Sjømatmagasinet 2012

Sjømat Hele bilaget er en annonse fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)

2012

magasinet

Marit Bjørgen SjømatambasSadøren Side 4–5

fisk på mobilen sushi hottere enn PIzza Side 16 –17

Årets sjømatnavn Samfunnsbyggeren på Lovund Side 10–11

Bilaget distribueres med DN mars 2012

Sjømatnæringen – et norsk industrieventyr Gunnar Domstein, side 2

Foto: Norges Sjømatråd, Per Eide Studios

Russland kjøper mest norsk fisk Aldri før har det blitt solgt så mye laks til Russland som nå. Den norske lakseeksporten økte med ca. 24 prosent fra rekordåret 2010. En tredel av eksportøkningen av norsk laks i fjor gikk til det russiske markedet. I fjor eksporterte vi fisk til Russland for 5,3 milliarder kroner.

Det er 100 millioner mer enn til Frankrike, som ligger på andreplass.

Sjømatnæringen

– et norsk industrieventyr

Norsk sjømatnæring driver med noe av det dristigste og mest krevende man kan prøve på: Å tilfredsstille folks krav til mat og matopplevelser verden rundt.

Norsk fisk serveres på de fineste restauranter verden over, samtidig som et utall norske sjømatprodukter også er tilgjengelig i supermarkeder i over hundre land.

Kilde: Norsk Sjømatråd

Visste du at …

Norges havområder er syv ganger større enn våre landområder. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat Vi eksporterer nå 33 millioner sjømat­ måltider til verden – hver dag, hele året.

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Kilde: Fiskeri-og kystdepartementet

Laks, torsk, sild og makrell – det er de egentlige norske “kjendisene” utenfor Norge. Spør du en japaner på gata i Tokyo om hun vet om det lange landet mot nord, er det ikke sikkert kunnskapen er så stor. Men hun vet at laksen kommer fra Norge – og at den beste makrellen er norsk. I Madrid er det kø i fiskebutikkene som selger “Skrei”, og russerne og ukrainerne kan ikke klare seg uten sild fra Norge.

Spør du en londoner hva som er det viktigste fiskeproduktet, svarer han sikkert fish and chips. Torsk og hyse.

De største næringene i Norge er bygd på energiproduksjon og sjømat. To nødvendighetsgoder i en verden som vokser. For kort tid siden ble vi 7 milliarder mennesker på jorden, og alle har rett til mat. For å klare å fylle behovet, må nasjoner som er gode på mattilførsel sørge for å gjøre det man kan for å bidra.

I Norge har vi klart det unike å videreutvikle en flere tusen år gammel fiskeritradisjon gjennom å dyrke havet. Ved siden av å drive et ansvarlig fiske på ville bestander, har havbruksnæringen vokst med eventyrlig fart. Dette skjer i mange regioner i verden, men få nasjoner har en så godt egnet kystlinje for havbruk som Norge. Det sier seg selv at det største potensialet for økt sjømattilførsel ligger i akvakultursektoren. Samtidig er det også slik at sektorene som er basert på fangst av villfisk kan bli mer effektive. Vi kan nyttegjøre oss mer av fiskeråstoffet ved å bruke det i annen produksjon. Det er en oppgave næringen tar på alvor.

Noe av det unike med sjømatnæringen er at den skaper store verdier per årsverk – det betyr at fiskeri og havbruk står for ekstra verdifulle arbeidsplasser som genererer stor aktivitet rundt kjernevirksomhe-

Mange undrer seg over hva vi skal leve av etter oljen.

Svaret er fortsatt å finne langs kysten. tene. I en tid med kamp om arbeidskraften er det verdt å merke seg at sjømat i dag fremstår som noe så sjeldent som en subsidiefri og lønnsom distriktsnæring!

Norsk sjømat er fremtidsrettet på flere måter, og det er klokt av regjeringen å ha som visjon å gjøre Norge til “verdens fremste sjømatnasjon”. Samtidig som vi kan bidra til å øke matvaretilførselen til store befolkningsgrupper (vi leverer allerede 33 millioner måltider hver eneste dag), er dette en næring som har gigantisk potensial for verdiskaping. Det ligger i kortene at sjømatnæringen kommer til å bli en av bærebjelkene for velferdsstaten Norge i fremtiden.

Norsk Sjømat: Thor Bull Skarvatun viser frem en kveite fra et oppdrettsanlegg i Kjeurda, Rogaland.

Foto: FHL

Store ambisjoner

– Regjeringas ambisjon for norsk sjømatnæring er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.

Gunnar Domstein, styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening

Lisbeth Berg-Hansen, Fiskeri- og kystminister

ØMERKE ILJ T M

Hele bilaget er en annonse fra FHL distribuert sammen med Dagens Næringsliv, mars 2012.

Bilaget er produsert i samarbeid med Markedsmedia.

+47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no

24

59

1 Trykksak

Redaktør: Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør E-post: are.kvistad@fhl.no

prosjektleder: Ikra Raja

tlf.: 415 25 221 ikra@markedsmedia.no tekst/foto: Inger Ellen Eftevand Orvin

grafisk form: Johnny Thoresen forsidefoto: Norges Sjømatråd trykk: Mediatrykk Bergen repro: JMS

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Ikra raja

2

9

www.nina.no

Prøver: Marius Berg fra NINA tar prøver av oppdrettslaks etter en rømming ved Hitra i 2011.

På lag med laksen – Vår kunnskap om villaks, sjøørret og sjørøye i fjordsystemene kan gjøre jobben enklere for oppdrettere som ønsker å tenke miljø.

Det sier forskningssjef Kjetil Hindar ved NINA i Trondheim. NINAs mangeårige forskning på laksefiskenes ferd i elver og fjordstrøk har gitt dem detaljert kunnskap om hvor villfisken befinner seg, når den vandrer ut av de ulike elvene, når den står i kystnære områder, og når den forlater kysten.

Foto: FHL

Lokal kunnskap Tidsvinduene for villfiskens bevegelser viser stor geografisk variasjon. – Jeg tror at vår lokale kunnskap blir viktig for videre utvikling av oppdrettsnæringen. Kunnskapen kommer til nytte både for lokalisering av anlegg, regional arealplanlegging og driftsmessige forhold. Vi kan bidra når oppdrettere trenger råd om når det er smartest å avluse, og hvor det haster mest å prioritere tiltak mot rømning. Enkelte perioder og enkelte steder er naturen mye mer sårbar, sier Hindar.

Miljø: Kunnskap om villfisk gir bedre miljøløsninger, sier Kjetil Hindar.

Store verdier i fiskeavskjær

Genforskning

Av all villfisk og fisk fra havbruk som skal bli til mat for mennesker, vil deler av råstoffet ikke være egnet eller mulig å bruke direkte til konsum. Dette kaller vi

Hos NINA forskes det på merkeutvikling av oppdrettslaks, både radiomerking og genetikkprosjekter. Det gjøres flere typer studier med fysiske merker.

Hensikten er å finne sikrere tall om prosentandel av oppdrettsfisk i naturen, samt ved rømming å kunne dirigere fangstinnsatsen der den monner.

