Forsvarsevne, innovasjon og høyteknologi

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

FORSVARSEVNE, INNOVASJON OG HØYTEKNOLOGI

Side 12

Fremtiden er fjernstyrt

Side 22

«Rocket Man» på Raufoss

Side 26

Vil motvirke sløsesjokket

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Foto: NFM Group

F

Samarbeid for sikkerhet og et høyteknologisk Forsvar

orsvarsteknologisk og industriell kompetanse er nødvendig for å utvikle teknologi og produkter tilpasset Forsvarets behov. Ettersom forsvaret i Norge og en rekke andre land ikke har denne kompetansen, er evnen til forsvar ubetinget knyttet til forsvarsindustrien.

Forsvarsindustrien handler imidlertid om mye mer enn forsvarsevne. Forsvarsindustrien er innovasjon, høyteknologi, industriutvikling, store og små bedrifter og lokalsamfunn i hele landet, men først og fremst er det mennesker. Hver dag jobber mer enn 5000 arbeidstagere i Norge med å utvikle og produsere forsvarsmateriell.

Dette er interessante og utfordrende arbeidsplasser i noen av Norges mest avanserte utviklings- og produksjonsbedrifter, der kontinuerlig kompetanseutvikling for

hver enkelt medarbeider er avgjørende for å forbli relevant og konkurransedyktig.

Forsvaret, Forsvarets forskingsinstitutt og norsk forsvarsindustri har i mer enn 50 år samarbeidet tett. Det har resultert i at norsk forsvarsindustri er verdensledende på noen områder, som for eksempel luftvern, missiler, kommando, kontrollog kommunikasjonssystemer, ammunisjon, våpenstasjoner og undervannssystemer.

Norsk forsvarsmateriell er attraktivt også utenfor Norges grenser. Nærmere 80% av omsetningen til norsk forsvarsindustri kommer fra kunder i utlandet. Dette sikrer store inntekter til staten, nasjonal verdiskapning og flere tusen arbeidsplasser i store og små bedrifter i hele landet.

Innovasjon, høyteknologi, kvalitet og industriell utvikling er kritiske suksessfakto-

rer som driver forsvarsindustrien. Teknologi utviklet for militære formål gjenbrukes til sivile formål. Vi finner eksempler innenfor autonomi, i bildelproduksjon, i sensorsystemer for kartlegging av mikroplast i havet og i komposittbeholdere. Dynamisk posisjonering, som er viktig for å kunne bygge ut havvind for produksjon av fornybar ene gi til havs, er også en teknologi som først ble utviklet av forsvarsindustrien.

Forsvarsindustrien i Norge er en fremtidsrettet innovasjonsdrevet industri med et betydelig potensial for videre vekst. I samarbeid med norske myndigheter og Forsvaret bidrar den til å styrke forsvarsevnen, sikre store inntekter til staten og til nye høyteknologiske arbeidsplasser i store og små bedrifter over hele landet i årene som kommer.

Torbjørn Svensgård Administrerende direktør, Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi)

ØMERKE ILJ T M

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:

Epost: fsi@nho.no www.fsi.no

- makes you visible

Oscars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

24

59

1

9

Trykksak

prosjektledelse og salg: Torgeir Dahl Philip Emberland tekst: Kjell Jørgen Holbye, Georg Mathisen og Inger Ellen Eftevand Orvin

grafisk form: Jessica Nyström forsidefoto: Forsvaret trykk: Polaris Tryck repro: Stibo korrektur: Kristin Dahl

VIL DU BLI SYNLIG I RIKSMEDIA, KONTAKT BENT OMDAL PÅ 412 89 777/BENT@MARKEDSMEDIA.NO

2

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

SUPPORT IN THE EXTREME Stolt leverandør til Forsvaret i over 200 år

3

Foto øverst: Johannes Wiken/Forsvaret

kongsberg.com

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

A GENERATION IV HELMET

C o m f o r t 4

|

M o d u l a r i t y

|

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

When technology meets design NFM’s Generation-IV Helmet defines a new paradigm for equipment modularity and integration, without the extra weight and bulk of legacy systems. Improved capabilities for mission optimization and situational awareness are complimented by a ballistic shell and liner working to provide the highest level of protection and comfort available today. for more detail visit www.nfm.no/hjelm

Performance

|

Made in Norway

| 5

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

General Eirik Johan Kristoffersen (52) Fra Bjerkvik i Nordland.

Tjenestegjorde i UNIFIL fra 1991 til 1992 og i Afghanistan i flere omganger.

Har vært sjef for Forsvarets spesialkommando, Heimevernet og Hæren.

KVANTESPRANG INNENFOR TEKNOLOGIUTVIKLINGEN

Ble tildelt Krigskorset med sverd i 2011, som er den høyeste militære utmerkelsen i Norge.

Tiltrådte som forsvarssjef den 20. august 2020.

Kilde: Forsvarets Forskningsinstitutt

Trekantsamarbeidet

Foto: Torbjørn Kjosvold Forsvaret

T

General Eirik Johan Kristoffersen tiltrådte som Norges forsvarssjef i august 2020. Han tar over ansvaret for det militære forsvaret av landet i en tid hvor det vestlige teknologiske forspranget utliknes av land som ikke er nære allierte. Både statlige og ikke-statlige aktører har tilgang til avansert teknologi, som raskt blir bedre. Det stiller høye krav til innovasjonsaktiviteter og teknologiutvikling.

eknologien utvikler seg raskere enn noen gang før. Det skaper både muligheter og utfordringer for Forsvaret.

Langtidsplanen for Forsvaret slår fast at Norge må tenke nytt rundt hvordan vi utvikler og bruker teknologi for å møte det skiftende trusselbildet og styrke forsvarsevnen.

Generalen er den første forsvarssjefen siden annen verdenskrig som har kamperfaring. Han trekker fram tiden han selv var utstasjonert i Afghanistan som et eksempel på hvor fort teknologiutviklingen og -implementeringen kan gå.

– Fra første til siste gang jeg var i Afghanistan, var det store endringer. Første gangen brukte vi store tunge radioer som vi bar på i fjellet, mens vi i 2014 hadde små kommunikasjonsapparat som lignet nettbrett, forklarer han.

else. Forsvarssjefen trekker fram Teleplan Globe sitt ledelsesverktøy FACNAV som et godt eksempel på norskutviklet teknologi som har bidratt til bedre interoperabilitet.

Da Kristoffersen ble utnevnt, la forsvarsminister Frank Bakke-Jensen særlig vekt på at Kristoffersens strategiske innsikt og operative fokus vil være avgjørende for å møte en sikkerhetspolitisk situasjon i endring og en teknologisk utvikling som vil stille nye krav til Forsvaret.

– Ny teknologi og teknologiske trender kommer til å påvirke oss på stort sett alle områder. Vi kommer til å gå fra å tenke tradisjonelt på plattformer som fartøyer, stridsvogner og fly, til å tenke enda mer på effekt og samvirke. Spesielt innenfor kommunikasjonsteknologi vil vi se en rask og omfattende utvikling, sier han.

Rask teknologiutvikling har større betydning for den operative evnen. Den muliggjør bedre samhandling mellom forsvarsgrenene og andre kritiske samfunnsaktører og en bedre, felles situasjonsforstå-

Den norske forsvarssektoren er på mange måter godt rustet til å møte utfordringene.

Forsvaret og forsvarsindustrien har lenge samarbeidet om å ta i bruk materiell og systemer som gir mer forsvarsevne for pen-

6

Bygger forsvarsevne og beredskap sammen

gene, eller utvikle nye løsninger der det mangler gode alternativer i markedet.

En vesentlig årsak til at Norge har lyktes med å utvikle relevante løsninger på en kostnadseffektiv måte, er at vi over tid har prioritert teknologiområder der Forsvaret har uttrykt behov for nasjonal industriell kompetanse. Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, myndighetene og industrien har bidratt til å omsette teknologien til materiell og systemer som møter behovene til Forsvaret og våre allierte.

Den norske forsvarsindustrien har dobbel strategisk betydning: Den sikrer forsvarsevnen og er en viktig norsk eksportør i seg selv.

Trekantsamarbeidet innebærer en gjensidig nytte mellom norske myndigheter, forsvarsindustrien og Forsvaret. Forsvaret får det de trenger av løsninger, kompetanse og innovasjon, samtidig som den norske leverandørindustrien kan samarbeide tett med en sluttbruker. Det gjør det mulig å utvikle relevante løsninger som er godt tilpasset norske forhold og som fort kan bli ettertraktede eksportprodukter. Trekantsamarbeidet er helt avgjørende for at Norge oppfyller sin del av den teknologiske byrdefordelingen i NATO.

Det finnes imidlertid enda større kapasitet for bedre utnyttelse av innovasjonskraften. Forsvarssjefen viser til at tett samarbeid mellom sluttbruker og industri er særlig viktig når teknologiske løsninger utvikles i rekordfart og man ved treg implementering risikerer å ta i bruk allerede utdaterte løsninger.

Hurtighet i samarbeidet er derfor av avgjørende betydning.

– Det er et godt samarbeid som har pågått i mange år. Jeg har selv vært med på flere prosjekter innenfor trekantsamarbeidet. Fremover må vi tørre å ta større sjanser og få på plass hurtigere løp for innovasjon, testing og utvikling.

Hvis vi dessuten lykkes med å skape nye innovasjonsarenaer med Forsvarets Forskningsinstitutt og andre, vil vi også klare å gi muligheter for de mindre bedriftene.

Den norske forsvarsindustrien har dobbel strategisk betydning: Den sikrer forsvarsevnen og er en viktig norsk eksportør i seg selv. Å videreutvikle industrien og trekantsamarbeidet er derfor betydningsfullt i en tid der Norge i større og større grad må lene seg på fastlandsindustrien for eksportinntekter samtidig som trusselbildet raskt endres og fordrer moderne teknologi og nasjonale forsyningskjeder.

Forsvarssjefen mener også at siviltmilitært samarbeid vil styrke Forsvaret innenfor alle områder Forsvaret opererer i, og at sivil industri og kompetanse kan styrke norsk utholdenhet.

– En god nasjonal forsvarsindustri bygger beredskap. Vi har ennå ikke tatt ut full effekt av totalforsvaret. Det er nemlig hele Norge som skal forsvare landet.

Kilde: Forsvaret

– Vår viktigste jobb er å passe på at operatøren ikke drukner i informasjon Foto: Halogen/Thales Norway

Illustrasjon: Halogen/KDA/FFI

– Enten man opererer fra ubåt, i et luftvernsystem eller fjernstyrer en skarp operasjon fra en bunker, er vår jobb å sørge for at operatøren har riktig informasjon til riktig tid. Målet vårt er å skape den ultimate situasjonsforståelsen, forklarer Simen Tronrud i Halogen.

Tronrud er tidligere offiser i ubåtvåpenet, og jobbet ti år i Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) før han begynte som rådgiver i Halogen. Halogen er ledende i Norge på design for sikkerhetskritiske miljøer, for eksempel innenfor forsvar, offshore energiproduksjon og luftfart.

Bygger for operatører som ikke er født ennå Sammen med KDA, FFI og Ubåtvåpenet har Halogen utviklet et tidlig konsept for kontrollrommet til de nye ubåtene av typen 212CD, som bygges av thyssenkrupp Marine Systems. Arbeidet innebærer at både oppdragsgivere og designere må tenke helt nytt.

Halogen kombinerer ingeniørfag med design, psykologi og human factors i utviklingen av grensesnitt for menneske/maskin-interaksjon. Illustrasjon: Halogen

– Mange av operatørene vi designer løsninger for, er jo ikke født ennå! For å tenke oss hva deres behov vil være, bruker vi kompetanse fra human factors, fremtidsstudier og menneske/ maskin-interaksjon, forklarer Tronrud.

Sammen med psykologer og ingeniører, skapte designerne et helt nytt konsept der informasjonen er prioritert og plassert der brukerne trenger at den skal være. Arbeidsflatene er i dag tilpasset hvordan operatørene faktisk jobber.

Jo mer avansert teknologi vi får mellom hendene, jo viktigere er det å forstå menneskets plass i loopen, mener Tronrud:

– Den beste tilbakemeldingen vi fikk, var fra en opplæringsoffiser som mente at den nye løsningen gjorde jobben hennes 100 ganger enklere, sier Petkov.

– Vår viktigste jobb er å passe på at operatøren ikke drukner i informasjon, men at mengdene med data kan danne et godt situasjonsbilde, slik at man raskt kan ta gode og riktige beslutninger, sier han.

Mer enn halverte opplæringsjobben Halogen designer kontrollrom og grensesnitt med utgangspunkt i operatørens behov. Det gjør at de ferdige produktene blir intuitive for brukerne, noe som reduserer behovet for opplæring kraftig.

– Da vi utviklet den nye versjonen av Air Defence Console sammen med KDA, begynte vi helt fra scratch, bokstavelig talt med blanke ark. Ingen teknologi, ingen eksisterende løsning, bare åpen kommunikasjon om operatørens behov for å utføre jobben på best mulig måte, forteller Bojana Petkov, sivilingeniør og designer i Halogen.

Vi designer løsninger i komplekse miljøer

|

Brukerforståelse for sikker kommunikasjon – Vår ambisjon er å levere sikre kommunikasjons- og kryptoløsninger som gir mest mulig operativ effekt for Forsvaret og våre internasjonale kunder, for eksempel NATO, sier Stian Kjensberg, direktør for forretningsutvikling, salg og marked i Thales Norway.

For å oppnå den ambisjonen, har Thales Norway inngått et strategisk samarbeid med Halogen, som bidrar med brukerorientert kommunikasjon og produktutvikling.

– Halogens ekspertise og kompetanse kompletterer vår egen.

Samarbeidet gjør at vi kan dekke våre kunders behov enda bedre i fremtiden, sier Kjensberg.

simen.tronrud@halogen.no

|

www.halogen.no

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

NORSK FORSVARSINDUSTRI ER VIKTIG NÅR VI SKAL IVARETA VÅRE INTERESSER Foto Torgeir Haugaard, Forsvaret

Å

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) inntok Forsvarsdepartementet i en tid preget av usikkerhet. Forholdet mellom Russland og NATO er anspent, og utviklingen i EU vil kreve en proaktiv norsk forsvarspolitikk. Men én ting er han sikker på: Forsvarsevnen her hjemme skapes først og fremst av oss selv.

bygge forsvarsevne er å ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser i ytterste konsekvens. Regjeringen ser at en internasjonal konkurransedyktig, norsk forsvarsindustri er viktig når vi skal ivareta våre interesser, sier Bakke-Jensen.

Han kjenner ikke bare forsvaret fra politikken, men også fra innsiden. Med sin oppvekst i Finnmark, og tjenestegjøring i Forsvaret på grensen til Russland, kjenner han godt til hvordan det er å ha store naboer. − Det er viktig at vi blir oppfattet som en lett lesbar og forutsigbar nabo. Dette oppnår vi ved å opprettholde et troverdig nasjonalt forsvar samt synliggjøre at vi er et pålitelig medlem i forsvarsalliansen NATO.

Norske forhold

Oppveksten i nord, med sin rå natur og sitt nådeløse klima, har gitt Forsvarsministeren en god forståelse av viktigheten av å ha en forsvarsindustri som kan levere utstyr tilpasset norske forhold. − Forsvarssektoren er avhengig av forsvarsindustriens kompetanse om materiell og systemer i vårt terreng, farvann, luftrom og klima, samtidig som vi kan samvirke med våre allierte. Historien viser at det internasjonale markedet ikke alltid dekker våre behov, derforer det viktig å videreutvikle kompetansen i forsvarsindustrien på sentrale teknologiområder, mener forsvarsministeren.

Norges særskilte behov opplevde han tett

8

på kroppen da han tjenestegjorde i Forsvaret ved UNIFIL-styrkene i Libanon på starten av 1990-tallet. − På verkstedet i Normaintcoy, det norske verkstedskompaniet, reparerte vi oppladbare lommelykter med dyre battericeller.

Da innkjøpsansvarlig gransket fortegnelsen, så han at batteriene skulle tåle temperaturer mellom femti minusgrader og seksti

At norsk forsvarsindustri er nisjebasert, men høyteknologisk, høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig innenfor sine produktområder, mener Bakke-Jensen er en styrke. plussgrader. Noen hadde brukt norske spesifikasjoner og lagt til noen plussgrader for en varmere sommer i Libanon. Ved å justere dette fikk vi råd til å ha lys i alle lommelyktene, forteller Bakke-Jensen.

Europeisk samarbeid

I 2017 signerte EU-landene en erklæring for

å opprette et permanent strukturert samarbeid innenfor forsvarspolitikken (PESCO).

Her kan «innenfor- og utenfor-landet» Norge bli nødt til å ta et valg, som igjen kan få konsekvenser for NATO-samarbeidet og vår nærmeste allierte – amerikanerne. − Det er ikke et spørsmål om enten eller. USA er det største markedet for norsk forsvarsindustri og amerikanske forsvarsleverandører dens viktigste partnere. Det er helt nødvendig å fortsette å styrke arbeidet for å sikre norsk forsvarsindustris rammebetingelser i USA, sier Bakke-Jensen.

Samtidig vil han jobbe proaktivt for å sikre norsk forsvarsindustri et bein å stå på, på begge sider av Atlanterhavet: − Det er både i Norges og EUs felles interesse at Norge får delta i industriutviklingsdelen (EDIDP) av EUs forsvarsfond (EDF). Med vårt høye investeringsnivå gjør dette Norge til en av de store importnasjonene i Europa.

Frank Bakke Jensen (53) Fra Båtsfjord i Finnmark Tjenestgjorde i UNIFIL i 1990-91

Innvalgt på Stortinget for Høyre siden 2009

Ble utnevnt til EØS- og EU-minister 20. desember 2016 Norges forsvarsminister siden 20. oktober 2017

Nisjeindustri i verdensklasse

At norsk forsvarsindustri er nisjebasert, men høyteknologisk høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig innenfor sine produktområder, mener Bakke-Jensen er en styrke. − Vår industri er en integrert del av den europeiske forsvarsindustrielle og teknologiske base. Norge ønsker et sterkt og velkoordinert EU, og derfor vil vi videreutvikle samarbeidet på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området, avslutter forsvarsministeren.

Intervjuet ble først publisert i informasjonsbrosjyre fra Fsi i 2018.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Forsvarets forskningsinstitutt: Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er forsvarssektorens egen forskningsinstitusjon. Med høyteknologisk kompetanse og militær og politisk innsikt bidrar FFI til Forsvarets operative evne, til Forsvarets langtidsplanlegging så vel som til norsk forsvarsindustris konkurransekraft.

FFI skal tilføre hele sektoren kunnskapen den behøver for å møte nåværende og framtidige utfordringer.

FFIs laboratorier. Foto: Espen Wang-Naveen/FFI

Med beskyttelse mot virusangrep på innerlomma Det norske firmaet SoftOx har inngått samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om utvikling av et antiseptisk middel som behandler infeksjoner i sår og lunger.

Samarbeidet omfatter også utvikling av produkter knyttet til beredskap mot biologiske angrep.

CEO Geir Almås i SoftOx er svært fornøyd med at FFI satser på en norsk oppstartsbedrift når det gjelder en så stor og viktig sak som beredskap i kampen mot infeksjoner og multiresistente bakterier, et samarbeid som i første omgang er planlagt fram til 2024.

– Koronapandemien har med all tydelighet vist hvor sårbare vi er. Dette er overførbart til et tenkt angrep med mikrober og virus, og her kan vi bidra med relevant forskning. Dette er en situasjon Forsvaret må være best mulig forberedt på, uttaler forskningsleder Øyvind Voie ved FFI.

Biologiske stridsmidler – Vi har store forventninger til dette samarbeidet, sier Almås. Målet er at dette skal bli et multiprodukt som er så enkelt tilgjengelig at soldatene kan bære det på innerlomma. Det skal kunne brukes til både desinfisering og sårskyll, og som et ledd i samarbeidet vil SoftOx-teknologien bli testet ved FFI sine laboratorier.

– Samarbeidet handler om å videreutvikle produkter som kan fungere forebyggende og behandlende for infeksjoner i lungene forårsaket biologiske/kjemiske stridsmidler, sier Almås.

Forebygging av smitte og behandling av infeksjoner − En av hovedmålsettingene med forsknings- og utviklingsprosjektet er optimal forebygging og behandling av infeksjoner for Forsvarets personell. SoftOx sine produkter er basert på naturlige ingredienser, uten tilsetning av alkohol. Derfor tolereres det godt og bidrar blant annet til bedre håndhelse, en viktig fordel da soldatene utsettes for en mengde ulike olje- og renseprodukter i hverdagen. Når en i tillegg vasker seg med spritbaserte produkter, øker faren for å få tørr og skadet hud. Håndeksem er smertefullt og kan bli en kronisk begrenser i Forsvaret, her kan de alkoholfrie overflate og hånddesinfeksjons produktene fra SoftOx som allerede er på markedet bidra positivt for norske soldater. Disse produktene har også en godt dokumentert effekt på Norovirus (omgangssykevirus), sier forskningsleder Øyvind Voie ved FFI. − Lykkes vi med prosjektet kan det bli et viktig bidrag i beredskapen mot biologisk krigføring. Kanskje kan det bli en del av vår sivile beredskap, avslutter Øyvind Voie.

Kroppens eget våpen SoftOx baserer sin teknologi på kjente stoffer som kroppen selv produserer, og har en meget god antimikrobiell effekt. Teknologien og produktene er fundamentert på det samme stoffet som hvite blodlegemer produserer når de angriper bakterier og virus i kroppen, hypoklorsyre.

I tillegg anvendes eddiksyre, også et velkjent stoff for kroppen.

Effekt under en pandemi?

Det blir svært spennende å følge prosessen videre. Her vil vi få svar på i hvilken grad et norskutviklet produkt kan beskytte soldatene i en situasjon der de er svært sårbare, noe siste tids erfaringer med pandemien har satt søkelys på.

SoftOx har også forskning og utviklingssamarbeid med den amerikanske marinen.

FFI driver anvendt forskning i et bredt faglig spekter, og hvert prosjekt har klare praktiske formål. Arbeidet omfatter alt fra analyse av Forsvarets oppgaver, den sikkerhetspolitiske situasjonen og sivilsamfunnets sikkerhetsutfordringer – til råd rundt anskaffelse og bruk av militært materiell. Dette omfatter også utvikling av nye løsninger.

FFI samarbeider tett med Forsvaret, Forsvarsdepartementet, andre departementer og etater, industrien og forskningsinstitusjoner i inn- og utland.

FFI er budsjettmessig fristilt fra resten av Forsvaret, og prosjektene finansieres og gjennomføres i løpende samhandling med oppdragsgiverne.

For mer informasjon om FFI besøk www.ffi.no

SoftOx Solutions: SoftOx Solutions AS er et norsk BioTech-selskap notert på Euronext Growth Oslo. Vår Visjon er “Helping The World Figthing Infections» - Selskapet utvikler nye måter for å bekjempe infeksjoner og bekjempe antimikrobiell resistens”.

SoftOx arbeider for å bekjempe trusler mot menneskers helse, kampen mot multiresistente bakterier (AMR), biofilminfeksjoner i kroniske sår, og spredning av virus.

For mer informasjon om SoftOx, besøk www.soft-ox.com

9

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Foto: Axnes AS Helikopter

NÅR DET STORE BILDET AVHENGER AV DE SMÅ For å møte et stadig skiftende og sammensatt trusselbilde, er Norge avhengig av innovasjon. Her står nyskapende bedrifter med gode ideer, nye løsninger og konkurransedyktige produkter sentralt. Høyteknologiske små og mellomstore virksomheter (SMBer) som Radionor Communications, Squarehead Technology og Axnes, gir grunn til optimisme.

S

Teknolog Henrik Flatås i Radionor Communications setter opp avanserte antenner.

Foto: Radionor Communications AS

Visste du at?

96% av den norske forsvarsindustribasen består av små og mellomstore virksomheter.

10

må og mellomstore forsvarsbedrifter utgjør en viktig del av norsk forsvarsindustri. De er ikke bare sentrale underleverandører for industrien – de står også for nesten halvparten av det Forsvaret kjøper fra norske forsvarsbedrifter. I tillegg eksporterer de for milliardbeløp til utenlandske markeder og aktører.

Viktig er også norske SMBers bidrag til innovasjon. Bedriftene kjennetegnes av spisskompetanse og nisjeteknologi som er med på å bidra til Forsvarets operative evne. Mange SMBer har medarbeidere med svært høy kompetanse innenfor forskjellige teknologiområder – og er alltid på jakt etter de beste løsningene på stadig mer krevende utfordringer. Både fra politisk og militært hold oppfordres det til å utnytte denne kompetansen og innovasjonskraften. Et sammensatt og endret trusselbilde med flere ulike utfordringer må møtes med innovasjon og ny teknologi. Dette krever tilgang til de beste hodene.

Kompetansen og viljen til å bidra er der. Imidlertid kan forsvarsmarkedet, med lange ledetider, byråkratiske prosesser og mangel på kontinuitet fra utvikling til anskaffelse, virke avskrekkende på mindre bedrifter. Forsvaret er en krevende kunde.

Utviklingsløp kan være tidkrevende med mange beslutningspunkter, og de formelle kravene er omfattende. Det kan skape uforutsigbarhet. Spørsmålet er hvordan barri-

erene skal overkommes, slik at de små og mellomstore virksomhetene får flere muligheter i forsvarssektoren.

På tross av et tøft marked, er det likevel mange SMBer som velger å prøve seg – og lykkes. Dette er tre av dem.

