Fra Akershus til Viken - Akershusmagasinet 2019 by Markedsmedia

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Foto: Antero Hein

FRA

Akershus til Viken

Dansere Guro Nagelhus Schia og VebjĂ¸rn Sundby fra Nagelhus Schia Productions i koreografien "Pure" av Sidi Larbi Cherkaoui.

Anette Solli, fylkesordfører i Akershus fylkeskommune.

AKERSHUS GJØR OPP STATUS Foran den kommende regionreformen er det en fornøyd fylkesordfører som oppsummerer Akershus’ resultater. Norges beste videregående skoler, ledende på miljøpolitikk og tung satsing på kultur er noe av det Akershus er klar til å ta med seg inn i det nye Viken fylke, sier Anette Solli (H).

ed flest elever i videregående skole er Akershus en profesjonell og ikke minst ambisiøs skoleeier som kan vise til landets beste resultater. Fritt skolevalg, både når det gjelder skole og programvalg, er med på å bidra til at fylket kan vise til den største gjennomføringsprosenten i hele Norge. – Den videregående skolen i Akershus er flink til å ta vare på elevene og motivere til innsats, sier Anette Solli.

– Vi har et tydelig fokus på å innfri førstevalg. Vi setter elevene i sentrum, og det gir resultater, fortsetter hun. – Vi har forventninger til våre elever, og de forventer også mye av oss. Vi opplever at denne måten å drive skole på skaper høy trivsel og høy grad av gjennomføring, sier hun. KLARE FOR NYE UTFORDRINGER Og suksessen gjelder ikke bare for studieforberedende retning. Yrkesfagene opplever stor fremgang, og Solli er opptatt av å fremme fagopplæringen ytterligere.

– Vi er opptatt av å se fagopplæringen som et viktig element i hele næringspolitikken i fylket, og har fortsatt mål å strekke oss etter, sier fylkesordføreren. Enda flere lærlingeplasser, utdanning som næringslivet trenger og faglig påfyll til lærerne er blant Sollis mål for fremtiden. – I Akershus er vi ikke redde for å definere utfordringer, og vi er åpne på hva som bør forbedres, understreker Solli. Dette er politisk eksportvare inn i det nye Viken fylke, sier hun. – Vi er klare til å ta med våre erfaringer og videreføre denne måten å drive skole på i

Viken. Jeg opplever stor interesse hos mine kolleger i Østfold og Buskerud, sier Solli. MED MILJØ I FOKUS Også på miljø- og klimapolitikk er Akershus i verdenstoppen. Mange års satsing på fossilfri transport i form av batteri- og hydrogendrevne kjøretøy har gitt fylket en transportsektor som slipper ut stadig mindre klimagasser. – Når vi vet at transportsektoren står for 75 prosent av utslippene, er det åpenbart at det må satses. Regjeringen har erklært at det bare skal selges fossilfrie biler innen 2025,

ØMERKE ILJ T M

Dette magasinet er utgitt av Akershus fylkeskommune. Distribuert med Dagens Næringsliv (DN), Romerikes Blad (RB), Østlandets Blad (ØB) og Budstikka i januar 2019

Hundskinnveien 96 | 1711 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

1 Trykksak

SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET: Marianne Brynildsen Kommunikasjonsdirektør E-post: marianne.brynildsen@afk.no Tlf.: 982 08 912 www.akershus.no

prosjektledelse og salg: tekstansvarlig:

Torgeir Dahl, Bent Omdal, Linnea Henriksen og Daniel Høidahl

grafisk form:

Jessica Nystrøm

Lill-Torunn Kilde

omslagsfoto: Antero Hein trykk:

Stibo Complete

repro:

Stibo Media, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Et fylke med lang historie «I Akershus er vi ikke redde for å definere utfordringer, og vi er åpne på hva som bør forbedres. Dette er politisk eksportvare inn i det nye Viken fylke.» Foto: Fredrikstad Medieverksted

og vi bidrar sterkt til å gjøre dette mulig, sier Solli. Blant annet sikter hun til arbeidet for å skape en infrastruktur for hydrogen, med fyllemuligheter flere steder i fylket. – Enova og staten har gitt investeringstilskudd, og fylket støtter driften av en hydrogeninfrastruktur som snart vil omfatte tre stasjoner, sier Solli. – Det går allerede godt over 100 hydrogenkjøretøy i Akershus, og det tallet kommer til å øke, blant annet med 10 busser som skal fases inn i trafikk de nærmeste årene. Dette vil bidra til å flytte utslippsfri trafikk ut av bykjernene. Et spennende prosjekt som vi er stolte av, sier Solli. – Fremtiden er utslippsfri, og vi er i gang, sier en entusiastisk fylkesordfører. – I et fremtidsperspektiv er det spennende at Hordaland er det andre fylket i Norge som har satset på hydrogen. Med en videreføring av hydrogensatsing i nye Viken fylke, vil vi snart ha en sammenhengende hydrogeninfrastruktur fra øst til vest, understreker Solli. KULTUR: ELITE- OG BREDDESATSING Alle gode ting er tre, og Anette Solli vil også fremheve Akershus’ ambisiøse satsing på kultur – i form av dans, teater og musikk. Dagens Akershus, sammen med de øvrige Viken-fylkene, opplever stor tilflytning, både innenlands og fra utlandet, og Solli ser kultursatsingen som en viktig innsatsfaktor for å skape robuste og velfungerende lokalsamfunn. – En aktiv kulturpolitikk bidrar til å skape tilhørighet og tilknytning, både ved at alle gis muligheter til å uttrykke seg, og ved å skape viktige møteplasser for folk, sier Solli. – Vi satser tungt på talentutvikling innen-

for dans, film, teater og musikk. Målet er å få til det samme som idretten, der de beste er med på å inspirere og dra bredden, sier Solli. DanseFOT og Follo-piloten er blant de store kulturprosjektene. I nært samarbeid med kommunene har Akershus satset på å regionalisere tiltak med kommunalt utspring. KONTAKT MED PROFESJONELLE MILJØER – DanseFOT ble opprinnelig startet i 2016 i Bærum, mens Follopiloten er et musikkutviklingsprosjekt som opprinnelig begynte i Ås kommune. Begge er rettet inn mot ungdom og søker å gi unge talenter kontakt med profesjonelle miljøer, sier Solli. – Selv om ikke alle kan bli dansere, musikere eller skuespillere, er det viktig å synliggjøre at det finnes karrieremuligheter for de som virkelig satser, sier Solli. – Samtidig som vi altså bygger sterke lokale relasjoner og stedstilhørighet. Det er en engasjert og tydelig stolt fylkesordfører som nå ser frem til å ta med tenkningen innenfor skole, miljø og kultur til det nye fylket Viken, som med sine 1,2 millioner innbyggere blir Norges største fylke. – Et stort fylke gir oss store muligheter. Min erfaring er at det er stor interesse for disse satsingene i Viken. Vi er klare for eksport, avslutter Solli.

FAKTA • Blant de beste på videregående opplæring • Storsatsning på kollektivtrafikk • Satser stort på nullutslipp • Modig talentutvikling • 1.1.2020 etableres Viken fylkeskommune • Som en del av reformen vil fylket få nye oppgaver

Første januar 2020 er det 44 år siden Akershus fylkeskommune så dagens lys. Men røttene til Norges nest mest folkerike fylkeskommune går langt tilbake. Siden den gang har dette odde utformede fylket rundt hovedstaden gjennomgått en lang og mangslungen utvikling. Stort sett har det blitt mindre i utstrekning: På 1500-tallet var Akershus ett av Norges fire slottslen, og adskillig større enn den fylkeskommunen vi kjenner i dag: Hedmark, Oppland, Buskerud og Oslo, samt deler av Østfold lå under lenet. Krympingen begynte i 1685, da falt Buskerud fra, og Hedmark og Oppland forsvant i 1768. I 1842 ble daværende Christiania skilt ut. Betegnelsen fylke ble innført i 1918. På denne tiden var fylkets oppgaver ikke klart definert, men veier, sykehus, politi- og fengselsvesen, jernbane og skoler var blant dem. Denne situasjonen endret seg i 1961, da Stortinget vedtok egne lover om fylkeskommunene. I 1964 overtok fylkeskommunene driften av de videregående skolene – det vil si opplæring etter grunnskole, men før høgskole og universitet. I dag er det en av fylkeskommunens aller viktigste oppgave, ved siden av den regionale kollektivtrafikken, og antakelig der de aller fleste av oss møter fylkeskommunen i hverdagen. DAGENS FYLKESKOMMUNE Dagens fylkeskommune ble altså til i 1976. Da bestemte politikerne at valg til fylkestinget skulle skje ved direkte valg blant befolkningen, som en styrking av lokaldemokratiet og sterkere politisk styring av dette forvaltningsnivået. Samtidig ble en rekke oppgaver overført til stat eller kommune. Fylkene sto for drift av sykehus, og hadde store oppgaver innen blant annet barnevern, familieveiledning og rusomsorg, som ble overført til staten i forbindelse med helsereformene i 2002 og 2004. Men samtidig fikk fylkeskommunen tilført nye oppgaver: Fylkeskommunen skulle nå være en regional utviklingsaktør og fremme positiv samfunnsutvikling i samarbeid med kommuner og andre samarbeidsinstanser. Kanskje ble det for utydelig? I 2010 var det iallfall duket for en ny reform. Denne gangen ble det regionale nivået tilgodesett med nye oppgaver: Store deler av det tidligere riksveinettet ble overført til fylkeskommunen som fylkesveier. I tillegg fikk fylkeskommunen nye oppgaver innen folkehelsearbeid, næringsutvikling, friluftsliv-, fisk- og viltforvaltning ble også overført til fylket. RINGEN SLUTTET I 2020 er det altså duket for ny reform. Akershus blir del av nye Viken fylkeskommune. Det er tid for å vokse igjen, og landets klart mest folkerike fylke vil se dagens lys. Og selv om noe er klart, blir det spennende å se hva slags oppgaver Stortinget vil dele ut denne gangen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Ny Ski stasjon blir et nav for utviklingen i Follo.

Nytt veterinærbygg på NMBU i Ås innebærer en stor statlig satsning i Follo. Sikt fra Nordskogen. Arkitekt: Link Landskap/Henning Larsen Architects, Fabel Arkitekter (ØKAW)

Follo i farta Når Follobanen står ferdig i desember 2021, vil reisetiden mellom Oslo S og Ski reduseres fra 22 til 11 minutter. Samtidig er Folloregionen inne i en rivende utvikling, blant annet med flyttingen av Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen fra Oslo til NMBU/Ås. Det satses stort i hele Follo, og regionen ruster seg for vekst i de kommende årene. – Dette er en satsing vi har ventet på, og når den nå kommer, er Follokommunene opptatt av å ta imot veksten på en god måte, sier Ola Nordal, leder i Folloregionen og ordfører i Ås kommune. Kollega Thomas Sjøvold i Oppegård er enig. – Folloregionen har mye å tilby både næringsliv, statlige virksomheter og ikke minst innbyggerne. Her vil folk finne et variert kulturtilbud, storslått natur og gode, nære oppvekstsvilkår for de minste, samtidig som storbyen Oslo er svært tilgjengelig, påpeker han. – Follobanen vil få avganger som ligner T-banen, og reisetiden fra tettstedene i Follo vil være kortere enn en reise fra Nydalen til sentrum, påpeker han.

Rik natur

De seks Follo-kommunene Nordre Follo (nåværende Oppegård og Ski), Vestby, Nesodden, Frogn, Ås og Enebakk kan til sammen skilte med lang kystlinje, store skoger, godt utbygd skole- og barnehagetilbud – for å nevne noe. I et tiårsperspektiv ser Nordal for seg en betydelig økning i innbyggertall fra dagens vel 140 000. – Regionen er forberedt på vekst, og kommunene har utbyggingsprosjekter i gang for å møte utviklingen, sier han. – Både når det gjelder bolig, skole og idrettsanlegg er det stor aktivitet i hele regionen, konstaterer han. – Follokommunene Nesodden, Enebakk, Frogn, Vestby, Ås og Nordre Follo kan tilby gode bomiljøer i

små og store tettsteder og byer nær kyst og skog. Det tror vi flere og flere vil få øynene opp for, sier han.

Vil ha etableringer

Follo-ordførerne er opptatt av at regionen også har mye å tilby næringsliv og andre virksomheter som er på utkikk etter velegnet lokalisering sentralt i Østlandsområdet. – Veksten i etableringer har lenge vært forbeholdt vestsiden av Oslo, men mye tyder på at trenden er i ferd med å snu, sier Sjøvold. – I Folloregionen er det stor aktivitet, og den nye banen vil også i denne sammenheng bety mye, sier han. – Samtidig er både E6 og E18 viktige transportårer som går gjennom regionen, og det burde være gode muligheter for vellykket etablering, tror han. – Vi ser at pendlermønsteret allerede er i endring, med økt pendling inn til Follo. Oslo og Folloregionen kommer til å bli en velintegrert bo- og næringsregion, og etableringen av for eksempel Veterinærinstituttet på Ås og politistasjon Øst i Ski sentrum, viser at mange allerede tenker i disse baner, sier han. – Et annet godt eksempel er IBM-bygget på Kolbotn. Der jobber det nå 300 flere enn da IBM var der, legger han entusiastisk til. På stasjonen i Ski, som om to år vil fremstå som et transportknutepunkt for hele regionen, er de to ordføreren skjønt enige om én ting – Follo er klar for vekst!

Ola Nordal, leder i Follo-regionen og ordfører i Ås kommune. Kollega Thomas Sjøvold i Oppegård.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Husholdningskundene til ROAF har aldri gjenvunnet mer enn de gjør nå.

Alt matavfall skal alltid i grønn pose.

Miljødugnaden starter hjemme hos deg Det starter med deg! På kjøkkenbenken, på loftet, i garasjen eller i hagen, fastslår ROAF-sjef Synnøve Bjørke. EU har et mål om at 65 prosent av at alt avfall skal materialgjenvinnes innen 2035. Tøffere mål enn EU – Vi liker en skikkelig utfordring. Derfor har vi satt oss et mer ambisiøst mål, om hele 70 prosent ombruk og materialgjenvinning innen 2030, forteller Bjørke. Hun er administerende direktør i Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF). – For å nå disse målene er vi helt avhengige av at innbyggerne våre

blir med på miljødugnaden. Hvis alle bidrar med sitt, kan vi sammen nå de ambisiøse målene vi har satt oss og bli best på materialgjenvinning i Norge, sier Synnøve Bjørke. Snart halvparten I 2017 kom ombruks- og materialgjenvinningsgraden blant husholdningskundene til ROAF opp i 47,4

prosent. Den har aldri vært høyere, og bare i løpet av ett år har den økt med 2,6 prosentpoeng. 2018-tallene er ikke klare ennå. – Vi er på rett vei, men samtidig er det et stykke igjen til vi når målene våre. Det vil kreve en felles dugnad slik at vi får omsatt riktige holdninger til riktige handlinger, sier hun.