– I 2011 samarbeidet vi med SalMar og Marine Harvest etter rømminger i Trøndelag. Gjenværende fisk ble karakterisert gjennom bl.a. genetisk analyse. Når den rømte fisken kommer tilbake til kysten i år, vil vi kunne gjenkjenne den gjennom genetiske markører, sier Kjetil Hindar.

POTENSIAL: – Det finnes store muligheter i bedre utnyttelse av råstoff som tidligere var et problem. Et eksempel er omega-3-rikt avskjær fra sildeindustrien som i dag går til laksefôr, sier Are Kvistad i FHL.

Foto: Christian Chramer

biprodukter og restråstoff.

Før ble det dumpet i havet, i dag tas stadig mer av dette råstoffet i bruk. I 2010 representerte biråstoffet i Norge en verdiskaping på 2,3 milliarder kroner, noe som er en økning på én milliard fra 2006. Både mengden fôrprodukter basert på restråstoff fra havbruksnæringen og verdien på disse produktene har hatt en betydelig økning i løpet av denne fireårsperioden.

Dersom en skiller mellom råstoff fra oppdrettsfisk, sildefisk og torskefisk, er det sildefisk som har hatt den største økningen i perioden. Disse produktene går i sin helhet til fôr, mens restavfall fra torskefisk og oppdrettsfisk i denne perioden i stor grad gikk til konsum og spesialprodukter.

Tallene fra fjoråret er under utarbeidelse.

– Det finnes store muligheter i å utvikle sunne ingredienser fra fiskeråstoff. Det best kjente eksemplet er tran og omega-3 som i dag utgjør et milliardmarked verden over. Samtidig vil det være mulig å finne nye anvendelsesområder som vi ennå ikke har tenkt på. Biråstoff fra sjømatproduksjonen vil kunne spille en viktig rolle i å realisere og kommersialisere disse oppdagelsene i årene som kommer, sier kommunikasjonsdirektør Are Kvistad i FHL.

Å kjenne en oppdrettslaks fra en villaks, er ikke nødvendigvis noen enkel sak.

Jo senere i livet rømmingen skjer, jo lettere er det å kjenne igjen oppdrettslaksen. Avkom av to oppdrettsfisk i naturen er vanskelig å skille fra villfisk med det blotte øye. Det er her genforskningen kommer til sin rett.

Innsamlet materiale av villaks og oppdrettslaks fra hele Norge brukes i denne identifiseringen.

Gjenkjenning

Kartlegger lakselus: Sjøørret fanges i store ruser under kartlegging av lakselus i Romsdalsfjorden. Noen av fiskene merkes før de slippes ut (t.v).

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Foto: Roger Brendhagen

Den enkle og gode retten med fersk norsk fisk, smakfull saus og et variert utvalg av grønnsaker gir ekstra glød i skiløypa.

Marit Bjørgen har ingen planer om å spise mindre fisk!

Henter krefter fra havets

skattkiste Tidligere spiste Marit sjelden fisk, men nå står sjømat på menyen flere ganger i uken, hele året. Og det har hun tenkt å fortsette med. Etter hvert har hun nemlig funnet mange gode oppskrifter på fiskemiddager til seg selv, familie og lagvenninnene på det norske skilandslaget.

– Sjømat er jo god mat, og så er det lett å lykkes med fisk på kjøkkenet. Å bli flinkere til å lage fiskeretter handler mest om å være villig til å prøve, og jeg har nå et voksende repertoar av retter som jeg kan lage selv, sier en entusiastisk Marit Bjørgen, som ofte bruker Godfisk sine oppskrifter til inspirasjon.

Vi kjenner Marit Bjørgen som en av våre mest populære idrettsutøvere – for ikke å snakke om den mestvinnende kvinnelige utøver Norge har sett. Den blide og sunne langrennsjenta fra Trøndelag har i flere år gledet oss med sine prestasjo-

4

ner i skisporet. Overskuddet i og utenfor skisporet henter hun fra et sunt kosthold med mange gode sjømatmåltider.

Men slik har det ikke alltid vært. De som husker 2009-sesongen vet at sykdom var et stort problem, og Bjørgen ble nødt til å tenke nytt. Også innenfor kosthold. Etter landslagslegens råd ble mer fisk løsningen. Omega 3, fettsyrer og viktige vitaminer var nødvendig.

Norges sjømatråd la etter OL i Vancouver i 2010 merke til Marit Bjørgens uttalelser om hvor stor del av sin suksess hun tilla riktig og variert kosthold bestående av sjømat. Siden da har Marit Bjørgen vært ambassadør for norsk sjømat.

– Det er ingen tvil om at Marit er en god ambassadør for norsk sjømat. I forbindelse med LHLs pågående kampanje Hjertelig hilsen har vi registrert at hun også her fremmer sjømat som en del av kostholdet for å redusere sjansen for hjerte- og karsykdommer hos kvinner, sier Lars Fredrik Martinussen, kommunikasjonsrådgiver i Norges sjømatråd og ansvarlig for samarbeidet med Bjørgen.

Marit har vært med på et utall av Norges sjømatråd sine arrange-

menter for å fremme sjømat som en viktig del av et variert kosthold, deriblant gjennom prosjektet Fiskesprell hvor Bjørgen har disket opp med sjømatretter sammen med barn og unge.

– I tillegg har Marit vært med på å fremme norsk sjømat i media. Hun er et viktig forbilde og en perfekt ambassadør når det kommer til trening og balansert kosthold med sjømat som en essensiell ingrediens, sier Lars Fredrik Martinussen.

Foto:Bård Jørgensen © Norges sjømatråd

– Når man trener mye og hardt blir kroppen mer mottakelig for sykdom, og da er det spesielt viktig å ha orden på kostholdet. Jeg la om kostholdet før OL-sesongen 2010, og nå spiser jeg fisk tre ganger i uken for å holde meg frisk, forteller Marit Bjørgen.

Dette bilaget er en annonse fra FHL

NIFES forsker på sjømaten du spiser

Foto: Roger Brendhagen

Helseeffektene ved å spise sjømat er kjent, men langt fra ferdig dokumentert og forstått. Derfor følger forskerne ved NIFES sjømaten fra den svømmer i havet eller merdene til den ligger på din tallerken, og etter at den er spist.

Marit Bjørgens skattkiste Du trenger: 200 g steinbitfilet, uten skinn og bein 200 g laksefilet, uten skinn og bein 200 g seifilet, uten skinn og bein 1 stk gulrot 200 g brokkoli 1 stk paprika, rød salt sitronpepper rømme solsikkeolje aluminiumsfolie

Hjertegod, kortreist, villfanget og bærekraftig

www.karlsens.no Foto: Atle Kårstad

www.nifes.no

Framgangsmåte: Skjær fisk i terninger, ca. 2 cm store, og grønnsaker i tynne skiver eller tynne strimler.

Riv av grillfolieark og smør dem med olje.

Fordel et utvalg grønnsaker på arkene.

Legg fiskebiter etter valg over grønnsakene og dryss på litt salt og ønsket krydder.