Ingen slår Radionor Communications på rekkevidde

I et marked som florerer av kommunikasjonsløsninger, har Radionor Communications befestet sin posisjon som en markedsvinner. Hvordan er det mulig for et lite selskap plassert i Trondheim?

Grunnlegger, «radionerd» og daglig leder i selskapet, Atle Sægrov, er opptatt av at Radionor skal være en trygg og langsiktig arbeidsplass for teknologer – men også at det de gjør skal sette spor.

Doblet omsetningen på et år

Radionor Communications produserer digitalt kommunikasjonsutstyr som brukes til å overføre data mellom båter, biler, fly, droner og personell. Et viktig konkurransefortrinn er at informasjonsflyten hverken avhenger av satellitt, mobilnett eller annen infrastruktur. Slik blir data overført på et selvstendig og sikkert samband. I tillegg har utstyret høy båndbredde og lang rekkevidde. Det er med andre ord vanskelig å «jamme» eller å detektere. Det bidrar igjen til mindre «forsøpling» med de elektroniske signalene som sendes.

Produktene er blitt attraktive. Det siste

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Radionor Communications AS

året har selskapet nærmest doblet omsetningen.

– Vi har spesialisert oss på en teknologi med elektronisk strålestyrte antenner. Med denne teknologien er det ikke behov for bevegelige deler for å styre antennestrålen. Alt skjer med avansert signalbehandling. Mens en mobiltelefon stråler i alle retninger, konsentrerer vår teknologi radiostrålene. Dermed kan energien styres dit den skal i løpet av mikrosekunder, forklarer Sægrov.

Ingen direkte konkurrenter

Idéen er 20 år gammel: Radionor Communications begynte med fasestyrte detektorer og posisjonering med WiFi. Disse løsningene var det imidlertid liten betalingsvilje for.

Men i 2007 satset de alt på et nisjemarked - og traff.

I et enormt marked for kommunikasjonsløsninger til kunder innen samfunnssikkerhet og beredskap, har Radionor Communications funnet en nisje hvor selskapet ikke har noen direkte konkurrenter innenfor produktløsningene med lengst rekkevidde.

– Vi er gode på nisjeteknologi i Norge.

Styrken vår ligger i det som er unikt og avansert, og det passer kulturen vår godt. Slik markedet er i dag, er det ingen som kan konkurrere med oss på rekkevidde, sier Sægrov.

Kvalitet, ikke kvantitet

Til sammen står norske SMBer for nærmere 2000 forsvarsrelaterte årsverk. Men i Radionor Communications har Sægrov «kun» 19 kreative og dynamiske «radionerder» med seg på laget. Målet er ikke å være flest mulig, sier han, men å bygge et fagmiljø med de aller beste folkene innen denne teknologien. Vi bruker norske underleverandører og skaper også mange viktige norske arbeidsplasser innen produksjon av avansert elektronikk.

– Det viktigste er at vi som er her, skal fortsette å levere kommunikasjonsløsninger av aller høyeste kvalitet.

Amerikanerne bekjemper droner med norske sensorer

Trusselen fra ubemannede luftfarkoster øker raskt og er blitt noe alle lands forsvar legger stor vekt på å kunne detektere og nøytralisere. Fremst i rekken i bekjempelsen av dronetrusler, står norske Squarehead Technology.

Siden 2017 har selskapet solgt produktene sine til det amerikanske forsvaret.

Fra produksjonslokalene i Oslo utvikler de akustikksensorer som kan identifisere og lokalisere droner. Her fyller de et gap andre sensorer ikke dekker.

Startet på skolebenken

Det som startet som en masteroppgave ved Universitet i Oslo, er blitt en verdensledende løsning innen dronebekjempelse. I løpet av få år har Squarehead Technology tredoblet omsetningen og ekspandert til 45 ansatte i fem land.

Teknologien deres er etterspurt i en rekke land – spesielt på grunn av deres treffsikre deteksjonssystem. Ingenting tyder på at etterspørselen vil avta, og de ser en raskt tiltagende etterspørsel etter flere deteksjonsmål som skudd, helikoptre og kjøretøy. Stig Nyvold, som er administrerende direktør i selskapet, er overbevist om at den sterke vek-

sten i markedet vil fortsette, også i Norge.

– Vi er et litt atypisk selskap som eksporterer 90% til utlandet, hovedsakelig til USA og allierte. Samtidig ser vi et mulighetsrom hjemme i Norge, og vi har klare ambisjoner om å ekspandere inn i det norske forsvarsmarkedet, sier Nyvold.

Viktig med tilstedeværelse

Pandemi og tendenser til at proteksjonismen øker i utlandet, gir også grunn til å se hjemover. Squarehead Technology sin suksess er bygget på spisskompetanse og tett samarbeid med sluttbruker.

Ifølge Nyvold er kunden den viktigste kilden til innovasjon. Å møte kundene der de er for å innhente innsikt, er helt avgjørende.

Dette er særlig viktig for å videreutvikle produktet og tilpasse det etter kundenes behov.

– Norske bedrifter er flinke til å føre dialog med sluttbrukere. Vi er godt likt internasjonalt – mye fordi vi er strukturerte, men uformelle. Du må være til stede og på fornavn med de du selger til. Det krever mye jobb, men det er også den beste måten å utvikle produktet på, mener Nyvold.

Godt å komme seg ut

Under pandemien har selskapet imidlertid vært nødt til å sette alle selgerne på bakken.

Det bidrar også til at Nyvold tror de i større grad vil rette blikket mot det norske markedet. Allerede har Squarehead Technology

Vi er gode på nisjeteknologi i Norge. Styrken vår ligger i det som er unikt og avansert, og det passer kulturen vår godt hatt godt utbytte av et samarbeid med Heimevernet og Forsvarets Forskningsinstitutt.

Her fikk de testet produktene ute i felt tilpasset norske forhold.

– Det er bra å komme tilbake med skitne støvler og hansker. Jeg tror det er viktig å ikke bare være i laboratoriet, men også innhente den praktiske erfaringen når man driver med dette, sier Nyvold.

Redder liv med trådløs radio

Grimstad-bedriften Axnes produserer og leverer trådløse intercom-systemer som sikrer sømløs radiokommunikasjon, selv under krevende forhold.

Det startet med at britiske Royal Air Force hadde behov for å forbedre kommunikasjonen under søk- og redningsoperasjoner, etter å ha tapt personell på oppdrag. Kommunikasjonen mellom pilot og redningspersonell som befant seg utenfor plattformen måtte bli bedre. På den tiden fantes det ikke utstyr på markedet som var godt tilpasset forholdene. Kommunikasjonen måtte fungere optimalt, også når støy fra vind og helikoptermotor ble overdøvende.

Axnes kunne levere et hardført system med god støykansellering og rekkevidde, som også tålte sjøvann.

I dag leverer Axnes trådløs intercom til plattformer som fly, kjøretøy og båter, i tillegg til helikoptre.

Teknologi for kritiske oppgaver

Systemene brukes i både sivil og militær sektor, innen flere lands forsvar, politi, luftambulanse, redningstjenester og brannvern. Felles for de fleste på kundelisten er at de er virksomheter som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner. Cecilie Dybo, som er direktør for det militære markedet, sier vær, vind og støy ikke skal hindre god kommunikasjonsflyt.

– Kundene våre skal løse krevende oppgaver, ofte under ekstreme operasjonsforhold. Da er de avhengige av pålitelige kommunikasjonsløsninger som sikrer kontinuitet i kommunikasjonen. Det øker sikkerheten for personellet og gir mulighet til å betydelig redusere operasjonstider der håndsignaler ellers er alternativet.

Tungt spesialisert

I likhet med andre norske forsvarsbedrifter, har Axnes satset på et nisjeområde hvor de etter hvert har blitt markedsledende. Nisjespesialiseringen har bidratt til at Axnes har etablert seg som leverandør til blant annet flere store internasjonale helikopterprodusenter, som Leonardo, Airbus, Sikorsky og Bell.

Det hadde ikke vært mulig uten høykompetente folk. Over halvparten av Axnes sine ansatte er senioringeniører og sivilingeniører som alle har lang erfaring med radioteknologi og radiokontrollsystemer. Den unike kombinasjonen av bred teknologisk bakgrunn, spisskompetanse innen radioteknologi, og etter hvert 20 års erfaring med å levere kommunikasjonssystemer til søk- og redningshelikoptre, har gitt Axnes en verdensledende posisjon innen det de er best på.

Eksporterer for å bli enda bedre To tredeler av små og mellomstore forsvarsbedrifter opererer i utenlandske markeder.

Axnes har sitt hovedmarked utenfor Norge, og mer enn 95% av selskapets omsetning kommer fra utlandet. Internasjonal markedsadgang er dermed avgjørende.

USA er et viktig marked for dem og er ventet å bli enda viktigere. I krevende markeder som det amerikanske, har Axnes fått drahjelp av norske myndigheter. Et godt koordinert samarbeid med blant annet Forsvarsdepartementet og den norske ambassaden i Washington, D.C. har gitt resultater.

I dag brukes løsningene blant annet av det amerikanske luftforsvaret, spesialstyrkene og hæren. Axnes er dessuten under test- og videreutviklingskontrakter med flere amerikanske forsvarsgrener for å tilpasse utstyret til enda flere plattformer og anvendelser.

– Axnes har eksportert siden selskapet ble stiftet. Vi baserer vår omsetning på en markedsnisje, hvor vi til gjengjeld er veldig gode. Hjemmemarkedet er for lite til at et spesialisert selskap som oss skal kunne basere seg ene og alene på et nisjeprodukt.

Axnes er derfor avhengig av eksport for å kunne videreutvikle seg, og beholde posisjonen som markedsleder, sier Dybo.

Norsk privateid selskap stiftet i 2000 med en omsetning på 45 mill. NOK i 2019.

Utvikler og produserer høyteknologiske produkt som brukes til trådløs bredbåndskommunikasjon innen taktiske mobile system.

Produktene gir rekkevidder på over 250 km, høy båndbredde og er egnet for installasjoner på skip, fly, kjøretøy og for personell.

Største omsetningsvekst er innen kommunikasjonssystem for ubemannede system på luft, land og sjø.

Squarehead Technology Squarehead utvikler sensitive og direktive mikrofonarrayer som brukes til å automatisere og systematisere 24/7 lytting.

Akustisk informasjon har vært soldatens beste kilde for nærfelts situasjonsforståelse siden tidenes morgen.

I dag detekterer systemet droner, og fremtidig funksjonalitet vil kunne innbefatte skudd, helikoptre, kjøretøy og mer.

Akustikk inngår i en rekke base- eller styrkebeskyttelsessystemer.

Sensorer som detekterer og analyserer lyd kan frigjøre soldater fra lytte- og observasjonsposter til andre oppgaver.

Axnes AS Selskapets kjernevirksomhet er utvikling, produksjon, salg og support av trådløse intercomsystemer for både militære og sivile formål.

Forsvarsrelatert omsetning vil i 2021 være ca. halvparten av stipulert omsetning.

Axnes har et team på totalt 54 personer i henholdsvis Europa, USA og Australia.

Axnes samarbeider med flere høyt kvalifiserte norske underleverandører, som Kitron, Comrod og Keytouch Technology.

11

Kontrollsenteret i Bodø er helt nytt og vil gå inn i operativ drift i 2021. Bygget er designet spesielt for Remote Tower, og fra hver av disse arbeidsstasjonene vil en AFIS-operatør kontrollere en flyplass.

FREMTIDEN ER FJERNSTYRT

Det nye tårnet på Berlevåg flyplassbadet i nordlys.

12

Foto: Kongsberg Defence & Aerospace2

Avansert forsvarsteknologi fra Kongsberg-gruppen skal gjøre luftfarten tryggere og mer effektiv.

Fjernstyrte kontrolltårn på norske småflyplasser vil bidra til kostnadsbesparelser, utvidede åpningstider og bedret tilgang for blant annet luftambulanse.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

gruppen, i tillegg til tett samarbeid med partnere som Indra Navia, Loe Betongelementer, og ACAMS Airport Tower Solutions. Lokale entreprenører på hver flyplass er dessuten med når utstyret installeres og tårnene settes opp. Systemet skal fases inn på 15 norske flyplasser, som alle skal styres fra verdens største senter for fjernstyrte kontrolltårn hos Avinor i Bodø.

F

orsvarsindustrien kjennetegnes av innovasjon, høyteknologi, kvalitet og industriell utvikling. Det bidrar til en betydelig «spin-off» der teknologi og kompetanse gjenbrukes til sivile formål. 15 kontrolltårn på kortbanenettet i Norge bygges ut med teknologi som vanligvis er å finne på militære systemer.

Teknologi fra våpenstasjonen Protector Remote Weapon Station, og kryssermissilene Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM), skal være med på å effektivisere driften ved småflyplasser. Ninox Remote Tower er et av mange eksempler på at norsk forsvarsindustri utvikler løsninger som har stor nytte også i sivil sektor.

Systemet er basert på en blanding av eksisterende og nyutviklede produkter. Ifølge Siri Vestheim som er teknisk ansvarlig for leveransen, ville det ikke vært mulig å levere en så omfattende løsning uten å jobbe godt på tvers av fagdisiplinene i Kongsberg-

En omfattende satsing

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har i samarbeid med Indra Navia som leverer avanserte løsninger for flytrafikkstyring, utviklet en komplett løsning for fjernstyring av tårntjenester. Remote Tower-systemet gjør det mulig for en flygeleder å trygt styre trafikken ved flere lufthavner fra ett og samme kontrollsenter. Flyplassene rundt om utstyres med sensorer, kameraer og mikrofoner som gir flyoperatøren detaljert informasjon om vær, vind og aktivitet.

– Med Remote Tower får operatørene unik tilgang til informasjon for å tolke luftbildet. Med infrarødt kamera kan man se i mørket og Augmented Reality (AR) fremhever viktig informasjon. Det er vesentlig at operatørene har tilgang til samme informasjon som de ville hatt i tårnet, og med dette systemet får de tilgang til enda mer, sier Anja Lanes, som har ansvar for å kurse operatører og driftspersonell.

Prosjektet er et samarbeid med Avinor, og er den mest omfattende satsingen på fjernstyrte tårn i verden. Hensikten er å øke sikkerheten og operasjonsevnen, samt redusere driftskostnadene ved mindre fly-

plasser. Mange av dagens småflyplasser i Norge har full bemanning og full tårndrift, til tross for lite daglig trafikk. Mange av tårnene har gammel teknologi, og det vil derfor være både en økonomisk og teknologisk oppside med at flytrafikken fjernstyres fra et og samme sted.

– Små flyplasser har store kostnader knyttet til å oppgradere og opprettholde driften i et kontrolltårn. I ytterste konsekvens kan det bety at driften legges ned.

Vår teknologi gjør det mulig å fortsatt opprettholde en god drift på små flyplasser og på den måten bidra til å opprettholde en desentralisert lufthavnstruktur i Norge, sier Vestheim.

Luftige ambisjoner

Det planlegges for at flytrafikken ved 15

norske flyplasser skal kunne fjernstyres fra Bodø innen utgangen av 2022. Så langt har driften ved fire flyplasser i Nordland og i Troms og Finnmark blitt flyttet til kontrollsenteret. Ambisjonen er å levere multifunksjonalitet, som betyr at én flyoperatør skal kunne drifte tre flyplasser samtidig.

Systemet har stort eksportpotensiale fordi det kan brukes til å fjernlevere tårntjenester ved små og store flyplasser over hele verden. Prosjektet har allerede hatt sitt internasjonale gjennombrudd, og skal installeres på Menorca lufthavn i Spania i løpet av året.

Teknologien kan gjenbrukes til andre formål også, som til havneovervåkning eller i forbindelse med forebygging av skogbrann i særlig utsatte områder. Mulighetene er med andre ord endeløse.

Siri Vestheim, teknisk ansvarlig for systemleveransen og Anja Lanes, ansvarlig for å kurse operatører og driftspersonell. Foto: Kongsberg Defence & Aerospace2

Marine Systems

Focus on Industrial Cooperation.

Based on the recent agreement with the Norwegian and German procurement authorities for the acquisition of six HDW Class 212CD submarines, four for Norway and two for Germany, thyssenkrupp Marine Systems is now expanding its value-adding industrial partnerships in Norway.

We would particularly like to encourage small and medium-sized companies and suppliers experienced in the export of defence related products for the maritime industry to consider entering alliances.

For further information, please contact the thyssenkrupp Marine Systems Industrial Cooperation (IC) Team for Norway at ICNorway.tkms@thyssenkrupp.com.

13

ADVERTORIAL BY BAE SYSTEMS

CV90 will stay relevant and capable through incremental upgrades.

GOOD RELATIONS ARE KEY TO LONG-TERM COOPERATION The global defence and security company BAE Systems has a long-standing cooperation with industries in Norway. Advanced and technologically leading solutions for defence, aerospace and security are delivered in cooperation with subcontractors.

T

rusted, innovative and bold. These are the keywords of BAE Systems that pervade both company culture and decision-making. These characteristics are hallmarks also to the cooperation with Norwegian customers and Norwegian industries.

Together with local partners, BAE Systems develops, constructs and manufactures products and systems to protect people, maintain national security and keep critical information and infrastructure safe.

At the forefront BAE Systems is one of the world’s largest corporate groups within the defence industry, with operations in 40 countries. The companies in the group deliver high-tech, sustainable and efficient services and products. Intense efforts within BAE Systems aim to

develop new technology to support future product strategies.

For many years, BAE Systems has been in close cooperation with Norwegian defence industry, like Kongsberg, Nammo and Thales. The Norwegian armed forces have invested in a number of BAE Systems’ products, for example weapon systems, combat vehicles, electronics as well as services and maintenance.

To strengthen its defence capability, Norway is making large and long-term investments in ships, submarines, land-based equipment and aircraft.

For example, the Norwegian fleet of F-16 fighter jets is replaced by 52 new F-35, which is described as a technologically superior fighter jet, developed

by BAE Systems, Lockheed Martin and Northrop Grumman.

The Norwegian marine forces, Sjøforsvaret, use the BAE Systems the Sting Ray acoustic homing torpedo, and BAE Systems is subcontractor to the Vertical Launching System (VLS) MK41.

Long-term operations In the mid-1980’s, BAE Systems began development of the CV90. The combat vehicle has since been subject to internal research and development. In June 2012, the Norwegian armed forces commissioned an upgrade as well as 144 new CV90. The first new CV90 were supplied three years later, and deliveries continued until April 2019 with support by Norwegian Industry, where Kongsberg, Thales and Nammo had an important role.

A new phase now follows, where incremental and continuous upgrades will be made to every vehicle.

Initially 20 CV90 will be upgraded by Norwegian contractors in close cooperation with BAE Systems.

According to the Norwegian long-term plan, investments and upgrades to defence material will increase, to strengthen the overall Norwegian defence. BAE Systems are happy to contribute with cutting edge technology. Years of partnership with Norwegian corporations will considerably facilitate this journey.

ADVERTORIAL BY BAE SYSTEMS

”A JOURNEY IN KNOWLEDGE AND TECHNOLOGY” While many companies bet for oil and gas, Tamek AS chose the defence industry.

– A unique and adventurous journey! I’m very proud of our knowledge leap, says Patrik Berggren, CEO at parent company Morekgruppen.

The past eight years at Tamek AS have been a period of growth and development that many companies can only dream of. In 2014, the company that specializes in technical production sought new ways to go. At this crossroad, Tamek AS chose to pursue a new venture: the defence industry.

– We saw an opportunity to do something that was not a first-hand choice for others, says Patrik Berggren, director at Morekgruppen that comprises the two companies Morek AS and Tamek AS, both of which now work with BAE Systems.

Berggren became CEO at Morekgruppen in 2016, and at the same time, Marcus Ek was hired as CEO at Tamek AS. It all began with a phone call to BAE Systems, and the die was cast.

– A lot of it was coincidence, but we landed just right in this first call. In five or six weeks, a strategic purchaser visited us.

After that, things really moved fast.

– How can we manage this? A lot of things had to happen in a really short time, but we have a big heart and were willing to go the extra mile.

In six months, Tamek received its first order from BAE Systems, worth 30 million NOK. The cooperation made it possible to move and expand the business from 900 to 3,500 square meters. It also meant big investments in machinery and a great number of new employees.

In 2020, the Norwegian government increased its funding of companies within the defence industry, to secure jobs threatened by the ongoing Covid-19 pandemic. The CV90 upgrade has been advanced and is already underway.

– Thanks to BAE Systems, we have reached a strong position. We are a player to count on, and we have experienced a tremendous knowledge leap and technology transfer, which all of us in the group are extremely proud of, Patrik Berggren concludes.

AN OPEN DOOR TO THE INTERNATIONAL MARKET Investments, improved skills and new employees.

For T&G Elektro, cooperation with BAE Systems has had a lot of positive effects.

– Our cooperation har opened doors to the international market, says Martin Grimsgaard, CEO at T&G Elektro.

The cooperation goes back to the 1990’s, when the original CV90 was delivered to the Norwegian army.

– We have worked together for almost 30 years, and we have had a very good and close dialogue.

Long-term work is both important and good, Martin Grimsgaard says.

Over the years, the family business has developed into an important partner to BAE Systems. As supplier of cabling, T&G Elektro has shown its versatility, flexibility and knowledge.

– It is very important to strive for the same goal. And that is what we have done.

In 2013, T&G Elektro received a big commission for the upgrade

of CV90. This called for new employees and new investments.

– At top capacity, 29 workers have worked full time on the project and we have expanded our plant in Nes in Ådal, thereby increasing production by 50 percent.

The long-term cooperation has brought a continuous skills development to a number of areas. Like ripples on the water, this development has also been useful for other Norwegian and international companies with whom T&G Elektro has shared its competence.

– Thanks to BAE Systems, we have got new customers and new doors have opened. To work with a well-known corporation gives us very good credentials.

RITEK TAKES LEAD WITH NEW CONTRACT The new contract with the Norwegian armed forces for a CV90 upgrade means growth and development for Ritek in the coming years. The contract also benefits many small and mid-size companies.

– The contract requires increased Norwegian involvement, and Ritek will be a hub for a large number of Norwegian companies in this project, says Hilmar Olsen, CEO at Ritek.

In July 2020, Ritek and FMA signed a contract for the preparation of surplus CV90 chassis prior to upgrade.

A complementary contract with BAE Systems will cover the full scope upgrade program as a follow on production of existing configuration.

– This means that we can continue to develop our skills and our capacity for the CV90 system, and it strengthens us as a partner to BAE Systems, in Norway and internationally.

This contract consolidates our position as a trustworthy partner to the big main contractors, who will vie for the coming procurements in Norway, says Hilmar Olsen.

Ritek and BAE Systems have had a close and trusting relation since 2010, a well working cooperation even when faced with major tasks and challenges.

– We had experience from demanding technical maintenance work from before 2010, but the CV90 project and the cooperation with BAE Systems has been a big step forward for Ritek as a company.

Industrial cooperation has led to considerable development in a number of areas, like purchase, supply chain, logistics, configuration and integration.

– Without the security that this partnership has meant to us, regarding tech transfer and BAE Systems’ experience as system integrator, we would hardly have had the possibility to take on such demanding projects.

So far, Ritek increased its production capacity with 50 percent. A big part of the growth can be attributed to the CV90. New employees have been recruited as the company grows.

– We have recruited technically and mechanically skilled personnel from our region, as well as specialists with a background in the Norwegian Defence.

The new contract runs until 2023.

Hilmar Olsson welcomes a continued partnership, and hopes for a future together with BAE Systems.

– We believe that BAE Systems solutions will continue their success in the future, and we would love to be a part of that success.

BAE Systems works closely with local partners to support economic growth through the transfer of knowledge, skills and technology.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

SAMARBEID FOR FORSVARSEVNE På Bardufoss har Forsvaret slått seg sammen med næringslivet for å bruke felles flyteknisk kompetanse og personell mer effektivt. Samarbeidet vil styrke det flyfaglige miljøet i nord og bidra til lokal verdiskaping. For at samarbeidet skal lykkes, må alle trekke i samme retning.

N

orge står ovenfor et stadig mer sammensatt og utfordrende trusselbilde. Kombinasjonen av økende geopolitisk spenning, et uoversiktlig aktørbilde og et større innslag av digitale trusler, betyr at Norge må være forberedt på å møte flere og mer komplekse trusler enn for bare få år siden. Et vidt spekter av utfordringer krever en større nasjonal verktøykasse og en mer helhetlig tilnærming til hvordan Norge håndterer skiftende utfordringer og trusler.

Det betyr også at det tradisjonelle skillet mellom nasjonale sikkerhetsinteresser og samfunnssikkerhet blir mindre tydelig. Forsvaret av Norge har etter krigen vært tuftet på totalforsvarskonseptet. Grunntanken er å utnytte samfunnets samlede sivile og militære ressurser for å forebygge og håndtere kriser Norge står overfor.

For å møte utfordringene støtter forsvarssektoren seg i større grad på sivile virksomheter enn tidligere. Strategiske samarbeidsavtaler med forsvarsindustrien bidrar til at Forsvaret kan håndtere et mangfold av utfordringer og oppgaver, samtidig som det frigjør ressurser til Forsvarets kjerneoppgaver. Innenfor rammen av totalforsvaret blir

16

industrien en stadig viktigere bidragsyter.

Det styrker både den nasjonale beredskapen og forsvarsevnen.