Sønnøve Bjørke og ROAF vil hjelpe kundene med å ta de miljøriktige valgene.

Matavfall skal i grønn pose ROAF gjør sitt for å hjelpe kundene med å ta de miljøriktige valgene, og hadde blant annet kampanjer i fjor for å få flere til å sortere riktig. Alt matavfall skal alltid i grønn pose, og plasten kastes sammen med resten av restavfallet. ROAFs moderne ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall sorterer ut grønne poser med matavfall, og skiller plasten fra restavfallet i fem ulike plasttyper. – I dag havner dessverre over halvparten av matavfallet i restavfallet i grønn pose i stedet. Dermed går disse viktige ressursene til energigjenvinning fremfor til å lage miljøvennlig biogass og biogjødsel. Riktig kildesortering krever liten innsats, men gir stor miljøgevinst, og er noe alle kan få til hjemme, fastslår Synnøve Bjørke.

UTDANNING

TORA VALGTE TELEKOM Tora hadde gode karakterer, og tenkte hun burde gå realfag. Men en spøk endret planene til 20-åringen: Nå er hun snart ferdig utdannet telekommunikasjonsmontør.

ed stø hånd finner Tora Kristine Holen frem i klyngen av knallgule fiberkabler her inne på serverrommet til kunden. Det durer av strøm, lukter betong og teknikk. Hennes arbeid sørger for at telekommunikasjonsignalene går akkurat slik de skal. To og et halvt år som lærling nærmer seg slutten. Begynnelsen på det hele var en spøk. – Læreren min ville jeg skulle tulle med rådgiveren på ungdomsskolen, si at jeg enten ville velge mekk og lakk, eller elektro. Så jeg gjorde det, og rådgiveren syntes det var veldig kult, han pushet meg til å prøve, og jeg kjente at jeg likte det. Jeg liker jo å drive med hendene, finne ut av ting, gjøre noe, ikke bare sitte og skrive. Så da endte jeg opp med elektro. «OI, SKAL DU GÅ ELEKTRO!» Mange var overrasket, men alle syntes det var kult at hun valgte noe annet enn det «trygge standardløpet» - som hun jo selv også hadde sett for seg: For hun var så god i matte, tok videregående matte i 10. klasse. Så hun burde vel søke seg til studiespesialisering..? Men tanken på tre nye år på skolebenken fristet ikke så veldig, dessuten hadde hun vært på utplassering på elektrofag både i 9. og 10. klasse. – Ordinær studiespesialisering ville på en måte bli tre år til med ungdomsskole, bare med mye mer arbeid. Yrkesvalg gir deg

så mange valg, du kan kryssbytte, du får prøvd deg i bedrifter. Jeg liker følelsen av å gjøre noe nyttig for samfunnet, av å gjøre en jobb uten å skrive lange stiler om Ibsen. I FJOR TOK HUN påbygg som privatist på kveldstid: Norsk, matte, historie og naturfag. – Det gikk bra, selv om jeg fortsatt ikke er blitt noe bedre i norsk skriftlig med analyser og sånt, ler Tora. Med disse fire fagene i boks, har hun generell studiekompetanse. – Jeg tok det litt for å kvitte meg med presset om at jeg «må» ta videre utdanning, for det er jo noe jeg får høre; at «du skal vel videreutdanne deg?». Jeg tenker at det kanskje er lurt, men samtidig vet jeg at jeg har så mange muligheter til å videreutvikle meg som fagarbeider i firmaet. Der kom hun inn som lærling i 2. klasse på videregående. Første året gikk hun VG1 Elektro. Ut i fra dette kunne hun velge ulike studieretninger som til sammen favner 32 ulike yrker. – I 2. klasse valgte jeg data og elektronikk. Da kan du velge om du vil være på skolen og jobbe med oppgaver, eller være ute i bedrift. Bedriften Eltel networks ble Tora sin lærlingbedrift, hvor de etter hvert fikk på plass en god opplæringsplan. Nylig gjennomførte Tora mastekurs, snart skal hun jobbe med mobil- og radiolinjer også i høyden. Kanskje videreutdanner hun seg med tiden. Kanskje ikke. Akkurat nå er hun ikke

der at det er så aktuelt. Men hvis hun vil, kan hun gå videre, bli ingeniør, for eksempel. – Det er så mange muligheter at jeg ikke har rukket å sette meg inn i alt. Som femtenåring så hun ikke for seg at hun som 20-åring skulle gå med arbeidsbukser, alltid beredt med skrutrekker. Men fem år etter synes Tora Kristine Holen at hun har kommet langt. – Det var veldig stor overgang fra en ganske slapp hverdag med skole, til å jobbe fem dager i uka. Nå tjener jeg penger, jeg har flytta hjemmefra, ja, jeg ble plutselig voksen. Det synes jeg er veldig gøy. VARIERT I begynnelsen var Tora helt overveldet av alle ledninger og koblinger. Hun setter stor pris på variasjonen i yrket. Her med mentor Fredrik Fanghol.

KOMMET LANGT Tora Kristine Holen har litt lopper i blodet, og synes det er supert med et yrke hvor hun ikke bare må sitte stille. Hun er snart ferdig utdannet telekommunikasjonsmontør. EGEN INNSATS – Det lønner seg å være frempå og interessert, da lærer du mye mer, og det blir mye morsommere, sier Tora. MAMMA ÅSE: – INGEN BLINDVEI Jeg hadde ikke helt sett for meg at Tora skulle gå denne veien, men det var ingen grunn til at hun ikke skulle gjøre det. Dette er ingen blindvei om hun skulle angre seg. Andre i vår familie har tatt vanlig studiespesialisering, og det får man jo ingen jobb på i dag. Mens Tora er nesten ferdig utdannet, og har mange muligheter til å gå videre om hun vil. Det sier Toras mor, Åse Holen.

« Nå tjener jeg penger, jeg har flytta hjemmefra, ja, jeg ble plutselig voksen. Det synes jeg er veldig gøy.»

Foto: Kristin Svorte.

« Det lønner seg å være frempå og interessert, da lærer du mye mer, og det blir mye morsommere.»

Lønn under utdanning, spennende utfordringer og varierte arbeidsdager; Tora er storfornøyd med yrkesvalget.

« Men det gjelder å ha en sunn vekst, ikke ekspandere for fort. Jeg kunne sikkert hatt ti ansatte i morgen, men da hadde vi ikke klart å levere kvalitet.»

Foto: Kristin Svorte

Bernard gikk en annen vei enn de fleste av kompisene, det har han aldri angret på.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

BRA BUSINESS FOR BERNARD Mens kompisene valgte BI, ble Bernard rørlegger. 21 år gammel startet han sitt eget firma. Nå har han to ansatte, og er fullbooket et snaut år frem i tid.

usinessen går sjukt bra! Bernard Leganger smiler bredt der han står i 60-talls villaen på Nesøya. Firmaet hans, Vi Kan Oppussing AS, står for totalrenovering av huset. I campingvognen utenfor har de nettopp hatt lunsjpause. Nå venter en ny arbeidsøkt for 25-åringen & co. I forhold til etterspørselen, kunne han hatt adskillig flere ansatte. – Men det gjelder å ha en sunn vekst, ikke ekspandere for fort. Jeg kunne sikkert hatt ti ansatte i morgen, men da hadde vi ikke klart å levere kvalitet, forklarer Bernard. Han har aldri vært i tvil om hva han skulle bli: Håndverker. Broren er altmuligmann. Fetteren tømrer. Moren advokat, faren økonom. – Da jeg gikk på ungdomsskolen var moren min advokat for et tømrerfirma. Da fikk jeg muligheten til å være i det firmaet en skoledag i uken. MENS KOMPISENE ble blåruss og søkte BI, tok Bernard en annen kurs: Han gikk på Bygg og anleggsteknikk, og fikk prøvd seg på en rekke områder: Flislegging, rørlegging, tømrer. Etter det første året på videregående kunne han velge mellom 22 forskjellige fag. – Jeg syntes alt sammen var veldig gøy, og spurte læreren min hva jeg burde velge. Han sa: Hvis du synes alt er like gøy, bør

du velge det som er best betalt, og som gir minst slitasje på kroppen. Dermed valgte han spesialisering innenfor rørlegger i 2. klasse. Etter læretid på to og et halvt år var han ferdig utdannet. – Det var ute i rørleggerbedriften jeg lærte aller mest. Men jeg ser jo i ettertid at det ikke var dumt å være på skolen, heller. Vi hadde blant annet tegning og bransjelære. Allerede mens han tjenestegjorde i sjøforsvaret, startet han sitt eget firma – med hjelp av økonom-faren. – Hvis du spør meg hvordan du starter en bedrift i Brønnøysund, så vet jeg ikke hva jeg skal svare. Men hvis du spør hvordan du etablerer en håndverksbedrift, så har jeg greie på det. BERNARD ER totalleverandør av oppussingtjenester, og jobber tett på alle sine prosjekter. De konkrete resultatene er noe av det han liker aller best med jobben. – Kundene blir jo så fornøyd når vi pusser opp et bad fra 70-tallet. Du kan tenke deg hvor stor forskjell det da er å ha et helt nytt bad. På en måte heier Bernard på det å velge et yrke man virkelig har lyst på. Men lyst er ikke nok. Det må også være et marked for yrket, understreker han. – Ok, bli det du vil bli, men tenk også på pengene! Det er viktig å få frem hvor sjukt mange gode muligheter som finnes i yrkes-

fagene, og hvor mye penger der er å hente der. Du må velge det yrket som samfunnet har bruk for. Den jobben jeg gjør kan ikke tas over av datamaskiner. Han er også opptatt av at en rekke yrkesfag gir mulighet for andre typer jobber. – Er du for eksempel tømrer, kan du bli proffselger ut til andre, jobbe hos leverandører, hos store bedrifter innen gips, hunton, ja, masse forskjellig. Hvis jeg mot formodning skulle bli lei av det jeg gjør i dag, kan jeg for eksempel få meg en god jobb innen salg. GODT VALG – Jeg har aldri hatt dårlige karakterer som gjorde at jeg var «nødt» til å gå yrkesfag. Jeg har alltid visst at det var veien jeg ville gå, sier Bernard Leganger. FORNØYD Bernards firma er så etterspurt at han har

måttet si nei til flere oppdrag. Han jobber tett på hvert prosjekt, og er alltid med på selve arbeidet. Som her, i en villa på Nesøya utenfor Oslo. FULL STØTTE PÅ HJEMMEBANE – Å ta yrkesfag når du er fra Bærum er ikke så vanlig, men vi har selvsagt backet Bernard hele veien. Det sier hans mor, Anne Kjersti Hauge, som er utdannet advokat. Bernard var et ekstremt aktivt barn. Noe av energien fikk han utløp for i tømrerfirmaet hvor hun skaffet ham jobb. Han var der en dag i uken på ungdomskolen. – Det var et fantastisk firma, og der fikk han et sted hvor han mestret fullstendig. Jeg synes Bernard har vært tøff som startet for seg selv så tidlig. Selv drev jeg for meg selv som advokat i mange år, det kan hende han i det fikk en trygghet på at det å være selvstendig næringsdrivende kan gå bra.

« Det var ute i rørleggerbedriften jeg lærte aller mest. Men jeg ser jo i ettertid at det ikke var dumt å være på skolen, heller. » 9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

â&#x20AC;&#x153; â&#x20AC;?

Fra venstre: Tom Andresen, Frode Andersson, Victoria Linckert-Nilsen, John Arve Eide, Åshild Egerdal, May Britt Christensen, Charles Galåsen og Quivin Nilsen. Foto: Kristin Svorte

SIKRER UNGDOMMEN LÆREPLASS Med sirlige underskrifter signeres avtaler av stor betydning for ungdommers yrkesfremtid.

å utdanningsmessen på Hellerudsletta griper John Arve Eide etter pennen. Han er fylkesdirektør for videregående opplæring i Akershus fylkeskommune, og nå skal to avtaler signeres: Én for samarbeidet mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene innen Service og Samferdsel, og én for fylkeskommunen og opplæringskontorene innen Bygg og Anleggsteknikk. Avtalene inneholder blant annet den svært viktige læreplassgarantien. At signeringen er lagt til yrkesmessen, er selvsagt ikke tilfeldig. – Ungdommene skal forstå at det å søke yrkesfag ikke er noen blindvei. Tvert imot, her ligger det et planlagt løp for dem. Så lenge du innfrir kravene er du garantert lærlingplass etter vg2. Det er vesentlig, understreker fylkesdirektør John Arve Eide. PÅ FÅ ÅR har antall søkere til bygg og anleggsteknikk økt, både i Akershus og på landsbasis – fra 313/4092 i 2016, til 380/4550 i år. Og det er gode nyheter, også for NHOs medlemsbedrifter. Årets NHO-undersøkelse om kompetansebehov viste nemlig at hele 62 prosent av deres medlemsbedrifter «etterspør behov for ansatte med utdanning fra yrkesfaglige programmer på videregående nivå». På 2. plass kommer fagskoleutdanning (52 prosent), deretter høyere utdanning på bachelorgradsnivå (42 prosent), mastergradsnivå (34 prosent) – og til slutt doktorgradsnivå, med beskjedne syv prosent.