Brett sammen folien og legg pakkene på varm grill. Du kan også bruke varm stekeovn.

La den steke i ca. 5 minutter. Åpne pakken og sjekk om fisken er klar, la den få noen minutter ekstra om nødvendig.

Legg pakken over på en tallerken, og ha på litt rømme eller ferdig saus.

Hvis du har mye fisk og grønnsaker i skattkisten, kan det ta lenger tid.

Kilde: Norges Sjømatråd/Godfisk

Sild metter mer enn 7 millioner mennesker hver dag.

Til TjeneSTe SildelAgeT.no

5

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Vil utnytte restråstoff fra hvitfisk Siden 1983 har Hordafor sett verdien i restråstoff fra oppdrettsnæringen.

Nå står hvitfisksektoren for tur. hvitfisknæringen ikke utnyttet.

Vi har i snart 30 år vært en partner for oppdrettsnæringen, og etterhvert også pelagisk industri, og skaper store verdier av restråstoffet fra disse næringene. Det neste store nasjonale løftet må være å ta vare på og utnytte restråstoffet fra hvitfisksektoren, sier Seliussen.

Stor etterspørsel Tilnærmet all lakseolje og alt protein som produseres på basis av restråstoffet fra laks og ørret, eksporteres i dag til ulike industrielle aktører i den europeiske fôrindustri. Produktene anvendes både til svineproduksjon og til produksjon av Seabream og Seabass i Middelhavsregionen. Protein og

Foto: Corey Arnold

Hordafor er i gang med dette arbeidet, og jobber målbevisst for at restråstoff fra hvitfisksektoren skal finne veien til indus- Jørgen trielle marke- Seliussen. der. Vellykkede løsninger er allerede implementert en rekke steder langs kysten. Hordafor har også flere nye prosjekter på gang.

– Det er viktig at vi som kjenner teknologien og markedene gjør vår del av jobben, sier kvalitets-og utviklingssjef i Hordafor, Jørgen Seliussen.

– Dessverre blir årlig ca 180.000 tonn restråstoff fra

olje fra restråstoffet fra villfisk anvendes som ingredienser i fôret til norsk laks og ørret.

Restråstoffet er viktig Seliussen drister seg til påstanden om at det er svært viktig for norsk oppdrettsnæring at selskaper som Hordafor lykkes med denne utviklingen.

– Det er viktig og nødvendig med vekst i oppdretts-

næringens matproduksjon i havet, men mangelen på marine ingredienser er en av næringens største utfordringer. Utnyttelse av restråstoff fra villfisk som ellers går til spille vil være et nødvendig bidrag til å sikre tilgangen på marine foringredienser i årene fremover, avslutter Jørgen Seliussen.

Nasjonalt løft: – Det neste store nasjonale løftet må være å ta vare på og utnytte restråstoffet fra hvitfiskesektoren, mener kvalitets – og utviklingssjef i Hordafor, Jørgen Seliussen.

www.hordafor.no

Miljøprosess AS

En ledende aktør, med mer enn 25 års erfaring, innen transport og foredling av fersk-konserverte biprodukter fra fiskeri- og havbruksnæringen Scanbio har totalløsningen for havbruksnæringen Scanbio er den eneste i Norge som kan tilby havbruksnæringen en totalløsning på håndtering av både deres kategori-2 og kategori-3 biprodukter samtidig som de foredler alle biproduktene til attraktive produkter, hydrolyserte proteinkonsentrater og oljer, for de nasjonale og internasjonale fôrmarkedene.

I løpet av det siste året har Scanbio bygd opp et nytt prosesseringsanlegg for kategori-2 biprodukter (dødfisk), og er den eneste i Norge som kan hygienisere og produsere høyverdige produkter av disse,

for salg til ikke matproduserende dyr, dvs. pelsdyrfôrproduksjon i inn og utland.

Dette medfører at Scanbio til enhver tid kan tilby næringen meget konkurransedyktige priser.

Scanbio tilbyr i den sammenheng også landsdekkende beredskap for havbruksnæringen, med båter spesialutstyrt for avliving av syk fisk og destruksjon/ensilering ved massedød. I tillegg har Scanbio et godt utbygd logistikk-system for rutinemessige henting av kategori-2 materiale både med bil og båt over hele landet.

Scanbio Bjugn AS Scanbio Lysøysund AS Scanbio K2 AS

Scanbio har totalløsningen for fiskerinæringen

Med sine fire produksjonsanlegg;

Med et stadig økt fokus på miljø har håndtering av biprodukter blitt en viktig del av utfordringene til fiskeindustrien.

• Scanbio Bjugn AS • Scanbio Lysøysund AS • Scanbio K2 AS • Miljøprosess AS

Scanbio monterer, finansierer og dokumenterer en total løsning for håndtering av biprodukter og prosessvann. Med vår kompetanse og dine behov for biprodukthåndtering, kan Scanbio levere den totale løsning til din bedrift.

— har Scanbio kapasitet til å prosessere opptil ca. 400 000 tonn biprodukter.

www.scanbio.com L e d e n d e a k t ø r i N o r g e i n n e n p r o s e s s e r i n g a v b i p r o d u k t e r f r a h a v b r u k s - o g fi s k e r i n æ r i n g e n

6

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Design: Slik presenteres norsk skrei i spanske supermarkeder, og dette lar spanjolene seg friste av!

Foto: Agnar Berg

Mer skrei på I økonomisk tøffe tider har span­ jolene strømmet til butikker og restauranter for å kjøpe skrei.

Denne eksklusive fisken fra nord unner de seg uansett.

Tilberedning: Spanjolene rendyrker skreien på en annen måte enn det vi nordmenn gjør. Den serveres gjerne med sparsomt med tilbehør.

Foto: Norges Sjømatråd

spanske bord Går du på en restaurant i Madrid i skreisesongen, er sjansen stor for at det står torsk på menyen. Det norske ordet «skrei» er gjerne brukt. Og spør du kelneren om hvor den er fisket, får du til svar at den er selvfølgelig norsk.

– Og så får du hele historien om hvordan fisken har vandret fra Barentshavet. Det er litt morsomt, for det er den historien vi over tid har kommunisert rundt skreien, sier Espen Hanson. Han er Norges Sjømatsråd representant i Spania, Espen Hanson, har mye å glede seg over når skreisesongen er i gang. Ikke bare kan han nyte denne delikatessen på eget bord, han ser også at spanjolene i stor grad setter pris på denne råvaren som markedsføres blant annet

ved å fortelle den fascinerende historien om fisken som lever livet i kalde nord, men trekker inn til pittoreske Lofoten for å gyte. For så å havne på våre bord.

Sofistikert – Å spise skrei er en sofistikert affære, de rendyrker fisken på en annen måte enn det nordmenn gjør. Den serveres gjerne uten poteter, med enkle oljer, krydder og litt grønnsaker. Her nytes virkelig smaken av selve fisken. Det spanjolene virkelig setter pris på, er den lagvise skivingen i fiskekjøttet, skreiens særegenhet, sier Espen Hanson.

Økning i et tøft år Lysingen er torskens konkurrent. Den fisker spanjolen selv, eller den impor-

Nytes: Det er ikke snakk om skreimølje når spanjolene spiser skrei.

