Industri 2022 - Kraften til å skape endring

Året hvor strøm ble det vi alle snakket om

Året 2022 ble året hvor alle snakket om strømkostnader, enten disse var lave eller skyhøye. For industrien har dette vært en het potet der noen bedrifter har nytt godt av lave priser mens andre har vært rammet

Sterkere klima- og miljøkrav åpner for nye markeder og løsninger, her må vi gripe mu

Kraftbalanse og tilgang til kraftnett er et altoverskyggende tema for tiden. Skal vi nå verdiskapings- og klimamålene våre må vi ha konkurransedyktige priser på kraft og tilgang til denne. Dette vil bli grundig de battert på Industri 2022 i Bodø.

Det organiserte arbeidslivet i Norge er en stor konkurransefordel inn i det grønne skiftet. En samlet norsk industri har god er faring med omstilling, og har bidratt til tek nologioverføring på tvers av bransjer. For de fleste betyr nettopp det grønne skiftet omstillinger og endringer både med hensyn til kompetanse, teknologi og organisering.

Industri 2021 er konferansen for den kraftintensive industrien i Norge. Her møter du industriledere, politikere og tillitsvalgte fra industrien!

Den 28. og 29. september er Bodø stedet for faglig

vekst slik at vi når våre overordnede sam funnsmål. Kraften er ikke til for kraftens skyld, den er fundamentet for at vi skal nå våre klimamål og videreutvikle eksiste rende og bygge ny grønn industri. Energi krisen i Europa har bidratt til å sette ener gimarkedets funksjon høyt på dagsorden. Energimarkedet fungerer ikke lenger, sa Ursula Von Der Leyen i sin State of the Uni on-tale 14. september. Hvilke konsekvenser får dette for Norge og hva gjør vi nå? Dette blir også tema på konferansen. Rammevil kårene, herunder de ulike institusjonene knyttet til kraftsektoren må innrettes slik at vi når samfunnsmålene, har konkurran sedyktige kraftpriser og sikrer en fornuftig kraftbalanse.  Vigledeross til en god industrikonfe ranse i Bodø.

Arrangørene

I år er naturlig nok kraftsituasjonen og tilgangen på kraft det sentrale temaet på scenen.

Trenger folk for å lage råvarer til morgendagens bransjer

Det finnes ikke en mobil i verden uten komponenter som inne holder kvarts fra Drag i Nordland. I takt med det grønne skiftet ekspanderer The Quartz Corp så fort at det største problemet er mangel på arbeidskraft.

– Vi er første brikke i en lang kjede mot det grønne skiftet, og vi vokser fortere enn vi rekker å få ansatte, sier Cato Lund, fabrikksjef i The Quartz Corp på Drag. Bedriften som produserer ultra-ren sand av kvarts, har også kontorer på Lysa ker, England, Kina og USA.

– Kvarts er et råstoff det grønne skiftet innen solenergi og elektronikk er avhengig av. Silisiumplatene, de svarte skivene på solceller, blir støpt i sand fra oss. Og uten 5G intet grønt skifte, og uten sand fra TQC vil innføringen av 5G kunne forsinkes betydelig, sier Lund.

Grunnmuren for det grønne skiftet TQC er ledende innen leveranse av sand til elektronikk, solbransje og fiberop tikk. Kvartsen blir hovedsakelig hentet ut fra gruver i North Carolina, USA, og blir fraktet til fabrikken på Drag. Der blir steinen kjørt igjennom prosesser med verdens reneste sand som resultat.

– Vi har også gruver i Norge, der en av dem allerede er i drift, sier fabrikksje fen, og forklarer at topp kvalitet på stein og sand er avgjørende.

Ønsker søkere Nå trenger TQC folk fra alle fagområder.

– Vi vokser så fort at det er vel ikke et område vi ikke er på jakt etter folk, sier Lund, og nevner elektro, mekanisk, automasjon, operatør, ingeniør, kvalitet og SomHR. fabrikksjef i TQC er han opptatt av å skape en arbeidsplass der de an satte– Vitrives.skal ha det artig på jobb. Når jeg går ut av kontoret mitt ønsker jeg å høre latter i gangene, sier han.

