AKERSHUS – GRØNT FYLKE by Markedsmedia

AKERSHUS Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune i februar 2016

GRØNT FYLKE

Hver morgen nesten hele året trekker Kristin Felde og Rune Winum i sykkelantrekk og tråkker av gårde til jobben. De ser gjerne at du gjør det samme. Side 4–5

Hydrogen – framtidens drivstoff

Vestby videregående skole: Best i klassen

Her kommer veksten

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

FOTO: KRISTIN SVORTE

ET GRØNT SKIFTE Akershus vil ha 600 000 innbyggere i løpet av 2016. Innen 2030 tyder prognosene på at vi kan bli 761 000 innbyggere i fylket som omkranser hovedstaden. Oslos egen befolkning og vekst kommer i tillegg. Folk bor, jobber, går på skole og har fritidsaktiviteter på kryss og tvers i Akershus og Oslo. Vi vil gjøre det lettere å ta grønne og effektive transportvalg i hverdagen, enten det er å sykle, gå eller benytte kollektivtransport. Da må vi planlegge arbeidsplasser, boliger, skoler og fritidstilbud slik at vi i størst mulig grad kan klare oss uten bil til daglige gjøremål. En felles plan for areal og transport for Oslo og Akershus er nylig vedtatt. Den skal bidra til helhetlige og gode løsninger for hovedstadsområdet. Satsingen på kollektivtrafikk de senere årene har gitt gode resultater. I tillegg styrkes innsatsen for å gjøre det enklere og tryggere å gå og sykle. Dette skjer blant annet ved bygging av gangog sykkelveier, og å bidra til sykkelparkering i tilknytning til kollektivtilbudet. Men bilen er og vil fortsatt være viktig for mange innbyggere i vårt fylke. Vi er aktive for at utslippsfrie drivstoffalternativer skal være tilgjengelige og bli foretrukket framfor bensin og diesel. Andelen av elbiler i Akershus er i verdenstoppen og vi jobber for at hydrogenbiler også skal bli et attraktivt alternativ. Akershus fylkeskommune har store ambisjoner for våre elever i videregående opplæring. Fullføringsgraden ligger på topp nasjonalt, og vi arbeider aktivt for at enda flere skal gjøre ferdig en videregående utdanning med gode resultater. Vi skal gi elevene et utdanningstilbud som er spennende, relevant og tilpasset elevenes behov og gi dem en kompetanse samfunnet trenger i årene framover. God lesning!

Tron Bamrud, fylkesrådmann

Her kommer veksten i O Etter flere års planarbeid er Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus vedtatt. Utviklingsplanen skal styre all boligutbygging og transport i Oslo og Akershus fram mot 2030. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Monica Stromdahl

lanen dekker et tidsrom der prognosene viser en betydelig befolkningsøkning i vår region. Derfor har det vært svært viktig å skape et planverk som sikrer at Oslo og Akershus-kommunene møter utfordringen på en enhetlig måte, sier fylkesordfører Anette Solli i Akershus. Regional plan for areal og transport er nå styrende og bindene i alle saker angående bolig- og næringsutbygging og transportplanlegging i regionen. – En vekst i denne størrelsesordenen skaper

utfordringer, men gir også muligheter. Økt transportbehov, behov for nye boliger, forretninger og andre næringsbygg, større behov for kommunale og fylkeskommunale tjenester og ikke minst økt press på miljøet i form av utslipp og økt press på matjord og andre naturressurser er blant utfordringene som planen skal bidra til å løse.

Fortetning

Sentralt i planen er etableringen av seks «regionbyer» i Akershus, der det vil legges stor vekt på fortetning og utbygging i nærheten av kollektivknutepunkter. Sandvika, Asker, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Ås. I tillegg vil det etableres en lang rette tettsteder i de øvrige kommunene. I disse områdene skal så mye som 80–90 prosent av utbyggingen skje i nær tilknytning til kollek-

Dette magasinet er utgitt av Akershus fylkeskommune. Distribuert med Dagens Næringsliv (DN), Romerikes Blad (RB), Østlandets Blad (ØB) og Budstikka i februar 2016

Dronningensgate 12 | 1530 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET: Marianne Brynildsen Kommunikasjonsdirektør E-post: marianne.brynildsen@afk.no Tlf.: 982 08 912 www.akershus.no

Ø M E R KE ILJ T

prosjektleder: Torgeir Dahl Bent Omdal Mikael Blom grafisk form: Johnny Thoresen

541-004 TRYKKSAK

tekstansvarlig: Kjell Jørgen Holbye forsidebilde: Kristin Svorte trykk: Stibo Graphic A/S repro: Stibo Graphic A/S

For informasjon om bilag kontakt Torgeir Dahl tlf.: 473 95 507 eller Bent Omdal tlf.: 412 89 777

Eids

Eidsvoll verk

ILLUSTRASJON: PIR II ARKITEKTKONTOR / MIR

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Nannestad Gardermoen

JESSHE Hurdal

Hurdal Eidsvoll

Kløfta

Ask

Nittedal

Frogner

Eidsvoll verk/Råholt

Søru

OSLO

Nannestad

LILLESTRØM

Eidsvoll Gardermoen

r Fo

Fetsund

bu ne

JESSHEIM Årnes

SANDVIKA ASKER

Frogner Nesoddtangen Gardermoen

OSLO

Fjerdingby

g ko

Nannestad

Kløfta

Ask

Nittedal

ns re Lø

Eidsvoll verk/Råholt

Flateby Sørumsand

Kolbotn

LILLESTRØM

Heggedal

r Fo

Fetsund JESSHEIM

bu ne

ASKER

Hurdal

Ask

Nittedal

SKI

ÅS

Vestby

LILLESTRØM

Drøbak

r Fo

Eidsvoll verk/Råholt

bu ne

Vestby

ns re Lø

Fetsund

Fjerdingby

Bjørkelangen

g ko

Nannestadog Jessheim er en av de regionale byene i Akershus der det vil legges vekt på fortetning

utbygging. Illustrasjon av et forslag til ny løsning med undergang i Jessheim sentrum. ASKER

Gardermoen Nesoddtangen

Flateby Kolbotn

JESSHEIM

Regional arealog transportstruktur

Heggedal

Årnes

Prioriterte vekstområder:

Flyplasser

for videreutvikling av Regional areal- ogPrinsipper transportstruktur kollektivsystem:

Oslo by

Ask

Nittedal

Knytte Oslo og de regionale Ytre Enebakk Prioriterte SKI vekstområder:byene tettere sammen

Kløfta

Regionale byer

Oslo by

Regionale områder for arbeidsplassintensive ÅSvirksomheter

Frogner

Særlige innsatsområder for økt Drøbak Sørumsand

Regionale kollektivknutepunkt

Transportinfrastruktur - jernbane og vei Prinsipper - kun veifor videreutvikling av kollektivsystem: Planområdet

Knytte Oslo og de regionale byene tettere sammen

Knytte regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner til regionale kollektivknutepunkt

Regionale kollektivknutepun

e rn Fo

by- og næringsutviklingRegionale byer tivtrafikk-knutepunkter, og det blir lagt vekt på OSLO Knytte prioriterte lokale byer og LILLESTRØM Bybåndet tettsteder til regionale byer Vestby utvikling av genuint urbane bomiljøer. Regionale områder for arbeidsFetsund Prioriterte lokale byer og Kollektivnettverk i bybåndet – Det er om å gjøre å skape utviklingsmuligplassintensive virksomheter tettsteder. Størrelsen indikerer at som gir mange reisemuligheter Fjerdingby noen steder prioriteres høyere heter som ikke medfører for stor belastning på HØRINGSFORSLAG Bjørkelangen SANDVIKA Særlige innsatsområder for økt trafikksystemene. Folk skal kunne nå buss, tog by- og næringsutvikling og bane enten med sykkel eller gange. Dessuten Flateby Nesoddtangen tror vi at folk foretrekker en urban livsstil, med ASKER Bybåndet Kolbotn kafeer og andre tilbud innen kort rekkevidde, Prioriterte lokale byer og sier Solli. Heggedal tettsteder. Størrelsen indikerer at – Her skal det være mulig å bo og leve uten å noen steder prioriteres høyere HØRINGSFORSLAG måtte reise til en annen by. Dette blir byer med et Regional arealog Ytre transportstruktur Enebakk SKI reelt sentrumspreg. Prioriterte vekstområder: Prinsipper for videreutvikling av Området mellom Oslo, Asker, Lillestrøm og kollektivsystem: Ski har i planen fått navnet Bybåndet, og det er ÅS Oslo by Knytte Oslo og de regionale dette området som vil få den sterkeste fortetninDrøbak byene tettere sammen gen, også ved bygging i høyden. Selv om 75 proRegionale byer Vestby sent av befolkningen i regionen bor i dette omRegionale kollektivknutepunkt rådet, mener Solli at potensialet for fortetning er Regionale områder for arbeidsFylkesordfører i Akershus Anette Solli er fornøyd med plassintensive virksomheter Knytte regionale byer og stort. arbeidsplasskonsentrasjoner til planen. – Dette området har det beste kollektivtilbuSærlige innsatsområder for økt regionale kollektivknutepunkt det i regionen, og det er stort fortentingspotenby- og næringsutvikling sial langs etablerte baner og andre kollektivakser, Særlig er finansiering av utvikling av kollektivKnytte prioriterte lokale byer og Bybåndet tettsteder til regionale byer påpeker hun. trafikken et område fylkeskommunen og Oslo – Vi står overfor en befolkningsutvikling som kommune ikke vil kunne makte alene. – GjenPrioriterte lokale byer og Kollektivnettverk i bybåndet vil kreve fortetning, og det er fullt mulig. Areal- nomføring av Oslopakke 3 er en viktig nøkkel, tettsteder. Størrelsen indikerer at som gir mange reisemuligheter noen prioriteres høyere Regional arealog transportstruktur og transportplanen vil gi gode rammer for en og pågående konseptvalgutredning for steder «OsloHØRINGSFORSLAG dynamisk utvikling som også vil gi nye mulighenavet», bl.a. med utredning av nye banetuneller, Prioriterte vekstområder: Prinsipper for videreutvikling av Flyplasser ter for næringslivet i regionen, sier Solli. vil gi anbefalinger om hvilke tiltak som haster kollektivsystem: Oslo bysier Solli. Transportinfrastruktur mest, Knytte Oslo og de regionale - jernbane og vei Staten viktig – Men alt i alt er dette et gledelig og nødvendig byene tettere sammen - kun vei Selv om planen er på plass, er kommunene og Regionale gjennombrudd for en enhetlig og planmessig utbyer fylkeskommunene fremdeles avhengig av stat- vikling av landets mest befolkningstetteRegionale område, kollektivknutepunkt Planområdet områder for arbeidslige virkemidler for å skape en god utvikling. Regionale sier fylkesordføreren.

og sk

n re Lø

plassintensive virksomheter

Særlige innsatsområder for økt by- og næringsutvikling

Ytre Enebakk

YtreDrøbak Enebakk

Sørumsand

Eidsvoll OSLO

Bjørkelangen

SKI

KolbotnKløfta

Frogner

SANDVIKA

Årnes

Flateby

Nesoddtangen

Heggedal

i Oslo og Akershus

Fjerdingby

g ko ns re Lø

SANDVIKA

Knytte regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner til regionale kollektivknutepunkt

Bybåndet

Knytte prioriterte lokale byer og tettsteder til regionale byer

Prioriterte lokale byer og

Kollektivnettverk i bybåndet

Knytte regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjone regionale kollektivknutepun

Knytte prioriterte lokale bye tettsteder til regionale byer

Kollektivnettverk i bybånde som gir mange reisemulighe

Flyplasser Transportinfrastruktur - jernbane og vei - kun vei Planområdet

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

ÂŤKombinasjonen av den fysiske utfoldelsen og stillheten i skogen er en mental renselsesprosess som har mye ĂĽ si for hvordan mine dager blir.Âť Rune Winum

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Sykkelentusiaster på sin hals For Kristin Felde og Rune Winum i Akershus fylkeskommune er det kort vei mellom liv og lære. Begge bruker sykkelen til jobb store deler av året – og arbeider for at du skal gjøre det samme. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Kristin Svorte

une bor i Hakadal, og trebarnsfaren har en svært så pittoresk rute til jobben like ved Oslo sentralbanestasjon. Hver morgen nyter sykkelentusiasten Nordmarka-naturen, siden den raskeste på sykkel går rett gjennom marka, langs den to hundre år gamle Greveveien, forbi Movatn, Maridalsvannet og langs Akerselva i Oslo. – Naturopplevelsen utgjør en perfekt start på dagen, sier Rune Winum, som er seksjonsleder for idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse i Akershus fylkeskommune – Kombinasjonen av den fysiske utfoldelsen og stillheten i skogen er en mental renselsesprosess som har mye å si for hvordan mine dager blir, sier 44-åringen, som ikke legger skjul på at han er en ekte sykkelentusiast, som bare bytter sykkelen mot ski i de kaldeste vintermånedene. Med tre barn som driver med en rekke aktiviteter, blir det lite tid til egentrening på kveldstid. Dermed blir den daglige sykkelturen til jobben også viktig grunntrening for den aktive rittsyklisten. Men han er raskt ute med å understreke at man verken trenger å være i toppform eller ha masse spesialutstyr for å ta sykkelen fatt. – Jeg har jo en skikkelig konkurransesykkel, men det holder lenge med en vanlig sykkel. Enten man sykler i marka eller langs veien. I marka er det for det meste lett farbar grusvei, påpeker han.

Kombinerer kollektiv og sykkel

En drøy times sykkeltur hver vei kan bli i meste laget enkelte dager, og Winum er opptatt av muligheten til å kombinere sykkel og kollektivtransport. Vanligvis blir det tog på veien hjem, og enkelte dager deler av veien til jobben også. Men som oftest er sykkelen med. Mulighet til oppbevaring av sykkel, og dusj- og garderobefasiliteter er viktig, og Akershus fylkeskommune går foran med et godt eksempel. – Vi er opptatt av å legge til rette for sykling til jobben her i fylkeskommunen, og tilbyr utlån av el-sykkel, god og sikker sykkelparkering og garderobe- og dusjfasiliteter. Det er viktig for å stimulere til sykling, understreker Winum, som oppfordrer alle arbeidsplasser til å sørge for et tilsvarende tilbud til sine ansatte.

– Det er også viktig med en viss fleksibilitet, slik at de ansatte får tilstrekkelig tid til å dusje og skifte, understreker Winum. – Bare det ikke blir altfor lenge, skyter en smilende sjef Kristin Felde inn, fylkesdirektør for kultur, frivillighet og folkehelse i Akershus fylkeskommune. Hun sykler inn i Oslo vestfra hver dag, etter å ha levert tvillinger på tre i barnehage. Hun er fylkeskommunens sykkelgeneral og opptatt av å gå foran med et godt eksempel. Hun kan ikke få fullrost sykling til jobben nok. – Det er en fantastisk start på dagen, frisk luft og litt trim skaper energi som man tar med seg inn i jobbhverdagen, sier hun. Hun mener sykkelen er et enda bedre alternativ enn kollektivtransport. – Sykkelen går akkurat når du vil, og blir sjelden forsinket, og det gir frihet, påpeker hun med glimt i øyet. Noen ganger synes hun turen fra Lilleaker blir i korteste laget, og legger inn en liten omvei. – Egentlig prøver jeg å gjøre den så lang som mulig!

Kristin Felde på vei til barnehagen med tvillingene i sykkelvogna.

Enklere enn folk tror

Kristin og Rune jobber til daglig med å få flere syklister på veien, og de har klare meninger om hva som hindrer folk fra å ta pedalene fatt. Det handler om en overdreven frykt for distanse, en oppfatning av at det tar mye lenger tid enn andre transportmetoder, og ikke minst handler det om svak tilrettelegging for syklister i mange trafikale sammenhenger. – For syklister kan trafikkbildet være kaotisk og skremmende, og det er ingen hemmelighet at mange bilister tar lite hensyn til oss syklister, sier Kristin Felde. Samtidig formaner hun også syklister om å vise hensyn. – Det finnes råsyklister også. I trafikken er det viktig at alle viser hensyn, understreker hun. – Det viktigste middelet for å stimulere til mer sykling er en helhetlig tilrettelegging som skaper trygghet. Men vi er alle forskjellige, og det er forskjellige terskler for at det skal føles trygt og naturlig å sykle. For eksempel har dialog med skoleelever i Akershus avdekket at mange unngår å sykle fordi sykkelhjelmen ødelegger sveisen. – Vi utfordret elevene på å være kreative på dette med hjelmbruk og hjelmtilpasning, og å gjøre dette kult, og vi

Rune Winum på vei til jobben i naturskjønne omgivelser.

utfordrer skolene på å tilrettelegge for dusjing, slik at de kan få ordna hjelmsveisen før skoledagen starter, forklarer Felde.