De behandler fisken på en ærefull måte, forteller Espen Hanson.

teres fra Nord-Afrika. Den selges for 5–7 euro pr kg, prismessig på samme nivå som importert oppdrettslaks – eller torsk. Skreien derimot ligger rundt 40 % over dette i pris.

– I nedgangstider ville vi vært fornøyd med å holde stand i forhold til eksportmarkedet. At økningen skulle bli så stor, hadde vi ikke drømt om, sier Espen Hanson. I tillegg til at kommunikasjonsstrategien ble lagt om, med større trykk på kampanjer i supermarkedene, tror han det uforutsigbare markedet har innvirket positivt på konsumet av sjømat.

– I nedgangstider unner spanjolene seg god mat. De lar heller bilen stå enn å gå ned på kvalitet på mat, sier han.

7

Hele bilaget er en annonse fra FHL

Norske myndigheter anbefaler fisk

Foto: FHL

Foto: Bjørn Vatne, Sunnmørsposten

Det anbefales at du spiser 300-450 gram ren fisk i uken. Dette tilsvarer omtrent tre middagsporsjoner i uken. Minst 200 gram av inntaket bør være fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild. Inntak av fisk, fiskeolje og lange flerumettede omega-3-fettsyrer reduserer risiko for død av hjertesykdom.

Selenrike matvarer reduserer risiko for Kilde: Helsedirektoratet prostatakreft.

Havmatspråk …

Fiskeri omfatter alt kommersielt fiske etter fisk, hai, og bløtdyr og krepsdyr i sjøen. Begrepet fangst brukes i hovedsak innen omtale av fiskeri, men også om sel- og hvalfangst. Havbruk omfatter kommersielt oppdrett av fisk, bløtdyr og krepsdyr. Foring av villfanget fisk er inkludert. Førstehåndsverdi er verdien produsenten får for oppdrettet fisk og skalldyr (første ledd i salgskjeden).

En konsesjon for fiske-og skalldyroppdrett er en tillatelse til å drive oppdrett.

Rund vekt er vekten av fisken før den blir sløyd.

Familiebedrift: Bedriften drives i dag av brødrene Dybvik. Fra venstre Sindre, Jan Petter og Jakob. De er tredje generasjon som driver klippfiskproduksjon i Borgundfjorden.

Trendy å spise

havets speke Kresne norske ganer har fått smaken på klippfisk. Det har gjort at produksjon av klippfisk igjen er blitt mer håndverk enn industri for et av Norges mest tradisjonsrike firmaer.

D

et har vært sagt om klippfisken fra Borgundfjord på Sunnmøre at den gjennomgår en spekeprosess der det kun tilsettes salt, en god dose erfaring, luft, tålmodighet og mye kjærlighet.

At den norske forbrukeren har fått øynene opp for produktet, viser at det lønte seg å flytte fokus fra prispress og volumjag til kvalitet og eksklusivitet.

Nytenking – Da mine brødre og jeg overtok bedriften i 1993, så vi at det var på tide å tenke nytt ut fra vår egen tid, slik vår far og bestefar gjorde før oss. Vi tok et skritt tilbake, og bestemte oss for å fokusere på kvalitet og smak, sier Jacob Dybvik Firmaet kom til finalen i Det norske måltid med sitt mest eksklusive produkt, Grand Reserva. Denne fis-

ken har gjennomgått en spekeprosess som gir dypere og fyldigere smak, mørnet fiskekjøtt som er kjent for å smelte på tungen. Fisken er lagret i minimum to år.

Enkelt for forbrukeren – Vi så tidlig at de norske forbrukerne forventet mer forbrukertilpassede produkter. Ikke bare skulle LUStilgjengeligheten være god, de ønsket også grytefer-

Kilde: Statistisk sentralbyrå

PD LICE IPN-QTL PD

breeding for the future Robust breeding material with documented progress on essentialLUStraits

PD-QTL LICE

IPN-QTL SalmoBreed AS is a genetics company specialising in selective breeding of Atlantic salmon, to offer optimal adaptation to current and future production trends. SalmoBreed’s family-based breeding programme is onePD-QTL of the leading PD breeding programs for the species Salmo salar. Through selective breeding, SalmoBreed has developed a robust genetic material which is superior in areas such as growth, late maturity, disease resistance and product quality.

More information www.salmobreed.no IPN-QTL

8

artgarden

LUS

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Visste du at… … klippfisk er saltfisk som i tillegg er tørket … før i tiden ble fisken tørket på svaberg … dagens produksjon foregår i store klimarom eller tørketunneler.

Eksport av klippfisk Norge har eksportert klippfisk siden 1692.

Hvert år eksporteres 100 000 tonn klippfisk.

Eksportverdien er 3,5 milliarder kroner.

Norge selger klippfisk til 60 nasjoner.

De viktigste eksportlandene er Portugal og Brasil.

Hver portugiser spiser i gjennomsnitt 10 kg klippfisk i året.

dige, skinn-og beinfrie produkter der det er enkelt å vite hvilke fiskestykker som egner seg til hvilken rett.

Firmaet driver også en nettbutikk der firmaer kan få levert gavepakninger til sine kontakter, om ønskelig kombinert med anbefalt vin. Dette er en utvikling bestefar Dybvik neppe så for seg da han i 1923 på dugnad fikk satt opp en liten sjøbu nede i fjæra. Neste generasjon leverte klippfisk til de europeiske og oversjøiske markedene i etterkrigstiden.

Foto: FHL

Bacalao: Klippfisk Gran Reserva er det mest eksklusive klippfiskproduktet, og finnes i fem forskjellige utgaver, tilpasset ulike bruksområder. Gran Reserva selges i flere supermarkedkjeder.

Tradisjoner – Men hver generasjon lever i sin tidsepoke, og for oss ble det viktig å fokusere på forbrukertilpasning og kvalitet, ikke på kvantitet, sier Jakob Dybvik. For han er det utrolig spennende å levere til et marked som også er opptatt av at produktet har en historie.

– Selv om vi er en gammel bedrift, blir vi aldri utlært. Det forplikter å ha en tradisjon å ta vare på, avslutter Jacob Dybvik

eskinke

En solid partner innen oppdrettsteknologi AKVA group er et verdensomspennende selskap som tilbyr et vidt spekter av produkter og teknologi for merd- og landbasert oppdrett, fra enkle komponenter til komplette løsninger. En mengde merder, båter, notvaskere, fôrflåter, fôringssystemer, sensorer, kameraer, undervannslys og programvarer er i bruk på en rekke ulike anlegg verden over, året rundt under krevende værforhold. Det brede utvalget av kvalitetsprodukter og software gir maksimal pålitelighet og ekstra god kostnadseffektivitet.

AKVA group har over 700 ansatte og har kontorer i Norge, Chile, Danmark, Skottland, Island, Canada og Tyrkia.

Borgundfjord: Klippfisk har vært en bærebjelke på Borgundfjord i tre generasjoner.

