ansvarlige roller som lærlinger.

– Vi integrerer sertifiseringer som en del av undervisningen. På den måten sikrer vi elevene verdifull kompetanse som næringslivet etterspør, sier Ryeng.

Ikke spesielt en nerdelinje Selv om «The Matrix» og «The Hitchhiker’s Guide to the Galaaxy» er en selvsagt del av det elevene går gjennom, er det ikke et spesielt nerdete miljø på skolen. – Det er ingen forutsetning å være datanerd for å gå hos oss, men det er ingen ulempe. Hos oss går nerding og allmenndannelse hånd i hånd, avslutter Ryeng entusiastisk.

Kristoffer Ryeng underviser elevene ved IKT-linja på Bleiker. Elevene får sertifisering gjennom Microsofts IT-Academy.

Foto: Kristin Svorte

For mer informasjon ta kontakt på sfnor@microsoft.com • www.microsoft.com/education

I løpet av skolegangen blir elevene sertifisert etter Microsoft-standarder. De kan dermed

15

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Med sine 22 kommuner omkranser Akershus fylke hovedstaden og utgjør en viktig d Og selv om fylket bare dekker 1,5 prosent av landets flateinnhold, bor 11 prosent av Nor innbyggere i 2013 – i Akershus.

Videregående opplæring 23 000 elever tar videregående opplæring på de 34 videregående skolene i fylket – eller som lærlinger eller i praksisplass ved bedrift. Akershus fylkeskommune er den største skoleeier på videregående opplæring i Norge. Skolene i fylket tilbyr tre studieforberedende og ni ulike yrkesfaglige studieprogram. Fylket eier og driver også to folkehøgskoler på Romerike og i Vestby.

A

Iå Fo utv he ve De

Trygghet for de myke trafikantene Samferdsel Kollektivtrafikk, samferdselsplanlegging, TT-tjeneste, fylkesveier … Dette er bare noen av fylkeskommunens ansvarsområder innen samferdsel. Flere store utbyggingsprosjekter er under forberedelse og planlegging, med Fornebubanen som det kanskje største løftet. Akershus satser på grønn transport, og er blant annet verdensledende i arbeidet med å innføre hydrogen som drivstoff.

16

Trafikken skal være trygg for alle, og vi skal legge til rette for bruk av sykkel og gangtrafikk til skole og fritidsaktiviteter.

Det betyr behov for gang- og sykkelstier.

I et stort prosjekt har Akershus fylkeskommune identifisert 78 veistrekninger med behov for tryggingstiltak, og samtlige er planlagt utbedret innen 2024.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

ktig del av det sentrale Østlandet. av Norges befolkning – 573 326

Kulturfylket Eidsvollsbygningen ligger i Akershus – sammen med en rekke andre kulturbygninger, severdigheter og andre kulturminner. Gjennom en omfattende virksomhet innenfor kulturfeltet – der blant annet fylkesbibliotek, kulturminneforvaltning og kulturformidling står sentralt – er fylkeskommunen en vesentlig aktør innenfor alle kulturuttrykk.

Akershusregionens byer

Illustrasjoner: Arild Sæther

I årene som kommer vil befolkningstallet øke markant i Oslo og Akershus.

For å møte de utfordringene det fører med seg, vil det bli satset sterkt på utvikling av fylkets regionbyer: Lillestrøm, Sandvika, Ski, Drøbak og Jessheim. I tillegg til flere boliger og mer kollektivtrafikk, satser fylket på videre vekst innen de avanserte teknologimiljøene i blant annet Lillestrøm og Ås.

Det skal skapes mellom 8000 og 9000 nye arbeidsplasser årlig.

Folkehelse Hensynet til folkehelsen gjennomsyrer alle fylkeskommunens aktiviteter, og Akershus fylkeskommune skal arbeide for et helsevennlig lokalsamfunn, forebygge sykdom og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Ved siden av å ha ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten, bidrar fylkeskommunen til bedret folkehelse gjennom bidrag til frivillighetsarbeidet, fremme av friluftsliv og ved å støtte kommunenes folkehelsearbeid. Fylkeskommunen forvalter og fordeler årlig spillemidler til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

17

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Slik fikk Dan-Kristoffer lærelysten tilbake Noen timer teori i anleggsbrakka om forskaling, deretter på med hjelm og vernesko og ut og snekre. Dette ga Dan-Kristoffer Bakken tilbake lysten på utdanning.

Dan-Kristoffer Bakken droppet ut av skolen som 16-åring. Nå tar han VG1-eksamen til jul som privatist og VG2-eksamen til våren i tømrerfaget. Målet er å bli tømrer. Tilrettelagt utdanning med mye praksis har gitt 22-åringen tilbake lysten til å lære mer. Her er han med og bygger nye Jessheim videregående skole, der han selv ga opp for seks år siden.

Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Krisitin Svorte 22-åringen er én av de 18 unge mennene i alderen 18–22 år som deltar i Skole på byggeplass. Når vi snakker med ham, er Bakken og resten av arbeidslaget på Skårer. Noen minusgrader gir røde kinn og hvit pust.

– Deilig å jobbe, smiler Bakken.

I høst har de fått introduksjon til tømrerfaget. De har lagd dukkestue. Fristen var knapp, for ett av byggverkene skulle selges. De har murt meterhøye vegger, lært hvordan vegghjørnene skal bli sterke, satt opp gipsplater og flislagt disse, og

18

på Strømmen storsenter har de satt opp en murblokk som senteret hadde bestilt.

Bakken, som kommer fra Råholt i Eidsvoll, droppet ut midtveis i første året på elektro på yrkesfag. Siden jobbet han som selger av brannstiger og garasjeporter. Men etter hvert kom lysten på noe håndfast. En utdanning med fagbrev som han kunne vise til.

– Jeg var skolelei i mange år. Det toppet seg da jeg var 16. Det ble for mye teori for meg, sier Bakken.

Har dårlige vaner Deltakerne i prosjektet har ofte hatt en humpete oppvekst, og flere har vært på

kant med loven. Felles er at de ikke har mestret skolen, og skolen har ikke klart å gi et tilbud som har passet dem. Noen har droppet ut fra yrkesfag allerede første høsten. Siden kan de ha gått arbeidsledige eller hatt strøjobber. Mye av tiden er brukt på sofaen, med dataspill eller annet tidsfordriv.

– De aller fleste som er her vil ha en endring i livet sitt. Klarer de å legge vekk dårlige vaner, er sjansene gode for at de lykkes. Men de må orke å stå i jobben i all slags vær. Og du må opp om morgenen slik at arbeidskameratene vet at de kan regne med deg, forteller Veidekkes leder for prosjektet, Asle Hermansen (59).

Han kunne nesten vært bestefar til mange av guttene. Jobben hans sammen med skolen er å velge ut de som er klare for deltakelse. Deretter må de motiveres, ofte hver dag.

Må vise at de vil – Jeg kan fortelle dem at i 2017 venter svennebrev og trolig fast jobb. Får de arbeid i Veidekke, blir det kanskje en årslønn på 550 000 kroner som tømrer eller betongarbeider, men da må de vise at de vil. Jeg kan hjelpe dem gjennom tunge stunder, men det lange løpet må de stå i selv, sier Hermansen.