SKYHØYE AMBISJONER PÅ BARDUFOSS

På Bardufoss har Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS) og Forsvaret inngått et strategisk samarbeid om vedlikehold og understøttelse av NH90-helikoptrene som nå fases inn. Helikoptrene er kostbare å drifte og krever mye vedlikehold. Ifølge oberst Eirik Stueland, som er sjef for Maritim helikopterving (MHV), er formålet med avtalen å effektivisere og stabilisere driften av NH90.

– Vi skal gjøre vedlikehold av luftsystemene våre mer effektivt ved hjelp av samarbeid med det sivile. Vi skal produsere et høyere timeantall enn det vi gjør i dag, for å nå ambisjonsnivået vi har for NH90. Min jobb er primært å levere luftoperativ evne.

Partnerskapet med KAMS gir meg mulighet til å levere bedre luftoperativ evne enn det som tidligere har vært tilfellet.

Partnerskapet ble inngått i desember 2019. Avtalen var den første av sitt slag under den overordnede avtalen om strategisk samarbeid mellom KONGSBERG og for-

svarssektoren. Stueland kan fortelle at det tok lengre tid enn antatt å komme i gang.

KAMS måtte få på plass riktig personell, kompetanse og godkjenninger. Allerede høsten 2021 forventes første operative leveranse.

– Det vi er inne i nå er et pilotprosjekt.

Lærdommer herfra kan brukes i lignende avtaler og prosjekter mellom det militære og det sivile. Blant annet vil vi se på hvordan vi best måler effekten av slike samarbeid.

Sivilt-militært samarbeid blir et viktigere

Det vi er inne i nå er et pilotprosjekt.

Lærdommer herfra kan brukes i lignende avtaler og prosjekter mellom det militære og det sivile.

virkemiddel i tiden som kommer, som fordrer en helhetlig tilnærming til hvordan virkemiddelet kan utvikles og brukes.

Fordi prosjektet er i startfasen, finnes det ennå ingen håndfaste resultater å vise til.

Planen er imidlertid at partnerskapet skal gi best mulig utnyttelse av begrensede ressurser som kompetanse og personell. Oberst Stueland sier at noe av hensikten med avtalen er å bygge opp og opprettholde tilstrekkelig nasjonal flyteknisk kompetanse, samtidig som NH90 skal utvikles som system.

For å få ned kostnadene gjøres dette best med en stødig og langsiktig partner som gir forutsigbarhet.

Atle Wøllo, som er administrerende direktør i KAMS, tror kommersielle aktører har en mer fleksibel verktøykasse enn offentlig sektor. Gjennom sine ulike styrker og svakheter kan sivile og militære aktører utfylle hverandre på en god måte.

– Vi har forskjellige verktøykasser og ulik kompetanse, og ikke minst forretningsmodeller. Vi kan bruke synergiene i hele porteføljen vår og justere kapasiteten etter behov.

Det gir oss anledning til å få på plass kostnadseffektive løsninger for både utstyr og personell som er med på å utfylle Forsvaret og fristille ressurser.

NH90 NH90 er Forsvarets nye multirollehelikopter og skal blant annet brukes av Kystvakten. Arbeidsoppgavene spenner fra kystoppdrag, søk- og redningsoppdrag og overvåkning, til antiubåtoperasjoner og kontraterror.

NH90-helikoptret kan dekke store områder på kort tid, og er viktig for norsk suverenitetshevdelse til sjøs.

Kilde: Forsvaret

Bardufoss Bardufoss videregående skole er i nordnorsk sammenheng en middels stor skole, med rundt 450 elever.

Skolen tilbyr henholdsvis tre studieforberedende og fem yrkesfaglige utdanningsprogrammer, deriblant flyfag.

Kilde: Bardufoss VGS

Kongsberg Technology Training Centre AS (K-tech)

Foto: Marius Vågenes Villanger Forsvaret.

Allerede i 2025 forventer Forsvaret alene et behov som er nesten 100 årsverk høyere enn det de har av flyteknikere i dag.

FLYFAGET LØFTES TIL NYE HØYDER

Samarbeidet har klare gjensidige fordeler.

Luftforsvaret og KAMS har også en felles ambisjon om å utdanne og ansette flere flyteknikere som kan jobbe i både offentlig og privat sektor. Riksrevisjonen slo i fjor fast at Norge har et stort underskudd på kvalifiserte flyteknikere. I årene som kommer vil underskuddet trolig vokse.

Allerede i 2025 forventer Forsvaret alene et behov som er nesten 100 årsverk høyere enn det de har av flyteknikere i dag. Mens behovet for flyteknikere øker, er det en tredjedel av dagens flyteknikere som nærmer seg pensjonsalder, og det utdannes for få nye. Mangel på flyteknikere kan svekke Luftforsvarets evne til å løse oppdragene sine.

Sammen med Bardufoss videregående skole og utdanningssenteret Kongsberg Technology Training Centre AS (K-tech) skal Luftforsvaret og KAMS øke rekrutteringen og styrke det nasjonale flyfaglige miljøet. Samarbeidet mellom skole og bedrift er viktig for å nå målene.

Bardufoss VGS er én av totalt fire flyfagskoler i landet. Flyfaglinjen på Bardufoss har eksistert siden 1987. På tross av at

K-tech eies av Kongsberg Defence & Aerospace, TechnipFMC og GKN Aerospace, og er et utdanningssenter for fagkompetanse.

K-tech utarbeider kurs og opplæring basert på behovet for fagarbeidere hos sine eiere. Dette er en viktig del av deres kontinuerlige samarbeid med de høyteknologiske miljøene, som på Bardufoss. Samspillet gir også K-tech unik tilgang på oppdatert kompetanse fra næringslivet.

Kilde: Bardufoss VGS

Bardufoss VGS er den minste flyfaglinjen i landet, har skolen produsert flest lærlinger til Luftforsvaret de siste tre årene. Skolen tilbyr flyfag for elever på både VG2 og VG3.

Med etableringen av KAMS på Bardufoss i 2020, ble VG2 utvidet med åtte plasser slik at klassen ble på 24 elever. Til neste år skal antallet elever økes også på VG3.

Hverken etterslepet på vedlikehold eller behovet for flyteknisk utdannelse i nord blir mindre med det første. Rektoren ved Bardufoss VGS, Michael Erstad, tror vi kommer til å ha stort behov for fagfolk i mange år fremover og at miljøet bare vil vokse.

– Kompetansen i nord øker. Det er flere fagfolk her, som har gode ringvirkninger for både regionen og skolen. Utdanningen vår blir da enda bedre. På sikt håper jeg at samarbeidet kan vokse og at det kan bygges opp vedlikehold av flere flytyper på Bardufoss.

Det planlegges felles utnyttelse av instruktører mellom KAMS, K-tech og Bardufoss videregående skole. I tillegg kan Luftforsvaret og KAMS tilby elevene ved Bardufoss VGS lærlingplasser og etter hvert – fast jobb. På Bardufoss trekker altså alle i samme retning.

Foto: Torgeir Haugaard Forsvaret

17

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Foto: Sam Davies

Walter Øverland var med på å starte NFM Group og er i dag selskapets CEO.

BESKYTTEREN

Det begynte for 25 år siden med noen symaskiner i en kjellerstue på Ski. I dag er Walter Øverland og NFM Group Europas ledende produsent og leverandør av utrustning til det militære og politiet. Forretningsidé: å beskytte de som beskytter oss.

D

et startet egentlig med en serie tilfeldigheter. Vi var en Heimevernsavdeling som hadde lyst på ny bæreutrustning. Da vi ikke fant noe, tenkte vi at vi fikk lage det selv, forteller Walter Øverland, adm. dir. i NFM Group. Resultatet var at han og tre kamerater slo seg ned i kjellestua, der de begynte å sy stridsvester.

– Vi kontaktet Hærens Forsyningskommando, og jeg tror de syntes vi var noen raringer, ler Øverland.

– Men de var samtidig i gang med Soldat 2000-prosjektet, og de endte med å gi oss en utviklingskontrakt. Dermed var vi i gang, forteller Øverland.

Til Europa

Etter et par år med kvelder og helger tilbrakt bak symaskinene, var det nødvendig å ta et valg. I 1998 var tiden inne for å slutte i jobben og bruke all tiden på det som til da hadde vært et slags hobbyfirma.

– Vi startet opp produksjon og ansatte norske syere. Men det ble etter hvert klart at det ikke er liv laga å drive med søm i Norge, så jeg reiste til Polen i 2001 og satte inn en annonse i avisen. En meget driftig dame med universitetsutdanning svarte, og jeg ansatte henne og fire syere, som produserte vester i regi av et heleid datterselskap. I dag har vi over 450 ansatte i Polen, et antall som stadig øker, og med den samme damen ved

18

roret, sier Øverland.

I dag er NFM Group den største virksomheten i Europa innenfor området personlig utrustning og beskyttelse av soldater og politi, med skuddsikring som et av de viktigste områdene. Selskapet er delt i to divisjoner – med produksjonen av egne produkter i NFM, mens Equipnor driver salg av taktisk militærutstyr fra en rekke produsenter i tillegg til NFMs egne produkter. Ved siden av produksjon i Polen, har selskapet også fabrikk i Ukraina. Og fortsatt drives det med produksjon i Norge.

Avansert produksjon

– Vi produserer de mest avanserte komposittmaterialene i Norge, sier Øverland.

Mye av dette er hemmelig, med unik produksjonsteknologi, automatisering og robotikk. Tekstilproduksjonen foregår i Polen og Ukraina.

– I dag har vi et sortiment som omfatter alt fra magasinlommer til moderne hjelmsystemer og skuddsikre vester, sier Øverland.

– Omkring 70 prosent av omsetningen er basert på eksport, og i dag er det faktisk Frankrike som er det største markedet vårt, forteller han. Nå er Øverland og NFM Group på vei inn i det amerikanske markedet.

– Det er verdens største marked, men vanskelig og komplisert å komme inn i, sier han.

– Blant annet innebærer en amerikansk

satsing å sette opp produksjonskapasitet i USA, forteller han.

Fingrene dypt i fatet

Det er en fornøyd gründer som i dag leder konsernet med 540 ansatte og en omsetning i hundremillionersklassen.

– Det gir stor tilfredsstillelse å lykkes med det man driver med og vil være god til. Det at vi har klart å utvikle, produsere og selge et produkt, gir glede, og selve den grunnleggende ideen er viktig for meg: Vi produserer beskyttelsesutstyr til de som skal beskytte oss. Det gir dyp mening, sier Øverland.

Vår oppgave er å redde liv, vi opererer ikke på den destruktive siden.

– Vår oppgave er å redde liv, vi opererer ikke på den destruktive siden. Mennesker overlever på grunn av vårt utstyr, og det kommer samfunnet til nytte. Det gir meg glede.

En konsernsjefs arbeidsdag består av møter, møter og atter møter, innenfor all verdens temaer. Reisen fra å være fire per-

soner med en idé til å drive en stor organisasjon med stadige vekstambisjoner som skal realiseres, er lang. Men Øverland trives fortsatt godt, og kombinerer en interesse for detaljer med sans for de store linjene.

– Jeg har ofte fingrene langt inne i fettfatet og er involvert i det meste, sier Øverland.

– I tråd med at selskapet vokser, er det en del av reisen å overlate mer til andre, men design og funksjonalitet ligger mitt hjerte nær og er noe jeg neppe vil slippe med det første, sier han.

– Det er ikke alltid like lett å overlate ting til andre, legger han til.

Selv om det blir mest jobbing, har Øverland en lidenskap for hagearbeid. Kanskje det er beskyttelsesinstinktet som slår inn også her?

– Jeg har én «guilty pleasure», sier Øverland.

– Når jeg har behov for å slappe av, driver jeg med steinarbeid i hagen min her i Ski. Jeg har vel lagt noe sånt som 400 meter med steinmur, og det slapper jeg av med. Noen driver med yoga, mens andre lemper stein, ler han. Øverland har et enkelt råd til andre som har ambisjoner om å lykkes som gründer.

– Suksess består av stå-på-vilje, innsats, dyktighet og flaks med timingen. Man må være forberedt på å arbeide mye og ikke minst være dedikert. Man kommer rett og slett ikke unna at det er hardt arbeid, sier han.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Is på vinger gjør dronen vanskeligere å manøvrere; is på propeller kan sende den i bakken. Nå er løsningen klar.

Holder dronene isfrie Fryser det is på en drone, kan den rett og slett ramle ned. UBIQ Aerospace har utviklet et selvgående isbeskyttelsessystem som holder dronene isfrie og flyvende.

De begynte på NTNU og gikk videre til samarbeid med NASA. Doktorgradene til Kim Lynge Sørensen og Kasper Trolle Borup endte opp med et helt nytt system, D•ICE, for å beskytte droner mot is.

planning». Det vil si at kunnskapen om topografi, varslet vær og datafangst i sanntid fra D•ICE brukes til å planlegge akkurat hvilke ruter som er best å fly.

Trengs i hele landet

Isen truer dronene – Det har vist seg at dronene som er i bruk blant annet hos NASA og det amerikanske forsvaret, har kjempeutfordringer med ising. Is er en av de aller største truslene mot operasjon av større droner, sier Astrid Stevik. Hun er produktsjef i trønderbedriften med de internasjonale forgreningene.

Når hun snakker om «droner», kunne hun like gjerne brukt samlebegrepet UAV. Det er snakk om ubemannede luftfartøyer som er mye større enn hobbydronene. Taktiske og kommersielle maskiner, gjerne med et vingespenn på to til ti meter.

Settes på bakken – Når dronene flyr litt høyere enn det de minste hobbydronene er i stand til, kommer de veldig fort borti isingsforhold. Det er et paradoks, for det er under de forholdene at vi typisk har lyst til å bruke dem for eksempel til søk og redning. I stedet må de settes på bakken på grunn av faren for is, forklarer Stevik.

Når isen bygger seg opp på vinger eller skrog, blir flyegenskapene endret og dronen vanskeligere å manøvrere nøyaktig. Enda verre: Når den legger seg på propeller og sensorer, så kan dronen rett og slett miste flyveevnen. Derfor setter mange dronene på bakken hvis det er fare for ising.

Avisingssystemene som brukes på bemannede fly, er store, tunge og til en viss grad manuelle.

– Det er behov for å avise de litt større dronene,

D•ICE er testet i en akkreditert isingsvindtunnel.

og systemet må være autonomt. Du har ikke en pilot som kan ta en kikk og observere, sier Stevik. Så vidt hun vet, er D•ICE-systemet til UBIQ Aerospace den eneste selvgående løsningen som er i ferd med å ta skrittet ut i kommersiell produksjon.

Oppdager isen – I tillegg er D•ICE et lettvekts- og lavstrømssystem.

Batterikapasitet og vekt er kritiske parametre, peker hun på. Systemet fra UBIQ er integrert i selve flyet og aktiveres når det tar av. I det øyeblikket det flyr inn i forhold der det kan legge seg is, sørger systemet for å fjerne eventuell is som bygger seg på vinger og sensorer. På propellen sørger isbeskyttelsessystemet for at det ikke bygger seg opp is i det hele tatt. Samtidig sender systemet data hele tiden tilbake til piloten på bakken.

– Noe av nøkkelen er at vi har et presist system for deteksjon av is. Det skal være mulig å unngå isingsforhold, men også å fly gjennom dem, sier hun.

UBIQ er også i ferd med å utvikle verktøyet «path

Stevik forteller hvordan UBIQ Aerospace tester systemet i isingsvindtunneler flere ganger i året.

– Tradisjonelt har det vært en oppfatning at isingsforhold bare er relevante i arktiske strøk. Det er ikke tilfelle. Dette er relevant over store deler av verden, sier hun og beskriver hvordan både en kyst og en fjellkjede gjør at kald og varm luft møtes slik at ising er et av resultatene.

UBIQ Aerospace utvikler ikke systemer for våpenbærende droner, men produktsjefen forteller hvordan militære kunder kan bruke dem taktisk, til søk og rekognosering. Sivilt bruker hun transport av organer til transplantasjon som et eksempel på ting som ikke kan vente og der det ikke er noe alternativ å sette en drone på bakken.

Over nyttår skal UBIQ Aerospace ut og fly med det komplette D•ICE-systemet for første gang.

– Vi er svært glade for samarbeidet med FFI, pluss flere andre norske og internasjonale aktører, for å få opp en løsning med tanke på de innkjøpsprogrammene som Forsvaret skal ha om kort tid, sier Astrid Stevik.

19

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Hver enkelt del av viktige systemer må overflatebehandles for å leve lenger. Joar Ajer (til venstre) og Hans Terje Sollie hos Bandak NCT tar vare på materiell for en milliard kroner i året.

Beskytter milliardene Produkter og deler for en milliard kroner i året får bedre beskyttelse og forlenget levetid.

I en industrihall på Notodden overflatebehandler Bandak NCT for å ta vare på verdiene.

– Vi er en liten, unik malingsbedrift på Notodden, sier daglig leder Joar Ajer.

– Men vi er veldig nødvendige – spesielt for det som skjer på Kongsberg!

Kongsberg Defence and Aerospace er nemlig den desidert største kunden til Bandak NCT. Sammen med TechnipFMC og Aker Solutions står KONGSBERG og underleverandørene deres for 90 prosent av oppdragene for Notodden-bedriften.

Levetid – Det som går gjennom fabrikken her, blir overflatebehandlet for å skape verdi. Vi kan tilføre det noen egenskaper – for eksempel kamuflasje eller IR-refleksjoner – men fremfor alt gjør vi dette for å forlenge levetiden, fastslår Ajer.

Det handler om hele produkter eller mekaniske deler. Akkurat nå står det to NASAMS-utskytningsramper i hver sin hall. Det norske luftvernsystemet har fått beskyttelse fra Bandak og forløperen Norwegian Coating Technology helt siden begynnelsen for mer enn 20 år siden.

– Det består av rundt 1000 mekaniske deler som kommer hit for en siste «touch up», sier sjefen.

Verdi fra små bedrifter Han snakker gjerne om hvordan forsvarsproduksjon gir verdiskapning i mange små og mellomstore bedrifter, i bygder og småbyer rundt i hele Norge.

KONGSBERG er et godt eksempel: Gruppen har 60 leverandører bare på NASAMS-utskytingsrampen.

20

I verdensarvbyen Notodden endte Bandak NCT på 73 millioner i omsetning i fjor, med rundt 45 ansatte.

RVS, JSM og NSM er andre trebokstavsforkortelser for KONGSBERG-produkter som går veien innom nabobyen og Bandak NCT for å bli beskyttet. Aluminium, stål og rustfritt stål utgjør størsteparten av jobbene. Og det er altfor enkelt å omtale det som foregår, bare som «maling»: – Prosessene og spesifikasjonene er det kunden som styrer. Det er de som beskriver hva det skal overflatebehandles med, sier salgssjef Hans Terje Sollie.

– Mye er typisk kjemiske prosesser etter militære spesifikasjoner. Det som er spesielt, er at alt er tredjepartskvalifisert. Det er mer krevende når du skal ha en kvalifisert prosess i stedet for bare å utføre «i henhold til», sier Sollie og forteller om kontroller og revisjoner hele tiden.

Alt på ett sted Der Bandak NCT også skiller seg ut, er ved å ha alt under samme tak. Flere har spesialisert seg både på malingen og de kjemiske prosessene, og noen av dem leverer det i kvalifisert utgave – men på Notodden skjer alle prosessene på ett sted. Det, og beliggenheten i en del av landet med mye mekanisk industri, er nok en viktig grunn til at KONGSBERG har valgt å satse på Bandak NCT, tror salgssjefen.

Overflatebehandlingen har snart 100 års historie på Notodden. Hydro og KONGSBERG begynte i 1924.

I dag står KONGSBERG for 60–70 prosent av omsetningen.

– Har de lavere aktivitet, så har vi det samme. Vi kan ikke gå rundt til andre kunder og selge dette, slår Joar Ajer fast.

Olje og gass Ved siden av forsvar er offshore viktig for virksomheten. Det ene året står offshore for størstedelen av omsetningen; det neste året er det forsvar – men begge sektorene kan svinge fra år til år. Kvalifiseringskravene for å levere til olje og gass er ikke så forskjellige fra dem som kreves for forsvarsleveranser.

– Vi leverer til krevende kunder. Og selv om ikke alle prosesser er høyteknologiske, så er det høyteknologiske produkter i sluttenden, slår Hans Terje Sollie fast. En lang rekke sertifiseringer går ikke bare på prosessene, men også på etikk, personell og HMS. Bandak NCT har sitt eget laboratorium, også, og har tatt på seg labtjenester for andre som trenger det.

– Vi ikke bare produserer – vi sjekker fysisk at det vi gjør, er korrekt. Det gir trygghet i andre den enden. Det er svært uheldig om malingen flasser av etter kort tids bruk, siden produktene er designet og spesifisert for svært lang levetid, enten det gjelder produkter som står på land eller i sjøen, sier Joar Ajer.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Våre engasjerte og kunnskapsrike medarbeidere er kilden til vår verdiskapning.

De bidrar hver dag til at vi kan levere konkurransedyktige produkter og høyteknologi som ivaretar nasjonale sikkerhetsinteresser.

www.nammo.com 21

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

ROCKET MAN Rakettmotorteknologi er blant Nammos viktigste produkter. Frank Møller, VP for strategy and business development aerospace propulsion har vært med siden 1984.

Nammo Nammo har 2700 ansatte fordelt på 28 produksjonssteder i 12 land.

Nammo er verdens største uavhengige produsent av spesialammunisjon og rakettmotorer.

Omsetning 2020: 6 mrd. NOK

Nammo ble dannet i 1998 ved en sammenslåing av ammunisjonsvirksomhet i tre land, Norge, Sverige og Finland.

Nammo er eid av Næringsog fiskeridepartementet i Norge (50 %) samt det finske selskapet Patria Oyj (50%).

Penguin-missiler blir avfyrt fra MTB.

22

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret.

Overskudd 2020: 564 millioner NOK

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

lutt skreddersøm. De er tilpasset det enkelte missil og kan absolutt ikke flyttes fra et missil til et annet, forteller Møller.

Norskutviklet Terne-iii antiubåtvåpen under utskytning. Foto: Forsvaret.

N

orsk rakettmotorproduksjon har sin opprinnelse i tiden like etter avslutningen av den andre verdenskrig.

Da ble våpensystemet Terne utviklet i et samarbeid mellom FFI og U.S. Navy, et anti-ubåtsystem som var i bruk fra sent på 1950-tallet og frem til tidlig syttitall. Utviklingen av systemet som besto av rakettdrevne synkeminer, la grunnlaget for videre norsk teknologisk utvikling innen feltet, en utvikling som for en stor del har blitt ivaretatt av Raufoss Ammunisjonsfabrikker. I 1998 ble forsvarsproduksjonen i Raufoss skilt ut som eget selskap under navnet Nammo.

Denne teknologien ble senere videreført i luft-til-luft-missilet AIM-9 Sidewinder, som i videreutviklet versjon fortsatt er det missilsystemet som har størst utbredelse. Fortsatt er dette systemer med pressede kruttladninger. Det skal komme til å endre seg.

hit trives godt og slår rot sier veteranen. Etter halvannet år på testsenteret og deretter et par år med sikkerhetsanalyse og statistikk, skiftet Møller beite til rakettmotorutvikling. Etter en stund fikk han ansvaret for utviklingsprogrammer, og jobbet blant annet med fremdriftssystemet for sjømålsmissilet Penguin Mk 2 Mod 7 for bruk fra helikopter. Siden er det blitt mange rakettsystemer, blant annet har han vært prosjektansvarlig for utviklingen av kommersielle rakettsystemer til det Europeiske romfartsprogrammet, Ariane, og nå senest ESSM – et stort NATO-prosjekt innenfor luftvern for fartøyer.

– Du vet, rakettmotorer er egentlig veldig enkle konstruksjoner – i prinsippet, sier Møller.

– Tenk bare på å blåse opp en ballong og deretter slippe den. Det du har der, er en rakettmotor – et rør med åpning i den ene enden og energi i form av trykk inni røret.

Enkle konstruksjoner – i prinsippet I 1984 kom altså Møller til daværende Raufoss ammunisjonsfabrikker fra jobben som ubåtmaskinsjef i Sjøforsvaret. Fra de første årene på testsenteret og til i dag har han vært med på en stor utvikling innenfor rakettmotorteknologi – og jobber i disse dager med teknologi med potensial til å snu opp-ned på vante forestillinger om missilers taktiske muligheter.

– Jeg pleier å spøke med at vi drev med «fire and forget-missiler», mens personalavdelingen kunne drive med «hire and forget», smiler Frank Møller.

– Jeg hadde planlagt å bli i to–tre år, men er her ennå. De fleste som kommer

Ekstreme påkjenninger Men det er i prinsippet. I praksis skal en rakettmotor tåle ekstreme fysiske belastninger. Ikke bare skal den tåle å henge under vingen på et fly og dermed fungere etter å ha gått fra bakketemperatur til 50 minusgrader, men den skal også tåle de 2–3000 gradene som utvikler seg når drivstoffet forbrennes, erosjonen etter hvert som gassene strømmer ut og sterke g-krefter. Midt i det hele skal raketten også være manøvrerbar.

– I en rakettmotor strekkes materialegenskapene til det ytterste, og de skal fungere i et helt ekstremt miljø. Materialene og drivstoffet står helt klart i sentrum, sier Møller.

– Og ikke minst er rakettmotorer abso-

Ny drivstoffteknologi I 1978 anskaffet Forsvaret F-16-maskiner, og med det kom også endret teknologi.