Nå tilpasses produksjonen nye trender og kundegrupper.

www.akvagroup.com

MicroBalanceTM reduserer avhengighet av fiskemel i fôr til oppdrettsfisk 4.00 3.00 2.00 1.00

MicroBalance™ konseptet har ført til økt fleksibilitet i bruken av råvarer i fiskefôr. Fiskefôr produsert med den nye teknologien gjør det mulig med mye lavere nivåer av fiskemel uten at laksens ytelse eller kvalitet forringes. Ved å bruke essensielle mikro-næringsstoffer fra alternative kilder separat i fôret, kunne Skretting nesten halvere nivået av fiskemel fra tidligere typiske nivåer på 25-30 %. Fôr formulert med MicroBalance™-teknologien ble introdusert av Skretting i 2010 og har blitt positivt mottatt i markeder så langt fra hverandre som Norge og Australia.

0.00 1990

1995

2000

2005

2008

2009

2010

POTENSIELT

Kg protein fra fisk i fôret i forhold til produksjon av 1 kg fiskeprotein fra oppdrett

9

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Det har vært sagt om den lille øya på Helgelandskysten at du kan se på den som en steinblokk i havgapet eller en øy midt i matfatet.

Aino Olaisen gjorde som sine forfedre og valgte det siste. Nylig fikk hun prisen «Årets sjømatnavn» av egen næring.

Samfunnsbygg H Dette er Lovund: Klippeøy på Helgelandskysten Areal: 4,7 kvadratkilometer 426 innbyggere, og tolv venter barn i 2012!

Næring: Fiskeoppdrett og isoporfremstilling, håndtering av biprodukter fra hvitfisk, reiseliv, entreprenørvirksomhet, service og kommunal aktivitet. Kommunen er Hekkested for lundefugl og et yndet turistmål.

10

på Lovund

un har vært tydelig i sitt valg og like tydelig i sin kommunikasjon rundt valget. Slikt blir det oppmerksomhet av, og nominasjonene har vært mange og betydningsfulle i nordnorsk målestokk. Vi nevner Årets bygdeprofil og Årets nordlending. Og sist, men ikke minst: Aino ble Årets navn 2011 i en kåring av Fiskeribladet Fiskaren.

Årets sjømatnavn – Det siste henger absolutt høyest, sier hun, fordi det var mine egne som stod for tildelingen. I begrun-

nelsen stod det: «Aino Olaisen fra Lovund viderefører arven etter sin far Steinar Olaisen som døde i sommer. Hun er aktiv medeier i Nova Sea og administrerende direktør i Vigner Olaisen AS, som er største eier i konsernet. Etter høstens valg ble 37-åringen også varaordfører i Lurøy kommune. Hun er engasjert i innovativ leppefiskoppdrett og næringsutvikling på Lovund. Blant prosjektene hun leder er etableringen av egen vannforsyning til Lovund, som skal lage ferskvann til øya gjennom avsalting av sjøvann. I 2010 var hun kandidat til Bygdeutviklings-

prisen i regi av Nationen. Hennes filosofi er at lokal verdiskaping skal komme lokalsamfunnet til gode. Det er Lovund det beste eksemplet på.

Dele verdier Og det er nettopp dette som står hennes hjerte aller nærmest: Å dele med dem som skaper verdiene. Være med på å bygge opp et samfunn som har framtidsvyer. Som tar vare på ressursene og sørger for at pengene genererer aktivitet, også innenfor andre deler av næringslivet.

– Hotellet, for eksempel, holder i gang drift utenfor turistsesongen

Foto: Morten Hofstad

Dette bilaget er en annonse fra FHL

IDYLL: Folketallet på Lovund er doblet på grunn av sjømatnæringen. Et livskraftig kystsamfunn i vekst.

Foto: Trym I. Bergsmo

Foto: Kari Johanne Tveit

geren Årets sjømatnavn 2011. Aino Olaisen valgte å gå i sine forfedres fotspor og satser på oppdrett i havgapet. For øysamfunnet Lovund er sjømat en verdi å bygge samfunnet rundt.

Lokal verdiskaping skal komme lokalsamfunnet til gode og det er Lovund det beste eksemplet på.

fordi andre deler av næringslivet skaper aktivitet.

Hun mener denne tankegangen har overføringsverdi til andre bygdesamfunn.

Fordi det handler om å hente inn gründere, å se verdien av lokalt eierskap som skjønner at ressurser må legges igjen, og at en bedrift er avhengig av både intern og ekstern kompetanse. Og tilstedeværelse i det samfunnet en satser på.

Fungerende formel At denne tenkingen har fungert, viser tall fra Lovund. Fra å være et fraflytningstruet fiskevær med rundt 200 innbyggere, er folketallet fordoblet. Kommunen har nylig godkjent en kommunedelplan der

20 boligtomter kan klargjøres. Skolen er bygd ut flere ganger i løpet av de siste årene. Øya, som ligger to timer med hurtigbåt fra fastlandet, teller godt over 400 mennesker. Unge familier slår seg ned, og satser på stedet der næringslivet har finansiert både gatebelysning, brannbil, gratis treningssenter og svømmehall for innbyggerne.

– Men det er ikke det viktigste, mener Aino Olaisen. Det viktigste er videre investering i næringsliv. Selv er hun ansatt i Kystinkubatoren som jobber med nærings- og samfunnsutvikling på Helgelandskysten. Der har hun ledet flere prosjekter, blant annet oppdrett av leppefisk som et ledd i å ivareta miljøet.

Et alternativ Selv mener hun at det å ha prøvd andre boformer, både i inn - og utland, er en suksessfaktor. Fra storby i Latin-Amerika til mellomstore byer i Danmark og Norge.

Det gir hennes livsvalg større troverdighet at hun faktisk har noe å sammenligne med. Som småbarnsmamma synes hun et tett samfunn gir ro over hverdagen.

– Her har vi jo alt, sier hun, og forteller om sønnen Anker på 8 som har kort vei til både familie og fritidsaktiviteter.

Og det er der noe av drivkraften ligger.

Lovund skal være et bærekraftig samfunn også når sønnen en gang skal velge bosted. Et reelt alternativ.

11

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Kvalitet i utvikling Sjømatproduksjon med miljø og bærekraftig utvikling i fokus.

Produkt og arbeidsmiljø med kvalitet i høgsetet!

www.seashore.no

Lunde, rødlistet art

kunnskap Vi samler

om livet i

Næringen reduse

havet

Når oppdrettsnæringen selv tar grep mot rømming og lus, stiller de strengere krav enn det myndighetene gjør. Å fiske ut rømt laks fra vassdragene er et av tiltakene.

DAFFYdesign.no • Foto: Eli Fremstad, Tycho Anker-Nilssen, Alf Jacob Nilsen, Lena Ohnheiser, Fredrik Pleijel, Rudolf Svensen,

N

12

æringen ønsker å finne en egnet metode for å skille rømt laks og villaks i elv og spore rømt fisk tilbake til bedriften som eier fisken. Når et slikt system er på plass, skal bedriften på sin side betale for utfiskingen. Inntil denne ordningen er oppe å gå, skal Havbruksnæringens miljøfond finansiere uthenting av rømt fisk fra elver.