The Quartz Corp ønsker å bidra til lokal bosetting. Det norske produksjons anlegget ligger på Drag i Hamarøy, som er kjent for sitt spektakulære fjordland skap hvor fjellsidene stuper ned i sjøen.

– Vi tilrettelegger med boliger for nyansatte på Drag, men vi ser at mange også velger å pendle fra nærliggende kommuner og til Hamarøy, avslutter Cato Lund.

ARCTIC CLUSTER TEAM

Sammen om nye bærekraftige løsninger for Nord-Norge, Paris og hele verden.

CorpQuartzTheFoto:

iBatterikompetansefokus

D erfor satte Norsk Industri med medlemsbedrifter vå ren 2021 i gang et prosjekt som skal kartlegge og ana lysere kompetansebehov forbundet med storskala satsing på batteriindustri i Norge. Norsk Industri leder arbeidet som har vært gjen nomført i samarbeid med batteribedriftene, LO og ProsjektetProsess21. harfått navnet BattKOMP, og skal bygge på samspill og involvering langs hele batteriverdikjeden. Aktørbildet har en felles interesse av å stå samlet bak et ini tiativ for å løfte frem de nasjonale kompe tansebehovene. Gjennom prosjektstyret involveres tillitsvalgte i Norsk Industri, Pro sess 21 og LO, samt en bred ressursgruppe av stakeholders fra industri, næringsliv og utdanning. Prosjektet er delt i tre delpro sjekter, med arbeidsgrupper bestående av ansatte i Norsk Industri, LO og klynger.

– Det vi nå ser i Norge og Europa, er en storstilt satsing på storskala batteriproduk sjon. Dette er første gang på lenge at det etableres en helt ny industri, og det skal i de neste årene ansettes et stort antall men nesker, sier Vinnes.

– Hvis vi skal kunne hevde oss i denne konkurransesituasjonen, er det avgjørende at vi får en god forståelse av hvilke kom petansebehov industrien har i hele verdi kjeden, og at det etableres relevante utdan ningstilbud, sier hun.

– Og det må skje hurtig – vi har et ganske begrenset tidsvindu, legger hun til.

Prosjektet er planlagt i tre faser, og prosjek tet har allerede levert på de to første. I fase en ble det foretatt dybdeintervjuer med de største aktørene og en kartlegging av eget kompetansebehov. Resultatene herfra ble så presentert for hele undervisningssektoren, med representanter fra fagskole- til master

gradsnivå.–Vigjennomførte

dette i form av en hel dags workshop i Oslo, der resultater fra dybdeintervjuene og spørreundersøkelsen hvor over 60 bedrifter deltok, ble lagt frem.

– Det resulterte i en detaljert liste over faglige emner som bør dekkes gjennom blant annet etter- og videreutdanningsmo duler, og gapene der denne kompetansen mangler fra det samlede utdanningstilbu det i dag.

– Resultatene ble anonymisert, men es sensen er at vi fikk identifisert viktige om råder.

Vinnes og Norsk Industri er opptatt av å få frem at kompetanseutviklingen innenfor batteriteknologi er en felles oppgave der hele landet må stå sammen.

– Det er en landslagstenkning i dette. Det er viktig at vi får til en samarbeidsånd der konkurransen bedriftene imellom ikke blir

til hinder for effektive og relevante utdan ningsløp som på lengre sikt vil komme hele industrien til gode, sier Vinnes.

– Det var en veldig inspirerende dag der utdanningsinstitusjoner på alle nivåer fikk anledning til å drøfte kompetansebehovene og hvordan de kan løses. Alle viste stor en tusiasme og vilje til å bidra, kjempegøy på alle nivåer, sier hun.

De første resultatene har allerede materiali sert seg på fagskolenivå, der Fagskolen Vi ken og Fagskolen i Agder har tatt ansvar i samarbeid med flere andre fagskoler om å utvikle tilbud. Opplæring som batteriopera tør vil være tilgjengelig fra Fagskolen i Vi ken allerede i januar 2023.