Alle monner drar

For mange kan det være uhensiktsmessig å ta turen til jobben med sykkel, innser de to, men Rune Winum er opptatt av at alle monner drar. Turen til bu-

tikken eller treningssenteret kan med hell gjøres med sykkel. For at økt trafikk skal tas unna med kollektiv, gange og sykling, er det viktig at folk tar fram doningen også for kortere turer. – Vi vil jobbe tett med kommunene i tiden framover for å bidra til gode forhold for syklister. Målet er klart: flere syklister på trygge veier, avslutter Kristin Felde.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

I tråd med målsetninger om økt tilrettelegging for syklende og kollektivreisende, satses det på høystandard sykkelparkering på Asker stasjon for å imøtekomme forventet vekst i antall syklister. Sykkelhotellet er et samarbeidsprosjekt, der Jernbaneverket/Rom eiendom prosjekterer og bygger, på bakgrunn av økonomiske bidrag fra Akershus fylkeskommune og Asker kommune. ILLUSTRASJON: ©MMW.NO // HALLSTEIN GUTHU

Tung satsing på gangog sykkelveier

Sykkelparkering ved kollektivknutepunkter

Økt bruk av sykkel er et sentralt samferdselspolitisk mål. Derfor har Akershus fylkeskommune vedtatt en tiårsplan for utbygging av gangog sykkelveier. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Monica Stromdahl

trekninger som er skolevei har lenge hatt høyest prioritet på gangog sykkelveier. De siste årene har vi bevilget over 200 millioner kroner årlig for å nå dette målet. Det er satt av 920,2 millioner kroner i en fireårsperiode til satsning på gangog sykkelveier. Det sier fylkesrådmann Tron Bamrud. – I 2011 ba vi Statens vegvesen foreta en analyse av hvilke strekninger som manglet og hvordan de bør prioriteres. I 2012 fikk vi rapporten «Trygging av skoleveg», og vedtok en tiårsplan for sikring av de farligste strekningene. Det skal være trygt å gå og sykle til skolen for alle elever i fylket, sier Bamrud.

Del av en omfattende sykkelstrategi

Selv om skoleelevene er høyest prioritert, slutter ikke Akershus’ sykkelstrategi med dem. – Det er viktig at alle sykler mer, fast-

slår Bamrud. Derfor gjennomsyrer hensynet til syklister tenkningen omkring by- og tettstedsutvikling i Akershus. Det innebærer blant annet å skille trafikantgruppene i trafikkbildet, slik at syklistene kan føle økt trygghet i trafikken. Dessuten må det etableres gode sykkelparkeringer, der sykkelen kan oppbevares tørt og sikkert. For eksempel vil det snart stå ferdig et sykkelhotell på Asker stasjon, med plass til 400 sykler, forteller Bamrud, som mener potensialet for bruk av sykkel i Akershus er stort. – Vi ser en stor økning i sykling til jobben, og i vintersykling. Mange sykler ganske lange strekninger til og fra jobb, for eksempel fra Lørenskog og Ski til Oslo. Her er det behov for ekspresssykkelveier, slik at enda flere kan bruke sykkelen til jobb, påpeker Bamrud. Men han er også nøye med å understreke at tilrettelegging for sykkel noen ganger kan skape dilemmaer. – Hva slags underlag bør vintersyklister tilbys? Bar asfalt eller hard snø? Om vi velger bar asfalt, kan det medføre økt salting, noe vi ikke ønsker. Vi må hele

I 2015 ble det bygd 1000 innfartsparkeringsplasser for sykkel (altså sykkelparkering ved kollektivknutepunkter) i Akershus. Eksempler på prosjekter som skal bygges/ferdigstilles i 2016/2017:

Tron Bamrud, fylkesrådmann.

FOTO: KRISTIN SVORTE

tiden foreta avveininger, sier Bamrud. Han er opptatt av den eksplosive økningen i antall el-sykler på veiene, og mener det vil kunne endre sykkelmønsteret. – Med el-sykkel kan folk i helt normal form lett sykle fem–seks kilometer, noe som vil medføre en forandring i sykkelmønsteret. Det må vi ta hensyn til i planleggingen, sier Bamrud.

Samarbeid med kommunene

Men i første rekke kommer altså satsingen på skoleelever og gangog syk-

• Fv 152 Trolldalen (Frogn-Ås): Manglende lenke på sykkelvei mellom Drøbak og Ås. • Fv 167 Løvhaugen (Asker): Manglende lenke på sykkelveien langs Røykenveien og fv 167 Marie Lilleseths vei til Røyken Grense (Asker). Gir til sammen sammenhengende sykkelvei fra Asker sentrum, langs Røykenveien til Røyken grense. • Fv 380 Bråteveien (Skedsmo): Viktig adkomst til Strømmen stasjon, manglende lenke på et ellers sammenhengende sykkelveinett i området.

kelstier. Fylkeskommunen er ansvarlig for utbygging langs fylkesveier, mens kommunene er ansvarlig langs de kommunale veiene. Det krever samarbeid. – Vi arbeider tett sammen med kommuner og Statens vegvesen, og opplever at kommunene er svært opptatt av å tilrettelegge for sykkel, sier Bamrud. Flere av Akershus-kommunene ligger helt i teten. – Skedsmo kommune er blant Norges beste sykkelkommuner, og har vunnet priser flere år på rad for sitt arbeid.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

• Ruter AS er et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, og er eid av Oslo kommune (60 %) og Akershus fylkeskommune (40 %) • I 2014 var det 314 millioner påstigende passasjerer i Oslo og Akershus • Ruter planlegger, samordner, bestiller og markedsfører kollektivtrafikktilbudet i hovedstadsregionen • Ruter står i dag for over halvparten av kollektivtransporten i Norge • Ruters mål er at flere skal reise kollektivt, sykle eller gå fremfor å kjøre bil • I 2020 vil kollektivtrafikken i Ruters område kun basere seg på fornybare energikilder • I rushtiden er det ca. 1100 busser, 98 T-banevognsett, 61 trikker og 6–9 båter i trafikk.

Ruterbuss med ladestasjon.

ILLUSTRASJON: OXIVISUALS

I 2020 blir din kollektivreise fossilfri Innen utgangen av 2020 skal all kollektivtrafikk i Oslo og Akershus drives med kun fornybar energi. Det sier Pernille Aga, prosjektleder for Fossilfri 2020 i Ruter AS. I dag benytter T-bane og trikk el-kraft med opprinnelsesgaranti, og nå følger bussene og båtene etter for å bli fossilfrie. Øybåtene i Indre Oslofjord benytter fornybar diesel i drift, som de første i verden. I første omgang vil mye av driften basere seg på bærekraftig biodiesel og biogass, men på lengre sikt vil større deler av flåten bli elektrifisert. – Vi satser på en kombinasjon av biodrivstoff, batteridrift og hydrogenbrenselceller, og begynner testing av el-busser i løpet av et års tid, forteller Pernille Aga. Fra 2020 begynner den store utrullingen av el-busser. Hun understreker at det er en kompleks og omfattende oppgave å endre driftskonsept. Alt skal stemme, og passasjerene skal

Vil gjøre erfaringer

Siden 2012 har Ruter hatt fem hydrogenbusser i prøvedrift, 150 busser som går på biogass, og rundt 70 busser som går på 100 prosent biodiesel – av en total på 1100 busser. Erfaringene så langt er varierende. Mens biodrivstoffet har vist seg konkurransedyktig, er hydrogen fortsatt på et tidlig stadium. – Hydrogen- og brenselcellebussene har så langt vist seg å være ustabile, men det foregår en rask utvikling av denne teknologien, sier Aga. På el-siden ser batteribaserte busser foreløpig ut til å ha kommet lenger.

Teknologiutvikling Pernille Aga leder Ruters miljøprosjekt.

ikke merke noen negative konsekvenser av omleggingen. – Det aller viktigste for miljøet er at folk velger å reise kollektivt, og vi har svært lav toleranse for driftsavbrudd. Derfor er vi veldig opptatt av å fase inn de gode, langsiktige løsningene – det dreier seg om en kombinasjon av driftssikkerhet, kostnader og miljø, understreker Aga.

– Vi er opptatt av å lære og være med på å drive teknologiutvikling. Det er målet som er viktig og ikke hvilken teknologi som er i bussen, sier Aga. Kollektivtransport basert på elektrisitet har fordeler utover reduksjon av klimagassutslipp. El-drift i bysentre vil redusere lokale utslipp og støy, og dermed gjøre luft og bymiljøet bedre. Alt i alt regner Ruter med at omkring en tredel av bussflåten i 2025 vil bestå av støysvake og utslippsfrie busser. På de lange busslinjene på landeveien vil bærekraftig biogass være en god løsning.

Biogassen utvinnes fra blant annet kloakkslam og matavfall i regionen, og utgjør et miljøvennlig alternativ til ordinær diesel. – Akershus fylkeskommune har høye miljøambisjoner, og er en pådriver for å styrke kollektivtrafikken. Vi står overfor en betydelig oppgave, siden politikerne har satt som mål at all trafikkøkning skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Ruter AS skal først og fremst sørge for et godt tilbud som tiltrekker seg reisende i Oslo og Akershus – det må være mer attraktivt å reise kollektivt enn å ta bilen. Utfordringen er dermed dobbel; samtidig som kollektivandelen skal øke, skal utslipp og støy minske. – Fossilfri 2020 har begge målene for øye. En utslippsfri kollektivtrafikk må være det langsiktige målet, sier Aga. Med våre eiere i ryggen, som setter høye mål og gir gode rammevilkår, skal vi klare å levere både mer attraktiv kollektivtransport og bidra til et bedre miljø.

Samferdsel «Oslopakke 3 representerer et krafttak for miljøet, og vil bidra sterkt til vår evne til å nå målet om at økningen i persontransport tas med gange, sykkel og kollektivtransport». Anette Solli, fylkesordfører i Akershus

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

FOTO: ASKER KOMMUNE

FOTO: MORTEN BRUN

Satser på kollektiv framtid Med en forventet befolkningsvekst på 350 000 innbyggere de nærmeste tjue årene, står Oslo og Akershus foran en stor utfordring innenfor transportsektoren. Samtidig er målet at all økning i persontransport skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Monica stromdahl

slopakke 3 er en plan for felles utbygging av kollektiv og vei med Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten som samarbeidspartnere. Planen legger til rette for flere store kollektivutbygginger, og sikrer økt framkommelighet for buss og ekspressvei for sykkel. Blant fremdeles urealiserte Akershusprosjekter som ligger inne i pakken, kan nevnes Fornebubanen og Ahus-banen, ved siden av en rekke mindre satsinger, for eksempel på gangog sykkelstier. – Oslopakke 3 representerer et krafttak for miljøet, og vil bidra sterkt til vår evne til å nå målet om at økningen i persontransport tas med gange, sykkel og kollektivtransport, sier Anette Solli (H), fylkesordfører i Akershus. – Dette dreier seg om en storsatsing på kollektivtrafikk, understreker hun, – samtidig som den samlede utbyggingen vil gi muligheter for mye bedre by- og tettstedsutvikling i Akershus. – Vi blir stadig flere! Det er flott, men det betyr at vi må planlegge smartere og ikke minst; reise smartere. Flere må velge sykkel, beina, buss, tog, trikk, bane eller ferge. Skal vi klare det, må vi som politikere sørge for at det er valg folk enkelt kan gjøre i hverdagen, sier Tonje Brenna, gruppeleder i Arbeiderpartiet.

E18 en viktig del av planen

Utbygging av E18 i Asker og Bærum, den såkalte vestkorridoren, er en viktig del av planene. – Dagens vei oppfyller rett og slett ikke kravene til moderne veistandard, og traseen hindrer en god utvikling i Bærum og Asker, sier fylkesordføreren og peker på at planene for omlegging av E18 ble lagt allerede i 2006, men har vært nedprioritert fram til nå.

– Dagens E18 er ikke bare en håpløst umoderne vei, den avskjærer også Sandvika fra sjøen og innebærer en stor miljøbelastning for dem som bor langs den, sier Solli. Det å få trafikken under bakken og i tunnel vil bety mye for lokalmiljøet og skape en mye bedre trafikkavvikling, sier Solli. Det er særlig varetransporten som opptar Solli. – Dette handler ikke om matpakkesjåførene, men om en effektiv flyt av varer og tjenester i regionen. Bruken av de seks feltene som er planlagt er ikke endelig fastsatt, og man kan tenke seg flere løsninger for å hindre unødig trafikkvekst, understreker hun. Prosjektet er nødvendig for å nå klimamålene og skape grunnlag for en god byutvikling i pressområdene vest for Oslo. Dessuten er det slett ikke snakk om noen monstervei, slik det av og til gis inntrykk av. – Den nye veien blir en ordinær motorvei med tre felt i hver retning, med flere strekninger i tunell. Dette vil bedre lokalmiljøet. – Dagens situasjon, med lange, stampende køer og begrenset framkommelighet, skaper ineffektiv transport, unødvendige utslipp og hindrer utvikling. Den nylig vedtatte felles arealog transportplan for Oslo og Akershus legger opp til en satsing på fortetting i seks regionbyer, blant dem Sandvika. Solli ser Oslopakke 3 og E18-utbyggingen som en viktig komponent i denne satsingen. – I tillegg vil ny E18 også kunne bidra til å øke andelen av trafikanter som velger kollektivtransport eller sykkel. Ved siden av en moderne seksfeltsvei er det nemlig planlagt egne veier for både buss og sykkel. – Buss og sykkel på egne veier vil øke framkommeligheten dramatisk og gi helt

nye muligheter for de som vil la bilen stå. Dagens situasjon, med tett trafikk og mye kø, skaper ikke optimale forhold verken for bussen eller syklister, påpeker fylkesordføreren. – Det har rådet enighet om disse planene mellom partene i mange år. Når neste forhandlingsrunde mellom partene starter våren 2016, er det en optimistisk fylkesordfører som setter seg ned med samarbeidspartnerne.

Fornebubanen

Planleggingen av Fornebubanen er i gang. Banen planlegges med en 8,3 kilometer trasé fra Fornebu over Lysaker med tilkobling av banen ved Majorstua. I Bærum starter Fornebubanen ved Fornebu senter, og har to stasjoner på Fornebulandet før Lysaker stasjon. Etter Lysaker vil banen gå inn i Oslo, og får stasjoner ved Vækerø og Skøyen før Majorstua, og kobles der på det øvrige T-banenettet. Reisetid fra Fornebu senter til Majorstua blir ca. 12 minutter. Med dagens bussløsning til Fornebu har Ruter kapasitet til å frakte 3000 mennesker i timen. Til sammenligning kan et seksvogns T-banetog med åtte avganger i timen frakte 6.400 mennesker per time. Det er et tett samarbeid både mellom Oslo kommune, Bærum kommune og Akershus fylkeskommune om planlegging og etablering av Fornebubanen. Akershus fylkeskommune skal eie banetraseen på Bærumsiden, mens Oslo kommune skal eie banetraseen i Oslo. Planleggingen er nå i reguleringsfasen. Banestrekningen fra Fornebu senter til Lysaker er ferdig regulert. Regulering av Lysaker stasjon og banestrekningen fra Lysaker til Majorstua pågår. Det skal videre utarbeides et forprosjekt med endelig kostnadsanslag som så skal gjennom en kvalitetssikring. Deretter

utarbeides byggeplan og anbudsgrunnlag for entreprenør. På Fornebu jobber det i dag over 20 000 mennesker, og på Lysaker rundt 17 000. Over 6000 bor på Fornebulandet, og det forventes betydelig utbygging av nye boliger. – Fornebubanen har kapasitet til å frakte alle disse menneskene til og fra arbeid på rask og miljøvennlig måte. Den nye banen vil korte ned køer og frigi tid for tusener hver dag, og vil være en effektiv avlastning av veinettet inn til og gjennom Oslo, sier Anette Solli.

Dette er Oslopakke 3: • Overordnet plan for utbygging og finansiering av veier og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus, og omfatter storparten av utbyggingsprosjekter i perioden 2008–2032. • Samlet økonomisk ramme på ca. 90 milliarder kroner for perioden 2008–2032. • Finansieres av staten og ved bompenger samt fylkeskommunale og kommunale midler • Blant Norges største samferdselssatsinger noensinne. • Blant de største ferdigstilte prosjektene er Kolsåsbanen, E18 Bjørvikaprosjektet og Lørenbanen. Fornebubanen, Ahusbanen og E18 Vestkorridoren er blant de største framtidige prosjektene. I tillegg kommer Follobanen. • Det gjennomføres også mange små og mellomstore prosjekter, som oppgradering av T-banelinjer og trikketraseer, holdeplasser og kollektivknutepunkt samt tiltak for sykling, gange og trafikksikkerhet. • Oslopakke 3 bidrar også til å finansiere rutetilbudet i Oslo og Akershus.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Statens vegvesens prosjektleder Knut Gløersen og teamet på Vestkorridor-prosjektet – fra venstre Arne Flothyl, Benedicte Petersen, Knut Gløersen, Hans Håkon Ruud og Sølve Brenn Jerm.

