Klok kapital - Finans Norge i DN by Markedsmedia

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

Klok kapital Finansnæringen skaper vekst og kompetanse

Vi skal bidra i det grønne skiftet side 12

NORSK NÆRINGSLIV STOPPER UTEN BANKENE side 4

SUPERPATRIOTEN side 8

LYKKES MED RIKTIG NETTVERK side 10

SKAL STOPPE DIGITALE BANKRAN side 20

Foto: CF Wesenberg

HØYT SKATTET Før i tiden var begrepet å bli høyt skattet, et uttrykk for høy anseelse eller noe man lengter etter. Men som vi vet - det kan også bety det motsatte. I økonomisk og politisk forstand, er det lite attraktivt å havne i posisjonen «høyt skattet». Er noe høyt skattet, betyr det at det er noe man ønsker mindre av. Alkohol, bensin, tobakk, og nå også sukker, er produkter politikerne ønsker at vi skal bruke mindre av – dermed blir de høyt skattet. Er det noe vi vil ha mer av så blir man lavere skattet. Vi ønsker for eksempel flere barn (barnetrygd og kontantstøtte), flere aviser (pressestøtte), og mer kultur (momsfrittak). Det er i grunnen et godt prinsipp; Det vi ønsker mer av, bør vi skatte mindre. Det vi ønsker mindre av, bør vi skatte mer. Vi ønsker mer næringsliv og flere arbeidsplasser i Norge. Derfor har Stortinget vedtatt å redusere skatten på næringsliv og arbeidsplasser. Logisk. En næring er imidlertid unntatt fra logikken. Ikke bare har denne næringen ikke fått skattelettelsen som alle andre næringer har fått – den har endog blitt høyere skattet enn før. Du tror kanskje vi snakker om pelsdyrnæring, våpenindustri eller sterkt forurensende virksomheter. Men nei; vi snakker om forsikringsselskap, pensjonsforetak og banker. Følger vi logikken fra tidligere, må det bety at norske politikere ønsker at finansnæringen i Norge skal bli mindre, og at de bør bli færre ansatte i norske banker og forsikringsselskap. For hvordan skal man ellers tolke det når næringen betaler 25% av overskuddet i skatt, mens alle andre næringer betaler 22%? Og når finansnæringen skal betale 19,1% i arbeidsgiveravgift, mens alle andre næringer betaler 14,1%? Og hvor er logikken i at et forsikringsselskap må betale 30% mer i arbeidsgiveravgift for en it-konsulent eller regnskapsmedarbeider, enn hva andre næringer må for akkurat den samme medarbeideren? Og hvor er logikken i at det skal være mindre attraktivt å eie en bank- eller forsikringsaksje, enn en hvilken som helst annen aksje?

for hver fjerde krone som betales i selskapsskatt fra næringslivet i Norge. Kun oljenæringen betaler inn mer skatt til Norge. Nå er begrunnelsen som brukes at næringen ikke betaler moms, så derfor bør den kompensere for dette. Men sannheten er jo at ingen næringer betaler moms. Det er det kundene som gjør. Så begrunnelsen holder ikke mål.

« Det vi ønsker mer av, bør vi skatte mindre. Det vi ønsker mindre av, bør vi skatte mer. »

Og er det ikke slik at vi faktisk trenger en sterk og god finansnæring i Norge? Næringen gir trygghet for folks sparepenger, den gir lån slik at folk kan komme seg inn på boligmarkedet og realisere andre viktige investeringer, den låner ut til næringslivet slik at de kan investere og vokse og omstille seg, sikrer at du trygt og effektivt kan betale regninger og i butikken, den tar vare på pensjonspengene til folk, og den forsikrer verdiene dine slik at du unngår økonomisk tap hvis du har innbrudd, huset brenner eller blir tatt av flom, eller bilen krasjer. Ikke forurenser vi nevneverdig heller. Og de ansatte er høykompetente, og jobbene er spredt ut i hele landet. En skulle tro at det var slike arbeidsplasser regjeringen og Stortinget ønsker flere av. Da har de selv gitt oppskriften.

Norsk finansnæring er ikke stor. Den sysselsetter rundt 50.000 mennesker, tilsvarende rundt 2 % av sysselsettingen. Skattemessig slår den imidlertid langt over sin størrelse; fra neste år av står den

Idar Kreutzer administrerende direktør

ØMERKE ILJ T M

Hundskinn veien 96, 1711 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

Trykksak

Kontaktperson: Jan Erik Fåne, direktør kommunikasjon og samfunn jan.erik.fane@finansnorge.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i desember 2018

prosjektleder: Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no tekst: Lill-Torunn Kilde

omslagsfoto: Solenergiklyngen/Kristin Svorte trykk:

Polaris Trykk

grafisk form: Jessica Nystrøm

repro:

Stibo Media, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

LEST, FORSTÅTT OG AKSEPTERT I dag er bankavtaler lange og kompliserte. Resultatet er at mange kunder ikke leser eller forstår avtalen, men de aksepterer den. Det ønsker vi å gjøre noe med! opprinnelige kontraktene, sier Nergård, og legger til: – De som faktisk leser og forstår avtalene vil kunne ta bedre valg i sin personlige økonomi.

FOTO: CF-WESENBERG

NERGÅRD: ENKLERE ER BEDRE Gry Nergård i Finans Norge mener det er viktig at avtalene både er dekkende juridisk, men også skrevet slik at man forstår hva man signerer på. – Bank- og forsikringskontrakter er viktige, men vanskelige for forbrukere. Kontraktene er ofte lange, og kan være vanskelige å forstå. God skikk tilsier imidlertid at bedriften skal gjøre sitt for at kunden skal for-

GRY NERGÅRD

stå innholdet i avtalen og viktige konsekvenser av denne. SPAMA FORENKLER – De løsningene Spama nå lanserer, kan på en god måte hjelpe kunden til å få oversikt over avtalenes viktigste elementer. Kortversjoner, kall det gjerne oppsummeringer, og kontrollspørsmål er en spennende nyutvikling som kan være et godt supplement til de

- FORENKLING ER VIKTIG! – Da vår Herre skrev de 10 bud brukte han 89 ord. Kortavtalen er på 4174 ord. Et paradoks, sier Halvor Jordbakke, administrerende direktør i Spama. Avtalene er i dag utilgjengelige for folk flest. Språket er for komplekst. Teksten for lang.

HALVOR JORDBAKKE

færre ord og enklere ord. Ofte fjernes 90 prosent av teksten. Kortversjonene er ikke noen erstatning for hele avtaleteksten. Den fullstendige avtalen forblir det juridiske dokumentet som blir brukt i en eventuell tvist.

Vi er glad for at Finans Norge nå krever at bankene skal gjøre avtalene forståelige. De bankene som benytter vår løsning vil innfri disse kravene. Det er utarbeidet kortversjoner. Språket oversettes fra «banksk» til norsk. Målet er

Spama AS eies av norske banker. Selskapet leverer vedlikeholdte juridiske dokumenter og læringsløsninger til bank og finansbransjen. SPAMA.NO

400% 350% 300%

– Vi må tillate oss selv å ønske oss nye Askeladder, og heie på dem og unne dem suksess. For vi trenger flere som Stordalen og Røkke, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.

NORSK NÆRINGSLIV STOPPER UTEN BANKENE

400%

Banker og kreditforetak

350%

Forsikring og pensjon Statlige låneinstitutt

300%

250%

200%

150%

100%

50%

0% 1970

1980

1990

2000

2010

Forvaltningskapital i banker og andre kredittforetak, forsikringsforetak, pensjonskasser og statlige låneinstitutt i prosent av BNP for Fastlands-Norge. 1970-2016. Tall fra Finans Norge viser at norsk finansnæring i praksis låner ut et helt statsbudsjett til norske bedrifter. Eksempelvis når virksomheter trenger arbeidskapital og likviditet. Kilde: Statistisk sentralbyrå

– Bankene står for brorparten av finansieringen av drift og vekst i norske bedrifter. Helt motsatt av forholdene ellers i Europa og USA, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.

un viser til at så mye som 80 prosent av fremmedkapitalen (ikke egenkapitalen) som legges inn i norske selskap kommer fra banker, og 20 prosent fra andre kilder. Ellers i Europa og USA er brøken helt motsatt. IKKE BARE KAPITAL – I Norge spiller bankene en særs viktig rolle i finansieringen av næringslivet. Verdien for bedriften er jo at vi er med på å ta risiko sammen med dem og deres egenkapital og bidrar med kompetanse. Det å være sparringspartner og ha bransjekunnskap er også en viktig verdi, sier hun. MÅ TETTE OPPSTARTSGAPET I Norge klarer de fleste som ønsker å starte en bedrift å skaffe til veie de første kronene fra egne og venners lommer, og gjerne med støtte fra virkemiddelapparatet. Men så kommer utfordringen. – Det er vanskelig å få finansiering i mellomrommet fra der man starter opp til der

man lurer på om man må redusere egen eierandel for å finansiere videre vekst. Da er ofte ideen bekreftet og timingen for gründeren å selge hele eller deler av bedriften særs dårlig, sier Fasmer. FRA BOLIGER TIL BEDRIFTER Hun mener vi i Norge har for få investorer som aktivt investerer i gründere, kanskje forklart ved gode incentiver for å investere i bolig og næringseiendom. – Min drøm er at folk heller investerer i de bedriftene som kan bli store leietakere i næringseiendommene. Næringspolitisk må det være attraktivt å eie og drive bedrifter, og da må man endre på rammebetingelsene som formueskatt og opsjonsbeskatning. Jeg synes det er trist at utenlandske investorer kan betale mer enn norske for samme bedrift på grunn av det særnorske skattesystemet, sier hun. BYGGER NETTVERK Fasmer mener temaet må mer opp i det offentlige ordskiftet. I mellomtiden jobber bankene selv med å tette hullet mellom

oppstart og drift. DNB har satt av 200 millioner kroner som skal brukes til å finansiere vekstbedrifter, og som tar høyere risiko enn hva som er vanlig ved tradisjonelle banklån. Kapitalen skal brukes mot bedrifter som allerede har bevist sin idé, og som skal vokse, etablere seg i et nytt marked eller trenger mer kapital til videre produktutvikling. – Det er for mange en utrolig krevende fase, og vi som bank skal være med på å tenke nytt for å sikre at flere bedrifter lykkes i fremtiden, sier hun. Denne høsten har DNB også gjennomført Norges største møteplass for gründere og investorer i mer enn 20 byer i Norge, på DNB NXT. – Vi jobber stadig mer for å bringe kundene våre tettere sammen, slik at bedriftene kan finne hverandre, og investorene finner de riktige investeringsobjektene. Her får de også tilgang til såkalt «kompetent kapital», som er investorer som ikke bare bidrar med finansiering men også nettverk, rådgivning og utvikling av bedriften underveis, sier Fasmer.