– Fagskolene er best posisjonert til å tilby praktisk rettede utdanningstilbud av kortere varighet, utdanningsmoduler som bygger på eksisterende kompetanse, under streker Vinnes.

– Det er veldig viktig å understreke at alt ikke er nytt – det ligger mye kompetanse i eksisterende bransjer, for eksempel prosess industrien, sier hun.

– Fagskolene har jobbet utrolig effektivt, med støtte fra bransjeprogrammet for bygg og industri i regi av Hkdir, Høyere utdan nings- og kompetansedirektoratet.

– Konklusjonen så langt er at fagskolene er godt i gang med å utvikle nye undervis ningsmoduler for batteriindustri. Så blir det en oppgave å sørge for at tilbudene blir til gjengelig nær behovene, med bruk av fag skoler i hele landet. Innenfor høyere utdan ning handler det mer om å øke kapasiteten i eksisterende utdanningsløp, som for eksem pel prosesskjemi, elektrokjemi, automatiker faget og Industri 4.0.

I tredje fase av BattKOMP prosjektet skal det gjennomføres tre sprinter, i samarbeid med det nasjonale prosjektet Industriløft Battery

Norway, som drives av Eydeklyngen. Det planlegges tre ekspertworkshops i oktober, hvor man vil se på yrkesrettet utdannings program for VGS, kapasitetsløft for batterire levant utdanning innenfor høyere utdanning og nordisk samarbeid om batterikompetan

se.–

Vi vil levere en samlet anbefaling fra BattKOMP prosjektet til regjeringens bebu dede stortingsmelding om kompetansebe hov i arbeidslivet, som skal komme i 2023.

Vi forventes at flere forslag fra vårt arbeid kvitteres ut der, avslutter Vinnes.

Det er dette.tenkninglandslags-eni

BattKOMP ble lansert på Colloseum kino i fjor. F.v. Petter Arnesen, Katrine Vinnes og Hans Petter Rebi fra Norsk Industri.

En kraftsituasjonkrevende

Usikkerhet og bekymring preger situasjonen i kraftmarkedet. – Jeg skulle gjerne sett at vi var i en annen situasjon, både når det gjelder kapasitet og kraftov erskudd, erkjenner olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

V i er inne i en ekstremsitua sjon, der mange faktorer virker sammen og gjør at vi skal være særdeles opp merksomme. Situasjonen er preget av lav fyllingsgrad i magasinene, det har oppstått over tid, og så kommer krigen i Ukraina og forsterker den vanskelige situasjonen vi er inne i, sier

Aasland.–Viser

også at industrien har meldt inn et økende behov i løpet av det siste halvan net året, når det gjelder ny nettilknytning og nytt ønske om forbruk i tida framover, så vi må forberede oss på det. Vi følger situa sjonen særdeles nøye, sier han.

Norge skal være industriens førstevalg

Likevel holder olje- og energiministeren fast ved målet fra Hurdalsplattformen om at ri melig og rikelig fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. For å nå det målet, må det bygges ut mer kraft i tiden som kommer, sier ministeren.

– Jeg vil at Norge skal være industriens førstevalg, og grunnlaget for det handler om at vi må ha tilstrekkelig tilgang på ri melig energi som innsatsfaktor for indus trien vår. I løpet av de tre månedene jeg har vært i departementet, har vi blant an net gjenopptatt konsesjonsbehandlingen av vindkraftanlegg på land, for å utnytte det potensialet. Dessuten har vi lansert tydelige og ambisiøse mål for havvind, som har tre viktige kvaliteter.

– Vi skaffer mer fornybar energi, vi får anledning til å veksle inn fossil energi i for nybar energi, og en så storstilt satsing på havvind legger også til rette for at norsk le verandørindustri får enda et bein å stå på, sier Aasland.

– Det er en industriell mulighet av dimen sjoner. Veldig mye av havvindmarkedet vil kunne bli dominert av flytende havvind etter hvert som tiden går, og da vil norske kompetansemiljøer, norsk industri og nor ske arbeidsfolk kunne være med og ta en betydelig andel av det globale markedet på flytende havvind. Men aller viktigst er det at den muligheten vi har hatt i Norge til å utvikle industri med utgangspunkt i tilgang på fornybar kraft, også skal være der i fort settelsen, sier han.

