Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Bygg21

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

ALT DU IKKE VISSTE OM BYGG21

Bygg21 for en effektiv og grønn byggenæring

I

Norsk bygg- og eiendomsnæring er handlekraftig!

SIDE 4

I

Et kjøpesenter i særklasse SIDE 8

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv

I

Modulbyggene kommer SIDE 6

I

Skal forske seg fram den ultimate arbeidsplassen SIDE 27

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Om Bygg21 Vårt mål er en norsk bygg- og eiendomsnæringen som leverer gode livsvilkår til det norske folk.

Bygg og områder som fremmer et godt nærmiljø og skjermer ytre miljø. Bygg som er produktive for de som lever sine liv og gjør sin jobb i byggene vi leverer.

Bygg som bygges og driftes med høy effektivitet.

Bygg21 er et samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter for å utløse næringens potensial for bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling. Bygg21 skal på en proaktiv og uavhengig måte bidra til endringer som gjør at norsk bygg- og eiendomsnæring bygger sin konkurransekraft på en effektiv og godt samvirkende verdikjede og god samhandling med myndighetene.

Vi skal få ting til å skje.

Bygg21 vil støtte en lang liste av endringer: - gjenbruk av gode løsninger og prosesser - aktiv bruk av digitale tjenester - riktig type kunnskap i alle ledd - aktiv bruk av forskning og utvikling - økt satsing på, og rekruttering til, yrkesfag.

Bygg21 skal utnytte potensialet der det er. Bygg21 skal utstyre seg med våre største LED-lyskastere for å sette lys på de aktørene og de løsningene som skal utvikle næringen. Hele næringen, med alle dens ulike aktører, er vår målgruppe. Vi skal aldri skygge for eller ta initiativet fra de som eier løsningen. Vi skal samordne og motivere, og selvsagt provosere når det blir nødvendig.

Kunnskapen om dagens effektivitet er skrall. SSB, Eurostat og andre kilder gir oss nok hold til å jakte på 20 % redusert kostnadsnivå, mer verdifulle bygg, og ikke minst bygg som er mer produktive for brukerne.

Om bygget bidro til 2–5 % økt produktivitet ble det mange tusen MRD kroner i året.

Vårt oppdrag er beskrevet i strategien ”Sammen bygger vi fremtiden”. Endringene skal gjøres av og i næringen. Derfor er du velkommen til å engasjere deg i Bygg21.

Vi er så smått i gang. Se

WWW.BYGG21.NO

Eiendomsverdien av godt håndverk G

odt håndverk har stolte tradisjoner i Norge. Norsk kvalitetsbyggeri er båret frem av dyktige og selvstendige fagarbeidere over tid. Min tid i Block Watne viste meg kvaliteten på effektive og selvstyrte arbeidslag som kunne det de gjorde.

Eiendomsaktører tar gjerne for gitt at deres kjøp av nye bygg og rehabiliterings-prosjekter blir produsert av håndverkere som kan og forstår.

Rekruttering til byggfag er fortsatt en stor utfordring. Skoleverket dekker årlig 50 prosent av byggsektorens behov for fagarbeidere. Resten dekkes av arbeidsinnvandrere og ufaglærte. Det er slett ikke selvsagt at disse forstår våre faglige krav og vår selvstendige kultur. Mange leies inn fra bemanningsbyråer. Noen av disse preges også av manglende kunnskap eller forståelse.

Investorer er vant til å prise risiko.

Derfor er det underlig at ikke byggherrene sikrer seg bedre mot risikoen for feil, mangler og dårlig håndverk. Ingen fotballtrener ville slippe aspiranter til på kamp. Også de som ennå ikke har lært lagets spill og stil må nok slite benken til spillet sitter.

I

Rekruttering til byggfag er fortsatt en stor utfordring. Skoleverket dekker årlig 50 % av byggsektorens behov for fagarbeidere. Resten dekkes av arbeidsinnvandrere og ufaglærte.

Og – det blir ekstra rart når byggherren åpenlyst går inn i kampfiksing. Valg av tilbud som dumpes i forhold til konkurrentene er gjerne valg av en lang kamp for å få balanse i entreprenørens regnskap, enten tilleggene er berettiget eller uberettiget. Enda verre er det om dumpede priser er bygd på sosial dumping og kriminalitet.

Hvis byggherrene og byggherrens ombud stilte tydelige krav til kompetanse og struktur, ville de sikret kvalitet i arbeidet, fremmet produktivitet, redusert risikoen og økt verdien av sine investeringer. At de derved også bidro til å forebygge kriminalitet, er ikke så dumt. Krav til rett kompetanse på rett sted, sjekk mot skatteregistrene(StartBank) og maks to ledd med underentreprenører er nyttig for byggeiere, bra for egen anseelse og viktig for en seriøs næring. Statsbygg gjør det. Det er ingen grunn til å la det være.

På omslaget Sverre Tiltnes Daglig leder Bygg21 Sissel Leire Leder Bygg21 Styreleder Kruse Smith

I

Sverre Tiltnes Daglig leder Bygg21

Alle innrammede artikler er annonser.

ØMERKE ILJ T M

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i juni 2015

Dronningensgate 12 | 1599 Moss www.markedsmedia.no

- makes you visible

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Sverre Tiltnes E-post: sverre.tiltnes@dibk.no Tlf.: 22 47 56 00 www.bygg21.no

24

59

1 Trykksak

prosjektleder: Bent Mattis Omdal tlf.: 412 89 777 bent@markedsmedia.no tekst/foto:

Fotoomslag og side 2: Monica Strømdahl.

Foto Fornebu S - Kristin Svorte

grafisk form:

David Marklund

trykk:

Mediatrykk, Bergen

repro:

Stibo Media AB

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal.

2

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Grønt skifte for kontorbygg i Fyllingsdalen

Da leietagerne skulle flytte ut, så DNB Næringseiendom muligheten til å heve nivået på kontorbygget utenfor Bergen.

– Vi løfter et brunt 80-tallsbygg til å bli et grønt 2015-bygg, sier administrerende direktør i DNB Næringseiendom, Gro Boge.

DNB Næringseiendom tar på seg de langsiktige brillene når de rehabiliterer det tidligere ”Vital-bygget” i Fyllingsdalen, like utenfor Bergen Sentrum.

det den eksisterende bygningsmassen vi først og fremst må jobbe med for å bidra til nullutslippssamfunnet, sier Gro Boge engasjert.

Ambisjonene for bygget er å oppnå miljøklassifiseringen BREEAM NOR Very Good.

Bygget vil med det bli det første miljøsertifiserte og sannsynligvis det mest miljøvennlige rehabiliteringsprosjektet i Bergen.

– Å bygge grønt er i henhold til dagens byggestandard, og dermed relativt enkelt. Å rehabilitere grønt er imidlertid den krevende delen, ikke minst i forhold til lønnsomhet, sier Boge.

Samtidig skal dette bli et lavenergibygg, noe som for dette bygget vil bety en nær halvering av energiforbruket. Solcellepaneler og behovsstyrte løsninger for lys og ventilasjon vil bidra til det.

DNB Næringseiendom er vant til å tenke langsiktig. Gjennom samarbeid med blant andre Enova, har eiendomsaktøren redusert energiforbruket med rundt 25 % fra 2007 til i dag, i hele sin portefølje. Og reduksjonen fortsetter.

Satsing på rehabilitering Gro Boge, administrerende direktør i DNB Næringseiendom, forvalter bygget og ytterligere ca. 1,2 millioner kvadratmeter eiendom i Norge og Sverige. Hun er klar på at rehabilitering av eksisterende bygningsmasse er veien å gå hvis vi skal nå målene om reduserte klimautslipp.

– Det mest miljøvennlige vi kan gjøre er å bruke og gjenbruke de byggene som allerede finnes. De aller fleste byggene vi vil ha i 2030 er allerede oppført, og dermed er

– Det er fordi vi jobber målrettet og systematisk med dette og fokuserer på at hvert tiltak vi gjør i bygget, bidrar i riktig retning.

Dette er ikke noe som er gjort i et skippertak, sier Boge.

Kontorluksus Når bygget i Fyllingsdalen står klart neste år, vil de nye leietagerne nyte førsteklasses kontorlokaler som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav til godt miljø og inneklima.

For å oppnå karakteren BREEAM NOR Very Good må et bygg ha gode kvaliteter i fht. inneklima, energi osv, men også ligge godt plassert med tanke på kollektivtransport.

Mulighet for å sykle eller kjøre elbil til jobb er også kriterier som vektes når BREEAMkarakteren skal settes. Kontorbygget i Fyllingsdalen ligger nært et kollektivknutepunkt og det er lett å ta seg både til Bergen Sentrum og til Flesland. Og mye tyder på at Bybanen i Bergen er på vei til området.

De nye leietagerne har ikke signert kontrakt ennå, men Gro Boge er trygge på at de rette vil komme.

Folke Bernadottesvei 40 Oppført: år 1986 Arkitekt: Erik Dogger Eier: DNB Livsforsikring AS Arkitekt rehabiliteringsprosjekt: Rambøll Prosjektleder: Anna Drageset, DNB Næringseiendom AS Antall arbeidsplasser: 600 Energimerke : Grønn B Lavenergi BREEAM NOR Very Good ENOVA støtte til lavenergi standard Forventet ferdigstillelse: Opsjon 1 ferdigstilt 01.09.2015 . Forventet total ferdigstillelse 31.12.2016

– Seriøse og store leietagere er i stadig større grad opptatt av miljøkvaliteter i tillegg til lokasjon. Med fleksible kontorløsninger og mulighet for å dele opp etasjene i to deler, kombinert med byggets kvaliteter på energiforbruk, inneklima og bærekraft, er jeg sikker på at vi kommer til å finne gode leietagere som vil trives i bygget i mange år fremover, avslutter Gro Boge.

3

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Norsk bygg- og eiendomsnæring er handlekraftig!

Styreleder i Bygg21, Sissel Leire, og leder for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Morten Lie, sitter på hver sin side av bordet i diskusjoner om norsk byggenæring. Men de er likevel ikke så langt fra hverandre.

I

I

SL

ML

Sissel Leire Styreleder

D

e spiller viktige, men forskjellige roller. Der Morten Lie primært skal regulere og rådgi, har Sissel Leire et mandat til å utfordre og å bygge bro. Men de snakker samme språk og har samme flammende ønske: En norsk byggenæring som preges av kvalitet, effektivitet og nyskapning. Men hvor skal veien gå? Vi tok en halvtime ut av deres travle kalendre og koblet inn Sissel Leire fra Forus utenfor Stavanger, hvor hun til daglig leder det familieeide byggkonsernet Kruse Smith, til Morten Lie ved hans faste posisjon hos Direktoratet for byggkvalitet i Oslo.

Hva er det viktigste som preger norsk byggebransje akkurat nå?

SL Nedgangen i oljenæringen preger oss. Jeg sitter på Forus utenfor Stavanger og her merker vi det. Dette betyr at byggenæringen nå har en unik sjanse til å tiltrekke seg de beste fagfolkene på alle nivå, og det kan styrke byggenæringa.

Noe annet som preger bransjen, er at vi er fragmentert. I 2013 var det 87 292 selskaper og 322 826 ansatte i BAE-næringen, hvorav 80 % jobber byggrelatert. Noen av disse har kommet veldig langt, blant annet innenfor bærekraftige løsninger, men det er samtidig en hel del som ikke har utviklet seg like mye. Det fører til mangel på felles standarder, språk og verktøy. Fragmenteringen påvirker oss dessuten i politiske

4

Morten Lie Direktør

høringsprosesser hvor vi som bransje har problemer med å bli enige og snakke med én stemme.

Norsk byggenæring opplever for tiden sjeldent stor politisk oppmerksomhet. Det burde være en gyllen mulighet til å skape gode endringer. Oppmerksomheten er ikke bare positiv, men nå er det en sterk vilje til å ta tak i ting.

En annen faktor som henger sammen med den økte oppmerksomheten, er diskusjonen om leveranseproblemer og høye kostnader ML

Hva er de viktigste grepene for å skape både felles språk og bedre samarbeid i bransjen – og mellom bransjen og byggemyndighetene?

Det viktigste grepet jeg ser nå, er Bygg21! Det er fantastisk at vi har departement som oppretter et eget organ for samhandling! Når jeg holder foredrag nå, sier jeg: ”Er det ikke helt fantastisk?”.

For det er så mange motstridende og sterke miljøer i bransjen. Og når vi som bransje ”får” Bygg21, så er jo det nettopp for å bryte SL

Det viktigste grepet jeg ser nå, er Bygg21! Det er fantastisk at vi har departement som oppretter et eget organ for samhandling! på byggeprosjekter. Dette er grunnleggende spørsmål som det politiske miljøet og omverdenen undrer seg over. Denne undringen, kombinert med utfordringer knyttet til seriøsitet, preger norsk byggebransje nå for tiden.

disse tendensene og se hva vi kan enes om.