Eide påpeker at avtalekonseptet gjør at fylkeskommunen og opplæringskontorene i fellesskap bygger omdømmet for fagene og bransjen. Første bransje ut var bygg og anlegg. – Bransjen hadde i en periode et omdømme som var problematisk. Det har endret seg, sier fylkesdirektøren. – Det er en bransje med seriøse aktører som ønsker ungdommer velkommen. Det er viktig å få nok søkere, rekruttere folk, og skape en forutsigbarhet, både for arbeidstakere og arbeidsgivere, sier han. Fylkesdirektør Eide fremhever samarbeid som helt vesentlig for gode resultater. – Det er faktisk bare når ulike parter samhandler at det kan bli forbedring. At fylkeskommunen og bransjen tar felles ansvar er utrolig viktig. HARALD HANSEN, daglig leder ved Opplæringskontoret for tømrerfaget i Akershus, sier byggenæringen gjennom avtalen gir et klart signal til de som velger byggfag: – Vi står med åpne dører og læreplassgaranti om de innfrir kravene vi stiller til dem. Kravene går blant annet på fraværsgrensen, tilstedeværelse, interesse og motivasjon. Hansen poengterer at kompetansen man får gjennom bygg og anlegg er ekstremt etterspurt. Etter svennebrev er det også mulig å gå videre, enten på fagskole, eller mesterbrevutdanningen. – Begge deler er en kort vei til nye yrker som gir en utvidet kompetanse, uten at du

nødvendigvis går ut av produksjonsbiten. Du kan for eksempel starte egen bedrift eller bli prosjektleder sier Hansen. Han er glad for at søke-trenden har snudd. – Vi har fortsatt et stykke å gå, men det viktigste er at vi har snudd trenden. Målet med læreplassgarantien er at vi skal gjøre utdanningsløpet så forutsigbart som mulig. Du skal få læreplass. Og byggenæringen trenger så mange hender og kloke hoder at vi må ha med oss de som vil og kan. INNENFOR TRANSPORT og logistikk har behovet for arbeidskraft vært så stort at det lenge har eksistert en uformell læreplassgaranti – som i avtalen er formalisert. – Det viktige signalet er at bransjen etterspør disse ungdommene, sier Charles Galaasen. Han er daglig leder ved opplæringskontoret for service og samferdsel, og ansvarlig for logistikkfaget. I likhet med Hansen, understreker han at ungdommene selv må gjøre en innsats for

å innfri kriteriene til læreplass. Han anbefaler alle som starter på en fagutdannelse å fullføre den. – Ungdommer som ikke kommer inn på studiespesialisering bør ikke bruke Vg1 og Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram som en «lettvint» løsning for så å ta Vg3 Studiespesialisering som påbygg. De som kommer inn på Yrkesfaglig bør fullføre utdannelse med en fagutdannelse med to års læretid i bedrift. Skaff deg et fagbrev, da har du det i bunnen, og kan ta videre utdanning etterpå. Får du lyst til å ta mer utdannelse senere, er veien kort til en bachelor, master, eller til å ta fagskolen hvor du nå får studiepoeng. På Galaasens ønskeliste står en landslinje for Yrkessjåførfaget på Østlandet, og helst i Akershus. På vegne av alle opplæringskontorer som jobber med IKT servicefag sier Galaasen at det er stort behov for flere læreplasser i IKT servicefag. Målet må være at også disse ungdommene får ta del i læreplassgarantien.

« Det er en bransje med seriøse aktører som ønsker ungdommer velkommen. Det er viktig å få nok søkere, rekruttere folk, og skape en forutsigbarhet, både for arbeidstakere og arbeidsgivere »

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

â&#x20AC;&#x153; â&#x20AC;?

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

SAMLOKALISERING GIR FULLT HUS

idt i Ski sentrum, rett ved siden av rådhuset skal den nye videregående skolen bygges. Mange prosesser gjenstår, og hvis alt går etter planen står bygget ferdig i 2023. Og mange flere enn skoleungdommene kan glede seg. For et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og Ski kommune har munnet ut i følgende løsning: Både folkebiblioteket og kulturskolen skal inn i samme bygg. – Alt er fortsatt på planleggingsstadiet. Dette blir et anlegg hvor begge parter går inn med unike arealer med full bruksrett. I tillegg blir det sambruksarealer både på kultur og idrettsiden, forklarer Ingunn Øglænd Nordvold. HUN ER PROSJEKTDIREKTØR skolestruktur i Akershus fylkeskommune, og forteller at samlokalisering har en rekke fordeler, både økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig. – Videregående skoler er en viktig aktør i nærmiljøene. Skolebygg har en utvidet rolle i samfunnsstrukturen. De samler mange elever og er en stor arbeidsplass. Samtidig som skolene skal romme mange flere funksjoner. Det er viktig å samarbeide med kommunene om hvilke elementer man bør legge inn i et skoleanlegg. Vi har fått

et mer bevisst forhold til nettopp dette, og satt det mer i system, sier prosjektdirektør Nordvold. I tillegg til hva skoleanlegget skal romme, er også plasseringen viktig. Ny videregående skole med kommunale funksjoner vil bidra til vitalisering av Ski sentrum, poengterer Nordvold. Når en ny videregående skole bygges midt i Ski sentrum har det flere positive miljø-effekter: Skolen er lett tilgjengelig via offentlig kommunikasjon. Den skal være arealeffektiv og ha fremtidsrettede energikilde-løsninger. SAMLOKALISERINGSPROSJEKTER er også under planlegging i Asker, Ås og Bærum. I Ås skal antall elevplasser ved den videregående skolen økes. – Og der planlegges det for et samarbeid med Ås kommune om en idrettshall. Kommunen har allerede vedtatt å bevilge penger og fylkestinget skal behandle saken i disse dager, forteller Nordvold. I Asker skal elevkapasiteten ved Bleiker videregående skole dobles gjennom en utog ombygging. Idrettslinjen skal flyttes fra Asker videregående skole til Bleiker. Asker kommune skal bygge ny ishall, og fylkeskommunen og kommunen behandler i disse dager sak om samarbeid om ny flerbrukshall ved siden av Leikvollhallen. Også i Bærum er det store endringer på gang. Rud videregående skole har svært lite

arealeffektive bygg, som ligger smurt utover et stort område. Mye skal rives, hovedbygget trolig rehabiliteres, elevkapasiteten dobles, og idrettsfagene i Bærum lokaliseres til nye Rud videregående skole. – Bærum kommunes idrettsanlegg ligger rett ved Rud videregående skole, og Akershus fylkeskommune er allerede en stor leietaker der i forbindelse med idrett på dagtid. Bærum kommune har vedtatt at det skal bygges svømmehall, kommunen er i ferd med å utvikle et komplett, fantastisk idrettsanlegg. Vi jobber for å formalisere ytterligere samarbeid både med fokus på kultur og idrett planlegger hvordan vi utformer Rud, for eksempel slik at skolens kantine og vrimleareal kan bli brukt i forbindelse med arrangementer på idrettsanlegget, sier Nordvold. PROSJEKTDIREKTØREN mener samlokalisering er en vinn-vinn-situasjon: – Alle parter får jo mer, fordi man er to som spleiser – kommunen og fylkeskommunen. Det er god samfunnsøkonomi å lage anlegg som alle kan bruke. De er et tilskudd til nærmiljøet, og legger til rette for en helt annen aktivitet. Det viktigste vi driver med i denne sammenhengen er selvsagt opplæring, men hvis man planlegger grundig og har en tverrfaglig tilnærming kan slike prosjekter virkelig være med på å skape mer levende samfunn.

Foto: Morten Brun

Fremtidens videregående skoler bygges ikke bare for elevene. Samlokalisering av en rekke funksjoner gjør at anleggene kan brukes av alle aldersgrupper fra tidlig morgen til sen kveld.

Ingunn Øglænd Nordvold, prosjektdirektør skolestruktur

« Skolen er lett tilgjengelig via offentlig kommunikasjon. Den skal være arealeffektiv og ha fremtidsrettede energikildeløsninger.»

Det gjelder å tenke helhetlig når nye Rud videregående skole skal bygges. Den skal romme mange flere funksjoner enn undervisning. Ill: LMR Arkitektur as.

Både folkebiblioteket og kulturskolen skal inn i ny videregående skole i Ski sentrum. Ill: LMR Arkitektur as

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Leve og bo i Gardermoregionen!

Valgte Hurdal og skogen

Hos oss finner du et Norge i miniatyr. Vi har store områder med uberørt natur, flotte rekreasjonsområder, trivelige bygder og byer med et rikt service- og kulturtilbud. Hos oss fostres ikke bare odelsgutter og -jenter: Vi har OL-vinnere vi er stolte av og vi har fått en stor bredde i næringsutviklingen, både knyttet til flyplassen og til lokale næringsparker. Regionen er i vekst, og vi vil gjerne ha flere med oss videre! Du er velkommen om du vil bosette deg hos oss, og vi er klare for dialog hvis du vurderer å starte en virksomhet hos oss. Les mer om hver enkelt kommune og om bedrifter som trives godt i regionen vår. Ring en av oss, så skal du få se at det skjer noe!

Termowood valgte Hurdal og kom til sine egne. – Dette er en skogkommune med historie og tradisjoner, konstaterer daglig leder Henning Thorsen. Bedriften produserer bygningselementer av treverk. – Jeg var ute etter å finne et sted som var egnet til akkurat det. Hurdal er en kommune med mye skog. Så ble jeg kontaktet av Flaen Sag & Høvleri, og nå bygger vi nye produksjonslokaler rett ved siden av, forteller Thorsen. – Vi var på vei til å etablere oss et annet sted, men i Hurdal fikk vi veldig raskt møte med ordføreren og rådmannen. De fortalte om visjoner og målsetting innen næringsutvikling og bærekraft, noe som passer godt for oss, sier han. Nå investerer Termowood cirka 60 millioner kroner i produksjonsutstyr til den nye fabrikken. Det var ikke bare snakk om tre. Viktig var det også å komme til en mindre kommune med leiekostnader som er til å leve med. – Dette er en region som passer til visjonene våre og til det vi skal drive med. Der vi skulle etablere oss i utgangspunktet, var vi bare en liten peanøtt i den store sammenhengen. Her er vi plutselig en av de store bedriftene som blir satt pris på, sier Henning Thorsen.

Henning Thorsen

Daglig leder, Termowood

”

Dette er en region som passer til visjonene våre og til det vi skal drive med. HURDAL KOMMUNE

er en vekstkommune med i underkant av 3000 innbyggere. Vi har i 2018 vedtatt ny kommuneplan og områdeplan for Hurdal sentrum som legger tilrette for fremtidsrettet bolig -og næringsutbygging. Vi legger til grunn FNs bærekraftsmål innenfor areal og samfunnsplanlegging, næringsutvikling og tjenesteproduksjon/-utvikling. Vårt viktigste arbeid er å skape et attraktivt lokalsamfunn med fokus på livsmestring, frivillighet og fellesskap. Klima og miljø er et satsingsområde, og målet er å være et plussamfunn innen 2030. Hurdal er en bygd som gnistrer av utviklingsvilje og vi ønsker å ha flere med på laget! Ta kontakt med ordfører Runar Bålsrud, 917 08 227 eller mail runar.balsrud@hurdal.kommune.no for en nærmere prat.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Usedvanlig kvikke i Nes

Attraktivt landbruk

Kommunen handlet raskt og fikk iskalde resultater. Mr. Iceman er svært godt fornøyd med Nes. – De overrasker med kort saksbehandlingstid, konstaterer Jack Stensland. Han fryser rent, norsk vann til ekstra hard is og eksporterer den. – Vi kunne ha druknet i alle slags byråkratiske tregheter, men slik er det ikke i Nes. Kommunen har vært usedvanlig kvikk. Det er positivt, for næringslivet går jo i to hundre. Plasseringen er ismannen også storfornøyd med. – Jeg kaller det «Det gylne triangelet», for du har Oslo, Gardermoen og Sverige. Den trekanten er helt fantastisk, sier Jack Stensland.

Landbruket er viktig å ha med på laget når diesel skal erstattes med biogass. Derfor valgte Romerike Biogassanlegg å etablere seg i Nes. Det er energigjenvinningsetaten i Oslo kommune som står bak biogassanlegget. Matavfallet fra Oslo og Akershus blir til biogass og biogjødsel. Nå har det fått selskap av kumøkk. Også husdyrene i området leverer råvarer til produksjonen. – Vi etablerte oss i Nes fordi det er en attraktiv kommune, med akseptabel nærhet til Oslo og nærhet til landbruket. Det var deponigass tilgjengelig som energi til prosessene våre, og tilgjengelige arealer. Så ønsket de oss hit, og det var viktig, forteller fagsjef Espen Govasmark. – Kommunen er strålende, og vi har veldig gode relasjoner til næringslivet i Nes, sier Govasmark.

Jack Stensland

Gründer i Mr. Iceman

”

Jeg kaller det «Det gylne triangelet», for du har Oslo, Gardermoen og Sverige.

NES KOMMUNE

Espen Govasmark

Fagsjef i Oslo kommune

”

Kommunen er strålende, og vi har veldig gode relasjoner til næringslivet.

har en offensiv satsning på næringsutvikling og satser aktivt på å tilrettelegge gode næringsområder for et variert næringsliv. Kommunen er sentralt plassert med nærhet til Gardermoen og har gode kollektivtilbud (tog og buss) Kommunesenteret Årnes er i stor utvikling. Nes er et godt og attraktivt sted å bo og leve! Kontakt næringssjef: Olaf Dønnum Telefon 63 91 10 00 Mobil 917 86 630 eller send en e-post: olaf.donnum@nes-ak.kommune.no

Trygg oppvekst i Nannestad Der oppveksten er trygg og boligene mange, er det enklere å få tak i gode medarbeidere. Nordby Maskin roser Nannestad for å være et godt sted å bo.

”

Nannestad er et veldig trygt sted å vokse opp.

– Det er flere grunner til å etablere seg i Nannestad. Hovedflyplassen ligger selvfølgelig her. Med en trafikkvekst uten like er det et trygt sted å være for næringslivet. I tillegg er det tilgjengelige næringsarealer i kommunen, sier assisterende daglig leder Tor Eivind Nordby Vik. Han snakker likevel aller helst om hvor godt det er å bo i kommunen. Selv kommer han fra Tynset og har arbeidet i IT-sektoren i Oslo. – Det er stor vekst på boligfronten, som gjør at det også er gode bomuligheter i kommunen for de ansatte. Det gir god tilgjengelighet på ny arbeidskraft, og det gir gode muligheter for de ansatte til å etablere seg innenfor kommunen, sier han. – Nannestad er et veldig trygt sted å vokse opp. Det er god skole- og barnehagedekning, og mange både organiserte og uorganiserte aktiviteter for barna. Tor Eivind Nordby Vik roser også Nannestad kommune for å ha tilrettelagt for gode næringsarealer, samlet dem og sørget for gode B2B-muligheter.

NANNESTAD KOMMUNE

har et areal på 341 kvadratkilometer og et innbyggertall på 13604 pr 3. kvartal 2018. Kommunen består av store jordbruksområder og mye skog. Nannestad har fine muligheter for varierte friluftsaktiviteter både sommer og vinter. Nannestad kommune har fire tettsteder i tilknytning til våre fire barneskoler, ungdomsskolen og videregående skole er lokalisert i Nannestad sentrum. Vi har god kapasitet til videre utbygging i alle våre fire tettsteder, men Nannestad sentrum har i regional plan status som knutepunkt. Vi har også store arealer som er ferdig regulert for næringsvirksomhet, med den største kapasiteten inn mot hovedflyplassen på Gardermoen. Ring stabsleder Rune Storstein, 97168138 eller send epost: rune.storstein@nannestad.kommune.no for en nærmere prat.