Norge vil ifølge Perspektivmeldingen ha et underskudd på 50 milliarder i statsfinansene i perioden 2030-2040. For å sikre det norske velferdssamfunnet også i fremtiden har DNB regnet ut at det trengs 77.460 nye bedrifter i snitt per år frem til 2040. I 2017 ble det etablert 60.230 nye bedrifter. – Det betyr at vi trenger nesten 30 prosent flere gründere i Norge hvert år frem mot 2040, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

Lys fremtid med automatisering Arbeidsoppgavene deres automatiseres. Resultatet er at det aldri har vært større behov for regnskapsførerne. Automatiseringen er ikke en trussel, men en velsignelse. Nå kan regnskapsførerne slippe rutinearbeidet. I tillegg til å sikre riktig regnskap til riktig tid kan de heller bruke tiden på å gi kundene gode råd. Små bedrifter kan bruke regnskapsføreren som økonomisjef.

Fire år

Det er administrerende direktør Christine Lundberg Larsen i Regnskap Norge som ser for seg en lys fremtid for medlemmene. Det gjør hun til tross for at mye av jobben kommer til å bli overtatt av roboter, kunstig intelligens og algoritmer. – På begynnelsen av året hadde vi en teknologiundersøkelse. Vi spurte medlemmene om alle de oppgavene de gjør hver dag, hvor mange av dem som kommer til å bli automatisert og hvor fort det kommer til å skje. I snitt svarer de 45 prosent av jobben, og at det tar fire år. Det er ganske offensivt – dette er ikke en bransje som sover i timen, sier Larsen.

Oversetter tallene

– Kreativitet, nyskaping, problemløsing og mellommenneskelig kommunikasjon – det får du ikke programmert inn i en robot. Den som er regnskapsfører for en bedrift, kjenner ikke bare talle-

ne. Han eller hun kjenner personene som jobber der og ser hva de har mulighet til, fastslår Christine Lundberg Larsen. Hun omtaler det som en slags oversetter-rolle. Tallene gir kunnskap, og den kunnskapen kan «tallmenneskene» oversette. Når kunden forstår bedre hva tallene viser, blir det lettere å handle deretter, gjøre jobben bedre og sitte igjen med mer. – Regnskapsføreren blir en hverdagsrådgiver, sier Larsen. – Når vi slipper å bruke så mye tid på de manuelle oppgavene, kan vi bruke tiden på å være mer proaktive rådgivere og ta økonomisjefrollen hos kundene.

Bransje i vekst

Hun ser slett ikke for seg at norske regnskapsførere får mindre å gjøre etter hvert som mye av jobben deres automatiseres. Bransjen vokser, og det kommer den til å fortsette med. – Omsetningen økte fra 14,3 milliarder i 2016 til 14,9 i fjor. Prognosen er 15,6 milliarder for 2018 og 16,2 for 2019. Per i dag har bransjen 416 000 oppdrag, og vi venter økning til 430 000 per august 2020, forteller hun. 70 prosent av norske bedrifter bruker en autorisert regnskapsfører. – Velferdsstaten vår er avhengig av

hvitt, ryddig og rent arbeidsliv som betaler inn moms og skatt som man skal. I dette store bildet – i forvaltningen av ressursene – spiller regnskapsføreren en rolle, sier Christine Lundberg Larsen.

Større variasjon

Hun ser også for seg en bransje som blir mer differensiert. Det samme skjer i mange næringer som har vært gjennom det digitale skiftet. – Fra at alle leverte på noenlunde samme måte til kundene sine, får vi nå en polarisering fra lavkost til «high end». Vi får regnskapsfabrikken som produserer et minimum med mer maskiner og mindre mennesker, og vi får dem som blir fullskala rådgivere. Mellom der kommer vi til å se et spekter av administrative tjenester, spår Regnskap Norge-sjefen. Selv ikke de som satser på å føre regnskapet selv med selvbetjeningsløsninger, klarer seg uten hjelp. – For dem som prøver det alene og ikke har økonomibakgrunn, går det ofte galt. Når de til slutt tar kontakt med regnskapsfører, er det som regel så mye rot at de må gjøre jobben på nytt. I tillegg risikerer de sanksjoner med tvangsmulkt, tvangsgebyr eller å bli nektet fradrag, forklarer Christine Lundberg Larsen.

Christine Lundberg Larsen.

Adm. banksjef Siri Berggreen i Lillestrøm Sparebank er opptatt av å bidra til en levende by.

Foto: LillestrømBanken

BANKEN SOM BYUTVIKLER

– Lillestrøm er i sterk vekst, med mange nye innbyggere. Da er det viktig at byen ikke utvikler seg til en soveby, men et levende, skapende sted for innovasjon og næringsutvikling, sier adm. banksjef Siri Berggreen i Lillestrøm Sparebank. illestrøm Sparebank, mer kjent som LillestrømBanken, har kunder på hele Romerike og i Enebakk, med kontorer i Skedsmo og Lørenskog.

TRENGER UNGE UTDANNEDE Hjertet i banken er sentralt i Lillestrøm, som fungerer som en motor for utvikling i hele regionen. – Lillestrøm har alltid hatt mye næringsvirksomhet, og det vil vi som bank bidra til å føre videre. Vi synes derfor det er viktig å få utdanningsinstitusjoner hit som matcher forskningsmiljøene våre på Kjeller, der vi har internasjonalt anerkjente forskere ved for eksempel Institutt for energiteknikk, Norsk institutt for luftforskning, og Forsvarets forskningsinstitutt, forklarer Berggreen. STØTTER GRÜNDERHUS Banken går også aktivt inn med støtte til lokale gründere. Banken bidro sterkt til etablering av gründerhuset Business Lillestrøm, og er nå en av flere hovedpartnere

som ser viktigheten av å beholde gründere lokalt. I år har banken også gått inn som støttespiller for StartUp Festival Lillestrøm med stipend til årets gründeride. – Penger er viktig, men også rådgivning og kompetanse. Vi møter gründerne på Business Lillestrøm fast en dag i uken, sier Berggreen. GODE BYROM Banksjefen er positiv til utviklingen i byen. Lillestrøm har hatt en stor vekst i både bolig- og næringsbygg de siste årene. – Vi vil være med å gjøre en forskjell, også for barn og unge. Gode oppvekstvilkår og gode byrom har mye å si for om folk flytter hit, sier hun. OSLOS BESTE BELIGGENHET Nærheten til Oslo (ti minutter med toget) skaper mange muligheter. – Vi liker å si at Lillestrøm har Oslos beste beliggenhet, for det er viktig for byen å få noen store virksomheter hit. Vi har allerede et fortrinn med et enormt mangfold. 90 pro-

sent av alle bedriftene her har mindre enn 10 ansatte, så alle starter sånn i det små. Den rausheten som vi finner i miljøene her er perfekte for oppstartsbedrifter. Min ambisjon er at vi skal klare å forene den internasjonale kompetansen på Kjeller med rausheten i byen og mangfoldet av folk som flytter hit. Det er jo de unge kvinnene som skaper livet i byen og bestemmer hvor man etablerer seg, så de må vi passe spesielt på, sier banksjefen.

« Vi vil være med å gjøre en forskjell, også for barn og unge. Gode oppvekstvilkår og gode byrom har mye å si for om folk flytter hit. »

LILLESTRØM SPAREBANK (LillestrømBanken) deler i år ut 3 millioner kroner til lokale lag og foreninger, og 150 000 kroner i stipend for unge talenter. For bedriftene i regionen tilbyr banken tjenester som finansiering, forsikring, pensjonssparinger, betalinger og en årlig økonomisk bedriftsrådgivning. I tillegg til den nye ordningen med gründerstipend.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

Swedbank er ledende på grønn kapital De siste ti årene har etterspørselen etter grønn finansiering vært sterkt økende. – Veksten i markedet er eksponentiell, og vi legger stor vekt på å komme etterspørselen i møte, sier Peter Knutzen, Director Corporate Finance. Grønne lån, både til egenkapital, løpende kreditter, og tilrettelegging av grønne obligasjoner, er blant forretningsbankens tilbud til grønne kunder. Det betyr muligheter for grønne investorer. – Swedbank har et omfattende tilbud innenfor grønn kapitalforvaltning, både på investor- og kredittsiden, sier Knutzen. Forretningsbanken ønsker å være en ledende aktør i det grønne kapitalmarkedet, og er per i dag bredt eksponert i grønne prosjekter. – Stadig flere investorer ønsker å investere grønt – det vil si i prosjekter med positiv effekt på klima og bærekraft. Gode eksempler er vind-, vann- og solkraftprosjekter, men også andre bransjer, som for eksempel byggebransjen, tenker i økende grad grønt, sier Knutzen. – Generelt sett ser vi at flere og flere særlig institusjonelle investorer ønsker eksponering mot grønne prosjekter, og

dette er et viktig satsingsområde for Swedbank, sier han,

En stor del av aktiviteten skjer innenfor vindkraft. Synkende kapitalkostnader i kombinasjon med teknologiske nyvinninger har gjort vindkraft til et lønnsomt langsiktig investeringsobjekt. Aktiviteten er stor i både Norge og Sverige, og Knutzen ser store muligheter. – Vind er blitt det store alternativet, og er blitt en asset som nå er lønnsom også uten subsidier. Kostnaden per produsert kWh er kraftig redusert, sier Knutzen. – Dette er et marked vi ønsker å innta store posisjoner i, understreker Knutzen,

– både fordi det er en ønsket utvikling for banken, og fordi det er vår oppgave å tilby de produktene markedet etterspør. Vi tilbyr grønne investeringsmuligheter for investorer, og tilrettelegger for grønn kapital både gjennom egenkapitalfinansiering og som fremmedkapital. Lån, løpende kreditter og tilrettelegging for utstedelse av grønne obligasjoner er blant tilbudene, forteller han.