Vi jobber mot å få felles standarder, felles språk og finne ut hva vi skal måle og hvordan vi skal måle det.

ML

Et av de viktigste grepene er å være i kontinuerlig dialog med bransjen om

blant annet forenkling av regler, seriøsitet, nye energikrav og nye digitale løsninger.

Vi opplever også at næringa er veldig innstilt på å være i dialog med oss i myndigheten.

Er det en nyttig øvelse å piske opp en krisestemning i byggenæringa for å skape et felles løft og en ny retning? Og er det grunn til å rope krise?

En slik krise som man ser i oljenæringa, har vi ikke i byggenæringa.

Men det er på grensa til en tillitskrise som, heldigvis, myndigheter og næringa sjøl har tatt fatt i. Vi må sørge for at vi beholder en kompetent og kvalifisert næring som vi kan stole på. Så det er bra å få en erkjennelse av at en betydelig del av næringa har store utfordringer knyttet til seriøsitet. Da kan vi sammen se hva vi kan gjøre med det.

ML

Jeg er for så vidt enig i det, men byggebransjen er handlekraftig og våken. Jeg tror nok noen i bransjen blir provosert når Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier at de har opprettet Bygg21-prosjektet fordi de ikke er fornøyd med utviklingen i bransjen. Det er jo det som ligger under. Men Bygg21 er ingen trussel mot noen. Vi er faktaorientert og faktabasert og drives verken av sterke markedskrefter eller sterke reguleringskrefter. Derfor kan vi være både offensive og uavhengige.

Men det er klart at alle de nye internasjonale aktørene gjør at vi samtidig får flere SL

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK useriøse aktører. Det er imidlertid en bred vilje i bransjen til å ta tak i utfordringene vi står overfor.

kan spille på lag og forbedre flyten i byggesaksprosessen, kan også selve byggeprosjektene bli forbedret.

Hvilke andre utviklingstrekk påvirker næringen i dag?

SL

Får jeg ta to? Det ene er at det er sterk fokus på forenklinger og forbedringer av regelverket. Det har begynt å rulle, og det kommer til å rulle mer. Dagens regjering går rett til kjernen og spør ”hva trenger vi egentlig å regulere?” og ”hva kan overlates til markedet?”. Vi har hatt gode innspillsmøter og prosesser rundt dette der næringa har stilt opp og engasjert seg.

Det andre er digitalisering. Ikke fordi det er så viktig i seg selv, men det er en drivkraft bak å effektivisere saksbehandlingsprosesser og å gjøre det enklere å følge regelverket. Det kommer til å bli enklere å ha god kommunikasjon mellom prosjekter og myndigheter og i og for seg også mellom ulike myndigheter, med enklere digitale tjenester. Hvis bransje og myndighet ML

Jeg blir veldig glad når direktoratet bruker et språk vi kan forstå, og

Et gledelig utviklingstrekk jeg for øvrig legger merke til, er flere visjonære kommuner – kommuner som legger til rette for en bærekraftig utvikling og spiller på lag med byggenæringa.

Men, et tankekors: Når jeg leser nærings-

Et av de viktigste grepene er å være i kontinuerlig dialog med bransjen, blant annet omkring forenkling av regler, seriøsite, nye energikrav og nye digitale løsninger. jeg opplever at kommunikasjonen mellom myndighet og næring er i ferd med å bli veldig mye bedre.

Samspill: Stat og næring må spille på lag for å gjøre norsk bygg- og eiendomsnæring enda bedre. Morten Lie ønsker at saksbehandlinger skal bidra til å heve nivåene på prosjektene. Sissel Leira ønsker seg enda tettere dialog internt i bransjen og mellom byggemyndighetene og næringa.

livssidene i avisa, får jeg ofte et inntrykk av en utbygger som vil tjene penger og en kommune eller et fylke som skal bevare.

For meg var det i går! Det er helt uinteressant!

Det jeg vil bidra med i Bygg21, er at bransje og myndigheter snakker sammen på en annen måte enn før med den stereotype inndelingen: ”Fy, du skal tjene penger” og ”Vi skal bevare og bygge samfunnet”. Som om vi ikke har mer kryssende interesser enn det! Jeg gleder meg til å ta fatt i det. Det handler også om teknologi og å gjøre ting enklere så vi ikke bruker masse tid på frustrasjon som ingen er tjent med.

Vi har snakket om at regelverket i stedet for å være en byrde, burde være en del av verdiskapinga, og det tror jeg er mulig hvis vi innretter det godt nok og gjør det tilgjengelig. Det er i alle fall min ambisjon.

ML

SL

Ja, helt enig!

Bygg21 sitt styre består av (f.v. bak): styreleder Sissel Leire, styreleder Kruse Smith Eiendom AS og Kruse Smith Entreprenør AS, nestleder Stig Bech, partner i BA-HR, Siri Hunnes Blakstad, div.direktør Reinertsen AS, Jon-Olav Sigvaldsen, daglig leder i JOS Bygg AS, Harald Nikolaisen, adm.dir i Statsbygg. Foran f.v: Netten Østberg, div.leder i Asplan Viak og Arne Giske, konsernsjef i Veidekke. Til høyre: Sverre Tiltnes, programdirektør i Bygg21.

Foto: Morten Brakestad

5

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Satser på moduler: Selvaag bygger stadig mer med prefabrikerte elementer, som her ved Lørenskog Stasjonsby.

Modulbyggene kommer Den tradisjonelle plassbyggingen har fått en ny utfordrer: modulbygging har entret ringen. Men hva er egentlig best? Og hva har modulbygging å si for den norske byggebransjen?

S

tadig flere utbyggere satser på prefabrikkerte moduler.

Tilhengerne argumenterer for at standardisering og masseproduksjon vil kunne gi oss billigere hus, hjem og næringsbygg. Kritikerne mener modulbyggene vil kunne true norske arbeidsplasser.

Vi har snakket med Selvaag Bolig om fordeler og ulemper med modulbyggene.

Sparer tid og penger Selvaag Bolig er en av landets største boligbyggere, og en av utviklerne som har tatt i bruk den nye muligheten. Selskapet utvikler nå Lørenskog Stasjonsby der ca. halvparten av de 350 boligene som er bygget eller er under bygging, er basert på moduler.

Hvorfor har dere valgt å bygge med moduler?

– Man kan bygge nesten alle slags bygninger med moduler. Vi har valgt det på grunn av kostnader og gjennomføringshastighet.

Kort fortalt gjør modulene det mulig for oss å tilby kundene våre rimeligere boliger samtidig som kvaliteten er høy. Modulbaserte bygg har faktisk ofte høyere kvalitet enn plassbygde alternativer i tre, sier Ole Petter Haugen, daglig leder i Selvaag Bolig Modulbygg.

– Vi sparer både penger og tid, og kundene sparer også penger. Det er litt vanskelig å si nøyaktig hvor mye det er i kroner og øre, men totalt sett er det en nettobesparelse. Vi har allerede overlevert 28 rekkehus og en blokk med 18 leiligheter, gjennomført i underkant av ett år. I disse dager er vi i ferd med å overlevere 70 boliger hvor modulene ble montert i novem-

6

Foto: Selvaag

ber, og grunnarbeidene startet i september i fjor. Ytterliggere 70 som ble montert i mars, overleveres rett over ferien.

Selvaag har om lag 1400 boliger under bygging, og ca. en tredjedel av disse er basert på moduler.

Ifølge Haugen er hastigheten et argument som taler i modulenes favør. I tillegg er et annet viktig argument for å bygge med moduler, at den største delen av produksjonen skjer innendørs i tørt miljø. Da reduseres risikoen for fuktskader og andre byggefeil. I tillegg krever modulbaserte bygg færre arbeidstimer på byggeplassen.

I

12 rekkehus eller 20 leiligheter per natt, sier Haugen.

Hva med arbeidsplassene?

Selvaag Boligs moduler blir bygget på bestilling i store fabrikker i Øst-Europa – først og fremst i Polen og Estland. Fabrikkene der har spesialisert seg på å bygge moduler som tilfredsstiller norske kvalitetskrav og lover og regler.

– En tømrer fra Dombås sliter nok like mye med å følge de norske byggekravene, som en estisk leverandør. Produsentene vi bruker leverer ikke til hjemmemarkedet sitt.

De har spesialisert seg på norske forhold og leverer innenfor det norske regelverket, sier Haugen.

– Vi har allerede overlevert 28 rekkehus og en blokk med 18 leiligheter, gjennomført i underkant av ett år. I disse dager er vi i ferd med å overlevere 70 boliger hvor modulene ble montert i november, og grunnarbeidene startet i september i fjor, sier Ole Petter Haugen i Selvaag Bolig Modulbygg

– Det stemmer at det blir færre arbeidstimer på byggeplassen, men fundamentene må alltid bygges på stedet. I tillegg blir det alltid mange timer forbundet med komplettering og ferdigstillelse.

– Med tanke på belastning på nærmiljøet er dette en stor fordel. Når man bruker moduler, transporteres mange «ferdige arbeidstimer» inn i en stor operasjon. I de dagene montasjen pågår er imidlertid aktiviteten stor, men så monterer vi gjerne

Haugen ville gjerne brukt norske modulprodusenter, men både kostnadene og transporten tilsier at det ikke vil lønne seg.

– Transporten er faktisk enklere fra Baltikum enn fra fabrikker i innlandet i Norge.

Det er rett og slett enklere med en lengre transport med båt, og kortest mulig transport på vei fram til byggeplassen.

Modulene er brede – og vi må kjøre i kolonne nattestid med politieskorte. I tillegg

er kvaliteten på de utenlandske modulene ofte høyere samtidig som prisen er lavere, forklarer Haugen.

Ikke alltid lønnsomt Men modulbygging er ikke alltid mest lønnsomt, om vi skal tro Selvaags boligsjef. Det finnes fordeler og ulemper med begge byggeteknikkene.

– Hva som er best, avhenger av hva man vektlegger og hvor man bygger. Det er en utfordring å få modulbyggene til å bli spennende arkitektonisk sett, og det lønner seg ikke med moduler når du skal bygge i høyden.

– Modulbyggene har en naturlig begrensning på fire til fem etasjer. Bygger man høyere stiger kostnadene fort, og man begynner raskt å nærme seg prisnivået for tradisjonell plassbygging.

Til tross for dette finnes det eksempler på høye, norske modulbygg. Treet, et boligbygg i Bergen, ruver med sine 14 etasjer 51 meter over bakken. Her er moduler fra Estland montert i et bæresystem av limtre og betong i fem + fem + fire etasjer.

– Men dette bygget er et pilotprosjekt, og det er ikke kjent om utbygger vil ha noen økonomisk gevinst, utdyper Haugen.

Tror du det kommer til å bli mer bygging med moduler i tiden framover?

– Ja. Men det å bygge med moduler har en del begrensninger. Jeg tror trenden vil være svakt økende hele tiden. I første rekke vil det kun være et supplement til den øvrige byggingen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Bærekraftig vindu for alle typer bygg • Ekstra lav livsløpskostnad • Vedlikeholdsfritt – ingen råteskader • Laget av materialer som tåler fukt BORETTSLAG

MagnorVinduet – designet for 60 års levetid

1

PRIVATE BOLIGER

OFFENTLIGE BYGG

1 2 3

NÆRINGSBYGG

2

3

Utvendig: Pulverlakkert aluminium I midten: Supersterk kompositt Innvendig: Ferdig behandlet treverk

E-post: post@hvm.no Tlf.: 55 11 29 70 Salgskontor: Krokeideveien 6 Postboks 126 Fana, 5859 Bergen

www.magnorvinduet.no

7

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK Heidi Lyngstad og Harald Augestad har bidratt til å skape verdens mest miljøvennlige kjøpesenter.

Et kjøpesenter i særklasse Midt ute på Fornebulandet utenfor Oslo finner du verdens grønneste kjøpesenter. Fra tak til kjeller er bygget en studie i omtenksomhet og smarte, miljøbesparende løsninger.

8

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

90,6 %

Fornebu S lå godt over 85 %-kravet til BREEAM NOR for å oppnå den høyeste miljøklassifiseringen og karakteren «Outstanding».

50.000 kwh

Overlys: De store, runde lysinnslippene på taket bidrar til at store deler av handelsarealene blir opplyst av dagslys.

– Vi håper jo noen kommer etter oss, sier miljøsjef i KLP Eiendom Heidi Lyngstad i heisen på vei opp til taket.

Hun refererer til at Fornebu S per i dag er det eneste kjøpesenteret i verden med miljøklassifiseringen BREEAM Outstanding. I London i mars i år mottok bygget BREEAM Award 2014, for verdens beste kjøpesenter. Senere samme måned ble bygget kåret til ”Årets bygg 2014” under byggedagene.