På kort sikt peker mange på en reell

mulighet for kraftrasjonering allerede høsten 2022. Hvordan ser regjeringen på det?

– Jeg har jevnlig dialog med NVE om det te, og det er klart at det hviler et betydelig ansvar på kraftprodusentene for å håndtere situasjonen. Det er spesielt den regulerbare vannkraften som er viktig i denne sam menheng, og vi forventer at produsentene nå holder igjen på vannet, slik at vi unngår å måtte ta i bruk rasjonering, sier Aasland. Han mener videre utbygging av vannkraft ressursene er en nødvendig del av opprus tingen av energi-Norge.

Vil ha økte investeringer i vannkraft – Etter hvert som vi faser inn havvind og forbruket øker, må vi også sørge for investe ringer i vannkraften, slik at vannkraft kan fortsette å håndtere fleksibilitet når det ikke blåser. Da må det foretas betydelige inves teringer i vannkraftanleggene våre, og jeg er glad for at at Statkraft har varslet nye in vesteringer i i økt kapasitet tida fremover. Dessuten har vi gjort endringer i skattere gimet, og jeg mener at den røde løperen nå er rullet ut for vannkraftprodusentene. Nå er det bare å investere, og i løpet av de siste ukene har jeg åpnet to nye vannkraftverk som skal utnytte allerede regulert vann kraft på en bedre måte. Jeg har også ny lig fått presentert et nytt, stort prosjekt der konsesjonssøknaden er levert til NVE. Det handler om det samme: Gå inn i eksisteren de vannkraftanlegg og oppgradere og øke effektkapasiteten.

Blant de største utfordringene for det norske kraftsystemet er den manglende overføringskapasiteten mellom sør og nord i landet?

– Grunnlaget for å utvikle energinasjo nen Norge videre, er et velfungerende kraft nett som er dimensjonert og utviklet i tråd med økende forbruk. Vi trenger utbygging av nettet, og det må forsterkes. Strømnettut valget som leverte sin rapport den 14. juni har kommet med mange gode forslag, og mange av dem kan implementeres raskt. Jeg er opptatt av at nettet må kunne bygges ut mye raskere enn i dag, og en av de første jobbene blir å rydde opp i køen, der moden het kan være et godt sorteringskriterium, sier Aasland. Han mener også at det vil bli nødvendig å se på andre tilkoblingsalterna tiver.

– Det kan være at vi må benytte tilkob ling på vilkår i større grad enn i dag. Mange har den muligheten allerede, men det har heldigvis ikke vært nødvendig å ta den i bruk, sier Aasland. – Lading av elferger er et eksempel på et behov som kan dekkes uten permanent kraftforsyning. Det kan gjøre at vi kan øke effektuttaket på andre måter enn å øke dimensjoneringen av net tet, sier han. – Det handler også om å utnyt te det eksisterende nettet på en bedre måte, i tråd med nye regler for nettleie som trådte i kraft 1. juli.

Ikke flere utenlandskabler

Den galopperende veksten i kraftprisene er i stor grad muliggjort av eksportmulig hetene gjennom utenlandskabler. Aasland mener at kraftutvekslingsregimet har tjent Norge godt, men at det ikke er ønskelig med noen videre utbygging nå.

– Vi kan ikke leve med disse prisene over tid, og vi har sagt klart ifra at det ikke skal bygges flere utenlandskabler nå – det er ikke noe politisk mål for oss å øke utveks lingskapasiteten. Når det er sagt: Kraftut vekslingssystemet har vært verdifullt, vi har klart å utnytte foretatte investeringer på en god måte, sluppet å komme i situasjoner med rasjoneringsbehov og industrien har sluppet utkoblinger fordi vi har utnyttet et felles nordisk kraftsystem på en god måte, påpeker Aasland. Han peker på at dagens situasjon ikke er første gang det har vært fare for rasjonering, og at Norge til tider vil være avhengig av kraftimport.