Swedbank følger internasjonalt

anerkjente prinsipper for kvalifisering av grønne prosjekter, og alle bankens grønne produkter blir verifisert av en nøytral tredjepart. Det er FNs 2050-mål som ligger til grunn for prinsippene, og

verifiseringen via tredjepart er en viktig del av den grønne finansieringen. – Våre kunder skal være helt trygge på at grønne investeringer er nettopp det – grønne, sier Knutzen. – Vi følger alle rutiner for rapportering, og er gjennomført transparente. Våre systemer møter alle krav som stilles til grønn kapital, sier han. – For at vi skal nå FNs bærekraftmål, er det avgjørende at det etableres grønne kapitalstrømmer. Swedbank spiller en viktig rolle som tilrettelegger for grønn kapital – og vi har som mål å styrke våre posisjoner ytterligere.

SUPERPATRIOTEN

Nordlys og mørketid er blitt handelsvare i Nord-Norge. Her en gruppe turister i Gildeskål.

Foto: Petter Formo

DELER SKJEBNE Med halvparten av selskapet på børs og resten forankret i lokale eiere, mener han å ha det beste fra to verdener. Og skryter gjerne av å lede den mest patriotiske sparebanken i landet. – Vi skaper verdier for landet, regionen, lokalsamfunn og enkeltpersoner. Jeg jobbet 12 år i en internasjonal bank. Når bedriftene vokste, så var vi viktige. Men når det gikk nedover, så gikk slike banker ut. Vi som har vært her i 182 år kan aldri gå ut, og si at vi kommer tilbake om fem år. Vi har et skjebnefellesskap som er ekstremt, sier han. PÅ TOPP Banksjefen stiller like så godt med ryggsekk og termos når banken arrangerer Artic Race for barna under det internasjonale sykkelrittet. Han har også gleden av å dele ut en halv milliard kroner til kultur, kunnskap og korps. – Vi skaper tilhørighet i en landsdel som består av 37 000 bedrifter, i en befolkning på 500 000. Det blir nesten en bedrift på hver tiende innbygger, det. Så er vi da også på topp i gazelle-fylkene i Dagens Næringsliv, sier han.

VINDEN SNUR Banksjefen trekker fram tall som kan overbevise de fleste. Nord-Norge er på topp på alle parameterne, med lavest ledighet, høyest vekst, eksportvekst, egenkapital og mer til. Sammen med kongekrabbe, skrei, hvalsafari, fuglefjell, toppturer og hundekjøring, har også teknologibedrifter med for eksempel satelittovervåkningsteknologi bidratt til å snu trenden. – Det handler om vekst. Og som oftest er det en bank involvert i dette. Se for eksempel på Svalbard. Hvordan hadde utviklingen her vært om det ikke var en bank involvert, spør han retorisk. Janson mener banken også er en god sparringspartner for internasjonale investorer. – Vårt største konkurransefortrinn er at vi kjenner mulighetene, ressursene og miljøene, sier han.

– Bærekraftvurderinger blir ekstra synlige i vårt sårbare, arktiske miljø, der hele næringslivet er basert på naturressurser. Vår avtale med den nordiske investeringsbanken gir oss billigere kapital hvis det vi bruker pengene på er bærekraftig. Hos oss er grønne verdier god butikk, sier Jan-Frode Janson i Sparebanken Nord-Norge.

Foto: SpareBank 1 Nord-Norge.

egionen tar i mot rundt en million utenlandske turister i året, men desidert flest om vinteren. – Kineserne tror det betyr lykke å lage barn under nordlyset, så det er det blitt butikk av, fortsetter Janson.

Foto: Andreas Kleiberg.

– Vi er så innovative at nå har selveste mørketida blitt eksportvare, ler Jan-Frode Janson, konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge.

« Vårt største konkurransefortrinn er at vi kjenner mulighetene, ressursene og miljøene. » Når Arctic Race er i byen, stiller SpareBank 1 Nord-Norge opp med medaljer også til barna.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

Oversikt over alle dine bankkonti på ett sted Nå kommer det mange norske bankkunder har etterspurt: en oversikt over alle bankkonti på ett sted. De aller fleste nordmenn er kunde hos minst to banker. Nå vil du få opp saldo på tvers av ulike banker i én og samme app. Fordelen for kundene er at de kan ha lønnskonto i én bank, sparing i en annen, felles feriekonto i en tredje og mulighet til å se saldo på tvers i bank-appen de selv ønsker. Denne nye løsningen, er resultat av et tverrfaglig samarbeid i fintech-klyngen NCE Finance Innovation hvor medlemmene Sparebanken Vest, Sbanken og Sparebanken Sogn og Fjordane vil gi kundene denne muligheten ett helt år før EU-direktivet PSD2 trer i kraft. Evry har sørget for at løsningen har blitt teknisk god og sikker, mens PwC har bidratt med juridiske vurderinger, avtaleverk og varsling til myndighetene. Ifølge en undersøkelse utført av Finans Norge, ønsker over halvparten av norske forbrukere dette tilbudet. - Norske kunder har større tillit til banker enn til facebook og andre aktører som vil komme til å tilby lignende tjenester, sier Atle Sivertsen, daglig leder i NCE Finance Innovation.

Samarbeid er den nye konkurransekraften Den innovative bankløsningen er et resultat av et unikt samarbeid mellom konkurrenter. Slike initiativ drives gjerne av nye teknologiske muligheter, et ønske om å beholde og kapre nye kunder, samt å oppnå synergier ved å dele på forskning- og utviklingskostnader.

FOTO: FINANCE INNOVATION

– Samarbeidet i klyngen er basert på lange tradisjoner, samt tilliten medlemmene i NCE Finance Innovation har til hverandre, sier Sivertsen. Med dette prosjektet har de siden starten hatt et ønske om å lykkes med en pilot for så å invitere alle Norges banker til å koble seg på. Slik vil norske kunder få samlet oversikt over konti helt uavhengig av hvilke banker de er kunde hos og hvilken «app» de liker best. Klyngen er nå tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Dette gjør NCE Finance Innovation til det nasjonale samlingspunktet for innovasjon og vekst innen fintech.

Regulatorisk sandkasse skaper nye bedrifter Jan Digranes, direktør for betalingsformidling og digitalisering i Finans Norge er positiv til klynge-samarbeidet. Han mener oppstartbedrifter må få samme tilgang til testing av innovasjoner som kun de etablerte bankene tradisjonelt har dratt nytte av. Finansnæringen og IKT-Norge har lenge jobbet for å få på plass en «regulatorisk sandkasse». Dette er et viktig virkemiddel for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser; et testmiljø, der nye løsninger kan utprøves i sikre og kontrollerte former. Man får juridisk og teknisk rådgivning, samt mulig utprøvning på pilotkunder. – Det skjer mye flott arbeid i regi av en rekke fintech-møteplasser, blant annet Finance Innovation, for å

tilrettelegge for innovasjon. Det er likevel viktig at myndighetene bidrar til å forenkle oppstartsfasen via en regulatorisk sandkasse. Norge ligger langt fremme på finansiell teknologi. Dette kan bli en bransje som eksporterer løsninger og bidrar med kompetansearbeidsplasser utenfor petroleumsnæringen i et bærekraftig Norge, sier Digranes. NCE Finance Innovation vil fortsette sitt brede samarbeid på tvers av medlemmene og opp mot sentrale aktører for å skape mer innovasjon, økt konkurransekraft, nye bedrifter og arbeidsplasser. – Det er enda mye som gjenstår, men oppgraderingen til Norwegian Centre of Expertise gir oss ytterligere ressurser og motivasjon til å stå på videre, forteller Sivertsen.

LYKKES MED RIKTIG NETTVERK Fem skiglade sivilingeniører og kybernetikere fra NTNU regnet seg fram til hvor i landet de beste snøforholdene var, og havnet i Sogndal. Ti år senere teller selskapet 33 ansatte og omsetter for 30 millioner i året.

HVA ER INDUSTRI 4.0? Begrepet industri 4.0 beskriver den fjerde industrielle revolusjonen, en utvikling der internett smelter sammen med produksjon og produkter. Her kan produktet som er i ferd med å lages selv kommunisere med maskinene for å gi dem instrukser. Fremtidens maskiner vil organisere seg selv, leverandørkjeder vil sette seg selv sammen, og bestillinger fra kunder vil bli direkte konvertert til fabrikasjonsinstrukser. Fremtidens fabrikker eller produksjonslokaler vil være så fleksible at hvert enkelt produkt kan skreddersys etter kundenes behov, uten at det koster mer enn storskala produksjon. Kilde: Innovasjon Norge

Rocketfarm mottok ved siste stillingsutlysning over 50 søknader. – Vi søker alltid etter folk med spennende fritidssysler. For oss har dette blitt en opptatt av at folk skal få dyrke hele sitt liv, ikke bare jobb. Det passer bra her i Sogndal hvor vi driver med bratt friluftsliv, sier daglig leder Egil M

olk har lov å starte dagen med pudderkjøring eller fjellklatring, for så å utvikle robotteknologi og bildegjenkjenningsteknologi etter lunsj, sier daglig leder Erik Mundal i Rocketfarm AS.