En veiutbygging for Asker og Bærum Tre mål er styrende for utbygging av E18 Vestkorridoren, forteller prosjektleder Knut Gløersen hos Statens vegvesen, som mener at utbyggingen ikke vil medføre noen vesentlig trafikkøkning over Oslos bygrense. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Kristin Svorte

ørst og fremst dreier dette seg om å skape bedre forhold for næringstrafikk, unngå kø og legge til rette for miljøvennlig transport, sier Gløersen.

E18-prosjektet omfatter nemlig egne veier for buss og sykkel, og vil lette framkommeligheten for begge transportmidler. – Den nye E18 er videre ment å legge til rette for steds- og byutvikling i Asker og Bærum og etablere Lysaker som et kollektivknutepunkt. Asker, Sandvika,

Høvik, Holmen og Nesbru-området vil få mye bedre utviklingsmuligheter enn i dag, sier prosjektlederen. – Det tredje målet er forbedret lokalmiljø langs veitraseen, noe vi oppnår gjennom en kombinasjon av tuneller og forsterket skjerming. Dette vil lette støyog utslippsbelastningen vesentlig. Gløersen peker også på den barriereeffekten som dagens vei utgjør. – Nye E18 vil medføre økt framkommelighet på tvers i Bærum, noe som ikke minst gjør busstrafikken mer effektiv, påpeker han. – Det er blant annet avgjørende for Fornebu, som får en ny innfartsåre i tillegg til den eksisterende, understreker Gløersen.

ILLUSTRASJON: STATENS VEGVESEN

Forholder seg til planen

Slik blir den gamle veien og sykkel- og bussveien seende ut ved Høvik.

Statens vegvesen forholder seg til styringssignalene fra sine overordnede myndigheter, som er fra Vegdirektoratet og regjeringsnivå. – Vi forholder oss til den oppsatte planen. Prosjektet ble vedtatt i kommunedelplanen til Bærum kommune allerede i 2014, og en reguleringsplan for strekningen Lysaker til Ramstadsletta er rett

rundt hjørnet. I mellomtiden er det gjort justeringer, blant annet er kollektivfeltet som var planlagt i den første fasen, erstattet av egen bussvei. – I denne fasen konsentrerer vi oss om Bærum, sier Gløersen. Ved siden av seksfelts vei, der omkring 70 prosent av strekningen vil bli lagt i tunnel, omfatter planene egne veier for buss og sykkel. Økt framkommelighet for kollektivtransport, innfartsparkering ved Lysaker og tilrettelegging for sykkel gjør at trafikkøkningen til og fra Oslo vil dempes.

Framdrift

E18-utbyggingen er planlagt finansiert for det meste med bompenger, noe som innebærer et omfattende arbeid og egen stortingsproposisjon. Den hurtigst mulige framdriften tilsier anleggsstart sent i 2018 og ferdigstilling av første del av prosjektet i 2023. – Den detaljerte planen for bompengeinnkrevingen vil foreligge til våren, og kan vedtas av Stortinget i 2018. Jeg er optimist – dette er et godt prosjekt, sier Gløersen.

FÅR HYDROGEN PÅ VEIEN Det er skrevet og snakket mye om hydrogen som drivstoff, og mange er overbevist om at hydrogen vil bli morgendagens drivstoff for persontransport. Hittil har det vært få hydrogenfyllepunkter i Norge, og derfor er det kun noen få hydrogenbiler på veiene – inntil nå. MILJØ UTEN ANGST Hydrogenbilen kan sammenlignes med vanlige bensin- og dieselbiler på mange områder. Komforten er lik og rekkevidden er generøs. Det som ikke kan sammenlignes er utslippet. Hydrogenbilen slipper kun ut vanndamp – ikke noe annet. To bilprodusenter har lansert sine hydrogenmodeller. Men det trengs flere modeller fra de store bilprodusentene for å kunne bytte ut den fossile bilparken. Flere modeller fra kjente bilmerker er til testing i dag og en stor utrulling av hydrogenbiler er forventet å akselerere fra 2016.

– Uno-X ønsker å bidra til denne teknologiutviklingen ved å bygge et nettverk av hydrogenstasjoner til våre kunder.

HVORFOR HYDROGEN? For å nå fremtidige klimamål om nullutslipp blir hydrogen et viktig bærekraftig drivstoff. Vannkraft, vindkraft, bølgekraft og solenergi gir Norge muligheten til å produsere bærekraftig

Uno-X Automat AS Lysaker Torg 35 1366 Lysaker E-post: automat@unox.no

hydrogen gjennom elektrolyse av vann, og prosessen krever kun vann og strøm. I et større perspektiv kan overskuddsstrøm i nettet «lagres som hydrogen», og fylles på biler, lastebiler, ferger og båter. Vi liker enkle og smarte løsninger som hydrogen, derfor ønsker vi å bidra til etablering av hydrogenstasjoner i Norge.

– Uno-X mener at hydrogen som drivstoff vil gi et viktig bidrag til å nå nasjonale klimamål og ønsker derfor å bidra til etablering av hydrogenstasjoner i Norge. Hydrogen er et smart og fornuftig alternativ til dagens fossile drivstoff.

20 INNEN 2020 Vårt klare mål er 20 stasjoner med hydrogen innen 2020, stasjonene skal dekke de største byene i Norge med korridorer imellom. Vi har i dag et landsdekkende nettverk av selvbetjente bensinstasjoner. Det samme nettverket vil kunne støtte etablering av optimale fyllepunkter for hydrogenbiler.

Skal nullutslippsbiler som hydrogen bli en suksess, så er stasjonsnettverket en av de viktigste kriteriene. Norske myndigheter tilbyr gode incentiver for kjøp og bruk av hydrogenbiler, og har intensjoner om å etablere incentivordninger for bygging av hydrogenstasjoner. Dette er viktig for en langsiktig satsing på hydrogen som morgendagens konvensjonelle drivstoff. Med gode incentiver, et godt nettverk av stasjoner, og flere spennende bilmodeller de kommende årene, er det ikke noe i veien for at den fossile bilen erstattes med en hydrogenbil.

Uno-X støtter MOT

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Hydrogenbilene skyter fart Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø. Fylkeskommunen legger ned betydelige ressurser for å redusere klimagassutslipp, blant annet gjennom satsing på hydrogendrivstoff.

Miljø Tekst & foto: Lill-Torunn Kilde

eg etterlyser et nasjonalt handlingsprogram for infrastruktur for hydrogen, sa Solveig Schytz (V), leder for hovedutvalget for samferdsel i Akershus fylkeskommune. Etterlysningen kom under Leverandørkonferansen for hydrogen i Lille-

strøm i november, som ble arrangert av OREEC (Osloregionens fornybarklynge), Oslo kommune, Norsk Hydrogenforum og Akershus fylkeskommune. – Det er ikke noe tvil om at vi må være villige til å være med på å betale for å få den grunnleggende infrastrukturen på plass, sa Schytz.

Oslo og Akershus går foran

– På nasjonalt nivå står transportsektoren for 25 prosent av klimagassutslippene. Men i Osloregionen står transporten for hele 70 prosent av utslippene. Derfor er målet en fossilfri transportsektor innen 2020, sa Solveig Schytz (V) under Leverandørkonferansen i november. FOTO: ANN KRISTIN OHRSTRAND

Leverandørkonferansen i Lillestrøm tok for seg mulighetene ved bruk av hydrogen til transport, som en del av Norges nye, grønne industrieventyr. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er internasjonalt ledende i bruk av hydrogen til transport, og har utarbeidet en egen hydrogenstrategi som setter høye ambisjoner for satsingen. Flere pilotprosjekter er gjennomført de siste årene, noe som blant annet har resultert i fem hydrogenstasjoner og flere brenselcellebiler og -busser i regionen, og har dessuten bidratt til å styrke kompetansen til regionens bedrifter og forskningsinstitutter. Dette skaper store muligheter for næringslivet nasjonalt og internasjonalt. – Norges viktigste rolle er å være et førstemarked med en unik standing internasjonalt. En bred politisk enighet gjør at vi lykkes med dette, og den posisjonen

– I en tidlig fase må man ha offentlig støtte for å få infrastrukturen på plass, før markedet er stort nok til å bli kommersielt drivverdig. På samme måte som Enova er med på å finansiere ladeinfrastruktur for elbiler, må nå hydrogen få samme status, sier direktør Jan Carsten Gjerløw i OREEC (Osloregionens fornybarklynge).

må vi holde. Men klimautfordringene krever innovasjon i næringslivet. Det er ikke klimapolitikk på en side og næringspolitikk på den andre siden. Næringslivet må tjene penger for å lykkes, sa Schytz. Oslo og Akershus’ hydrogenstrategi har en ambisjon om å fase inn 10 000 biler og 100 busser på veiene i regionen innen 2025. I Norge er det HYOP som drifter alle de 5 hydrogenstasjonene for biler som i dag er operative. Nå kommer også NEL med stasjoner. Selskapene ar-

beider aktivt for innfasing av hydrogen i transportsektoren.

Stasjonene rulles ut i Europa

I Danmark er det danske H2 Logic (eid av norske NEL) som har bygget stasjonene, i partnerskap med energiselskaper og det offentlige. – Vår oppgave har vært å bygge mobile teststasjoner for byer som senere bygger permanente stasjoner. Utfordringen har vært å få bilprodusenter,

««

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Byttet dieselen med vanndamp Jan Carsten Gjerløw var den første privatpersonen i Norge som kjøpte seg hydrogenbil. Han har kjørt bilen i et halvt år. Helt uten rekkeviddeangst. – Jeg ønsket å bytte til en miljøvennlig bil, og da var hydrogen et reelt og godt alternativ. Den satsingen som nå har vært i Oslo og Akershus ga meg troen på at det vil komme flere fyllestasjoner. Jan Carsten Gjerløw bor i Skedsmo, og fyller drivstoff på stasjonene ved Gardermoen, Økern og Gaustad. Da turen gikk til Sørlandet i sommer, fylte Gjerløw opp tanken ved stasjonen i Porsgrunn. – Bilen oppfører seg som en stillegående elektrisk bil. Den er rask, og har en størrelse som dekker alle behov vi har hatt hittil, med plass til fem personer og bagasje. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg kjøpte den, sier Gjerløw.

Jan Carsten Gjerløw (t. v.) og Jacob Krogsgaard.

kunder og politikere til å se lyset samtidig, og bli enige om en felles plan. I Danmark kom industrien selv med en plan for utbygging av stasjoner, som så fikk bilprodusentene til å se til Skandinavia for å teste ut bilene sine, forteller Jacob Krogsgaard, CEO i H2 Logic. I Tyskland ønsker man å bygge 400 hydrogenstasjoner innen 2023. I Danmark er byggingen av mer permanente hydrogenstasjoner også i full gang. I følge Krogsgaard kommer Danmark til å ha mellom 450 og 1000 stasjoner ferdig bygget innen 2050. – Publikum er blitt oppmerksomme på hydrogenbilens fortrinn med 3–4 minutters fylletid og en rekkevidde på over 50 mil. Men hittil er det kun 3 privatpersoner som har kjøpt hydrogenbil. Av de 2 Toyota Mirai og 41 Hyundai ix35 Fuel Cell vi har i Danmark, er de fleste kommunale tjenestebiler. Før vi bygget ut hydrogenstasjonene spurte vi kommunene om de ville kjøpe en bil hvis vi bygget stasjonene. På den måten fikk vi spredt viten og erfaring. København kommune har alene 15 hydrogenbiler i tjeneste. Men også vi trenger flere biler i markedet for å få økonomien i stasjonene til å gå rundt, sier Krogsgaard. Prisen for å fylle tanken med hydrogen i Danmark er den samme som for bensin. Også i Norge koster hydroge-

net omtrent det samme som bensin og diesel.

Høna og egget

Nå mener mange tiden er inne for å få fortgang i byggingen av stasjoner og gå over i en mer kommersiell fase. I dag finnes det fem hydrogen-fyllestasjoner for bil og én for buss i Norge. Alle befinner seg i Østlandsområdet. Hyundai har omlag 20 biler ute på norske veier, og Toyotas Mirai kommer til Norge i 2016, dersom infrastrukturen er på plass. Hondas Clarity er ventet til Norge i 2017. – Nå har også næringslivet tatt et initiativ. NEL og Uno-X inngikk nylig en intensjonsavtale om å bygge 20 stasjoner innen 2020, forteller direktør Jan Carsten Gjerløw i OREEC. Hva er så problemet? – Det er nå viktig med et offentlig krafttak på nasjonalt nivå, slik at hydrogen kan tas i bruk for å nå de nasjonale klimamålene. Det er for eksempel et stort potensial for bruk av hydrogen til anleggsmaskiner, ferger, tog og busser, foruten biler. Vi har en verdensledende kompetanse på olje og gass. Denne kompetansen kan videreutvikles innen nye områder, som hydrogen. Nye grønne løsninger skaper ny grønn næringsutvikling og arbeidsplasser, sier Gjerløw.

Hydrogenbilene kommer Hyundai har solgt sin masseproduserte hydrogenbil siden 2013. I 2015 lanserte Toyota sin Mirai, og Hondas Clarity kommer i 2016. Følgende bilprodusenter har også planer for snarlige lanseringer: Mercedes, Renault, GM, Lexus, Audi, BMW, VW og Mazda. Til sammen har 15 bilprodusenter lansert nyheter om planer for lansering de kommende årene. (Kilde: Norsk Hydrogenforum, 23.12.2015) Det norske hydrogenselskapet NEL har signert en intensjonsavtale med den Reitan-eide Uno-X Gruppen, som sier at de innen 2020 skal etablere minst 20 hydrogenstasjoner i Norges største byer. (Kilde: Hyundai, 3.12 2015)

Hydrogen inn i Energimeldingen Sent i høst ble det klart at regjeringen ønsker å styrke satsingen på hydrogen gjennom den nye Energimeldingen som legges fram våren 2016. I tillegg kom den nye budsjettavtalen mellom H, FrP, Venstre og KrF med anmodninger som sørger for en betydelig styrking av hydrogen framover, blant annet en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova. – Vi ser fram til å gå i dialog med myndighetene for å få en konstruktiv prosess for etablering av en støtteordning for hydrogenstasjoner og finansieringsordning for fornybarprosjekter så raskt som mulig, sier generalsekretær Kristian E. Vik i Norsk Hydrogenforum.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Hydrogenstasjonen på Høvik skal bygges i år, og være i full drift i 2016. Dette er den første av en rekke nye hydrogenstasjoner som skal dekke etterspørselen på Østlandet.

HYOP eier og driver stasjoner for hydrogen-drivstoff og anlegg for hydrogen-produksjon. – Hydrogenet produseres primært fra vann, forklarer daglig leder Ulf Hafseld.

Bygger nye hydrogenstasjoner HYOPs første ordinære hydrogenstasjon blir lagt til Høvik i Bærum. Den vil være i full drift allerede i 2016. – Testperioden er over. Nå etablerer vi nye, robuste stasjoner som frem mot 2020 skal kunne ta i mot de første 4000–5000 hydrogenbilene i Østlandsområdet, sier Ulf Hafseld, daglig leder i HYOP.

Starter med fem stasjoner

HYOP har de siste årene drevet en infrastruktur beregnet for demonstrasjon og utprøving av hydrogen som drivstoff. Nå er markedet klart for kommersialisering og større stasjoner. De neste to årene vil HYOP, i tillegg til

Høvik, bygge en stasjon på Ryen i Oslo og en i Skedsmo i Akershus. Sammen med de to eksisterende stasjonene i Porsgrunn og på Gardermoen – og den nye på Høvik – vil dette utgjøre et nettverk for den første bølgen av hydrogenbiler som kommer til landet.

Har planene klare

HYOP forventer et innrykk av biler fra flere store bilprodusenter de neste årene. Hyundai og Toyota har allerede hydrogenbiler på veiene, og flere bilmerker kommer etter.

– Vi forventer blant annet et stort antall hydrogenbiler i taxinæringen. Hydrogen vil jo være et utmerket nullutslippsvalg for deres kjøremønster. Skal vi håndtere taxiflåten må vi bygge robuste stasjoner med god kapasitet. Vi etablerer nødvendig kapasitet tidlig, og deretter har vi planene klare for flere byggetrinn fram mot 2020, sier Hafseld. Selskapet har også ønsker om stasjoner på Lillehammer og Gol. – Selv om rekkevidden i en hydrogenbil er over 50 mil, så ønsker vi å få opp stasjoner på områder som sikrer både fritidsbruk av bilene og åpner veikorridorene til de store byene i Sør-Norge, sier Hafseld.