– Også i tiden fremover vil det kunne være viktig å få importert kraft til Norge. Alt henger sammen med alt, og vi har ut nyttet systemet godt, men det er uaktuelt å eksponere norsk vannkraft for ytterligere eksportpress. Vi har tilstrekkelig kapasitet nå, sier han.

Opprinnelsesgarantier til besvær Flere har pekt på ordningen med opprin nelsesgarantier som en ordning som virker fordyrende for norsk industri, uten at de sik rer overgang til fornybare energikilder. Re gjeringen har varslet at den ønsker å trekke Norge ut av ordningen, men når og hvordan kan det skje? Aasland viser til pågående ut redninger.–Vijobber for å finne en metode for at særlig industrien skal slippe å betale for

opprinnelsesgarantier. Uavhengig av hva det står på varedeklarasjonen er det jo for nybar kraft som er vår innsatsfaktor – og skal være det fremover. Det å sikre dette bildet er særdeles viktig, sier han.

– Opprinnelsesgarantiene ble innført for å motivere for bygging av fornybar energi – og vi er forpliktet gjennom EØS-avtalen. Vi ser på metoder for å avhjelpe industrien på dette punktet, men det må jeg komme tilbake til når det er ferdig utredet. Indus trien og elektrisitetsproduksjonen i Norge er altoverveiende fornybar. Det skal være et fortrinn også i fremtiden.

Viser de utfordringene vi står over for når det gjelder energiforsyning at vi egentlig ikke er rustet for overgangen til det elektriske lavutslippssamfunnet? Vil overgangen til fornybare energikilder skape en permanent sårbarhet?

– Det elektrifiserte samfunnet er ikke mer sårbart, men vi må ha tilstrekkelig pro duksjonskapasitet til å håndtere det. I frem tiden vil vi ha mer variasjon på både for bruk og effektuttak og produksjon, og det må vi ruste hele kraftsystemet for. Regje ringen har satt i gang en rekke utredninger som vil gi grunnlag for gjennomtenkte og gode beslutninger. Alt henger sammen med alt, men vi holder fast på ambisjonen om at her i landet skal tilgang til fornybar kraft til en rimelig pris være blant våre fremste konkurransefortrinn. Vi skal snu hver stein for å finne løsninger som utvikler Norge til en virkelig attraktiv industrivertsnasjon, avslutter Terje Aasland.

det.åkapasitetproduksjonstilstrekkeligvisårbart,ersamfunnetelektrifiserteDetikkemermenmåhatilhåndtere

VELG NESNA!

– Målet for omstillingsprogrammet er at næringslivet skal velge Nesna, en utrolig vakker kommune i hjertet av Helgeland, forteller Reve.

– Det handler om å være en god vert skapskommune, og det har Nesna kommu ne tatt på alvor. Og nye næringslivsaktører vil raskt oppdage at det allerede finnes en avansert og fremgangsrik næringsklynge her, sier han, og sikter til bedrifter som Pharmaq Fishteq, som blant annet har ut viklet en unik vaksinerobot til bruk i opp drettsnæringen, og Goodtech, en av Norges største bedrifter innenfor automasjon. Sel skapet driver en FoU-avdeling på Nesna.

Nesna Havvind Havvind seiler opp som den kanskje viktig ste løsningen på fremtidens energibehov,

og utgjør en betydelig mulighet for leveran dørindustrien langs norskekysten. Nesna havvind er et konsortium med initiativta ker Westcon i spissen, og med Celsa Nordic, Nexans Norway og Helgeland betong som deltakere. Dr. Tech Olav Olsen AS er rådgi ver i prosjektet som går ut på å produsere fundamenter for havvindmøller i betong.

– Betongfundamenter kan bygges med lavere CO2-utslipp enn stål, og Dr. Tech. Olav Olsen har utviklet en såkalt vippe krybbe som gjør det enkelt å montere hav vindturbinen i fundamentet, forteller Reve.

– Betongmodulene kan enkelt monteres ved hjelp av en vippekran som «klikker» sammen fundamentet som skal produseres her på Nesna. Etter at er montert til betong fundamentet kan enheten slepes til stedet der den skal stå, sier Reve.

Nesna kan by på store naturopplevelser.