SKAL BLI VERDENS BESTE Gründerne startet med et timeregistreringsselskap, som så utviklet seg til en konsulentportefølje. I dag har selskapet spisset seg inn mot industri, der robotisering og ulike teknologiløsninger som maskinlæring er viktige verktøy. – Vi skal bli verdens beste programutviklere for samarbeidende roboter, der vi lager software rundt den fysiske roboten som løser automatiseringsbehov i industrien, som for eksempel palletering, sier Mundal.

Et annet viktig satsningsområde er bildegjenkjenning. Enkelt sagt skal et kamera kunne skille mellom en passe moden pære og en råtten pære om de to kom sammen på et samlebånd. VIKTIG BACKUP Veien til suksess har ikke bare gått gjennom pudderkjøring. Selskapet skaffet seg kontorer i Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, der folk satt med kompetanse om virkemiddelapparatet. – Sparebanken Vest har også vært helt avgjørende for oss, med sitt næringsfond med oppstartsmidler. Penger inn i tidlig fase var helt avgjørende for at vår lille gjeng på fem personer havnet på Campus Sogndal, med sin smeltedigel av fotballklubb, næringsliv og innovasjon. Sparebanken Vest har vært

helt toneangivende i vårt miljø, som også inkluderer fotballklubben og andre allmennyttige arenaer, sier Mundal. Hvor er dere om ti nye år? – Vi skal til Mars, som alle andre teknologiselskaper. Men når vi har kommet dit, skal vi være enige om at vi hadde den kuleste turen, sier Mundal.

« Vi skal bli verdens beste programutviklere for samarbeidende roboter, der vi lager software rundt den fysiske roboten. »

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

– Jo bedre banken går, jo mer går tilbake til lokalsamfunnet, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør bedriftsmarked i Sparebanken Vest.

VIL SKAPE SLAGKRAFTIGE LOKALSAMFUNN SPAREBANKEN VEST Sparebanken Vest er landets tredje største sparebank og dekker Rogaland, Hordaland, og Sogn og Fjordane. Banken er et frittstående børsnotert finanskonsern, men overskuddet skal ikke være for stort. Mesteparten av overskuddet skal tilbake til samfunnsnyttige formål. Dette er forankret i bankens historie, som går tilbake til da Bergen Sparebank ble stiftet i 1823 for å hjelpe fattige i Bergen.

n måte å skille seg ut på, og vi er genuint Mundal. Foto: Falkeblikk AS

Rocketfarm utvikler blant annet software for roboter som palleterer esker under 10 kilo. To måneder etter lanseringen av ny software har selskapet forespørsler fra ti ulike land. Selskapet har også store norske selskaper i konsulentporteføljen, som Hydro, Difi og Norsun. Foto: Falkeblikk AS

– Mange av de som lykkes kommer ofte ut av sterke kompetanseklynger, derfor satser vi blant annet på dem, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør bedriftsmarked i Sparebanken Vest.

un er stolt over å ha blitt med på reisen til Rocketfarm. – De fikk sin første startkapital gjennom gavemidler fra et næringsutviklingsfond som var nødvendig for at de valgte å satse. Siden har vi fulgt dem som bank, og det har vært imponerende å se hvordan de har vokst fra Sogndal og til å lande internasjonale kontrakter, sier hun. MÅ BLI BEDRE STØTTESPILLERE Hun mener det viktigste banken gjør er å bidra med risikokapital til små og mellomstore bedrifter (SMB´er). – Vi må kunne tilby vekstkapital uten at gründerne tvinges til å blande privatøkonomien inn gjennom å pantsette huset eller kausjonere. Her er det ofte avstand mellom preik og praksis i finansnæringen. Vi må ta denne utfordringen på alvor og løse den med nye tjenester, slik vi blant annet gjør med Buffer - vår nye finansieringsløsning for små og mellomstore bedrifter, sier hun. BRYTNINGSTID Utover å bidra med finansiering, spiller bankene en viktig rolle til å dele- og bygge kompetanse for leder av små og mellomstore bedrifter. Derfor er Sparebanken Vest også med i omstillingsprosjektet Brytningstid, sammen med Norges Handelshøgskole (NHH). Her får bedrifter og andre studiestøtte til gjennomføring av masterprogram for å bygge omstillingskompetanse i etablerte bedrifter.

– Det kan blant annet være ledere i små og mellomstore bedrifter som ikke selv ville tatt seg råd til denne typen kompetanseløft, sier Fresvik. MÅ SE ALLE DELER AV SAMFUNNET I tillegg har banken et utstrakt samarbeid med flere klynger, som NCE Media, GCE Subsea, NCE Maritime CleanTech og Finance Innovation.

« Vi må ta denne utfordringen på alvor og løse den med nye tjenester. »

– I noen av klyngesamarbeidene har vi egne innovasjonspriser som skal stimulere til knoppskyting, og vi fokuserer nå mer og mer mot grønne næringer, forklarer Fresvik. Banken som satset på gründerne i Sogndal, deler i år ut 150 millioner kroner i gaver til næringsliv og kultur. – Gavemidler til næringslivet går i større og større grad til videreutvikling av et næringsliv i omstilling. Vi ønsker også å bidra til sterke lokalsamfunn, og ved å være kunde i banken bidrar man til å gi tilbake til sitt lokale fellesskap, sier Fresvik.

VI SKAL BIDRA I DET GRØNNE SKIFTET

VISJON

– Vi har et forhold til alle bedriftene i landet vårt. Derfor er det av stor betydning hvordan vi fyller vårt samfunnsoppdrag og hvilke faktorer som påvirker hva vi finansierer, sier Idar Kreutzer, adm.dir. i Finans Norge.

en siste rapporten fra FNs Klimapanel viser at vi må redusere klimagassutslippene med 40-50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Samtidig legger Finans Norge nå fram sitt Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen. Veikartet har fått positiv omtale av både FN, OECD og internasjonale utdanningsinstitusjoner. RISIKOFORSTÅELSE Det er ikke lenger et spørsmål om bærekraft lønner seg. Det er en forutsetning for å kunne drive næring. – Klimaendringene og hvordan samfunnet responderer på disse er de sentrale forutsetningene for å drive næringsvirksomhet. Det vil påvirke prisen på råvarer, konsumentadferd, regulatorisk rammeverk og prisen på kapital. Derfor er vår kjernekompetanse å forstå risiko, sier Kreutzer. GRØNNE LÅN Tidligere har ikke klimarisiko vært en avgjørende faktor for prising av lån. – Økt forståelse for klimarisiko og kredittrisiko vil gi riktigere pris på lån, og være et positivt insentiv for utvikling av teknologier som kan bidra positivt, og avvikling av teknologier som er en del av problemet. Bærekraftige forretningsmodeller vil ha bedre tilgang på grønne penger. Klimasertifiserte

bygg er ett eksempel. De koster stadig mindre å bygge, og driftskostnadene går ned. Når du selger vet du også at kravene til sertifiseringene er møtt, sier han. TRANSPARENS Nye krav til låntaker må også følges av tydelige krav. – Vi må vise hvilke hensyn, krav og kriterier vi stiller ved for eksempel lån til næringsbygg. Lånsøker må få vite hva vi legger vekt på og hvorfor. For effekten av våre tiltak vil påvirkes av forståelsen av dem. Åpenhet må gjøre kunden i stand til å ta informerte valg, sier Kreutzer. ANBEFALINGER Finansnæringens grønne veikart tar for seg tverrgående anbefalinger på tvers av bransjene i næringen, som for eksempel kompetansebygging. Men kartet tar også for seg bransjespesifikke anbefalinger innen bank, skadeforsikring, investeringer og pensjon og kapitalforvaltning. FELLES RAMMEVERK Det er også viktig for bransjen å bidra til et godt rammeverk for den grønne konkurransekraften. Finans Norge vil følge opp EUs rammeverk for klimafinans, for å hindre at arbeidet bare munner ut i fine ord, eller greenwashing. – Klimarisiko må også inn i Finanstilsynets oppdrag. Det betyr at kompetanse-

byggingen også må skje hos regulator og tilsynsmyndigheter. EU har kommet med anbefalinger for hvordan. Vi håper norske myndigheter blir inspirert, sier Idar Kreutzer. GODT MOTTATT Han er fornøyd med hvordan bransjen har respondert på utfordringen under arbeidet med veikartet. For omstillingene kommer. – Arbeidet framover vil kreve kompetanseheving og nytenkning i alle bransjer, også i vår. Klimarisiko må integreres bedre i virksomhetsstyringen, det må i økt grad inn i høyere utdanning og forskning, og forskningsinnsatsen på klimarisiko og bærekraftig finans må intensiveres, sier Kreutzer.

« Vi må vise hvilke hensyn, krav og kriterier vi stiller ved for eksempel lån til næringsbygg.»

Finansnæringen i 2030 er lønnsom og bærekraftig. Vi finansierer, forvalter og forsikrer med kunnskap om klima. Slik skaper vi verdier og bidrar til grønn konkurransekraft. « For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må utslippene av klimagasser reduseres med 40-50 prosent innen 2030. Det vil kreve svært raske og omfattende endringer i de fleste samfunnssektorer ... I 2050 må utslippene av CO2 være netto null. » Miljødirektoratet.

– Finansnæringen er en premissgiver for omstillingen i norsk økonomi. En felles forståelse for vår samfunnsrolle i klimaspørsmålet er viktig for å sikre et godt samspill med politikere, myndigheter og samfunnet, sier Idar Kreutzer, adm.dir. i Finans Norge.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

Fjerner voksesmertene for små og mellomstore bedrifter Buffer er gratis og tilgjengelig over hele landet. – Tjenesten kan brukes av alle små og mellomstore bedrifter. Du trenger heller ikke bytte bank for å bruke løsningen, sier Svein Ove Kvalsund, direktør for SMB i Sparebanken Vest.