Man gikk fra kruttdrevne raketter til nye typer komposittdrivstoff som ble støpt inn i rakettmotoren. Innstøpingen er avgjørende for sikkerheten – en ørliten boble kan føre til eksplosjonsfare, siden trykket i drivstoffet vil øke.

– Det var en helt ny drivstoffteknologi den gangen, og den er selvsagt blitt videreutviklet og forbedret. Dette er arbeidshesten som har drevet både missiler og romfartøyer de siste tiårene, sier Møller.

Problemet er at drivstoffet inneholder store mengder ammoniumperklorat, som slippes ut i form av saltsyre når drivstoffet forbrenner. I en tid der vi kan vente stadig større aktivitet i romfart, er det viktig å finne bedre løsninger, og på Raufoss har Nammo begynt arbeidet med å raffinere en kjent teknologi – såkalt ramjet. Konseptet ble patentert av den franske oppfinneren René Lorin, men har siden den gang, til tross for mange forsøk, ikke hatt stor praktisk betydning.

– I en ramjet-motor blir oksygenet som skal bidra til forbrenningen, tilført gjennom det trykket som oppstår ved store hastigheter, forklarer Møller.

– I stedet for at oksygenet må komprimeres i en egen kompressor som i en turbojet, er det trykk- og temperaturstigningen som oppstår når raketten flyr i ca. mach 3 (tre ganger lydens hastighet) som fungerer som en kompressor. Det øker både rekkevidde og maksimal hastighet betydelig, sier han.

Store gevinster Ulempen er at raketter drevet med ramjet må utstyres med en tradisjonell motor for å komme opp i den hastigheten som er nødvendig for at ramjeten skal begynne å fungere. Likevel er de mulige gevinstene enorme.

– Det store problemet med ramjet var tidligere at det ikke var mulig å ha ordentlig kontroll på forbrenningen – og derved flukten. I dag har vi mye bedre analyse-

verktøy, og vi kan optimalisere motorene ned i den minste detalj. Med en ramjet kan vi nå styre akselerasjonen under flygning, og vi har testet slike motorer i simulert flukt i 50–60 000 fots høyde, forteller Møller, som kaller ramjet det neste kvantespranget i raketteknologi.

– Ikke bare kan ramjet øke rekkevidden til missiler med flere hundre prosent. Motorene kan i tillegg ha pådrag helt til anslag og vil derfor kunne være mye mer manøvrerbare helt til de treffer målet. I tillegg kan vi klare oss nesten uten ammoniumperklorat, som fungerer som oksidasjonsmiddel i dagens rakettmotorer. Resultatet er en rakettmotor uten utslipp av saltsyre, sier Møller.

– Dette er helt klart neste generasjon rakettdrivstoff, og vi planlegger demo-flyvning i løpet av dette året, sier Møller.

Høydepunkt i karrieren Det taktiske og strategiske potensialet som ligger i innføringen av missiler med så lang rekkevidde er vanskelig å overskue. I ytterste konsekvens kan det medføre et helt

Du vet, rakettmotorer er egentlig veldig enkle konstruksjoner – i prinsippet. nytt luftvernparadigme for Norge og NATO. For Frank Møller representerer det å temme denne teknologien et høydepunkt i karrieren.

Det er rart med det – det begynner med et rør og energi – og så setter vi oss ned og justerer og optimaliserer. Det er et jag etter større ytelse, mer manøvrerbarhet – det er det vi driver med. Vanligvis er en ytelsesforbedring på et par prosent en stor forbedring, mens vi nå står overfor en dobling, tripling av ytelsen. Det er slikt man bare kan drømme om å oppleve en gang i løpet av livet, sier Frank Møller.

Erland Ørbekk (t.v.) og Frank Møller holder en modell av et ramjet-missil.

Foto: Thorstein Korsvold / Nammo.

23

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

24

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Comrod: Fra fiskestenger til Mars-ferd Med solide røtter i Rogaland og Stavanger har Comrod AS utviklet seg til å bli en av verdens ledende produsenter og leverandører av antennesystemer, antennemaster, kraftforsyningsenheter og komposittprodukter.

– Det begynte med fiskestenger i 1948, og i dag har vi levert antennen til jordradaren på Mars-roveren, forteller administrerende direktør Ole Gunnar Fjelde.

Eventyret begynte med Brødrene Tjøstheim og fiskestangproduksjon i stål. Imidlertid tok det ikke lang tid før brødrene oppdaget de nye glassfiberstengene som ble introdusert på 50-tallet, og bedriften fikk lisens til å produsere glassfiber. Omtrent samtidig ble selskapet kontaktet av norske hvalfangere som hadde problemer med ising på stålantennene – kanskje ville komposittmaterialer fungere bedre? Dermed var grunnlaget for en internasjonal eksportsuksess lagt, og Comrod AS har i dag en sterk internasjonal posisjon som leverandør av innovative, høykvalitets system løsninger innenfor forsvar og sivile applikasjoner.

– Det er en viktig del av bakgrunnen for vår deltakelse i Mars-prosjektet. I samarbeid med FFI har vi testet teknologien både på Svalbard og i Antarktis, og NASA viste interesse. Så nå kjører roveren «Perseverance» rundt på den røde planeten med utstyr som er utviklet her på Tau, sier Fjelde.

– Vi er stolte og ydmyke over å få være en del av dette.

Comrod AS er ikke uvant med krevende kunder. Bedriften eksporterer til ca. 90 land, med radioprodusenter som hovedmarked.

Det norske og svenske forsvaret, og radioprodusenter som Kongsberg Defence and Aerospace og Thales Norway er blant våre samarbeidspartnere, og kravene til kvalitet, levetid og funksjonalitet er strenge.

– Comrod har en veldig sterk bedriftskul-

tur, og her er vi svært opptatt av å ha gode relasjoner til våre kunder, sier Fjelde.

– Vi har sterkt fokus på å forstå kundens behov, og har i tillegg salgsteamet, R&D og produksjonen under samme tak her på Tau. En tett og sammensveiset organisasjon gjør at det er kort vei fra slagsteamet ute til R&D og produksjonsleddet. Slik omsettes ideer til gode produkter som bidrar til å gjøre kunden enda bedre. Det er en kultur vi er stolte av, understreker Fjelde.

Samtidig har bedriften et langsiktig perspektiv. Industrielle eiere som forstår hvor viktig det er å så for fremtiden er viktig, og Comrod satser tungt på produktutvikling.

Mellom 10–15 prosent av omsetningen brukes på forskning og utvikling.

– Det er helt nødvendig å fornye seg og stadig sette nye mål for produktene våre. For å oppnå det, bruker vi store ressurser på forskning og utvikling, og vi er nøye på å beskytte teknologien vår, sier Fjelde.

Mens leveranser til forsvarssektoren i dag utgjør omkring 70 prosent av Comrods omsetning, har Comrod en klar strategi om å styrke selskapets tilstedeværelse i det sivile markedet. Blant annet produserer selskapet strømmaster for regionale distribusjonsnett og har bygget en ny fabrikk til det formålet.

I tillegg kjøpte Comrod i 2019 majoriteten av Sørskår mekaniske verksted AS, som har vært Comrods samarbeidspartner gjennom 20 år av mekaniske tjenester og robotikk.

– Det at vi nå kan satse enda bredere og dypere, vil legge grunnlaget for fortsatt vekst i årene som kommer. Kjøpet av en høykompetent mekanisk bedrift skaper muligheter både til å utvide produktspekteret og ytterligere strømlinjeforme produksjonsprosessene våre, sier Fjelde.

– Dette et strategisk viktig oppkjøp, og Sørskår kommer til å fortsette å betjene eksterne kunder, understreker han.

Comrod skal fortsatt levere innovativ teknologi av høy kvalitet og med lang levetid, sier Fjelde.

– Våre kunder kjenner oss som en stabil og kreativ leverandør som stiller strenge krav til oss selv. Dette er en tradisjon som går tilbake til brødrene Tjøstheim og den innovative holdningen som preger Ryfylke. Det er en tradisjon som er helt sentral i alt vi gjør.

I Comrod deler alle en sterk følelse av å være sammen om en reise i innovasjon og verdiskapning, sier Ole Gunnar Fjelde.

Fakta om Comrod AS:

• Leverandør av antennesystemer til marint og landbasert bruk, taktiske antenner, taktiske master, kraftforsyningsenheter og batteriladere.

• Produksjon i Norge, Ungarn, Frankrike og Sverige.

• Leverer til både militært og sivilt bruk.

• 120 årsverk i Norge.

25

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Vi engasjerer oss mer enn gjerne for å øke levetiden og minske svinn også på disse produktgruppene

Daglig leder i Equipnor Geir Ruud (t.v.) og markedsdirektør Mads Larsen i NFM Group er enige om at «Sløsesjokket» peker på et problem det er verdt å finne gode løsninger på.

26

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

«SLØSESJOKKET»:

EQUIPNOR VIL SAMARBEIDE OM LØSNINGER Hvordan sørge for best mulig utnyttelse og forvaltning av Forsvarets soldatutrustning, bekledning og fottøy? Det var spørsmålet som ble stilt i NRKs «Sløsesjokket» tidligere i vår. Equipnor vil gjerne bidra til å adressere problemet.

I

programmet «Sløsesjokket» som ble sendt 10. februar i år, kommer det frem at Forsvaret årlig kasserer 350 tonn tekstiler. Soldatenes Personlige bekledning og utrustning (PBU) består av artikler soldatene får utdelt ved begynnelsen av førstegangstjenesten, og består av alt fra jakker, soveposer, bukser, fottøy og undertøy. Mens en liten del går til vask og gjenbruk, ender mye av utstyret i forbrenningsovnene, kommer det frem i programmet.

Geir Ruud er daglig leder i Equipnor, som er blant Forsvarets største leverandører på dette området. Equipnor er en divisjon i norske NFM Group, som produserer soldatutrustning. I tillegg til å markedsføre NFMs egne produkter, leverer Equipnor utstyr fra over 150 ulike leverandører fra hele verden.

Nå vil Ruud og Equipnor bidra til å redusere avfallsmengden.

– Som gammel offiser har jeg jo mange ganger gått på depotet med en taps- og skademelding for å få nye marsjstøvler. Da hadde jeg litt dårlig samvittighet, og det var virkelig sjelden at man fikk utlevert kliss nye støvler, sier Geir Ruud, daglig leder i Equipnor.

– Da måtte man iallfall kjenne noen, legger han til med et smil.

Foto: Sam Davies.

Forventer nytt utstyr

For noe har skjedd fra Ruuds generasjon tråkket i sine marsjstøvler og til i dag.

– Det kan virke som om soldatene i dag tar det som en selvfølge å få tildelt ubrukt utstyr, og samtidig er det ikke uvanlig å få ta med seg utstyret hjem etter endt førstegangstjeneste. I tillegg til de 350 tonnene som er omtalt i programmet, ligger det nok mange tusen soveposer og liggeunderlag på norske loft som til slutt ender i søpla, sier Ruud. Han tror programmet gjorde ekstra stort inntrykk fordi det dreier seg om forbruksartikler som folk flest har et forhold til.

– En av grunnene til at dette har stor ap-

pell til vanlige forbrukere, er at vi snakker om kjente størrelser vi kan forholde oss til.

Paradoksalt nok er jo dette en bitte liten del av Forsvarets totale årsbudsjett, men det er synlig og forståelig for folk flest. Når fregatten «Helge Ingstad» går på grunn og må hugges opp, er det færre som reagerer, selv om det dreier seg om mye større summer. Det er forståelig, og det er jo klart at forbruket er uheldig både økonomisk og i et bærekraftperspektiv, sier Ruud.

løsninger i tråd med Forsvarets behov. Dette er en tenkning som absolutt også kan gjøres gjeldende for kroppsnært utstyr, sier Ruud.

– Vi er glade for at Forsvarssjefen i programmet legger listen høyt og vil gjøre noe med situasjonen – og bidrar gjerne med vår kompetanse, sier han.

– Når alt kommer til alt er det nasjonens forsvarsevne som er målet, og soldatenes personlige utrustning er en viktig del av totalbildet, sier han.

Driftsavtaler for PBU

Når Forsvaret anskaffer utstyr, inngås som regel en drifts- og vedlikeholdsavtale som nettopp tar sikte på å optimalisere levetiden på utstyret.

– Dette gjelder helt ned til ballistisk utstyr som hjelmer og skuddsikre vester, men ikke for klær og tekstiler som jakker og bukser, sier Ruud.

– Kan hende er det nødvendig med en tilsvarende tenkning også på dette området.

Som leverandør kjenner vi våre egne produkter ut og inn, og vi engasjerer oss mer enn gjerne for å øke levetiden og minske svinn også på disse produktgruppene, sier Ruud.

– Mange reagerer når fullt brukbart materiell blir kassert. Når Forsvaret gjør sine innkjøp er pris ofte avgjørende og da blir kanskje ikke kvaliteten tilstrekkelig vektlagt slik at materiellet er egnet til gjenbruk.

Vi er opptatt av å finne løsninger for optimal bruk av utstyret vi leverer. Det kan hende det lønner seg å kjøpe inn 1000 jakker som varer i tre år, i stedet for 3000 som har ett års levetid, sier han.

Det handler om operativ evne

Ruud og Equipnor mener at et tettere samarbeid gjennom strategiske partnerskap med Forsvaret kan være veien å gå.

– Det er flere pågående prosjekter som handler om inngåelse av strategisk partnerskap for å utvikle optimale og tidsriktige

«Sløsesjokket» ble ledet av Christian Strand.

Her med de medvirkende (f.v) TIX, Alexandra Joner, Jørgine «Funkygine» Massa Vasstrand, Jan Thomas og Trygve Slagsvold Vedum. Foto: NRK

Vi er glade for at Forsvarssjefen i programmet legger listen høyt og vil gjøre noe med situasjonen – og bidrar gjerne med vår kompetanse 27

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Beskytter hemmelighetene: Teknisk direktør Ståle Hoel Gulbrandsen og teknisk sjef kryptologi Anders Paulshus (t.h.) i Thales Norway.

Foto: Thales Norway

BESKYTTER LANDETS VIKTIGSTE HEMMELIGHETER

M

Alle land har behov for å holde vital informasjon hemmelig. I Norge og NATO er det Thales Norway som leverer den avanserte teknologien som sikrer at uvedkommende ikke får tilgang til de viktige hemmelighetene.

ange har sikkert sett filmen The Imitation Game: Den handler om den britiske matematikeren Alan Turing, mannen som klarte å knekke tyskernes Enigma-kode under andre verdenskrig, og dermed bidro vesentlig til at de allierte vant krigen. Det mange sikkert ikke vet, er at Norge i dag er blant verdens ledende nasjoner når det gjelder krypteringsteknologi.

I Thales Norway sitter nemlig noen av de klokeste hodene innenfor feltet. Blant de norske «Turing-ene» er Anders Paulshus og Ståle Hoel Gulbrandsen, henholdsvis teknisk sjef for kryptologi og teknisk direktør i Thales Norway. De kan fortelle at det norske kryptoeventyret startet med at norsk teknologi ble valgt da det skulle opprettes direkte linje mellom Washington og Kreml under den kalde krigen.

– Denne linjen ble opprettet i 1963, etter Cuba-krisen, som jo var et slags frysepunkt under den kalde krigen, sier Gulbrandsen.

– Teknologien var utviklet av Standard Telefon- og Kabelfabrikk i samarbeid med Forsvaret, og dannet grunnlaget for at vår nasjonale kompetanse på feltet ble internasjonalt anerkjent, sier han. Den «røde telefonen» – som i virkeligheten var en teleks –

28

ble startskuddet for vår mulighet til å bygge en langsiktig og levedyktig strategi på dette feltet, sier han.

langt overgår det vi kjenner i dag. Derfor lager vi det vi kaller kvanteresistent krypto, sier han.

I dag leverer Thales Norway krypteringsog kommunikasjonsteknologi til det norske forsvaret så vel som til hele NATO-systemet.

I tråd med Norges ønske om å ha full kontroll over hele verdikjeden når det gjelder kommunikasjon av gradert materiale, består Thales’ løsninger av produkter som både på hardware- og software-siden er utviklet og produsert i Norge, i tett samarbeid med akademia, Forsvaret og myndighetene. Men hva er det egentlig som skiller kryptering slik vi kjenner det fra det sivile liv med behovet for sikker kommunikasjon i Forsvaret?

– Den store forskjellen er nok at vi opererer i et miljø med svært ressurssterke trusselaktører, forklarer Anders Paulshus.

– Vi snakker om nasjonalstater og etterretningstjenester med stor og dyp teknisk kunnskap, og ikke minst ekstreme ressurser. I tillegg beskytter vi jo informasjon som, dersom den kom på avveie, ville utgjøre en stor fare for rikets sikkerhet. Vi må ta hensyn til en rivende teknologisk utvikling og blant annet ta høyde for at det kan komme nye generasjoner med datamaskiner – kvantedatamaskiner – med regnekapasitet som

På et matematisk nivå er det mange av de samme prinsippene som ble benyttet i Bletchley Park, der Turing bygde noen av verdens første datamaskiner for å knekke tyskernes kode, fremdeles gjeldende. Men kryptering og sikring av informasjon foregår på mange flere nivåer enn den rent matematiske, forteller Paulshus.

– Matematikken er nødvendig for å konstruere algoritmene, men for å implementere teknologien i produktene – såkalt crypto engineering – er det mange fagfelt involvert, forteller Paulshus, og nevner blant annet elektronikk, fysikk og signalbehandling.

– Det er mange måter å få urettmessig tilgang til kommunikasjon på, og vår oppgave er å sørge for at det ikke finnes noen bakdører eller andre måter å få tak i innholdet i for eksempel en melding, sier han.

– Det er et kappløp der vi stadig må ligge foran våre fiender, konstaterer han.

Dagens samfunn er teknologidrevet, og Gulbrandsen kan fortelle at mye av forskningen på feltet i dag dreier seg om muligheten for å benytte sivilt tilgjengelig teknologi i forsvarssammenheng.

– Det er en trend i Forsvaret nå som går ut på å benytte sivil infrastruktur og teknologi og samtidig ivareta sikkerheten. 5G er et eksempel, et annet er sivilt tilgjengelige droner. Der jobber vi sammen med Forsvaret og FFI for å utforske hvilke muligheter som finnes, sier han.

– Det handler ofte om å finne ut hvor manglene ved den sivile teknologien ligger rent sikkerhetsmessig, og så utarbeide tiltak for å bøte på dem. Her er det veldig mange interessante problemstillinger.

– Informasjonssikkerhet blir stadig mer sentralt i en digital tidsalder, legger Paulshus til.

– Sikker kommunikasjon er en viktig brikke i totalforsvaret og ganske enkelt viktig for Norge. Vi i Thales Norway er stolte over å kunne bidra med vår samlede kompetanse til vår felles sikkerhet, avslutter han.

Informasjonssikkerhet blir stadig mer sentralt i en digital tidsalder.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Teleplan Globe har inngått en strategisk samarbeidsavtale med Forsvarsmateriell innen området programvare for operativ beslutningsstøtte. Vi leverer i dag bl.a. norBMS som dekker kritiske behov fra enkeltmann til fellesoperativt nivå tett integrert med Forsvarets egne systemer. Tilsvarende har vi et tett samarbeid med politiet i Norge basert på vår plattform NORA. Vi opplever betydelig internasjonal vekst, og våre løsninger er så langt i bruk på tvers av ulike sektorer i over 16 land.

29

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Innovasjon og kompetanse er viktig – på bildet Kjell-Tore Smith (sjefsforsker) og Torbjørn Haugen (Teknologidirektør) i pilotanlegget.

Chemring Nobel AS

– En teknologibedrift med stolte tradisjoner Ikke mange norske bedrifter kan vise til mer enn 140 års sammenhengende historie.

Da Erlend Skjold i mai 2020 ga stafettpinnen til Helge Husby var det i visshet om at lange og stolte tradisjoner vil bli ivaretatt.

Helt siden 1876 har bedriften, som i dag teller rundt 140 ansatte, vært en hjørnestensbedrift på Sætre på Hurumlandet. Det som begynte med produksjon av krutt, nitroglyserin og dynamitt er i dag en svært avansert teknologibedrift som produserer moderne høyenergirikt materiale som er essensielt for beredskapsevnen i Norge og hos våre allierte.

– I dag er Chemring Nobel en eksportbedrift med hele NATO som marked, forteller Husby.

– Som en privateid bedrift har vi maktet å være kundeorienterte gjennom en periode med store strukturelle endringer i bransjen. Dette har gjort at selskapet i dag har en anerkjent posisjon som en av få leverandører av energirike materialer innenfor NATO. Energirike materialer inngår i prioriterte kompetanseområder Norge skal, og har satset på, siden 1968.

Et godt og tett samarbeid med norske myndigheter, øvrig industri og Forsvaret/FFI har vært og er fortsatt sentralt for vår virksomhet.

Direktør forretningsutvikling, Erlend Skjold, forteller at Chemring Nobel også leverer spesialtilpassede produkter for sivile nisjemarkeder. Disse produktene er i hovedsak energirike materialer knyttet til perforatorladninger med tilhørende initieringssystemer for utvinning av oljebrønner. Selskapet leverer også produkter til romfartsindustrien og sikkerhetssystemer for biler.

Skjold forteller at selskapet alltid har tatt et stort ansvar for leveringssikkerhet og kvalitet. Med sine 36 års fartstid innenfor fagfeltet, understreker Skjold at trygghet og sikkerhet er helt avgjørende når man

30

arbeider med de materialene vi gjør. Dette er et kompetanseområde selskapet har arbeidet med i over 140 år.

– Sikkerhet for egne ansatte og samfunnsansvaret selskapet har, sitter i veggene, sier han.

Nettopp sikkerhet for våre ansatte, kunder og brukere ligger bak Chemring Nobels utviklingsarbeid.

Et godt eksempel på dette arbeidet er at selskapet i mange år har arbeidet med utvikling av mindre følsomme, høyenergirike materialer, uten at dette går på bekostning av ytelse.

– Disse inngår i våpensystemer som møter krav til IM (insensitive munitions) – lavfølsom ammunisjon, forteller Skjold. Hensikten med utvikling av denne type materialer er å bidra til økt trygghet og sikkerhet for personell i første linje. Eksempler på dette er kostbare våpenplattformer på skip, fly og kjøretøy som beveger seg rundt med sitt eget ammunisjonslager.

Selskapets målsetnng er å fortsette utviklingen av slike materialer, slik at det norske kompetansemiljøet kan yte levetidsstøtte og bidra til at Norges og NATOs forsvarsevne blir godt ivaretatt i fremtiden.

På grunn av produktenes karakter er Chemring Nobel definert som en storulykkebedrift, og alle produktene er klassifisert som forsvarsmateriell. Selskapet samarbeider tett med norske tilsynsmyndigheter og har eksportlisens for alle produktene som eksporteres.

Chemring Nobels produkter skal være sikre å fremstille, håndtere og anvendes, og vi har god kontroll på hvor produktene våre benyttes.

Erlend Skjold (til venstre) og Helge Husby.

– Det er et ansvar vi tar på aller største alvor understreker Husby.

– Det samme gjelder vår rolle som en samfunnskritisk bedrift. Det er vi meget opptatt av, og det er med på å styre utviklingen av fremtidens høyenergirike materialer, sier han.

Hvordan ser fremtiden ut?

Foran oss ligger det uendelig med muligheter.

Utfordringen er løsninger å ta dem.

Vi skaper digitale sammen med våre kunder for en bedre fremtid

Sopra Steria er Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, og er en strategisk partner for en rekke av landets mest samfunnskritiske virksomheter. I tillegg har vi de største kompetansemiljøene innen skyteknologi, IT-drift og sikkerhet.

Sammen med våre kunder griper vi mulighetene som sikrer en bedre fremtid. Er du klar?

Kontakt Morten Follestad Direktør for forretningsutvikling, forsvar og nasjonal sikkerhet, Sopra Steria morten.follestad@soprasteria.com +47 95 82 09 16

The world is how we shape it.

Kryptoteknologien som sikrer Norge Alle land har behov for å sikre at viktig og sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. For Det norske forsvaret er det ekstra viktig å sikre og beskytte informasjon som vedrører rikets sikkerhet, informasjon som eksempelvis russisk og kinesisk etterretning jobber iherdig med å få tak i for potensielt å kunne utnytte informasjonen til sin fordel. Ved hjelp av avansert krypteringsteknologi kan Forsvaret beskytte den sikkerhetskritiske informasjonen og kommunisere sikkert både internt i Forsvaret og med allierte. Teknologien leveres av Thales Norway, og nylig vant selskapet også kontrakten om å levere teknologi for å sikre meldingstjenesten i NATO.

Beskytter informasjon Krypterer hemmeligheter og muliggjør informasjonsdeling Et kystvaktfartøy ute på oppdrag i Barentshavet trenger å kunne kommunisere sikkert med Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø. Hovedkvarteret mottar data fra en rekke ulike kilder, og setter informasjonen sammen til et oppdatert situasjonsbilde som de deler med de i Forsvaret som har behov for det.

Deling av informasjonen må skje på en sikker måte, og Thales Norway har lang erfaring med å produsere utstyr som sikrer at kommunikasjon ikke kan avleses og dekodes, såkalt krypteringsteknologi. Thales Norway leverer både maskinvare og programvare som lar Forsvaret

Sikker meldingstjeneste Sikker og sporbar ordreflyt i kritiske situasjoner

Forsvaret tar beslutninger som er avgjørende for nasjonale sikkerhetsinteresser, både i fredstid, krise og krig.