90 prosent av guttene i Skole på bygge-

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Skole på byggeplass • Samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Jessheim videregående skole og Veidekke Entreprenør AS. • Tilbud til unge voksne i alderen 18–22 år som ikke har fullført yrkesutdanning.

• Skal bidra til at de får utdanning og at byggebransjen får flere fagfolk, særlig tømrere og betongarbeidere.

• Deltakerne har droppet ut av skolen, flere har gått arbeidsledige i noen år.

• Veidekke garanterer minst åtte lærlingeplasser. De som kommer i lære, må ha bestått Vg1 Bygg- og anleggsteknikk og Vg2 Byggteknikk pluss ha lite fravær.

• Halvparten av dem som gikk ut av Vg2 Skole på byggeplass våren 2014 fikk læreplass hos Veidekke, noen andre fikk læreplass i andre bedrifter.

– Livet med én dag teori og fire dager på byggeplass krever sin mann, når livet kanskje tidligere var sofaen på dagtid og dataspill om natten, sier leder Asle Hermansen i Skole på byggeplass.

plass har droppet ut av skolen. Noen få av dem hadde valgt byggfag, men kanskje ble det for mye teori. Eller vanskelige tanker eller spennende miljø utenfor skolen gjorde at de ikke ville eller klarte mer utdanning.

Veidekke garanterer for åtte læreplasser hos seg eller sine samarbeidspartnere. For å få læretid må deltakerne fullføre teoretiske fag fra Vg1 og fullføre og bestå Vg2. I tillegg må fraværet være lavt.

Hermansen sammenligner med fraværet i byggebransjen som er seks prosent og med Veidekke som ligger under fem prosent. Har eleven mer enn ti prosent fravær, betegnes det som betydelig. Ved mer enn 10–20 prosent fravær kan ikke Veidekke garantere lærlingeplass, selv om de har bestått fagene.

Vil hjelpe kameraten Dan-Kristoffer Bakken har forstått hvor viktig det er å møte opp hver dag. De jobber to og to sammen. Hvis den ene ikke møter opp, blir belastningen stor på kameraten. Og det blir vanskeligere å levere innen tidsfristen.

De får åtte uker i fordypningsprak-

sis på en arbeidsplass i eller utenfor Veidekke. Hvis arbeidslaget de blir en del av vurderer dem som egnet, garanterer Veidekke for tilbud om lærlingeplass. Halvparten av elevene i Skole på byggeplass som gikk ut av Vg2 våren 2014 fikk læreplass.

Anleggsbrakkene på byggeplassene er også teorirom for elevene. Hit kommer lærere fra Jessheim videregående skole hver mandag for å ha undervisning i norsk, engelsk og samfunnsfag. Hermansen lærer dem smarte løsninger på byggeplassen som gjør arbeidet enklere.

– Vi har tatt dem ut av skolen, selv om de er registrert som elever med rettigheter og plikter. Dette er en annen måte å organisere opplæring på. Disse ungdommene trenger sosialisering. Dette fikk de ikke på videregående skole og kanskje heller ikke på ungdomsskolen.

Derfor er prosjektet like mye en trening på livet, sier Hermansen.

Skolen vil hjelpe Han er fornøyd med samarbeidet med Akershus fylkeskommune og Jessheim videregående skole.

– Fylkeskommunen er lite byråkratisk, og de ser viktigheten av at vi som driver Skole på byggeplass må finne individuelle løsninger og være fleksible for at elevene skal lykkes, sier Hermansen.

Veidekke har hatt et tilbud om Skole på byggeplass gjennom mange år, men det er tredje året selskapet samarbeider med Akershus fylkeskommune om Skole på byggeplass gjennom Jessheim videregående skole. Skolen gir plass til 18 elever, der Veidekke garanterer for læreplass for åtte av dem.

Elevene er fanget opp av NAV eller Oppfølgingstjenesten i videregående opplæring. For andre er det foreldrene og foresatte eller ungdommen selv som kontakter skolen fordi de er motivert for å begynne på utdanningen igjen.

– For eleven som dropper ut, kan vi bistå slik at hull i CV-en ikke blir så store. Når vi senere møter dem ute på byggeplassene iført hjelm og arbeidsklær, har de en modenhet, arbeidsglede og stolthet som rører meg, sier rektor Marit Gran ved Jessheim videregående skole.

Etterlyser læreplasser Hun legger til at drop out ikke er noe spesielt for byggfag, det gjelder flere fag.

– Mange elever står på og fullfører utdanningsløpet. Vi hører alltid mest om dem som ikke fullfører utdanning, men hver elev med læreplass og med bestått eksamen er en suksesshistorie, uansett bakgrunn, mener Gran.

Hun mener det er mange årsaker til drop out. Noen er for unge og umodne til å starte utdanning, noen har liten erfaring med praktisk arbeid og andre kan mangle voksne rollemodeller i oppveksten.

– Kan det også skyldes måten utdanningen er lagt opp på?

– Jeg mener skolen gjør det vi har mulighet til for å møte elevenes behov.

Derimot signaliseres det om mangel på læreplasser, og det virker demotiverende for elever, sier Gran.

Skolens profil er for øvrig «Jessheim videregående skole – det mangfoldige alternativet. En skole der kompetanse utvikles på mange måter og på forskjellige arenaer».

KIDS ON THE MOVE HÅG Capisco Puls Ergonomisk stol for aktiv sitting Passer like godt til elev som til lærer www.krogsaeter.no

Veiledende pris; Før kr 5300,- Nå til kun kr 3200,- eks.mva.

19

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Kø, kork og kaos: Det står bom stille på E18 i rushtiden. Ordførerne i Asker og Bærum vil ha ny vei på plass så raskt som mulig.

FOTO: SIRI BJØRNBAKKEN/BÆRUM KOMMUNE

Ny E18 – et nødvendig nærings- og kollektivtiltak Det er på høy tid at Norges mest trafikkerte vei får et løft.

Daglig kjører over 90 000 biler på E18 gjennom Asker og Bærum. E18 i Vestkorridoren er en av de viktigste innfartsvegene til Oslo, men den har også de største rushtidsforsinkelsene i hele Oslo-området.

– E18 gjennom Vestkorridoren er i dag landets største trafikale flaskehals.

En ny E18 er svært viktig for næringslivet i hele Sør-Norge som stanger i kø inn Lene Conradi. til hovedstaden, sier Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum.

Bedre for kollektivreisende E18 skjærer gjennom et av landets tettest befolkede områder, og prognosene viser at befolkningsveksten kommer til å øke kraftig innen 2034. Det betyr at stadig flere vil måtte reise kollektivt. Foreløpige beregninger viser at 55 % av persontrafikkveksten må tas med buss.

– Ny vei vil gi en bedre hverdag for busspassasjerene og syklistene. En egen busstrasé i begge retninger mellom Asker og Oslo er en helt vesentlig del av E18-prosjektet. Bussene skal kunne kjø- Lisbeth Hammer Krog. re helt uhindret av av- og påkjøringer fra annen trafikk, sier Asker-ordfører Lene Conradi.

Bærum sliter i dag med veitrafikkstøy og forurensning fra E18 med de helseSliter med støy og forurensning messige konsekvenser dette innebærer.