Ved miljøsjefens side står Harald Augestad, ingeniøren som har ledet prosjektet fra ambisjonene ble lagt i et styrerom i 2010, frem til den grønne snor ble klippet under åpningen i fjor høst. Augestad fikk også æren av å ta imot BREEAM-prisen i London i mars. Prosjektlederen oppfordrer flere til å følge i deres fotspor.

Solcellepanelene på taket av Fornebu S har siden midten av mars 2014 produsert over 50.000 kWh, nok kraft til å levere strøm til to og en halv gjennomsnittlige eneboliger i ett år.

Insektshotell.

Et eksklusivt utvalg av lokale insekter har fått nytt hjem i det nye kjøpesenteret, i nabolag med 84 lokale planter.

Opplyst granitt: Gulvet i kjøpesenterets lavere etasjer er av granitt, et robust naturmateriale som krever lite vedlikehold.

Undervisningsopplegget ble trukket frem i juryuttalelsen da Fornebu S fikk den internasjonale BREEAM-prisen, som et ”godt initiativ for å spre oppmerksomhet og forståelse for bærekraft”.

Djevelen i detaljene Vi beveger oss inn igjen fra ”vidda” og går nedover i de to etasjene i det 24.500 kvadratmeter store kjøpesenteret. Det består av to store bygningskropper som møtes i en korridor med glasstak som bidrar med lys til de over 80 butikkene, spiseplassene og servicetilbudene til lokalbefolkningen på Fornebulandet.

– Det er ikke noe ”rocket science”. Hemmeligheten i dette bygget er summen av alle tiltakene og samvirket mellom alle de tekniske løsningene, forklarer Augestad.

I

Et naturlig kjøpesenter Heisen har tatt oss opp til taket, og det er litt som å komme opp på vidda denne kjølige vårdagen i mai. En blomstereng med 84 plantearter hentet fra den lokale floraen på Fornebulandet, dekker taket sammen med en solcellepark på 1600 kvadratmeter og store, runde vinduer som fungerer som lyskastere for handelsarealene i etasjene under.

På toppen av kjøpesenteret er det bygdt leiligheter som kan trekke på kjøpesenterets energiproduserende- og besparende fasiliterer og overskuddsvarme.

Helt nede ved en av de lokale buskene som er plantet, ser vi et veldig lite hus.

– Det er et insektshotell! For lokale insekter, slik at de også kan føle seg hjemme her, forklarer miljøsjefen. Der har vi en egen humlekasse og der borte en bikube som produserer honning som vi håper å kunne selge på senteret etter hvert, fortsetter hun ivrig.

Augestad forteller ivrig om alle de energibesparende løsningene, mens miljøsjefen supplerer med info om hvordan materialene er såkalt ”lavemitterende” og slipper ut få kjemiske stoffer, noe som bidrar til det merkbart gode inneklimaet i senteret, (med behagelig luft, akustikk- og lysforhold).

Taket er ikke åpent for publikum på senteret, men ”det er bare å si fra så skal du få en omvisning her oppe”, sier Heidi Lyngstad. Hun forteller at de har hatt flere skoleklasser på besøk på taket og resten av senteret, som del av deres egen "skattejakt” – et undervisningsopplegg om byggets miljøkvaliteter.

– Hastighet på rulletrapper og bånd reduseres når ingen bruker dem. Vanntrykket på toalettet er sensorstyrt, overskuddsvarme fra butikkene ledes fra ”fan-coilene” i taket til varmeanlegget, og LED-lampene bruker en brøkdel så mye strøm som vanlige lamper, forteller ingeniør Augestad.

Butikkeierne som leier lokalene av KLP Eiendom, har på sin side gjort miljøvennlige valg, blant annet i valg av gulvbelegg og maling til sine lokaler.

Det hele virker nesten for godt til å være sant.

Er det ikke veldig dyrt dette da?

– Det koster litt ekstra å velge så høy kvalitet, men over tid sparer man det inn, forklarer Augestad.

Vi står under et stort display som viser hvor mye solenergi som daglig produseres på senteret.

Litt research på nett viser at bygg som er sertifisert gjennom miljøklassifiseringsordningen BREEAM, i snitt kan omsettes for 21 % mer enn tilsvarende ”vanlige” bygg. I til-

Det er ikke noe ”rocket science”.

Hemmeligheten i dette bygget er summen av alle tiltakene og samvirket mellom alle de tekniske løsningene, forklarer Augestad. legg gir slike lokaler i snitt bedre leieinntekter, en pris som kan forsvares med tanke på den kraftig reduserte strømregningen leietakerne får.

Billig i drift Driftsresultatetene fra byggets første vinter viser et svært lavt oppvarmingsbehov og at det nesten ikke har vært behov for å drifte ventilasjonsanlegget i oppvarmingsmodus, blant annet fordi bygget har en tett bygningskropp og klarer å gjenbruke den varmen som bygget og menneskene i det genererer – Også i produksjonen av bygget har klimakostnadene blitt holdt lave.

9

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Lange linjer: Glassgata på Fornebu S binder senterets to bygningskropper sammen og sørger for fri sikt mellom Rolfsbukta og torget foran senteret i vest. En grønn plantevegg, nederst til venstre i bildet, bidrar til å rense lufta og bryte akustikken i et senter med allerede godt inneklima.

Lavkarbon-betong og lokalt, kortreist treverk har bidratt til å redusere CO2-avtrykket til bygget. Gulvene er kledt i vedlikeholdsvennlig granitt og eik. I tillegg har alt av bygningsavfall som har vært mulig å gjenbruke, blitt resirkulert.

Augestad fremhever at det er summen av alle tiltakene som gjør dette bygget spesielt.

– Alle de enkelte elementene finner du sikkert igjen flere steder i flere bygg, men det vi har gjort er at vi har hatt kvalitet i alle ledd.

transport. Innenfor hver kategori samler man poeng som til sammen gir en samlet poengscore, gitt i % av de poengene det er mulig å oppnå. Jo høyere score, desto bedre karakter. I Fornebu S sitt tilfelle var den samlede scoren 90,6 %, godt over kravet på 85 % for å oppnå karakteren Outstanding.

Vi beveger oss nedover i etasjene, forbi sykkelparkeringen som rommer plass til 214 sykler, de 21 ladestasjonene

I

Alle de enkelte elementene finner du sikkert igjen flere steder i flere bygg, men det vi har gjort er at vi har hatt kvalitet i alle ledd.

Offisielt enestående BREEAM handler om å sette i gang tiltak innen 9 forskjellige bygningsrelaterte kategorier, fra energibruk, vannbruk og forurensning til byggets tilgjengelighet for syklende og reisende med miljøvennlig

10

til elbilene og de over 900 bilparkeringsplassene. På veien ser vi også en egen ”hundeparkering”.

– Vi vil ta imot alle slags besøkende, forklarer miljøsjefen Lyngstad smilende.

Nettopp denne noe uvanlige parkeringsplassen ble truk-

ket fram i jurybegrunnelsen for BREEAM-prisen, som et av ”en serie tiltak for å gjøre bygget tilgjengelig og åpent for store deler av befolkningen”.

Til sist blir vi tatt inn i byggets ”maskinrom”. Gigantiske tekniske rørinstallasjoner som fører luft og vann rundt i bygget, gliser mot oss.

Harald Augestad forklarer at når rørene blir såpass store som de er her, krever luften veldig lite kraft for å bli ført gjennom systemet.

Maskinpark for framtiden Resten av maskinparken suser stille i mørket i kjelleren og samler krefter for å gjøre bygget litt mindre energikrevende.

Vi går ut fra maskinrommet og opp på torget, på motsatt side av hovedinngangen fra veien. Torget er plassert slik at man har siktlinje helt ned mot Rolfsbukta som ligger noen hundre meter unna i luftlinje. Det var et krav i bygningstillatelsene fra kommunen at denne siktlinjen skulle bevares, og sånn sett kan man si ”det skulle bare mangle”. Men etter en rundtur i verdens grønneste kjøpesenter, blir man ikke kynisk, man blir optimistisk. Selv med tanke på kjøpesentereiere! Da får man takke for rundreisen og gå inn og se hvordan senteret duger til det egentlige formålet: shopping!

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Opplyst granitt: Gulvet i kjøpesenterets lavere etasjer er av granitt, et robust naturmateriale som krever lite vedlikehold.

Grønn transport: Tilrettelegging for miljøvennlig transport og nærhet til offentlig transport er faktorer som blir vektet i miljøsertifiseringen av bygget.

Fakta: Byggherre: KLP Eiendom Totalentreprenør: Skanska Norge Kontraktssum eks. mva: 920 millioner kroner Arkitekt: AMB arkitekter Landskapsarkitekter: Bjørbekk og Lindheim Byggeledelse: ÅF Advansia BREEAM Revisor: Asplan Viak

PURE skåner miljøet og er kortreist vann, rett fra springen - renset og nedkjølt i ubegrensede mengder.

Kontakt oss for et tilbud på hq@purewater.no

Ferdigstillelse: 2014

www.purewater.no 11

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Tegner Norges største universitetsbygg

De tegner alt fra boliger til kulturhus og svømmehaller og store prosjekter for sykehus og forskning. Nå har de nettopp levert skisseprosjektet for Norges største universitetsbygg.

Et bygg for livsvitenskapene må jo være i balanse med naturen For tiden har RATIO arkitekter AS hele fire større prosjekter for Statsbygg på beddingen: Nybygg og ombygging for Folkehelseinstituttet, som venter på finansiering over statsbudsjettet for å gå videre til utførelse, nytt bygg for Brønnøysundregistrene, nytt medisinsk helsefagbygg ved Universitetet i Tromsø - og det nye Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo; Norges største universitetsbygg på hele 60 000 m2.

RATIO vant oppdraget om Livsvitenskapsbygget i en prestisjetung arkitektkonkurranse. I juryens begrunnelse heter det at RATIOs forslag utmerket seg ved «sin enkle, tydelige og markante arkitektur», og videre at prosjektet «inneholder grunnleggende og enestående kvaliteter».

– For oss er estetikken innvevd i en helhetlig forståelse av oppgaven. Helhetsgrepet, prosjektets bærekraft og de sosiale effektene av å bygge et bygg er avgjørende, sier Sverre Svendsen, sivilarkitekt MNAL og daglig leder av RATIO Arkitekter AS. Selskapet har omfattende erfaring med bygg med gode miljøløsninger. Det spenner fra eneboliger i passivhusstandard til store prosjekter som er "nesten null energi-bygg", med egenproduksjon av energi og spisse krav til miljødokumentasjon på alle materialer og bygningselementer - slik det er for de nevnte Statsbyggprosjektene.

– Et bygg som skal romme livsvitenskapene må jo selv være i balanse med naturen, sier Svendsen.

12

Tegnet Tangenten RATIO er arkitekter for Tangenten, Nesodden kommunesenter, som sto ferdig i 2012.

Prosjektet er et av flere Enova forbildeprosjekter som kontoret har i porteføljen. Tangenten rommer så forskjellige funksjoner som rådhus og ungdomsskole under ett og samme tak, sammen med bibliotek, helsestasjon og ungdomsklubb.

– Bygget er prosjektert for passivhusstandard, i energiklasse A. All materialbruk ble underlagt strenge vurderinger og livssyklusanalyser. Men den viktigste miljøeffekten ligger kanskje nettopp i å samle så mange ulike publikumsrettede funksjoner i ett bygg. Det gir store miljøgevinster på energibruk, men ikke minst har det en stor sosial effekt – det er også en viktig miljøgevinst, sier Svendsen.

Prosjektstyring og tverrfaglighet Svendsen trekker fram fagkunnskap og fokus på tverrfaglighet som arkitektkontorets store styrke. Gjennom arbeidet med det ca 50 000 m2 store Folkehelseinstituttet har kontoret opparbeidet gode erfaringer som er bragt videre i prosessen med Livsvitenskapsbygget. Prosjektorganisasjonen er rigget med tverrfaglige temagrupper som samhandler seg fram til de gode løsningene. Det er et bygg som skal bygges, og alle må dra lasset i samme rettning. Det krever nye måter å tenke prosjektorganisasjonen på.

– Vi legger vekt på å styre prosjektene innenfor økonomiske rammer og tidsfrister, sier Svendsen.

– I de fleste prosjektene utøves prosjekteringsgruppeledelsen av våre egne, meget

kompetente og erfarne medarbeidere. Det er arkitekten som har det helhetlige perspektivet i et prosjekt – og det er essensielt å bevare det overblikket gjennom alle de store og små prosessene som fører fram til et ferdig bygg, forklarer han.

– Den erfaringen og kompetansen vi har høstet fra store offentlige prosjekter, bør være attraktiv også for seriøse private eiendomsutviklere.

Miljøet kommer først For RATIO arkitekter er miljøaspektet innvevd i prosessen fra konsept til ferdig bygg.