Beslutningene kan få store konsekvenser, og Forsvaret må være 100 prosent sikre på at ordrene kommer fra rett kilde, og at informasjon med ulik gradering blir håndtert riktig og kun når frem til de som er autorisert for de ulike graderingsnivåene.

Thales Norway har utviklet og levert meldingssystemet XOmail, som Forsvaret og norske myndigheter benytter for å sikre integritet og konfidensialitet i meldingstjenesten. XOmail er tilpasset militære formål og spesielle behov, som ikke lar seg løse med sivil teknologi.

Nylig ble Thales Norway valgt som leverandør for å sikre den formelle meldingstjenesten i hele NATO.

dele situasjonsbilder og beskjeder mellom kystvaktfartøyet og hovedkontoret uten fare for at informasjonen kommer på avveie.

Krypteringsteknologien gjør det mulig å sikkert og effektivt dele digital informasjon mellom ulike deler av Forsvaret. Krypteringsteknologien fra Thales Norway benyttes også av NATO og alle NATO nasjoner, både for å sikre kommunikasjonen internt i NATO og mellom NATO og medlemsnasjonene.

Fakta Hva er kryptering?

Kryptering gjør informasjon uleselig.

Kryptering sørger for at informasjonen er beskyttet og ikke kan leses av uvedkommende.

Hva er kryptoteknologi?

Kryptoteknologi, eller krypteringsteknologi, er datamaskiner som bruker avanserte matematiske algoritmer for å kryptere og dekryptere informasjon.

Full kontroll på luftrommet Kombinerer gradert og ugradert kommunikasjon i samme system

Thales Norway Thales Norway har en over 100 år lang historie som en ledende teknologibedrift i Norge.

I dag har selskapet over 200 ansatte fordelt mellom Oslo og Trondheim, og leverer svært avansert teknologi til forsvar og myndigheter i inn- og utland.

Med jevne mellomrom tester Russland den norske beredskapen ved å sende fly mot norsk luftrom. Forsvaret reagerer med å sende norske jagerfly på vingene for å identifisere og avskjære det fremmede flyet.

Kommunikasjonen mellom operatørene i Forsvarets kontrollsenter på bakken og jagerflypilotene foregår på sikre kommunikasjonslinjer.

Samtidig trenger operatørene å kommunisere med sivile luftfartsmyndigheter. Thales Norway har utviklet og levert kommunikasjonssystemet SISAM, som lar operatørene i kontrollsenteret kommunisere gradert informasjon på sikre linjer, samtidig som de kan kommunisere ugradert informasjon med sivile fly på åpne linjer.

Den operative fordelen av å kunne håndtere flere graderingsnivå i ett og samme system gjorde at NATO valgte Thales Norway som hovedleverandør av kommunikasjonssystem for militær luftromsovervåkning.

1915

Standard Telefon og Kabel (STK) etablert

1950

Utvikler vårt første kryptoapparat i samarbeid med Forsvaret

1970

Industrialiserer sikre kommunikasjonsløsninger for Forsvaret

2000

Blir en del av Thales-gruppen

2001

Velges av NATO til hovedleverandør av krypto

2001

Velges av NATO til hovedleverandør av sikkert talesystem

2018

Blir strategisk samarbeidspartner til Forsvaret på Krypto

2020

Velges av NATO til hovedleverandør av meldingssystem

En godt bevart hemmelighet

– Thales Norway jobber først og fremst med sikker kommunikasjon og anvendt kryptologi og å omsette teori til praksis, forklarer Stian Kjensberg, direktør for forretningsutvikling, salg og marked i Thales Norway.

Norge har et av verdens ledende fagmiljøer innen kryptering og sikker kommunikasjon, og Stortinget har bestemt at det skal være nasjonal kontroll på utstyret og teknologien for beskyttelse av høygradert informasjon. Løsningene fra Thales

Norway gir Forsvaret nasjonal kontroll på kommunikasjonen i hele landet.

Den digitale utviklingen og nye teknologier innen informasjonssikkerhet skaper nye muligheter, men introduserer også nye sårbarheter og behov for å sikre viktig informasjon.

– Sett at en drone brukt i etterretningsoppdrag blir skutt ned eller overtatt av andre. Da er det svært viktig å være trygg på at eventuell sensitiv informasjonen som dronen inneholder er tilstrekkelig beskyttet eller kryptert, slik at den sensitive informasjonen ikke kan hentes ut av dronen, forklarer Kjensberg.

Sammen med Forsvaret jobber Thales Norway med å løse slike sikkerhetsutfordringer, og teknologien er en avgjørende faktor i mange ulike situasjoner.

– Sikker kommunikasjon er en viktig brikke i totalforsvaret for Norge. Vi i Thales Norway er stolte over å kunne bidra med viktig kompetanse og løsninger til vår felles sikkerhet, avslutter han.

Les mer på https://www.thalesgroup.com /en/countries/europe/norway

Administrerende direktør Mette Sørfonden i Forsvarsmateriell.

Foto: Torgeir Haugaard

FORSVARSMATERIELL UTRUSTER FORSVARET

F

Forsvarsmateriell er en av fire etater i forsvarssektoren som er underlagt Forsvarsdepartementet. Vår oppgave er å anskaffe, forvalte og utfase alt materiell som Forsvaret har behov for i sin operative virksomhet – enten det dreier seg om soldatutrustning eller jagerfly.

orsvarsmateriell forvalter store verdier på fellesskapets vegne, sier administrerende direktør Mette Sørfonden.

Og det er ikke småpenger Forsvarsmateriell forvalter hvert år. Rundt 30 prosent av forsvarsbudsjettet går til investeringer, noe som utgjør om lag 18 milliarder kroner. Totalt forvalter etaten selv verdier for over 30 milliarder gjennom prosjektene de leder. I tillegg bistår de Forsvaret i forvaltningen av eksisterende materiell med en samlet verdi på over 60 milliarder kroner.

– Det er avgjørende at skattebetalerne skal kunne være trygge på at pengene blir korrekt forvaltet, ikke bare regnskapsmessig, men også i den etiske dimensjonen, sier Sørfonden.

– Det omfatter både miljø og bærekraft, i tillegg til at det ikke skal herske tvil om integriteten til Forsvarssektoren, sier hun.

– Vi har svært høye standarder på disse feltene.

– Vår spesialkompetanse er prosjektgjennomføring etter best practice. Vi gjennomfører prosjekter i henhold til rammer og beslutninger, og dersom det skjer avvik og ting ikke blir slik de er tenkt, gir vi råd og omsetter tildelte midler til andre områder prioritert av forsvarssjefen, sier Sørfonden.

– Hvis du sammenligner med et flyselskap, har de en organisasjon som kjøper inn fly og sørger for at de til enhver tid er luft-

34

dyktige. På samme måte støtter vi Forsvaret med å anskaffe materiell for bruk i alle domener – land, luft, sjø og cyber – og ivaretar dette materiellet gjennom hele levetiden for å bidra til at det er operativt og sikkert.

Det krever et voldsomt spenn i kompetanse, både i bredden og dybden. I vår virksomhet må vi derfor ha både juridisk, merkantil og ikke minst teknisk kompetanse på et svært høyt nivå for å utføre vårt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte, understreker hun.

Rivende utvikling

Den rivende teknologiske utviklingen er med på å gjøre arbeidet mer komplisert.

Ikke bare skal Forsvarsmateriell bistå med sin kompetanse ved store moderniseringsprosjekter og anskaffelse av nye kapasiteter – etaten har også som oppgave å bidra i forvaltningen av eksisterende utstyr parallelt med innfasingen av nytt utstyr.

– Ved overgangen fra F-16 til F-35 må vi for eksempel evne å ivareta de gamle flyene samtidig som vi faser inn nye. Den største utfordringen er likevel at moderniseringen av Forsvarets materiell og kapasiteter går stadig raskere, sier Sørfonden.

Et område hvor dette økte tempoet merkes spesielt godt er IKT-anskaffelser. Her rettes nå fokus i større grad mot hva slags funksjonalitet som blir etterspurt, snarere enn hvilket produkt. Oppgaven løses i strategiske partnerskap mellom Forsvarsmate-

riell og forsvarsindustrien – samtidig som det kompliserte regelverket for anskaffelser blir overholdt. Dette har vist seg å være velfungerende, sier Sørfonden.

– Kreativitet og samarbeid er en nøkkel i dette arbeidet. Ingen vil klare å løse alle utfordringer alene, men vi er veldig heldige som kan trekke på vår «kule fetter» i Forsvarets forskningsinstitutt, sammen med

Stortinget har bestemt at Norge skal ha stor forsvarsindustriell kapasitet for å sikre et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar. utrolig mange dyktige og erfarne folk både i Forsvaret og industrien.

Forsvarsmateriell er også en viktig brikke i forsvarssamarbeidet både i NATO og innenfor en nordisk kontekst. Ikke bare skal alt utstyr fungere innenfor det norske forsvaret, men også i samspill med våre allier-

te. Det betyr standardisering på NATO-nivå.

– Norge leverer det vi skal inn i NATOsamarbeidet, og dette er en oppgave vi er stolte av at vi klarer, sier Sørfonden.

– Det er på mange måter en litt usynlig jobb på fellesskapets vegne. Og så er det veldig givende å samarbeide med våre naboer i Norden. Akkurat nå er arbeidet i gang med å utvikle en felles uniform for det svenske, danske, finske og norske forsvaret. Det vil gi oss enda større muskler i anskaffelsene – og er et veldig hyggelig samarbeidsprosjekt.

Internasjonalt samarbeid betyr også betydelige innkjøp fra utlandet. Her har Forsvarsmateriell mandat til å kreve gjenkjøpsavtaler med utenlandske handelspartnere – som igjen kommer norsk industri til gode i form av oppdrag og leveranser.

– Stortinget har bestemt at Norge skal ha stor forsvarsindustriell kapasitet for å sikre et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar.

Vi bidrar til dette ved å legge til rette for verdiskaping i norsk næringsliv og industri.

Det er en viktig brikke i det store bildet, sier Sørfonden.

Sørfonden er tydelig stolt over hva etaten og medarbeiderne hennes klarer å levere.

– Som en liten nasjon må vi gjøre ting smartere. Vi må jobbe sammen med industri og andre land for å få mer forsvar for pengene i form av økt operativ evne. Akkurat som vi har sett i forbindelse med pandemien er vi best når vi står sammen, og det gjelder så absolutt her også.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

EMBRON Group Globalt IT- og teknologikonsern med ekspertkompetanse innenfor utvikling, produksjon og leveranse av industriell teknologi.

Hatteland Technology AS

Norautron AS

Global leverandør og partner for systemleverandører innen blant annet • Naval & Defense • Transport og sikkerhet • Marine og offshore • Industriell automasjon

Elektronikkprodusent basert i Horten, med heleide datterselskaper i Sverige, Polen og Kina.

• Mer enn 30 års erfaring • AQAP 2120-godkjent produsent • Kontraktsprodusent blant annet for Kongsberg Defence & Aerospace AS

Gjennom mer enn 30 år har Hatteland Technology vært utviklingspartner for de største systemleverandørene i det maritime markedet og forsvarsindustrien. Vi utvikler og leverer godkjente monitorer, tactical tables, panel-computere, computere & servere, tastaturer/trackballs, nettverk og kameraløsninger for disse markedene.

– Vår organisasjon møter forsvarsindustriens strenge system- og kvalitetskrav, sier Lars Skjelbred-Eriksen, VP Sales International, Defense & Global Accounts i Hatteland Technology.

Bedriften utvider nå sitt forretningsområde til også å omfatte landbaserte løsninger.

– Vi har i mange år utviket avanserte monitorer til Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) sine konsoller for overflate -og undervannsfartøy. Nå har vi nylig også vært utviklingspartner for Panel-computere og Trackball for et av deres landbaserte systemer, sier Skjelbred-Eriksen.

– Vi er stolte av vårt bidrag til utvikling og testing av spesialdesignede Panel-computere og Trackball til KDA sitt luftvernsystem NASAMS, sier Skjelbred-Eriksen.

Som erfaren utviklingspartner for avanserte produkter innenfor det maritime markedet og forsvarsindustrien, har Hatteland Technology kunnskap og erfaring innenfor utvikling og testing av produkter som møter følgende krav: IEC 60945, MIL-STD 461F&G, MIL-STD-810F&G, MIL-S-901D, Grade A, Class 1, MIL-STD-167-1, samt NATO SDIP-27 Level B (Tempest).

– Vårt mål er å være en One-StopShop teknologipartner for systemleverandører gjennom å tilby skreddersydde løsninger som krever høy kvalitet i kombinasjon med innovative tekniske løsninger, avslutter Lars SkjelbredEriksen.

30 år med høyteknologiske leveranser Sikrere, raskere og mer effektiv. Å henge på den globale utviklingen krever produksjonspartnere med høy kompetanse.

Norautron har markert seg som produksjonspartner for flere selskaper innenfor forsvarsindustrien de siste 30 årene.

«Vi er en godkjent og pålitelig leverandør til den norske forsvarsindustrien og har vært en trofast produksjonspartner for blant annet Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) siden tidlig 90-tallet. Vi er stolte over å ha en kunde som KDA i kundeporteføljen. Kunder som dette stiller store krav til kvalitet, leveranse og utvikling, og vi ser på det gode samarbeidet vårt som et kvalitetsstempel», sier Bibbi Stålstrøm, Key Account Manager.

Det at KDA velger å produsere sin elektronikk lokalt i Horten gir også ringvirkninger i nærmiljøet. Flere lokale kompetansebedrifter vokser frem, arbeidsplasser skapes, og det investeres kontinuerlig i nye og innovative løsninger til det beste for både kunder og leverandører. Per dags dato har Norautron 300 dedikerte ansatte i Norge, hvor majoriteten både jobber og bor i Horten.

Den norske elektronikkprodusenten leverer alt fra kretskort til high-level assembly på systemnivå til KDA og innehar blant annet den anerkjente standarden AQAP 2120, hvilket stiller strenge krav til alle nivåer av produksjonen.

Bibbi Stålstrøm

Lars Skjelbred-Eriksen

35

F-35:

EN STOR MULIGHET FOR NORSK INDUSTRI I skrivende stund har norsk industri signert produksjonskontrakter til en verdi av NOK 9,7 mrd. i forbindelse med industrisamarbeidsavtalen knyttet til Norges anskaffelse av F-35 kampfly. Det forteller seniorrådgiver Christina Brouwers og oberstløytnant Geir Engen i Forsvarsdepartementet, som står for oppfølging av avtalen.

Hot pit refuelling er drivstofftanking der bakkemannskap fyller drivstoff på et fly mens motoren går. Her trenes det på dette på Keflavik flybase på Island.

K

ontraktene til norsk industri er vunnet i konkurranse med andre partnerlands industri da industrisamarbeidsavtalen kun garanterer at norsk industri skal få mulighet til å by på utlyste kontrakter. Andelen vunnet kontrakter viser at norsk industri er i stand til å levere på kvalitet, tid og ikke minst pris på et svært høyteknologisk system som F-35, forklarer Geir Engen

Må levere på pris

Det er Lockheed Martin som er produsent av flyene og Pratt & Whitney, som leverer motorene, samt deres sentrale underleverandører som er kontraktspartner for norske bedrifter. Til nå har ca 10 bedrifter vunnet selvstendige kontrakter til utvikling eller produksjon av F-35 flyene. Kongsberg Defence og Aerospace er den klart største

36

aktøren og fungerer som lokomotiv for bransjen (se egen sak). Kongsberg er den eneste av de norske leverandørene som er eneleverandør på sitt område, som blant annet omfatter komposittdeler til skrog og haleror.

– Selv om vi er inne, er det ingen garantier for at kontraktene vil vare gjennom hele prosjektet. Leverandørene blir hele tiden presset på pris og effektivitet, og har tidsbegrensede kontrakter. Her er vi i et bevegelig landskap, men jeg har stor tro på at de norske leverandørene vil være med hele veien, sier Engen.

Norge har bestilt 52 fly av totalt over 3000 planlagt produsert. Til nå er 625 produsert, og i alt 28 fly levert til Norge. 10 befinner seg i USA, der Luftforsvaret utdanner nye jagerflygere. De resterende 18 er stasjonert på den norske kampflybasen på Ørland flystasjon, hvor de allerede er tatt i bruk i ak-

tiv tjeneste. I mars brukte Norge for andre gang de nye F-35 flyene i oppdraget med å patruljere luftrommet over Island, et oppdrag som går på rundgang blant en rekke Nato-land.

Deler vedlikehold mellom seg

I tillegg til å levere deler til produksjonen, er det også deler av drifts- og vedlikeholdsprogrammet som skal foregå i Norge. Her er ordningen at landene som deltar i det internasjonale programmet deltar i den felles vedlikeholdsstrukturen. Norge deltar her med vedlikehold og reparasjon av F135motoren.

– Dette skal foregå på Rygge i regi av Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), og det nye motordepotet er planlagt i drift i løpet av 2021, forteller Brouwers.

– Det norske motordepotet blir ett av to slike depoter i Europa, det andre er under

etablering i Nederland, sier hun. Ved vedlikehold tas motorene ut av flyet og fraktes til depotet, der de blant annet må prøvekjøres i benk før de igjen blir installert i flyene – en krevende øvelse når det er så kraftige jetmotorer det dreier seg om.

I mars brukte Norge for andre gang de nye F-35 flyene i oppdraget med å patruljere luftrommet over Island.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Kravene til kvalitet og sikkerhet er ekstremt høye, og det er uten tvil med på å heve kompetansen i norsk forsvarsindustri.

F-35 Norge valgte F-35 som etterfølger til F-16 i 2008.

Anskaffelsen er ventet å koste 71,5 mrd reelle kr i 2017-verdi.

Norge skal kjøpe inntil 52 fly, og de første ble bestilt i 2012.

De fire første flyene skal være stasjonert på Luke Air Force Base i USA og trene norske mannskaper der.

De første norske flyene ble levert i USA i 2015, de første leveres til Norge i 2017.

Hovedbasen for de nye flyene blir på Ørland, med en fremskutt base på Evenes.

Enseters multirolle kampfly.

Produsert av Lockheed Martin i Fort Worth i Texas, USA. Fløy for første gang i 2006.

Vekt: 13,3 tonn (tom) 31 tonn (maks)

Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret.

Motor: Pratt & Whitney F135.

Motorens skyvekraft: 40000 pund.

Drivstoffkapasitet: 8,3 tonn.

Rekkevidde: 2200 km (tilsvarende avstanden fra Oslo til sydspissen av Italia)

Våpenlast: opp til 10 ulike missiler og presisjonsstyrte bomber, hvorav 4 inne i flyet i egne våpenrom, totalvekt over 8 tonn.

Kilde: Regjeringen.no

Eksempel på norske bedrifters leveranser til F-35

Et industrisamarbeid på dette nivået innebærer ikke bare rene inntekter, men er viktig for å kvalifisere norsk industri og ikke minst sikre at Norge besitter forsvarsindustriell kompetanse som kan bli viktig i en krisesituasjon.

– Det er enormt krevende å komme med i et program som dette, med leveranser til amerikansk flyindustri. Kravene til kvalitet og sikkerhet er ekstremt høye, og det er uten tvil med på å heve kompetansen i norsk forsvarsindustri, sier Engen.

– Dette er verdier som ikke kan måles direkte i kontraktsverdier, men som har potensial til å gi store samfunnsøkonomiske ringvirkninger, legger han til.

– Dessuten er det viktig å få med at norsk industri også blir aktivert som underleverandører til bedriftene som leverer direkte. Tar man med det, er det minst 50 norske bedrifter som er inkludert i det industrielle bildet, sier han.

37

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

FOTO: Njål Frilseth/KONGSBERG

Divisjonsdirektør Terje Bråthen i KONGBERG.

BYGGET NY KOMPETANSE RUNDT KARBONFIBERKOMPOSITT

K

– KONGSBERGs involvering i F-35-programmet har vart i over ti år og har faktisk lagt grunnen til et helt nytt kompetansemiljø på Kongsberg, sier divisjonsdirektør Terje Bråthen i Kongsberg Defence & Aerospace.

ONGSBERG så tidlig forretningspotensialet i jagerflykjøpet og besluttet at vi skulle benytte anledningen til å bygge både kompetanse og kapasitet på avansert karbonfiberkomposittmaterialer. Det ble investert betydelige midler i en helt ny fabrikk, og i dag har vi seks hundre ansatte som arbeider med å lage blant annet skrogdetaljer og deler til haleroret på det nye flyet, sier han.

– Vi er eneleverandør av disse delene til alle de tre variantene av flyet, legger han til.

Men den direkte leveransen er kanskje ikke det aller viktigste. Like interessant er ringvirkningene i form av et nytt marked.

Karbonfiberkompositt er førstevalget i en lang rekke sammenhenger, både innen flyindustrien og i aerospace. Den unike kombinasjonen av lav vekt og stor styrke gjør kompositt mer aktuelt enn noensinne, og med den nye fabrikken i Arsenalet industripark har konsernet et nytt ben å stå på.

38

– Det første byggetrinnet var rettet inn mot F-35, men resultatet har blitt et avansert produksjonsmiljø som også har ekspandert til andre produktområder. Veksten har vært sterk, og vi har gått fra ca. 200 til 600 ansatte på få år, sier Bråthen.

– Parallelt med dette har vi fremskaffet et utdanningskretsløp på kompositt, noe som er en direkte følge av prosjektet. I dag undervises det i kompositteknologi fra videregående- til universitetsnivå, og det er etablert lærlingeplasser. Dette var et område Norge hadde liten kompetanse på før F-35, sier han.

Det å være eneleverandør inn i et av verdens mest avanserte teknologiprosjekter er en viktig referanse – eller bra å ha på CV-en, som Braathen uttrykker det.

I tillegg til direkte produksjonsoppdrag i programmet er det etablert et motordepot for vedlikehold og testing av F-35 motorene på Rygge Flystasjon. Dette driftes av Kongsberg Aviation Maintenance Services

(KAMS) i samarbeid med motorprodusenten for F-135-motoren. Motordepotet er viktig for bevaring og styrking av flyteknisk kompetanse i Norge og representerer nye arbeidsplasser. Vedlikehold av F-35 med flyets systemer og komponenter er et viktig satsingsområde i årene fremover.

– Det er klart at dette kan åpne for muligheter. Det er svært viktig for KONGSBERG å knytte kontakter og inngå partnerskap med de store plattformleverandørene. Det kan være med på å ta oss med videre inn i sammenhenger der vi alene hadde vært for små, og det skaper sterkere knytninger inn mot det amerikanske markedet, sier Bråthen.

Alt i alt mener Bråthen at F-35-prosjektet har vært av enorm betydning for norsk industri. Flere hundre arbeidsplasser i flere tiår fremover, et kontinuerlig effektiviseringsprogram og skyhøye krav til kvalitet er blant gevinstene. Og det gjelder slett ikke bare Kongsberg Defence and Aerospace.

– Vi i KONGSBERG kan også spille en

rolle i å få med små og mellomstore bedrifter på banen – både som underleverandører og som direkte leverandører. I dag har vi slike relasjoner i alle distrikter i hele Norge.

Det er noe vi gjerne er med på å bruke våre ressurser og vårt kontaktnett på – slik blir hele den norske forsvarsindustrien løftet, sier han.

Vi er eneleverandør av disse delene til alle de tre variantene av flyet.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

En av løsningene Northcom jobber med er en eleverte kommunikasjonsbærere, som muliggjør både radiokommunikasjon, bildeovervåkning og videoovervåkning med stor rekkevidde i felt.

Hurtig utvikling i teknologien vil ha enorm betydning for

hvordan man kan bruke applikasjoner på smarttelefoner

Erfaringene fra Northcoms arbeid for Nødnettet, ambu-

den operative evnen til Forsvaret. Radiosystemer som

mot radiokommunikasjon, noe som kan bety mye for hvilke

lansetjenesten over hele landet og ikke minst Forsvaret og

både kan levere tale og bilde direkte til avdelingene i

muligheter man har til å drive med mer enn bare talekom-

politiet gjør at man har en egen forståelse av hva som skal

felt, og samtidig gjøre det mulig for Forsvaret å operere

munikasjon i felt.

til. Når en ambulanselege i Kåfjord, med de dekningsut-

på samme løsninger som andre viktige samfunnsaktø-

Nye standarder innen digital kommunikasjon gir Forsvaret

fordringer som finnes der, trenger hjelp fra spesialister på

rer er på vei. Midt i utviklingen står det norskættede selskapet Northcom.

unike muligheter til bedre ressursutnyttelse, bedre frekvensutnyttelse og andre funksjonaliteter som bedrer den

Universitetssykehuset i Nord-Norge, finnes det løsninger som effektivt gjør det mulig å overføre live videobilder og

operative evnen.

dermed øke felles situasjonsforståelse betraktelig.

Administrerende direktør Ronny Ledang forvalter en histo-

- Siden Northcom fikk den første avtalen med Forsvaret

Erfaringene derfra gjør det også mulig å tilby løsninger for

rikk som strekker seg 50 år tilbake i tid. Så lenge har Nort-

i 1987 har verden blitt snudd på hodet flere ganger tek-

hcom levert kritiske kommunikasjonsløsninger i Norden

nologisk. Man har gått fra å snakke om kommunikasjon

og Norge. Nå er selskapet en viktig aktør når fremtidens

som radio og telefon, til dagens raske datakommunikasjon

kommunikasjonsløsninger skal innfases i Forsvaret.

med muligheter for strømming og mottak av levende bilder

Selskapet har gått fra å være en boksleverandør til å bli

i felt, enten det er fra en UAV i luften eller en soldats hjelm-

en løsningsaktør innen kritiske kommunikasjonsløsninger.

kamera, sier Ledang.

det sivile samfunnet. Blant annet har Northcom nylig inngått en avtale med transportselskapet Boreal. De får også bistand 24/7 fra Northcoms Security Operations Center, som overvåker nettsystemene.