Vanlig uer, rødlistet art

Fjæreknapp, fremmed art

Stor oppslutning Philine sp., ny art for vitenskapen

Pterocirrus nidarosiensis, rødlistet art

Lærsekkdyr, fremmed art

Mer om vårt arbeid med arter og naturtyper på

www.artsdatabanken.no

– Det er stor oppslutning blant havbruksbedriftene om miljøfondet, og det er allerede bevilget midler til utfisking i 37 vassdrag, sier Aina Valland, miljødirektør i FHL. Målet er at sjømatproduksjonen ikke skal true bestandene av vill laksefisk, og bedriftene som er organisert i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) oppfordrer i tillegg Mattilsynet og Fiskeridirektoratet til å skjerpe kontrollene med bedriftene.

GOD HJELPER: Rensefisk (leppefisk) sørger for å holde lusenivåene lave i oppdrettsanleggene.

Foto: Øyvind A. Haram/FHL

Foto: FHL

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Laks lager sin egen omega-3 Oppdrettslaks som får lite marint omega-3 i kosten, kompenserer med å lage sin egen.

Tradisjonelt lever oppdrettslaks mest av mat fra havet i form av fiskeolje og fiskemel.

Men i mangel på marine ressurser må fôrprodusentene finne alternativer uten marint omega-3. Men det fikser laksen!

– I dette forsøket produserte laksen sine egne marine omega-3-feittsyrer med utgangspunkt i omega-3 frå planter, seier forskar ved NIFES, Monica Sanden.

KONTROLLERT MATPRODUKSJON: Videokamera over og under vann, sensorer og en rekke måleapparater sørger for god overvåkning av merdene. Dette er viktig for å sikre riktig fôring og at fisken har det bra i anleggene.

Foto: FHL

erer miljøpåvirkningen Nei til legemidler Næringen har selv tatt til orde for å unngå bruk av legemidler som hovedvirkemiddel i lusebekjempelsen. Næringen selv finansierer forskning på lus med over 200 millioner kroner de neste tre år. Tekniske krav og strengere overvåkning skal muliggjøre tidlig innsats i den enkelte merd. Dette gjelder både tiltak mot lus og rømming. I samme periode beregnes det over 100 millioner kroner til forskning for å forebygge rømming.

Kilde: Forsking.no

Foto: IstockPhoto

Mager fisk øker babyens vekt En ny, norsk studie viser at mors inntak av mager fisk øker babyens vekt. Sammenliknet med gravide som sjelden eller aldri spiser fisk, øker fødselsvekten med rundt 10 gram per ukentlig fiskemåltid. Vekten fortsetter å øke like mye per inntak inntil to-tre måltider i uka, viser resultatene.

FHI-forskerne som utførte studien har ingen god forklaring på hvorfor de ser en positiv sammenheng mellom inntak av mager fisk og økt fødselsvekt.

Forskerne fant videre ingen tegn til at gravide med høyt inntak av fisk har forhøyet risiko for å få barn med for høy fødselsvekt.

Kilde: Forskning.no

Blant tiltakene næringen selv har foreslått mot rømming, finner vi blant annet lovpålagt bruk av kameraovervåking og krav om at utstyrsleverandører tester ut nytt utstyr Telling av lakselus: Fiskehelsetjenesen i arbeid.

Foto: Thomas Bjørkan/Norsk Havbrukssenter før det tas i bruk i anlegg med fisk.

Medlemsbedrifter vil fremskynde investeringer i oppdrett av leppefisk for å sikre tilstrekkelig tilgang og unngå overbeskatning av vill leppefisk. Det vil også bli utarbeidet og gitt opplæring i en ny beste praksis for hold og bruk av leppefisk i oppdrettsanlegg.

FHL ønsker også mer langsiktig og målrettet forskning i regi av HavforskningsinVaksinering: Vaksinering av fisk ved stituttet og andre ledende fagmiljøer, hoGSF Rogaland på Bokn. vedsakelig knyttet til tiltak mot lakselus,

Foto: Nyhetstjenester/FHL samt rømmingssikring.

Foto: Are Kvistad/FHL

Forskning og leppefiskoppdrett

Ei uke i februar…

– I uke 7 var eksportprisen på fersk laks 28,49 kr/kg – 13 613 tonn fersk laks ble sendt ut av landet – 685 tonn frossen laks ble eksportert – Prisen på denne var 27,84 kr/kg – Det er EU-land og Russland som kjøper mest laks

Kilde: Statisktisk sentralbyrå

13

Dette bilaget er en annonse fra FHL

RÅDGIVNING OG FOU INNEN AKVAKULTUR Akvaplan-niva AS er et forskningsbasert aksjeselskap i NIVA-gruppen (Norsk institutt for vannforskning) med hovedkontor i Framsenteret i Tromsø. Akvaplan-niva arbeider med rådgivning og forskning innen fagområdene akvakultur, marin- og ferskvannsbiologi.

Selskapet har i dag over 60 ansatte. Foruten hovedkontoret i Tromsø, har vi avdelingskontor på Ski, i Bergen og Kirkenes, samt Reykjavik på Island. Akvaplan-niva har to heleide datterselskaper med landbaserte fasiliteter for FoU: Troms Marin Yngel AS og Senja Akvakultursenter AS. Akvaplan-niva tilbyr et vidt spekter av tjenester til oppdrettsnæringen: - Akkrediterte inspeksjonstjenester i hht. NS 9410 og NS 9415 - Utvidet miljøovervåking, modellering av strøm og utslipp - Lokalitets- og konsesjonssøknader i sjø og ferskvann - Planlegging og prosjektering av anlegg - Utredninger og strategidokumenter - Utviklingsarbeid på nye arter Selskapet er også betydelig engasjert i akvakulturforskning: - Laks (biologisk avlusning, lys, fôringsregimer, m.m.)

- Vannkvalitet og fiskevelferd - Kjønnsmodning og vekstfysiologi - Landbasert oppdrett, intensive oppdrettssystemer - Anvendt statistikk - Marine arter, røye og regnbueørret Forskningen finansieres av nasjonale og internasjonale forskningsfond, samt industrien. Siden selskapet ble etablert, har vi utviklet gode samarbeidsrelasjoner og faglige nettverk med industriaktører og forskningsmiljøer i både inn- og utland.

Foto: Lars Olav Sparboe, Akvaplan-niva

Akvaplan-niva, 9296 Tromsø • Tel +47 777 50300 • Fax +47 777 50301 www.akvaplan.niva.no • E-mail: info@akvaplan.niva.no

www.veso.no

– Hjelper kundene til suksess!

VESO Apotek Fiskehelse

Den bevisste kundes samarbeidspartner!

– Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk – Bred fagkompetanse innen fiskehelse – Konkurransedyktige priser

VESO Vikan Research facility

Europas ledende smittelaboratorium for oppdrettsfisk!

– Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid – En nøytral samarbeidspartner – Konkurransedyktige priser

Veso Apotek tlf: 22 96 11 00

14

Veso Vikan tlf: 74 21 77 70

FiskeribladetFiskaren

Specialists in containerized reefer transport to/from overseas destinations.