Europeisk nettverk

Hydrogenstasjonene på Østlandet er også en del av et europeisk nettverk. HYOP er partner i det store europeiske nettverket H2ME, som bygger 29 stasjoner i 6 land. Nettverket er en del av EUs samarbeid med industrien innen hydrogen og brenselceller. Målet med prosjektet er, foruten å bygge stasjoner også å dele viktig kompetanse. Stasjonen, som bygges på Høvik er en del av prosjektet, og medfinansieres av EU og Akershus fylkeskommune.

www.hyop.no

HYOP

Skaper grønne transportløsninger

Foto: Erik Lorentzen

– Hvis vi skal nå målet fra Parisavtalen, må vi få til endringer raskt. Bytter du til en utslippsfri bil, hjelper du oss et godt steg på veien, sier prosjektleder Kristian Vik i OREEC.

OREEC jobber for å få flere hydrogenbusser på veiene i vår region. Dette er i tråd med Akershus fylkes satsning på miljøvennlig transport.

F. v. Kristian Vik og Daniel Bügel, begge prosjektledere i OREEC. De samarbeider med bedrifter, fylker, kommuner og andre offentlige og private aktører.

OREEC er Osloregionens nettverk innen fornybar energi og miljøteknologi, og jobber for at norske virksomheter skal være verdensledende innen disse områdene. – Innen transport har vi blant annet et godt samarbeid med Akershus fylke, som gjør en forbilledlig jobb. De kjenner de store utfordringene i egen region, og setter seg ambisiøse mål. Akershus står faktisk for et foregangsarbeid i Europa når det gjelder grønne transportløsninger, sier Vik. OREEC er en del av Kunnskapsbyen Lillestrøm. Gjennom et omfattende internasjonalt samarbeid synliggjør OREEC norske virksomheters kompetanse og bidrar til økte forretningsmuligheter – samt til gode løsninger i vår region. Nettverket er blant annet involvert i tre internasjonale prosjekter innen transport:

Blue Move (2015–2018) er et treårig prosjekt under Interreg Øresund–Kattegat–Skagerak, med blant annet Oslo, Skedsmo, Akershus, Gøteborg og Region Skåne med som partnere. Målet er å bidra til utvikling av forretningsmodeller for produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen. – Vi ønsker nå å vise at hydrogen også egner seg godt for tunge kjøretøy, busser, anleggsmaskiner, lastebiler og godsog varetransport. Med hydrogen kan vi løse logistikkproblemene i et forurensningsfritt Oslo sentrum, sier prosjektleder Kristian Vik. Green Drive Region (2015–2018) er et treårig prosjekt under Interreg Sverige-Norge, i fylkene Akershus, Hedmark, Värmland, Dalarna og Gävleborg. Målet med prosjektet er å skape økt etterspørsel etter fossilfrie kjøretøy, enten det dreier seg om hydrogen, elektrisitet eller biodrivstoff. – Spesielt kommuner og fylker har muligheter for å legge til rette for grønn infrastruktur, som ladepunkter for elbiler og fyllestasjoner for hydrogen og

biodrivstoff. Selv om ca. 17 prosent av nybilsalget i dag er nullutslippsbiler, utgjør de fortsatt mindre enn 3 prosent av bilparken ute på veiene. Det er fortsatt en lang vei å gå, sier prosjektleder Daniel Bügel i OREEC. NewBusFuel (2015–2016) er OREECs første prosjekt i FCH JU, som er EUs store satsning på hydrogen og brenselceller. Andre norske partnere i prosjektet er Akershus fylkeskommune og HYOP. Tilsammen 27 europeiske partnere deltar. – Dette prosjektet skal legge grunnlaget for kommende storskala pilotprosjekt for hydrogenbusser i EU. Med NewBusFuel vil vi legge til rette for at regionen skal nå målet om å ha 100 hydrogenbusser på veiene innen 2025, i tråd med Akershus fylkes hydrogenstrategi, sier Kristian Vik. Som en del av prosjektet skal Akershus fylkeskommune og HYOP lage en utredning for et storskala bussanlegg i samarbeid med Ruter. www.oreec.no

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Ved Hynor Lillestrøm testsenter forskes det på hydrogen- og brenselcelleteknologi for ulike transportapplikasjoner innen vei, bane og sjø.

Foto: Øystein Ulleberg

Nytt forskningssenter for hydrogenteknologi Norges forskningsråd har bevilget midler til Institutt for energiteknikk (IFE), for etablering av et nytt nasjonalt forskningslaboratorium på hydrogen- og brenselceller ved Hynor Lillestrøm testsenter på Kjeller. Norges forskningsråd bevilget i 2015 midler til IFE og SINTEF for etablering av ny nasjonal forskningsinfrastruktur for hydrogen og brenselceller, det såkalte The Norwegian Fuel Cell and Hydrogen Centre (N-FCH Centre). Deler av den nye infrastrukturen skal legges til Hynor Lillestrøms eksisterende testsenter i Akershus energipark på Kjeller. – Vi er selvfølgelig svært stolte og fornøyde over få dette til. Med disse offentlige forskningsmidlene kan vi legge bedre til rette for langsiktig forskning og utvikling av ny hydrogenteknologi, noe vi ønsker å gjøre i nært samarbeid med norske bedrifter, sier Øystein Ulleberg, forskningsleder ved IFE og styreleder i Hynor Lillestrøm.

Øker samarbeidet med eksterne partnere

Hynor Lillestrøm AS ble etablert i 2009. Formålet med selskapet var opprinnelig å bygge en liten hydrogenstasjon og demonstrere hydrogenteknologi. Hydrogenstasjonen som ble etablert i 2012 er fortsatt i drift, mens FoU-delen av anlegget etterhvert har utviklet seg til å bli et nasjonalt laboratorium for testing og utvikling ny hydrogen- og brenselcelleteknologi. Testsenteret er et resultat av et langsiktig samarbeid mellom sentrale aktører innen forskning, privat næringsliv og det offentlige. Senteret bedriver forskning, utvikling og innovasjon av hydrogenteknologi, med fokus på appli-

kasjoner innen transport og distribuerte kraftsystemer. Det er IFE som er drivkraften bak FoU-aktivitetene i senteret, som utføres i nært samarbeid med nyetablerte teknologiselskaper og andre brukerpartnere. Gjennom den siste støtten fra Norges forskningsråd vil senteret utvide samarbeidet med næringslivet, og være tilgjengelig for nye forsknings- og brukerpartnere fra 2017 og 2018. – IFE og partnere er åpne for å samarbeide med bedrifter og andre organisasjoner som har langsiktige interesser av å utvikle hydrogenteknologi og systemer for et framtidig nullutslippssamfunn, sier Øystein Ulleberg.

Foto: Kristin Svorte

energi (FME) innen transport (Mobility Zero Emission Energy Systems). – Vi har fokus på FoU på batteri- og hydrogenteknologi som kan lede til nye innovasjoner innen ulike transportapplikasjoner på vei, bane og sjø. Dette vil skape enda større muligheter for bidrag til det grønne skiftet, sier Øystein Ulleberg. Det er Akershus fylkeskommune, Norges forskningsråd, Enova (tidligere Transnova), Innovasjon Norge og Skedsmo kommune som til nå har bidratt økonomisk til realiseringen av det eksisternede anlegget. Disse er fortsatt sentrale støttespillere i det videre arbeidet.

Demonstrasjon av et nytt konsept på hydrogen- og kraftproduksjon med CO2 -fangst, et samarbeid mellom IFE og ZEG Power.

Foto: Kristin Svorte

Søker om FME-status

IFE og partnere har for tiden inne en søknad om midler til etablering av et nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig

www.hynor-lillestrom.no

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Familie med miljøfokus: Lars Buhler og Kristine Sand med sønnene Leon og Odin. Solvarmefanger på taket.

Hele familien bidrar for å reduse Klimakrisen krever noe av alle. Samboerparet Kristine Sand og Lars Buhler og sønnene Odin (10) og Leon (7) tar utfordringen på alvor. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Kristin Svorte

å spørsmål om hva familien gjør for å minske miljøutslipp svarer Odin (10) kontant. Skoleveien blir unnagjort på sykkel eller på bussen, bilen får som oftest stå, betror han oss. – Og da det var snø, gikk vi på ski, stråler han. Mamma Kristine nikker samtykkende. Selv velger hun ofte å tilbakelegge de sju kilometerne til jobben i Ski kommune med joggesko på føttene. Dusj og garderobe møter henne på jobben, og det tar ikke lang tid å komme i orden for arbeidsdagen.

Solvarmefanger på taket

Familien har én bil, til gjengjelde er det en gammel dieselbil. Men den benyttes lite, og Lars, som er VA-ingeniør i Ås kommune, med overvann som spesialfelt, er klar på at det ligger en klar vur-

dering bak valget. – Vi skulle selvsagt gjerne hatt en el-bil, men jeg har valgt å investere i soloppvarmet vannbåren varme i stedet, forteller han. Anlegget, som ble installert i høst, utnytter varme fra solen og fyring i stua til gulvvarme i store deler av huset. – Det produserer varme selv nå om vinteren, forteller en entusiastisk ingeniør, som ble inspirert av en tysk fetter. – I Tyskland og Nederland er slike anlegg mye vanligere enn her hjemme, forteller han.

Vegetarmiddager

Men familien på fire lar miljøhensyn styre mer enn transport og oppvarming. De har kuttet drastisk ned på kjøtt, og spiser stort sett vegetarmiddager. Dessuten sverger Lars til økologiske varer.

– For dyrene må ha det bra! Det er Odin som bryter inn. Han er opptatt av dyrevelferd, og faren nikker. – Jeg vokste selv opp på en økologisk gård – det handler mye om å produsere dyrefôret på gården. Kortreist og miljøvennlig, sier han. – Og så er vi opptatt av gjenbruk, sier Kristine og peker rundt i stuen. – Her er det ikke et eneste møbel som er nytt. Når man blir vant til det, er det nesten umulig å tenke seg å dra på Ikea og kjøpe masse nytt. Her er alt fra Finn. no, smiler hun. Både Kristine og Lars tenker mye miljø i jobbene sine. I Lars’ jobb med vann og avløp er virkningene av klimaendringene synlig. De enorme nedbørsmengdene sist høst gjorde at politikerne fikk øynene opp for overvannsløsninger for å unngå flom.

Ovnen varmer vann til sirkulasjon i gulvvarme.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

– Klima må spille på lag med vår psykologi, sier forsker

Det tekniske rommet der solvarmeanlegget styres fra.

Selv om de fleste av oss vet at klimakrisen truer oss, klarer vi ikke å ta den inn over oss og endre vår adferd for å redde framtiden. Psykolog og økonom Per Espen Stoknes vet hvorfor. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Kristin Svorte

På kjøkkenet: Familien har lagt om til mer vegetarkost.

sere miljøutslipp – Det er et sterkt fokus på disse problemstillingene, og det gjør at vi får gjort mye, sier han. Kristine er utdannet landskapsarkitekt og ansvarlig for sykkelstrategien i Ski kommune. Tettstedet står foran en rivende utvikling, og vil om noen år stå fram som en fortettet regional by. Som et ledd i en ambisiøs satsing har hun etablert Pedaltråkk – en portal der innbyggerne i Ski og Ås kan registrere strekninger der de ønsker å sykle, men som de opplever som vanskelig tilgjengelig på tohjulingen. – Målet er at vi skal danne oss et godt bilde av hvor tiltak for å gjøre sykling enklere, vil ha stor effekt. Sykkelen vil bli et svært viktig transportmiddel i framtidens Ski, sier hun. De siste årene har samboerne tatt med seg barna på sykkelturer på kryss og tvers i Europa. Der er det mye å lære, mener de. – Som syklist møter du sammenhengende sykkeltraseer som gjør det lett å sykle. Slik bør vi også tenke her i Norge.

Konkrete tiltak

Selv om både Lars og Kristine opplever at de er fokusert på miljø og klima, innser de

at det fremdeles er et godt stykke mellom ambisjon og praksis. Særlig er det vanskelig å unngå å fly. – Det er liksom for abstrakt, sier Kristine. – Men om vi fikk et konkret innblikk i hvor mye vi faktisk slipper ut ved å fly, ville det kanskje hjelpe. På spørsmål om hva som kunne vært gjort for å legge til rette for mer klimavennlig adferd, peker Kristine på parkeringsplasser. – Færre parkeringsplasser er et effektivt virkemiddel, påpeker hun. Lars vil gå enda lenger. – Hvem sier at det er bilene som skal ha førsteprioritet i trafikken? Sikre og gode forhold for syklister og gående er drømmen – da må bilene vike for mer klimavennlige trafikanter, sier han. I nærmiljøet har Kristine en ambisjon. – Jeg vil dyrke mer mat selv, sier hun og kikker bort på mannen. – Drømmen er et drivhus i hagen som blir varmet opp av solvarmeanlegget. Kanskje et par høner, hvis naboene går med på det. – Her er det overskuddsvarme å ta av, så det er fullt mulig, repliserer Lars med et smil. – Men det blir ikke noen hane!

et handler om menneskelig psykologi, sier forskeren. – Dette er ikke noen moralsk kritikk av folk flest, men reflekterer hvordan vi fungerer som mennesker. Stoknes har identifisert hindre som gjør at vi holder klimakrisen på avstand. – Distanse innebærer at klimakrisen oppleves som noe fjernt, noe som det er vanskelig å knytte til våre egne liv. Isbjørner i Arktis er langt vekk. På den måten vokser det fram en forestilling om at dette ikke angår meg. Dette er en psykologisk mekanisme som ligger dypt i vår kultur, mener Stoknes. Handlinger styrer holdninger – og ikke motsatt. Vi handler ofte i strid med det vi vet vi burde, og har lang erfaring i å la adferden vinne over holdningene. Selv om vi vet at flyreiser medfører store CO2-utslipp, fortsetter vi å fly. Biffen smaker så godt at vi fortsetter å spise den. Vi mennesker er svært flinke til å skape kreative bortforklaringer, konstaterer forskeren. Vi unngår å se det åpenbare i øynene, og det handler om vår selvoppfatning, som ofte kan komme i veien for å innse fakta.

Hva må til

Stoknes har heldigvis en liste over hva som skal til for at vi kan komme nærmere målet. Kommunikasjonen omkring klimakrisen må endres, mener han. – For det første må vi bruke kraften i sosiale nettverk. Det handler om å skape normer for adferd. Vi mennesker handler ut fra en idé om hva andre vil gjøre i samme situasjon. Derfor må spørsmålet om klimavennlig adferd gjøres til noe nært

og personlig, ikke noe fjernt og abstrakt, påpeker han. Derfor er tiltak som isolert ikke bidrar så mye, som for eksempel å sykle, viktige, men først og fremst fordi de er med på å skape en synlig kulturendring, et sosialt felleskap i møte med klimautfordringene. Studier viser at naboen er vår viktigste referanse, sier Stoknes. – Over tid vil fellesskapet øke viljen til støtte opp om en ambisiøs klimapolitikk. Videre er det viktig at kommunikasjonen om klima dreier seg om nære og relevante problemer og muligheter. – Klima er i bunn og grunn et spørsmål om helse, påpeker Stoknes. – Og helse er vi interessert i. Malariamygg, flomskader, økt forekomst av flått, sykdom – det er temaer vi klarer å relatere oss til. I stedet har 80 prosent av kommunikasjonen om klima handlet om katastrofer, som ikke virker. For hver gang du nevner noe katastrofalt om klima, bør du snakke om minst tre positive, smarte muligheter. Vestlige samfunn henger igjen i et bilde av det gode liv som er preget av materialisme og sløsing. Muligheten vi har til å skape et bedre, varmere, mer ressurseffektivt samfunn preget av økt livskvalitet, er et viktig poeng. Vi trenger en troverdig fortelling om økt livskvalitet i den nye, grønne økonomien, konstaterer Stoknes. Stor effekt ligger også i den såkalte dulte-effekten. – Det handler om å legge til rette for de riktige valgene, om å gjøre de klimavennlige valgene til standardsvar. – De rette valgene må bli de enkle valgene, mener han.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Portalen er tegnet av LPO Arkitekter i Oslo. Dynamiske former med skråtak skal bryte ned store volumer og høyder i forhold til bystrukturen og boligene i nabolaget.

Velkommen til Lillestrøms nye bydel En egen bydel er i ferd med å reise seg fra det som for kort tid siden var en gjørmete parkeringsplass. «Portalen» ved inngangen til Lillestrøm er et av de største byggeprosjektene som bygges her i landet. OBOS Nye Hjem, OBOS Forretningsbygg og Veidekke Eiendom investerer så mye som 1,5 milliarder kroner i prosjektet. Målet er å tilføre bymessige kvaliteter til Lillestrøm Syd. – Her kommer selve porten inn til Lillestrøm, det er her man ønsker velkommen. Da blir det finere når vi bytter ut rundkjøringen og parkeringen med torg og uteservering, sier Stian Svae, prosjektleder for Portalen Boliger AS. I tillegg skal Portalen romme 144 leiligheter, 5 restauranter og butikker, og kontorer med plass til 900 personer. Kontorene, med totalt 17 500 kvadratmeter, fordeles over 10 etasjer. Ved siden av kommer et hotell med 220 rom fordelt på 12 etasjer, som er leid ut til Scandic. Hotellet får også moderne konferansefasiliteter.