Vi har vært heldige og fått lov til å arbeide med mange prosjekter der miljø og bærekraft står i fokus – og der dette ikke er uttalt fra oppdragsgiver, vil vi gjerne være en pådriver for å øke oppdragsgiverens ambisjoner. Våre medarbeidere har generelt høy miljøkompetanse og sterkt engasjement, og vi har arkitekter i staben med særlig kompetanse innen feltet, med sertifiseringer som BREEAM A+P (akkreditert profesjonell) og BREEAM NOR Revisor.

Gode miljøløsninger er god teknologi, og RATIO er gjerne pådrivere i den prosessen.

Men et bærekraftig bygg er så uendelig mye mer. Kontoret har fokus på inneklima, universell utforming i bred forstand – og i et land der vi oppholder oss innendørs "halve året" kan vi aldri få nok dagslys. I et stort laboratorie- og undervisningsbygg som Livsvitenskapsbygget med krav til store, effektive og generelle arealer, blir det dagslysforhold langt over forskriftskravene.

– Gode miljøløsninger er god kvalitet, derfor lønner det seg også i et lengre perspektiv. Jeg tror vi ser en øket bevissthet rundt dette hos oppdragsgiverne, det være seg det offentlige eller de private. Mange er, som oss, drevet av sitt eget engasjement rundt dette – men de bærekraftige løsningene tvinger seg fram. Skal vi nå togradersmå-

Slik kan Norges største universitetsbygg se ut: Ratio Arkitekter med samarbeidspartnere vant arkitektkonkurransen om nytt bygg for Livsvitenskap i Oslo.

let, må det handles nå! Der har alle vi som prosjekterer, bygger eller drifter bygg et stort ansvar og stor innflytelsesmulighet.

– Vi arbeider med gode miljøløsninger fordi det er viktig å bidra til en bærekraftig fremtid – men vi tror også på det som en god og nødvendig forretningsstrategi. Og så er det faglig morsomt – det åpner mulighetene for ny, spennende og rik arkitektur, avslutter Svendsen.

OM RATIO ARKITEKTER Om Ratio Arkitekter - Med over 50 arkitekter et av landets største arkitektkontorer - Et ledende arkitektmiljø innen miljøriktig prosjektering - Tegner prosjekter innen alle størrelser, fra eneboliger til store sykehus - Særlig stor kompetanse innen prosjektering av større, komplekse bygg - Tegner for tiden Norges største universitetsbygg – Livsvitenskapsbygget ved UiO På www.ratioark.no finner du masse informasjon om kontoret og prosjektene

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Byggmakker gjør byggeprosessen enklere Byggeprosjekter kan være krevende. Det er mange ting å tenke på og mye som skal klaffe. Heldigvis har Byggmakker både kunnskapen og verktøyene som skal til for at byggingen skal gå på skinner.

Det er store penger å spare på en mest mulig effektiv byggeprosess. Med BM Portalen kan man finne produkter, søke på egenskaper og miljømerking.

Man har et nyttig planleggingsverktøy som gjør byggingen mer rasjonell.

God dokumentasjon er enkelt En annen stor fordel med BM Portalen, er at det blir enklere å sikre god dokumentasjon gjennom byggeprosessen.

All dokumentasjonen er samlet og tilgjengelig på ett sted.

Gode grunner til å bruke BM Portalen

- Byggeprosessen blir gjennomført på en ryddig og smart måte, sier Per Anders Ruud, Salgssjef Proff i Byggmakker.

- Alle som skal bygge eller pusse opp, er tjent med å tenke på dokumentasjon i løpet av byggeprosessen, og vi gjør dette praktisk og strømlinjeformet for kundene.

• Full oversikt over priser, ordre, fakturaer og kjøpshistorikk

Med BM Portalen får man full oversikt over priser, ordre, fakturaer og kjøpshistorikk. Tjenesten er tilgjengelig hele døgnet og man kan bestille varer levert til byggeplass, eller hente det man trenger ferdig pakket i butikk.

- Dette forenkler hverdagen for håndverkerne. Vi har tilgjengeliggjort all vareinformasjon, slik at man lett kan bestille varer. Dette er markedets mest komplette bestillings- og planleggingsverktøy for håndverkerne. Spart tid for håndverkerne er gunstig for alle parter, sier Ruud.

Han mener alle bør tenke på dokumentasjon og miljøavtrykk, enten man er hobbysnekker som skal pusse opp hjemme, eller en profesjonell entreprenør som skal utvikle store prosjekter.

- Med Byggmakker kan man være trygg på at man får varer av toppkvalitet. Vi skal være best på dokumentasjon og miljøsertifisering, avslutter Ruud.

• Forenkler byggeprosessen, frigjør tid og sparer penger

• Tilgang til lagerstatus på flere tusen produkter • Enkel bestilling av varer til byggeplass • Hent produktbilder, montering sanvisninger og dokumentasjon

Best på kvalitet Byggmakker har det du trenger, enten det er snakk om trelast, byggevarer og verktøy.

Med 90 butikker i Norge, er veien sjelden lang til nærmeste utsalg. Byggmakker har de rette produktene for deg.

Finn din nærmeste forhandler på www.byggmakker.no.

• Tilgang til lover, forskrifter og risikovurdering • Integrert mot kalkuleringsverktøy • Registrerer parallelt i ByggDok

13

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

God timing er avgjørende i teater og i byggeprosesser. Mor Åse kan ikke ankomme scenen når hun føler for det. Fasenormen skal skape tydelighet om hvilke roller som skal utøves når i byggeprosjekter.

"Mor Åse kommer i morgen" Byggeprosjekter kan være svært krevende. Det er mange aktører involvert og mye som skal samkjøres i tid. For sene avklaringer og misforståelser har kostet mange prosjekter mye. Det kan fort bli like dumt som at mor Åse glemte å komme til forestillingen.

Det blir ikke noen god Peer Gynt-forestilling av det.

Foto: Ville Hyvönen, (CC BY-SA 2.0)

H

vordan kan man skape mer effektive byggeprosesser? Et sted å starte er å få alle til å snakke samme stammespråk og effektivisere informasjonsflyten.

Norsk Eiendom og Bygg21 har derfor gått sammen med referansegruppen EBA, Difi og Statsbygg for å finne ut hvordan byggeprosesser kan bli mer trimmet og forutsigbare. Resultatet er en ny fasenorm som kommer i august.

– Allerede ved lansering er normen, uten sammenligning, den beste normen for faseinndeling av byggeprosjekter i Norge, sier Sverre Tiltnes, prosjektleder for Bygg21.

Etter hvert vil vi også få brukererfaringer, som vil bidra til verdens beste norm for fasedeling, norske forhold og internasjonal samhandel.

Hovedmålet med den nye fasenormen er bedre informasjonsflyt gjennom hele prosjekterings- og byggingsprosessen gjennom en input/output-logikk i alle steg, og en felles informasjonsstruktur basert på dette.

Lærer av Storbritannia NTNU fikk i oppdrag å skape et diskusjonsgrunnlag, basert på den veletablerte «RIBA plan of work»-normen fra Storbritannia.

– Vi så behovet for å utvikle en felles fasenorm for å øke effektivitet og samspill i næringen, sier Tiltnes.

NTNU har i hovedsak gjort to tilpasninger

14

fra RIBA: Den norske versjonen inkluderer et fullt livsløp av bygget og tre klare perspektiver til faseinndeling (eier/investor, bruker og utførende).

Gjennomfører steg for steg I likhet med RIBA har den norske fasenormen en input-, prosess- og output-tankegang. Den sier ingen ting om hvem som gjør hvilke oppgaver, men den viser hvilket perspektiv som må benyttes for at byggeprosjektet kan ta det neste steget.

Versjon 0 av normen ble presentert under byggedagene i mars og dannet grunnlag for skriftlige tilbakemeldinger og innspill under høringsmøtet 2. juni.

– Normen er tilpasset rettsapparatet og næringens praksis i Norge. Den er nøytral med tanke på entrepriseformer, fleksibel når det gjelder rollebetegnelser og -innhold, og ikke like detaljert som RIBA. Vi bygger videre på det beste fra den britiske modellen, forklarer Tiltnes.

Bedre flyt og effektivitet Versjon 0 av normen ble presentert under byggedagene i mars og dannet grunnlag for skriftlige tilbakemeldinger og innspill under høringsmøtet 2. juni.

Under høringsmøtene ble det diskutert om man skal inkludere offentlig saksbehandling som fjerde perspektiv i denne sammenhengen.

Høringsmøtene 2. juni viste spesielle normeringsbehov rundt begrepene som er i bruk for å definere prosessfaser, roller og leveranser.

– For tiden finnes det mange misforståelser rundt disse begrepene i næringen, særlig mellom bestillere og leverandører av rådgivings- og byggetjenester, sier Tiltnes.

– Aktørene i BAE-næringen bruker i dag «lokale dialekter». Med den nye fasenormen får hele bransjen et felles «stammespråk», avslutter Tiltnes.

Det kom mange gode innspill innen høringsfristen ble avsluttet 4. juni. NTNU skal nå innarbeide bidragene og publisere den nye fasenormen i løpet av august. Om alt går etter planen, kan den tas i bruk tidlig i september.

Norsk Eiendom og Bygg21 takker alle som har kommet med tilbakemeldinger og innspill.

MODELLENS ÅTTE FASER

1

Strategisk definisjon 2

Programutvikling og konseptuvikling 3

Forprosjektutvikling 4

Utviklingsgrunnlag produksjon og leveranser 5

Produksjon og leveranser 6

Overlevering og ibruktagelse 7

Bruk 8

Avhending

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Slik gjør vi det i BundeBygg

BundeBygg har null feil som mål i byggeprosessen, og firmaet har tatt en rekke grep for å sikre kvalitet i alle ledd. foto: Kimm Saatvedt.

Å kjøpe en ny leilighet eller eiendom kan være en risikosport.

Du legger flere millioner kroner på bordet – lånte penger som du kanskje må betale avdrag på i 20–30 år. Du er avhengig av å få det du er blitt lovet, men hvordan kan du vite sikkert at du har gjort et godt kjøp – at alt er som forventet og at det ikke finnes skjulte feil og mangler?

Vri om nøkkelen, åpne døren og senk skuldrene Heldigvis finnes det seriøse og dedikerte entreprenører du kan stole på.

" Fornøyde kunder er vårt viktigste mål på om det har vært en vellykket byggeprosess".

grep for å sikre kvalitet i alle ledd. Entreprenøren har blant annet sett at trivsel på arbeidsplassen og et godt samhold gir dyktige og motiverte ansatte, samt at utstrakt bruk av digitale verktøy forenkler arbeidet med å dokumentere byggeprosessen.

– Det vil alltid lønne seg å gjøre ting riktig første gangen. For å få til det har vi gått systematisk til verks for å plukke opp og rette feil underveis, og vi har satset på bedre og mer omfattende planlegging tidlig i prosjektet, sier Tunhøvd.

et godt samarbeid med kundene våre. Når du skal investere millioner av kroner i et byggeprosjekt er det helt avgjørende at du kan stole på at entreprenøren leverer til rett tid og med god kvalitet, sier Tunhøvd.

– Jeg tror en av de store fordelene med å velge oss, er at det er kort vei fra håndverkeren til sjefen. Den høyre hånda vet hva den venstre gjør, og vi bryr oss om hverandre.

"Jeg trivdes fra dag én, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. BundeBygg er en bedrift med veldig gode verdier – vi ler mye, og arbeidsmiljøet er godt".

I tillegg har alle ansatte fått hver sin lille «bibel».

Rune Tunhøvd R/K/HMS-sjef

– Fornøyde kunder er vårt viktigste mål på om det har vært en vellykket byggeprosess, sier Rune Tunhøvd, R/K/HMS-sjef i BundeBygg.

BundeBygg har null feil som mål i byggeprosessen, og firmaet har tatt en rekke

– Det stemmer. Vi har et eget hefte som heter «Sånn gjør vi det i BundeBygg». Den skal hjelpe oss å unngå gjengangerfeil. Vi har gjort mye for å bedre kvaliteten på byggeprosjektene, og det merkes i den andre enden.

Med sine 190 ansatte, er BundeBygg en av de større entreprenørene på Østlandet.

Firmaet bygger både næringsbygg og boliger.

– Vi har fått mange nye prosjekter og har stor ordreinngang i tiden framover. Jeg tror det skyldes at vi har et veldig stort fokus på

Elena Dal Martello Ingeniør

– Jeg trivdes fra dag én, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. BundeBygg er en bedrift med veldig gode verdier – vi ler mye, og arbeidsmiljøet er godt, sier hun.

Dal Martello flyttet fra Italia til Norge i 2009 for å ta en doktorgrad som industriell ingeniør ved NTNU. Som trainee fikk hun prøve seg i flere ulike deler av konsernet, blant annet innen prosjektering, kalkulasjon, på byggeplass og i Bunde Eiendom.

– Jeg er snart ferdig som trainee og var heldig som fikk muligheten til å bli godt kjent med firmaet. Hver avdeling var bra, og hver gang jeg måtte forlate en avdeling savnet jeg den. BundeBygg har vært flinke til å tilpasse stillingen til meg og finne ut hvordan jeg kan bidra, sier hun.