- Vi tror på å lage de løs-

Lang forbindelse med Forsvaret

Innovasjonsarbeid er avgjørende

- Historikken til Northcom og Wireless Communication

Nå jobber Northcom blant annet med prosjektet 5G Ver-

som vi også har vært kjent som er lang og god. Gjennom

tical INNovation Infrastructure (5G-VINNI), der målet er å

mange år har vi opparbeidet oss en unik kompetanse og

øke bruken av 5G i hele Europa. I Norge er det Telenor som

erfaring som gjør oss til en viktig aktør når man skal finne

har lead, men en rekke aktører som Forsvarsmateriell,

de sikreste løsningene for kommunikasjon, sier adminis-

Thales og Ericsson er med.

trerende direktør Ronny Ledang.

- Det arbeidet som gjøres der vil være avgjørende for å løf-

Northcom har gjennom de siste 30 årene gjort mange større

te kommunikasjonskapasiteten til Forsvaret mange hakk.

oppdrag for Forsvaret – og i 2019 signerte selskapet en ram-

Man kan bruke det sivile 5G-nettet, og dermed få mulighe-

meavtale med Forsvaret til en verdi av 208 millioner kroner.

ter som man aldri før har hatt, sier Ledang.

Leveransen består av flere delleveranser, blant annet

- Prosjektet er et av flere der Northcom samarbeider med

14.000 radioenheter til Heimevernet. Det som kanskje

sentrale leverandører til forsvarssektoren, noe vi er veldig

er mest spennende i arbeidet med Forsvaret handler om

opptatt av. Det er viktig å hente inspirasjon og kunnskap på

ningene kundene etterspør ved å bruke både det som er tilgjengelig hyllevare, men også å utvikle nye måter å gjøre ting på, avslutter Ledang.

Ronny Ledang er administrerende direktør for Northcom, som har tilstedeværelse i hele Norden

tvers av industrien, sier Ledang. www.northcom.no

39

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Inge Flaten (til venstre) og Arnstein Frømyr håper at sertifiseringen som måtte til for å få levere til F-35, skal føre med seg flere oppdrag.

Foto: Georg Mathisen

F-35 GA VIKTIG SERTIFISERING

Leveransene er viktige, men sertifiseringen er enda viktigere. Berget håper å dra nytte av ettertraktede sertifiseringer for å få nye oppdrag.

N

år du først har investert i sertifikatet og brukt penger på å beholde det, så må du se på om det er flere anledninger til å få nytte av det, sier Inge Flaten. Han leder Berget, maskinerings- og elektronikkbedriften som produserer komponenter til F-35 på Notodden.

Ettertraktet

Sertifiseringen som han snakker om, heter EN 9100:2018 (AS9100D). Berget er en av få norske bedrifter som har den ettertraktede bekreftelsen på at kvaliteten holder mål.

Den er et stort skritt for det som sjefen karakteriserer som en liten bedrift.

– De andre er stort sett svære selskaper, og noen som har hatt den før, har trukket inn årene og sagt at de ikke kan holde på lenger. Du skal opprettholde prosesser og dokumentere – da må det være til nytte, konstaterer Flaten. Rundt 15 prosent av utgiftene til Berget går til kontroll, kvalitet og målinger.

– Det går mye penger til å passe på at du gjør ting ordentlig. På mange av flydelene skal du i prinsippet ha én dokumentpakke per del, sier han.

40

Elektriske fly

Markedsansvarlig Arnstein Frømyr beskriver hvordan Berget produserer forsvarsmateriell med lavt karbonavtrykk. Elektriske fly og panteautomatene til Tomra er eksempler på prosjekter som underbygger miljøtroverdigheten.

– Vi produserer mange forskjellige typer kabler, finmekanikk og elektronikk, sier han og forteller hvordan undervannsbrukere, seismikk, luftfart og medisin er andre mottagere av Berget-produktene. Eierne er norske, og Berget har to avdelinger på Notodden med 120 ansatte og en omsetning i fjor på rundt 160 millioner kroner.

God støtte

– Den første gangen vi hadde besøk av Lockheed Martin og Forsvarsdepartementet, var i januar 2012. Vi fikk støtte fra departementet til å sertifisere oss, og vi har også fått bra hjelp av leverandørutviklingsprogrammet vi har sammen med Kongsberg. Vi har levert til Kongsberg i mange år – de har vært vår «krevende kunde», sier Frømyr.

Den første F-35-ordren var mekaniske deler til våpenoppheng – pyloner – som gikk til Kongsberg i 2014. Året etter kom den før-

ste ordren direkte fra Lockheed Martin. Det ga ny støtte fra Forsvarsdepartementet og nytt prosjekt på QA-ledelse.

Støtteordningene mot små og mellomstore bedrifter i F-35-prosjektet har vært veldig bra, konstaterer Flaten og Frømyr. De fremhever også det norske samarbeidet og det å være en del av «Team Norway». Det har vært viktig.

I 2020 sto forsvar for cirka 65 prosent av omsetningen, og rundt 15 prosent av det var mot aerospace, men nå er for eksempel JSM veldig stigende.

– Vi har ikke blitt en stor leverandør direkte til Lockheed Martin. Det jobber vi med nå. En god del av produksjonen vi har gjort, har vært prøveleveranser over tid, sier de to og konstaterer at for å håndtere en slik kunde, må omfanget være stort nok til at innsatsen lønner seg.

Mer militært

Nå ser de på om komponentvedlikehold og beredskap kan være et mulig marked. – Vi har jo sertifiseringen, og vi har flyplass her som blant annet brukes til landingsplass for C-130, understreker Arnstein Frømyr.

Inge Flaten trekker frem nye helikopter og nye overvåkingsfly som fremtidige muligheter innenfor det norske investeringsprogrammet. Ubåter er et annet eksempel der det kommer henvendelser. Forsvarssektoren er en kundegruppe i vekst, og FSisammenkomster er et viktig sted der Berget treffer potensielle kunder.

– I 2020 sto forsvar for cirka 65 prosent av omsetningen, og rundt 15 prosent av det var mot aerospace, men nå er for eksempel JSM veldig stigende. Missilene er en del av investeringspakken rundt F-35-programmet og blir et viktig prosjekt for Berget fremover, sier han.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

41

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Kitron produserer elektronikk for både offshore, medisinsk sektor og forsvar, og F-35-oppdraget betyr mye for senere prosjekter.

Foto: Kitron

HEADHUNTET TIL F-35

e ble headhuntet inn i F-35prosjektet.

– Vi ble faktisk kontaktet av noen som nå sitter i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, FSi. Lockheed Martin var på utkikk etter potensielle leverandører inn i F-35-programmet, forteller administrerende direktør Hans Petter Thomassen i Kitron.

Ting tar tid

På Staubø mellom Tvedestrand og Arendal sysselsetter det norske konsernet nærmere 350 ansatte. Ti–femten prosent av virksomheten dreier seg om F-35, og det kommer den sannsynligvis til å gjøre i mange år.

– Dette er et industrisamarbeidsprogram som er litt annerledes enn et typisk gjenkjøpsprogram. Aktørene i partnerlandene konkurrerer seg imellom om oppdragene, forklarer Thomassen og beskriver en prosess som krever tålmodighet, men som gir godt resultat.

– Da vi ble tatt opp som en mulig kandidat, ble vi først knyttet opp mot Lockheed Martin. Så tok det i hvert fall fire–fem år med ulike kvalifiseringsprosesser og mindre kontrakter før vi gikk over i serieproduksjon. Dette er en type oppdrag med høy kompleksitet, konstaterer han.

På lang sikt

Er du først kvalifisert, så er mulighetene store: – Når du kommer inn og har bevist at du kan gjøre jobben og konkurrere kostnadsmessig, blir du ofte værende. Det er gjerne

42

en relativt lang horisont på det en holder på med, som Hans Petter Thomassen sier det.

Det er en av tingene som skiller et slikt industrisamarbeidsprosjekt fra et typisk gjenkjøpsprosjekt: Du deltar over tid og produserer til alle; ikke bare til de norske flyene. Når Norge skal kjøpe bare en liten del av de flyene som skal produseres, kan det bety mye.

Utvikling

Kitron arbeider først og fremst for to av underleverandørene til flyene: Northrop Grumman og L3Harris.

– Per i dag er vi inne på tre forskjellige områder av flyet. Det går på flykontrollsystemet, på kommunikasjon og navigasjon – og så er det en liten bit som begynner å røre på seg nå, som går mot radarsystemene til flyet, forteller Thomassen.

Tilstedeværelse i dette programmet som gir oss nye referanser som har stor betydning når vi i enda større grad skal konkurrere internasjonalt

Han ser tydelig hvordan F-35-oppdragene er viktige for fremtiden: – Hvis vi tenker verdien av programmet ut over selve inntektsstrømmen, så blir det ofte et veldig sterkt referansepunkt når du skal ut og konkurrere internasjonalt om andre kontrakter. I tillegg til å bruke produksjonstjenestene våre har vi også en del spesialiserte tekniske tjenester som går på å utvikle utrustning til å teste produkter.

Vi har levert 20 000 timer ren utviklingsbistand ut mot systemer som tester de modulene vi produserer, forklarer han.

Internasjonalt

Kitron forteller om en bred portefølje av både kunder og produkter. Det er elektronikk til veldig mye forskjellig bruk i krevende miljøer.

– Grunnfjellet i virksomheten er fortsatt det vi gjør mot norske produkteiere. Men det er klart at slike navn som Northrop og Lockheed er sterke referansepunkter i et stort, internasjonalt marked, konstaterer Thomassen.

Han presiserer at Kitron ikke ville lyktes i å kvalifisere seg til F-35-programmet hvis det ikke var for at konsernet allerede hadde en veletablert posisjon som elektronikkprodusent innenfor forsvar, offshore og medisinsk sektor.

– Disse referansepunktene før F-35 er det som har gjort det mulig for oss å tre inn i programmet. Så er tilstedeværelse i dette programmet det som gir oss nye referanser som har stor betydning når vi i enda større grad skal konkurrere internasjonalt, fastslår Kitron-sjefen.

Foto: Kitron

D

F-35-oppdragene er ikke bare penger – de er en viktig referanse for nye prosjekter.

Når du skal konkurrere internasjonalt, er kunder som Lockheed Martin og Northrop Grumman gode referanser, konstaterer Kitron-sjef Hans Petter Thomassen.

Kitron-sjef Hans Petter Thomassen forteller hvordan et slikt industrisamarbeidsprogram krever tålmodighet, men gir langvarige resultater.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Rustet for høyteknologiske og hybride trusler Innfrielsen av forsvarets samfunnsoppdrag blir stadig mer krevende. Et mer omskiftende politisk risikobilde og en rivende teknologisk utvikling er blant årsakene.

Forsvarets strategier for å møte hybride trusler er viktigere enn noen gang.

Fornyelse av forsvaret er ikke nytt. Endringsprosesser har pågått kontinuerlig gjennom mange år.

Det nye er at den digitale utviklingen tilsier tettere samGeir Holmefjord menkobling av digitale systemer og verktøy med materiell og ressurser. Dette vil kunne tilføre økt produktivitet og ny kraft i løsningen av forsvarets oppgaver både i fredstid, konflikt og krig.

– For å lykkes i sin omstilling er Forsvaret tydelige på at de trenger både kompetanse og løsninger. Forsvaret gjør etter vår vurdering rett i å endre sin partnerstrategi på IT-siden. Det er også vår erfaring at forbedringer og langsiktig utviklingskraft skapes i samspillet mellom en hundre prosent dedikert leverandør og en kunde som gir leverandøren handlingsrom, sier Geir Holmefjord, ansvarlig for forsvarssektoren i IBM Norge.

Industriekspertise som grunnlag Holmefjord forteller at IBM har lang og omfattende erfaring som leverandør og partner til en rekke NATO-medlemmers forsvar i tillegg til det norske forsvaret. Denne erfaringen mener han er viktig for IBMs leveranser til aktører innen forsvars- og sikkerhetssektoren.

– Vi opplever at for kunder i denne sektoren er det svært viktig med kunnskap om, og kjennskap til, kompleksi-

teten og de mange spesielle hensynene som må tas. Det nytter ikke å foreslå verdens beste teknologiske løsninger om de ikke også støtter de eksisterende kritiske systemer som fortsatt skal benyttes i lang tid fremover, sier Holmefjord.

– Dessuten er det opplagt en verdi for kunden at leverandøren har kunnskap og erfaring med hvordan andre i sektoren – og andre allierte - utvikler digitale løsninger, sier han og presiserer at IBM alltid i dette området opererer med internasjonale bransjeteam, innenfor de sikkerhetsmessige rammer, i tillegg til sterk lokal forankring.

Metodeverktøy nødvendig for å sikre transformasjon Det er IBMs erfaring at vel så viktig som bransjeinnsikten og kunnskapen om den spesifikke kunden, er evnen og verktøyene leverandøren har til å sikre gode endringsprosesser. Organisasjoner som både består av mange mennesker, i kombinasjon med kostbart utstyr, kan ikke endres uten at prosessene tar særlig hensyn til organisasjonens kompleksitet og særegenheter.

IBM var tidlig ute med å sette innovasjonskultur for kundene i system gjennom Garage-modellen, som ble introdusert allerede i 2014. Metodikken kjennetegnes ved agil arbeidsmetodikk i tett samarbeid med kunden, noe som sikrer smidig utvikling og forankring.

– Til syvende og sist handler leveransene til sektoren om både å sette kunden i stand til å implementere innovativ teknologi og ikke minst ta den i bruk. I komplekse organisasjoner er dette svært krevende. Det handler om å bygge strukturer som sikrer innovasjonsevne over tid. Ingen bør etter vår vurdering sette i gang prosjekter som ikke samtidig representerer startskuddet for kontinuerlig implementering av ny teknologi. Derfor må man bygge en solid digital grunnmur som også kan bære fremtidige byggverk, sier Holmefjord.

Innovativ teknologi og forskning som differensiatorer innen sektoren Han forteller at IBM helt siden starten for 109 år siden har vært verdensledende innen teknologiinnovasjon.

De siste 28 årene har selskapet toppet listen over teknologiselskapene med flest nye patenter hvert år, som igjen brukes til å utvikle nye løsninger i markedet. I 2020 var det særlig innenfor cybersikkerhet og kunstig intelligens at de nye patentene ble oppnådd.

– Sikkerhetssektoren har særegne behov for langsiktig innovasjonsevne. Årsaken er åpenbart kompleksiteten de opererer innenfor, og ikke minst kvaliteten som kreves i alt som leveres.

Det sier seg selv at aktørene i sektoren ønsker langsiktige partnerskap. Det er den beste modellen for å innfri overordnede mål om trygghet og stabilitet, avslutter Holmefjord.

Om IBM:

• IBM er et globalt teknologiselskap med hovedfokus på hybride skyløsninger og kunstig intelligens.

• IBM anerkjennes som en ledende aktør innen blant annet løsninger for datasikkerhet og digital transformasjon av kjernesystemer for forretningskritiske prosesser.

• Selskapet ble etablert for over 109 år siden, og har medarbeidere i over 170 land. I Norge har IBM vært til stede siden 1935, med hovedkontor i Sundtkvartalet i Oslo.

• Arvind Krishna er selskapets globale CEO og Hans-Henrik Merckoll er administrerende direktør i IBM Norge.

• I 2021 feirer IBM 28 år på rad med patentledelse.

Selskapets 100.000+ patenter inkluderer fremskritt innen kunstig intelligens, skyløsninger, cyber-sikkerhet, blokkkjede og kvanteteknologi.

• Bare en håndfull selskaper har noen gang vært deltagende i Nobelprisvinnende forskning. IBM har gjort det seks ganger.

43

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Selv om F-35 er mye hard jobbing, er det veldig morsomt å få være med på noe så høyteknologisk. Det utvikler oss selv.

To generasjoner ledere i T&G Elektro har levert til to generasjoner fly – Martin Grimsgaard er administrerende direktør i dag.

44

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

LØFTET AV F-35

Ringvirkningene av F-35-oppdragene er spennende for T&G Elektro.

– Dette er store investeringer, men de har løftet oss teknologisk og kvalitetsmessig, sier styreleder Ole Martin Grimsgaard.

15 år

Nå er det sønnen Martin Grimsgaard som er daglig leder i T&G Elektro. Han forteller om langsiktig arbeid også denne gangen: – Da Norge skulle erstatte F-16, var vi i kontakt med potensielle leverandører allerede i 1999–2000. Da var Gripen, Eurofighter og Rafale aktuelle, men vi hadde litt magefølelse på at F-35 skulle bli valgt. Derfor gikk vi inn for å prøve å få en kontrakt der. Så tok det lang tid å komme i gang.

Første leveranse var i 2015, forteller han.

– Det tok 15 år fra de første møtene til en reell kontrakt!

Store investeringer

T&G leverer fiberoptiske produkter til F-35.

– Og også connectorer, litt andre kabelsystemer og harness, sier Martin Grimsgaard.

Prosjektet har ført til store investeringer på fabrikken på Nes i Ådal.

– Vi har investert mye i maskiner og produksjonsutstyr. Nå er vi oppe i et tosifret millionbeløp, forteller han. Hvor mange som har arbeidet med F-35-leveransene, varierer, men i snitt regner han med at det er jobb til rundt fem ansatte. Primært produserer T&G Elektro for andre norske underleverandører.

ha backup, understreker han.

Viktig sertifisering

Nå gjelder det å sørge for at oppdraget for F-35 blir nyttig også senere.

– Vi har gjort store investeringer. Men de har løftet oss teknologisk og kvalitetsmessig. Det er ringvirkningene etterpå som er interessante, sier styreleder Ole Martin Grimsgaard.

AS9100-sertifiseringen er et viktig skritt på veien mot å levere til andre kunder i luftfart og romfart, i tillegg til at den åpner for flere forsvarsprosjekter.

– Vi ser også muligheter i den sivile flyindustrien. Dronemarkedet er interessant, vi kan ta med teknologien inn i missiler, og også til dels raketter – altså launchere, ikke bare satellitter. Vi må være kreative og stå på, sier administrerende direktør Martin Grimsgaard.

Oppgraderer

I første omgang gjelder det å følge med i utviklingen på F-35, også. Den oppgraderes fortløpende. Det betyr at T&G Elektro må redesigne og utvikle nye produkter, uten å

være sikre på å få kontrakten og få betalt for dem.

– Vi har allerede begynt med oppgraderinger og nye endringer. Mye har med produksjonsvennlighet og kostnadsbesparelser å gjøre. F-35 har fått kritikk for å være for dyrt, så vi er ekstremt opptatt av å få ned kostnadene, sier Martin Grimsgaard.

Ole Martin Grimsgaard er likevel ikke i tvil om én ting: – Selv om F-35 er mye hard jobbing, er det veldig morsomt å få være med på noe så høyteknologisk. Det utvikler oss selv, sier styrelederen.

Vi ser også muligheter i den sivile flyindustrien.

Foto: T&G Elektro

D

e har vært med helt siden F-16.

– Radarracket på F-16 var et stort prosjekt for oss – jeg tror vi leverte til 2500 maskiner. Vi har vært med helt siden 1980-tallet. Dokumentasjon og kvalitetssikring var en tung satsing da, men det er vesentlig tyngre nå, fastslår Ole Martin Grimsgaard.

Foto: T&G Elektro

Kamp på pris

Martin Grimsgaard forteller om en tøff vei for å komme inn som leverandør. I begynnelsen skal det leveres nesten mer dokumenter enn produkter. Så må kvaliteten være bra – for kabelleverandøren på Ringerike betyr det spesielt fiber, som er vanskeligere enn kobber å få godt nok.

– Kvalitet og leveringsdyktighet er en forutsetning som ligger i bunnen. Så i neste omgang er det tøff konkurranse og ekstremt prispress. Amerikanerne vil alltid

T&G Elektro er en viktig arbeidsgiver på Nes i Ådal, i Ringerike på grensen til Valdres.

45

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

ICE WORX – FFIs TEKNOLOGISKE RUGEKASSE Med ICE worx har FFI etablert et innovasjonssenter som skal stimulere til mer og utvidet samarbeid om innovasjon og teknologiutvikling for Forsvaret.

– Målet er å legge til rette for at operative brukermiljøer kan arbeide enda tettere sammen med forskere og industri om felles problemforståelse, problemløsning og eksperimentering for utvikling av løsninger, sier forskningsdirektør Hanne Bjørk ved avdeling Innovasjon og industriutvikling ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Forskningsdirektør Hanne Bjørk ved avdeling innovasjon og industriutvikling FFI.

I

deen om ICE worx som et innovasjonssenter med fokus på brukernær utvikling av teknologi tilpasset operasjoner og bruk under arktiske forhold ble lansert i 2018. Navnevalget var ikke tilfeldig, ICE henspeiler på nordområdene, mens worx er inspirert av lignende innovasjonssatsinger som Lockheed Martins kjente Skunk Works fra 40-tallet.

Interessen for denne typen samarbeid har vist seg å være stor. I motsetning til tradisjonelle, ofte svært langsiktige militære høyteknologiprosjekter, har ICE worx som mål å utnytte moden teknologi til militære anvendelser i hurtige innovasjonsløp. Tilsvarende sentre har vist seg å fungere godt i land som Frankrike, Tyskland, England og USA. FFI har gått i dybden på hvordan andre land har innrettet seg på feltet for å høste læring fra disse.

– Med moden teknologi mener vi teknologi som har vært utprøvd for andre formål, eller som er nær realisering for nye formål, sier Bjørk.

– Det finnes mye interessant teknologi sivilt som har potensiale for militære anvendelser, og ICE worx skal jobbe med å styrke Forsvarets evne til å nyttiggjøre seg ny teknologi. Det kan dreie seg om utprøving og eksperimentering, eller om å sette sammen ulike typer sivile teknologier og produkter i mer avanserte systemer. Vårt siktemål er alltid å oppnå operativ effekt, sier forskningsdirektøren. Sluttbrukeren er

46

Foto: FFI.

i sentrum, og vi jobber alltid med utgangspunkt i en konkret militær anvendelse.

Sensorikk, autonome plattformer og sammenstilling og analyse av data ved hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens er et av eksemplene Bjørk nevner.

–Det skjer veldig mye innenfor dette området, der sensorer produserer data som igjen kan benyttes for å få god oversikt og situasjonsforståelse i et område. Men det er avgjørende at vi klarer å skille mellom reelle trusler og normal hverdagsaktivitet.

Spørsmålet videre blir da hvor det er aktuelt å sette inn autonome plattformer som for eksempel droner eller autonome båter for å løse konkrete oppgaver eller håndtere trusler, sier Bjørk.

– Dette er teknologi som vil kunne innebære forbedring og effektivisering innenfor felt som områdekontroll, baseforsvar og objektsikring, sier Bjørk.

For å bringe eksperimentering og utvikling nærmere der Forsvaret øver og trener til daglig, etablerer FFI flere nye ICE worx innovasjonsarenaer utover Kjeller og Horten der FFI allerede er i dag. Den første ut er ICE Worx Arctic, som skal åpnes den 11. juni i år ved Setermoen i Bardu. Senteret vil ha teknologi til bruk under arktiske forhold i fokus og med anvendelser som er felles for land-, sjø- og luftoperasjoner. ICE Worx Rena er nestemann ut og vil støtte innovasjon og utvikling for landoperasjoner for

Hæren, Heimevernet og Forsvarets spesialstyrker spesielt.

Hva er viktig for at Forsvaret og FFI skal lykkes med denne satsingen?

– ICE worx har til hensikt å senke barrieren for nye industriaktører for å komme i inngrep med Forsvaret, sier Bjørk.

– Gjennom ulike typer arrangementer og konkurranser vil ICE worx fungere som en slags matchmaker mellom Forsvaret og industrien i en tidlig fase. Industrien vil kunne vise hva de har, mens Forsvaret også kan fortelle mer om sine behov, sier hun.

– Det som er viktig, er at vi må bygge videre på det vi allerede har lyktes godt med. Ressursmessig er vi i en annen situasjon enn de store militærmaktene, og må bli gode på litt andre premisser, sier Bjørk.

–Vi må bygge videre på den forsvarsindustrielle strategien og innovasjonsmodellen Forsvaret, industrien og FFI har lyktes godt med så langt. Raskere anvendelser av ny teknologi må senke barrierer for at nye

aktører kan komme inn i dette samarbeidet, og deretter må vi spille videre på våre norske konkurransefortrinn og teknologiområder hvor vi allerede har sterke kompetansemiljøer og konkurransedyktig høyteknologisk industri.

På mange måter er dette en tradisjon som kan spores tilbake til opprettelsen av FFI for 75 års siden og etter andre verdenskrig. Toneangivende nasjonale strateger som Finn Lied, Jens Christian Hauge og Gunnar Randers staket ut kursen for norsk satsing på utvalgte teknologiområder. Dette er områder der Norge har verdensledende kompetanse, og faktisk kan vi se tydelige spor av dette i landets industribase den dag i dag, sier Bjørk.

–Slik sett bygger ICE worx-satsingen på en lang norsk tradisjon for å utnytte landets egne forskningsressurser og industri for å styrke norsk forsvarsevne og norsk sikkerhet, sier hun.

Det finnes mye interessant teknologi sivilt som har potensiale for militære anvendelser.