Conradi mener det er svært viktig å Dessuten opplever busspassasjerene sikre at byggingen av ny E18 kommer i store forsinkelser i rushtiden. Med flere gang raskest mulig, og hun får støtte av busser på veiene uten investeringer i partifelle og Bærums-ordfører Lisbeth bedre infrastruktur vil både forsinkelser Hammer Krog. og samfunnskostnader øke betydelig, – Mange av innbyggerne i Asker og sier Krog.

20

Allerede i dag koster forsinkelser i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus samfunnet drøyt 3 milliarder kroner i året, og dette kan komme til å øke ytterligere i tiden framover.

Ny E18 kan stå ferdig i 2023 Veiprosjektet E18 Vestkorridoren er en del av Oslopakke 3, en omfattende utbyggingsplan for både Oslo og Akershus. Etter planen skal byggingen av ny E18 begynne i 2018, men det forutsetter at både reguleringsplaner og finansiering kommer på plass. Om alt går etter planen, vil den nye veien kunne stå ferdig i 2023.

– Det er behov for ny E18 først og fremst for å bedre fremkommeligheten for kollektiv- og næringstrafikken. Vi kan ikke bygge oss ut av køer, men vi kan bygge klokere veisystemer som på en god måte ivaretar flere hensyn, ikke minst befolkningsveksten, sier Conradi.

– En egen sykkelvei vil gjøre sykkel til et reelt og trygt transportalternativ for mange av pendlerne langs strekningen Asker-Oslo, legger Hammer Krog til.

Smart trafikkfordeling Begge ordførerene er enige om at innbyggerne, næringslivet og kollektivtransporten vil være tjent med et nytt og moderne veisystem. De mener i tillegg at det er viktig å tenke helhetlig for å løse framtidens trafikkutfordringer.

– Samferdselssatsingen på det sentrale Østlandet er et spørsmål om å satse på både jernbane, båt og vei. Vi trenger en bedre inngang til Oslo fra vest, med smart trafikkfordeling, bedre knutepunkter og effektiv kollektivtrafikk, avslutter Conradi.

Asker og Bærum kommuner har hvert sitt E18-utvalg som samarbeider for å realisere ny E18 gjennom de to kommunene.

E18-utvalget i Asker Lene W. Conradi (H), leder Leif Frode Onarheim (H) Ole Jacob Johansen (Frp) Marianne Riis Rasmussen(Ap) Erling Bergsaker (V) E18-utvalget i Bærum Lisbeth Hammer Krog (H), leder Ole Kristian Udnes (H) Halvdan Skard (Ap) Ole Andreas Lilloe-Olsen (V) Kristine Skolt Grosaas (Krf) Kilde: Asker kommune og Bærum kommune

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Mikkel J. Breedveld (fra venstre), Ragnhild Marie Holen og Sigrid Vestby på Lillestrøm videregående gjør forsøk i realfag. Men få vet hva arbeidslivet vil trenge av kunnskap i framtiden, derfor er læring for å lære viktig.

Skole + næringsliv = sant!

Når forskere på luftforurensning og eksperter på energiproduksjon overtar undervisningen ved Lillestrøm videregående skole, har det to hensikter: Styrke opplæringen og å rekruttere nye medarbeidere til bedriftene.

Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Monica Stromdahl Ansatte ved Institutt for energiteknikk, Akershus energi, Norsk institutt for luftforskning og Hynor – som fremmer bruk av hydrogen i transportsektoren, inntar flere ganger i året klasserommene ved skolen. Og elevene reiser på bedriftsbesøk. Skolen samarbeider også med Ahus og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Overtar undervisningen Gjennom Nasjonalt senter for naturfag har skolen lektor 2-undervisning. Det vil si at en fagperson med doktorgrad eller mastergrad for eksempel på hydrogen

som energi for biler kommer fra Hynor og overtar undervisningen under en fagdag i kjemi.

– Jeg har stor tro på tett samarbeid mellom skole og næringsliv. Vi skal forberede elevene blant annet på et arbeidsmarked de etter hvert skal inn i, og fagpersonene utenfra kan lettere sette teori inn i praktisk sammenheng. Slik kan elevene lettere forstå nytten av kunnskapen de bør tilegne seg, sier rektor Øivind Sørlie ved Lillestrøm videregående skole.

Trenger nye ansatte Konkret deltar gjesteforeleserne på fagdager på skolen. Elever utarbeider og holder presentasjoner som bedriftene vurderer. Elevene har også flere dager hvert år der de er på bedriftsbesøk.

Bedriftene legger ikke skjul på at de trenger flinke medarbeidere.

– Samarbeidet er også i bedriftenes interesse. De håper at elevene som de kommer i kontakt med får et godt inntrykk av dem, og at de etter videre utdanning vil flytte tilbake til hjemkommunen og søke jobb i bedriften, sier Sørlie.

– Er det skolens ansvar å gjøre elevene klare for næringslivet?

–Den konkrete faktakunnskapen de får på skolen nå vil kanskje ikke være relevant den dagen de søker jobb. Vår rolle er å gi ungdommene en grunnkunnskap de vil trenge for å ta videre utdanning og

for å møte voksenlivet. Vi skal lære dem, og gjøre dem i stand til å lære. Senere utdanning i voksenlivet er det bedriftene selv som må sørge for gjennom videreog etterutdanning, sier Sørlie.

musikk, dans og drama opptrer ofte med kunstneriske innslag for eksterne oppdragsgivere ved konferanser, jubileer eller andre begivenheter.

Skal lære å lære Han legger til at verden er i rask endring.

Hva slags kunnskap som er etterspurt om ti år er vanskelig å vite. Også derfor er det viktig at ungdommene lærer å lære – og at de motiveres til å lære livet ut.

Sørlie mener at skoleeier Akershus fylkeskommune og Kunnskapsdepartementet gir skolen stor frihet i hvordan undervisningen kan legges opp. Læreplanene er rammeplaner. Det vil si at lærerne har metodefrihet, altså at de selv kan velge hvordan de vil legge opp undervisningen. Her er det blant annet lektor 2-ordningen kommer inn.

Lillestrøm videregående skole har 880 elever og 140 ansatte. Som universitetsskole deltar lærere og noen ganger også elever på fagdager ved Universitet i Oslo (UiO). Her lages og testes ny undervisningsmetodikk. Slikt nettverkssamarbeid gir lærerne kunnskap om nye undervisningsmetoder, samtidig som UiO får tilbakemeldinger fra skolenes praktiske hverdag.

PS: Det er ikke bare næringslivet som er ettertraktet som forelesere på Lillestrøm videregående skole. Elever på

– Vår jobb er å gjøre ungdommene klare for arbeidslivet i et langsiktig perspektiv, blant annet at de lærer å lære, sier rektor Øivind Sørlie ved Lillestrøm videregående skole.

21

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Takk for at du reiser kollektivt.

God jul og godt nytt år!

Minibedrifter gir l Da 13 av 15 elever strøk på første prøve i regnskap, skjønte lektor Rune Heiestad at undervisningen måtte legges om. Satsing på entreprenørskap i skolen skal få elever ut av komfortsonen.

Tekst: Bjørn Kvaal Foto: Virke 12 år etter at Heiestad begynte å undervise i entreprenørskap møter han fortsatt tidligere elever som sier at tiden med ungdomsbedrift vil de aldri glemme.

Her lærte de å forstå mye av arbeidslivet, de oppsøkte selv faglærere for eksempel i norsk for å diskutere gode formuleringer, og gruppearbeid bidro til respekt for andres meninger.