Agent in Norway for

GISKE AS, Karenslyst AllÊ 16, P.O.Box 161, Skøyen, N-0212 Oslo Tel: +47 23 08 49 90, Fax: +47 23 08 49 99, E-mail: giske@giske.com Back office: GISKE AS, Kongensgate 12, P.O.Box 260, N-6001 Aalesund Tel: +47 70 12 25 55, Fax: +47 70 12 08 55, E-mail: giske@giske.com

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Fisk på mobilen og sushi foran pizza. Hvem skulle trodd det for noen år siden? Når du står i matbutikken og lurer på hva du skal ha til middag, er oppskriften bare noen tastetrykk unna.

Og i selveste Paris leveres mer sushi på dørene enn pizza.

Hotte fisket N

ylig lanserte Sjømatrådet med en egen Godfisk-applikasjon for mobiltelefoner, slik at du kan hente inspirasjon til sjømatmiddagen uansett hvor du er. I tillegg kan du legge dine egne favoritter til i din personlige kokebok på telefonen.

undersøkelse «Norske spisefakta» fra 2010 viser at to av fem forbrukere bestemmer hva de skal ha til middag samme dag.

– Nå er oppskriftene allerede i lommen når beslutningen tas, bare et tastetrykk unna, sier Heen.

Spontane valg

Norges sjømatråd ønsker også å engasjere forbrukeren og har gjort det mulig å prøve fiskelykken med den nye appen.

Her kaster man det digitale snøret, og opp kommer det en spennende oppskrift – eller en annen premie som vil skape matglede hos vinneren. Et morsomt innslag integrert i appen er timerfunksjonen, der ingen ringere enn hele Norges matmor Ingrid Espelid Hovig gjør oppmerksom på at maten er ferdig.

Appen er foreløpig tilgjengelig for iPhone. Android-versjonen blir tilgjengelig i Android Market om kort tid.

– Trenden viser at mobile enheter stadig oftere brukes for å hente informasjon og inspirasjon i matveien, sier markedsrådgiver Ragnhild Eriksen Heen, som er ansvarlig for den digitale satsingen i Norges sjømatråd. Hun viser til at Ipsos MMIs

Ny trend: Sushitrenden har flyttet seg fra restaurantbord til norske kjøkkenbenker. En halv million nordmenn lager nå sushi selv, ifølge en undersøkelse fra Norstat fra 2011.

Fiskelykke

foto: Nyhetstjenester/FHL

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET – vet hva som skjer i havet

Norges hav- og kystområder skal forvaltes slik at de holder seg rike og reine også for kommende generasjoner. Her spiller Havforskningsinstituttet en helt sentral rolle.

Havforskningsinstituttet er det nest største marine forskningsmiljøet i Europa. Hovedkontoret ligger i Bergen, men vi har topp moderne fasiliteter også andre steder i landet. Instituttets forskningsflåte – egne, innleide og driftede skip – er på havet mer enn 2000 døgn i året.

Instituttet overvåker og gir råd om fiskebestandene og andre deler av de marine økosystemene. Lange oseanografiske tidsserier holder oss oppdatert på tilstanden langs kysten og i havet.

Vi er trolig den viktigste kunnskapsleverandøren i arbeidet med å utvikle en bærekraftig norsk akvakultur, og har tung ekspertise på fiskevelferd, sykdom og smittespredning, genetiske og økologiske effekter av rømt fisk og miljøvirkninger.

For å møte dagens miljøutfordringer opererer Havforskningsinstituttet innenfor et økende forskningsmangfold.

Havforsuring, klimaendringer, økosystemforskning, kystøkologi, moderne fangstteknologi og miljøpåvirkning fra petroleums- og gruvevirksomhet er områder hvor instituttet har styrket sin kompetanse markant de siste årene.

www.imr.no

16

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Foto: Tom Benjaminsen / Norges sjømatråd

trender

Norges sjømatråd lanserer nå Godfiskappen, som er en av de første rene sjømat­ oppskrifts-appene i Norge. Appen hjelper deg til å spise mer god og sunn sjømat, i tillegg til at du kan prøve fiskelykken.

Trenden viser at mobile enheter stadig oftere brukes for å hente informasjon og inspirasjon i matveien.

Ragnhild Eriksen Heen Sushi foran pizza Få mattrender har vokst raskere enn sushi har gjort de siste årene. Det som begynte med én restaurant i Oslo i 1985, er i ferd med å utvikle seg til en nasjonal sushibevegelse.

– Vi har sjelden sett en trend vokse så fort og så voldsomt som sushien nå gjør, sier konsumentanalytiker Asbjørn Warvik Rørtveit i Norges sjømatråd. En undersøkelse som Norstat har gjennomført for Sjømatrådet viser at 40 prosent av nordmenn har spist sushi i løpet av det siste året, hver fjerde av disse har laget den selv hjemme.

– Dette skjer ikke bare i Norge, men som en global trend der sushi blir mer og mer utbredt i den vestlige verden, sier Rørtveit.

Den globale trenden illustreres godt av det faktum at franske catering-bedrifter nå leverer mer sushi enn pizza på dørene i Paris.

Mer enn byfenomen Agnete Ryeng fra forskningsinstituttet Nofima forsker på sushitrenden, og mener sushi har gått fra å være et byfenomen til å bli en ny nasjonal mattrend.

– Tilgjengeligheten øker raskt, så nå er det stadig flere som har prøvd å lage sushi og erfart at de mestrer det. Da utfordrer sushi raskt både taco og pizza. Også disse mattrendene startet som eksotisk mat på restauranter før de erobret sofakrokene og fredagskveldene våre, sier Ryeng.

www.lingalaks.no

Hjemmelgaget: Eksportutvalget for fisk, viser at 40 prosent av nordmenn har spist sushi i løpet av det siste året, og 25 prosent av disse har laget det selv.

Overrask familien med maki-sushi!

Laks, kveite og reker 4 personer

150 g laksefilet, uten skinn og bein 150 g kveitefilet, uten skinn og bein 150 g reker, uten skall 8 dl sushiris 0,5 dl riseddik 1,5 ss sukker 1 ts salt 0,5 stk agurk 1 stk mango 1 stk avokado 6 stk noritang bambusmatte Tilbehør soyasaus, lys wasabi ingefær, syltet

2

Legg et ark noritang på bambusmatten, og fordel et lag ris utover arket. Unngå å legge ris helt ut i kanten øverst på noritangen. Legg reker, strimler av kveite eller laks, agurk, mango eller avokado på risen. Ha litt eddikvann på fingeren, og gni det utover kanten på noritangen.

Fremgangsmåte Kok risen etter anvisning på pakken.

Rør sukker og salt i riseddiken til alt er oppløst. Ha eddiken over risen når den er avkjølt og vend forsiktig inn. Pass på at risen ikke blir for fuktig, juster derfor mengden gradvis. Skjær fisk og grønnsaker i strimler med bredde på ca. 1 cm.

1

4

Skjær hver rull i to, og del så videre i to og to til du har fått åtte biter.