Tor Eivind Nordby Vik

Assisterende daglig leder i Nordby maskin

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Samlingspunktet LHL valgte det mest sentrale punktet i hele landet for å bygge nytt sykehus. – Og kommunen var helt fantastisk, sier general-sekretær Frode Jahren. LHL hadde to sykehus på Romerike – i Feiring og på Glittre. Men lokalene trengte fornyelse. – Så tenkte vi på hva som er det mest sentrale punktet i landet når det gjelder kommunikasjon, slik at vi kunne være et nasjonalt tilbud. Da pekte Gardermoen seg ut. Vi har orientert oss etter hovedflyplassen og trafikkåren, sier Jahren. – Vi ser på dette som samlingspunktet. Generalsekretæren roser Ullensaker kommune: – Vi kom til dem med et stort prosjekt, og vi trengte fart på reguleringsplaner og alt det som kommunen måtte bidra med. De lovet å jobbe dag og natt for å få det i stand, og det er jeg sikker på at de gjorde. I tillegg var de utrolig flinke til å snu seg rundt og plassere det kommunale helsehuset her så det kunne stå ferdig samtidig som sykehusbygget var ferdig. Det er ikke mange kommuner som greier å handle så fort, sier Frode Jahren.

Frode Jahren

Genrealsekretær i LHL

”

Kommunen var helt fantastisk.

Vant på serviceinnstilling Forbilledlig oppfølging og norgesrekord i saksbehandling. Slik oppsummerer Roger Nyeng behandlingen Coop fikk i Ullensaker kommune. Han snakker om Coops logistikk-senter, CLog. – Europas mest automatiserte dagligvarelager, som logistikkdirektør Nyeng beskriver det. – Grunnen til at vi valgte Gardermoen, var først og fremst den gode logistikkmessige beliggenheten og den positive innstillingen og holdningen som vi møtte fra Ullensaker kommunes side. De satte vel norgesrekord: Vi fikk behandlet områdereguleringsplanen, detaljreguleringsplanen og rammesøknaden samme dag, forteller han. Mindre enn fem år etter åpningen skal logistikksenteret utvides fra 52 000 til 83 000 kvadratmeter. – Igjen har kommunen vært særdeles behjelpelig, sier Nyeng. – Etableringen av logistikksenteret har vært en ubetinget suksess.

Folketallet nærmer seg 40 000 og vokser årlig med over tusen nye innbyggere. Næringslivet er i utvikling og har sterk vekst.

I Ullensaker finner du en moderne by i vekst med alle fasiliteter, et rikt kulturliv og flotte turområder.

Roger Nyeng Logistikkdirektør i Coop Norge

”

Vi fikk behandlet områdereguleringsplanen, detaljreguleringsplanen og rammesøknaden samme dag.

Ullensaker kommune er et godt sted å være. Du kan reise hvor du vil og alltid komme hjem til Ullensaker. Kontakt nærigsrådgiver Linda Sjåstad Andreassen Tlf +47 907 68 311 Linda.Sjastad.Andreassen@ ullensaker.kommune.no

EIDSVOLL KOMMUNE

Grunnlovsbygda Eidsvoll ligger sentralt på Romerike, nært Gardermoen og 35 minutters togtur til Oslo. Eidsvoll har det beste togtilbudet i Gardermoregionen. Eidsvoll strekker seg fra Dal og Råholt i sør til Minnesund og Feiring i nord.

Flat, fin fjelltomt, med gode grunnforhold og rett ved E6. Tibnor valgte Eidsvoll etter å ha analysert seg frem til at det var best å ligge nord for Oslo.

er hjemkommunen til hovedflyplassen. Her finner du porten til resten av Norge og verden rett utenfor døra. Ullensaker arbeider for at det skal være enkelt å være innbygger og næringsdrivende i kommunen.

Kommunen samarbeider godt med lokalt næringsliv, og de ønsker nyetableringer og nye innbyggere velkommen.

Flatt og rett ved E6 Den store, nordiske stål- og metalleverandøren vokste ut av lokalene i Oslo. – Vi forsøkte å få en lokalisering så nær Oslo som mulig. Vi transporterer i alle retninger i hele Norge, sier logistikkdirektør Finn Kamås. Også av hensyn til de ansatte er det en fordel ikke å flytte så langt. – Nå er alle ansatte positive til å bli med. Vi flytter i etapper, og planen er å være i full drift 1. juni, forteller Kamås. Han hadde flere alternativer på blokken hele tiden. I og rett utenfor Oslo var det ikke plass på riktig sted. Ved Gardermoen skulle Statens vegvesen planlegge nytt kryss, og det hadde ikke Tibnor tid til å vente på. – Når du driver med så tunge produkter som vi gjør, trenger du gode grunnforhold. Nå har vi fått en flott «fjelltomt», flat og fin og med veldig rask avkjørsel fra E6, forteller han. Kontakten med kommunen er det ut-

ULLENSAKER KOMMUNE

I midtbygda ligger administrasjonssenteret Sundet idyllisk til ved Vormas bredd. Eidsvoll kan tilby attraktive boligtomter for eneboligbygging og småhusbebyggelse, i tillegg til sentrumsnære tomter for større leilighetsbygg. Flere områder er ferdig regulert for utbygging til sentrums- og næringsareal.

bygger Bulk Infrastruktur som har hatt, og tilbakemeldingene derfra er at prosessen har vært god hele veien. – Vi har gjort analyser av nedslagsfeltet vårt og de store godsstrømmene i Norge. Analysene viste at det lønner seg for oss å ligge nord for Oslo, ikke sør for Oslo, forteller Finn Kamås.

Med ca. 25 000 innbyggere og en befolkningsvekst på 2,5 % årlig er kommunen i stor utvikling. Eidsvollsbygningen er et populært besøksmål, kultur- og organisasjonslivet er rikt, og det satses stort på skoleutbygging.

”

Nå har vi fått en flott «fjelltomt», flat og fin og med veldig rask avkjørsel fra E6. Finn Kamås

Logistikkdirektør i Tibnor

Ring ordfører John-Erik Vika, 66 10 71 00/413 04 150 eller send e-post John-Erik.Vika@eidsvoll.kommune.no for en nærmere prat!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Gardermoregionen:

Sentralt på Østlandet, kort vei til verden.

Kort vei til alt Kort vei til kundene og god plass, oppsummerer daglig leder Erik Brennmoen i Inhouse Group. Selskapet har holdt til i Gjerdrum helt siden 1974. – Det er sentralt, men landlig. Vi har kort vei til kundene våre og til hovedkontorene rundt om i Osloregionen, samtidig som det er kort vei til Gardermoen og flyplassen, sier sjefen. – Det er bra både når vi reiser og når vi skal ta imot kunder på showroom-besøk. Alt er i kort avstand. Samtidig har du god plass og det landlige, sier Erik Brennmoen.

”

Det er sentralt, men landlig.

Slipper kø til Oslo Kort vei til alt og slutt på køene. – Ingen av oss er glade i pendling og kø, sier daglig leder Leif Haugland i Obsima Technology. – Køsituasjonen inn til Oslo, var noe jeg opplevde i tidligere jobber. Det er ingen naturlov som sier at alle selskaper skal ligge i Oslo, sier Haugland. Han har engasjert seg i Gjerdrum – ikke bare som bedriftsleder, men også blant annet som styreleder i Gjerdrum Næringspark og som varaordfører. – I Gjerdrum har vi kort vei til alt, uansett. Må vi til Oslo på et møte, så er det enkelt å håndtere med tog eller buss. Skal vi lenger, er vi like ved Gardermoen. I tillegg er det rimeligere å leie lokaler her enn i nærliggende kommuner, sier Leif Haugland. – Vi har lett tilgang til kompetent arbeidskraft. Det er lett å skaffe dyktige folk. Mange ønsker å bryte med pendlerutfordringen og flytter gjerne til Gjerdrum. Jeg merker at mange spør meg på gaten eller i butikken om vi har ledige jobber. Haugland omtaler Gjerdrum som en levende bygd med et godt samarbeid i næringslivet og mange små og mellomstore bedrifter. – Alle utbyggingsprosjektene i sentrum skal ha næringsarealer i første etasje. Det betyr at utbudet av lokaler blir større. Prisene vil nok fortsatt være gunstige, konstaterer Leif Haugland.

”

Det er ingen naturlov som sier at alle selskaper skal ligge i Oslo. GJERDRUM KOMMUNE

ligger sentralt plassert midtveis mellom hovedstaden og landets hovedflyplass. Vi har et godt utbygd servicetilbud, et levende lokalsamfunn og vakkert naturlandskap med skog og mark rett utenfor stuedøra. Gjerdrum er en liten og oversiktlig kommune, og det er det mange som setter pris på. Vi opplever stabil tilflytting, og folketallet nærmer seg nå 7 000. Her finnes boliger for de som vil bo i sentrale, moderne leiligheter med urbane kvaliteter og for de som ønsker å ha det mer landlig, men likevel bo sentralt. Midt i bygda finner vi kommunesentret Ask med spennende spesialforretninger, trivelige spisesteder, et variert tjenestetilbud og det vi trenger i det daglige.

Gardermoregionen ligger sentralt på Østlandet, mellom Oslo, Mjøsregionen og Kongsvinger. Som vertskap for Norges hovedflyplass på Gardermoen har vi også kort vei ut i verden. Kommunene i området samarbeider for å vise frem regionen, både som et alternativ til, og en avlastning for, pressområdene i Oslo. Dette er en region i vekst og utvikling og vi er lett tilgjengelige med fly, bil og tog. I kommunene i regionen finner du ordførere, rådmenn og næringssjefer som gjerne inviterer til en kopp kaffe og en uformell prat. Hos oss finnes det arealer å vokse på og hjelpsomme hoder og hender som gjerne tilrettelegger for ny næringsutvikling.

Bygda vår er kjennetegnet av en engasjert og aktiv befolkning. Det er rike muligheter for friluftsliv og idrett ute og inne, og kulturlivet blomstrer i og rundt vårt eget kulturhus. En lang og variert rekke lag og foreninger bidrar sammen med frivilligheten til livskvalitet for ung og gammel.

HURDAL

Med kommunens sentrale beliggenhet, er det velegnet å etablere næring hos oss. Vi har en aktiv næringslivsforening, og gründere kan få starthjelp fra kommunens etablerertjeneste og kompetansemiljøet fra i Gjerdrum Næringspark AS. Også næringsdrivende vet å sette pris på de korte avstandene i kommunen – både i geografisk forstand og til administrasjon og politikere.

EIDSVOLL

NANNESTAD Oslo

ULLENSAKER

Anders Østensen, ordfører, tlf. 66 10 60 11 / 922 05 377 eller e-post anders.ostensen@ gjerdrum.kommune.no.

NES

GJERDRUM

Vi har plass til deg og dine! Ta gjerne kontakt med ordfører Anders Østensen eller rådmann Frits Arne Eriksen for en hyggelig prat om mulighetene i Gjerdrum!

Lufthavn

OSLO OSLO

Frits Arne Eriksen, rådmann, tlf. 66 10 60 10 / 489 90 481 eller e-post frits.arne.eriksen@ gjerdrum.kommune.no.

FOTO: Jørgen Kirsebom. Barne- og ungdomsteateret Tut og kjør sin oppsetning av «Jungelboken», Sørum

KULTUR

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Dans, teater, musikk og film

SPENSTIG KULTURSATSING Musikk, dans, teater og film: Akershus fylkeskommune satser stort på kultur. Satsingen favner både bredden og den spissede talentutviklingen.

BÅDE NEVNTE DanseFOT, Follopiloten, Mediefabrikken og talentutviklingsprogrammet i regi av dansekompaniet Nagelhus Schia Productions har denne tilnærmingen. – Mediefabrikken er det fremste miljøet i landet for unge filmskapere. Vi er til stede på mange arenaer og er godt kjent i våre målgrupper. Mediefabrikken jobber med mye i Akershus, men oppsøkes av unge filmskapere fra hele landet. Mediefabrikken har programmer for talenter i ulike deler av utviklingen – fra dem som kommer fra

skoleverket – til dem som er i ferd med å etablere seg profesjonelt, forklarer Hintze Holm. Han påpeker at kultur er viktig i så mange sammenhenger: – Fylkeskommunen skal drive samfunnsutvikling, gjerne på tvers av de eksisterende nivåene – fra kommune til stat. Vi skal binde sammen, mobilisere til utvikling av lokalsamfunnene, til næringsliv, og til utvikling av kunsten i seg selv. Nettopp den rollen er noe som også betones i regionreformen, påpeker Hintze Holm om den fremtidige Viken fylkeskommune. Den blir landets største fagmiljø på kulturområdet. EFFEKTEN AV Å tenke helhetlig og på kryss og tvers, kommer for eksempel tydelig til uttrykk når det skal bygges nye videregående skoler. I tidligere tider kunne videregående skoler bli plassert på billigere tomter litt utenfor allfarvei. Nå tenkes det helt motsatt: – Det handler om opplæring, stedsutvikling og næringsutvikling. Og det handler om å skape arenaer i lokalsamfunnene som kan romme kommunens ulike kultursatsinger, sier Hintze Holm og trekker frem nye Ski videregående skole som et slikt eksempel. Skolen skal bygges midt i Ski sentrum. – På den måten blir en videregående skole et knutepunkt, den får en sammenbindende funksjon og tjener lokalsamfunnet mye mer ut over det å være en videregående skole.

Andre kultursatsinger i Akershus fylkeskommune er disse: Foto: Morten Brun

Follopiloten samarbeider kulturskolene med Norges Musikkhøgskole. DanseFOT er et tilbud til danse-talenter fra hele fylket. Mediefabrikken rommer unge filmskapere. Og det profesjonelle dansekompaniet Nagelhus Schia productions er også vokst frem takket være fylkeskommunens bidrag. Dette er bare noen av de mange prosjektene i fylkeskommunen. – Det har vært en stor satsing på kultur i Akershus, mye med utgangspunkt i kulturplanen som ble vedtatt i 2016, sier Christian Hintze Holm. Han er fylkesdirektør for kultur, frivillighet og folkehelse. Et gjennomgående trekk ved satsingen er ifølge fylkesdirektøren det å binde sammen de spissede høykvalitetsuttrykkene med bredden i kulturlivet. – Vi tar vare på bredden og samarbeider med profesjonelle – gjerne på internasjonalt nivå – for å få frem talentene, forklarer han.