Stolte elever

oslo | bergen | bodø | hamar | gjøvik | tønsberg | arendal | kristiansand | lyngdal info.no@senab.com | senab.no

22

– Elevene får mulighet til å følge en drøm. Vi viser elevene at vi har forventninger til dem. De svarer med å ta ansvar, sier Heiestad.

Han og kollega Per Erik Brunsberg fra Mailand videregående skole i Lørenskog ble kåret til Årets entreprenørskapslærere 2013.

De hadde erfaring i å gjennomføre

ungdomsbedrifter på Jessheim og Sandaker videregående skoler, før de kom sammen på nystartede Mailand videregående skole i 2008. Begge jobber innenfor utdanningsprogrammet Service og samferdsel og studiespesialisering.

Brunsberg sier elevene viser en stolthet gjennom å skape ungdomsbedrifter, uansett om de lykkes eller ikke resultatmessig. Skaperglede, samarbeid og å ta ansvar rundt noe de er opptatt av, gjør at de motiveres til å stå på. Det skal ikke være farlig å feile, så lenge man lærer av det.

Flere blir gründere – Her kan alle finne et nivå som er passe for dem ut fra kunnskap og ferdigheter, mener Heiestad, som er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever med denne erfaringen og kompetansen.

Daglig leder Petter Skotland i Ungt entreprenørskap Akershus sier det er god dokumentasjon på at gründertrening

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

SmartCity – smart samarbeid – Vi har etablert SmartCity Bærum fordi vi skal være en klimaklok kommune. Vi har ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene, og våre mål er å redusere utslippene med 20 prosent innen 2020 og være klimanøytrale i 2050. Dette krever betydelige omstillinger og tøffe tiltak, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog.

SmartCity Bærum er et bredt, offentligprivat samarbeid, der et tjuetalls store og små selskaper går sammen med Lisbeth Hammer Krog. kommunen for å finne og realisere bærekraftige og lønnsomme løsninger innen bygg og transport.

Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp.

ir læring

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (fra venstre) med Årets entreprenørskapslærere 2013 Per Erik Brunsberg og Rune Heiestad ved Mailand videregående skole.

Til høyre administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen.

i skolen er til nytte for både elevene og arbeidslivet.

– Tre studier har omtrent de samme funnene. Disse elevene står for dobbelt så mange nyetableringer i voksenlivet sammenlignet med elever som ikke har slike fag på skolen. De tar lederstillinger, håndterer konflikter bedre og opplever mindre mobbing enn andre elever, sier Skotland. – Siden 2003 har staten sagt at skolene skal arbeide med entreprenørskap. Det gir trening i metodikk som arbeidslivet har nytte av.

Ble kjøpt opp I tillegg til den personlige veksten hos elevene, trekker Heiestad ved Mailand fram suksesshistorier der ungdomsbedrifter har blitt omgjort til egne aksjeselskaper og ungdomsbedriften InnoAd UB som ble kjøpt opp.

Elevene har full frihet når de skal starte en bedrift. Men de skal med stolthet fortelle bestemor om sin forretningsidé.

De skal definere et problem de vil løse og hvem som er målgruppe. De skal se nytten av arbeidet sitt. Stolthet skapes ved å løse andres problem, pluss at de kan komme til å tjene penger på dette.

Penger er i oppstartfasen en motivasjon for enkelte, men det er læringsprosessen

SmartCity Bærum bidrar gjennom sine prosjekter til å gjøre Bærum til et bedre sted å bo, arbeide og drive næring i gjennom et forbedret miljø- og klimafotspor.

• Første passivhusbarnehage i Norden • Første Powerhouse i Europa • Første kjøpesenter sertifisert med BREEAM Outstanding i verden – Vi trenger et næringsliv som viser vei innen klimadrevet innovasjon – noe vi har fått, fastslår ordfører Lisbeth Hammer Krog.

og mestringsfølelsen de sitter igjen med som de husker, forteller lærerne.

Akershus i tet «Heiestad og Brunsberg driver ungdomsbedrift på tvers av utdanningsprogrammer for å utnytte den beste kompetansen fra flere fag til en tverrfaglig enhet; bedriften», skriver Virke i sin begrunnelse for prisen for 2013.

Akershus er det fylket som har kommet lengst i entreprenørskap i Norge, ifølge Ungt entreprenørskap Akershus (UE). I 2013 var 32 000 elever i fylket fra barneskole til videregående skoler med i denne undervisningen. UE gir lærere skolering i entreprenørskap gjennom kurs som er støttet av Akershus fylkeskommune. UE samarbeider blant annet tett med Skatt Øst og Nav arbeidslivssenter.

Vil utfordre ungdommen – Det er på tide å utfordre elevene og sette forventninger til dem i mye større grad enn det som gjøres i norsk skole i dag. Ofte snakkes det om viktigheten av å skape nye arbeidsplasser, redusere sykefravær og forberede de unge på morgendagens næringsliv – her gjør vi det fullt ut, mener Brunsberg og Heiestad.

Lønnsomt samspill for en grønnere fremtid 23

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Framtidens næringsliv starter i Follo Follo er en moderne og spennende region. Ikke bare finner man attraktive byer og tettsteder, en lang og vakker kystlinje og levende kulturlandskap her.

Regionen har også som mål å bli et av Norges mest innovative og spennende næringsmiljøer.

– Vi har jobbet i en årrekke for å gjøre Folloregionen til et av landets ledende områder for kunnskapsbasert næringsliv, sier Thore Vestby, avtroppende leder av Follorådet.

Unikt kunnskapsmiljø som grobunn for nye bedrifter Thore Vestby har vært med på å lede Follorådets arbeid med å skape en helhetlig og samordnet næringspolitikk i regionen. En viktig del av arbeidet har gått ut på å øke innovasjonsevnen og konkurransekraften i de regionale næringsmiljøene. Vestby mener at kunnskapsmiljøet på Ås kan komme

Thore Vestby mener Folloregionen er et av landets beste områder for kunnskapsbasert næringsliv.

til å spille en nøkkelrolle i framtidens ku nnsk apsbaser te næringsliv.

– Norges miljøog biovitenskapelige universitet, NMBU, har unik kompetanse på bioøkonomi. Vi vet at oljen ikke kommer til å vare evig, så jeg er overbevist om at bedrifter som jobber for en grønnere framtid , kommer til å bli viktige i framtiden, sier han.

Jobber med framtidens energiløsninger I Norge er det utpekt 12 klyngeområder, Norwegian Centres of Expertise (NCE), og kunnskapsmiljøet ved NMBU er med i klyngen som jobber med framtidens energiløsninger. Miljøet på Ås er i ferd med

å utvikle seg til et kompetansesenter i verdensklasse innen grønn vekst.

– Vi har forskning i verdensklasse. Her produseres det mange spennende doktor- og mastergrader.

Det viktige for oss nå blir å omsette dette i arbeidsplasser. Det skal vi få til gjennom tett samarbeid mellom universitetet, fylkeskommunen og kommunene i Follo, sier Vestby.

Vestby oppfordrer kunnskapsbedrifter til å vurdere å legge virksomheten sin til Follo. Han mener at regionen har mange andre viktige kvaliteter som er gunstige for næringslivet, og for å «holde på de kloke hodene».