Knutepunktet på Romerike

Med Portalen på plass kan også reisende til Norges Varemesse gå tørskodde fra toget til

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Flere aktører jobber sammen for å utvikle Portalen-Lillestrøm. F. v: Stian Svae, prosjektleder Portalen Boliger AS, Carl Magnus Hegde Næss, Eiendomssjef i OBOS Forretningsbygg AS, Hans Petter Hauge, markedssjef i OBOS Forretningsbygg AS, Sidsel Gade markedsdirektør i OBOS Forretningsbygg AS, Anne Kari Sterten Prosjektselger i OBOS Nye Hjem AS. FOTO: KRISTIN SVORTE

varemessen, langs Diagonalen som blir varmet opp med miljøvennlig fjernvarme. Portalen ligger bare 10 minutter med toget fra Oslo S, og 12 minutter med toget fra Gardermoen og resten av verden. Lillestrøm, som er regionsenteret på Romerike, har et av landets største forsknings- og teknologimiljøer. Og når Skedsmo kommune for tiden er en av landets hurtigst voksende kommuner, har man valgt å satse sterkt på kunnskapsbasert næringsutvikling. – Lillestrøm ble i fjor kåret til en av landets mest attraktive byer, sammen med Stavanger og Trondheim, så vi tror jo det blir rift om kontorene her, sier Carl Magnus Hegde Næss, eiendomssjef i OBOS Forretningsbygg AS.

Miljøvennlig byutvikling

Portalen er utviklet i tett samarbeid med kommunens politikere og deres planer for en moderne byutvikling. – Prosjektet er også i tråd med den samordnede arealog transportplanen som er utarbeidet for Akershus fylkeskommune, og forsterker Lillestrøms posisjon som det viktigste knutepunktet i Akershus, sier Hegde Næss. Kontorbygget i Portalen blir sertifisert i henhold til BREEAM-NOR, med de kravene som stilles for å oppnå klassifiseringen Very Good. – Det legger føringer for alt fra materialvalg, tilgang til dagslys, energibruk, kort vei til miljøvennlig offentlig kommunikasjon, sykkelparkering og mye mer, forklarer Hegde Næss.

Bredt utvalg av leiligheter

For de som ønsker å bosette seg i Lillestrøm Syd kan Portalen by på 144 leiligheter, fra ettroms på 30 kvadratmeter til fireroms på 141 kvadratmeter.

Prisen varierer fra 1,8–11 millioner kroner. Flere av leilighetene leveres som +Standard-leiligheter, med blant annet integrerte hvitevarer og downlights. – Er du tidlig ute, kan du være med på å gjøre tilvalg og endringer i interiøret, sier Anne Kari Sterten, prosjektselger i OBOS Nye Hjem AS. De fleste leilighetene får uteplass mot syd eller vest. Utenfor legges det til rette for sittegrupper, gangstier og pergolaer som kan kles med vegetasjon og blomster. I første etasje, på gateplan, blir det lagt til rette for uteservering, restaurant og bar. – Selv om boligdelen blir en del av bybildet, vil beboerne få egne grønne uterom som ligger hevet seks meter over gateplanet, i tillegg til balkonger og terrasser. Fra leilighetene er det korte avstander til både Lillestrøm kultursenter og Nebbursvollen Friluftsbad. Eller kanskje du vil ta deg en joggetur langs Nitelva, sier Sterten. OBOS har allerede flyttet inn med både visningssenter og prosjektkontorer i Tærudgata 1 i Lillestrøm, der man kan få mer informasjon. Fast visningstid boliger Torsdager 16–18 og søndager 14–16 Leiligheter: www.obos.no/portalen Kontorer/restauranter/butikker: www.portalen-lillestrøm.no Webkamera: http://www.portalen-lillestrøm.no/ om-portalen/ Leilighetene i Portalen overleveres mellom 1. september og 1. desember 2017. Kontorene skal stå ferdige juni 2017, mens hotellet først åpnes i januar 2018.

VI BYGGER PORTALEN

www.obos.no

Det jobbes hardt for at den nye stasjonen på Løren skal stå klar den 3. april 2016. F. v. Peter Gernát, Kusiak Slawomir, Robert Stefanowski og Bogi Martinsson.

Sporveien ruster for vekst I en by som er i rask vekst, øker behovet for kollektive transportløsninger kraftig. – Vår viktigste prioriteringer er å ta vare på og øke kapasiteten innenfor rammene av dagens infrastruktur, sier konserndirektør for infrastruktur og eiendom, Per Magne Mathisen.

il sammen frakter T-banen og trikken om lag 140 millioner passasjerer i Oslo hvert år. Høy kundetilfredshet og meget høy regularitet viser at vi er i rute, mener Mathisen. – Dette er et godt utgangspunkt når vi skal videreutvikle våre tjenester for de neste tiårene, sier han.

Åpner stasjon nummer 101

Etter at Kolsåsbanen, Lambertseterbanen og Grorudbanen har gjennomgått store oppgraderinger de siste årene, er det nå Østensjøbanens tur. Etter ti måneder med moderniseringsarbeider delåpnet Østensjøbanen 10. januar

til Bøler. Den gjenstående strekning til Mortensrud åpner den 3. april – sammen med Sporveiens nye stolthet, Lørenbanen. 1,6 km ny tunell mellom Økern og Sinsen og splitter ny T-banestasjon på Løren, blir et viktig bidrag til byutviklingen. – Lørenbanen åpner for avgang hvert 7,5 minutt på Østensjøbanen fra Mortensrud, den blir koblet på Ringen ved Sinsen. En kort, ny strekning bidrar til å øke kapasiteten markant, og gir en mye bedre utnyttelse av hele T-banesystemet, sier Mathisen. Han er glad i byen sin og stolt av det han jobber med. – Da Østensjøbanen til Bøler

Konserndirektør for infrastruktur og eiendom, Per Magne Mathisen, opptatt av å øke kapasiteten i eksisterende infrastruktur.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Splitter ny skinnegang i Lørentunnelen.

ALLE FOTO: JOHAN ALP

åpnet 10. januar, var det folkefest med skolekorps og grønnsaksuppe, på tross av et skikkelig ruskevær. Det er moro, T-banen betyr veldig mye for folk, påpeker han. Tilfeldighetene vil at den nye banen står klar nesten på dagen femti år etter at det østlige T-banenettet ble åpnet den 22. mai 1966. Og Løren stasjon blir nummer 101 i rekken.

Nye trikker

Også trikken står overfor store oppgraderinger, noe som er en viktig begivenhet i Oslo. – Vi er nå i en forprosjektfase, og forbereder innkjøp av 87 nye trikker – noe som innebærer «flere kilometer» med ny og moderne trikk. I prosjektet blir det blant annet lagt vekt på å utvikle nye moderne trikker som vil være tilgjengelige for de fleste reisende. – Det er et mål å øke gjennomsnittshastigheten på bytrikken, og øke kapasiteten. Trikken er et viktig kommunikasjonsmiddel i Oslo, og vi ønsker å gjøre den mer tilgjengelig. Derfor ser vi nå på hele trikkeinfrastrukturen i Oslo, og gjennomgår holdeplassmønstre og fremkommelighet, forteller Mathisen.

Nytt signalanlegg

Også signal- og sikringsanlegget på T-banenettet står overfor fornyelse. Også her er målet å øke kapasiteten enda mer – fra dagens imponerende 1000 avganger pr. i dag. Prosjektet er kostnadsestimert til 2,5–3 milliarder kroner – Nytt signal- og sikringsanlegg vil gjøre oss i stand til å ha mange flere togsett på skinnene samtidig, fordi togene vil kommunisere med hverandre. Hvert enkelt tog vil til enhver tid ha full oversikt over posisjon og hastighet til de andre togene på linjen, og det gjør at de kan kjøres tettere enn med dagens system, forklarer Mathisen. Det nye systemet er viktig, særlig med tanke på fremtidige utvidelser av T-banesystemet. Han kan ikke få fullrost Sporveiens egne ansatte, og vil fortsette arbeidet til innbyggernes beste. – Etter mange og store prosjekter har vi opparbeidet en betydelig kompetanse, og vi leverer til tid og innenfor budsjett. Det skal vi fortsette med, til innbyggernes beste, sier en entusiastisk konserndirektør.

Fremdeles to måneder igjen til åpning. Mye er på plass, men mye arbeid gjenstår fremdeles. Andreas Viseth i Sporveien skaffer seg et overblikk.

www.sporveien.com

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Opplæring

Ass rektor Ole Petter Almås, utviklingsleder Anne Berge og rektor Per Hedum snakker med elevene Kristine GJulem (16), Johanne Sofia Steen Jensen (18) og Oda Wiig Kristensen (16).

Rektor Per Hedum og lærer Geir Aage Stabell med elev på KEM Klima, energi og mijløfag, Andreas Hammer vg2

Vestby videregående skole: Best i klassen Etter at en krevende ombyggingsperiode i 2008–10 hadde tæret på kreftene til både lærere og elever, innså rektor Per Hedum på Vestby videregående skole at noe måtte gjøres. Systematisk ledelsesutvikling, nye fagtilbud og sterkt fokus på pedagogisk oppfølging har gjort en litt traust og umoderne skole til en av landets beste på gjennomføring og bestått. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Kristin Svorte

yggeperioden var tøff, og vi slet med å drifte skolen. Det var ikke overskudd til å drive pedagogisk utviklingsarbeid, men det gode arbeidsmiljøet reddet oss, forteller Per Hedum. Vi møter ham sammen med assisterende rektor Ole-Petter Almås og utviklingsleder Anne Berge, som utgjør teamet bak utviklingsprosjektet som har bragt skolen helt i teten. – Det var litt som å gå i nettbanken i januar, det var slunkent på kontoen. Men jeg innså at jeg ikke kunne være rektor uten å drive utviklingsarbeid, sier Hedum åpenhjertig. Siden den gang har prosentandelen av elever som fullfører og består utdanningsløpet, steget fra 70 prosent til over 87 prosent. På enkelte av skolens yrkesfaglinjer er tallet over 90.

– Det viser at vi gjør noe riktig, sier Hedum. Det begynte med en utvidelse av den opprinnelig rene yrkesfagskolens kurstilbud. Både studieforberedende linje og kombinasjon av yrkesfag og studiespesialisering (TAF) ble innført for flere av yrkesfagene, som eneste skole i Follo. Dessuten ble det utviklet flere spesielle tilbud innenfor studiespesialiserende linjer for å gi skolen et særpreg. – Vi har vært innom både seiling og dans, og vi har prøvd og feilet, sier utviklingssjef Anne Berge . I dag kan skolen skilte med fagene breddeidrett og linje for teknologi- og forskningslære. En egen Europa-klasse vender blikket ut mot verden. – Vi jobber bevisst og hardt med fagtilbudet, og er i kontinuerlig utvikling, sier Berge.

Fundament for læring

Utviklingsarbeidet ved skolen er basert på en tiltaksplan utarbeidet i samar-

beid med lærere, elevråd og administrasjonen. Den bygger på noen viktige pilarer. – Et viktig fundament for utviklingen var å fokusere på ordensreglementet, forteller Ole-Petter Almås. – Vi legger vekt på en nøyaktig og presis etterlevelse av enkle regler: Elevene skal komme presis, levere skolearbeid i tide og ikke spise og drikke i timen. På den måten rydder vi plass til det som er skolens primæroppgave, nemlig læring, understreker han. Rektor Hedum supplerer: – Det som er viktig, er kombinasjonen av vennlighet og tydelighet. All kommunikasjon på skolen skal ha et vennlig preg. Den andre pilaren var klasseledelse og fokus på relasjonskompetanse. Læring foregår i samspill mellom mennesker, og de gode relasjonene er avgjørende for læringsresultatet, mener Hedum. – Vestby er en «vi-skole», forklarer han.

– Vi har utviklet et felles vi-språk, og ønsker å framstå som en enhet der elever opplever samme holdning fra alle lærere.

Systematisk oppfølging

Blant de viktigste tiltakene er likevel den systematiske og tette oppfølgingen av hver enkelt elev. Samtlige elever evalueres ukentlig, og tegn på at en elev har faglige eller sosiale problemer fanges opp umiddelbart og utløser en reaksjon. – Hvis vi oppdager at elever eller elevgrupper henger etter faglig, setter vi inn styrkingsressurser med en gang, forteller Anne Berge. – Vi tillater oss ikke å se saken an eller vente på utviklingen. Elevene skal føle at de blir sett og at vi responderer på behov med en gang. Det skaper trygghet – og resultater, sier hun. – Oppfølging er nøkkelen. Det viser seg i resultatene, avslutter Per Hedum.

FOTO Hampus Lundgren REDINK

Her får du god praktisk erfaring, og muligheten til å lære hvordan forskning foregår. Du finner også ut mye om deg selv. Anders Benteson Nygaard Master i biomedisin. Holder på med en doktorgrad om inneklima.

Klar for å gjøre en større forskjell?

Velg blant flere enn 30 masterstudier. Med mer utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker nye oppgaver eller dypere spesialisering. På HiOA møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene våre. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på hel- eller deltid. Du kan møte flere studenter og lese mer om våre masterprogrammer på hioa.no/videre Sara Marie Bjelvin tar master i journalistikk og jobber som vikar i NRK.

Håkon Stuler holder på med master i produktdesign på Kjeller.

Iselin Dagsdotter Sæterdal tar master i barnehagepedagogikk på deltid.

Søk masterstudier ved HiOA innen 1. mars

– Hvis jeg ikke hadde blitt med på vekslingsmodellen, hadde jeg nok tatt påbyggingsår i stedet for lærlingeplass. Nå får jeg mer erfaring, og skjønner mer hva arbeidet går ut på. Jeg kan likevel ta et fjerde påbyggingsår og gå på fagskolen, sier Cathrine Kristiansen (18). Hun har praksis ved boveiledertjenesten Bjørkelangen. Noen dager er hun med beboer Klas Olav Boye på jobb på ASVO Bjørkelangen.

Ja takk, begge deler! – Jeg trives veldig godt med å være på skole og jobb samtidig. Når jeg er på jobben, blir jeg mer motivert til å komme tilbake til skolen igjen, sier Cathrine Kristiansen (18 år). Hun går i 3. klasse ved helsefagarbeiderlinja ved Bjørkelangen videregående skole. Tekst: Lill-Torunn Kilde Foto: Kristin Svorte

un får støtte fra flere av elevene som deltar i vekslingsmodell-prosjektet ved skolen. – Det er godt å komme tilbake til skolen og treffe venner, og samtidig få føle seg litt fram i arbeidslivet, sier Stine Lundberg (18), snart ferdig utdannet helsefagarbeider.

Modellskole

Jentene er to av ti elever ved Bjørkelangen videregående skole som er med i pilotprosjektet med vekslingsmodell, der elevene veksler mellom teori og praksis gjennom fire år, i stedet for to år teori etterfulgt av to år i læra. Alle elevene i prosjektet går ved enten helsefagarbeiderlinja eller barne- og ungdomsarbeiderfaglinja. Fra 2013 blir nå ulike veks-

lingsmodeller prøvd ut i 13 fylker og ved 26 skoler i hele landet, som en del av regjeringens arbeid med yrkesfagløftet. Felles for vekslingsmodellene er at opplæringen veksler mellom skole og lærebedrift. Ved Bjørkelangen vgs. tegner ungdommene lærekontrakt mellom Vg1 og Vg2. De neste tre årene har de dobbel status som både elev og lærling Det andre året er de lærling 2 dager i uken, og det tredje året 3 dager. Hele det fjerde året er elevene ute i bedriften, bortsett fra to uker da de er inne på skolen til blant annet fagprøvetrening.

Tett samarbeid

– Vekslingsmodellen innebærer at skolen tar mer ansvar for overgang til læretid i bedrift. Vi får et godt samarbeid med arbeidsgiverne, og overgangen til yrket blir lettere, sier June Enger, prosjektleder ved Bjørkelangen vgs. Kombinert med vekslingsmodellen

har skolen satt i verk en hospiteringsordning, der veilederne fra bedriftene kommer til skolen og bidrar med kompetanseløft også for lærerne. – Det er viktig for oss å forstå hvordan veilederne opplever arbeidsdagen, og hva vi kan gjøre for å øke relevansen av den teoretiske undervisningen. Elevene nyter godt av dette tette samarbeidet, sier Enger.