Christian Hintze Holm, fylkesdirektør for kultur, frivillighet og folkehelse.

« Det handler om opplæring, stedsutvikling og næringsutvikling. Og det handler om å skape arenaer i lokalsamfunnene som kan romme kommunens ulike kultursatsinger»

• Den Kulturelle Skolesekken – høykvalitets kunst til 100.000 skoleelever: 136 produksjoner, 239 utøvere, 2613 opptredener. • Yoice – online ungdomspanel, 180 unge bidrar til å utvikle nye mål- og publikumsgrupper på kunst- og kulturfeltet. • UngTEKST – talentutvikling for unge skribenter. • UngPlugged – unge låtskrivere og artister kobles med profesjonelle aktører, med bibliotekene som arena. • Akershus kunstsenter – nybygg i Lillestrøms kulturkvartal. • Litteraturfestivalen i Akershus - over 100 litterære arrangementer på de lokale bibliotekene. • Tilskudd og nettverk for publikumsutvikling – for økt deltakelse og et mangfoldig, demokratisk og inkluderende kulturliv. • Tilskudd og nettverk for internasjonalt kulturarbeid • Tilskudd til festivaler og festivaltiltak. • Dokumentasjonssenteret for musikk, ved fylkesbiblioteket – satsing på folkemusikk. • Tilskudd til OscarsborgOperaen

Vebjørn Sundby og Jens Trinidad i A/WAY, en koreografi av Shintaro Oue. Foto: Antero Hein.

MODIG TALENTUTVIKLING Guro Nagelhus Schia fikk 17,5 millioner kroner til å starte et profesjonelt dansekompani. – Det er helt fantastisk at fylkeskommunen tør satse så mye på dans.

SOM DET STÅR i fylkeskommunens kulturplan: Den «skal bidra til en satsing på talentutvikling på kunst- og kulturfeltet, med regional forankring, nasjonalt nedslagsfelt og prestasjoner på internasjonalt nivå, gjennom å rekruttere via formelle og uformelle miljøer». – Det er flott med talentsatsing, men det må også lages arbeidsplasser for danserne. Danserne i DanseFOT er kjempedyktige og lever ut drømmen sin der. Det er trist å tenke på at de blir så flinke, når jeg vet at det finnes så få jobber, sier Guro Nagelhus Schia. Men med 17,5 millioner fylkeskommunale kroner fordelt over fire år kunne Guro danne sitt eget profesjonelle dansekompani – Nagelhus Schia Productions. Kompaniet vil være et profesjonelt danseteater for produksjon og formidling av nyskapende og utfordrende scenekunst av høy kvalitet. – Vi jobber mot en stor og spennende oppsetning som vi skal sette opp på Bærum

kulturhus i juni, Orbo Novo av Sidi Larbi Cherkaoui, med 14 fantastiske dansere på scenen, forteller Guro. – Produksjonsselskapet leverer også, i samarbeid med Bærum Kulturhus og Talent Norge, talentutviklingsprogrammet Aspirant Mentor Program for unge dansekunstnere innen samtidsdans på høyeste nivå. DanseFOT ER ET talentutviklingsprogram som har sitt utspring i kulturskolen i Bærum. Fylkeskommunen har imidlertid – i tråd med kulturplanen – bevilget penger til en egen klasse som favner talenter fra hele fylket. Nagelhus Schia Productions skal være tilknyttet dette arbeidet. – Vi samarbeider med DanseFOT med en felles forestilling i året, sier Guro. Hennes kompani er i svært eksklusivt selskap: Landets tredje som får en fast bevilgning – i likhet med Nasjonalballetten og Carte Blanche. – Vi har langt å gå før vi når deres budsjetter, men vi er veldig takknemlig og glade for en fast bevilgning. Det gir oss muligheter til å planlegge, sier Guro. AKERSHUS HAR ET veldig stort dansemiljø, det er flott at fylkeskommunen ser og anerkjenner det arbeidet som er lagt ned av så mange gjennom så mange år, og at den satser videre på det. Dans i Norge er på et veldig høyt internasjonalt nivå, og med dette kan vi etablere en grunnmur hvor vi

kan videreutvikle det ytterligere. Det finnes mange frigrupper av dans i Norge, men det er få som har en stabilitet. Og stabilitet er viktig for å kunne tenke mer langsiktig, både for dansere og koreografer. Foreløpig har ikke Guro råd til å helårsansette hverken dansere eller administrasjon, hun ansetter de som trengs til hvert prosjekt. Det kan variere fra en til fjorten. – Innen sommeren 2019 kommer vi til å ha hatt 32 ansatte. Vi ansetter dansere fra hele verden, hittil har 60 prosent vært fra Norge, resten fra andre land. Jeg har jobbet mange år i utlandet selv, og vet hvor verdifullt det er å få inspirasjon utenfra. De fleste premierene blir på Bærum kulturhus. PÅ TOPPEN AV de 17,5 millioner fylkeskommunale kronene har Nagelhus Schia Productions fått 4,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen – fordelt på tre år. Det gir rom for ytterligere virksomhet. – Vi skal invitere skoleklasser til oss slik at de kan se hvordan vår arbeidsdag er. De skal få innblikk i dans, lys/lyd, teknikk, kostymer og scenografi, sier Guro Nagelhus Schia, som driver kompaniet sammen med assisterende kunstnerisk leder Vebjørn Sundby, og produsent Sarah da Fonseca. Spennvidden er stor, og det er akkurat det hun liker. – Det er spennende at vi får lov til å jobbe med DanseFOT, med å skaffe de mest inter-

essante koreografene og danserne til kompaniet, og med skoleklasser. Det er så fint å jobbe både med spiss og bredde.

Foto: Erik Berg.

un har jobbet som danser i 18 år, både i Carte Blanche i Norge, og utenlands hvor hun har stått på de mest prestisjefylte scenene verden over med Eastman - kompaniet til den verdensberømte koreografen Sidi Larbi Cherkaoui. Vel hjemme merket Rykkin-jenta seg fylkeskommunens fokus på talentutvikling – blant annet innen dans.

Guro Nagelhus Schia, kunstnerisk leder for Nagelhus Schia Production.

«Kompaniet vil være et profesjonelt danseteater for produksjon og formidling av nyskapende og utfordrende scenekunst av høy kvalitet.»

Etter en smekkfull audition kom 14 dansere med i talentprogrammet DanseFOT vg1. Fire av dem er Johanne Annesdotter Skogstad (Lommedalen), Sophie Myra Hauge (Eidsvoll), Sonja Hovik Brendås (Jessheim) og Rebecca Vanessa Eltoft Røste (Langhus).

Foto: Kristin Svorte.

Det unike med DanseFOT er koblingen med det profesjonelle dansemiljøet. Her fra samarbeidsforestillingen med Nagelhus Schia Productions. Fra v. Aurora Steine, Guro Nagelhus Schia, Julianne Suttie og Camilla Hope Jæger. Foto: Antero Hein

DanseFOT En sal full av dansere er ikke så spesielt. Men det er ideen og samarbeidet som ligger bak.

I ALT 38 DANSERE fordelt på tre partier er med. Danserne er fra 12–13 til 16 år. – Jeg har vært med i to år, og lært mye som jeg ikke ville ha lært på en vanlig ballettskole. Her blir det forklart på en annen og mer grundig måte enn jeg er vant til, sier Johanne. – Det er veldig gøy å se hvordan jeg utvikler meg her, supplerer Sophie. – Ja, her får vi det lille ekstra som det kanskje ikke er tid til i andre sammen-

henger, konstaterer Sonja. – Jeg lærer mye mer om hvordan jeg kan bli bedre, konkluderer Rebecca. Ingen av dem kjente hverandre før de møttes på første samling i høst. – Det er veldig kult å bli kjent med folk fra andre skoler, for her kommer du bare inn på bakgrunn av dans. På skolen kommer man også inn på karakterer. Det er veldig høyt nivå på denne gruppen, og da blir man pushet til å jobbe hardere, mener Johanne. Hun er altså i sitt tredje år i talentprogrammet, og har dermed vært med i to forestillingsproduksjoner i regi av DanseFOT. Den siste i samarbeid med Nagelhus Schia Productions. – Det er en av de beste opplevelsene jeg har hatt! Jeg følte meg som en profesjonell danser, og fikk et innblikk i hva det innebærer å være en danser. Det er jo mye mer enn bare det man ser på scenen. DanseFOT ER ET talentutviklingsprogram som har sitt utspring i kulturskolen i Bærum. Det startet som et samarbeid med de fem store ballettskolene i Bærum. Fylkeskommunen har imidlertid – i tråd med kulturplanen – bevilget penger til en egen klasse som favner talenter fra hele fylket. Nagelhus Schia Productions skal være tilknyttet dette arbeidet. – Vi hadde så vidt startet i Bærum da fylket fikk høre om DanseFOT. Fra 2017 var

fylket med, og vi fikk midler til å starte opp en egen klasse for elever fra hele Akershus og for gjennomføring av en årlig danseproduksjon, sier Julie Finckenhagen Sandli, koordinator for DanseFOT. – Det unike med DanseFOT er koblingen med det profesjonelle dansemiljøet. Samarbeidet med Nagelhus Schia Productions gir talentene viktige forbilder og gode kunstneriske utviklingsmuligheter. DanseFOT ER FOR elever i ungdomsskolealder. Fylket har samtidig bevilget midler for at DanseFOT skal være et forsterket tilbud i den videregående skole for utdanning av dansere. Akershus Fylkeskommune vedtok i desember å videreføre DanseFOTprogrammet også i Vg2. De kan altså ha et løp som går over fem år. Vi tilbyr progresjonsfremmende undervisning på fordypningsnivå, som kan forsterke deres innsikt, erfaring og forståelse for en mulig yrkesvei, forklarer Finckenhagen Sandli. Hun understreker viktigheten av samarbeidet med dansetilbudet på elevenes hjemsted. Det er her de legger grunnlaget og har sitt sosiale nettverk. Men så kommer de til et visst nivå hvor de trenger faglig påfyll, fordypning og utfordringer. DanseFOT kommer som et forsterket tilbud til det de allerede har. Her møter de likesinnede i et profesjonelt miljø. For å styrke både elevene og sam-

arbeidet, tilbyr DanseFOT kompetansehevende kurs til pedagoger som har elever i talentprogrammet. – DanseFOT er et helhetlig fordypningsprogram som legger til rette for at både elever og dansepedagoger i Akershus Fylke kan møtes, lære, dele og inspirere hverandre. Alle DanseFOT-samlingene er åpne for elevenes pedagoger, og vi arrangerer egne pedagogkurs for å stimulere hele fagfeltet i regionen, sier Julie Finckenhagen Sandli. Danserne selv er storfornøyd med fylkets talent-satsing: – Det er veldig lurt! Dansemiljøet er ikke så stort, og man kan føle at dans ikke blir satt så høyt overalt. Men her kan vi satse skikkelig og øke nivået.

Foto: Leif Mats Eide.

lassisk musikk fyller dansesalen på Rud videregående skole i Bærum. Elleve sortkledde dansere følger nøye med på Toini Kristensens instruksjoner. Kristensen har vært førstelektor i dans, og ledet bachelorutdanningen i klassisk ballet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Hun er en av en rekke kapasiteter som underviser elevene. De er fra hele fylket og har kommet gjennom nåløyet og inn på talentprogrammet DanseFOT. Som Johanne Annesdotter Skogstad (Lommedalen), Sophie Myra Hauge (Eidsvoll), Sonja Hovik Brendås (Jessheim) og Rebecca Vanessa Eltoft Røste (Langhus). Alle går på danselinje på sine respektive videregående skoler, danser på private ballettskoler, og er plukket ut til DanseFOT vg1. Det innebærer ti helgesamlinger i løpet av ett år, og workshop med dansere fra Nagelhus Schia Productions.

Julie Finckenhagen Sandli, koordinator for DanseFot.

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsen

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

FOLLOPILOTEN BRØYTER VEI sikkhøgskole, Akershus fylkeskommune og Follo-kommunene, og har blant annet som mål å styrke kunstens og kulturens plass i opplæringen og lokalsamfunnet. Samarbeidsavtalen inneholder ti satsningsområder, og favner bla. talentutvikling, musikkformidling, forsknings og utviklingsarbeid, praksisplasser i forhold til musikkhøyskolen, faglig og pedagogisk etter- og videreutdanning for pedagoger og ledere. DET BETYR FOR eksempel at studenter fra musikkhøgskolen har Follo som praksis- og konsertarena og at utvalgte elever har åtte årlige spilletimer med lærere fra musikkhøgskolen. Den lokale kulturskolelæreren

Her fra Programserien"Young play" i Oslo konserthus. Oslo filharmoniske orkester sammen med Follo ungdomssymfoniorkester. Foto: Alexander Krogh Plur

er med på undervisningen, noe som gir kompetanseutveksling begge veier. Det er dessuten opprettet mesterklasser med ti elever i hver instrumentgruppe som har fire årlige samlinger med lærer ved musikkhøgskolen. Også her er flest mulige lokale lærere med. – I Follopiloten jobber vi også mye med bredde i en talentsatsning. Vi tenker ikke bare spisset talentutvikling for de få, men legger til rette for et helhetlig opplæringsløp med fordypning og talentsatsing også for våre helt unge elever, sier Kari Solheim. BJØRG J. BJØNTEGAARD er førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole (NMH), og NMHs koordinator for Follopiloten. Hun er storfornøyd med ordningen: – Det som er veldig viktig for oss, er at vi får en tett kontakt med de miljøene vi rekrutterer fra til NMH. Dessuten blir skolene der ute kjent med det vi holder på med. Og vi får også tettere kjennskap til hva som foregår der ute gjennom det samarbeidet vi har med kulturskolene, påpeker hun. Og ikke bare det: Follopiloten har også innflytelse på NMHs arbeid med ny talentstrategi. – Noen av modellene fra Follopiloten har brøytet vei for NMHs tenkesett om forhold til talentutvikling, sier Bjørg J. Bjøntegaard.

Kari Solheim, prosjektleder for Follopiloten.

Foto: NMH

et begynte som en lokal forankret ide i Follokommunene. Men etter tre år som pilotprosjekt, kom tiltaket i fjor inn i Akershus fylkeskommunes kulturplan, og fikk en årlig bevilgning på 2,5 millioner kroner. Nå inviteres flere inn i ordningen. I tillegg til kulturskolene i hele Akershus, vil tiltaket også inkludere de videregående skolene og folkehøyskolene som har musikklinjer. Styringsgruppa for Follopiloten har nylig vedtatt at ordningen skal hete UngMusikk. Og ordningen beskriver Kari Solheim, prosjektleder for Follopiloten, slik: – Det er et samarbeid mellom Norges mu-

Foto: Knut Werner Lindeberg Alsen

Snakk om velklingende samarbeid: Norges musikkhøgskole og kulturskoler i Akershus har gått sammen for å styrke den lokale musikkopplæringen og den nasjonale musikkutdanningen.