– Det er attraktivt å bo og jobbe her. Vi ligger veldig sentralt kommunikasjonsmessig – ved porten til Europa. Det er behagelig avstand til Oslo. Man kan være nær naturen, samtidig som man har byen like ved. Dessuten har vi en vakker kystlinje langs Oslofjorden. I tillegg er det en region i stor utvikling – det skjer mye spennende når det gjelder byog stedsutvikling, sier Vestby.

Les mer på www.follo.no.

Lys framtid for næringsliv og for tilflyttere Nina Sandberg har nylig blitt valgt som leder av Follorådet. Hun ser svært lyst på framtiden i Follo, og vil ønske nye bedrifter velkommen til regionen.

Som leder av Follorådet kommer hun til å ha et hovedfokus på å gjøre regionen enda mer attraktiv, både for næringsliv og for tilflyttere.

– Jeg ser for meg både framtidig etableringsvekst og spesialisering i regionen, og vil ønske bedriftsledere hjertelig velkommen til et område i vekst. Med enda bedre infrastruktur, Follobanen, utbedring av veinettet og Oslofjordkryssingen, vil attraktiviteten øke, sier Sandberg.

Vil tiltrekke seg kunnskapsbedrifter Sandberg mener framtidens næringsliv kommer til å være kunnskapsbasert, og hun tror at nøkkelen til å lykkes ligger i godt samarbeid mellom forskning, innovasjon og næringsliv.

– Vi må samarbeide for å skape de kvaliteter som gjør regionen attraktiv og som stimulerer og motiverer bedriftene i regionen til kunnskapsutvikling, innovasjon og vekst. Vi har en høyt utdannet befolkning, og er heldig stilt sammenliknet med mange andre områder av Norge. Vi har et stort, moderne og innovativt universitetsmiljø. Kunnskapen som bygges her, er et potensial både for skoler, bedrifter og offentlig sektor, sier Sandberg.

24

Har store forventninger til det nye universitetet NMBU har en lang rekke studier og forskning som omhandler viktige globale spørsmål om, bærekraftig utvikling, helse, klimaendringer og framtidens matproduksjon. Sandberg legger ikke skjul på at hun har store ambisjoner på vegne av universitetsmiljøet.

– I Follorådet har vi store forventninger til NMBU som et nav i utviklingen av en kunnskapsbasert og bærekraftig region. Et eksempel på hvordan dette kan skje, er det helt nye senteret for forskningsdrevet innovasjon på NMBU, Foods of Norway, som skal utvikle bærekraftig dyrefôr, sier Sandberg.

Tror «bioøkonomi» blir viktig i framtiden Sandberg tror Follorådets strategiske satsning på bærekraft og bioøkonomi blir viktig i framtiden.

Bioøkonomi går ut på å utnytte biologiske ressurser i bærekraftige kretsløp til å lage produkter og energi. Dette skjer blant annet ved hjelp av bioteknologi.

– Jeg har stor tro på feltet bioøkonomi, altså bærekraftig produksjon og bearbeiding av biomasse til energi, matvarer, industrielle produkter og helse, forklarer Sandberg.

En attraktiv region med høy livskvalitet I Følge Sandberg er det langt mer enn næringslivet som gjør det attraktivt å bo og jobbe i Follo.

Allerede i dag gir dette utslag i form av en kraftig befolkningsvekst – og det er ingen tegn til at utviklingen er i ferd med å bremse opp. Tall fra SSB viser

at antall innbyggere kommer til å øke kraftig i årene framover.

Jeg tror mye av årsaken er beliggenheten, sier Sandberg. Follo-kommunene er attraktive bokommuner, tett på skog, mark, kulturlandskap og alt hovedstaden har å by på. Det beste ved å jobbe i Follo er de mange mulighetene som ligger i ressursene i regionen. Våre største konkurransefortrinn er plasseringen i Osloregionen og de menneskelige ressursene og NMBUs betydning som kunnskapskilde for næringslivet vil øke. Jeg tror Follo-regionen går en lys tid i møte, avslutter Sandberg.

Nina Sandberg, nyvalgt leder av Follorådet: – Våre største konkurransefortrinn er plasseringen i Osloregionen, de menneskelige ressursene og kunnskapsmiljøene.

Foto: Sturlason

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Om Follo • Består av syv kommuner • Representerer regionen rett sør for Oslo på østsiden av Oslofjorden • Opprinnelsen til Follo-navnet ligger i den geografiske plasseringen, landskapet ved fjorden.

• Har over 130 000 innbyggere • Utgjør en felles arbeids-, bo- og serviceregion

Folloregionen har et unikt kunnskapsmiljø med universitet i Ås som midtpunkt.

Ny inkubator gjør det enklere for bedrifter å lykkes Det har kommet mange gode ideer og ny kunnskap fra universitetsmiljøet på Ås, men langt fra alle har blitt til kommersielle suksesser. Nå skal en ny «inkubator» hjelpe nyoppstartede kunnskapsbedrifter i gang – og forhåpentligvis bidra til at flere av dem kan vokse seg store og internasjonale.

– Mange nye selskaper jobber fantastisk bra med innovasjon, men vi så at det var viktig å få på plass et tilbud for å utvikle selskapene videre, sier Mariann Ødegaard, styreleder i Inkubator Ås. – Mange av bedriftene på Ås er forskningsbaserte og har en god vei til markedet, forklarer hun.

«Inkubator Ås» ble etablert høsten 2014 og er et samarbeidsprosjekt mellom Norges miljø- og biovitenskape-

lige universitet i samarbeid med instituttene Skog og landskap, Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomi, Nofima og Veterinærinstituttet i samarbeid med Siva og Kjeller Innovasjon.

Inkubatoren skal bidra til bedriftsetablering, vellykket markedsintroduksjon og langsiktig finansiering av oppstartsselskapene.

– Det foregår utrolig mye god forskning og utvikling på Ås. Jeg tror mange av nyetableringene her kommer til å bli store og viktige vekstbedrifter i framtiden, avslutter Ødegaard.

Foto: NMBU / Håkon Sparre

Follorådet Er et regionalt samarbeidsorgan for Follo-kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås og Akershus fylkeskommune Samarbeidet omfatter areal og samferdsel, helse, klima og energi og næringsutvikling Jobber for kvalitets- og effektivitetsforbedringer gjennom samarbeid om samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon, forvaltning og administrasjon

Mariann Ødegaard, styreleder i nyoppstartede «Inkubator Ås».

Foto: Jon Skille Amundsen

25

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Regionbyene i Akershus skal gjennomgå en betydelig fortetning ifølge planen. Her fra Lillestrøm.

Står sammen om plan Prognoser viser at folketallet i Oslo og Akershus vil øke med omlag 300 000 innbyggere over de neste tjue årene. Parallelt med dette forventes høy vekst i antall arbeidsplasser. Et omfattende samarbeid mellom politikerne har ført frem til en felles areal- og transportplan som nå er ute på høring.

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Mick Tully En vekst i denne størrelsesorden skaper mange utfordringer, men også muligheter. Økt transportbehov, behov for

nye boliger, forretninger og andre næringsbygg, større behov for kommunale og fylkeskommunale tjenester og ikke minst økt press på miljøet i form av utslipp og økt press på matjord, viktige naturressurser, er blant utfordringene som må løses i løpet av de kommende årene.