Dal Martello mener at samholdet er en stor styrke for bedriften, og at det motiverer de ansatte til å gjøre en bedre jobb.

– Folk har lyst til å gjøre det bedre, og det liker jeg. Jeg liker ikke et statisk miljø der man nøyer seg med å ha det «helt greit».

Hos BundeBygg vil vi bli bedre og bedre.

Underentreprenørene er alltid veldig glade når de får oppdrag for oss. BundeBygg tar godt vare på folk og behandler oss bra, avslutter Dal Martello.

Dyktige og godt motiverte ansatte er den viktigste ressursen vi har, sier Tunhøvd.

Menneskene er den viktigste innsatsfaktoren Dette bekreftes av Elena Dal Martello, som er utdannet ingeniør og har jobbet som trainee for BundeBygg i snart to år.

15

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

5 års turforslag for norsk bygge- og eiendomsnæring.

Sverre Tiltnes, daglig leder i Bygg21, kjenner byggebransjen fra innsiden, som «skapende og stolte». Nå leder han det myndighetsoppnevnte samarbeidsprosjektet Bygg21 som skal modernisere bransjen, ”smøre” alle tannhjul og løfte produktiviteten og bærekraften opp til et nivå som er det 21. århundret verdig.

Her skisserer Sverre turen fram til at Norge blir «verdensmester i verdiskapende bygg som tjener sin hensikt». Boliger, yrkesbygg og gode steder som skaper gode livsvilkår for store og små er målet. Her er Sverres forslag til veivalg.

Som på en hvilken som helst tur er det imidlertid viktig å tilpasse seg forholdene. (Men fjellvettregelen om å snu synes Sverre dårlig om.)

God tur!

16

Vel fremme ser landskapet slik ut: næringens konkurransekraft er sunn og sterk, samspillet i næringen og med myndighetene, er blitt så kostnadseffektivt at hele verden tar etter den norske modellen, og våre bygg og byer er synlige bærere av Brundtland-kommisjonens bærekraftsbegrep, - hvor miljø, økonomi og sosiale kvaliteter er bragt til et nivå som skaper stolthet og lykke.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

17

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Block Watne står for kvalitet

Block Watne har siden 2006 bygget over 240 boliger på Vardefjellet i Sørum kommune nord for Oslo. Uteområdene er bilfrie med underjordisk garasjeanlegg.

Åtte nye leiligheter på Vardefjellet som blir ferdig bygget høsten 2015, er lagt ut for salg.

Boligene bygges av Block Watnes egne ansatte tømrere. foto: Block Watne

Miljø, økonomi og samfunnsansvar er viktige verdier for Block Watne. Det innebærer fokus på bokvalitet, større tempo i boligutbyggingen og vektlegging av det interne arbeidsmiljøet for administrerende direktør Ole Feet i Block Watne. – Vi bygger høyere og tettere der folk ønsker å bo.

Det gir den største miljøgevinsten, understreker han.

– Vi legger vekt på å bygge boliger som har sentral beliggenhet og nærhet til kollektivtilbud. Det å gjøre folk i stand til å benytte kollektivtransport i dagliglivet, både i jobb og fritid, bidrar mer til bærekraftig boligbygging enn stadig høyere tekniske spesifikasjoner, sier Feet. Dessuten bygger vi leiligheter, og i stor grad i tre, som gir det minste fotavtrykket rent miljømessig, sier han.

– Sentralt beliggende boliger nær trafikknutepunkter avlaster veier og reduserer utslipp og bidrar derfor mer til å redusere utslipp enn ensidig fokus på tettere hus med mer isolering, mener Block Watne-direktøren. – Vi følger naturligvis gjeldende forskrifter, men vi er opptatt av å tenke

18

miljø i en større sammenheng. Eksempler på denne tenkingen finner vi for eksempel på Vardefjellet i Skedsmo, der Block Watne har bygd 240 leiligheter i et villaområde. – Variert bebyggelse gir muligheter for både seniorer, single og familier. Flere behov blir dekket i viktige knutepunktlokasjoner. Økt byggetakt nødvendig Ole Feet og Block Watne er også opptatt av de stadig høyere boligprisene og mener løsningen er enkel. – Det eneste tiltaket som vil gi varig stabilitet i boligprisene er å øke

mellom aktørene, billigere og flere boliger – og dermed ha en prisdempende effekt.

Feet trekker også frem de stadig mer krevende byggeforskriftene. – Hvorfor er det for eksempel nødvendig med 150 cm «rullestolsirkel» i Norge, mens EU og Sverige klarer seg med 130 cm, spør han retorisk.

Bekjemper arbeidslivskriminalitet Byggebransjen sliter med økende arbeidslivskriminalitet og til dels useriøse aktører.

Bruken av innleid arbeidskraft brer om seg,

"Vi legger vekt på å bygge boliger som har sentral beliggenhet og nærhet til kollektivtilbud. Det å gjøre folk i stand til å benytte kollektivtransport i dagliglivet, både i jobb og fritid, bidrar mer til bærekraftig boligbygging enn stadig høyere tekniske spesifikasjoner" byggetakten og dekke behovet i en økende befolking, konstaterer han. Han etterlyser vilje blant politikere og forvaltning til å legge forholdene bedre til rette. – I en by som Oslo, som vokser med 15–16 000 innbyggere i året, bygges det bare 2–3000 boliger.

Behovet er på minst 6–7000, og forholdene må legges til rette både gjennom reguleringer og byggetillatelser, understreker Feet. – Et godt og stort nok tilbud til de som søker bolig, vil dessuten gi større konkurranse

Ole Feet Administrerende direktør Block Watne AS

noe som kan skape uklare ansvarsforhold, snarveier og i siste instans dårlig kvalitet og direkte kriminelle forhold. – I Block Watne er vi bestemte på å bruke egenansatte tømrere og håndverkere. Vi vil være ambassadører for en god næring, og har eget opplegg for lærlinger. Det er viktig å legge forholdene til rette slik at unge mennesker som er mer praktisk enn teoretisk anlagte, får en inngang til arbeidslivet. Myndighetene må sørge for at det blir lønnsomt og at-

traktivt å ta inn lærlinger, understreker Feet.

Som et ledd i arbeidet med å skape stabile og gode arbeidsforhold, har Block Watne et stort reservoar av tomter som skal utvikles til boligområder. Med 16 000 tomter, er det til enhver tid en rekke prosjekter under arbeid i regi av Block Watnes 19 distriktskontorer.

–Vi klarer å ha mindre svingninger enn mange andre aktører, og slipper i stor utrekning å basere oss på innleid arbeidskraft.

At det skaper gode boliger, er ikke Block Watne-direktøren i tvil om. – Når vi bygger, er det lite som er overlatt til tilfeldighetene. 70 kvadratmeter som er gode å bo på gir større bokvalitet enn hundre dårlig planlagte kvadratmeter. Vi jobber med de beste aktørene, skaper gode planløsninger og kvalitet i alle detaljer – synlige som usynlige.

Ole Feet smiler. – At vi har så få reklamasjoner, viser at vi lykkes.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Varmekabler

Lysere fremtid med Somfy

Kilden til et miljøvennlig og godt inneklima Gulvvarme med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde. Et varmt gulv er en stor varmeflate med lav temperatur og jevn varmefordeling, som bidrar til mindre energiforbruk. Gulvvarme gir et komfortabelt innemiljø!

Dynamisk solskjerming gir økonomiske og menneskelige fordeler.

Dynamisk solskjerming er integrert i fasaden på Akers Solutions bygg på Fornebu ved Oslo.

Med en moderne termostat med mulighet for å forhåndsinnstille dag- og nattsenking, kan temperaturen i rommet reguleres presist gjennom hele døgnet i forhold til individuelle behov. Dette er en fordel sammenlignet med alternative og tregere systemer, som ofte blir dyrere jo mindre oppvarmingsbehovet er.

Foto: Somfy

Dagens forskrifter stiller strengere krav til isolasjon, vinduer og energieffektivisering av boliger. Det totale varmebehovet i en bygning er derfor lavere enn tidligere. Det betyr færre dager med behov for oppvarming, samtidig som det stilles krav til effektiv regulering.

Somfy Norge har levert styringssystemer til solskjerming for de fleste Barcode-byggene.

D

agens fokus på miljø gjør at byggherrer, ingeniører og arkitekter verden over ser etter løsninger til å senke energiforbruk i næringsbygg.

Dynamisk solskjerming bruker automatikk til å måle solinnfall og regulere persienner, markiser og screens slik at dagslys og skjerming utnyttes best mulig. Behovet for både oppvarming og nedkjøling reduseres både sommer og vinter, noe som kan gi opp mot 35% energisparing.

Trivsel Bygg med dynamisk solskjerming er ikke bare mer miljøvennlige, men også bedre på inneklima og trivsel. Ved å slippe inn dagslys uten å slippe inn plagsomt solskinn og unødig varme, øker arbeidseffektiviteten.

De som jobber der får mer stabil temperatur, bedre lysforhold og bedre utsyn. Dermed øker trivselen.

-Jeg er veldig glad i persienner, da, sier Trond Nordby, prosjektansvarlig og Country Manager i Norge. -Vi har en lav solbue som gjøre at solen ofte skinner inn gjennom vinduene. Med persienner kan vi filtrere direkte stråling, men samtidig utnytte dagslyset og ha sikt ut.

Somfy leverer styringsautomatikk til næringsbygg i hele landet gjennom sine samarbeidspartnere, som er byggherrer, arkitekter, elektrikere og leverandører av solskjerming.

-Vi har spisskompetanse på solskjerming for næringsbygg, sier Nordby som har jobbet i Somfy i 20 år. –Vi er gjerne med i planleggingsprosessen og på byggemøter for å gi råd og løsninger underveis.

BREEAM Nordby legger til at Somfy Norge er medlem i Green Building Counsil. -Vi har derfor kunnskap for å velge produkter og løsninger som bidrar til å gi byggeprosjektene en høy BREEAM-sertifisering.

Fra 2015 leverer de også anlegg med trådløs toveiskommunikasjon til motorer. -Slike løsninger vil kunne styres fra apper på mobiler og via pc, forteller Nordby. -Hver enkelt bruker vil kunne manuelt overstyre lysinnfallet i sitt eget miljø, mens automatikken likevel fungerer optimalt.

Somfy er et fransk varemerke som er representert i 60 land gjennom et nettverk av 76 datterselskaper og 60 kontorer. Selskapet ble grunnlagt i 1969 og er verdensledende innenfor motorer og automasjon til dynamisk solskjerming. Somfy i Norge har 7 ansatte og holder til på Skedsmokorset.

I

Trond Nordby Country manager

Alt dette passer godt sammen med de egenskapene elektrisk gulvvarme innehar: • Energiøkonomisk, rask og presis styring • Gir varme der du ønsker det, hvert rom styres individuelt • Gir jevn og optimal varmefordeling i rommet • Er enkelt i bruk og har relativt lave installasjonskostnader • Usynlig - tar ingen veggplass • Avgir ingen lukt eller lyd (ingen surkling i rør, lyd fra vifter etc.)

• Er vedlikeholdsfritt (ingen pumper eller motorer) • Har lang levetid Nexans Norway AS har produsert kabler for norsk byggevirksomhet i 100 år, og tilbyr 20 års garanti på varmekabler.

Din leverandør av varmeog installasjonskabler til bærekraftige bygg!

www.nexans.no Kontakt: Telefon 41 57 66 39, eller info.no@somfy.com.

19

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Watrium – en moderne og miljøvennlig eiendomsforvalter Det er ikke hver dag man kommer over kontorlokaler som er topp både på beliggenhet og miljø. Men de finnes – og nå er noen av de mest attraktive lokalene på markedet.

Blir herre i eget hus Watrium AS eies av Anders Wilhelmsen med familie. Selskapet ble etablert i 2003, og har tidligere satt bort forvaltningen av eiendommene, noe som medførte en viss avstand til virksomheten. Nå etableres en egen organisasjon som skal stå for forvaltningen, hvilket innebærer en sterkere tilknytning til egne eiendommer, og mer delaktighet i den daglig driften. Pr. i dag er det jeg, Anders og Kristin Wilhelmsen, som holder tak i den daglige driften av selskapene. Driftssjef er på plass 17. august, og Malling overtok den økonomiske forvaltningen 1. april. Anders Christian Wilhelmsen starter også å jobbe for Watrium fra London 1. august. Med denne organiseringen er vi rigget for noen år fremover sier eiendomsdirektør Jørn Torstein Grini.

stadig flere bedrifter ønsker å ta miljøansvar, og da er det naturlig å velge bærekraftige bygg, f. eks. dokumentert via BREEAM NOR, eller som i Bjørvika via kravene satt av Bjørvika Infrastruktur sier Grini.