Sparebanken Vest har tatt grep for å hjelpe selskaper i vekst med likviditeten, uten at de må gi fra seg kontrollen. Buffer er en digital finansieringsløsning som kan gi lån på timen. Likviditet er en stor utfordring for mange små og mellomstore bedrifter, og kan hindre bedrifter i å realisere mål og vekstambisjoner der en gjerne ønsker å investere i nye maskiner eller ansette flere. Mange kvier seg for å selge fakturene sine eller sette ut kundeoppfølgingen til faktoringselskaper for å skaffe seg likviditet. – Veldig mange er opptatt av å ha tett kontakt med kundene sine. Derfor er det viktig at bedriften har mulighet til å selv sitte i førersetet med fakturaene og oppfølgingen, sier Svein Ove Kvalsund, direktør for SMB i Sparebanken Vest. Buffer gir enkel tilgang på lån for bedrifter i vekst, uten at man må pantsette hus og hjem, og uten at eieren må gi fra seg kontrollen med kundeforholdet til faktoringselskaper. – Buffer er tilgjengelig for alle bedrifter som har et skybasert regnskapssystem og sender fakturaer med KID, sier Kvalsund.

Fleksibelt lån

Den økonomiske bufferen kan variere i størrelse.

– Noen trenger 10 000 kroner i to dager, andre trenger 2 millioner i en måned. Det er ditt regnskap og dine utestående fakturaer som bestemmer størrelsen på bufferen din. Og du betaler kun renter på det beløpet du til enhver tid bruker, sier Kvalsund.

«Vi har rustet kraftig opp i vårt interne utviklingsmiljø i banken, for å kunne løfte denne typen satsninger. Mens vi tradisjonelt har betjent bedriftskunder på Vestlandet er Buffer et godt produkt for bedrifter over hele Norge.»

kunder, og vurdere fakturahistorikken. Slik kan bedriften få en buffer med en gang, sier han.

Utvikler løsninger for alle

Kvalsund er fornøyd med dette første digitale produktet som Sparebanken Vest har utviklet for hele landet. – Vi har rustet kraftig opp i vårt interne utviklingsmiljø i banken, for å kunne løfte denne typen satsninger. Mens vi tradisjonelt har betjent bedriftskunder på Vestlandet er Buffer et godt produkt for bedrifter over hele Norge. Du trenger heller ikke bytte bank for å bruke Buffer. Buffer illustrerer at Sparebanken Vest har store ambisjoner. Neste år lanserer banken en ny merkevare i personmarkedet. Da kommer en helt ny bank som kun vil være tilgjengelig på mobil. Også her vil Sparebanken Vest jakte på nye kunder over hele landet.

SLIK FUNGERER BUFFER • Det koster ingenting å ha Buffer, og du betaler kun for det du bruker. • Bedriften må bruke et skybasert regnskapssystem som Buffer kan snakke med. • Buffer analyserer bedriftens utestående fakturaer og tilbyr en låneramme. • Bedriften velger selv hvor mye av lånerammen som skal overføres fra bufferkontoen til bedriftens bankkonto. • Kundene til bedriften betaler til bedriften som vanlig. • Bedriften betaler tilbake når den ønsker, helt eller delvis, som et fleksilån. www.buffer.no

Hvordan fungerer Buffer? – Med et skybasert system kan Buffer få innsyn i regnskapet til bedriften og se om der er utestående fakturaer til gode

SIKKERHETSTILTAK VED FORBRUKSLÅN

Personvernhensynet i den nye gjeldsinformasjonstjenesten blir ivaretatt ved at informasjonen bli anonymisert. Man får for eksempel kun vite beløpet, ikke hvor du har gjelden.

SLIK SKAL GJELDSPROBLEMER HINDRES Mens renten er på vei oppover, låner vi stadig mer på krita. Bedre oversikt over din og min forbruksgjeld skal nå bidra til at færre tar opp for mye gjeld.

tortinget er bekymret over den historisk høye gjeldsbelastningen hos norske forbrukere, og gir grønt lys til å opprette en gjeldsinformasjonstjeneste. Til nå har bankene måtte stole på opplysningene fra den som søker kreditt om hvor mye lån denne har fra før, for å vurdere om du faktisk tåler å låne mer til forbruk. Nå får banker og andre som gir kreditt en helt annen mulighet til å sjekke de faktiske forholdene, og dermed foreta bedre vurderinger.

TO FIKK KONSESJON I juni i år kunne forbrukerminister Linda Hofstad Helleland gi konsesjon om utveksling av slik informasjon til både Evry og Finans Norge. Evry satser på et gjeldsregister, mens Finans Norge ønsker å utvikle en gjeldsinformasjonsportal. – Den portalløsningen vi etablerer tar godt vare på både personvernet og sikkerheten, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge. ANONYMISERER INFORMASJONEN Finansbransjens eget selskap, Norsk Gjeldsinformasjon AS (NGI), jobber nå med de tekniske løsningene for portalen, som skal være i drift i løpet av 2019. Den som ønsker å tilby et forbrukslån til en kunde kan sende

en forespørsel til portalen, der kun relevant informasjon blir tilgjengelig og ingenting blir lagret. – Hvis du kommer til banken og ber om et lån, så skal banken kunne rette en henvendelse til selskapet (NGI), som så retter en forespørsel til alle banker og kredittselskap der man spør om informasjon om usikret kreditt registrert på deg. Informasjonen blir så anonymisert før den kommer tilbake til NGI, forklarer hun. BEGRENSET TILGANG Hver enkelt forbruker vil kunne søke informasjon om egen gjeld i portalen. Men hva med nysgjerrige naboer? – Nei, det er bare partene i et låneforhold (i utgangspunktet långiver og lånesøker) som får informasjon. Tilsynsmyndigheter og forskere vil også kunne få tilgang til anonymisert informasjon og statistikk, sier hun. HISTORISK HØY GJELD Den totale gjeldsbelastningen hos norske husholdninger ligger nå på 225 prosent av disponibel inntekt. Det er historisk høyt. – Selv om forbrukslånene kun utgjør 3 prosent av gjeldsbelastningen, og 14 prosent av rentebelastningen, er det først og fremst veksttakten i forbrukslånene som har vært diskutert, forklarer Nergård. Selv er hun mest bekymret for unge mellom 25-30 år, som er i startfasen av karrie-

ren og har høye boliglån, nå som boliglånsrenten ser ut til å stige. – Forbrukslånene på toppen av dette kan bli vanskelige for mange, sier hun. Nergård understreker at hun håper gjeldsinforasjonsloven etter hvert blir endret, slik at også pantesikret gjeld, som for eksempel boliglån samt andre gjeldsforpliktelser den enkelte har, kan bli en del av portalen. – Først da vil banker og andre kredittytere få et godt totalbilde å foreta en forsvarlig kredittvurdering ut fra, sier hun.

« Hvis du kommer til banken og ber om et lån, så skal banken kunne rette en henvendelse til selskapet (NGI), som så retter en forespørsel til alle banker og kredittselskap der man spør om informasjon om usikret kreditt registrert på deg.»

Oversikt over de tiltakene som er innført av myndighetene og finansbransjen: • Forskrift om fakturering av kredittkortgjeld • Gjeldsinformasjonslov (informasjon om usikret gjeld) • Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis (kan bli forskrift) • Høyere kapitalkrav til forbrukslånsbanker • Forskrift om markedsføring av forbrukskreditt • Bransjens egen norm om markedsføring av kreditt

NORSK GJELDSINFORMASJON AS (NGI) Finans Norge har fått konsesjon til opprettelse av en gjeldsinformasjonstjeneste, og har stiftet selskapet Norsk Gjeldsinformasjon AS (NGI). NGIs portal skal etter planen komme i drift andre halvår 2019.

GJELDSINFORMASJONSLOVEN • Private aktører får adgang til å etablere foretak som kan formidle gjeldsopplysninger mellom banker og andre kredittytere til bruk ved kredittvurdering. • I første omgang gjelder loven kun usikret forbruksgjeld. • Det kan bli aktuelt å innlemme andre kredittyper i ordningen senere, som for eksempel boliglån.

Gry Nergård er forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge, og leder arbeidet med opprettelsen av Norsk Gjeldsinformasjon AS.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

Tett kundeoppfølging gir best resultater Det er viktig å bli kjent med kunden først, for dette gir de beste forutsetningene for et godt og langvarig kundeforhold, konstaterer Finansco-partner Christian Kallevig Arnesen. Foto: Peder Klingwall, Vizpro

De er frittstående, de kan plassere formuen til kundene der det er best – og de lover å følge dem godt opp. Oppfølging du som kunde kanskje ikke får fra banken. Finansco AS er investeringsrådgivere som setter kunden i sentrum. – Og en av de nyeste ansatte hos oss er en robot, sier partner Christian Kallevig Arnesen.

Kjent med kunden

– Vi bruker mye tid i forkant av et kundeforhold på å bli kjent med kunden, sier han. – Tillit er ikke noe som kan kreves eller kjøpes, det må fortjenes. Et førstegangsmøte er uforpliktende og gratis. – Jeg pleier å si at vi er såpass kjedelige og usexy at det ikke er til oss man kommer for å skape en formue eller bli rik over natta. Vi foredler en formue som allerede eksisterer. I forvaltningen av kundens formue er det sentralt å finne ut hvilke type plasseringer som passer hver enkelt. Da er det flere ting som må belyses. Hvordan er økonomien til kunden? Hva slags risiko tåler kundens økonomi, og hva slags risiko er vedkommende komfortabel med? Hva er forventningene og krav til avkastning? Hva er formålet? Hvilke skattemessige hensyn er viktige?