– Hvis vi ikke makter å håndtere veksten på en god måte, vil alle merke utfordringene. Det sier Anette Solli, fylkesordfører i Akershus. Sammen med byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen (H) har hun sittet i førersetet i plansamarbeidet som nå har ført frem til et felles

høringsforslag for Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. De to bruker ordet «skjebnefellesskap» når de skal beskrive utviklingen.

– Det er ikke mulig for enkeltaktører å møte disse utfordringene alene. Derfor er vi glade for at politikerne i Oslo

Akershus EnergiPark Akershus EnergiPark er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler.

Her produseres varmt vann basert på lokale, fornybare energikilder; skogsflis, bio-olje, solvarme, biogass og spillvarme fra kloakk. www.aeas.no

26

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

og Akershus har maktet å få frem en felles areal- og transportplan som gjør oss i stand til å møte fremtiden på en god måte. – Når Oslo og Akershus nå har et felles forslag til plan, er det for å samle kreftene så stat, fylke og kommuner drar i samme retning, understreker Bård Folke Fredriksen.

Fortetning er nøkkelen For Akershus’ vedkommende innebærer planen at en stor andel av veksten i boliger skal tas gjennom etableringen av seks regionbyer – Lillestrøm, Sandvika, Ski, Jessheim og Ås – som skal gjennomgå virkelig bymessig fortetting. – Akershus skal bli et enda mer spennende sted å bo og drive næringsvirksomhet. Jeg tror det er viktig for innbyggerne i Akershus at byene tilbyr gode, urbane bokvaliteter, sier Anette Solli.

Bymessig fortetting vil også stimulere lokalt næringsliv. – Vi må bruke veksten til å utvikle regionale byer i Akershus som er attraktive for næringslokalisering. Det vil motvirke ensidig, Oslo-rettet pendling som gir dårlig utnyttelse av transportsystemet, fortsetter Solli. Hun peker på at det såkalte «bybåndet» - det sammenhengende byområdet mellom Oslo, Lillestrøm, Asker og Ski – også er et viktig vekstområde. – Dette området har det beste kol-

lektivtilbudet i regionen, og det er stort fortettingspotensial langs etablerte baner og andre kollektivakser, påpeker hun.

Fremdeles plass til bygdene Akershus er et fylke med sterke innslag av bygdeliv og landbrukskommuner. Slik skal det fremdeles være, forsikrer Solli.

– Det er stor forskjell på kommunene i Akershus, og det er åpenbart at det ikke vil bli stilt de samme kravene til fortetting til alle. Kommunene skal få beholde sitt særpreg og sin egenart, men vil bli berørt, særlig når det gjelder kollektivtrafikk.

– Selv om dette er kommuner med spredt bosetning, dreier det seg om mange mennesker. Hvis alle skal pendle med bil, vil det sprenge kapasiteten innover mot Oslo, sier Solli.

Staten må med Fylket og kommunene kan imidlertid ikke klare utfordringene alene. Staten sitter på viktige nøkler, påpeker Bård Folke Fredriksen. Blant annet er det klart at Oslo og Akershus alene ikke har de økonomiske musklene som skal til for å utvikle kollektivtrafikken i tråd med befolkningsveksten. – Staten må sette Oslo og Akershus i stand til å løse denne oppgaven. En velfungerende og

LILLESTRØM – BYEN FOR FREMTIDEN! Lillestrøm har beliggenheten, arealene, spennende utviklingsprosjekter, et stort og sammensatt næringsliv med tunge forsknings- og teknologimiljøer!

I tillegg har Lillestrøm, cafeene, restaurantene, kulturtilbudet og et blomstrende uteliv!

Lillestrøm er en motor for næringsutvikling i regionen. En variert, robust og fremtidsrettet næringsstruktur med en betydelig andel bedrifter som er nasjonalt og internasjonalt rettet, og som er kunnskapsbaserte skal videreutvikles.

Fylkesordfører i Akershus Anette Solli og byråd for byutvikling i Oslo, Bård Folke Fredriksen er to av aktørene bak felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus som er ute på høring.

Foto: Plansamarbeidet.

miljøvennlig hovedstadsregion er viktig for hele landet, og for vårt bidrag til de globale klimautfordringene. Pågående konseptvalgutredning for «Oslo-navet» bl.a. med utredning av nye banetuneller, vil gi anbefalinger om hvilke tiltak som haster mest, sier han. Den felles arealog transportplanen ble behandlet av Akershus fylkesting den 17. november og Oslo byråd 18. november, og skal nå ut på høring. – En samordning av are-

al og transport vil kreve mer konkrete rammer for politikken enn det vi har sett før. Det vil styre utviklingen i større grad enn tidligere, og legge føringer for kommunenes arealpolitikk og fylkenes og statens transportpolitikk. Derfor er det viktig at denne planen blir dypt forankret, og vi oppfordrer både berørte parter og andre til å komme med innspill innen høringsfristen 27. februar 2015, avslutter Solli.

strategisk samarbeid mellom private og offentlige aktører, moderne byutvikling, fremtidsscenarier, samarbeid i regionen for å ta i bruk fornybar energi på en rekke områder, e-helsesamarbeid, ungdom og teknologi m.m.

I vår midte ligger Forskningsparken Kjeller. Dette er et av landets største teknologi- og forskningsmiljøer.

Lokalisert her er bl.a. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Instiutt for energiteknikk (IFE), Norsk Institutt for luftforskning (NILU), Schlumberger, Lloyd`s Register, Kongsberg Aero and Defence, Kjeller Innovasjon, Oreec, Univeritetssenteret på Kjeller (UNIK), Høgskolen i Oslo og Akershus, NORSAR, AIM Norway m.fl.

Forskningsparken Kjeller er et sted hvor talent, teknologi og toleranse vokser og trives noe som gjenspeiles i at her er noen av Norges mest attraktive arbeidsplasser, og det etableres en rekke nye selskaper hvert år som resultater av den forskningen som skjer i området.

Kunnskapsbyen Lillestrøm - En aktiv partner for by- og regionsutvikling Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å vite mer om oss, eller har innspill som du tror vil være av interesse.

Gjennom et aktivt samarbeid på tvers av virksomheter innen forskning, teknologi, utdanning og offentlige myndigheter er Kunnskapsbyen Lillestrøm med sine 115 medlemsbedrifter med på å ta initiativ, etablere samarbeid og se utviklingsmuligheter for regionen på en rekke områder.

Som eksempel kan nevnes videreutvikling av Forskningsparken Kjeller,

anita@kunnskapsbyen.no | www.kunnskapsbyen.no

27

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Arkeologer fant nye g Kulturminner

Arkeolog Anne Herstad med pilspiss fra bronsealderen funnet etter 책kervandring.

28

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

e gravhauger ved E18 Utstyrt med gravemaskin og spade drar arkeolog Anne Herstad og kollegene hennes i felten for å registrere kulturminner i forkant av store utbygginger. På et jorde ved den planlagte E18-traseen gjennom Follo fant fylkets arkeologer rester etter åtte uoppdagede gravhauger.

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Akershus fylkeskommune – Det er Kulturminneloven som krever at områder som skal bygges ut, gjennomgår en arkeologisk registrering. Vår oppgave er å påvise uoppdagede kulturminner, forteller Anne Herstad. Hun leder feltarbeidet ved den nye E18 gjennom Follo, og forklarer: – Kulturminner er rett og slett spor etter menneskelig virksomhet.