Bjørg J. Bjøntegaard, førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole (NMH), og NMHs koordinator for Follopiloten.

«Vi tenker ikke bare spisset talentutvikling for de få, men legger til rette for et helhetlig opplæringsløp også for våre helt unge elever» 25

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Billigere og bedre hjelp til oppussing I 2018 brukte norske husholdninger omlag 80 milliarder kroner på oppussing av private boliger*. Nå opplever Montér at flere i økende grad benytter seg av hjelp for å få arbeidet utført. Tidligere har mange ønsket å pusse opp selv, gjerne for å spare penger. I Montér-kjeden opplever de at trenden har snudd, og at flere ønsker hjelp til å få utført sine små og store byggeprosjekter. Dette er en av trendene som gjør at Montér nå satser tyngre på å levere byggetjenester til sine kunder. «De siste årene har det blitt både lettere og billigere å sette bort prosjekter man kanskje før ville ha gjort selv. Dette er en trend som vi nå ser at sprer

seg ut i hele landet», sier Lars Bergerud, Markedssjef Proff i Optimera.

Montér Byggeservice er en

tjeneste som tilbys i alle Montér sine byggevarehus. Her kan kundene få råd og hjelp av eksperter innen bygging og oppussing, som for eksempel materialvalg, råd om hvordan jobben gjøres og hjelp til å finne gode håndverkere. «Ved å samarbeide med lokale, gode håndverkere sikrer vi at kundene våre

får den hjelpen de trenger raskt og med god kvalitet», sier Trygve Johansen, daglig leder hos Montér Lillestrøm. «Vi opplever at kunder i økende grad innser at det faktisk ikke er så mye dyrere å få jobben gjort profesjonelt.»

I tillegg til råd om hvordan arbei-

det kan utføres selv eller ved hjelp fra andre, tilbyr Montér Byggeservice gratis utleie av henger, taksjekk og kjøkkenveiledning, samt byggeplanleggere

som hjelper kunder med å budsjettere sitt prosjekt og finansieringsordning med Montérkonto. «I Montér ønsker vi å bli med kunden på prosjektreisen fra A til Å, enten de ønsker å utføre arbeidet selv eller få en håndverker til å gjøre jobben. Med over 120 byggevarehus i Norge kan vi bistå med gjennomgående lokal kunnskap, samtidig som vi får med trendene fra de store byene» avslutter Bergerud. *tall fra Prognosesenteret

Kvalitet i alle ledd Martina Hansens Hospital er et av landets fremste spesialistsykehus innen ortopedi, revmatologi og revmakirurgi. Hospitalet har hovedansvar for behandling av pasienter fra Akershus, men tar ogsĂĽ imot pasienter fra hele landet. Du kan fritt velge MHH som ditt behandlingssted.

www.mhh.no 27

TRANSPORT OG MILJØ

Fornebubanen

LEGGER TIL RETTE FOR NYE BYDELER – Når Fornebubanen står ferdig kan du reise fra Fornebu til Majorstuen på under 13 minutter, forteller Irene S. Måsøval, direktør for Fornebubanen.

Fornebuporten stasjon: Zaha Hadid Architects og A-lab. Prosjekt: «Himmelen under» Ill: Fornebubanen

sloregionen er forventet å vokse kraftig i årene som kommer. På Fornebu planlegges det for flere tusen nye arbeidsplasser og boliger. Fornebubanen vil bidra med lettere reisevei både til og fra jobb. I tillegg vil den nye infrastrukturen legge til rette for tettere urbanisering i tilknytning til stasjonene. GAMMEL IDE Ideen om en forstadsbane ut til Snarøen ble unnfanget allerede i 1919. – Det ble jo ikke noe av, og bussen tok over i stedet. Nå har vi jobbet med forprosjektet for bane i halvannet år og gleder oss til å legge det fram. Løsningene er så klare at vi kan budsjettere og velge overordnede tekniske løsninger, forteller hun. Neste trinn blir å beslutte endelig finan-

siering hos Oslo kommune og Akershus fylke. – Vi er også avhengige av private grunneierbidrag for å få banen realisert, sier Måsøval. ARKITEKTKONKURRANSE Som en del av forprosjektet utlyste Fornebubanen en plan- og designkonkurranse for de seks stasjonene. 85 firmaer meldte sin interesse, og 18 gikk videre etter prekvalifisering, der vinnerne av konkurransen ble kåret i desember. Nå pågår det kontraktsforhandlinger mellom de utvalgte arkitektbyråene. – Vi er veldig tilfreds med forslagene som ble valgt, selv om flere av dem må tilpasses og modifiseres noe før bygging, sier Måsøval. UNIKT SAMARBEID Fornebubanen berører både Oslo kommune, Bærum kommune og Akershus fyl-

keskommune. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune skal eie banen sammen, og Oslo kommune skal være byggherre. – Vi har jevnlige møter med byrådsavdelingen for miljø- og samferdsel og med Akershus fylke ved fylkesdirektøren for samferdsel. Her presenterer vi ulike utfordringer i prosjektet, og finner løsningene sammen. Sporveien, Ruter og Bærum kommune har også bidratt som viktige hovedinteressenter. Jeg er veldig fornøyd med hvordan samarbeidet fungerer og hvordan partene bidrar med sin kunnskap, sier Måsøval. DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Hun regner med at arbeidet med de store entreprisene starter i 2020. – En av våre hovedoppgaver er å finne de gode tekniske løsningene på alle de små og store utfordringene langs banen. Vi skal grave og sprenge under bakken i en strekning på om lag åtte kilometer i et område

fullt med bygninger og infrastruktur. Folk vil jo merke at vi jobber, men med god informasjon underveis håper vi å gjennomføre dette prosjektet med minst mulig sjenanse for nærmiljø og beboere, sier hun. Fornebubanen ventes å åpne for publikum 2025/26.

Finansiering Etter planen legges det opp til statlig finansiering på 50 prosent, i tillegg til Oslopakke 3-midler og grunneierbidrag. Det er Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som er ansvarlig for å sikre finansiering av Fornebubanen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Dette er vinnerne av arkitektkonkurransen: Skøyen stasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter. Prosjekt: «Lyssprekk» Vækerø stasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter. Prosjekt «Bergtatt Lysaker stasjon: Asplan Viak, Longva arkitekter og Arup. Prosjekt: «Lysakers hjerte» Fornebuporten stasjon (tidligere Arena): Zaha Hadid Architects og A-lab. Prosjekt: «Himmelen under» Flytårnet stasjon: Mestres Wåge Arkitekter/Mestres Wåge Arquitects SLP/Imago-Atelier de Arquitectura og José Gigante. Prosjekt: «Volare» Fornebu stasjon og driftsbase: Zaha Hadid Architects og A-lab. Prosjekt: «Underjordisk landskap».

Vækerø stasjon: Gottlieb Paludan Architects og L2 Arkitekter. Prosjekt «Bergtatt» Ill: Fornebubanen

« Fornebubanen berører både Oslo kommune, Bærum kommune og Akershus fylkeskommune. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune skal eie banen sammen, og Oslo kommune skal være byggherre.» Slik blir traseen til Fornebubanen. Arbeidene er planlagt å starte sommeren 2020. (Stasjonen Fornebu Senter heter nå Fornebu, og stasjonen Arena heter nå Fornebuporten).

Foto: Fornebubanen.

Kart: Fornebubanen.

Fornebu stasjon og driftsbase: Zaha Hadid Architects og A-lab. Prosjekt: «Underjordisk landskap». Ill: Fornebubanen

– Vi skal etablere en ny type signal- og sikringssystem på Fornebubanen, som også skal på plass i hele T-banenettet i Oslo og Akershus. Det legger til rette for mer automatisering og at togene kan kjøre tettere, bremse roligere og plassere seg bedre på stasjonene, forteller Irene S. Måsøval, direktør Fornebubanen. Foto: Fornebubanen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Foto: Torbjørn Tandberg

Foto: Runa Aadalen

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Bærekraftige ambisjoner for nye Asker Grønn tettstedsutvikling. Flere næringsetableringer. Bærekraftig tenkning fra a til å. Når Hurum, Røyken og Asker slår seg sammen til én ny storkommune i 2020, er det med store mål i sikte. 1. januar 2020 skjer det – Hurum, Røyken og Asker forener krefter, slår seg sammen og danner en helt ny kommune. Med 93 000 innbyggere og et geografisk område som strekker seg fra Tofte i sør til Billingstad i nord vil nye Asker være en av Norges ti største kommuner. Ambisjonene er store, både når det gjelder tettstedsutvikling, bærekraft og næring. – Vi er i en unik situasjon. Nå tenker vi nytt om hvordan vi tilbyr gode tjenester til våre innbyggere, skaper bærekraftige og trygge lokalsamfunn, og gir gode vilkår for næringsdrivende, forteller leder for fellesnemnda, Lene Conradi.

En foregangskommune

Grønn tettstedsutvikling

Nye Asker går aktivt inn for å fortsette utviklingen av de tettstedene som allerede finnes i de tre kommunene i dag. – Det er kommunene som gjør den viktigste jobben for en bærekraftig stedsutvikling. Hvordan vi planlegger og bygger alt fra boliger og næringslokaler til skoler og barnehager legger føringer for hvordan folk beveger seg i hverdagen. Målet vårt er å skape grønne tettsteder med kortreiste arbeidsplasser, gode tjenester nær der folk bor, nærhet til kollektivtransport og gode offentlige rom slik at behovet for å reise med bil reduseres betraktelig, forteller direktør for samfunnsutvikling i nye Asker kommune, Per Morstad.

Et av satsningsområdene for nye Asker er bærekraftig utvikling. De tre kommunene bestemte tidlig at FNs bærekraftsmål skulle brukes som rammeverk for den nye storkommunen. På denne måten ville nye Asker utfordres til å løfte blikket og være en aktiv bidragsyter til å nå målene globalt.

Han er også opptatt av at kommunen tar samfunnsansvar ved å oppføre miljøvennlige bygg og legger til rette for godt kollektivtilbud og fremtidsrettede transportløsninger. De tre kommunene har bl.a. vedtatt å sette av 77 millioner kroner til et klimafond for på sikt å kunne tilrettelegge for å en utslippsfri ferge i Oslofjorden.

– Det er i det daglige arbeidet i våre egne land og i den enkelte kommune at visjoner og strategier må settes ut i livet og gjennomføres. Nå tar vi arbeidet med bærekraft et steg videre når hele seks av målene tas med som satsningsområder i kommuneplanen. Nye Asker er blant de første kommunene i Norge som legger FNs bærekraftsmål inn i planverket. Det forplikter og gjør at vi er nødt til å tenke bærekraft i alt vi gjør, sier Conradi.

– Allerede i dag har vi flere gode eksempler på smart og bærekraftig utvikling i de tre kommunene. Sydskogen skole i Røyken, som skal stå klar neste år, vil være Norges første svanemerkede skole, mens Hurum helsehus på Filtvet vil være et av Norges aller første helsebygg med plusshusstandard. Det er også lagt store planer for utviklingen av Slemmestad som plussby, og i Asker er Vestre Billingstad et godt eksempel på et

tettsted der det skal tilrettelegges for gange, sykkel og kollektivtransport, sier Morstad.

Ledende på næringsutvikling

Bærekraftig tekning skal også gjennomsyre kommunens næringslivssatsing fremover. Nye Asker har satt seg som mål om å være ledende i landet på bærekraftig og kunnskapsbasert næringsutvikling. Den nye storkommunen kan friste med attraktive næringsarealer, sentral plassering i Osloregionen med gode kollektivløsninger og spennende næringsmiljøer. – Den nye kommunen har et enormt potensiale. Det er stor interesse for nyetableringer, og veksten i de eksisterende bedriftene er god. Mange bedrifter er opptatt av miljø og bærekraft, noe som skaper et godt grunnlag for å forsterke forsknings- og kunnskapsbasert næringsutvikling, sier Conradi og legger til: - Vi ønsker å skape synergier mellom allerede eksisterende næringsklynger, tiltrekke oss nye grundere og entreprenører samt utvikle den nye kommunen til å være en attraktiv turistdestinasjon. Vi har nemlig mye å tilby både til fastboende og gjester.

Nyhet! Subaru XV Hybrid Nå er kompakt SUV-en Subaru XV her som hybrid, og den kommer selvfølgelig med permanent symmetrisk firehjulstrekk og testvinnende Eyesight førerassistansesystem som standard. Med over en million solgte biler i fjor er Subaru verdens mest valgte merke med 4x4!

BESTILL NÅ!

PRIS FRA KUN 449 800,–*

STANDARDUTST YR: DRIVLINJE: HYBRID • PERMANENT SYMMETRISK FIREHJULSTREKK • BOXER MOTOR • LINE ARTRONIC AUTOMATGIR • E YESIGHT FØRER ASSISTANSESYSTEM: AUTOBREMS, ADAPTIVE CRUISE CONTROL, GASSPEDALKONTROLL, START VARSLER, FILSKIFTE OG VINGLE VARSLER, FILHOLDER ASSISTANSE • X-MODE (HILL DESCENT CONTROL) • 18” ALU. FELGER • 22 CM BAKKEKL ARING • KOMPLET T EKSTERIØR LED BELYSNING: ST YRERESPONSIVE LED HOVEDLYS, K JØRELYS, FJERN- OG NÆRLYS, TÅKELYS, BAKLYS • MØRKE VINDUER BAK • RYGGEK AMER A • 8” BERØRINGSSK JERM MED APPLE CARPL AY OG ANDROID AUTO • 6 HØ Y T TALERE • DAB+ R ADIO • VINTERPAKKE: VARME I R AT T, FORSE TER OG SIDESPEIL • SPORT STOFFSE TER • TO SONE AUTOMATISK KLIMA ANLEGG • ELEK TRISK JUSTERBARE OG INNFELLBARE SIDESPEIL • TAKR AILS • AUTOMATISK START/ STOPP-SYSTEM VED TOMGANGSK JØRING *Pris fra kr. 449 800,– gjelder Subaru XV Hybrid 2.0i AWD Premium levert Oslo. Frakt- og leveringsomkostninger vil variere ellers i landet. Bilpris er inkl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Det tas forbehold om evt. endringer i spesifikasjoner fra fabrikk, endringer i bilavgifter og valutakurser, samt skrive- og trykkfeil. Bildene kan avvike fra tilbudte modell. Forbruk: 0,52 l/mil, CO2 150 g/km.