– Dette er flytende havvindmøller som forankres i havbunnen med sugeanker, tilpasset de store dypene i Nordsjøen, leg ger han Nesnatil.har gode forutsetninger for denne typen satsing, både i form av en leverandørindustri med vilje til å satse, og egnet produksjonssted med brådyp rett utenfor kaikanten. Reve forteller at pro sjektet nå er i kapitalinnhentingsfasen for utvikling av selve anlegget.

– Europa skriker etter energi, og dette er en teknologi med enormt potensial, fastslår han. Ikke bare vil produksjonen ha lavt CO2-avtrykk, men selve produk sjonsmetoden er effektiv og senker kost naden per vindmølle med 30–50 prosent.

– Slik energimarkedet er nå, vil dette initiativet kunne bidra med ny kraftpro

duksjon. Nordland fylkeskommune har uttrykt sterk støtte til prosjektet, noe vi er veldig glade for, sier Bjarte Reve.

Satser på havbruksutdanning Havbruk er det andre hovedsatsings området for omstillingsprogrammet på Nesna. Her vil programmet bygge videre på de lange tradisjonene Nesna har som opplæringskommune.–Lærerutdanningen her på Nesna har hundre år lang historie, og at den nå har gjenoppstått ved Nord Universitet på Nes na er en stor inspirasjon for lokalsamfun net, sier Reve. Han forteller at Nordlands forskning i en analyse gjennomført i 2021 har konkludert med at kompetanse er den viktigste innsatsfaktoren i havbruksnæ ringen fremover, og omstillingsprogram

met tar mål av seg til å gjøre noe med situasjonen.–Vitarsikte på å etablere et undervis ningstilbud som vil lede frem til fagbrev innenfor havbruk, kanskje også høyere grader, sier Reve.

– I den sammenheng skal vi også søke om en undervisningskonsesjon for lakse oppdrett i samarbeid med en eller flere lokale lakseoppdrettere. Det vil gi et glim rende utgangspunkt for et godt undervis ningstilbud som vil kunne levere kompe tanse inn i en næring som er svært viktig langs kysten, sier han.

Reiseliv

Den siste søylen i omstillingsprogram met på Nesna, er satsing på reiseliv. Med beliggenheten i hjertet av Helgeland, og

et øyrike, ligger forholdene godt til rette, mener Reve.

– Dette er blant verdens vakreste tu ristdestinasjoner, med rike muligheter til jakt, fiske og friluftsliv, i tillegg til at vi har sterke lokale kulturtradisjoner, som for eksempel dunsanking, sier Reve.

– Det er allerede et godt tilbud av små reiselivsbedrifter i kommunen, men det er avgjort plass til flere, sier Reve.

– Med omstillingsmidler i ryggen og sterk støtte fra et levende og engasjert lo kalsamfunn, er det store muligheter her, sier han.

Bjarte Reve leder omstillingsprogrammet på Nesna.

Vippekrybbe som gjør det enkelt å montere havvindmøllene.

Foto: Halvor Hilmersen.

Foto: Halvor Hilmersen.

Foto: Westcon Helgeland.

Med hjerte for industrien

H an kunne ikke tenkt seg å være politiker, Ståle Kyl lingstad, men industripoli tikk ligger hans hjerte nær. Petroleumsingeniøren som i dag styrer et av Norges største privateide selskaper mener Norsk In dustri er en viktig samfunnsaktør der det er fornuftig å bruke krefter.

– Norsk Industri er godt organisert og tett knyttet til ikke bare NHO, men også LO, Fellesforbundet og Industri og Energi. Det betyr mye for samspillet i det norske arbeidslivet, og gir innflytelse og mulighet for påvirkning, sier Kyllingstad. Han mener den norske frontfagsmodellen har tjent alle parter godt, og er opptatt av at den blir vi dereført.–Men det er viktig at ledelsen i bedrif tene blir engasjert, og da særlig folk som er

en del av produksjonen. Og Norsk Industri skal være en organisasjon for både små og store bedrifter, og kanskje skal vi kunne støtte særlig mindre bedrifter mer direkte, for eksempel med juridisk ekspertise, eller ekspertise på aktuelle saker som innleie. Det vil være til stor hjelp, sier han.