Selskapet forvalter ca. 90 000 kvm med næringsbygg i Oslo-området, i tillegg til eiendom i Sverige og Baltikum. Eiendommene har et utviklingspotensiale på ca. 60 000 m2 på egne tomter, der utvikling vil skje i takt med markedsetterspørsel.

Tenker langsiktig Watrium har mange spennende prosjekter i tiden fremover. Firmaet skal blant annet oppføre et nytt bygg vis a vis Oslo Atrium i Bjørvika. Nå gjenstår kun å få Rammetillatelse, og vi kommer om kort tid til å starte dialogen med entreprenører om byggeriet.

Vil være best på miljøansvar Watrium tar samfunnsansvar gjennom å bygge energieffektive og miljøvennlige bygg. I porteføljen finnes Sandstuveien 68 på Ryen. «Nr. 68» mottok nylig sertifikat for oppnåelse av Breeam Nor Excellent, og er energibygg klasse A. Bærekraftige eiendommer vil bli stadig mer etterspurte i framtiden. Vi opplever at

20

Attraktive, ledige lokaler Lokomotivet i porteføljen er Oslo Atrium.

Bygget ligger vis a vis Oslo Sentralbanestasjon. Her kan man gå tørrskodd fra perrongen på Oslo S og rett på jobb. Det er så sentralt som det kan få blitt, sier Grini. Bygget ble ferdigstilt i 2000, men har allerede oppgradert ventilasjonsanleggene med tanke på mulighet for behovsstyring. Automatikk og andre energieffektive tiltak vurderes fortløpende.

De ledige lokalene vi har, sikter vi på å få leid ut selv i et fallende marked, sier Grini.

Watrium vil være et selskap med et godt rykte både i forhold til bærekraftig utvikling, og for leietakere. Vi tar et skritt av gangen, men Watrium blir en spennende og aktiv eiendomsforvalter/utvikler som det er verdt å følge med på i tiden framover, avslutter Grini.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Sikre boligen med våtromsplater med innebygd membran Fukt er boligens verste fiende, kan være helseskadelig for husets beboere og koster samfunnet milliarder av kroner årlig. Våtrom er naturligvis spesielt utsatt, og løsningen er membraner i gulv og vegger som skal stoppe inntrengning av vann og damp.

De fleste kjenner dem – smøremembranene som påføres forut for montering av fliser eller andre veggplater. Men det mange ikke er klar over, er at korrekt påføring av slike membraner er en langdryg prosess.

– Korrekt påføring av smøremembraner er både tid- og kostnadskrevende, sier konsernsjef Erik Øyno i Protan AS, en av verdens ledende produsenter av membranløsninger. – Korrekt påføring krever opptil åtte lag, og membranen skal tørke mellom hver påføring. Det tar tid og koster penger, sier han, og legger til: – Dessuten er det svært vanskelig å kontrollere at dette blir gjort riktig i hvert enkelt tilfelle.

Alternativet: Våtromsplater med membran Men det finnes alternativer til å påføre fuktsperre med seks til åtte strøk. Sveiset banemembran i gulvet og våtromsplater

med godkjent membran inkludert på veggene er både enkelt og kostnadseffektivt å montere, og gir en garantert fuktsikret vegg. Platene skrus opp på veggen med spesialskruer, og skruehull, og skjøter tettes med spesialteip. Slik kan badet på bare få timer sikres forskriftmessig mot fukt.

Når det gjelder gulv, er plater med membran eller helsveiset banemembran mye mindre sårbare enn smøremembran under montering – ingen fare for at folk som går på gulvet, skal ødelegge membranen. Og platene og banemembranen danner perfekt underlag for fliser eller andre overflater – de er helt «døde».

– Mange er ikke klar over at disse produktene er på markedet, men kombinert banemembran på gulv og våtromsplate med membran på vegg er en god løsning som er både kostnadseffektiv og gir et mye sikrere resultat enn smøremembran, avslutter Protans konsernsjef Erik Øyno.

Rask og effektiv montering av våtromsplater med membran.

SPAR TID ® MED LITEX

2i1

MEMBRAN OG VÅTROMSPLATE I ETT

KLAR TIL FLIS SAMME DAG GARANTERT TETT ENKEL Å JOBBE MED

Les mer på Litex.no by

21

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

FutureBuilt - Osloregionens grønne utstillingsplass

Futurebuilt er en innovasjonsarena og et utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. De må yte litt ekstra, men til gjengjeld venter heder og ære, prioritert saksbehandling, reduserte gebyrer og faglig bistand. Og det lønner seg.

Foto: Tove Lauluten

HAB Construction AS - Vi kan entreprenørskap!

www.hab.no

22

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK Befaring til kontorbygget Østensjøveien 27 i forbindelse med FutreBuilt2015.

Arkitekt: Henning Larsen Architects AS. Utbygger og entreprenør: NCC Property Development AS.

F

uturebuilt er et bredt offentlig og privat samarbeid mellom Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Husbanken, Enova, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. Målet er å vise at det er mulig å lage klimanøytrale byområder og arkitektur.

Dette skjer gjennom å realisere en rekke forbildeprosjekter i fullskala, i regi av både offentlige og private utbyggere.

50 forbilder er målet innen 2020, og så langt er 37 prosjekter med i porteføljen og 15 står ferdig bygget. Satsningen omfatter både nybygg og rehabilitering, områder og enkeltbygg, signalbygg og hverdagsarkitektur.

FutureBuilt er et utstillingsvindu nasjonalt og internasjonalt. De som realiserer byggeprosjekter i FutureBuilt får faglig bistand, oppmerksomhet, heder og ære. ”Utstilling” av prosjektene skjer løpende gjennom visninger både på byggeplass og i ferdige bygg. Profilering skjer også gjennom dagspresse, fagpresse, på konferanser og faglige arrangementer. I 2014-2015 er det avholdt hele 15 befaringer på FutureBuilt-prosjekter. Programmet og forbildeprosjektene er omtalt i anerkjente arkitekturtidsskrift både på engelsk, fransk, kinesisk og japansk, presentert i forbindelse med kongeparets statsbesøk til Tyrkia i 2013, på eiendomsmessen MIPIM i Cannes og i forbindelse med samarbeid om arkitektureksport med Polen.

De fire vertskommunene ønsker å ta lederrollen i utviklingen av mer energieffektive og klimavennlige byer og bygg. I potten legger de en rekke kommunale forbildeprosjekter. Drammen bygget både Norges første passivhusskole og nær-nullenergiskole. Asker og Oslo kommuner kjemper nå om å bli den første i Norge til å bygge barnehager som plusshus. I Bærum planlegger en privat utbygger åtte plusshusboliger nær Kolsås stasjon. Gjennom FutureBuilt vil kommunene utvikle sitt eget forvaltningsapparat og bli bedre samarbeidspartnere for de mest ambisiøse private utbyggerne. Dette inkluderer bl.a. dialogbasert og prioritert saksbehandling og reduserte byggesaksgebyrer. Det nyter for eksempel Entra godt av når de nå vil realisere sitt nye næringsbygg i Oslo sentrum; Urban+, med mål om å være et forbildeprosjekt i FutureBuilt med både plusshusnivå, BREEAM NOR Outstanding og vugge-til-vugge konsepter.

Byggenæringen er kritisert for å være lite innovativ. Når det gjelder energi- og klimavennlig byggeri har det imidler-

Oslo-regionen er Norges største byregion. Her skjer det nå en sterk vekst, med en forventet befolkningsøkning på 40 prosent de nærmeste 30 årene.

FutureBuilt spiller en viktig rolle i å utvikle forbildeprosjekter innen klimavennlig byutvikling og arkitektur. Sammen med ambisiøse utbyggere rehabiliterer vi og bygger nytt. 35 forbildeprosjekter er under prosjektering, under bygging eller er ferdigstilt. Halvveis i programmet kan vi fastslå at vi er godt på vei, og nå strekker vi oss enda lenger.

tid skjedd en liten revolusjon de siste 8–10 årene. For 5–6 år siden fantes ikke passivhus i Norge. Med Powerhouse stod verdens første rehabiliterte nullutslipps kontorbygg ferdig.

Meteorologisk institutt sitt nybygg Tallhall var det første bygget i Norge som brukte lavkarbonbetong, noe som nå langt på vei er konkurransedyktig hyllevare hos betongleverandørene. Grønn mobilitet er mer enn el-bil, og alle forbildeprosjektene i FutureBuilt blir derfor utfordret på hvordan tilrettelegge for at ansatte, beboere og besøkende enkelt kan bruke bygget med utgangspunkt i å gå, sykle eller reise kollektivt.

Byggenæringen er kritisert for å være lite innovativ. Når det gjelder energi- og klimavennlig byggeri har det imidlertid skjedd en liten revolusjon de siste 8–10 årene.

Attraktive og ambisiøse forbildeprosjekter sprer entusiasme og bred læring, skaper presedens og flytter grensene for hva som er mulig. Dette er nødvendig for å gi myndighetene tilstrekkelig erfaringsgrunnlag og ikke minst mot, ved utforming av nye fremtidsrettede forskrifter og virkemidler. Forbildeprosjektene var viktig erfaringsgrunnlag for myndighetenes arbeid med nye energiregler, og de vil være tilsvarende viktige som øvingsarena før innføringen av EUs nær-nullenergidirektiv i 2020.

Foto: Tove Lauluten

Bjørnsletta skole. Oslos første ferdigstilte passivhusskole. Nominert til Oslo bys arkitekturpris 2015. Arkitekt: L2 Arkitekter AS. Utbygger: Undervisningsbygg Oslo KF. Entreprenør: Veidekke entreprenør AS.

Takk til alle utbyggere, entreprenører, arkitekter, rådgivere, kommuner og entusiaster som er med på å realisere framtidens byggeri i dag. Ambisiøse utbyggere som ønsker å ligge i front kan melde sin interesse, for det er plass til flere på laget!

23

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Forbud mot åpen flamme på tak De fleste brannulykker ved tekking av tak skjer i forbindelse med bruk av åpen flamme, og fra 1. januar 2015 ble denne praksisen forbudt. Takbeleggsprodusenten Protan ønsker de nye reglene velkommen.

– Protans takbelegg og membraner sveises ved bruk av varmluft og tilfredsstiller de nye sikkerhetsforskriftene.

Først og fremst er de nye reglene en fordel for kundene, fordi faren for brann reduseres betraktelig, sier Erik Øyno, administrerende direktør i Protan.

Tidligere var det fritt frem for bruk av åpen flamme på nybygg. Den største endringen i sikkerhetsforskriftene er at forbudet mot bruk av åpen flamme nå også gjelder nye tak. Papp brennes fast med gassbrenner og flammekaster på taket. Det er dette forsikringsselskapene vil til livs.

– I Sverige har det vært forbud mot åpen flamme på tak lenge, og det er gledelig at Norge nå følger etter, sier Øyno.

Svenskene har tilpasset seg forbudet ved å velge bort papp til fordel for takbelegg av andre materialer.

I

– Det er ingen tvil om at de fleste takbranner starter i forbindelse med bruk av åpen flamme i tekkearbeidet, sier Arild Tømte leder for Prosjektgruppen som består av representanter fra forsikringsbransjen, FNO og Norsk brannvernforening. Gruppen arbeider med en revidering av sikkerhetsforskriftene, og ser blant annet til svenskenes praksis på området.

Det er Finans Norge som har utgitt sikkerhetsforskriftene som fungerer som et påbud i forsikringsavtalene. Overtredelse kan medføre at erstatning ved en eventuell brann reduseres eller bortfaller. Byggeier er plikter å sørge for at sikkerhetsforskriften følges. Øyno oppfordrer forsikringsselskaper til å opplyse om de nye vilkårene. – Hvis byggeiere ikke vil bekymre seg for de nye forskriftene bør de velge Protans løsninger som er varige, kvalitativt gode, tilpasset norsk klima, og ikke medfører åpen flamme ved montering, sier Øyno. Dersom varmearbeider utføres av ekstern håndverker eller entreprenør, må byggherren sørge for at sikkerhetsforskriftens krav følges.

– Ikke alle er klar over de nye forsikringsreglene fra Finans Norge. Det er viktig at byggherre vet hvilke regler som gjelder, sier Øyno.

Erik Øyno Konsernsjef

24

Taktekking med varmluft reduserer brannfaren betydelig.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Fra Sunnmøre til Brasil: Estádio Castelão fikk norske vakumtoaletter og sparer 500 000 liter vann per. fotballkamp.

Norsk løsning på globalt problem Bild: Estádio Castelão

En snart 30 år gammel norsk oppfinnelse kan bidra til å løse en av verdens største utfordringer. Den har til og med vært redningen for nødne fotballsupportere i lange toalettkøer.

Fotballstadionet «Estádio Castelão» i Fortaleza i Brasil, ble totalrenovert til fotball-VM i 2014. Stadionet er gigantisk: det kan på det meste huse over 67 000 tilskuere – to og en halv ganger så mange som Ullevaal Stadion.