Veitransport er viktigste utslippskilde • Veitransport står for omlag 75 prosent av utslipp av klimagasser i Akershus og er fylkeskommunens høyeste prioritet i arbeidet for reduksjon av klimagassutslipp. • Innen 2030 skal utslipp fra transportsektoren være redusert med 50 prosent. • Regional plan for klima og energi ble vedtatt av fylkestinget i juni 2018. Hydrogenbilen slipper kun ut vanndamp fra eksosrøret. Bilene er fritatt for engangsavgift, moms og bomavgift. I tillegg kan de kjøres i kollektivfeltet.

Hydrogenstasjonen på Hvam i Skedsmo ble offisielt åpnet 22. november 2018.

SATSER STORT PÅ NU 22. november åpnet Uno-X Norge sin andre fyllestasjon for hydrogen i Akershus. Selv kaller de stasjonen en energistasjon, da man kan fylle både bensin, diesel og hydrogen fra pumpene.

ra før har selskapet en fyllestasjon for hydrogen i Sandvika, og snart åpner en ny på Ås. – Hydrogen koster mindre enn bensin og diesel, du bruker tre minutter på å fylle, og kan kjøre over 600 kilometer på en tank, sommer som vinter, forklarte Roger Hertzenberg, daglig leder i Uno-X Hydrogen. NYE STASJONER Uno-X Hydrogen AS eies av Uno-X Energi, NEL Fuel og Praxair Norge, og er ansvarlig for å bygge hydrogenstasjonene for UnoX. Selskapet har fått tilskudd fra Enova til bygging av de to nye hydrogenstasjonene, og driftstilskudd fra Akershus fylkeskommune. – Det har vært en positiv utvikling, der fylkets rolle har vært helt avgjørende for at vi nå tar satsningen videre. Vi er avhengige av et godt privat-offentlig samarbeid for å få dette til, sa Hertzenberg. I 2015 uttalte selskapet at ambisjonen var å bygge 20 stasjoner innen 2020. – Dette har gått noe tregere på grunn av lav satsning fra staten. Man skulle jo tro sentrale myndigheter var de som ville være mest interessert i å nå klimamålene. Vi har likevel et samfunnsperspektiv på dette og tenker 10-20 år framover, og håper Viken og resten av Østlandet vi bidra til en litt raskere utbygging, sa han. Uno-X Hydrogen har også fått støtte fra Enova til å etablere to hydrogenfyllesta-

sjoner i trondheimsområdet, én i Fredrikstad og én mobil hydrogenstasjon. Den mobile hydrogenstasjonen i Akershus skal sikre forsyningen av hydrogen i en mellomfase til det etableres nok hydrogenstasjoner i fylket. Deretter planlegger Uno-X Hydrogen å bruke stasjonen som en korridorstasjon for å knytte sammen Vestlandet og Østlandet. ØNSKER NASJONALT NETTVERK Uno-X Hydrogen har også fått støtte fra Enova til å etablere to hydrogenfyllestasjoner i trondheimsområdet, én i Fredrikstad og én mobil hydrogenstasjon. Den mobile hydrogenstasjonen i Akershus skal sikre forsyningen av hydrogen i en mellomfase til det etableres nok hydrogenstasjoner i fylket. Deretter planlegger Uno-X Hydrogen å bruke stasjonen som en korridorstasjon for å knytte sammen Vestlandet og Østlandet. Solveig Schytz, leder av hovedutvalg for samferdsel håper også de nye hydrogenstasjonene i Akershus er starten på en større nasjonal satsning på hydrogen. – Vi håper å se nye hydrogenstasjoner i løpet av neste år, som skal være med å sikre et nasjonalt nettverk. Vi trenger være med på å sikre hydrogenbiler her i landet, i et raskere tempo. Derfor håper vi staten har større ambisjoner, og vil bidra mer til hydrogenbiler, sier Schytz.

Solveig Schytz, leder av hovedutvalg for samferdsel i Akershus og Skedsmo-ordfører Ole å illustrere hvor miljøvennlig hydrogenbilen er, tok Schytz og Flæten et glass med vann fr

I utgangen av 2018 var det registrert 140 hydrogenbiler i Norge. Per i dag får man kjøpt hydrogenbiler fra Hyundai og Toyota i Norge.

ULLUTSLIPP Med FNs klimarapport over seg satser mange nasjoner og regioner på alternative drivstoff for transport.

e Jacob Flæten åpnet ny hydrogenstasjon. For ra «eksosrøret» til en hydrogenbil.

Tyskland er det nå 60 hydrogenstasjoner. Det er planer om bygging av 35 nye stasjoner, og innen 2020 vil det være 100 hydrogenstasjoner i Tyskland. I California kjører i alt 5300 hydrogenbiler på veiene, og bygging av nye hydrogenstasjoner pågår for fullt. VERDENSMARKED En tidlig satsing på hydrogen har bidratt til et fortrinn og markedsmuligheter internasjonalt for norsk næringsliv. Det norske selskapet Nel har nylig landet en milliardkontrakt med amerikanske Nikola for levering av elektrolysører til produksjon av hydrogen og levering av stasjoner til storsatsingen på hydrogenlastebiler i USA. – Dette er den største ordren som noen gang er plassert for stasjoner og elektrolysører, og tilsvarer 10 ganger det globale markedet for elektrolyse i dag, sier forretningsutvikler Bjørn Simonsen i Nel. Nel produserer elektrolysører som lager hydrogen av vann og strøm. Selskapet produserer også utstyret som brukes på hydrogenstasjoner. Markedet er hele verden. – Vi deltar også i et EU-program der målet er å få 600 hydrogenbusser på veiene, sier Simonsen. HYDROGEN TIL LASTEBILER Per i dag får man kun kjøpt hydrogenbiler fra Hyundai og Toyota i Norge. Honda og Mercedes produserer også hydrogenbiler og flere andre har det på programmet uten å ha startet produksjon foreløpig.

Hydrogen regnes som godt egnet til store kjøretøy som skal kjøre langt og bruke mye energi. I Sveits har en sammenslutning av matvareleverandører besluttet å bygge et landsdekkende nettverk av stasjoner og kjøpe 1000 hydrogenlastebiler fra Hyundai. Her i Norge får Asko sine 4 hydrogenlastebiler i drift tidlig neste år. I 2020-21 får Ruter 10 nye hydrogenbusser, som skal settes inn i ruter i Bærum. BYER OG REGIONER GÅR FORAN Byer og regioner spiller en viktig rolle i å legge til rette for bruk av alternativt drivstoff, spesielt i en tidlig fase. Akershus fylkeskommune har bidratt med investeringsstøtte til hydrogenstasjoner i egen region. Det er nå etablert et program for driftsstøtte, som skal bidra til å opprettholde og videreutvikle hydrogenmarkedet. Et mål for fylket har vært å bidra til å bygge opp en taxiflåte med hydrogenbiler, og få hydrogenbiler inn i kommunale bilparker. Fylkeskommunen har også et støtteprogram for dette. – Akershus fylkeskommune har vært flinke til å følge opp egne miljømål. De har på en beundringsverdig måte gått foran og satt politikken ut i livet, og faktisk gjennomfører det de har bestemt seg for. Det er viktig for oss i industrien å vite at vi kan spille på lag og jobbe frem dette sammen. Nå håper vi Enova trapper opp støtten til etablering av hydrogeninfrastruktur, slik at fylkene kan konsentrere seg om driftsstøtte og legge til rette for anskaffelse av kjøretøy, som biler, busser og båter, sier Bjørn Simonsen i Nel.

«Dette er den største ordren som noen gang er plassert for stasjoner og elektrolysører, og tilsvarer 10 ganger det globale markedet for elektrolyse i dag.»

Bjørn Simonsen, forretningsutvikler i Nel.

Roger Hertzenberg, Daglig leder i Uno-X Hydrogen.

Administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen i Ruter bruker anbudene for å fase inn utslippsfrie transportmidler og satser på både batterielektrisitet, hydrogen og biodrivstoff. Ruter har fem hydrogenbusser og seks batterielektriske busser i drift. I 2019 kommer det 39 elbusser på Nedre Romerike. 22 av disse blir leddbusser. Totalt blir det 115 elbusser i Oslo og Akershus i 2019, som er rundt 10 prosent av bussene.

NORDENS STØRSTE ELBUSSFLÅTE Transport står for 75 prosent av klimagassutslippene i Akershus fylke. Derfor har Oslo og Akershus gjennom sitt eierskap i Ruter satt seg hårete mål: Nullutslipp fra kollektivtrafikken innen 2028.

v de klimagassutslippene Akershus fylkeskommune er ansvarlig for, utgjør fossile kilder i kollektivtransporten den største. Utslippene reduseres betydelig de neste årene, gjennom satsing på både batterielektrisitet, hydrogen og biodrivstoff. – Vi følger opp de politisk vedtatte føringene som Akershus fylkeskommune har satt, og jobber nå målrettet gjennom våre anbud for å fase inn utslippsfrie transportmidler, sier Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter. ELEKTRISKE SKOLEBUSSER Fra 1. august 2017 startet en ny kontrakt med spesialskyss på Romerike, med 120 nye minibusser. Av disse er 10 minibusser batterielektriske, mens de øvrige går på biogass og fornybart HVO (flytende biodiesel). Med dette var Ruter først ute i Europa med elektriske skolebusser. Rekkevidden er rundt 160 km. Etter planen skal disse bussene få utstyrt solcellepanel for å kunne lade batteriet til rullestolheisen de har installert på

to av de elektriske minibussene. FÅR NORDENS STØRSTE ELBUSSFLÅTE I juli 2019 er det oppstart for totalt seks kontrakter på Romerike, som omfatter 413 miljøvennlige busser. 39 av disse er elektriske busser, som de første i Akershus, hvorav 22 er elektriske leddbusser som skal kjøre på linje 100 mellom Oslo bussterminal og Kjeller. Det vil også bli tatt i bruk 17 elbusser på sentrale linjer i Lørenskog og Lillestrøm. Totalt blir det 115 elbusser i drift fra neste sommer på sentrale linjer i Oslo og Akershus, hvorav 76 er elektriske leddbusser. Hovedstadsregionen får med det Nordens største elbussflåte. BIDRAR TIL UTVIKLING AV NY TEKNOLOGI Samtidig går Ruters fem hydrogenbusser i ordinær rutetrafikk mellom Oppegård og Oslo. I 2017 ble Ruter med i EUs nye prosjekt for hydrogenbusser, JIVE, og vil gjennom det få EU-støtte til 10 nye hydrogenbusser. I tillegg har Enova innvilget støtte til prosjektet med 38 millioner kroner. Ruter er ansvarlig for anskaffelsen av bussene som skal settes i drift i Bærum i løpet

Vi bygger Akershus 34

av 2020 - 2021. Men teknologien som kreves er ennå ikke utviklet. – Dersom vi skal nå våre langsiktige mål må vi være med på å drive fram teknologiske løsninger. Ruter står for mer enn halvparten av kollektivtransporten i Norge og bruker aktivt rollen som stor, offentlig innkjøper til å skape innovasjon og forbedringer som kollektivtransporten vil ha nytte av. Det kan ha stor betydning for satsingen på utslippsfrie busser også i andre norske fylker, sier Bernt Reitan Jenssen. Hvordan ser du på arbeidet framover nå som fylkene slår seg sammen til Viken? – Både Østfold og Buskerud har høye ambisjoner for kollektivtransporten og vi samarbeider godt om å finne gode, bærekraftige mobilitetsløsninger for hele Viken, sier han.

« Ruter står for mer enn halvparten av kollektivtransporten i Norge.»

- vårt engasjement skaper større verdier

Utslippsfri i 2028 • Ruter eies av Oslo kommune (60 prosent) og Akershus fylkeskommune (40 prosent). • Ruters ambisjon for Oslo og Akershus er at all kollektivtransport skal være fossilfri i 2020 og utslippsfri innen 2028. Dette innebærer at alle busser, båter, minibusser og drosjer som kjører på oppdrag for Ruter må være utslippsfrie i løpet av denne perioden. Trikk og T-bane kjører allerede på sertifisert strøm. • Allerede i 2019 vil Ruter ha 115 elektriske busser, og Norges største bilfrie fergesamband mellom Aker brygge og Nesodden, blir elektrisk.

Flere lar bilen stå Det aller viktigste miljøbidraget for å redusere klimagassutslipp fra transport er å få folk til å gå, sykle eller velge kollektivt. Fra 2016 til 2017 økte kollektivtrafikken med 5,3 prosent kollektivt i Akershus fylke. Økningen var større enn økningen i biltrafikken og større enn befolkningsøkningen i Oslo og Akershus. Totalt betyr det 371 millioner kollektivreiser på buss, trikk, T-bane, tog og båt i Ruters område i 2017.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Vi satser på lærlinger!

“ Med nær 170 lærlinger er Møller Bil en av de største læreplassene innen bilfaget i Norge. Hos oss kan du utdanne deg til bilmekaniker, biloppretter, billakkerer og delemedarbeider. Gjennom Møller Bil Skolen - kjedens eget opplæringskontor i bilfag - har vi skreddersydd lærling-opplæringen for vår organisasjon og våre bilmerker. I Oslo og Akershus har vi for tiden 30 lærlinger. Møller Bil Skolen er et offentlig godkjent opplæringskontor der elever fra videregående skole inngår en lærekontrakt på normalt 24 måneder. I løpet av denne tiden skal lærlingene forene det teoretiske han eller hun i to år har lært på skolen med den praktiske kunnskapen som skal til for å avlegge fagprøve og dermed bli fagarbeider. På Møller Bil Skolen er elevene sikret å jobbe med de nyeste teknikker og utstyr som brukes for å vedlikeholde og diagnostisere biler som er teknisk ledende på områder som sikkerhet, miljø etc. Elektriske biler er en del av læreplanen til Møller Bil Skolen. De fleste tilbys fast jobb i Møller Bil etter avlagt fagprøve.

Jeg har alltid villet bli bilmekaniker. Jeg har jeg fått kjempegod oppfølging i Møller Bil. Aleksander Severinsen, mekaniker, Møller Bil Jessheim. Norges- og Nordisk mester i bilfag.