Bedre oppfølging av elevene

Elevene som er med i prosjektet ved skolen har praksis i Sørum, Fet og AurskogHøland kommuner. Aurskog-Høland kommune har nå halvannet års erfaring med fire elever fra begge linjene, som er utplassert på sykehjem og i barnehager. – Det tar litt lengre tid å bli kjent, og de er ett år yngre når de kommer hit. Men fordelen er at de sosialiseres inn i arbeidslivet tidligere, får erfare hva yrket kan tilby, og kan derfor senere gå mer direkte inn i arbeidsoppgavene. De lærer

noe på mandag, som de praktiserer på tirsdag. Samarbeidet med fylket og skolen har vært veldig godt, og vi har fått en tettere oppfølging av lærlingene enn før. Vi fortsetter gjerne med denne modellen, sier Gerd Ragnhild Moen, lærlingekoordinator i Aurskog-Høland. Hun får støtte av sin kollega i Fet kommune, som har tre elever ved sykehjem og i barnehage. – Jeg tror også det er godt for elevene å fortsatt ha et anker til veiledere på skolen og vise versa til arbeidsplassen. De blir ikke sluppet ut i arbeidslivet i «løse lufta», sier Eva Grøtt, koordineringsansvarlig for lærlinger i Fet kommune.

Skal styrke yrkesfagene

Framskrivinger fra SSB viser et underskudd på 57 000 helsefagarbeiderårsverk i 2035. – Spesielt innen helse- og oppvekstfag er det et problem at så få velger å bli lærlinger, og i stedet velger påbyggingsår.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Må ønske lærlingene velkommen – Målet med vekslingsmodellen er å hindre dropout, motivere flere til å ta yrkesfag, og heve statusen på fagene, sier John Arve Eide, fylkesdirektør videregående opplæring. Bjørkelangen videregående skole i Akershus startet i 2013 med egen vekslingsklasse på vg1. I tett samarbeid med Fet, Sørum og Aurskog-Høland kommuner utformet de modellen for 6 elever ved barne- og ungdomsarbeiderfaget og 4 elever ved helsearbeiderfaget. (F. v.), Linn Christine Johnsen (18) og Stine Lundberg (18). FOTO: LILLTORUNN KILDE

Vår erfaring hittil med vekslingsmodellen er at åtte ganger så mange elever kommer seg ut i læra. Noen sier også de hadde sluttet på skolen, om det ikke hadde vært for ordningen. Mange forteller at hverdagen oppleves som mer meningsfylt, og vi ser at det blir mindre fravær, sier prosjektleder Ingeborg Lundsvoll, avdeling videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. Hun mener undervisningen ved skolen er blitt enda bedre. – Undervisningen blir mer oppdatert med hospitering fra arbeidslivet, og elevene selv bringer nyttig erfaring inn i klasserommene, sier hun. Med nær kontakt med arbeidslivet, blir det ikke fristende bare å jobbe? – Nei, jeg vet jo at jeg har mye igjen å lære. I år er det også programfag vi ikke hadde i fjor, som kommunikasjon og samhandling. Det er det jo viktig å få på plass før man bare begynner å jobbe, sier Carina Ottesen (18).

Utprøvingen av vekslingsmodellen ved Bjørkelangen videregående skole er en viktig del av fylkets arbeid med yrkesfagløftet. – Vi ønsker også å lette overgangen fra skole til arbeidsliv, og gjøre utdanningene mer relevante for arbeidsgivere, sier John Arve Eide, fylkesdirektør videregående opplæring, Akershus fylkeskommune. Regjeringens nasjonale planer er omsatt i fylkets egen Strategiplan for yrkesfagløftet, nylig vedtatt av fylkestinget. – Det handler om å skape en forpliktelse mellom de ulike aktørene som har ansvaret for elevene og lærlingene. I en klassisk 2 + 2 ser vi for mange brudd, aktørene klarer ikke å ta ansvar for helheten, og det typiske er at elevene faller fra etter Vg2, rett før de skal ut i læra, forklarer Eide.

Lærlingkoordinatorer

– Man er faktisk ansatt i bedriften som lærling, og får mye mer ut av det enn å være i prosjekt til fordypning, forteller Carina Ottesen (18), som utdanner seg til barnehagearbeider ved barne- og ungdomsarbeiderlinja. Tre dager i uken jobber hun i Idrettsparken barnehage i Sørum kommune.

Akershus fylkeskommune har fra før inngått forpliktende avtaler med fire opplæringskontor innen byggfag, som garanterer elevene lærlingplass. – Når en elev søker yrkesfag, må han eller hun vite at dersom jeg fullfører så får jeg en læreplass i den andre enden. Slik har det ikke vært, sier Eide. Fordi elevene ikke har noe lovverk

– Vi ønsker å motivere elevene og skape bedre sammenheng mellom fellesfagene og programfagene, og opplæringen i skole og bedrift, sier John Arve Eide, fylkesdirektør videregående opplæring, Akershus fylkeskommune.

som garanterer lærlingplass, har fylket inngått kontrakter direkte med arbeidsgiverne. Slike forpliktelser er viktige for å heve statusen på yrkesfagene, mener Eide. – De unge må se at arbeidslivet vil ha dem og aktivt rekrutterer dem. De må føle seg velkommen. Samtidig må opplæringskontorene ta mer kontakt, slik at elevene faktisk får se hva yrket de velger inneholder i praksis. Vi som fylkeskommune må også ta et større ansvar for å følge elevene ut i lære. Derfor har vi også innført lærlingkoordinatorer ved fire pilotskoler i fylket, forklarer Eide. De elevene som ikke får læreplass i Akershus, får tilbud om et praksisnært Vg3. Dette er en fagopplæring i skolens regi, der opplæringen likevel foregår 50 prosent i bedriftene.

FOTO: LILLTORUNN KILDE

FÅ LEVERT VAREN HJEM, KONTORET ELLER DIT DU VIL

INNEN 2 TIMER

2 timers levering har vi følgende steder: Oslo, Romerike og Asker/Bærum Les mer på expert.no

Se www.expert.no for flere produkter og lave priser

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Hver mandag møter Fernando Tellez opp i studiekafeen på skolen for å hjelpe til med spanskoppgavene. Studentkafeen er en uformell møteplass for elevene, der de kan søke informasjon og møte lærerne de har i spansk, tysk og matte. – Vi snakker også om alt fra dagligdagse ting til politikk, forteller Tellez. (F. v.: Sigrid Maria Nese, Vera van Dijk, Vilma Taubo, Hanna Bergman Hole, Fernando Tellez, Elise Almestad, Vilde Almestad og Silje Arntzen.) Alle foto: Lill-Torunn Kilde

Bringer verden inn i skolen – Jeg trives veldig godt, og håper jeg kan fortsette å jobbe her, sier Fernando Tellez (27). Etter fire måneder som lærerassistent ved Asker videregående skole er han blitt en verdsatt del av staben. Tekst & foto: Lill-Torunn Kilde

kke alle elever har mulighet til å tilbringe flere måneder utenlands som del av utdanningen sin. Derfor er ordningen med europeiske lærerassistenter i den videregående skolen en måte å gi elevene et internasjonalt perspektiv på undervisningen uten å reise. Akershus fylkeskommune startet høsten 2015 et arbeid med å koordinere mottaket av lærerassistenter gjennom Erasmus+ programmet med fire europeiske assistenter utplassert ved ulike videregå- – Vår erfaring med lærerassistenter er at de er en ende skoler. ekstra ressurs som kan være veldig inspirerende,

En ekstra ressurs

Fernando Tellez er utdannet ved Universidad de Huelva i Spania, med en master i europeisk kultur og språklæring, og jobber som assistent for spansklærerne ved skolen. – Det betyr at vi har mulighet for å dele opp klassen, eller jobbe mer med én og én elev. Jeg holder også presentasjoner

sier Anne-Karine Knutsen, avdelingsleder for språk og økonomi ved Asker videregående skole. Fernando Tellez (t. v.) satte Norge som førstevalget for praksisplass, og har ikke angret.

om ulike temaer, og hjelper elevene med oppgaver og lekser. Selv har jeg lært mye om hvordan man takler ungdommer i grupper, og hvordan man skal motivere

dem til videre læring. Og så lærer jeg mer og mer norsk for hver dag, sier Tellez. En gang i uken blir han fulgt opp av en mentor, der de blant annet går gjennom neste ukes oppgaver. – Gjennom Fernando får vi andre øyne på både oss selv og Spania. Selv om våre spansklærere er veldig oppdaterte, tilfører Fernando viktig innsikt og kompetanse fra en annen vinkel. Med store nivåforskjeller i språkklassene er det ekstra fint med to lærere i disse timene, sier Anne-Karine Knutsen, avdelingsleder for språk og økonomi ved Asker vgs. Ordningen med lærerassistenter er en del av det europeiske Erasmus+ programmet. I Akershus er det fylket som er ansvarlig for organiseringen. – Vi mener det er viktig å bidra med internasjonalisering her hjemme, og bidrar derfor med blant annet bolig og språkkurs for lærerassistentene fra Europa. Målet er at internasjonaliseringen skal nå flest mulig elever. Dette gir også kompetansebygging til språklærerne

våre, sier Guri Gjerde, rådgiver for internasjonalisering i Akershus fylkeskommune.

Pluss, pluss

Fernando Tellez bor i kollektiv med to andre europeiske språkassistenter. Han trives med fellesskapet. – Jeg sendte søknaden både til Norge og Danmark, men fikk så god kontakt med folkene i fylkeskommunen at jeg valgte å komme hit. På fritiden har jeg meldt meg som frivillig på festivaler, og har fått mange nye bekjentskaper, sier Tellez. Nå håper han på en 20 prosent stilling som språklærer ved Asker videregående skole. – Vi har hatt flere språkassistenter tidligere, og er svært fornøyd med det. Nå på nyåret kommer Gaberiella fra Brasil, som har master i fransk og tysk. Men vi håper likevel vi får beholde Fernando. Da vil vi ha representanter fra alle våre fremmedspråk ved skolen. Assistentene betyr ikke ekstra arbeid for oss, så lenge de er så selvgående som Fernando. Det er bare pluss, pluss. Akershus fylke tar all jobben med organiseringen mot de utenlandske universitetene, mens vi får alle godene, sier Knutsen.

Foto: Catharina Caprino

Du får ikke røde tall av å tenke grønt.

Det er mye god økonomi i et bærekraftig kontormiljø. Å investere i god møbeldesign handler ikke bare om å skape et vakkert arbeidsmiljø. God design er bærekraftig og tar hensyn til miljøet i alle ledd av produksjonsprosessen. Den har en kvalitet og fleksibilitet som gjør at møblene varer ekstra lenge. Den er ergonomisk utformet for å holde folk friske. Og ikke minst, den gir økt trivsel og velvære, som igjen fører til en mer kreativ og effektiv arbeidsplass. Kort sagt: God møbeldesign er en vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon. Kinnarps er Europas største leverandør av helhetlige interiørløsninger for kontor. Vår jobb er å gjøre din arbeidsdag bedre. Les mer på kinnarps.no.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Thomas Jensen (t. h.) fra Nes er lærling hos Bilia i Lillestrøm. – Jeg fikk vite om Erasmus-programmet fra en venn som hadde vært utplassert i Irland. Da jeg fikk brosjyren fra fylkeskommunen, fikk jeg lyst til å prøve meg, sier han.

Praksisoppholdet ga mersmak – Dette var en opplevelse for livet. Det er fristende å få seg enda mer kompetanse og studere i utlandet, gjerne i USA, sier Thomas Jensen (21) fra Nes.

Tekst & foto: Lill-Torunn Kilde

ilmekanikerlærlingen er akkurat kommet hjem fra et 13 ukers praksisopphold i Wien i Østerrike. Fire ukers språkkurs ble etterfulgt av ti ukers praksis hos Mercedesforhandleren Wiesenthal Troststrasse. Med utført Vg2 Kjøretøy og halvannet år som

lærling er han klar for fagprøven til våren. Thomas er en av 52 lærlinger fra Oslo og Akershus som har deltatt i det europeiske internasjonaliseringsprogrammet Erasmus+. Ordningen er et fellesprosjekt mellom utdanningsetaten i Oslo og Akershus fylke. I 2015 fikk Oslo og Akershus inn

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Valgte Elkjøp Da Akershus fylkeskommune skulle velge leverandør av PC-er til elever på videregående skole, falt valget på Elkjøp. Thomas Brudeseth er avtaleansvarlig, og kan fortelle om en meget vellykket leveranse.

Thomas fikk praksisplass hos Wiesenthal Troststrasse i sentrum av Wien. – Jeg anbefaler gjerne andre lærlinger å søke. Her hjemme får du støtte av fylkeskommunen, og når du kommer ut, blir du fulgt opp av en organisasjon på stedet. Dem kan du ringe når som helst på døgnet om du trenger det, sier han.

206 søknader. Målet er å sende 50 lærlinger til utlandet hvert år fram til 2020. Det er hele 48 fag som er med i ordningen, og 11 land deltar.

Utvidet horisonten

For Thomas ble overgangen fra et norsk til et østerriksk bilverksted en positiv erfaring. – Jeg har lært å bruke et nytt diagnosesystem og lært meg å bli veldig nøye. I Østerrike skal alt dokumenteres på papir, her hjemme er vi mye mer digitale. Arbeidskulturen er ganske lik, det var heldigvis like sosialt som her, men likevel mer autoritært. Man sier herr og fru til sjefene, og hilser hver gang man går forbi dem. Man blir jo litt rett i ryggen, men jeg synes ikke det virket strengt. Det blir ganske fort naturlig, sier Thomas. Før praksisperioden gikk Thomas på språkkurs sammen med andre norske lærlinger i Wien. – Da var vi skikkelige turister, og hadde mye moro og traff mange nye mennesker. Man må lære seg å omgås mange nye folk. Vi bodde flere lærlinger fra Norge i samme leilighet, og vi ble en fin gjeng, sier han. I år har Oslo og Akershus lærlinger som jobber med 400 år gamle bindingsverkshus i Tyskland, IKT-lærlinger i Irland, frisør- og kontorfaglærlinger i England, helsefagarbeidere i Hellas, slakter i Portugal, og murer i Italia, for å nevne noen. – Det er mange som ønsker å fordype seg i et fremmed språk, utfordre seg selv og få erfaring innenfor sitt eget fag i en annen kultur. Man får også en bredere kompetanse som er verdifull for arbeidslivet her hjemme. De fleste virksomhetene vi er i kontakt med, ser på oppholdet som et pluss, der de får tilbake en arbeidstaker med større kompetanse, sier Guillaume Jagle,

rådgiver i avdeling for videregående opplæring i fylket.

Framtidens ansvarlige voksne

– Vi mener internasjonal erfaring er veldig nyttig for unge mennesker, både i forhold til deres profesjonelle arbeid og deres personlige utvikling. Vi har hatt flere utenlandske lærlinger på besøk, og også selv sendt ut noen av våre til andre land. De kom tilbake med mye god livserfaring. Dette er vårt bidrag til framtidens generasjon av ansvarlige voksne. De som er med i ordningen, utvider sin måte å tenke på, og lærer seg å omgås mange ulike typer mennesker. Thomas var god på det. Han viste at han både har faglige kunnskaper og evne til god utførelse. Vi ønsker ham virkelig lykke til videre, sier Angelika Velas, sjefsassistent hos Wiesenthal Troststrasse. Thomas er nå tilbake på jobb hos Bilia i Lillestrøm. Utenlandsoppholdet ga mersmak. – Kanskje jeg studerer videre, blir elektrisk ingeniør og får meg jobb i bil- eller flyindustrien, sier han.

Kombinasjonen av 120 butikker, et av Nordens beste logistikksystemer og tung support-kompetanse gjorde at Elkjøp stakk av med seieren da levering og drift av 1800 elev-PC-er ble lagt ut på anbud av Akershus fylkeskommune. Nå, noen måneder etter skolestart, sitter Thomas Brudeseth på fasiten: – Dette har gått over all forventning. Vi snakker om en stor leveranse som er veldig konsentrert i tid, men vi har ikke opplevd én eneste feillevering, forteller han entusiastisk. Hos Elkjøp har elevene kunnet gå inn på en egen bestillingsportal. To timer etter at bestillingen ble registrert, var PC-en klar for henting i en Elkjøpbutikk. Eller den lå på postkontoret dagen etter. – Åtti prosent av PC-ene gikk ut i løpet av tre uker. Det var ganske heftig, forteller Brudeseth.

Ved siden av levering, har Elkjøp også ansvaret for drift og support. PC-ene leveres med tre års garanti og fem års reklamasjonsrett i henhold til kjøpsloven, og ved feil sender Elkjøp ut teknikere. – Elevene kan registrere feil på en egen portal og så levere PC-en til skolens IT-avdeling. Vi sender ut teknikere som reparerer maskinene ute på hver enkelt skole, forteller Brudeseth, som kan fortelle at Elkjøp har utført samme leveranse- og tjenesteoppsett for Sør-Trøndelag fylkeskommune. – Elev-PC-er et satsingsområde for oss, og vi håper å inngå enda flere avtaler, sier Brudeseth.