Elektrisk stemning Tribunene var stappfulle og stemningen elektrisk, da Brasil spilte mot Colombia her i kvartfinalen. Men i pausen oppsto det et problem: Plutselig skulle alle gå på do samtidig. Hvordan skulle man få kapasitet nok?

Utfordringen var at det rett og slett ikke er mulig å få inn nok vann gjennom rørene til så mange vannklosetter samtidig. Skulle alle brukt vannklosett, måtte vannet blitt akkumulert i store tanker før kampen.

Løsningen var heldigvis allerede på plass, i form av en smart oppfinnelse fra Sunnmøre.

– Ved å bytte ut vannklosettene med vakumtoaletter, ble vannforbruket redusert med 500 000 liter vann per fotballkamp, forklarer Bjarte Hauge, salgsdirektør i Jets™.

Vakumtoalettene fra Jets™ reduserer nemlig vannforbruket med 90 %. Dette har svært mye å si på steder der kapasiteten på infrastruktur for vann og kloakk er sprengt.

– Vi installerte 1000 vakumtoaletter ved Castelão, som med det ble verdens største vakuuminstallasjon på land, og problemet var løst, sier Hauge.

Men vannmangel handler om utrolig mye mer enn fotballsupportere i toalettkø. Det er i ferd med å bli en av våre største globale utfordringer.

– Vannmangelen er i ferd med å bli kritisk mange steder i verden, som for eksempel langs USAs vestkyst, der elvene har tørket ut, og de nå pumper opp så mye grunnvann at bakken synker under byene. Jeg tror ikke folk har skjønt alvoret, understreker Hauge.

Redusert forbruk er løsningen I Norge er det en allmenn oppfatning at vi har nok vann. Men det vi ofte glemmer, er at det også her i nord går med store mengder energi for å få vannet rent.

– Nesten alt vannet vi bruker i Norge, er renset drikkevann. Vi spyler dyrebare dråper i do. Det er et paradoks. Andre steder i verden er man langt mer bevisste på å redusere vannforbruket og utnytte gråvannet bedre. Blomstene i hagen tar ikke skade av at du har dusjet i vannet først. Jets™ har smarte løsninger for dette, sier Hauge.

I selskapets kildeseparerende avløpssystemer føres svartvann til en egen tank for oppsamling, mens gråvann føres til et eget gråvannsrenseanlegg. Jets™ leverer komplette desentrale avløpsløsninger for kildeseparering til både hus og hytter i Norden, men andre steder i verden er det vanlig å kildeseparere avløpet også i større bygg.

Spår vannklosettets død Vakumtoalettet til Jets™ er en velprøvd, driftssikker og miljøvennlig oppfinnelse som attpåtil er ressursbesparende. Hvorfor har vi ikke tatt det i bruk alle mann?

sett. Vann er allerede dyrt mange steder, og prisene stiger videre.

– Godt spørsmål. Jeg tror det må en bevisstgjøring til. Vannforbruk er også en viktig del av miljøperspektivet. Spart vann, betyr sparte energikostnader.

– Dette er en teknologi som vil bli mer ettertraktet. Da vi beveget oss fra skipsanlegg til landinstallasjoner, var det ren utopi å få dette inn i store bygg. Totalt sett har vi nå 10 000 landinstallasjoner i drift i hele verden, avslutter Hauge.

– Her er et svært enkelt miljøtiltak, der man kan redusere vannforbruket med 90 % uten å måtte ofre noe som helst på komforten, sier Hauge.

I Brasil har prisene åttedoblet seg i løpet av 2000-tallet.

Hauge spår at teknologien kommer til å bli mer utbredt i tiden framover, fordi den vil lønne seg mer og mer i takt med at vann blir dyrere og vanskeligere tilgjengelig.

Om Jets™

– 10–20 år fram i tid tror jeg det er mange plasser i verden de ikke kan ha vannklo-

- Leverer komplette, kildesparerende avløpssystemer med gråvannsrensing - Har utviklet en vakuumteknologi som transporterer toalettavfall med luft

Vil ha økt bevissthet om vannforbruk: Bjarte Hauge, salgsdirektør i Jets™.

- Toalettene er svært fleksible og kan benyttes i skip, hytter, hus, eller som mobile løsninger - Toalettene reduserer vannforbruket med 90 % Jets™ er bra for miljøet og bra for lommeboka. Les mer om hva vannsparing betyr for deg på www.jetsgroup.com.

25

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Industrialisering av byggenæringen Den norske byggevare-, og betongelementindustrien bidrar til en mer industrialisert og effektiv byggenæring. Mest mulig av produksjonsprosessen skjer i fabrikkanleggene hos de norske produsentene, prefabrikasjon av bygningsdeler bidrar til at antall avvik på byggeplassen reduseres, til at byggetiden blir kortere og at installasjons- og montasjearbeidene blir mer effektive.

Konkurransedyktig industri Norske byggevare- og betongelementprodusenter møter sterk konkurranse fra utlandet. Konkurransen er en innovasjonsdriver som bidrar til mer effektive produksjonsprosesser som gir konkurransedyktige produkter av høy kvalitet ut til byggenæringen. Norske byggevare- og betongelementprodusenter er lokalt eller regionalt forankret, dette gir kort vei til markedet. Kortreiste produkter sammen med et sterkt miljøengasjement bidrar til at mange av produktene har en svært god miljøprofil sammenlignet med de som er produsert langt fra markedet.

Langt framme på miljø Norske produsenter er langt framme på miljø. Klimagassutslippene ved produksjon av betongelementer er betydelig redusert de siste årene. Dette er et resultat av en bevisst satsing i hele betongnæringen der man har utviklet mer miljøvennlige betonger og der man utnytter betongen på en annen måte enn tidligere. Teknikken med å forspenne betongen gjør at man kan redusere mengden betong samtidig som man opprettholder ytelsen. Man får med andre ord mer funksjon for mindre materialbruk (more for less) – sier John Erik Reiersen i Betongelementforeningen.

Industrialisering = penger spart I et land som Norge, der høye lønninger utgjør en stor del av kostnadene, er prefabrikkering og standardisering nøkkelen til suksess for næringen. Presise produkter med optimal ytelse og kort installasjonsprosess der kunden får merverdier som kort ledetid og fleksibilitet i hele verdiskapingskjeden er viktige bidrag fra byggevare- og betongelementindustrien.

I Byggevareindustriens Forening jobber man for en sterk norsk industri. Vi kjenner norske forhold og byggeskikk og leverer kvalitet. Det blir etterspurt i dag, og vi er sikre på at det vil bli etterspurt også i fremtiden, sier daglig leder i foreningen Øyvind Skarholt.

I

Øyvind Skarholt Byggevareindustrien

Les mer på www.byggevareindustrien.no og www.betonglement.no

Adm. dir. Harald V. Nikolaisen med SHA-teamet i Statsbygg.

Statsbygg vil utvikle bygge- og eiendomsnæringen.

Vi satser på å være en moderne og effektiv forvaltningsbedrift som går foran med forenkling og digitalisering.

Statsbygg jobber for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA), mot svart arbeid og mot sosial dumping.

WWW.STATSBYGG.NO

26

Foto: Jeton Kacaniku

Vår kompetanse på verdibevarende vedlikehold skal påvirke næringens standard og praksis.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Oddvar Skjæveland skal forske på hva som gjør et bygg produktivt.

OM SMAP

- «SMAP» står for «smart», «attraktiv» og «produktiv».

- I prosjektet skal det forskes på hvordan arkitektur påvirker produktivitet.

- Hjernen bak prosjektet er Oddvar Skjæveland og Mellomrom Arkitekturpsykologi.

- Samarbeidsprosjekt mellom DiBK, Standard Norge, UiO, Copenhagen Business School, og Høgskolen i Bergen.

Skal forske seg fram til den ultimate arbeidsplassen

Partnerbedrifter er LINK Arkitektur, Caverion, Multiconsult og Norwegian Property.

Foto: Jarle Aasland

Det er liten tvil om at arkitektur påvirker produktivitet i arbeidslivet. Men vi har forbausende lite kunnskap om hvordan de fysiske forholdene faktisk spiller inn på produktivitet, helse og velvære hos de ansatte.

Nå har et konsulent- og arkitektkontor satt seg som mål å finne svaret, og det de har kommet fram til så langt kan overraske mange.

– Jeg kvier meg nesten litt for å fortelle om hva vi har funnet så langt, fordi det bryter klart med det som er den allmenne oppfatningen, sier Oddvar Skjæveland, gründer, organisasjonspsykolog og faglig leder i Mellomrom Arkitekturpsykologi.

Skjæveland og firmaet hans har tatt initiativ til et omfattende forskningsprosjekt kalt «SMAP», som står for «smart», «attraktiv» og «produktiv». Målet er å skape en helt ny standard for god arbeidsplassarkitektur.

– Her har vi en arena som er av stor betydning, et helt sentralt område for hele den yrkesaktive befolkningen, og så er det mikroskopisk med forskning, sier Skjæveland.

Ris og ros til byggebransjen Skjæveland mener byggebransjen har en lang vei å gå på mange områder, men han vil også gi ros.

– Byggebransjen har vært for dårlig på innovasjon, kvalitetssikring og effektivisering, men de har fått til noe helt enestående på miljø. BREEAM-ordningen er kanskje det beste miljøtiltaket ever, sier Skjæveland.

På samme måte som BREEAM har blitt en standard for miljø, håper Skjæveland at SMAP kan bli den nye merkeordningen for gode og produktive arbeidslokaler.

– Et godt bygg, er et produktivt bygg. Kanskje vi kommer opp i 50 eller 100 kriterier for hva som utgjør en god arbeidsplass.

Vi håper å skape en bred konsensus, sier Skjæveland.

fatningen, trives godt med åpne kontorarbeidsplasser.

– Folk er positive. I forbløffende og massiv grad. Det er nettopp denne typen myter rundt kontorløsninger vi skal teste. Vi skal gå vitenskapelig til verks og sette en ny evidensbasert standard for hvordan kontormiljøet påvirker oss, forklarer Skjæveland.

Omfattende studier er nødvendig Det finnes lite forskning på dette området i dag, og resultatene fra studiene er sprikende. Dessuten kan utenlandske studier sjeldent overføres til norske forhold.

I

"Det finnes lite forskning på dette området i dag, og resultatene fra studiene er sprikende."

Trivs best i öpna landskap?

Så langt tyder studiene på at åpne kontorlandskap er langt bedre enn sitt rykte.

– I dag er noe av det meste kontroversielle du kan snakke om, åpne kontorløsninger.

Finn den mest nøkterne, sindige mann i alderen 50 til 60 år, og ta fra han cellekontoret. Da har du ikke lenger en sindig mann, men et ildsprutende monster, sier Skjæveland lattermildt.

Overraskende nok tyder tilbakemeldingene fra spørreskjemaundersøkelser så langt på at folk, i motsetning til den allmenne opp-

I forskningsprosjektet skal det benyttes en rekke forskjellige metoder. Det skal gjennomføres laboratorietester med temperaturmålinger av de ansatte, dybdeintervjuer og spørreundersøkelser med mange respondenter.

Forskningsrådet støtter prosjektet.

DETTE SKAL KARTLEGGES - om åpne kontorløsninger fremmer samhandling - hvordan arkitekturen påvirker helsen – trivsel i jobb fritid - hvilke faktorer som øker produktivitet - hvordan ulike kontorløsninger påvirker måten å lede på - hvordan ulike kontorløsninger påvirker kommunikasjonsmønstre og strukturelle forhold i organisasjonen

– Det er omfattende. Vi har med meritterte forskere, store og toneangivende bedrifter, myndighetene, og vi får støtte av Forskningsrådet. Her er det et meget stort potensial for økt verdiskaping, så dette prosjektet er verdt å følge med på i tiden fremover, avslutter Skjæveland.

27

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK Dyrt med rensing: I Arendal desinfiseres vannet ved hjelp av UV / Ultrafiolett lys.

Rensing og distribusjon av springvann er energi- og kostnadskrevende.

Vannet som forduftet Visste du at ca. 30 % av vannet forsvinner på veien mellom renseanlegget og tappekranen din?

Erland Buøen

M

ange tenker kanskje at det å installere en sparedusj eller korte ned litt på vanningen av blomstene er det viktigste som skal til for å redusere vannbruken her til lands. Men ifølge Erland Buøen trykker skoen et helt annet sted.

– Det hjelper jo litt å installere sparedusj, men trykket bør ligge et annet sted. Det er galskap at vi i dag søler bort 30 % av vannet på lekkasjer i ledningsnettet.

Ifølge tilstandsrapporten «State of the Nation», utgitt av Rådgivende Ingeniørers Forening, er gjennomsnittlig lekkasje i norsk vannforsyning på 32 %. Dette er høyt sammenlignet med andre europeiske land som har helt ned mot 8 %.