Foto: Christian Tandberg / FFI

TREKANTSAMARBEID

SKAPER PRODUKTER I VERDENSKLASSE Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og industrien har siden andre verdenskrig vært viktig for å bygge industri og teknisk kompetanse i Norge. Vi har i dag en forsvarsindustri som er nisjebasert, høyteknologisk og internasjonalt konkurransedyktig.

Norsk forsvarsindustri har utviklet produkter som er overlegne på kvalitet og ytelse – produkter som er blitt foretrukne løsninger for allierte styrker både i USA og Europa. Årsaken er et unikt og tett samarbeid mellom kunden (Forsvaret), forskningsmiljøer (FFI) og industrien. Vi kaller det trekantsamarbeidet.

Trekantmodellen

Modellen gjør at vi kraftsamler tilgjengelige midler og ressurser og dermed oppnår kostnadseffektiv utvikling av løsninger for Forsvaret, og høy verdiskaping i sektoren for hver krone investert i forskning og utvikling. FFI mener modellen er relevant også for å øke innovasjons- og kommersialiseringsevne også i andre sektorer i samfunnet.

Startet på 60-tallet

Dette trekantsamarbeidet begynte å finne sin form på 1960-tallet i forbindelse med utviklingen Penguin-missilet, etterfulgt av Norsk sjømålsmissil (NSM) og de siste årene Joint Strike Missile (JSM) tilpasset kampflyet F-35. Tidlig utvikling av datamaskiner, sensorsystemer, trådløst kommunikasjonsutstyr og satellittbaserte

overvåkingstjenes er er andre eksempler på hva samarbeidet har bidratt til. Både de store industriaktørene som Kongsberggruppen, Nammo og Thales og mindre aktører som Kitron, Axnes og Eidel har lyktes god med markedsintroduksjon i USA og Europa. Når vi lykkes med eksport til nære allierte bidrar det til at både industrien og Forsvaret får en bærekraftig forretningsmodell og kostnadsdeling med andre nasjoner for utvikling av militær teknologi.

Ny teknologi utfordrer

For Forsvaret kan det være risikofylt å ta i bruk ny teknologi når teknologien ikke har vært testet eller brukt operativt tidligere.

Det kan også være vanskelig å forestille seg hvordan ny teknologi kan løse oppgaver på nye måter. For investorer og industribedrifter er det risiko knyttet til å utvikle uprøvd teknologi for nye markeder.

At ny teknologi er tilgjengelig betyr ikke at det er «plug and play» for Forsvaret.

Teknologi må testes, modnes og ofte videreutvikles fram til den er klar for bruk i Forsvaret. FFI bidrar til å redusere risikoen både for Forsvaret og norske bedrifter ved

å legge til rette for å eksperimentere med og teste ut nytteverdien av ny teknologi.

Tre innovasjonsløp

For ytterligere å forsterke trekantsamarbeidet og Forsvarets innovasjonsevne har FFI utviklet trekantmodellen videre.

FFIs innovasjonsprosesser kan beskrives gjennom tre hovedløp: Langsiktig, hurtig og spin-off.

Langsiktig innovasjonsløp

FFI arbeider med grunnleggende og kunnskapsbyggende forskning, teknisk utvikling, støtte til materiellanskaffelser samt innfasing og testing av militært materiell.

Forsvaret, FFI og forsvarsindustrien, samarbeider langsiktig og strategisk for å utvikle løsninger som øker Norges forsvarsevne og sikkerheten i samfunnet.

Hurtig innovasjonsløp

Hurtigsporet benyttes når det finnes moden teknologi som kan utnyttes for å utvikle en ny løsning basert på noe utvikling, uttesting og tilpasning, og gjerne i kombinasjon med kjøp av standardiserte hyllevarekomponenter som inngangsverdi.

Hurtigsporet egner seg for å utnytte nye teknologiske muligheter og løse nye operative behov. Aktørene jobber sammen i et innovasjonsprosjekt som typisk varer 1-3 år, og hvor man gjerne ender opp med en teknologidemonstrator eller småserie anskaffelse.

Spin-off-løp

FFI har ambisjon om å øke knoppskytingen og verdiskapningen fra vår forskning – både til militære og sivile formål.

Målet er å sikre at nye løsninger og ny teknologi kan nyttiggjøres av Forsvaret og bidra til økt operativ effekt – så vel som av aktører med ansvar for å styrke samfunnets sikkerhet.

Framover vil vi fortsette å støtte norsk industri både med kompetanse om teknologi, råd om hvordan de kan redusere risiko knyttet til produktutvikling og hvordan de kan få innpass på forsvarsmarkeder nasjonalt og internasjonalt.

ffi.no

Fra venstre: Emsud Besic, Simen Fredrikstad Kronvold og Vegard Løkken i Nammo på Raufoss.

Foto: Nammo.

KOMPETANSE SOM TELLER

I

De siste årene har økende automatisering, robotisering og stadig mer avanserte maskiner endret jobben til prosessingeniører og fagarbeidere i Mekanisk avdeling i Nammo på Raufoss. – I dag er rollen som operatør mye mer selvstendig enn tidligere, og fagarbeiderne blir involvert i nye prosjekter på et mye tidligere tidspunkt enn før, sier produksjonssjef Vegard Løkken.

Mekanisk avdeling produseres alle Nammos mekaniske komponenter.

Her dreies, presses, formes, overflatebehandles og varmebehandles komponenter i stål, aluminium og messing som inngår i Nammos produksjon av rakettmotorer og ammunisjon. Produksjonen foregår med avansert maskineri, der toleransegrensen måles i tusendels millimeter. 140 ansatte, inkludert 25 lærlinger, styrer produksjonen.

– Det er slutt på den tiden da operatører kunne regne med at en sjef eller formann måtte tilkalles for å løse problemer, sier Simen Fredrikstad Kronvold, som jobber som kvalitetskoordinator.

– I et moderne produksjonsmiljø kreves det mer av de ansatte, og jobben involverer både programmering og håndtering av digitalt styrte maskiner. Det gjør blant annet at vi som kjenner maskinene og vet hva de kan gjøre, kommer inn i utviklingsprosjek-

48

ter mye tidligere enn før. Slik får vi brukt maskinene mer effektivt og utnyttet hver enkelt medarbeiders kompetanse maksimalt, sier han.

Variert arbeidsdag

Kollega Emsud Besic, mekanisk prosessingeniør, er enig.

– Ønsket er at operatørene skal klare seg mye mer på egen hånd enn før, så jobben er mye mer selvstendig enn tidligere. Det gjør at kompetansen også blir mer verdifull for bedriften, sier han. Selv har han en svært variert arbeidsdag, fjernt fra ideen om ensformig fabrikkarbeid.

– Dagen går med til å utforme arbeidsinstrukser, ha oppstartsmøter med operatører og følge opp produksjon og kvalitet og evaluere i etterkant, forteller han.

– Dessuten jobber jeg mye med kalkyler og planlegging. Det handler hele tiden om å gjøre produksjonen mer effektiv, sier han.

Det er absolutt en jobb jeg kan anbefale.

Vegard Løkken nikker bekreftende

– Vi driver i en konkurranseutsatt bransje, og det handler hele tiden om å gjøre ting bedre og raskere, sier han.

– Håndterer man en maskin som produserer en komponent på seks sekunder, jobber man for å redusere produksjonstiden til fem.

Det er et sterkt kostnadsfokus i alt vi gjør, og det å involvere fagfolk med forskjellig bakgrunn og forutsetninger er viktig for å holde kreativiteten oppe og finne stadig bedre løsninger, understreker han. Det handler om å dra nytte av den kompetansen hver enkelt medarbeider har, uavhengig av utdanning.

Folk med praktisk bakgrunn er like viktige som teoretikere, påpeker Løkken.

Utvikler medarbeiderne

Nammo legger stor vekt på å legge forholde-

ne til rette for de ansattes kompetanseutvikling. Ved siden av å drive en egen bedriftsskole på avdelingen med egen instruktør, finansierer bedriften halvparten av skolegangen til ansatte som vil videreutdanne seg på fagskole. I tillegg satser Nammo på lærlinger.

– Kompetanse blir viktigere og viktigere.

Vi har et tett og godt samarbeid med blant annet fagskolen på Gjøvik og er opptatt av at våre medarbeidere får utvikle seg, sier han.

– I tillegg jobber vi veldig fokusert med HMS og bærekraft. Vi kan vise til ekstremt lavt sykefravær, og vi jobber kontinuerlig med forbedringer når det gjelder miljøpåvirkning. Hvordan kan vi bidra til å nå bærekraftmålene er et viktig spørsmål for hele Nammo, også hos oss i Mekanisk avdeling.

Vi står overfor utfordrende oppgaver hver eneste dag, og sammen jobber vi hardt for å løse dem. Det er stimulerende og fremmer kreativiteten.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

De ikke-dagligdagse hendelsene mnemonic bruker mer enn 30 000 timer i året på å håndtere hendelser knyttet til digitale angrep.

Et team på omtrent 100 ansatte, alle med svært spesialiserte roller, står til enhver tid klar til å gripe inn dersom en kunde blir utsatt for et digitalt angrep.

Hendelser som disse lar seg sjeldent håndtere i løpet av èn arbeidsdag, angrepet vil ofte ta dager, uker og måneder før det er tilstrekkelig avverget. Forhåpentligvis sitter man også igjen med informasjon om hvem, hvorfor,- og ikke minst hvordan de uvedkommende kom seg inn.

– Slikt arbeid er en laginnsats, som ofte krever involvering av hele team fra vår side. Denne kapasiteten er det ikke mange andre som besitter. Vi er ett av de største miljøene innen hendelseshåndtering i Europa, sier Tønnes Ingebrigtsen, administrerende direktør i mnemonic.

Riktige folk og riktig kunnskap Håndtering av store og alvorlige hendelser handler om å forstå trusselbildet. Det handler om kunnskap, samt om kontinuerlig å holde seg oppdatert på hva som foregår. mnemonic bruker store ressurser på nettopp dette.

– Vi har tilgang til både åpne og lukkede kilder, samt delingsavtaler med andre aktører. Og vi Tønnes Ingebrigtsen er en aktiv del av det profesjonelle miljøet som jobber sammen for digital sikkerhet i Europa. Det legges ned mye ressurser i forskning for å strukturere og tolke all data som kommer inn. Dette gjør at vi kan ligge i forkant når hendelser oppstår, sier Ingebrigtsen, og nevMartin Eian ner blant annet den mye omtalte

SolarWinds-saken som et eksempel på dette, et omfattende dataangrep som i fjor rammet et bredt spekter av norske og internasjonale selskaper. SolarWindsangrepet blir omtalt som et av de mest sofistikerte dataangrepene verden har sett.

– Da sikkerhetsmiljøet ble oppmerksomt på SolarWinds, kunne vi tidlig forstå trusselen, analysere data, og dermed si fra til berørte kunder. Det handler om riktig kunnskap, de riktige folkene, samt tid og ressurser til å forstå truslene, sier Ingebrigtsen.

Forskning, utvikling og nye verktøy Spesielt satsingen på Forskning og Utvikling (FoU) skiller mnemonic fra andre innenfor området digital sikkerhet i Norge og i Europa.

– Vi har helt andre kapasiteter enn andre selskaper, både når det kommer til antall mennesker som ene og alene jobber med sikkerhet, samt hvor mye ressurser vi legger i FoU. Det gjør at vi stadig forbedrer leveransene våre og utvikler nye måter å møte trusler på, sier Tønnes Ingebrigtsen.

Martin Eian, leder for FoU i mnemonic, understreker viktigheten av å ha evne og vilje til å bygge nye verktøy der de ikke finnes.

– Det er der vi skiller oss fra andre i vårt felt. Det tette samarbeidet mellom den operative virksomheten og FoU gir oss en god og reell forståelse av hva som skjer der ute, og hva slags prosjekter våre kunder, samarbeidspartnere og vi selv har nytte av.

Eian nevner Argus-plattformen som et godt eksempel på dette. Utviklingen av denne startet i 2003, og i dag er den en avansert trusselbeskyttelsesplattform som brukes både i Norge og internasjonalt for å oppdage og respondere på trusler, avslutter Martin Eian.

Dette er mnemonic:

• Norsk IT-sikkerhetsfirma etablert i 2000 • Hovedkontor i Oslo, i tillegg til kontorer i Stavanger, Stockholm, Haag, London og Palo Alto • Har 300 ansatte, og har sikkerhetseksperter innen alle fagfelt tilknyttet IT- og informasjonssikkerhet • Selskapet bruker mer enn 10% av sine totale arbeidstimer på Forskning og Utvikling (FoU) • Fremheves av analysebyrået Gartner som leverandør av Managed Detection and Response (MDR), trusseletterretning, samt hendelseshåndtering

49

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

TIL HIMMELS MED YRKESFAG

Full konsentrasjon når Joachim Min Krogstad monterer satelittkomponenter i rentrommet. Foto: Njål Frilseth/KONGSBERG

50

FOTO: Njål Frilseth/KONGSBERG

Det hender han kikker opp på den mørke nattehimmelen, Joachim Min Krogstad, vel vitende om at det svever satellitter der oppe som han har laget delene til.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Joachim Min Krogstad monterer deler til satelitter. Her sammen med Business Development Manager Laura Helene Sletbakk.

J

oachim har sitt daglige virke på Kongsberg Defence og Aerospace, der han har som oppgave å sammenstille produkter som brukes til å sikre at satellittenes solcellepaneler og antenner peker riktig vei – når de skal.

Og selv om det slett ikke var planen fra begynnelsen av, trives han svært godt med det krevende arbeidet.

– Jeg hadde egentlig tenkt å bli kokk, sier den matinteresserte 24-åringen.

– Men da jeg skulle velge studieretning i tiende klasse, tenkte jeg at det kanskje var en god idé og beholde matinteressen som hobby, så det ble elektro, forteller Joachim.

– Jeg oppdaget at jeg likte dataelektro, og planla å gå videre med det da læreren kom og fortalte om to lærlingeplasser ved Kongsberg som produksjonselektronikklærling.

Jeg tok valget der og da, og har ikke angret et sekund, sier han.

Etter læretid på missilavdelingen fikk han tilbud om å overføres til Space-divisjonen. Siden han alltid har syntes at romfart har virket spennende, takket han ja. I dag er han en del av en av Norges mest avanserte teknologinæringer, og gjør et arbeid som

er helt avgjørende for at avanserte satellitter skal fungere som de skal. Og marginene er små.

– Jeg jobber i et renrom, med overtrykk og kledd i beskyttelsesdrakt, forteller Joachim.

– Selv et støvkorn eller et hårstrå kan være mer enn nok til å gjøre delene jeg produserer helt ubrukelige, sier han. Toleransen måles helt ned i tusendels millimeter.

– Så da er det bare å ta på seg finstasen, sier Joachim med et smil.

Laura Helene Sletbakk er Business Development Manager i Kongsberg Defence & Aerospace, divisjon Space & Surveillance.

Hun mener Joachims historie er viktig.

– Altfor mange tror at man minst må ha en doktorgrad for å jobbe i romfartsindustrien. Det er slett ikke riktig, vi har behov for kompetanse på alle nivåer – fra fagbrev til doktorgrader, sier hun.

– Nøkkelen er en god og jevn fordeling, og vi er ute etter engasjerte mennesker som kan utfylle hverandre faglig. I Joachims tilfelle er han en krumtapp som arbeider med enorm presisjon og nøyaktighet, og som står veldig nær produktet og kan kommunisere godt med ingeniører og andre som arbeider med design av produktene, sier hun.

Lilaas er leverandør av presisjonsmekanikk til forsvarsindustrien.

Leverandør til blant andre RhN og KDA

Presisjon på utfordrende oppdrag!

Space & Surveillance-divisjonen leverer produkter til hele verdikjeden – fra bæreraketten til selve satellitten med tilhørende instrumentering. I tillegg leverer divisjonen bakkesystemer for å ta ned, analysere og tolke den enorme datastrømmen som disse satellittene genererer. Det siste er hovedsatsingsområde for datterselskapet KSAT, forteller Sletbakk.

– Her har vi behov for et vidt spekter av kompetanse, fra software, mekanikk, elektronikk, elektrooptikk og selvsagt merkantile fag til salg og administrasjon, sier hun. AI, maskinlæring og andre typer datatolkning er stadig viktigere. Målet vårt er i større grad enn i dag å kunne tilby konkret beslutningsstøtte for brukerne av våre produkter, sier hun.

– I vår bransje er det veldig strenge krav til testing og kvalifisering siden man ikke kan sende ut en servicetekniker til en satellitt som er skutt opp i rommet. Derfor er det helt essensielt at våre leveranser er helt feilfrie, sier hun.

Joachim er klar over ansvaret og trives med det. Kokkeplanene er definitivt lagt på hylla, selv om hobbyen lever i beste velgående.

– Jeg har alltid likt å holde på med hen-

FOTO: Njål Frilseth/KONGSBERG

dene og er egentlig typen som kan sitte i timevis og bare glemme tiden helt, sier han.

– Det å sitte foran en PC og jobbe med dokumenter hele dagen er ikke min greie – og nå har jeg funnet en jobb som passer perfekt for meg. Her kan jeg sitte og jobbe frem ting som vokser og blir til noe, sier han.

I vår bransje er det veldig strenge krav til testing og kvalifisering siden man ikke kan sende ut en servicetekniker til en satellitt som er skutt opp i rommet.

lilaas.no

sales@lilaas.no - 416 33 000

51

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Lager tøffere IKT-utstyr På innsiden er den akkurat som en Windows-PC, bare sikrere. Men på utsiden tåler den juling. Nok juling til å brukes i et kjøretøy i felt.

– Det er en PC som er pakket inn så den tåler støt, vibrasjon, kulde og varme, beskriver Henning Linnebjerg. Han er daglig leder i MilDef AS. Oslofirmaet har mer enn firedoblet salget de siste to årene, til 112 millioner kroner i fjor.

1200 hardhudede PC-er – I fjor signerte vi en kjøps- og vedlikeholdsavtale med Forsvarsmateriell om militært tilpasset IKT-utstyr. Det er stort sett dét som er grunnen til den voldsomme økningen i fjor, forteller han. Avtalen til bruk for hele forsvarssektoren varer i tre år, med mulighet for å forlenge den i to pluss to år til, og i tilfelle er det forventede uttaket 350 millioner kroner.

– Vi har levert en av PC-ene våre i flere generasjoner, men med samme formfaktor. Det gjør at Forsvaret kan bruke dockingstasjoner og all annen infrastruktur i kjøretøyene, og så bytte ut PC-en etter hvert som den blir oppgradert, sier Linnebjerg.

De siste årene har han levert 1200 enheter til Hæren og Heimevernet. De monteres i alt fra en snøscooter til en Scania.

Programvare MilDef har snart 25 års historie i Norge. I 2016 gikk de fra å være en forhandler av svenske produkter til et eget norsk selskap. – På verdensbasis har vi salgskontorer i Storbritannia og USA i tillegg til Sverige og Norge; cirka 140 ansatte og en omsetning på 470 millioner svenske kroner, forteller Linnebjerg.

I år har han fått med seg programvare og konsulentvirksomhet på laget. MilDef har overtatt Sysint AS. – Vi er et konsulentselskap som har jobbet med Forsvaret helt siden starten. Vi fylte 20 år i februar – det er ikke verst å bli kjøpt opp som jubilant, smiler daglig leder Øystein Western.

Sysint vant kontrakten på å utvikle og drifte den taktiske plattformen for Forsvaret for to år siden, og gir også råd til andre kunder i offentlig sektor. Programvaren i de røffe terminalene til MilDef er det Sysint som har levert.

Øystein Western (til venstre) og Henning Linnebjerg går sammen om å levere hele systemet og tar sikte på eksport.

Vil eksportere – Vi fikk mye sterkere fotfeste i Norge nå som vi overtok Sysint. Så er tanken å få til eksport av løsningen som er basert på det som Forsvaret bruker i dag, forteller Henning Linnebjerg.

Plattformen som Sysint leverer, TYR, beskriver han slik: – Det Sysint gjør, er blant annet at de herder operativsystemet og leverer en sikker plattform med automatisert installasjon. Den eksporterbare versjonen av TYR kalles OneCIS. Linnebjerg mener at med maskinvaren fra MilDef og programvaren fra Sysint har selskapet en veldig bra pakke som kan selges internasjonalt, i første omgang til andre Nato-land.

– I tillegg ser vi store muligheter til å gå inn i sivil sektor. Dette er aktuelt for alle som har behov for IT utenfor de vanlige kontorene sine, sier Øystein Western og nevner letemannskaper og politi som eksempler.

Leverer systemer – Et av de viktige kravene som vi må følge, er til EMC; elektromagnetisk kompatibilitet. Hvis du skrur på PC-en din og har en radio ved siden av, vil du ikke at PC-en skal gå ut over rekkevidden til radioen. Det er ikke så mange andre produkter som tar de hensynene, sier Henning Linnebjerg.

I og med oppkjøpet av Sysint er ønsket å gå fra å levere produkter til å levere systemer. – Vi kan ta større ansvar for å levere et komplett system til et kjøretøy, med alt av kabling, display og infrastruktur. Med software fra Sysint i tillegg har vi muligheten til å levere full pakke, sier han og viser også hvordan flere enheter kan bygges sammen til standard 19 tommers rack-bredde.

– Her ligger det masse muligheter! fastslår Linnebjerg og Western.

Kontakt: Henning Linnebjerg 23 40 03 10 henning.linnebjerg@mildef.com

Taktiske terminaler levert til Forsvaret og Heimevernet.

52

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Look to Osterøy

~ Since 1957 ~

På innlandsperlen Osterøy ligger de høyteknologiske industribedriftene tett. K. Lerøy Metallindustri AS styrker nå sin posisjon som leverandør til norsk forsvarsindustri.

Bak suksessen til K. Lerøy finner en vestlandsk stå-på-vilje, evnen til problemløsning og tidlig fokus på høyteknologi.

I tøff konkurranse signerte bedriften nylig en betydelig kontrakt med Rheinmetall Norway om levering av overlavetter til det norske forsvarets nye «tolvsju»-mitraljøser. K. Lerøy produserer alle mekaniske delene innomhus og står for all montering.

– For Rheinmetall Norway er høy kvalitet, konkurransedyktig pris og evnen til å levere i tide det viktigste. Vi la også vekt på å velge en leverandør som forstår utfordringene i bransjen og som vi hadde god erfaring med. Våre to selskaper har jobbet sammen i over 20 år og har utviklet et sterkt samarbeid, kommenterer det tyskeide selskapet.

– For oss er langsiktige relasjoner et kvalitetsstempel. Vi ønsker oss flere slike spennende prosjekter, der vi har hånd om hele verdikjeden fra råvare til ferdig testet og godkjent produkt, sier daglig leder Kjell Lerøy.

Bedriften har spesialisert seg på produksjon av deler med svært strenge toleransekrav i de fleste materialer. Bedriften har en svært bred kundeportefølje, hvor de største kundegruppene er norsk forsvarsindustri og subsea-næringen. De innovative ostringene jakter hele tiden utfordringer på nye områder.

K. Lerøy Metallindustri er helt i front i den teknologiske utviklingen og er vant til kunder som setter høye kvalitetskrav. Industri 4.0 er slett ingen fremtidsvisjon, men godt integrert i den daglige driften. Robotteknologi og digitalisering har gitt produktiviteten et løft, og aldri har bedriften hatt flere folk i arbeid.

Dyktige og spesialiserte medarbeidere har mye av æren for veksten. Bedriften selger kunnskap og er stolt av sitt gode renommé.

– K. Lerøy Metallindustri har stor kapasitet og står klar til å foredle dine ideer. Look to Osterøy, oppfordrer Kjell Lerøy.

Ett stoppested for kabler – Vi har en stor produksjonsbedrift i Nes i Ådal. Der er vi en hjørnesteinsbedrift på et mindre sted i Ringerike kommune på vei opp mot Valdres, sier Gabrielsen.

T&G Elektro har utvidet produksjonslokalene det siste året. Det har blitt mer å gjøre.

Fiber – Vi er en nisjebedrift. Vi lager kabelsystemer, først og fremst forsvarsrelatert. Men vi leverer også til sivile, så når du får fiber inn i huset ditt, kommer fiberkablene sannsynligvis fra oss, forteller han. Aller mest er det militære, elektriske kabler som kommer fra fabrikken i Nes i Ådal.

– De inngår i stort sett alt av forsvarsmateriell som produseres i Norge. Om det er missiler eller våpensystemer, så må de ha kabler og kabelsystemer. Så har vi andre store forsvarskunder og for eksempel produksjon av veldige

Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Kablene tåler tøff behandling både over og under vann, og de brukes i alt fra undervannsbåter til satellitter.

– Vi har stor verdiskapning i distriktet, sier salgs- og markedssjef Petter Gabrielsen i T&G Elektro. spesielle produkter som blant annet sitter i F-35-flyene, sier Petter Gabrielsen.

Bredden er stor. T&G Elektro leverer kabler til bruk både over og under vann. De sitter i satellitter, jagerfly, ubåter, marinefartøyer og stridsvogner. Men én ting har de felles:

Tøffe miljøer – De brukes i veldig tøffe miljøer.

Dette er ikke den kabelen du vanligvis kjøper over disk. Kablene tåler mye og kan brukes mange ganger.

Feltkabler skal tåle å bli kjørt over, kabler som skal tåle sol, olje, jord eller sand – eller undervannskabler som skal tåle vann og trykk, ramser Gabrielsen opp.