Verdens største utdanningsprogram Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014–2020. Programmet retter seg mot alle utdanningsnivåer. Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram, med et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden 2014–2020. Akershus fylkeskommune er koordinator for elever og lærlinger fra Akershus som deltar i programmet. Fylkeskommunen er også koordinator for utenlandske lærerassistenter som hospiterer ved videregående skoler i Akershus.

www.elkjopbedrift.no

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Microsoft Surface: lett, enkel og robust William August Dalstø og Ruben KhanBarstad (begge 16) går i første klasse ved Sandvika videregående skole, og er begge superfornøyd med sin Surface: – Microsoft Surface og Surface penn er topp hjelpemidler i en travel skolehverdag, sier de.

urface-en er lett å ta med seg, og tar liten plass i sekken. Med avtakbart tastatur er dette perfekt både som PC og nettbrett, sier William. Siden skolen tilbyr abonnement på alle lærebøkene som e-bok, har han og kameraten hele biblioteket i ranselen til enhver tid. – Surface-en er alltid i sekken, da vet jeg at jeg har med meg det jeg trenger, sier William. Både han og kompisen bruker Surface-en i alle fag, uka gjennom. Det krever en driftssikker enhet. – Surface-en har ikke kræsjet eller frosset én gang. Det er skikkelig bra, poengterer William. – Dessuten er skjermen veldig god å lese på, legger Ruben til.

Noterer direkte på Internett

Sammen med Microsoft OneNote danner Surface og pennen midtpunktet i skolehverdagen. Ruben beskriver en av fordelene med kombinasjonen. – Når vi surfer på nettet etter informasjon, kan vi bruke pennen til å kommentere og ringe rundt elementer på sidene vi finner. De samme kommentarene dukker opp neste gang vi besøker samme side. Utrolig enkelt og praktisk! William og Ruben bruker pennen aller mest til

Ruben Khan-Barstad og William August Dalstø bruker sin Microsoft Surface hver eneste dag.

å ta notater i engelsktimene. Ellers er den et hendig hjelpemiddel til å skrive inn søk, flytte elementer, markere skjermområder, ta utklipp, eller ta bilde av hele skjermen. Den kan selvsagt også brukes til å ta notater på frihånd, og kan brukes i tegne- og maleprogrammer. Kompisene har oppdaget tegneprogrammet Drawboard PDF og synes det er gøy å

FOTO: KRISTIN SVORTE

tegne på brettet. De roser både pennen og tastaturet. – Pennen er veldig presis, og treffer der den skal. Den er et veldig praktisk verktøy. Og tastaturet er også førsteklasses, veldig godt å skrive på, sier de to, som også kan røpe en liten hemmelighet. – Med tastaturet av er Surface perfekt til å se film på Netflix, etter at leksene er gjort.

Teknologi i alle rom På Grevlingen ungdomsskole i Vestby bidrar avansert AV-teknologi til å gi elevene maksimalt læringsutbytte.

er har alle elever sin egen PC, og papir og arbeidsbøker er nesten ikke i bruk. Rolf Bjørlo har tjue års fartstid ved skolen som lærer og avdelingsleder, og var ellers IKT-kontakt. Han kan fortelle om en sterk satsing på AV-utstyr. – I forlengelsen av satsingen på elev-PC-er har vi installert interaktive tavler i alle skolens undervisningsrom. De fungerer som svære touch-skjermer, og gjør at elevene kan følge med på for eksempel lærerens notater, film, Internett og annet som kan vises på skjerm. Siden alle klassene jobber med Microsoft OneNote som basis for klassens arbeid, kan læreren få opp klassens arbeidsbok og gjøre notater på direkten – som igjen vil bli lagret i OneNote-bøkene til alle elevene, påpeker Bjørlo. Han er opptatt av at skjermene skal være enkle i bruk, og Legamaster-tavlene er enkle å installere. – Dette er maskinvare som ikke trenger noen spesielle drivere eller programvare for å fungere, ren plug-and-play, påpeker Bjørlo. Ved siden av de visuelle hjelpemidlene, har Grevlingen også installert PentaClass høyttalersystem. Enkelthøyttalerne er spesiallagde for å gi jevn, tre

Rolf Bjørlo underviser i engelsk og benytter Legamaster-tavlene fra Edumax flittig.

hundre og seksti graders lydfordeling i store rom. – I store rom med nakne vegger kan det lett bli lydforhold som ikke er helt optimale. PentaClasshøyttalerne skaper en jevn og god forsterkning av talestemmen, slik at lærerne blir hørt uten å måtte anstrenge seg og uten at stemmen får et forsterket preg. En trådløs mikrofon gir læreren stor bevegelsesfrihet innenfor klasserommet. God lyd bidrar

enormt til et godt læringsmiljø, sier Bjørlo. – Det er alltid like interessant, når man slår av systemet, oppfanger man at det har vært på. Plutselig er det som om lærere hvisker, sier Bjørlo. – Dessuten bruker vi høyttalerne til å formidle lyd fra tavlene, noe som gir en veldig god synergieffekt, sier den erfarne pedagogen.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Tilbud for skoler -30% på Surface 3 Tilbudet inkluderer Surface 3, svart tastatur og en Surface penn.

Pedagogisk rådgiver hos Microsoft, Terje Torsheim, mener at bruk av penn stimulerer elevenes kreativitet.

Penn skaper kreativitet pedagogisk praksis med ny teknologi og Når teknologien gjør sitt inntog nye læringsformer, sier Torsheim. i skolen, er det viktig å bevare gode tradisjoner innenfor pedaTastatur også viktig gogikk og læringsteori. MicroBetyr det at tastaturet ikke har noen fremsofts Surface med både tastatur tid i norsk skole, slik Torsheim ser det? – Nei, absolutt ikke. I arbeidslivet og og penn tilbyr det beste av begge i mange andre sammenhenger vet vi at verdener, sier pedagogisk rådgi- effektiv bruk av tastatur er en viktig forver i Microsoft, Terje Torsheim. utsetning for produktivitet i yrkeslivet.

urface er både et lett nettbrett og en fullverdig PC. Automatisk roterende skjerm, et godt tastatur og ikke minst muligheten til å benytte penn på skjermen, gjør maskinen til et godt verktøy for en variert skolehverdag. – Nyere forskning viser at læring henger sammen med sansemotorikk og vår fysikk. Det å arbeide med penn gir et mye større læringsrom enn om elevene bare benytter tastaturet, nettopp ved å aktivere andre deler av hjernen, sier Torsheim. – Den digitale pennen som kan brukes sammen med Surface, er et nøyaktig presisjonsverktøy og muliggjør en rekke forskjellige måter å ta notater på – fra vanlig håndskrift til tegning og tankekart. Slik blir rommet for læring mye større enn om elevene skulle sittet med tastaturet alene, påpeker Torsheim. Selv om fremtidens læring vil være preget av en lang rekke inputmetoder – stemme, bilder, berøringsskjermer og video – ser pennen ut til å være viktig i læringssammenheng. – Pennen muliggjør å integrere solid

Interessert? Kontakt din foretrukne IT-leverandør for mer informasjon.

-30%

Tekstproduksjon foregår fremdeles i hovedsak med qwerty-tastatur, noe som betyr at god og effektiv bruk av tastaturet også er en viktig ferdighet som elevene bør lære. – Poenget er ikke å skyve vekk tastatur, berøringsskjermer og andre teknologiske nyvinninger og la pennen råde grunnen alene. Det bør være plass til alle input-metoder – men det er viktig å sørge for at den sansemotoriske dimensjonen som bruk av penn medfører, fortsatt er en del av elevenes læringsprosess, sier Torsheim. Torsheim hevder at kombinasjonen nettbrett, tastatur, berøringsskjerm og penn gir elevene mulighet for kreative og lærerike arbeidsmetoder. – Vi går inn i en fremtid der mye vil bli forandret. Evne til problemløsning, samarbeid, kommunikasjon og kunnskapsbygging utgjør pilarene i det som ofte kalles 21. århundrets ferdigheter. – Microsoft tar pedagogikk alvorlig. En moderne pedagogikk som skal møte fremtidens utfordringer, trenger gode og varierte verktøy som vi jobber hardt for å utvikle.

Tilbudet gjelder tom. 31.mars 2016. Farge på tastatur og penn avviker fra bildet

JA, DET ER EN

PLUG-IN HYBRID. MEN IKKE BARE DET.

For dette er faktisk like mye en sportsbil. Kombinasjonen av en 4-sylindret bensinmotor og en kraftig elektromotor gir C 350 e en samlet effekt på hele 279 hk. Det betyr at denne PLUG-IN HYBRIDEN går fra 0 til 100 på under 6 sekunder.* Og med AIRMATIC luftfjæring som standard byr bilen på en kjøreopplevelse bare langt dyrere premiumbiler kan matche. C 350 e stv. fra 501.600,–

PLUG-IN HYBRID

*Sedan. Pris inkl. lev. Oslo. Drivstofforbruk blandet kjøring: 0,21 liter pr. mil. CO2-utslipp: 48 g/km. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Gunstig finansiering tilbys gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Importør: Bertel O. Steen AS. Les mer på kampanje.mercedes-benz.no. www.mercedes-benz.no

2801_1_1_PHY_Akershus_fylkeskommune.indd 1

11.01.2016 14.11

ILLUSTRASJON: ARKITEKTENE VIS À VIS.

14.11

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Illustrasjon av nye Jessheim videregående skole, som er under bygging og skal stå ferdig 1. august 2017.

Gjør Akershus-skolene grønne Med ansvaret for 34 videregående skoler, 2 folkehøyskoler og 25 tannklinikker forvalter AFK eiendom FKF en betydelig eiendomsmasse. Framtidens skolebygg skal ha miljøvennlige løsninger, sier administrerende direktør Kenneth Johnsen. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Kristin Svorte

FK Eiendom FKF er et fylkeskommunalt foretak som ble skilt ut som selvstendig virksomhet 1. januar 2011. Formålet er å drive profesjonell eiendomsforvaltning av fylkeskommunale bygg, i hovedsak videregående skoler og tannhelseklinikker. – Vi har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen, og for å skaffe nye lokaler når det er behov for mer areal. Blant foretakets viktigste oppgaver er vedlikehold av bygningsmassen. Johnsen kan konstatere at det per i dag eksisterer lite vedlikeholdsetterslep. Dette er tatt inn i løpet av de fem årene foretaket har eksistert. – Nå er utfordringen å møte det økende elevtallet som vil følge med den forventede befolkningsøkningen i regionen. Vi har i tillegg to nye skoler på planleggingsstadiet, Ski og Fornebu,

gitt at fylkestinget godkjenner disse i februar 2016. Alt i alt tilsier våre planer opp mot 4800 nye elevplasser i de videregående skolene fram mot 2030, sier Johnsen. Som et ledd i arbeidet for forbedret klima planlegges nye skoler sentrumsnært. – Det skaper god tilgjengelighet for både elever og ansatte, med tanke på eksisterende kollektivtransport og muligheten for å gå eller sykle til skolen, påpeker Johnsen.

Miljøkrav

Fylkestinget i Akershus vedtok i desember 2015 ambisiøse miljømål for fylkets virksomheter, og slo fast at Akershus fylkeskommune er og skal være en aktiv aktør for omlegging til grønn teknologi og miljøvennlige løsninger. Administrerende direktør er spent på hvilke krav det vil innebære for framtidige bygg. – De nøyaktige krav vi skal bygge etter, er fremdeles ikke konkretisert, og

Prosjektlederteamet i AFK Eiendom FKF. F.v. prosjektlederne Sverre Johannes Ringstad, Gard Olsen og Petter Forsberg, ass. direktør og prosjektsjef Grete Greve Aubert, prosjektleder Anita Vinterstad, ass. prosjektsjef Hanne Marit Furseth, prosjektlederne Gjertrud Pettersen, Cesilie Sveen og Arnstein Hoel og adm. direktør Kenneth Johnsen.

det blir veldig interessant å se hva politikerne faller ned på, sier Johnsen. – Om det betyr at vi skal bygge passivhus, nullutslippshus eller følge andre krav, gjenstår å vurdere. Uansett skal vi realisere politikernes målsettinger, forsikrer han.

Ut med fossilt brensel

I eksisterende bygninger er det allerede gjort store miljøløft, ved blant annet å redusere energiforbruket og benytte lavenergistandard der det er mulig.

Kenneth Johnsen kan fortelle om et omfattende arbeid for å redusere miljøskadelige utslipp. Foretaket har konvertert fra fossilt brennstoff til oppvarming basert på fornybar energi ved flere skoler. Kjelle videregående skole var en av de to siste skolene hvor dette ble iverksatt, fra 1. september 2015. Fra høsten 2017 vil det ikke være skoler forvaltet av foretaket som har fossilt brennstoff som hovedoppvarmingskilde. – Vi er på god vei, konstaterer administrerende direktør.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Klare for 30 nye år – Vi har 30-årsjubileum neste år, og har et ønske om å fortsette i 30 år til, sier Kjell Bjerknes i Bjerk-Lind Bygg AS. Sammen med Øyvind Lindtun startet de opp ingeniørog entreprenørforretningen i 1987. Nå har de hver sin sønn på vei inn i firmaet.

jerk-Lind Bygg, med sine 30 ansatte, har på disse årene opparbeidet seg en bred erfaring som totalentreprenør både innenfor privatog offentlig sektor, innen nybygg, ombygging, rehabilitering og vedlikehold av skoler, institusjoner, boliger og næringsbygg.

Tar vare på historien

Bjerk-Lind Bygg har meget god erfaring med rehabilitering av verne-

Møllergata skole i Oslo

verdige bygninger, og ble valgt til totalentreprenør da fredede Møllergata skole i Oslo skulle bygges om. Rehabiliteringen ble gjort i samarbeid med blant andre Byantikvaren. – Utfordringen var å kombinere dagens krav til skolemiljø med et ønske om å bevare skolens karakter, men også Riksantikvaren ble meget fornøyd med resultatet. Jeg synes også skolen fortjener ros som klarte å holde undervisningen i gang underveis, sier faglig leder Øyvind Lindtun. I disse dager starter rehabiliteringen av en annen gammel skole. Selskapet har totalentreprise på rehabiliteringen av gamle Stabekk skole i Bærum, der de eldste byggene ble reist i 1906–25. Prosjektet omfatter tre bygninger i tillegg til et stort uteområde. – Her blir det lagt stor vekt på estetikk og kvalitet. Skolen skal få flotte uteområder, skifer på alle tak, og vinduene skal få originalt utseende, forklarer Øyvind Lindtun.

Undervisningsbygg rehabiliterte 4400 kvadratmeter av Møllergata skole (Bygg B) med Bjerk-Lind Bygg AS som totalentreprenør. – Vi sier tusen takk for godt samarbeid med både Undervisningsbygg og Opak. F. v. Øyvind Lindtun og Kjell Bjerknes i Bjerk-Lind Bygg AS. FOTO: LILLTORUNN KILDE

Gir ros til Akershus fylkeskommune

Bjerk-Lind Bygg har i dag 16 rammeavtaler med offentlige og private byggherrer. – Vi fikk vår første rammeavtale i 1987, som var et forsikringsselskap. Den kunden har vi ennå, sier Kjell Bjerknes. En annen viktig kunde er Akershus fylkeskommune, som har fått utført en rekke større og mindre ombygginger. Blant disse prosjektene er to tannklinikker i Ski og på Jessheim. – Her er det mengder med teknisk utstyr som skal legges til rette med små dimensjoner, og det stilles høye

krav til gjennomføringsevne, sier Kjell Bjerknes. Selskapet er spesielt fornøyd med samarbeidet med Akershus fylke i disse byggesakene. – De er både ryddige og profesjonelle, og veldig hyggelige i tillegg, avslutter Bjerknes og Lindtun.

VI TILBYR GODE LØSNINGER TIL DIN BEDRIFT HVEM ER ELKJØP BEDRIFT? Vi leverer personlig rådgivning og veiledning for å kartlegge behovet i din bedrift. Alle kjenner til våre lave priser, men enda flere burde også kjenne til våre bedriftsavdelinger. Vi har kompetente og dedikerte medarbeidere som kan koordinere dine innkjøp og leveranser. I tillegg tilbyr vi fageksperter som monterer og installerer våre produkter, og sørger for å gi din bedrift best mulig service og oppfølging. Med varehus over hele landet er vi alltid i nærheten, med et utvalg svært få konkurrerende aktører kan tilby. Vi dekker alt av bedriftens behov internt og for egne prosjekter. Besøk oss på www.elkjopbedrift.no eller ta kontakt med oss på telefon 452 98 000

ARBEIDSPLASSEN

MØTEROMMET

Vi leverer alt fra enkeltmaskiner til komplett maskinpark for hele bedriften, både Apple-maskiner og profesjonelle PC-er. I tillegg har vi et stort utvalg av periferiutstyr og tilbehørsprodukter tilpasset bedriftsbruk.