Kulturminner fra før reformasjonen i 1536, er automatisk fredet. Nyere kulturminner har ikke automatisk vern, men kan ha stor betydning, sier hun.

Gravemaskiner og georadar Alle som ser for seg arkeologene bøyd over bakken med teskje og siler, må tenke på nytt. For her er det kraftigere lut som må til. – Vi skal dekke enorme områder, og i akkurat denne utbyggingen leter vi gjennom et to hundre meters felt på hver side av veitraseen. Da nytter det ikke med teskje, ler Herstad. – Vi bruker opp mot tjue tonns gravemaskiner og graver sjakter der vi fjerner matjorden og ser på lagene under.

Follo er et område som er rikt på kulturminner, og teamet fra fylkeskommunen har så langt registrert over 120 kulturminnelokaliteter. Det dreier seg om rester etter bosetninger, kokegroper

og ikke minst, gravminner. Så langt har arbeidet blant annet avdekket åtte uoppdagede og overpløyde gravhauger i tilknytning til et kjent gravfelt med over 20 gravhauger. De uoppdagede gravhaugene ble påvist da såkalte fotgrøfter – grøfter som ble gravd rundt haugene blant annet for å få dem til å virke større – ble registrert av en såkalt georadar.

– Det er et veldig spennende funn, og det er selvsagt også spennende at vi fant det med georadar, forteller Herstad. Georadar tillater arkeologene å undersøke jordlagene uten å grave, og bruken av maskinen er et resultat av et metodeutviklingsprosjekt i regi av NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning) og Statens vegvesen.

– Georadar har den fordelen at den er ikke-destruktiv, men geologiske forhold i Norge gjør at den ikke egner seg like godt i Norge som lenger sør i Europa, sier Herstad. – Den kan per dags dato ikke erstatte sjakting, men Akershus fylkeskommune har her vært med på et samarbeid som vil bli brukt til videre utvikling av denne spennende metoden.

– Hva skjer med kulturminnene dere påviser?

– Automatisk fredede kulturminner som vil bli berørt av utbyggingen blir gravd ut av arkeologer fra Kulturhistorisk museum, men mye av det vi registrerer, blir liggende urørt. Metodene innen arkeologi blir stadig mer avanserte, og i fremtiden vil man helt sikkert kunne si mye mer om disse funnene enn nå. Vi ønsker å etterlate oss en del til fremtidens arkeologer, smiler Anne Herstad. – Men noen ganger klør det virkelig i fingrene, legger hun til.

Et team arkeologer i gang med sjakting med gravemaskin.

oss mange flotte funn, både av perler fra vikingtid og brente bein som nok stammer fra de ødelagte gravhaugene, men også flint og en pilspiss fra overgangen mellom bondesteinalder/bronsealder.

Det siste forteller oss at området har vært attraktivt siden det første jordbruket ble etablert i regionen. Vi har få kjente boplasser fra denne tidsperioden i regionen, siden de som oftest er svært

forstyrret av moderne jordbruk, forteller Anne Herstad.

Er arbeidet verdt prisen?

– Arkeologisk registrering er en forsvinnende liten del av totalkostnadene ved utbyggingsprosjekter. Dette handler om å ta vare på vår egen forhistorie, og hvis kulturminner blir ødelagt, kan de aldri gjenskapes, derfor er det vi driver med så viktig, sier Herstad.

Perler og pilspiss Arkeologisk registrering er ikke bare gravemaskiner og avanserte maskiner.

Et godt trent blikk kan også gjøre underverker når arkeologene går manngard i åkeren. – Åkervandring her har gitt

Berikende møter i lokalsamfunnet Grunnleggeren av besøkstjenesten til Røde Kors, Jens Meinich, sa i 1949 at «den beste medisin for et menneske er et annet menneske». Og, det er nettopp det vi gjør i Røde Kors. Som flyktningguide for Røde Kors bidrar du til at en nylig bosatt flyktning får et nettverk og lokalkjennskap. En flyktningguide kan tilrettelegge for mange aktiviteter, som å vise rundt i nærmiljøet, invitere til middag eller vise den gode fiskeplassen. Det viktigste er å være en til å stole på og støtte seg til i en krevende etableringsfase. For deg er det en mulighet til å få innsikt i et annet menneskes historie og bakgrunn – og til å bli kjent med en annen kultur.

Røde Kors har et stort spekter av aktiviteter i Akershus, hvor vi engasjerer oss i lokalsamfunnet. Og like viktig, vi trenger mennesker som engasjerer seg på den organisatoriske og administrative siden av våre aktiviteter.

Bli med oss, og gjør en forskjell i ditt lokalsamfunn! Send oss en uforpliktende mail, med informasjon om hvem du er, hvor du bor og hva du liker, så kan vi si hva vi kan tilby nettopp deg. E-post adresse: dk.akershus@redcross.no

Georadaren kan «se» ned i jordlagene. Det er NIKU – Norsk Institutt for Kulturminneforskning – som eier maskinen.

29

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Nærhet til: • Norges hovedflyplass • Norges nest største jernbanestasjon • Knutepunkt for ekspressruter • Stamveger (E6 og E16) • Oslo • Romeriksåsen og Nordåsen

Foto: Istock

Trivsel og vekst i grunnlovsbygda 1814 blir kalt «mirakelåret» i norsk historie. Dette var starten på utviklingen av demokratiet i Norge og vi er stolte over at mange av de viktige beslutningene ble tatt i Eidsvoll. Feiringen av 200 års-jubileet har bidratt til å skape nytt engasjement for frihet og demokrati – og for samholdet i kommunen vår.

Eidsvolls historie er et viktig fundament i utviklingen av kommunen.

Det er kanskje derfor mange ønsker å flytte til Eidsvoll? Kommunen har i de senere årene hatt en vekst på 2,5 %, noe som betyr nærmere 700 nye eidsvollinger i året.

Eidsvoll har en sentral beliggenhet på Romerike, 10 minutter med tog fra Gardermoen og 34 minutter fra Oslo. Dette bidrar til at jobbalternativene blir mange – både i og utenfor kommunen. Dessuten er Roma bare noen timer unna.

Velkommen til Eidsvoll!

Nannestad kommune – nærhet til det meste Nannestad (snart 12 000 innbyggere) er en vekstkommune med god infrastruktur, flotte rekreasjonsområder og et næringsliv i god utvikling, sentralt plassert i forhold til E16 og hovedflyplassen. Kommunens tettsteder ligger utenfor flystøysonene.

Nannestad sentrum. Kommunesenter med kommunehus, sykehjem/omsorgsboliger, barne-, ungdoms- og videregående skole og idrettshall, Det finnes servicetilbud/ institusjoner som barnehager, butikker, politi, apotek og bibliotek.

Maura er et tettsted med barnehager, barneskole og idrettshall og har opplevd sterk befolkningsvekst etter etableringen av hovedflyplassen og E16.

Eltonåsen/Holter er et tettsted med basistilbud til befolkningen, i form av barnehage, barneskole, nærbutikk og god kommunikasjon mot Oslo. Åsgreina er kommunens minste tettsted som ligger i nær avstand til Gardermoen og marka. Skolen og barnehagen er samlingspunkt for lokalsamfunnet.

www.eidsvoll.kommune.no

www.nannestad.kommune.no

• Vakre omgivelser • Et aktivt lokalmiljø • Vekst i næringsliv • Rikt foreningsliv

Foto: Anders Valde

Gjerdrum – en eventyrblandingen av natur og kultur, kreativitet og tradisjon.