Det nye nå er en bærekraft og miljøvennlig fremtid: Vi satser på ISO 14001 miljøsertifisering og solcellepark og reduksjon av miljøavtrykket

Umbilical-kabel fra T&G Elektro på utskytning av et Penguin-missil.

i leverandørkjeden, forteller Petter Gabrielsen.

T&G er et familieselskap med over 65 år på nakken. Dagens eiere Ole Martin og Martin Grimsgaard er andre og tredje generasjon.

53

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Foto: Norlense

Teltene fra Norlense kan rulles ut og blåses opp på noen minutter.

BLÅSER OPP TELTENE Teltet reiser seg på noen minutter ved hjelp av en kompressor. Nå selges teltene fra Vesterålen til hele Nato. Men det begynte med oljelenser.

Telt fra Vesterålen til Nato

D

et begynte med havbruksutstyr. Så kom oljeboringen, og da begynte vi å lage oljelenser til å ta opp oljesøl, forteller Rune Fivelstad. Han er salgssjef for telt i Norlense.

Fra Fiskebøl i Lofoten selges både telt og lenser i flere verdensdeler.

Foto: Norlense

Høyt trykk

Rune Fivelstad i Norlense selger telt til en rekke land.

Det er høyt trykk som er forbindelsen mellom telt og lenser: – Lensene måtte få den formen vi ønsket.

For å få en stabil pølse som flyter på overflaten med duk under, utviklet vi høytrykksslanger opp til åtte bar som er strukturen inne i pølsene. Den samme høytrykksteknologien som vi bruker i lensene, bruker vi nå på teltene, forklarer Fivelstad.

Det betyr at rammen i teltene ikke er stål, aluminium eller glassfiber. Det er slanger.

Så blåses slangene opp til åtte bar – vanligvis ved hjelp av en kompressor.

Reises raskt

– Da reiser hele teltet seg opp med vegger, tak, vindu, dører, tilkoblinger til kjøling og varme, kanaler for elektriske kabler, ventilasjonskanaler og alt som skal inn. Det er

54

bare å rulle ut teltet og koble til kompressoren. Så går det fem til femten minutter, og så er teltet oppe, sier han.

Teltene fra Norlense brukes typisk til overnatting, kjøkken og messe, verksted, lager, kontor, kontrollrom, resepsjon – eller feltsykehus komplett med operasjonssaler, sovesaler og alt som ellers trengs av rom.

– Teltene kan brukes til alle funksjoner du kan tenke deg i et bygg. I prinsippet kan du lage en hel by med dem, ifølge Fivelstad.

De kommer i bredder fra tre til ti meter. Lengden er det ingen begrensning på – endeveggene kan fjernes slik at flere telt kan kobles sammen, eller de kan kobles sammen via dørene. Det går også an å koble i andre retninger.

– Vi leverer teltene komplett med innertelt, solskjerm på toppen til tropiske områder og luft mellom innerteltet og hovedteltet som isolasjon, forteller han.

Amerikansk i Estland

Nå blir jobben å selge inn teltene til flere land. I vår har Norlense for eksempel sørget for en amerikansk leir i Estland: – Forsvaret i Estland har kjøpt en leir med 53 telt. Der er det amerikanske styrker innlosjert. I stedet for hotell eller andre måter

å innlosjere amerikanske styrker i Europa på, bruker de Norlenses telt fullt opprigget med innertelt, sovekabiner, AC-system, lys, brannslukningsapparater og sensorer for brann- og luftsikring i teltene. De er fullt utrustet, nærmest som hotell, sier Rune Fivelstad.

– Vi har også levert senger og stoler, og et fast gulv. Standarden er at gulvene er PVC som resten av teltet, men her er det fast, hardt gulv. Da får du ganske så høy komfortfaktor!

Nato-innkjøp

Noe av hemmeligheten bak å selge norsk teknologi til resten av Nato heter NSPA. Natos støtte- og innkjøpsbyrå i Luxembourg er riktig dør å banke på – sammen med de forskjellige forsvarsdepartementene og forsvarsstabene i hvert enkelt land.

– Vi har nettopp kjørt en demonstrasjon i Baltikum i forbindelse med et planlagt innkjøp av et større antall telt der. Da demonstrerer vi teltene, diskuterer med forsvaret og forklarer hva vi har. Så får de det de vil ha. Vi er i tett dialog med flest mulig nasjoner, spesielt rundt om i Europa. Ikke bare i Nato, men også for eksempel i Sverige, forteller Fivelstad.

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Ledende leverandør av høyteknologiske systemer Historien om Rheinmetall Norway skriver seg tilbake til en liten mekanisk bedrift på Nøtterøy. 75 år senere er de fortsatt stolt bidragsyter til Det Norske Forsvar.

– Vi har utviklet oss til å bli en ledende internasjonal leverandør av høyteknologiske systemer innenfor ildledelse, observasjon, overvåking og målutvelgelse, sier CEO i Rheinmetall Norway, Thomas Berge Nielsen.

Bedriften lever fortsatt på industrieventyret som startet på midten av 80-tallet. Den gang lanserte de Vinghøgproduktet Softmount for 12,7 mm HMG. – Så langt er det levert mer enn 40 000 enheter rundt i verden. Fortsatt bestiller kunder den samme mounten grunThomas Berge Nielsen net den vedva-

rende eksepsjonelle ytelsen og kvaliteten, sier Berge Nielsen.

Også Det Norske Forsvaret kjøpte i sin tid rundt 1500 mounter. Men nå er tiden inne for å pensjonere klassikerne.

– Vi er svært fornøyde med at Rheinmetall Norway er valgt som leverandør av nyanskaffelsene. Det nyinnkjøpte 12,7mm HMG skal ha nye tilpassede Softmounter, og vi har utviklet en lettere, høyteknologisk mount for dette bruket, sier Berge Nielsen.

Rheinmetall Norway står også parate til å støtte neste fase av oppgraderingen av forsvarets kampvogner. Firmaet leverte 16 automatiske bombekastersystemer til oppgraderingen av stormpanservogn, CV90, i 2016.

– Vi er stolte av vår sterke forankring

i norsk forsvarsindustri. Når vi nå er integrert i en verdensledende leverandør av forsvarsmateriell, styrker dette vår mulighet til å utvikle nye produkter med den presisjon vi tradisjonelt har hatt med oss inn i utvikling og produksjon. Vi ser fram til fortsatt å være en støttespiller for Det Norske Forsvaret, avslutter Thomas Berge Nielsen.

Vil du jobbe i ledelse eller som teknolog i et av Norges mest spennende selskap?

Les mer på https://radionor.no/careers/ eller ta kontakt med oss på contact@radionor.no telefon: 72 81 05 00

55

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

FORSTERKER FORSVARET På Elvegårdsmoen i Bjerkvik satte Forsvaret, Forsvarsbygg og WilNor opp en midlertidig leir for allierte soldater under øvelse Cold Response i fjor.

De kan innkvartere en hel brigade eller frakte folk og utstyr hvor som helst i verden. – Vi fyller de hullene som Forsvaret har, sier WilNor-sjef Vidar Hole.

D

agens selskap er bare seks år gammelt, men egentlig begynte det under annen verdenskrig.

– Da satte regjeringen opp et gigantisk statsrederi, Nortraship, og rekvirerte den delen av den norske handelsflåten som befant seg utenfor Norge. På den tiden hadde Wilh. Wilhelmsen 56 raske, store, moderne lasteskip. To kom under tysk kontroll; de andre ble satt inn for å frakte soldater, ammunisjon, drivstoff og utstyr for de allierte, forteller Hole.

Afghanistan og Somalia

WilNor-sjef Vidar Hole leverer logistikk.

56

Etter krigen, der rederiet mistet 29 skip i kamp, fortsatte samarbeidet. Wilhelmsengruppen støttet allierte operasjoner blant annet i Irak, Kuwait og Afghanistan.

– Gjennom det amerikanske datterselskapet vårt, ARC, har vi fraktet over 158 000 amerikanske kjøretøyer inn og ut av Afghanistan, forteller Hole.

Det er nemlig lenge siden Wilhelmsen bare stilte opp til sjøs.

– Vi har transportert utstyret helt frem til fremste linje, i lastebilkonvoier gjennom Pakistan og Afghanistan, sier han.

Vidar Hole leder WilNor Governmental Services, som ble etablert i 2015. Men allerede i 2009 hadde Wilhelmsen-gruppen

det første større oppdraget for det norske forsvaret.

– Da sendte de en fregatt til Det indiske hav for å beskytte FNs matvaretransporter mot pirater. Vi leverte all logistikken: Drivstoff, mat, forsyninger, bistand til mannskapsbytte, tilgjengelig lagring i Djibouti, ramser Hole opp.

Etterretning

Siden den tid har selskapet som han leder, bygd opp et tett samarbeid med Forsvaret.

De sitter i det nasjonale logistikkoperasjonssenteret på Kjeller for å være tett på alt som skjer og få det samme bildet av situasjonen som det Forsvaret har. Samtidig er Wilhelmsen til stede i 2200 havner over hele verden.

– Det gir god lokalkunnskap og gode forhold til lokale myndigheter. Du vet hvilke leverandører du kan stole på, du har den praktiske informasjonen om fremkommelighet og hvor mye last bruene tåler. Ofte får vi tilbakemeldinger om at vi har bedre situasjonsforståelse og bedre etterretningsbilde enn dem som skal operere, sier Vidar Hole.

Forsyner 20 000

De siste årene har WilNor fått stadig nye og større oppdrag på norsk jord og i norsk farvann. Vi har forsyningsbaser langs hele

kysten gjennom Norsea Group, og de forsyner 20 000 mennesker i Nordsjøen hver dag og kan enkelt stille opp når Forsvaret trenger det. Verksteder, tankanlegg, flere kilometer med kaier.

– Basene brukes blant annet til å lagre utstyret til og forsyne Heimevernet. Vi har flere hundre ferdigpakkede, ti fots containere som vi har ansvaret for å bringe ut og etterforsyne. Stridsrasjoner, piggtråd, uniformer – alt mulig, sier Hole.

Bygde liten by

– Så har vi en enorm kapasitet til å levere logistikk for allierte styrker. Til øvelse Trident Juncture i 2018 leverte vi utstyr på 120 steder til over 55 000 soldater – alt unntatt drivstoff og ammunisjon. Den største leiren vi bygde, var til 6500 soldater på Rødsmoen ved Rena – en hel, liten by, sier han.

– Vi samarbeidet med Forsvarsbygg, som tok seg av grunnarbeidene i bakken.

Den første leiren WilNor bygde og driftet, var for en amerikansk bataljon i Trøndelag i 2014 – den ble kalt Camp Hilton, fordi både mat og støtte var bedre enn i deres egen garnison i USA. Ifølge Vidar Hole handler alt om å fylle de hullene som Forsvaret ikke kan ta seg av selv. Etter den kalde krigen ble Forsvaret mindre. I krise og krig er Norge avhengig

Foto: WilNor.

Foto: WilNor.

Wilhelmsen har fraktet militært utstyr siden annen verdenskrig.

Her er Honor, som tilhører det amerikanske Wilhelmsen-selskapet ARC, på Hammernesodden i Namdalseid under øvelse Trident Juncture i 2018.

Foto: WilNor

Leiren for en amerikansk bataljon på Giskås i Trøndelag ble kjent som «Camp Hilton».

Under Trident Juncture i 2018 kommenterte sjefen på Nato-kommandoen i Napoli, den amerikanske admiralen James G. Foggo, at dette var den beste logistikkøvelsen noen gang! av forsterkninger fra andre Nato-land, og da må Norge sørge for logistikken som skal til for å ta dem imot. Apparatet for å gjøre den jobben hadde Forsvaret tidligere, men nå har det ikke kapasitet til å gjøre jobben selv.

Forsvaret utformer oppdragene, stiller kvalitetskrav og håndterer «kamplogistikken» – det vil si logistikken helt i fremste linje.

– Derfor har vi en samarbeidsavtale hvor vi har ansvaret for å sørge for vertsnasjonstøtte, forklarer han.

Når det trengs

– Vi får ikke penger fra Forsvaret for å drifte infrastrukturen – Forsvaret og de allierte betaler for de tjenestene de trenger når de trenger dem. Problemet i et militært system er at hvis du skal dimensjonere logistikken din etter hva som er toppbelast-

ning, så får du tider mellom toppene der du har veldig lav aktivitet. Vi bruker våre ansatte til sivil virksomhet innimellom den militære. Dermed får Forsvaret en enorm kapasitet å benytte når det gjelder baser og logistikktjenester. Samtidig får de en mye lavere kostnad ved at de betaler bare for det de trenger.

Hole forteller hvordan Harald Sunde tok initiativet til løsningen da han var forsvarssjef. Etterfølger Haakon Bruun-Hanssen utviklet den videre.

– Nå er det blitt en modell som har gitt Norge stor anseelse i Nato. Under Trident Juncture i 2018 kommenterte sjefen på Nato-kommandoen i Napoli, den amerikanske admiralen James G. Foggo, at dette var den beste logistikkøvelsen noen gang, sier han.

FJERNER PAPIRMØLLE

Det praktiske arbeidet til WilNor er tatt videre og blitt til et elektronisk verktøy for å styre logistikken.

Vidar Hole sammenligner det med en bestilling på Amazon eller en annen nettbutikk: – Når styrker skal inn og øver i et land, skal de bestille alt de trenger – fra parafin og skokrem til leverpostei og innkvartering. Tradisjonelt har Nato fylt ut Excel-ark og sendt dem i eposten. Så blir de endret og oppdatert, og så ender du opp med en papirøvelse med endeløse mengder av Excel-ark, sier han.

– Vi har laget et elektronisk system som fjerner den papirflyten. Styrkene i et system bestiller det de vil ha elektronisk. Så skjer det typisk at størrelsen på avdelingen varierer litt eller at styrken skal et helt annet sted enn det som var forutsatt. Systemet klarer å oppdatere bestillingene så de henger i hop. Dessuten kan du gå inn og se hvem som endret på bestillingene. Hvis du lurer på hvorfor bestillingen på 14 000 kubikkmeter diesel ble endret til 21 000 kubikkmeter, kan du bare gå inn og se på chatten som er lagret på hver vare- og tjenestelinje, forklarer han.

Systemet har fått navnet Hobs – Host Nation Support Ordering and Billing System. Nå er det på vei ut til flere land: – Løsningene som WilNor leverer i samarbeid med Forsvaret, har vært en kjempesuksess for Norge. Nå har vi begynt å levere både Hobs og tjenestene våre til andre. For eksempel har det bistått Sverige med å transportere hjem utstyret sitt fra Afghanistan, og WilNor har støttet utenlandske spesialstyrker i VestAfrika, sier Hole.

Foto: WilNor.

Foto: WilNor.

WilNor har blant annet hjulpet det svenske forsvaret med å transportere utstyr.

Lossing på Olavsvern – WilNors base i Tromsø.

KJØPTE MARINEBASE

I vinter kjøpte WilNor den tidligere marinebasen Olavsvern i Tromsø.

– Vi kjøpte den julaften, og noen få dager etterpå kom de første soldatene, nederlandske marineinfanterister med landgangsfartøyer. De brukte basen i elleve uker på vintertreningen sin. Så kommer den til å bli brukt særlig i forbindelse med marinefartøyer som er på vei til eller fra Barentshavet, forteller han.

– På Olavsvern har vi et helt lite samfunn bygd inne i fjellet. Operasjonsrom, kontorer, en 320 meter lang dokk, verksteder og lagere beskyttet under 270 meter fjell. Fjellanlegget er 25 000 kvadratmeter stort. Hensikten med å kjøpe det, er å utvikle militær aktivitet der. Samtidig ligger anlegget slik til at det passer fint inn i kjeden av andre sivile forsyningsbaser, sier WilNor-sjef Vidar Hole.

57

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Turmat begynte i Forsvaret Det begynte med moderne feltrasjoner til Forsvaret. Nå sørger Drytech for både beredskap hjemme og god mat på tur.

– Vi ble tuftet på et utviklingssamarbeid. En gründer som hadde en idé og Forsvaret som hadde et behov, sier Hugo Østreng. Markedsmedarbeideren i Drytech har lang militær bakgrunn selv.

Feltrasjoner – Da jeg var kompanisjef, var det feltkjøkken i alle kompanier. Det var litt baktungt, sier den tidligere obersten.

– Da vi skulle modernisere, oppsto behovet for feltrasjoner basert på frysetørket mat. Samtidig som idéen ble skapt, ble det eksperimentert i Tromsø med det som skulle vise seg å bli løsningen, forteller han. Siden den tid er det blitt mye mer enn feltrasjoner: REAL Turmat har gitt matglede og energi sammen med utallige naturopplevelser.

Måltidene fra Drytech passer både til forsvar, sivil beredskap og ditt eget beredskapslager hjemme.

Beredskap I fjor ble det klart at Drytech også skal sørge for mat til den sivile beredskapen. Politiet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kjøper feltproviant, foreløpig gjennom en to års rammeavtale.

Det er også viktig å huske på at hver enkelt må være forberedt selv hvis noe skulle skje.

– DSB forventer at alle som ikke er

avhengige av hjelp fra det offentlige til daglig, klarer seg selv i 72 timer.

Derfor er du anbefalt å ha litt hjemme, understreker Østreng.

Da er turmaten perfekt.

– REAL Turmat har lang holdbarhet, og den kan rulleres. Du kjøper nye måltider til beredskapslageret og tar med de eldste på turen, forklarer han.

Forsvaret er fremdeles en viktig del av det å sørge for den gode maten.

– Alt vi leverer, er godkjent av testpaneler på minst 40 personer. I dag kjennetegnes produktene av god holdbarhet og stor variasjon, fastslår Hugo Østreng.

ga l l e o n

e m b e d ded c o m p u ti n g

Visste du at verdens minste militære server produseres i Norge?

10Gb Ethernet, 8-kjerner Intel CPU, AES-256 kryptering, 40TB SSD Vi har ledige stillinger i Oslo

www.galleonec.com 58

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

HVEM ER VI Norwegian Aviation and Defense Group (NADG) ble etablert i 2017 og er et privateid norsk selskap.

NADG er anerkjent som en industriell samarbeidspartner av det norske Forsvarsdepartementet (FD).

ATCN AVIATION TRAINING CENTER NORWAY

NADG bruker sin unike kunnskap og erfaring til å bygge opp et toppmorderne treningssenter, Aviation Training Center Norway (ATCN) nær Stavanger lufthavn, Sola.

Vi er en uavhengig representant som leverer Bell produkter i Norge og til Island som betjener komersielle og militære operasjoner.

Vi er en uavhengig representant som leverer Textron Aviation Defense produkter i Norge som betjener klasseledende teknologi og fly for trening innenfor den militære sektor.

BELL 525 - DEN NESTE GENERASJONENS ARBEIDSHELIKOPTER FOR KYSTVAKTEN, HÆREN OG SPESIALSTYRKENE

For mer informasjon vennligst besøk www.nadg.no

59

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Honored to support the most advanced projects for the last 25 years Now, this Digital Twin technology will be available for your projects

OPEN STANDARD BASED DIGITAL TWIN

mail  horizon@jotne.com

60

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Ocean deep – Mountain high Proudly serving Allied operations worldwide since WW2

Tailor-made logistics support solutions for complex operations in challenging environments worldwide. https://wilhelmsen.com/wgs

Reservedeler på 3D-printer Mer kortreist kan det ikke få blitt. Fieldmade sørger for at militære reservedeler og materiell kan skrives ut på 3D-printer.

– Det kan ta uker og måneder å få tak i en reservedel. Nå kan den ødelagte komponenten 3D-skannes, og så kan vi gjenskape de bitene som mangler og skrive ut en nøyaktig kopi, forklarer Christian Duun Norberg. Fieldmade-gründeren vil endre tankegangen om store varelagre og gammeldags logistikk.

Produserer når det trengs – I stedet for å sitte og vente på at de riktige komponentene skal komme fra et lager, kan du produsere dem når og hvor du trenger dem, sier Norberg.

Fieldmade startet i 2016. I begynnelsen samarbeidet selskapet med FFI for å utvikle løsninger til Forsvaret. Nå er Fieldmade også i gang med å etablere løsningene sine i energisektoren, med Equinor i spissen.

– Vi digitaliserer reservedelslageret og tilbyr både løsninger og tjenester for å utnytte moderne produksjonsteknologier, også med en digital markedsplass for 3D-produksjon av deler. Selve produksjonen kan for eksempel skje i mobile produksjonslokaler som Forsvaret kan ta med seg, eller gjennom et nettverk av tilknyttede leverandører, sier Christian Duun Norberg.

Bedre for miljøet – Forsvaret har komplekse og krevende forsyningslinjer. Å måtte vente på at de riktige komponentene skal komme til riktig sted, til riktig tid og i riktig mengde, kan ha store konsekvenser. Vi kan kutte i de fysiske delelagrene og samtidig få bedre beredskap, sier han.

Brage Vasseljen i Fieldmade demonstrerer additiv tilvirkning – eller 3D-printing, som det også er kjent som.

En tilleggseffekt er at CO2-utslippene i forsyningskjeden blir mindre.

Det skyldes at mer repareres i stedet for å bli erstattet, og også at transporten reduseres og at produksjonen begrenses til det som faktisk trengs.

– Samarbeid er nøkkelen for å realisere mulighetene. Vi har i dag tett samarbeid med flere industriaktører som ser fremtidige mulig-

heter og verdi i Fieldmades løsninger, sier Christian Duun Norberg i Fieldmade.

61

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Bertel O. Steen Defence & Security representerer flere av verdens ledende produsenter av militære kjøretøy, fartøyer, våpensystemer og annet forsvarsmateriell.

HDW Klasse 212A

Som strategisk samarbeidspartner til Forsvaret, bidrar Bertel O. Steen med et vidt spekter av logistikk- og beredskapstjenester til støtte for totalforsvaret av Norge.

Vi er også en betydelig leverandør av personlig utstyr og taktisk materiell til Forsvaret. Ytterligere informasjon om vårt utvalg finner du i vår nettbutikk bostactical.no Mer informasjon, se bosdefence.no

Leopard 2 A7

INFORMATION SUPERIORITY, SITUATIONAL AWARENESS AND SYSTEM RELIABILITY FROM A SINGLE SOURCE. Rohde & Schwarz provides communication and reconnaissance for your information superiority and situational awareness.

System reliability and integrity is guaranteed by proven test & measurement and security solutions. Find out more about the modular, scalable and customizable turnkey solutions.

Rohde & Schwarz Norge AS E-mail: firmapost@rohdeschwarz.com Phone: 23386600 www.rohde-schwarz.com

Fjord Defence utvikler og leverer neste generasjon våpen montasjer, pidestaller og relaterte produkter.

Produktene er utviklet i syrefast materiale spesielt egnet for maritimt bruk.

62

32082-Print-ad-division-2-and-8-RSNO-235x72-210415.indd 1

07.05.21 10:27

GO

Hele dette bilaget er utgitt av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening

Ekstern sikker lagringsenhet

Hiddn Technology AS utvikler sikre lagringsløsninger med sterk kryptering primært rettet mot militære og offentlige myndigheter for sikring av informasjon og personell. De patenterte løsningene, med reell to-faktor via smartkort, maskin- og programvare, brukes i dag i ulike NATO land.

Løsningene leveres ofte for bærbare datamaskiner, eller som delsystemer integrert i andre plattformer. Veksten øker også fra kunder som jobber med risikoreduksjon i forhold til Cyber risk/ Ransomware.

Satsingen understøtter regjeringens kryptopolitikk der en sikrer nasjonal kontroll på kryptoteknologi.

Teknologien gjør det mulig å beskytte samfunnskritiske systemer i alle virksomheter, og er en forutsetning for beskyttelse både i privat og offentlig sektor.

Hiddn Technology ble etablert i 2019 basert på eiendeler ervervet fra Hiddn Security. Gjennom transaksjonen sikret selskapet fullt eierskap til produkter, patenter, varemerker og teknologi utviklet i Norge over de siste 20 årene, med betydelig investeringer i forskning og utvikling i kryptoområdet. Hiddn Technology

er et privat norsk selskap eid av en gruppe teknologinnovatører og har de siste årene investert i fokusert forretningsutvikling og sertifisering av løsningene.

Selskapet har sikret et sterkt team av spesialister som sikrer videreutvikling av løsningene. Sammen med sentrale høysikkerhetskunder utvikles produktene kontinuerlig basert på nye brukerbehov, sikkerhetsmessige krav eller teknisk forbedring.

sikrer kundene full kontroll over hele kjeden. Styringssystemet kan integreres mot eksterne nøkkelhåndteringssystemer for å tilfredsstille høye krav til sikkerhet og automasjon.

Enhetene leveres oftest i form av lagringsenheter basert på SSD teknologi tilkoplet via interne eller eksterne grensesnitt som M.2 og USB-C. Ende til ende kontroll, fra utvikling til produksjon i Norge, er en unik faktor og noe kundene verdsetter. Selskapet samarbeider tett med teknologipartneren Axxe AS i Halden for produksjon av enhetene, et selskap som gir betydelig verdi gjennom høy kvalitet på sine leveranser.

Produkter og tjenester Løsningene leveres som en komplett verdikjede med et styringssystem som

Providing both field proven rugged electronics, as well as new innovations that will enhance the operational capabilities of the armed forces.

Embedded systems – COTS & OEM Solution SWaP-C Edge Computers VMWare certified Servers Contact our experts: + 47 62 54 02 91 – www.recab.com

Proud partner of Total Defence Group

63

NÅR DU VIL VÆRE EN DEL AV NOE STØRRE VI UTRUSTER FORSVARET 64