Dagens møterom er i en rivende utvikling, og det tradisjonelle oppsettet med projektor og lerret byttes ut med moderne løsninger. Elkjøp Bedrift tilbyr befaring på lokasjon hvor vi kommer frem til en god og effektiv løsning skreddersydd for hvert enkelt møterom.

SPISEROM & RENHOLD

Vi har hvitevarer som dekker alle behov enten til tekjøkken på kontor eller komplette kjøkkenløsninger til store prosjekter. Vi har også profesjonelle og semi-profesjonelle produkter som tilfredsstiller kravene til offentlig bruk, både innen oppvask, vask/tørk og gulvrengjøring.

En kjærlighetshistorie – for næringslivet.

Løren

Kjeller med sitt forsknings- og teknologimiljø og Ahus som et av verdens mest moderne og teknologibaserte universitetssykehus, danner to viktige hjørnestener i aksen Lillestrøm-Lørenskog. Kunnskapen og innovasjonskraften i disse, er del av de kreftene som utvikler bybåndet langs denne aksen. Lørenskog og Lillestrøm vokser raskt. Området er blitt attraktivt for etablerere og har vekst i ulike næringer. Med utgangspunkt i sentralitet, kompakthet og tilgjengelighet jobber vi hardt sammen for å bli førstevalget for mange.

m ø r t s e l l i L + skog

t n a =s

attraktive, gode bomiljøer er bunnplanker i strategiene for utvikling av området. Via Lillestrøm stasjon er avstanden i dag kort til Oslo sentrum (10 min) og til Gardermoen (12 min). Et moderne transport tilbud planlegges for å binde bybåndet enda tettere sammen, både til resten av Romerike og til Oslo. Dette er en del av Osloregionens satsing på nye transportløsninger og transport teknologi.

I Lørenskog vil byutviklingen gi plass for ny næring og attraktive boliger med nærhet til både urbane og grønne kvaliteter. En helhetsplan for områdene rundt Ahus vil tilrettelegge for kunnskaps- og kompetansevirksomheter og helserelatert næring. Kommunens næringsområder er plassert nært kollektivknutepunkter og øvrig infrastruktur. Når du rekrutterer til din bedrift kan du her nyte godt av hele Osloregionens arbeidsmarked.

Utviklingen av urbane kvaliteter i bybåndet er allerede kommet langt. Både visjonene og dynamikken er til stede for den videre stedsutviklingen mellom Lillestrøm og Lørenskog. Et kunnskapsbasert, urbant næringsliv og

Byutvikling i Lillestrøm er drevet av ønsket om å skape en tett, sammenhengende, levende og bærekraftig by som folk tiltrekkes av og vil bruke. Energi og miljø har hovedfokus i et fremtidsrettet bysamfunn. At området har Norges største solfangeranlegg og at vi er nasjonalt arnested for satsningen på hydrogen som energibærer og drivstoff for biler, underbygger dette.

Se våre kommunefilmer her!

Er du interessert i å etablere deg i en av våre kommuner? Kontakt oss!

Skedsmo

Lørenskog

Visste du at Lillestrøm var en av 3 finalister i den nasjonale kåringen av Norges mest attraktive by i 2015, og at verdens største innendørs skianlegg skal bygges i Lørenskog?

Ole Jacob Flæten Ordfører i Skedsmo

Ragnhild Bergheim Ordfører i Lørenskog

olefla@skedsmo.kommune.no Tlf. 66 93 82 42

rbe@lorenskog.kommune.no Tlf. 67 93 40 01 createurene.no

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

FOTO: AIRBUS

Innovasjon Norge i Oslo og Akershus skal utvikle en felles markeds- og tiltaksplan for regionen. Bakgrunnen er at Oslo kommune og Akershus fylke har vedtatt en regional plan for innovasjon og nyskapning fram mot 2025. – Målet er å løfte innovasjonsarbeidet hos både gründere, klynger og i eksisterende virksomheter, sier Per Annar Lilleng, direktør ved Innovasjon Norges kontor for Oslo, Akershus og Østfold.

Nicarnica Aviation har utviklet et kamera som kan hindre flytrafikken i å bli lammet av aske fra vulkanutbrudd. Selskapet har fått viktig støtte fra Innovasjon Norge, og har lyktes i å få med seg store industrielle aktører for industrialiseringen. Bildet er fra en stor test som ble gjennomført med Airbus og easyJet.

Omstilling for alle pengene – Vi trenger ikke nødvendigvis flere gründere, men vi trenger flere gode gründere som klarer å vokse og skape verdier, sier Per Annar Lilleng, direktør ved Innovasjon Norges kontor for Oslo, Akershus og Østfold.

nnovasjon Norges hovedoppgave er å bidra til langsiktig og bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling i Norge. I 2016 vil organisasjonen ha spesielt fokus på omstilling i næringslivet. – I år har vi fått bevilget ekstra midler for nettopp omstilling, og det kommer til å bli en viktig faktor for vurdering av hva som skal få støtte framover. Det er utfordrende å være innenfor for eksempel olje og shipping akkurat nå, men her finnes også mange muligheter for å bruke de enorme teknologibasene man har bygget opp til å betjene og utvikle nye næringer, sier Lilleng.

Økt satsing på gründere

Gjennom målrettet bruk av tilskudd, lån

Innovasjon Norge jobber med hele spekteret fra «hverdagsinnovasjon» til de store, radikale endringene. Definisjonen på innovasjon er «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, ny anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk for å skape økonomiske verdier».

Lykkes med støtten og rådgivning skal Innovasjon Norge gi næringslivet flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Et nettverk av distriktskontorer i Norge, og 35 kontorer verden over bidrar til å koble gründerne og bedrifter direkte til markeder og kompetansemiljøer. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at bedrifter som får støtte fra Innovasjon Norge vokser raskere og har større sjanser for å overleve enn andre. Samtidig øker regjeringens bruk av Innovasjon Norge som næringspolitisk virkemiddel. Antallet innvilgede tilsagn om etablerertilskudd til oppstartbedrifter fra Innovasjon Norge, økte med rundt 74 prosent fra 2014 til 2015.

Flere grønne arbeidsplasser

Når norsk næringsliv blir nødt til å se seg rundt etter nye vekstmuligheter, øker også interessen for bistand til omstillings- og nyskapningsarbeid, både hos gründere og etablert industri og næringsliv. Og aller helst skal bedriftene satse på grønne arbeidsplasser. Fornybar energi og miljøteknologi fortsetter å være et satsingsområde. – Regjeringen legger nå ytterligere til rette for et grønt skifte og en mer bærekraftig omstilling gjennom styrking av støtten til utvikling av miljøteknologi gjennom Innovasjon Norge. Fra opprettelsen av denne ordningen i 2010 har bevilgningene vokst fra 140 millioner kroner til 505 millioner kroner i 2016, forteller Lilleng.

Bærekraftig vekst

Øker innsatsen Mens det i 2010 var avsatt 50 millioner kroner til etablerertilskudd, vil Innovasjon Norge kunne bidra med hele 340 millioner kroner i etablerertilskudd til norske gründere som vil satse i 2016. Det er en syvdobling av midlene til etablerertilskudd. Innovasjon Norge har kontorer i alle fylkene, samt 36 kontorer rundt i verden.

Hva er innovasjon?

I mange år har Innovasjon Norge satt økonomisk bærekraftighet som et kriterium for økonomisk støtte. De siste årene har kriteriet også innbefattet miljømessig og sosial bærekraftighet. Nyetableringer og innovasjoner i etablert næringsliv bør kunne vise til sosialt ansvar og livsløpsanalyser. – Derfor er det også gledelig å se satsinger innenfor miljø, energi og nye bærekraftige løsninger. Dette er vi allerede gode på og skal bli enda bedre! Oljeprisfallet tvinger folk til å sette fart i omstillingen, sier Lilleng.

Gründere og oppstartsbedrifter med støtte fra Innovasjon Norge har 21 prosentpoeng høyere omsetningsvekst enn gründere uten støtte (2014). Kilde: Innovasjon Norge

Forskning og utvikling i bedriften

Hvert år etableres det mange tusen nye bedrifter i Norge. I følge Innovasjon Norge mangler det ikke på ideer. – Utfordringene ligger ofte i at selskapene ikke har høye nok ambisjoner eller internasjonalt vekstpotensial. Derfor er det viktig for oss å ta tak i de eksisterende virksomhetene også, som allerede er etablert og har et nettverk, sier Lilleng. I 2016 vil Innovasjon Norge bidra med 300 millioner til forsknings- og utviklingskontrakter i det etablerte næringslivet. – Dette er ordningen for bedriften som ønsker å utvikle et produkt eller konsept og skrive en kontrakt med en krevende kunde om å utvikle løsningen. For en etablert bedrift kan dette være en fin mulighet til å utvikle en ny løsning i et marked under omstilling, sier Lilleng.

Nye, lekre leiligheter i sentrum av Lillestrøm

RT ! A T S S ne SALG lighete

i siste le salg 6 4 e D t for u s e g leg . FEB.

AG 18 D S R O T .00! 9 0 . L K

Velkommen til forhåndsvisning torsdag 11. februar kl. 18-20 På vårt nyinnredede visningssenter i Gjerdrumsgt. 20 vil du se modell av prosjektet og få informasjon om de enkelte leilighetene. Du kan også se en animasjon av solforholdene og få oversikt over de ulike innredningsløsningene. Representanter fra HTH og Nordea er tilstede. Velkommen til en hyggelig boligprat med enkel servering! • 1- til 4- roms leiligheter. • Fra 35,5 kvm til 136,5 kvm • Fra kr 2 500 000,- til 11 500 000,• Lave omkostninger.

▪ Kjøkken og bad med moderne, lys innredning fra HTH. ▪ Store, private balkonger. ▪ Garasjeanlegg med heis direkte til hver etasje. ▪ Sykkelboder og sportsboder. ▪ Innflytting desember 2017.

For mer informasjon kontakt salgssjef Kenneth Ytterbø på tlf 920 14 988 eller kenneth.ytterbo@thoneiendom.no

engebretspromenade.no

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Ny E18 gir egen sykkelvei og separat busstrasé Egen sykkelvei og busstrasé skal gjøre det attraktivt å velge bort bilen. Vi ønsker ny E18 for å sikre byutvikling og gode bomiljøer i Bærum og Asker – ikke for å ødelegge miljøet i Oslo. 1. Buss og sykkel skal frem!

Ny E18 innebærer at bussene får en egen, separat bussvei for ekspress- og lokalbusser. Bussene blir da ikke forsinket av køer, og det vil bli raskere å reise med buss. Egen busstrasé vil supplere toget. En gjennomgående sykkelekspressvei skal gjøre det raskt og trygt å sykle.

2. Byutvikling fremfor motorvei!

Ny E18 gir mulighet til byutvikling i Asker, Sandvika, Høvik og Lysaker, med boliger og arbeidsplasser. Det betyr en mer bærekraftig utvikling i hovedstadsregionen, uten trafikkvekst inn til Oslo.

3. Bedre luft for 10 000 innbyggere!

Luftkvaliteten er et stort problem i hele

hovedstadsregionen. Støy og støvplager berører mer enn 10 000 beboere i Asker og Bærum. Ny E18, der lengre strekninger ligger i tunnel, vil redusere støy og lokal luftforurensning.

4. Et fremtidsrettet veisystem!

Ny E18 får tre kjørefelt i hver retning samt egen bussvei og sykkelekspressvei. Dagens E18 omgjøres til lokalvei, med ett kjørefelt i hver retning og lav hastighet. Veisystemet skal ikke øke trafikken inn til Oslo.

Ny E18 med egen buss- og sykkelvei er en videreføring av veiutviklingen i Oslo, og skal i hovedsak betales av brukerne av veien. Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog (t. v) og ordfører i Asker, Lene Conradi. FOTO: KARL BRAANAAS!

5. Næringslivets transport skal frem!

Bare næringslivet alene taper mellom 1 og 2 milliarder kroner i året på å stå i kø. Ny E18 skal gi bedre fremkommelighet for næringslivets transport.

Vi er stolt leverandør av ElevMac til Akershus Fylkeskommune. Kontakt oss gjerne for gode løsninger på bruk av Mac i skolen.

www.eplehuset.no

KIDS ON THE MOVE HÅG Capisco Puls Ergonomisk stol for aktiv sitting Passer like godt til elev som til lærer www.krogsaeter.no

Veiledende pris kr 3307,- eks. mva Ta kontakt for pristilbud

«Vi skal bli best på kundetilfredshet.» Jafar Altememy

Jafar Altememy er innstilt på å gjøre Akerhus-terminalene enda bedre!

Med reisende i sentrum Hver dag er over 100 000 reisende innom våre terminaler i Akershus. Jafar Altememy har ansvaret for at terminaler, brygger og innfartsparkering fungerer som de skal. Tekst: Kjell Jørgen Holbye Foto: Kristin Svorte

an har ikke vært lenge i jobben, men den energiske lederen som kom til Norge som kvoteflyktning for 23 år siden, har allerede rukket å sette ambisiøse mål for seg og organisasjonen han leder. Over femti ansatte sørger for at kollektivreisende skal ha et godt tilbud før og etter selve reisen. – Det handler om god informasjon og rene og funksjonelle omgivelser i tillegg til sikkerhet, sier Altememy. Han er opptatt av at jobben han gjør bidrar til at folk velger å reise kollektivt. Fornøyde reisende er nøkkelen til å øke kollektivandelen, mener han. – Vi skal bli best på kundetilfredshet,

sier han entusiastisk og ler en smittende latter. – Derfor er jeg mye på reise i kollektivsystemet. Jeg liker å møte folk og danne meg et inntrykk av hvordan ting fungerer, ved selvsyn, sier han. Hvordan terminalene fungerer, hvor lenge folk oppholder seg der og hva de blir eksponert for, er blant tingene han ser etter. Målet er å identifisere forbedringsområder og utvikle enda bedre løsninger,

tilpasset både dagens og morgendagens kollektivtrafikk. Og tilrettelegge for alle typer reisende. – Folk med spesielle behov skal også kunne bruke terminalene våre. Vi har allerede universell utforming i Oslo og Lillestrøm, men flere av terminalene står for tur, forteller han. Behovene skal utredes i 2016, og i løpet av et par år skal terminalene oppgraderes. – Vi bruker Lillestrøm-terminalen som mal – her har både Norges Blindeforbund og andre organisasjoner vært med på planleggingen, sier han. Vi kommer til å være sentrale i prosjekteringen av framtidige kollektive terminaler.

Dette er er AKT – Akershus kollektivTerminaler Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) er et fylkeskommunalt foretak eid av Akershus fylkeskommune. Formålet er å forvalte, drifte og vedlikeholde fylkeskommunens bussterminaler og innfartsparkeringsplasser. Foretaket er fylkeskommunens kompetanseorgan i spørsmål om planlegging, bygging og drift av kollektivterminaler. Akershus KollektivTerminaler FKF har i dag forvaltning og drift på følgende bussterminaler: Oslo, Lillestrøm, Sandvika, Asker, Bekkestua, Eidsvoll Verk, Eidsvoll, Nannestad, Kløfta, Lørenskog, Årnes, Sørumsand, Ski, Nesodden, Leirsund, Lysaker, Lysaker Brygge, Strømmen, Vestby, Ås og Aker Brygge.

Fra Oslo Kino

Jafar kom til Norge som kvoteflyktning fra Baghdad i 1993, med befalsutdanning fra den irakiske marinen i bagasjen. Etter et par år fikk han deltidsjobb i Oslo Kino, og atten år senere forlot han kinomørket til fordel for en utfordrende jobb i Akershus fylkeskommune. Da hadde han rukket å stige i gradene til administrerende direktør. – Jeg elsker å jobbe, og er takknemlig for muligheten til å drive med noe samfunnsnyttig, sier han. Han beskriver seg selv som opptatt av mennesker og utviklig.

– Profesjonell relasjonsbygging er viktig. Vi jobber med grensesnitt til for eksempel Ruter, Statens vegvesen og Jernbaneverket, og jeg ser fram til å være med på å utvikle enda bedre og effektive samarbeidsrutiner, slik at vi unngår dobbeltarbeid og gir reisende den gode opplevelsen, påpeker Jafar. – Men først og fremst skal vi gjøre en god jobb for reisende!

Thon Hotels tilbyr inspirerende møteplasser over hele Norge. Uansett hvilket hotell du velger er du garantert profesjonell håndtering, moderne fasiliteter og topp service. Bestill på thonhotels.no eller 815 52 400.

Thon Hotel Lofoten, Svolvær

ROM FOR NYE TANKER