Lekkasjer forekommer både i det kommunale ledningsnettetet og i de private stikkledningene til huseiere, og medfører en unødvendig økonomisk og miljømessig belastning.

I tillegg kan drikkevannet blir forurenset.

Advarer mot farlig drikkevann Buøen er konserndirektør i ENWA Water Treatment og styreleder i Vannklyngen. Vannklyngen er et tverrfaglig nettverk innen vannbehandling og teller 77 medlemsbedrifter.

Mange av bedriftene i klyngesamarbeidet jobber med spørsmål om miljø og forsyningssikkerhet, og nå mener Buøen at noe må gjøres for å sikre trygt drikkevann i framtiden.

– Det lekker ut mye vann mange steder, og dette er ikke trygt hygienisk. Ved uhell kan man få lavt trykk, og da er det fare for at kloakk går over i drikkevannet.

– Usikkerheten knyttet til kvalitet på distribusjonsnettet fører stadig til at vannverkene må anbefale abonnentene å koke vannet før det brukes til matlaging og drikke. I januar måtte 35 000 innbyggere i Lørenskog koke vannet.

Stort vedlikeholdsetterslep Ifølge Buøen vil det store vedlikeholdsetterslepet medføre store kostnader de nærmeste ti-årene.

– Vi har et enormt etterslep med rehabilitering. Svært mange renseanlegg bør oppgraderes, og vi jobber hardt for å finne løsninger som gjør det mulig å utvide kapasiteten uten å bygge mer.

– De største kostnadene er ikke renseprosessen i seg selv, men bygningene. Graving og betongarbeid er dyrt. Vi må

28

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

- Det er på høy tid å gjøre noe med dette problemet. Mange blir overrasket når jeg forteller at det er ambisiøst å skulle redusere lekkasjene til 20 %.

Men vi som er i bransjen er ikke overrasket. Vi har vent oss til at det er slik.

derfor finne løsninger som innebærer minst mulig av bygningsmessig arbeid, og heller satse på rørfornying.

Roboter og rørfornying Rørfornying er et samlet begrep for flere metoder for rehabilitering av vann- og avløpsledninger med minimale inngrep.

Ved å bruke roboter, eller andre metoder kan man fornye rørene fra innsiden, og på den måten unngår man å grave for å legge nye rør.

– Det foregår spennende utviklingsarbeid i Oslo kommune, hvor de til og med jobber med å finne gode løsninger for å koble stikkledninger på hovedledninger uten å måtte grave, sier Buøen.

Ifølge Buøen skyldes en stor andel av lekkasjene stikkledninger og påkoblingspunkter.

– Jeg tipper at at ca. halvparten av lekkasjene kommer herfra, men vi har for lite informasjon om hvor vannlekkasjen er til å være sikre.

– Det er på høy tid å gjøre noe med dette problemet. Mange blir overrasket når jeg forteller at det er ambisiøst å skulle redusere lekkasjene til 20 %. Men vi som er i bransjen er ikke overrasket. Vi har vent oss til at det er slik selv om temaet har blitt diskutert i et par generasjoner..

Sløser store menger energi Vann er ikke en knapphetsressurs i Norge. Drikkevannressursene her til lands kan potensielt dekke hele verdens befolkning. Den store vannbruken har allikevel andre miljømessige konsekvenser.

– Vi bruker store mengder energi helt unødvendig. Det går med mye strøm til pumpestasjoner og til rensing og distribusjon av vann som aldri kommer til nytte – Vi tar vannet for gitt, og mange er ikke klar over hvor dårlig ledningsnettet er mange steder. Mange politikere er opptatt av å få lavest mulig pris, men det er ikke fornuftig i det lange løp.

Han mener at kvalitet og forsyningssikkerhet er det viktigste på lang sikt. Lavest mulig anskaffelseskost har vist seg å bli dyrt i lengden.

Grensesvingen 7 – et Excellent bygg Oslo Areal er stolte over å kunne presentere det nyrenoverte Grensesvingen 7 på Helsfyr. – Dette er et av Norges første totalrenoverte bygg som er sertifisert BREEAM-NOR Excellent, og med det skaper vi historie, sier teknisk direktør Gunnar Moen.

BREEAM-NOR er Norges fremste system for miljøklassifisering av bygg, og formålet er å motivere til bærekraftig design gjennom hele prosessen fra prosjektering til overlevert bygg. Satsingen på bærekraft ga også bygget FutureBuilt-prisen for 2014.

– Det er klart vi er fornøyde med det, sier Moen. Han er opptatt av å presentere et bygg med mange kvaliteter.

– I dette bygget skal det føles godt å arbeide eller være på besøk. Derfor har vi lagt vekt på å skape lyse, romslige og luftige arealer, og materialvalg og design skaper et solid og kvalitetsmessig uttrykk, sier Moen.

Moderne fasiliteter Helsfyr er en av Oslos mest attraktive beliggenheter, sentralt og samtidig høyt og med bredt utsyn. Store glassflater lar både den

spektakulære utsikten og masse lys falle inn i arealene.

I Grensesvingen 7 er det lagt til rette for en moderne livsstil. Den svanemerket kantinen, drevet av ISS, er det sosiale hjertet i huset, og tilbyr sunn og god mat gjennom arbeidsdagen – måltider som kan nytes i vinterhagen eller terrassen sammen med gode kolleger. Og som et ledd i miljøtenkningen har syklistene fått et ekstra godt tilbud.

– Bygget har sykkelkjeller med vaskeplass, og dusj og garderober står klare for de som velger sykkelen til jobb. Dessuten har bygget treningsrom. Her er det lagt til rette for fysisk fostring, sier Moen. – God helse er viktig, og vi ville lage et bygg som reflekterer det.

OSLO AREAL Oslo Areal er blant Oslos største eiendomsselskaper, med en portefølje på 241 000 kvadratmeter. Selskapet er heleid av Gjensidige Forsikring ASA.

– Den dagen det ikke kommer vann fra krana, eller du ikke kan drikke springvannet uten å koke det først, vil folk forstå alvoret, avslutter Burøen.

29

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

NorDan Solar

Neste generasjons solfanger Solfangere går lysere tider i møte med NorDan Solar. Den unike solfangeren monteres i fasaden sammen med vinduene. Det gir høyere effektivitet, enklere montering og et integrert design. Leveres som en komplett pakke, klar til installasjon.

Les mer på www.nordansolar.no

Se filmen om NorDan Solar på YouTube http://bit.ly/nordan-solar

www.nordan.no

AF bygger næringsbygg for fremtiden Alle våre prosjekter på Hasle i Oslo leveres med BREEAM-sertifisering

afgruppen.no/bygg

30

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bygg21 og DiBK

Smarte mennesker lytter til råd Titanic Belfast er et opplevelsessenter knyttet til det legendariske skipet Titanic som ble bygd i Belfast.

Lavere vannforbruk og bedre vannkvalitet er viktig i Norge også.

I Norge opplever vi ikke at rent vann er en ressurs det er knapphet på. Men vannet vi bruker skal transporteres, varmes opp og renses etter bruk.

viktig for det brukerne ser og opplever.

– Design er en velværefaktor og selvsagt også et av våre salgsargumenter. Akkurat som kvalitet og effektiv installasjon er argumenter vi bruker overfor byggherrer, rådgivere og installatører. De er opptatt av det som skjuler seg bak veggene, sier Burdal.

– Men toalett som fjerne vond lukt. Er ikke det bare et luksusproblem?

D

– For Geberit er det ikke det. Når noen lufter ut på toalettrommet, slippes det ut mye varme. Fravær av ubehag er definitivt også en miljøfaktor. Offentlige toaletter med høy brukerfrekvens er avhengige av hygieniske, berøringsfrie løsninger, god kvalitet og driftssikkerhet, påpeker Burdal.

et er prosesser som krever energi.

Norge har som målsetting å redusere energiforbruket. Smarte vannløsninger er med på å redusere energiforbruket.

Fra 70 til 20 liter i døgnet Når du er ferdig på do og spyler ned, tenker du helt sikkert ikke på hvor mye vann som brukes. Du tenker heller ikke på at noen har laget produkter som i det skjulte har endret hverdagen og vannforbruket. I 1960 var det vanlig at hvert «skyll var på 12 liter.

Hver av oss skyllet i gjennomsnitt ut 70 liter i døgnet. Nå skyller vi bare ut snaut 20 liter.

Forskning, teknikk og design kan redusere vannforbruket dramatisk uten at det går ut over komforten.

– For å sikre en bærekraftig utvikling prøver vi å formidle den kompetansen og teknologien Geberit har til alle som er involvert i byggeprosesser. Vi må slutte å se på vann som en selvfølge som vi kan sløse med, sier Arne Håkon Burdal, administrerende direktør i Geberit Norge AS. Design og effektivitet Geberit leverer produkter som installeres på bad i offentlige og private bygg. Design er

I

opptatt av vannskader enn vannkvalitet.

Geberit har utviklet en løsning hvor de forskjellige «tappesteder» på badet er seriekoblet. Det forhindrer stillestående vann i rørene. Den norske løsningen, med parallellkobling fra en sentral og rør-i-rør gir ikke den samme vannkvaliteten. I Norge vil man ha denne løsningen for at det skal være lett å reparere og hindre vannskader.

Blant en del rådgivere og installatører er tankegangen at det gamle og kjente føles trygt. Så lenge det tilfredsstiller dagens krav og normer er det ingen grunn til å gjøre endringer.

– Det er dessverre en holdning vi møter her og der. Det gjelder for eksempel bruk av plastrør istedenfor rør av metall både

Miljøvennlig og billigere med plastrør Ikke alle er villige til å ta i bruk nye løsninger. Myndighetene er for eksempel mer

som også er mer miljøvennlige, eksemplifiserer Burdal.

Komplett leverandør I april kjøpte Geberit Sanitec med 15 anerkjente merkenavn innen baderomsinnredning, blant annet Porsgrund og Ifö.

– Det betyr at vi vil bli en komplett leverandør av produkter til hele badet. Vi vil stå enda sterkere som rådgivere slik at byggebransjen kan ha glede av den kompetansen vi har på det du ser og det som skjuler seg bak veggene, sier Burdal.

OM GEBERIT

«Vi må slutte å se på vann som en selvfølge som vi kan sløse med.»

Han forteller at Geberit for mange år siden spisset fokus mot rør- og sanitærløsninger.

Konsernet utviklet en miljøstrategi i 1990.

Geberit har som målsetting å redusere kostnader, risiko, miljøpåvirkninger og å øke økologieffektiviteten med fem prosent i gjennomsnitt hvert år.

Operaen i Oslo blir flittig besøkt av turister fra hele verden.

Arne Håkon Burdal

til avløp og tilførsel. Geberit har vært med på å utvikle en mansjett som gir optimal brannbeskyttelse av avløpsrør. Geberit har også utviklet løsninger for å redusere støy fra avløpsrør og sanitærinstallasjoner. Plast er, sett i et totalperspektiv som inkluderer produksjon, transport og gjenvinning, mer miljøvennlig enn metall. Når plastrør også koster mindre enn rør i metall og er enklere å installere har vi en vinn-vinn-situasjon.

Billigere og mer effektive installasjoner

Geberit Group er ledende i Europa innen sanitærprodukter. Geberit har operasjoner i hele verden, med lokal tilstedeværelse i de fleste europeiske land. Selskapet tilbyr unike verdiøkende produkter når det gjelder sanitærteknologi og baderomsporselen.

Produksjonsnettverket omfatter 35 produksjonsanlegg verden over.

Selskapet har hovedkvarter i Rapperswil-Jona, Sveits. Med mer enn 12 000 ansatte i over 40 land, genererer Geberit et nettosalg på CHF 2,9 milliarder.

31

Du bygger

– Vi tar oss av resten

Høye BREEAM-ambisjoner?

Breeamprosjekter krever god planlegging.

Ta kontakt med Optimera så tidlig som mulig.

Asker Panorama er OXER Gruppens nye hovedkontor. Bygget har oppnådd kravet til BREEAM-NOR Excellent.

Optimera har erfaring fra et titalls breeamprosjekter

Optimera er en samarbeidspartner som skaper trygghet både under planleggingen og underveis i prosjektet. Dette sikrer at alle leveranser gir breeampoeng som planlagt.

Prosjektleder i OKK Entreprenør, Arild Strøm

Optimera kan levere trelast og plateprodukter som er sertifisert etter PEFC og FSC Vår produktdatabase er søkbar på poenggivende produkter Alle breeamprosjekter merkes spesielt slik at våre salgsmedarbeidere kan være ekstra på vakt Vi kan levere verktøy- og festemiddelcontainere som kun inneholder godkjente kjemiske produkter Dokumentasjonen er helautomatisert og leveres fortløpende slik breeamrevisoren etterspør

optimeraproff.no

10410_Annonse_Breeam_235x320_v2.indd 1

22.08.14 12:15