Ekspertkommentator

Arnesen dukker ofte opp i mediene som ekspert på forvaltningsstrategier og investoradferd. Som formuesforvalter bruker han og firmaet ofte fond når kundenes penger skal plasseres. – Aksjemarkedet ser ikke noe annerledes ut for oss enn om du skulle gå til banken og kjøpe fond selv. Fordelen med å bruke oss kontra bankene, er at vi er

«En av våre nyeste ansatte er faktisk en robot. «Rob-Bob» ble ansatt for cirka to år siden og har allerede hjulpet oss mye med kundene..» frittstående. I banken får du stort sett bare tilgang til bankens egne produkter, mens vi velger fond blant alle verdens forvaltere, forklarer han. – Og så er det oppfølgingen. I banken skal du være fryktelig stor før du får ordentlig oppmerksomhet.

– Vi har ikke markedsføringsbudsjettet til DNB eller kølappsystem ved inngangsdøren. I banken kan en misfornøyd kunde enkelt byttes ut med en ny. Slik er det ikke for oss. Vi har ikke råd til misfornøyde kunder – og dét gjør at hver enkelt kunde er viktig for oss.

Helhetlig rådgivning

Avkastning på formuen er ofte det sentrale for kundene til Finansco, men kundeforholdet favner mer enn bare det. – Vi er en «go-to guy» for kundene våre. Uansett om de har spørsmål rundt skatt, rundt hvordan de skal tilpasse eierstrukturen i selskapet sitt, hvordan de skal håndtere pensjonssparing eller hva de skal gjøre med arv, så kan vi hjelpe med å finne svar.

Ansatte robot

Arnesen mener at behovet for frittstående formuesforvaltere bare vil øke. Det samme vil behovet for teknologi. – En av våre nyeste ansatte er faktisk en robot. «Rob-Bob» ble ansatt for cirka to år siden og har allerede hjulpet oss mye med kundene. Mange av de standardiserte og repetitive oppgavene kan

settes bort til maskinene slik at vår tid kan brukes til de viktige tingene, sier han. Selve kundedialogen, derimot, den må tas av ekte mennesker. – Mest av alt fordi kundene våre er ekte mennesker. Roboter og AI er fortsatt langt unna å kunne håndtere menneskelig investoradferd, fastslår han. – Vi ser at befolkningen generelt har en voksende formue. Dette kan være uoversiktlig for mange. Videre virker myndighetenes appetitt for skattemessige endringer nærmest umettelig. I tillegg er det et også et voksende behov for privat sparing til for eksempel pensjon, og stadig nye arveregler å forholde seg til. Alt dette resulterer i at behovet for tjenestene våre blir økende, sier Christian Kallevig Arnesen. – Vi hjelper kunden med å se hele bildet, ta informerte valg og legge gode planer.

DEN HEMMELIGE VALUTAEN

Det finnes i dag 1889 ulike registrerte kryptovalutaer og 13446 ulike handelsplasser, og det er mulig å omsette mellom ulike valutaer. Den totale verdien er beregnet til totalt 212 milliarder dollar.

– Det er tilliten vi har til valutaen som skaper dens verdi. Enten det er skjell, gull, papirpenger eller bitcoins, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

e kontantene vi bruker i dag er sikret av en sentralbank (som Norges Bank). – Hvis du har en million kroner i lån i en privat bank, så er det penger som er laget av en privat bank. Men både Stortinget og Norges Bank har kontroll på dette overfor bankene, gjennom krav til egenkapital, informasjon, oppbevaring og så videre, forklarer Staavi.

DESENTRALISERT VALUTA Men hva skjer når valutaen blir digital og desentralisert? Finanskrisen i 2008 – med råtne lån og ratingbyråer – får mye av «skylden» for utviklingen av kryptovaluta, iblandet manglende tillit til dagens valutasystemer. – I noen kontantbaserte land bruker man så mye som 2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP) på å flytte penger. For

eksempel i Tyskland og USA. Her i Norge er vi nede i ½ prosent av BNP, som jo er veldig bra. Kryptovalutaen hopper bukk over banken, og lar folk handle direkte med hverandre, forklarer Staavi. For med kryptovaluta finnes det ingen sentral kontroll, ingen enkeltsystemer kan påvirke verdien, og det finnes heller ingen renter på digitale kontanter. Men stabilt er det likevel ikke. Verdiene fyker opp og ned.

mer til å skje med kryptovalutaer framover. Men en valuta bygget på blokkjeder kan fortsatt være til nytte i land der for eksempel statsapparatet ikke fungerer. I land med hyperinflasjon, som Venezuela, ser det ut til at verdien på pengene minsker uansett hva myndighetene gjør. En kryptovaluta som er basert på at deltakerne i systemet stoler på hverandre, vil således være utenfor påvirkningen av en stats handlinger, sier Staavi.

USIKKER FRAMTID Ti år etter finanskrisen har bankene bygget nye systemer for soliditet og sikkerhet, og kravene til egenkapital har steget betraktelig. – I Norge ligger vi helt i toppen, og har overoppfylt kravene fra EU. Finansvesenet i Norge er et av verdens best kapitaliserte, og svært robust, sier Staavi. Er det da ikke behov for kryptovaluta? – Mange er nok usikre på hva som kom-

KAN SKJULE FORBRYTELSER Kryptovalutaer er blitt kritisert for å brukes til å finansiere lysskye virksomheter, som terror og hvitvasking, fordi formål og eiere ikke kan spores. For de norske finansinstitusjonene strider dette imot grunnleggende krav som det å kjenne sin kunde. – Man skal vite hvem kunden er og hvordan pengene er kommet på konto. Så når det kommer noen som har tjent en million kroner på bitcoin, så må vi stille spørsmål.

Vi ser at flere som har startet helt legitime virksomheter med bitcoin i Norge har hatt problemer med å få både advokat, revisor og bankkonto. For vi er alle ansvarlige for

« En valuta bygget på blokkjeder kan fortsatt være til nytte i land der for eksempel statsapparatet ikke fungerer.» å kontrollere kunder og midler og rapportere til myndighetene. Satt på spissen kan vi si at hvis du har verdens beste idé, som også effektiviserer samfunnet, så får du ikke realisert dette fordi regelverket ikke tar

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

HVA ER BLOKKJEDER? Kryptovalutaen er bygget på teknologien blokkjeder (blockchain). Her består hver blokkjede av digitale bokser som blant annet inneholder informasjon om avsender, mottaker og verdi. Hver blokk må verifiseres av alle nodene (datamaskinene) i nettverket for å få en verdi. Det gjør nodene gjennom å løse en matematisk vanskelig regneoppgave. Dette hindrer også inflasjon. Transaksjonshovedbøkene er offentlige, slik at samtlige noder kan se informasjonen og verifisere eller ikke verifisere informasjonen i blokkene. Den desentraliserte kontrollen gjør at angrep på kryptovalutaen er vanskelig. Flere miljøer jobber i dag for å gjøre nodenes arbeid mer bærekraftig ved å utvikle såkalte lightning network. Hensikten er å unngå store datasentraler og enormt strømkonsum i arbeidet for å holde kjeden i gang (de matematiske oppgavene).

. Den mest kjente kryptovalutaen heter Bitcoin, og ble lansert i 2009.

HVA ER KRYPTOVALUTA?

inn over seg de nye formene for penger, sier Staavi. TEKNOLOGIEN ER KOMMET FOR Å BLI Selv om han ikke vil spå kryptovalutaenes framtid, har Staavi tro på at blokkjede-teknologien kan fortsette å skape spennende forretningsmuligheter. – Teknologien vil nok brukes til å gjøre oss mer effektive, og utføre operasjoner på en smartere og billigere måte. Hver og en av oss har jo allerede et Trumf-kort fra butikken, og et bonuskort for flyreiser. Her samler vi jo opp poeng som vi kan kjøpe ting for, altså en slags valuta, selv om informasjonen her ikke er kryptert. Det å løse en oppgave med blokkjede-teknologi som samtidig inkluderer et verdi-instrument, kan vise seg å bli effektivt og åpne for helt nye forretningsmodeller. Kanskje blir framtiden slik at alle låner pengene sine i Norges Bank og har innskudd i digitale sentral-

– Teknologien bak kryptovaluta er spennende, fordi den kan gi oss nye måter å effektivisere transaksjoner på. Men den gir også mange utfordringer innen etikk og sikkerhet, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: CF Wesenberg

bankpenger, og alt blir passet på av kunstig intelligens og automatiserte systemer. Men kryptovalutaenes poeng er jo å ligge utenfor sentralmaktens kontroll, så foreløpig tror jeg at jeg vil foretrekke å få pensjonen min utbetalt i norske kroner, avslutter han.

« Man skal vite hvem kunden er og hvordanpengene er kommet på konto.»

Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel som benytter seg av kryptografi for å sikre transaksjoner og kontroll over generering av nye valutaenheter. Kontrollen med valutaene skjer gjennom et nettverk av desentraliserte enheter (noder), i motsetning til vanlige valutaer som kontrolleres av en sentralbank. Hvem som bruker kryptovalutaen, hvor pengene kommer fra og hva de brukes til kan ikke spores.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

ROBOTIC PROCESS AUTOMATION

Digital transformasjon i praksis Les mer -> www.digitalworkforce.no

I FREMTIDEN HAR ALLE VIRKSOMHETER DIGITALE MEDARBEIDERE (ROBOTIC PROCESS AUTOMATION) Digitale medarbeidere (Robotic Process Automation – RPA) er programvare som imiterer hvordan mennesker bruker datamaskinen til å utføre repetitive, rutinepregede og virksomhetskritiske arbeidsoppgaver i virksomhetens forretningsapplikasjoner. En digital medarbeider er en digital kollega som lærer seg å utføre utvalgte arbeidsoppgaver på samme måte som en ansatt i virksomheten, bare raskere og med høyere kvalitet. Digital Workforce kombinerer RPA med AI (Kunstig Intelligens) for å automatisere prosesser som krever avansert logikk eller datadrevne avgjørelser.