Rull sammen til en fast rull ved hjelp av bambusmatten, som om det var en rullekake, og klem godt sammen. Når makirullen er ferdig legger du den i kjøleskap mens du lager ferdig resten.

3

5

Server makibitene med soyasaus, wasabi og ingefær.

17

Dette bilaget er en annonse fra FHL

Helse i hvert stikk Vaksine til oppdrettslaks er et helt nødvendig tiltak for å få ned bruken av antibiotika. På verdensbasis står PHARMAQ AS årlig for over 500 millioner solgte vaksinedoser til forskjellige fiskearter.

– Fisk som står tett løper samme risiko for å bli syke som andre dyr som lever tett sammen, sier administrerende direktør i PHARMAQ, Morten Nordstad. Han leder et firma som har tatt konsekvensen av akkurat det. De rundt 150 ansatte har fullt fokus på fiskehelse, og det drives utviklingsprosjekter innenfor bakterie – og virusteknologi i flere land. Siden PHARMAQ ble etablert i 2004, har de tatt store markedsandeler når det gjelder fiskevaksine i Skottland, Chile og Norge, de har også etablert seg i Tyrkia og Vietnam.

All oppdrettsfisk i Norge blir vaksinert

Forskning og oppfølging – Gjennom våre distriktskontorer langs hele kysten har vi et nært samarbeid med den norske oppdrettsnæringen. Salg av vaksine foregår gjennom kvalifisert fiskehelsepersonell, men våre ansatte kvalitetssikrer prosessen, sier Nordstad.

Vaksinene produseres i Overhalla og anlegget er det eneste i sitt slag i verden.

Miljø: God fiskevelferd betyr renere mat og miljø, sier Morten Nordstad.

Utviklingsprosjekt: Vaksinering i Vietnam.

Lokalt tilpasset Vaksinering av fisk er en omfattende prosess. Fisken vaksineres mens den ennå lever i ferskvann, og vaksinen tilpasses de lokale smitteforholdene. Fisken blir bedøvet for at den ikke skal bli stresset.

Deretter tas hver enkelt fisk opp på et vaksinasjonsbord der den blir vaksinert ved injeksjon.

– Bruken av antibiotika i Norge er tilnærmet null. Myndighetenes klare holdninger og næringens fokus på fiskehelse, samt gode vaksinasjonsprogrammer, har gjort dette mulig. Ønsket er at vi også kan bidra til reduksjon av antibiotikabruk i andre land. God fiskevelferd betyr renere mat, mer forutsigbar produksjon og et renere miljø, avslutter Morten Nordstad.

Visste du at: • I Norge har oppdrettslaks blitt vaksinert siden 1986 • All laks blir vaksinert i ferskvanns-anlegg • Vaksinetypen som benyttes i et anlegg er tilpasset sykdomssituasjonen • I 2011 ble 220 millioner norsk laksefisk vaksinert med vaksiner fra PHARMAQ • PHARMAQs forskningsmiljø setter internasjonal fiskevelferd på dagsorden • 20 % av omsetningen går direkte til forskning og utvikling

www.pharmaq.no

Besøk et visningsanlegg – opplev havbruksnæringen på nært hold

Visningsanlegg Forum for visningsanlegg er et samarbeid mellom åtte oppdretts­ anlegg som er åpne for publikum.

Hos oss kan du se med egne øyne hvordan havbruk skjer i Norge i dag, og du kan møte engasjerte folk som gjerne forteller om havbruk og havbruksbransjen.

Disse anleggene kan du besøke:

Hvis du vil vite mer om moderne havbruk kan du besøke et visningsanlegg! Vi vil gjerne fortelle deg mer om fisk, teknologi, hav og miljø.

• Akvakultur i Vesterålen • Augustbryggo • Hardanger Akvasenter • Namdal Akvasenter • Norsk Havbrukssenter • Skjærgårdsfisk Visningssenter • Steinvik Fiskefarm Visningssenter • Øygarden visningssenter

Les mer om VISNINGSANLEGG og de enkelte anleggene på: www.visningsanleggene.no 18

Dette bilaget er en annonse fra FHL www.fhf.no

Innovasjon i marin sektor Verdens ledende sjømatnæring satser tungt på FoU Næringen satser videre med FoU i verdensklasse og det krever betydelig innsats for å bli verdensledende på sjømat! De viktigste milepæler og grunnlaget for vår globale posisjon er skapt gjennom FoU, og utfordringer på veien fremover vil løses gjennom FoU. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond – FHF – skal skape merverdier for sjømatnæringen gjennom næringsrettet forskning og utvikling.

Nordisk marint innovasjonsprogram er den største satsingen i sitt slag og binder sammen primært nordiske aktører fra hele den marine sektor. Marint næringsliv er sterkt til stede i programmets 15 innovasjonsprosjekter. Prosjektene spenner over temaer som bærekraft, kvalitet, kunnskapsdeling, produktmangfold og verdiskaping.

Nordisk marin merkevarebygging Rekruttering

Bærekraftig fiskefór

Benplukkingsteknologi Nordatlantisk marin klynge Aquakultur

FHF er styrt av sjømatnæringen, og forvalter i 2012 et budsjett på rundt 200 mill. kroner som går til næringsrettet FoU. Næringsrettet FoU er viktig for å realisere visjonen om Norge som verdens ledende sjømatnasjon.

Beriket sjømat

Algenettverk

Fiskedisken

Bærekraftig pelagisk industriprosess Bioaktivt sjøgress Sertifisert nordisk kvalitetskaviar

Nordic Marine Innovation

Les mer om prosjektene på: w w w. n o r d i c i n n o v a t i o n . o r g / marineprojects

Havtruck: Multifunksjons arbeidsbåt. Leveres med og uten overbygg. Bruksområder: Håndtering av LiftUp, bunnring/lodd, kastenot, dødfisk, storsekk, transportoppdrag.

God stabilitet, kran inntil 5 t/m. Utvendig påført heldekkende fendermateriale og integrert dødfisktank med kvern og syredosering.

KOMPOSITT for EN TØFF NÆRING MED KRAV TIL STERKE LØSNINGER Virksomhet: Mundal Båt og Umoe Mandal leverer fremtidsrettede løsninger bygd i kompositt. Forflåter, dødfiskflåter og arbeidsbåter.

Virksomheter som har fokus på sitt CO2-fotavtrykk, lave vedlikeholdskostnader og enkel rengjøring vil kunne velge blant mange typer og størrelser. Egen engineeringsavdeling for tilpasninger eller spesialprodukter.

www.havsterk.no • TLF: 56 34 99 10 19

食べ物をありがとう Merci pour la nourriture

Gracias por la comida

Thanks for the food

Obrigado pela comida

Bennett Marketing - Foto: Getty Images

Vielen Dank

Året rundt bidrar de som trosser værmelding, vind og kulde til å gjøre norsk kvalitet kjent over hele verden. Hver dag nytes 33 millioner måltider med norsk sjømat, i mer enn 150 land. Fiskeri- og havbruksnæringen skaper 46.000 arbeidsplasser langs kysten og 53 milliarder kroner i eksportinntekter. Grunn nok til at vi alle kan si ”Takk for maten!” w w w. f h l . n o