Den grønne oasen mellom Oslo og Gardermoen Foto: Thore Knudsen

Hurdal – den bærekraftige dalen Hurdal skal bli et Pluss-samfunn innen 2025: • Norges første Økolandsby med mer enn 150 nye plusshus er under bygging • Hurdal sentrum som en bærekraftig urban landsby med mer enn 1000 nye boliger er under utvikling • Hurdal ski og fritid med 400 plusshytter ved Hurdal skisenter er under planlegging

Kraftig vekst og utvikling Beliggenheten, naturlandskapet og kommunens servicetilbud til innbyggerne gjør Gjerdrum til en av landets mest attraktive kommuner å etablere seg i. Kommunen er blant tilflyttingsvinnerne og særpreges av et rikt foreningsliv og en dugnadsånd som setter spor.

Vi er bortskjemte med skog, mark og frodig naturlandskap rett utenfor stuedøra, og med landsbyens kvaliteter i form av et bredt utvalg spisesteder, tre dagligvarebutikker og flere spesialforretninger og ikke minst lokalproduserte kulturopplevelser.

Et næringsliv i utvikling Gjerdrum har en meget populær næringshage og en aktiv næringslivsforening.

Det er lagt til rette for en betydelig økning i antall kontorarbeidsplasser og nye handelsvirksomheter i den nye sentrumsplanen.

Vi ønsker gründere og andre velkommen til en prat om muligheten til å etablere næringsvirksomhet.

Vil du vite mer?

Se www.sustainablevalley.no og www.hurdal.kommune.no og kom til Hurdal – 50 minutter nord for Oslo og 25 minutter nord for Gardermoen.

Sammen er vi bedre!

30

Nær både by og land, midt mellom Oslo og Gardermoen ligger Gjerdrum kommune.

Ro og fred, utsikt og køfrie omgivelser, samtidig med rask tilgang til storbyen Oslo.

Med Gardermoen nær ved har vi dessuten kort vei til hele verden!

Velkomen til Gjerdrum, vi inkluderer deg! www.gjerdrum.kommune.no

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Hele 25 kulturarrangementer er blitt avviklet i fylkeskommunenes regi i 2014.

Grunnlovsjubileet i grunnlovsfylket I grunnlovsjubileumsåret 2014 har Akershus hatt en sentral rolle. Hele 25 kulturarrangementer er blitt avviklet i fylkeskommunenes regi. Koordinator for prosjektene Øivind Nordal betegner satsingen som en suksess.

Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Remi Antonsen

– Hvis Eidsvoll er grunnlovskommunen, er Akershus grunnlovsfylket, sier Nordal. – Mandatet vårt var å lage et program som handlet om politikk, historie og underholdning. Ved siden av dette skulle programmet ikke bare være tilbakeskuende, men også si noe om samtid

og kanskje fremtid. Det synes jeg vi har fått til, fastslår han.

Som eksempel nevner han konserten TRE. Da et gammelt og ærverdig lindetre måtte felles i parken utenfor Eidsvollsbygningen av sikkerhetsårsaker, grep trekunstner Trond Solberg inn og sikret seg treverket, som han brukte til å lage perkusjonsinstrumenter.

– Vi koblet på komponist Bjarne Kvindland, og sammen komponerte de to samtidsmusikk der treinstrumentene fikk lyde sammen med moderne elektronikk og rapperen Lars Vaular, forteller Nordal. – Disse trærne har stått i parken i lang tid og er derfor tause vitner til viktige historiske begivenheter. Nå fikk de en annen stemme og et annet uttrykk – både musikalsk og verbalt, sier Nordal.

Travelt år – Mange spennende og dyktige mennesker har bidratt, og vi har hatt arrangementer som har spent fra formell representasjon, med Stortingspresidenten og

andre høytstående gjester, til mer uformelle sammenhenger. Det har vært en stor og inspirerende variasjon, sier han.

Akershus fylkeskommune har vedtatt at Eidsvoll skal være et senter for kulturelle aktiviteter, og det har vært et poeng å vise at dette området kan brukes til mange forskjellige formål – fra små utstillinger til store og kompliserte rockekonserter.

– Området egner seg til mange forskjellige kulturformidlingsformål, slår Nordal fast. Selv trekker han gjerne frem den store Black Metal-konserten som ble avholdt 13. september med bandene Enslaved og Wardruna, samtidig som det ble bygd en vikinglandsby i området. Et tusentall besøkende, mange av dem fra utlandet, fant veien til Eidsvoll denne dagen.

– De to bandene fremførte et bestillingverk som antakelig er det første innenfor denne sjangeren, sier Nordal.

Flere klipp fra prestisjetunge magasiner i England og Tyskland viser at begivenhe-

ten ga internasjonal gjenklang.

Nordal er glad for at mange av tiltakene og arrangementene lever videre, blant annet som innhold i den kulturelle skolesekken. Dessuten trekker Nordal frem kunstutstillingen 1814 Revisited. – Dette har vist seg å være en av de store kunstproduksjonene i Norge i 2014.

– Fylkeskommunen skal bidra til et mangfoldig kulturliv med bred deltakelse. Fylkeskommunen har gjennom en årrekke bidratt til at barn, unge og voksne får kunst- og kulturopplevelser i sitt nærmiljø, sier Vibeke Limi (FrP), leder av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse.

– I 2014 har vi hatt en fantastisk feiring av Grunnlovsjubileet og Eidsvollsbygningen, som ble fredet 1. september.

Demokratiforståelse og særlig ytringsfrihet har vært viktig for fylkeskommunens arbeid med jubileet. Dette har vært en storsatsing som har berørt, engasjert og inspirert mange, avslutter fylkesvaraordfører Lars Salvesen (KrF).

31

B Electric!

100% elektrisk. 0% kompromisser.

Nye B-Klasse Electric Drive er en kompromissløs familiebil. Til tross for et kompakt ytre, har bilen egenskaper som gir hele familien en bedre hverdag. Rekkevidden er på inntil 230 km* og den spreke elektriske motoren yter hele 180 hk. Samtidig har bilen plass til fem voksne, og har et klasseledende bagasjerom på 501 liter. B-Klasse Electric Drive har også komfort og sikkerhet i overlegen Mercedes-Benz kvalitet.

Forhåndssalget har startet!

Nye B-Klasse Electric Drive fra kr 277.500,Nye B-Klasse fra kr 299.900,Nye B-Klasse 4MATIC fra kr 399.900,-

nyhet: elektrisk B-Klasse Electric Drive lanseres i februar 2015. *Med tilleggsutstyret Range Plus. Standard rekkevidde inntil 200 km. Rekkevidden vil variere avhengig av en rekke faktorer som kjørestil, varme- og kjølebehov, kjørerute og forvarming.

Nye B-Klasse lanseres 29. november.

Forbruk blandet kjøring for bensin/diesel motorer: 0,40-0,67 l/mil. CO2-utslipp: 104-156 g/km.

Alle priser er inkludert levering Oslo/Akershus. Bildet kan avvike fra tilbudt modell.

Importør: Bertel O. Steen AS. www.mercedes-benz.no

1_1_Akershus_Fylkeskommune.indd 1

10.11.14 09.56