NORSK STÅL KOMBINERER DIGITALE MEDARBEIDER MED KUNSTIG INTELLIGENS Norsk Stål AS er Norges ledende leverandør av stål og metaller. Selskapet gjennomfører for tiden et prosjekt hvor de i felleskap med Digital Workforce tar i bruk digitale medarbeidere i kombinasjon med kunstig intelligens. Utgangspunktet er en skybasert leveranse utviklet av Digital Workforce – Robot som en Tjeneste (RaaS). Norsk Stål bruker RaaS for å automatisere produksjonsprosessen og kunstig intelliges for å optimalisere den. Banebrytende programvare som roboter og kunstig intelligens er anvendelse av fremtidsrettet teknologi for å utvikle Norsk Stål sin kjernevirksomhet. Dette er forankret i selskapets langsiktige strategi, sier Helge Runer, CFO og leder for Forretningsutvikling. Det pågående prosjektet utnytter roboter fra Digital Workforce, skyplattform fra Microsoft Azure og AI fra Microsoft Cognitive Services til å forenkle og forbedre nøkkelprosesser. Resultatet er en mer effektiv ordre- og salgsprosess, produksjonsplanlegging med optimalisert utnyttelse av innsatsmateriale og bedre oppfølging av leveranser.

FAKTA OM DIGITAL WORKFORCE Digital Workforce tilbyr fullskala, industrialiserte og standardiserte verktøy og tjenester for å realisere digital transformasjon ved bruk av robotisert prosessautomasjon i kombinasjon med kunstig intelligens. Selskapet ble etablert i Finland i 2015, og deretter har selskapet utvidet til Sverige, Danmark og Norge. Det er i dag Nordens ledende selskap innen prosessautomasjon. Digital Workforce har etablert et Centre of Excellence (CoE) for RPA som leverer industrialiserte og standardiserte tjenester som Robotic as a Service på den anerkjente skytjenesten Microsoft Azure, samt forvaltning og vedlikehold av våre kunders aktive prosessautomasjoner.

GEVINSTREALISERING Prosessautomasjon og prosessforbedring gjennom RPA og AI realiserer målsetninger i virksomhetens forretningsstrategi. For private virksomheter betyr dette økt konkurransekraft ved bedre kvalitet, lavere kostnad og raskere utførelse av arbeidsprosesser. Eksempler på realiseringer er forbedret logistikkfunksjon, automasjon av bransjeuavhengige og kundedrevne arbeidsoppgaver som søknader og salgsprosesser, samt kostnadseffektiv utførelse av arbeidsoppgaver innen økonomi, HR og lønn. For offentlige virksomheter kan fullautomatisert saksbehandling av for eksempel skjenkebevilgninger eller søknader om SFO og barnehageplass realiseres. I Digital Workforce ønsker vi å bidra til at norske offentlige virksomheter kan tilby proaktive tjenester til innbyggere. En kommune bør for eksempel kunne informere en familie om tildeling av barnehageplass uten en tidkrevende og komplisert søknadsprosess.

Odd-Henrik Hansen, Country Manager

SKAL STOPPE DIGITALE BANKRAN Norsk finansnæring setter standarden for vern mot digitale bankran. Det norske brannkorpset mot internettkriminalitet, FinansCERT, er nå blitt nordisk.

OVERVÅKER TRUSSELBILDET NFCERTs oppgave er å beskytte de nordiske finansinstitusjonene gjennom å avdekke trusler, respondere når noen angriper og dele kunnskap med medlemmer som de kan bruke for å forebygge angrep og begrense konsekvenser av pågående angrep. – Har naboen hatt et innbrudd, kan det hende du kan få det samme, forklarer Tandle. Trusler som rettes direkte mot bankinstitusjonene søkes avdekket gjennom radarfunksjonen. – Det er mulig å følge med på de som angriper. De har en fysisk og digital tilstedeværelse med infrastruktur og utstyr. Vi finner dem og følger med på dem, sier Tandle. Utrykningstjenesten har spesialister for å håndtere angrep og begrense skader, mens

sentralen koordinerer innsatsen og kobler på kompetansen som finnes hos samarbeidspartnere. – Vi samarbeider godt med blant annet politiet og andre offentlige myndigheter, sier Tandle. VERDENSOMSPENNENDE Overgangen fra fysiske bankran til digitale medfører også at raneren kan befinne seg hvor som helst i verden. Bankene i Norden står ofte overfor de samme truslene og er derfor interesserte i å samarbeide. – Vi er alle bundet sammen i den samme veven, og det er ingen fordel for noen bank at en konkurrent blir angrepet. Det svekker tilliten til bransjen og systemet, sier Tandle. KLASSIKERE I NY INNPAKNING Typiske problemstillinger for NFCERT er forsøk på tyveri av penger fra nettbanker eller mobilbanker, med et jevnt press på online betalingsløsninger. – En klassiker er falske nettbanker der forbrukeren gir fra seg påloggingsinformasjon som så blir stjålet. Folk lar seg også lure av for eksempel falske Skatteetaten-sider, sier Tandle.

VÅPENKAPPLØP Men hva kan vi vente oss framover? – Mye er nye varianter av gamle strukturer, men innpakningen endrer seg veldig fort. Derfor er det viktig å ha en god radarfunksjon, og at vi er gode på å samarbeide og på å dele, for å vinne våpenkappløpet. Mange av angriperne er veldig gode. De er flinke og proffe, og ville nok gjort det svært bra også i legal virksomhet, sier Tandle.

Foto: Kjetil Hasselgård.

u kan tenke deg at vi er en sentral som responderer med politi, brann og ambulanser når et medlem blir angrepet, sier daglig leder Morten Tandle. Han har ledet det norske FinansCERT siden starten i 2013, og er nå blitt leder for det nye Nordic Financial CERT (NFCERT.)

Hvem kan du ringe? Morten Tandle er sjef for de nordiske «ghostbusters» i Nordic Financial CERT.

SLIK SIKRER DU DEG – Det grunnleggende forsvaret har banken din tatt seg av. Du skal velge bank ut i fra tilbudene du trenger, ikke ut i fra sikkerheten. Men det er viktig at du gjør ditt for å beskytte deg, sier daglig leder Morten Tandle, i Nordic Financial CERT.

• Beskytt eposten din. Gå over til to-trinns pålogging og bytt passord. Mye av online-livet vårt skjer gjennom epostkontoen, og hacking av epost er svært utbredt. • Vær varsom med epost - ikke klikk på vedlegg og lenker i uventede eposter • Ikke bruk det samme passordet over alt. Man hacker seg inn der det er lettest til-

gang, finner passordet ditt og bruker det for eksempel på steder som egentlig er godt beskyttet. • Hold programvare og antivirus på pc, mobil og nettbrett oppdatert • Tenk over hva du installerer og bruker. Bruk kun trygge app-butikker, som iTunes Store/Google Play.

« Vi er alle bundet sammen i den samme veven, og det er ingen fordel for noen bank at en konkurrent blir angrepet. »

NORDIC FINANCIAL CERT Nordic Financial CERT har over 200 medlemmer innen bank, pensjon, forsikring og verdipapirsentraler i alle nordiske land. I Norge, Danmark og på Island er alle banker medlemmer. Ved starten i Norge i 2013 var dette et av de første slike nettverk i verden. Selskapet er også medlem av et internasjonalt nettverk, der over 7000 finansinstitusjoner samarbeider mot nettkriminalitet og cyberangrep.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

LillestrømBanken #heierpå lokalt næringsliv Og lokalidrett. Og kulturliv. Det er en del av vårt oppdrag og vår identitet. Vi støtter frivillige, ildsjeler og gründere, både med råd og økonomiske bidrag. Fordi vi bryr oss om lokalmiljøet. Og deg.

www.heierpå.no

HÅP OM ENKLERE PENSJON I høst vil Regjeringen trolig legge fram et forslag som gir deg en enklere og bedre oversikt over pensjonen. Du vil få samlet pensjonssparingen din på ett sted, noe som kan være lønnsomt.

obber du i privat sektor og bytter arbeidsgiver innimellom har du mest sannsynlig flere pensjonskapitalbevis liggende rundt i ulike spareordninger. Mange av disse er små og derfor dyre å administrere. Du kan tjene på å samle pensjonskapitalbevisene dine på ett sted og bare betale ett administrasjonsgebyr. Men i praksis er det få som gjør dette. AUTOMATISK OVERFØRING Nå vil regjeringen foreslå endringer i innskuddspensjonsloven som innebærer at pensjonskapitalen samles på en egen pensjonskonto. – Da vil pensjonsopptjeningen automatisk følge med videre til ny arbeidsgivers ordning når du skifter jobb, Uten at du som arbeidstaker trenger å foreta deg noe, sier konserndirektør Geir Holmgren, leder for bedriftsmarked i Storebrand.

BEDRE OVERSIKT Hvorfor er dette smart? – Fordelen er at du får bedre oversikt over helheten i pensjonssparingen, samtidig som kostnadene reduseres. Ved å få alt på ett sted vil du også lettere få oversikt over hva du bør spare selv, på toppen av pensjonen fra Folketrygden og innskuddspensjonen fra de ulike private arbeidsgiverne, sier Holmgren. Arbeidsgiver dekker kostnadene så lenge du er ansatt. Kostnadene for pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsgivere må du dekke selv, også når denne opptjeningen overføres til ny arbeidsgivers ordning. DEN AKTIVE SPARINGEN BLIR VIKTIGERE Når alle gamle pensjonskapitalbevis automatisk samles i den nye arbeidsgiverens ordning, blir det også viktigere for deg som arbeidstaker å sjekke hva slags ordning den nye arbeidsgiveren har.

– Pensjon blir derfor en viktigere faktor enn tidligere for deg som skal bytte jobb. Husk at pensjon egentlig er lønn det og - bare utsatt til senere i livet, sier Geir Holmgren. FRIHET TIL Å VELGE I forslaget som har vært ute på høring legges det også opp til at du selv skal kunne flytte summen av de «gamle pengene» ut fra nåværende arbeidsgivers avtale og til en annen leverandør. Departementet har også vurdert en mulighet for å kunne flytte opptjeningen fra nåværende arbeidsgiver til en leverandør du velger selv. Fordi dette kan være komplisert og kostnadsdrivende, er det ikke sikkert det blir gjennomført.