“

Verdens mest elektrifiserte bilmarked Møller Bil er Norges største bilforhandlerkjede og en del av Møller Mobility Group. I Akershus er Møller Bil representert med Volkswagen, Audi og ŠKODA, og vi har forhandleranlegg på Jessheim, Hvam, Follo, Slependen og Rud. Det er til oss alle kommer for å lære mer om salg og service og hvordan utvikle et dynamisk elbilmarked. «Norge er verdensledende i å forberede markedet i resten av verden for elektrisk mobilitet. Dere viser at det er mulig.» Christian Senger, leder for elektrisk mobilitet i Volkswagen AG.

Norge er verdens mest elektriske billand og Møller Bil er ledende på ladbare biler. Vår første elbil var Volkswagen e-up! Siden kom e-Golf og etter det har elbilsalget tatt helt av. I år er Audi e-tron og elektriske varebiler fra Volkswagen Nyttekjøretøy de største nyhetene, og i 2020 blir også ŠKODA elektrisk. Det er ikke mange år til alt vårt nybilsalg er elektrisk.

Satsing på urban mobilitet Møller Mobility Group satser ikke kun på tradisjonelt bilsalg. Vi ønsker å være ledende også i utviklingen av fremtidens mobilitetsløsninger. De siste to årene har vi foretatt betydelige investeringer i bildelingstjenesten Hyre, med etableringen av MobilityLab, et idelaboratorium for mobilitetsløsninger, og i Urban Infrastructure Partner, som er ledende innen delingstjenester for mindre urbane kjøretøy som bysykler.

Samfunnsansvar I 2017 ble Møller Medvind etablert. Selskapet skal bidra overfor en av de aller største samfunnsutfordringene vi har i dag: Unge mennesker under 30 år som står utenfor arbeidslivet. Møller Medvind skal innen

“

faget klargjøring av biler skape faste, lønnsomme arbeidsplasser og samtidig utvikle medarbeidere som ønskes ansatt i andre deler av konsernet.

Å etablere et samarbeid med en seriøs aktør som Møller Medvind gjør at vi øker mulighetene for overgang til fast arbeid for mange som sliter med å få jobb. Eirik S. Aasheim, leder NAV Nordstrand.

“

Med utgangspunkt i at vi har arbeidsplassene og NAV har medarbeiderne, har Møller Medvind og NAV i Oslo og Akershus inngått en helt ny samarbeidsform om kvalifisering og formidling av unge arbeidssøkere.

“

Det er som om jeg er blitt født på ny. Jeg ser veldig lyst på fremtiden med Møller Medvind. Anas, klargjører, Møller Medvind.

“

Foto: Fredrikstad Medieverksted

VIKEN

Viken strekker seg fra Hemsedal i nord til Halden i sør. Arbeidet med sammenslåingen er godt i gjenge, forteller de tre fylkesordførerne Ole Haabeth (Ap, Østfold), Anette Solli (H, Akershus) og Roger Ryberg (Ap, Buskerud).

Fylkessammenslåing:

VIL HA SYNERGIEFFEKTER OG STORE OPPGAVER Stortinget har bestemt at Buskerud, Østfold og Akershus fra 1.1.2020 skal slås sammen til Viken fylkeskommune. Den nye fylkeskommunen blir landets klart største, med 1,2 millioner innbyggere, og vil strekke seg fra Hemsedal i nord til Halden i sør. Arbeidet med sammenslåingen er i godt gjenge, forteller de tre fylkesordførerne Anette Solli (H, Akershus), Ole Haabeth (Ap, Østfold) og Roger Ryberg (Ap, Buskerud).

et er Fellesnemnda som leder arbeidet med sammenslåingen, og arbeidet er i full gang. Oppfatningen blant de tre fylkesordførerne er at arbeidet er preget av godt samarbeidsklima og en fremoverlent holdning til hva det nye storfylket kan oppnå i form av synergier og gjennomføringskraft. – Dagens tre fylkeskommuner har alle sterke sider som vi er opptatt av å få med i den nye fylkeskommunen, sier Anette Solli, som leder fellesnemda. – Samtidig er det ikke til å underslå at dette er en krevende prosess. Tre organisasjoner skal bli en, og det er et omfattende arbeid. Ambisjonen er jo å skape én ny organisasjon, og ikke en sammenslåing av tre, sier Ole Haabeth. ALLE DE TRE fylkesordførerne er opptatt av at den nye Viken fylkeskommune vil bli en slagkraftig enhet som kan bidra til å balansere forholdet til Oslo. – Det viktige blir å trekke ut det beste fra tre fylker, det er en forutsetning for å lykkes, sier Roger Ryberg.

– Det nye Viken får 15 kommuner med bypreg og et stort distriktsoppland. Vi må klare å ta ut store synergieffekter og forhindre større sentralisering i Oslo, understreker han. – Vi regner med at flere statlige etater skal ut av Oslo og inn i Viken. Vi kommer til å være klare for store oppgaver, sier han. Ole Haabeth supplerer: Vi kommer til å få flere gode vekstmotorer rundt i fylket, som kan avlaste Oslo. Vi må bruke hele regionen, og unngå en ensidig pendlerstrøm inn og ut av Oslo. Her vil vi stå sterkere som ett fylke enn dagens tre, sier han. BLANT DE FØRSTE effektene innbyggerne vil merke, er en klar forbedring i kollektivtrafikken. Her er ambisjonen en gjennomgående billettordning, der samme billett vil være gyldig i hele det store fylket. På litt lengre sikt er ambisjonen at kommunikasjonen i fylket vil fungere mer uavhengig av Oslo enn i dag. – Jeg er overbevist om at samferdselsløsningene blir bedre. I dag må samferdselen gjennom Oslo, i fremtiden må vi få til gode løsninger utenom Oslo, og det jobber vi mye med. Der vil det nye fylket gi klare

« Dagens tre fylkeskommuner har alle sterke sider som vi er opptatt av å få med i den nye fylkeskommunen.» fordeler, sier Ole Haabeth. Videregående skoler, miljø og klima, kulturpolitikk – alle er områder der Viken har store ambisjoner og der de tre fylkene allerede i dag kan vise til gode resultater. Anette Solli er sikker på at det felles fylket vil føre til enda bedre tilbud enn i dagens fylker. – Sammen har vi kommet svært langt og har noen av landets beste resultater innenfor viktige områder. Jeg opplever at partene er lydhøre for hverandres gode løsninger, og har stor tro på at vi vil klare å etablere tjenester som er inspirert av beste praksis på en lang rekke felter, sier hun. SOM LANDETS STØRSTE fylke vil Viken ha

et innbyggertall på over 1,2 millioner innbyggere. For å skape et mer demokratisk og politisk styre, er det vedtatt å innføre en parlamentaristisk styringsmodell, i motsetning til formannskapsmodellen som benyttes i dag. I korthet består forskjellen i at den politiske ledelsen i fylket vil stå ansvarlig overfor fylkestinget. Anette Solli mener at dette er en god løsning. – Det er klart at åpnere beslutningsstrukturer og tydeligere politikk vil være en fordel i en så stor administrasjon, sier hun. Ole Haabeth og Roger Ryberg ser fordelene, men legger ikke skjul på at innføringen av en ny politisk styringsmodell også medfører ytterligere merarbeid i en allerede komplisert prosess.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

Fellesnemndas medlemmer: Foran fra venstre: Ole Haabeth (Ap) Anette Solli (H), Roger Ryberg (Ap).

Nye oppgaver til fylkeskommunene

2. rekke fra venstre: Gjermund Skaar (SV), Leif Willy Eriksen (FrP), Cecilie Agnalt (Ap), Hanne Lisa Matt (MDG), Anne Sandum (Ap), Solveig Schytz (V), Torunn Skottevik, (Ap), Siv Henriette Jacobsen (Ap), Monica Gåsvatn (H). 3. rekke fra venstre: Olav Skinnes (Sp), Britt Gulbrandsen (KrF), Iselin Haugo (H), Ina Rangønes Libak, (Ap), Amund Kjernli (Ap), Bjørn Tore Ødegården (Ap), Tonje Brenna (Ap), Lise Hagen Rebbestad (H), Andreas Lervik (Ap), Trine Lise Østlund Blime (H, vara), Simen Nord (H), Arne-Rune Gjelsvik (FrP), Rune Kjølstad (H). 4. rekke fra venstre: Morten Vollset (Sp), Johan Edvard Grimstad (Sp), Vibeke Limi (FrP), Sandra Bruflot (H) , Gunnar Melgaard (H), Øyvind Solum (MDG), Ketil Nordengen (H), Trond Johansen (KrF, vara).

Stortinget behandlet 18. desember 2018 sak om nye oppgaver for fylkeskommunene. De nye oppgavene omfatter tiltak og virkemidler innenfor næringsutvikling, landbruk, samferdsel, kompetanse og integrering, folkehelse, kulturminner, barnevern og klima og miljø.

Følgende er ikke med på bildet: Sebastian Næss Langaas (H), Anders Wengen (V), Lars Salvesen (KrF).

REGIONREFORMEN ER EN DEMOKRATIREFORM

ørst og fremst er dette en demokratireform, der beslutningsmakt vil bli flyttet fra staten til de folkevalgte i de nye fylkene, svarer Horne kontant. Han mener at de nye fylkene vil dekke dagens faktiske bolig- og næringsregioner i større grad enn det som har vært tilfelle til nå. – Samfunnet endrer seg, og den geografiske inndelingen som er valgt, reflekterer dette. Det vil gjøre de nye fylkene bedre i stand til å koordinere og planlegge samfunnsutviklingen i tråd med innbyggernes faktiske behov, sier Horne. Som eksempel nevner han kollektivtrafikken. – Svært mange bor i en kommune og jobber i en annen, eller har familie, venner eller for den saks skyld fritidsaktiviteter i en tredje. Transport er en viktig del av infrastrukturen, og nye Viken vil gi større mulighet for å tilby innbyggerne gode og enhetlige tjenester over et større geografisk område, sier han. – Det vil gi et tilbud bedre tilpasset innbyggernes behov, sier han. VED SIDEN KOLLEKTIVTRAFIKK og videregående opplæring er kultur, samfunns- og næringsutvikling sentrale oppgaver i den nye fylkeskommunen. I tillegg blir Statens Vegvesens fylkesveiadministrasjon også integrert i fylkeskommunen. Nøyaktig hvilke statlige oppgaver som vil bli tillagt fylkeskommunen i fremtiden, er imidlertid fremdeles uavklart.

– Vi både ønsker og forventer overføring av oppgaver fra statlig nivå. Nå ser det ut til at større deler av støtteordninger til kultur er tiltenkt fylkeskommunen, og det er bra, sier Horne, som likevel ønsker at flere oppgaver blir tillagt fylkeskommunal kontroll. – Vi ser frem til å få vite mer om hvilke nye virkemidler fylkeskommunen får for å koordinere flere sektoroppgaver på tvers i regionen. I praksis betyr det at fylkeskommunen skal ha en rolle når det gjelder å bestemme hvordan flere statlige virkemidler skal brukes i regionen Fylkeskommunen må kunne fungere godt og smidig i samspill med både regionale statsetater og kommunene, understreker Horne. – Igjen er det viktig å understreke at dette er en demokratireform. Vi skal ha mer synlig folkevalgt styring, og i Viken vil vi også ha en parlamentarisk modell med dette for øyet. Det er derfor viktig at alle benytter stemmeretten til høsten, så vi får de politikerne vi ønsker skal styre samfunnsutviklingen i Viken de neste fire årene, sier Horne.

Foto: Marte Beck

Når Akershus, Buskerud og Østfold fra 1. januar 2020 blir til én fylkeskommune, er det Harald Horne som har ledet det omfattende arbeidet frem mot sammenslåingen. Vi spurte den erfarne byråkraten og tidligere fylkesrådmannen om hva hensikten med sammenslåingen egentlig er.

Hovedprosjektleder, Harald Horne

«Fylkene blir bedre i stand til å koordinere og planlegge samfunnsutviklingen i tråd med innbyggernes faktiske behov.»

Fylkeskommunens rolle innenfor næringsutvikling foreslås styrket ved at flere oppgaver som i dag forvaltes av Innovasjon Norge og Siva flyttes til fylkeskommunene. Fylkeskommunens rolle innenfor næringsrettet forskning skal styrkes. Innenfor landbruk legges det opp til at flere spesialiserte oppgaver overføres fra Fylkesmannen til fylkene. Ansvaret for flere oppgaver i samferdselssektoren, blant annet kjøp av innenlandske flyruter og tilskudd til ikke-statlige lufthavner skal overføre fra Samferdselsdepartementet. Stortinget har tidligere vedtatt at administrasjonen av fylkesveiene overføres til fylkene. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid blir styrket, blant annet med tilskuddsordninger til friskliv, mestring og læring samt tverrfaglig innsats på rusfeltet. Midler i program for folkehelsearbeid som i dag forvaltes av Helsedirektoratet, skal innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene etter programperioden. På kulturminneområdet foreslås det å overføre oppgaver som i dag utføres av Riksantikvaren. Fylkeskommunene skal videre få et utvidet ansvar for regional kompetanseog integreringspolitikk. En rekke tiltak skal utredes nærmere, med mål om å styrke fylkeskommunens rolle på dette sentrale politikkområdet. Det samme gjelder kulturområdet, der det varsles et sterkere fylkeskommunalt ansvar i Stortingsmeldingen «Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida» som ble lagt fram 23. november. Videre skal det utredes om en overføring av Bufetats oppgaver i barnevernet til fylkeskommunene vil gi et styrket tilbud til utsatte barn og familier. I Stortingsmeldingen framgår det at regjeringen vil følge opp oppgaveoverføringene videre i ulike prosesser.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Akershus fylkeskommune

VÅR LANGE ERFARING OG GODE KUNNSKAP GIR DEG RIKTIGE INNREDNINGSLØSNINGER

www.kinnarps.no

Kinnarps Fra Akershus til Viken Annonse og Banner 190115.indd 1

15.01.2019 13:05:05

Gode arbeidsplasser lønner seg

KONTOR

UNDERVISNING

HELSE

OFFENTLIGE MILJØER

Besøk oss på Havnelageret, Langkaia 1 eller på www.senabeikeland.no

Senab_annonse_115x157.indd 1

03.12.2018 08:33

DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ Er du usikker på hva du får ut av din markedsføring? Det behøver du ikke være. Vi analyserer dine investeringer, forbedrer dem og måler resultatene. Som digitalt inntektsbyrå er vårt mål å øke dine inntekter gjennom smartere medieinvesteringer. Som kunde hos Onmedia er du ikke én i mengden. Vi tilbyr ingen standardpakker. Bare den løsningen som fungerer best for deg.

w w w. o n m e d i a g r o u p . n o