« Pensjon blir derfor en viktigere faktor enn tidligere for deg som skal bytte jobb. »

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

Privat pensjonssparing Tjenestepensjon Folketrygd

DETTE ER.... PENSJONSKAPITALBEVIS Er du ansatt i en privat bedrift, er bedriften du arbeider i pålagt å spare til pensjon for deg gjennom loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), som trådte i kraft i 2006. Minimums-kravet til sparing er 2 prosent av årslønnen over ca 97.000 kroner (1G) Et pensjonskapitalbevis er oppspart pensjonskapital fra en innskuddsordning hos tidligere arbeidsgivere. Det er du som eier disse, og du kan samle dem eller flytte dem som du vil. Den viktigste årsaken til å samle dem er å spare inn administrasjonsgebyrene.

INDIVIDUELL PENSJONSSPARING (IPS)

Med IPS kan du spare inntil 40 000 kroner i året, og få inntil 9200 kroner i skattefordel. Du betaler ikke formueskatt eller skatt på avkastning i spareperioden. Når du tar ut pengene vil du få en skatt på beløpet du tar ut. Pr. i dag er denne på 23 prosent. Du kan slutte å spare, eller justere beløpet, underveis. Men du kan ikke ta ut pengene før du er 62 år. Pengene må også utbetales over minst 10 år eller frem til du fyller 80.

FRIPOLISER Du får en fripolise dersom bedriften du har jobbet i har ytelsesbasert pensjonsordning. Etter 2006 har nesten alle private virksomheter innskuddspensjonsordning, som gir pensjonskapitalbevis.

PENSJON FRA FØRSTE DAG, MEN IKKE FRA FØRSTE KRONE?

egjeringen foreslår også å oppheve dagens regel i innskuddspensjonsloven om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg opptjent pensjonskapital. – Det nye forslaget går ut på at arbeidstaker skal ha krav på få med seg opptjent pensjonskapital uavhengig av lengden på arbeidsforholdet, forklarer Holmgren. FORVENTER STRID Likevel blir ikke alle inkludert. Derfor har Arbeiderpartiet og SV fremmet forslag i Stortinget om at all inntekt skal gi pensjonsopptjening. I dag må du være over 20 år,

ha en stillingsbrøk på 20 prosent og tjene minst 1 G (97 000 kroner) for å få tjenestepensjon i privat sektor. – Det betyr at for eksempel lærlinger ikke er med i ordningen. Det er også slik at det i dag er valgfritt om arbeidsgiver vil spare fra første krone, sier Holmgren. Bakgrunnen for dagens ordning er at Folketrygden ligger i bunnen og gir relativt høye pensjoner for lave inntekter. – Om det skal bli obligatorisk med pensjonssparing fra første krone er nå også et politisk spørsmål. Men hva som blir utfallet, kan bety mye for partene i arbeidslivet. For eksempel vil dette bli særlig kostbart for arbeidsintensive bedrifter innen reiseliv og handel, sier Holmgren.

VELG RIKTIG SPAREORDNING FOR PENSJONEN

va er IPS? 1. november i fjor fikk vi en ny form for individuell pensjonssparing. Den nye IPS-ordningen er lansert som en «ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon». Det betyr at du får utsatt skatt for å spare til pensjon på egenhånd. Denne pensjonssparingen kommer på toppen av beløpet fra Folketrygden og det arbeidsgiveren din har spart til deg gjennom tjenestepensjonen (minst 2 prosent av årslønnen). UTSATT SKATT Du kan spare opp til 40 000 kroner i året, og når du begynner å ta ut pengene (tidligst fra 62 år) får du «vanlig» skatt på uttaket. Hva skattesatsen blir i fremtiden er ikke sikkert, men i år er denne satsen 23 prosent. Regjeringens forslag til statsbudsjett senker denne satsen til 22 prosent neste år. – Det du må huske på er at IPS gir deg rett til utsatt skatt på det beløpet du setter inn, den tar ikke bort skatten for alltid, konserndirektør Geir Holmgren, leder for bedriftsmarked i Storebrand.

VELG GRØNNE VERDIER Du kan selv velge fond og spareprofiler for den individuelle pensjonssparingen. Holmgren er opptatt av at folk skal velge bærekraftige investeringer. – Vi har holdt på med bærekraftige investeringer i 20 år. I starten var vi opptatt av hvilke selskaper vi ikke ville investere i, gjennom å se på lover, konvensjoner, og menneskerettigheter. Nå jobber vi bredere og ser på hvilke som gjør det best, tar mest ansvar og er sterkest på bærekraft. Altså hvilke selskaper vi vil investere i, i stedet for å fokusere på hvilke vi vil holde oss unna. Vår erfaring er at selskaper med rett bærekraftprofil har en sterkere posisjon på lang sikt, sier han. KAN SKRYTE AV ET AKTIVT EIERSKAP. – Vi har snart 750 milliarder kroner til forvaltning og er dermed en betydelig eier. Vi er faktisk Norges største kapitalforvalter etter oljefondet, og jobber for pensjonen til 1,9 millioner personer i Norge og Sverige, sier han.

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

Når det er enkelt å betale, selger du mer. Uansett hva du selger og til hvem, enten du har butikk, netthandel eller begge deler, må du aldri gjøre det tungvint for kunden å betale. Den enkle tanken har alltid vært veiledende for oss.

Les mer om våre betalings løsnin på payex ger .no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

I HAUGESUND, SVEIO, ØLEN, VIKEDAL, SKJOLD, AKSDALSENTERET ELLER PÅ BØMLO OG AMANDASENTERET – ELLER TELEFON 52705000.

iversenskogen.no Foto: Haugesunds Avis Marked/Thomas Mortveit

KONTAKT OSS

Ka n d u v e i e n t i l d i n e g e n hy t t e? Våre lokalkjente rådgivere vet hva som skal til. La oss orientere deg om hvordan du kan realisere hyttedrømmen – eller andre drømmer. Haugesund Sparebank er en lokal bank som du finner på hele Haugalandet. Vi er nær våre kunder og vi bryr oss om våre kunder.

TELEFON 52705000 HAUGESUND-SPAREBANK.NO

LA REGNSKAP NORGE TA SEG AV OPPLÆRINGEN! Har du kollegaer som trenger kurs, nye ansatte eller har du selv behov for å sette deg inn i grunnleggende emner innenfor regnskap? Bestill Regnskap Norges grunnopplæring med 17 korte nettkurs i regnskapsfaget, varierte emner til en særdeles god pris!

www.regnskapnorge.no/grunnopplaring

Ledende leverandør av kurs innen regnskapsfaglige og bedriftsøkonomiske temaer

DN.indd 2

21.11.2018 08.21.29

SJEKK DIN PENSJON Lurer du på hva du får i pensjon, men mangler oversikt? Du finner svaret på norskpensjon.no. Norsk Pensjon AS ble stiftet av syv livsforsikringsselskaper i 2006, og har som formål å gi deg oversikt over din pensjon. I pensjonsportalen kan du finne oversikt over antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, fra tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler. Pensjonsportalen norskpensjon.no er gratis å benytte, og du kan logge inn med for eksempel BankID. For etterlatte eller bobestyrere gir portalen også en oversikt over avdødes livsforsikringer og pensjoner.

www.norskpensjon.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av Finans Norge

Klagebehandling innen forsikring, bank, finans, verdipapirfond og inkasso

Finansklagenemnda skal bidra til at den som har rett, får rett.

Bank Inkasso Skadeforsikring Personforsikring TFF-gebyr Eierskifte Kollisjon

Finansklagenemnda skal arbeide fritt og uavhengig av særinteresser.

www.finkn.no

// Foto: Stian Herdal

Lillesands Sparebank BYENS BANK Direksjonen var bredt sammensatt med sakfører, lensmann, to kjøpmenn, konsul og kirkesanger. Siden har banken utviklet seg i takt med endringene i lokalsamfunnet. Gjennom over 160 år har de fleste i Lillesand hatt sparepenger eller lån i sparebanken. Det lokale næringslivet har hatt stor nytte av en bank som kjenner lokal markedet til fingerspissene. I dag er Lillesands Sparebank en moderne bank med et fullverdig tilbud til privat- og bedriftskunder. Samtidig er banken stolt av sin historie, og er fortsatt levende opptatt av å bidra til positiv utvikling i Lillesand! Lillesands Sparebank skal være en selvstendig lokal sparebank som dekker våre kunders behov i alle livsfaser. Enten ansikt til ansikt eller via våre digitale kanaler. lillesands-sparebank.no

SKER VI ØN YE OG N BÅDE ERENDE T EKSIS R E KUND MEN TIL ! OM AT VELK GELIG PR en YG nuds ethe Kbanksjef EN H ne Gr . An

Adm

- trygghet hele livet!

BANKER SOM FÅR HJERTER TIL Å BANKE I snart 200 år har sparebankene vært det finansielle hjertet i små og store lokalsamfunn, som støttespiller for næringsliv, offentlig forvaltning og vanlige folk. I tillegg deler sparebankene og sparebankstiftelsene hvert år ut omkring en milliard kroner av sitt overskudd til allmennyttige formål i hele Norge. Alt fra midler til større opprustinger av idrettsanlegg, til mindre, men likevel potensielt livsviktige midler til innkjøp av en hjertestarter i en liten båtforening. Selmer har siden 1985 vært med som rådgiver i utviklingen av regelverket for sparebankene og sparebankstiftelsene. Vi er glade for at vi med vår kompetanse og vårt engasjement har kunnet bidra til dette livgivende arbeidet.

Våre kunder bygger bærekraftig vekst gjennom finansielle tjenester. Det viktigste vi bygger er tillit.