På spørsmål om hva som er de største ut fordringene for norsk industri i årene som kommer, er Kyllingstad klar.

– Det handler i stor grad om at vi er i en evig omstillingsprosess, og det har vi egentlig alltid vært. Et eksempel: fra å bygge opp petroleumsnæringen til havs, har vi gått inn i en fase med vedlikehold, og etter hvert riving av plattformer. Sam tidig vil denne industrien avta, mens an dre vil øke. Nå skal vi inn i en fase der det er vindmøller til havs som skal bygges

og deretter vedlikeholdes. Energibransjen står overfor store utfordringer og ikke minst store muligheter, mener Kyllingstad.

– Jeg etterlyser mer forskning på hvor dan vi kan bruke gamle oljeinstallasjoner i det grønne skiftet, for eksempel til CO2fangst og lagring. Norge har et ansvar for å rette opp i skadene etter produksjon som har gjort oss søkkrike, sier Kyllingstad.

– Hydrokarbonbransjen er på vei ned, det vi diskuterer, er egentlig hvor bratt vinkelen skal være. Vi går over i neste ge nerasjon energiproduksjon, og slik jeg ser det, er det vår plikt å utnytte de enorme havområdene til å produsere kraft basert på havvind. Vi er nødt til å hjelpe oss selv og Europa i en vanskelig situasjon og ofre havområder for å oppnå stabil energiforsy ning, mener Kyllingstad.

Da korona-pandemien traff verden i februar 2020, opplevde gründeren den mest drama tiske perioden i sitt yrkesaktive liv. På kort tid sanset alt opp, og en tredel av de ansatte i IKM-gruppen mottok permisjonsvarsel. Selv om Kyllingstad og konsernet likevel oppnådde et akseptabelt resultat da aktivi teten tok seg opp, mener han at vi ikke er ute av pandemien ennå.

– Vi har lært vanvittig mye. Sånn jeg ser det, traff Vesten bedre i pandemihåndterin gen enn andre land som for eksempel Kina. Vi hadde ikke noe system på plass for å håndtere krisen, men jeg mener regjeringen gjorde en god jobb med gradvis å få på plass et system som ivaretok husholdninger og oss som næring, fastslår Kyllingstad.

– Vi må erkjenne at slike ting kan inn treffe og kommer til å skje igjen, og være så forberedt det går an, sier han.

– Det nytter ikke bare å sitte på sidelinjen og være kritiker, sier Ståle Kyllingstad, konsernsjef i IKM-Gruppen og styreleder i Norsk Industri.

Ståle Kyllingstad, styreleder i Norsk Industri.

Men ettervirkningene av pandemien er med oss i form av prisstigning, deglobalisering og økt nasjonalisme. Krigen i Europa be kymrer Kyllingstad mer enn høye strømpri ser akkurat nå.

– Den geopolitiske situasjonen som har oppstått i kjølvannet av pandemien, er pre get av konflikt. Den globale samhandlin gen stanser opp, og sammen med den økte pengemengden som er en konsekvens av korona-tiltak, driver det prisene opp. Glo baliseringen skapte et lavt prisbilde, og nå ser vi det motsatte. Det innebærer helt nye regler, sier Kyllingstad.

– Det er provoserende når noen sier at det bare er én grunn til den situasjonen vi nå er i, bildet er langt mer komplekst, slår han fast.

Selv vokste gründeren Ståle Kyllingstad opp på gård, i nær kontakt med dyr og natur. Det har vært med å forme ham.

– Det skaper en egen form for realisme når man spiser sin egen tamgris til jul, sier han.–Selv om vi ikke fikk vite det før etter at vi hadde spist, legger han til med et smil.

– Så jobbet jeg mye som dreng, og på gårdsbruk får man raskt ansvar hvis man løser oppgavene.

Sin første stilling fikk han på Braut Plantes kule på Klepp. Sjetteklassingen syklet fem

kilometer hver vei og trivdes godt.

– Petroleumsbransjen kom jeg inn i litt tilfeldig. Jeg var immatrikulert for å studere matematikk i Bergen da jeg ble innkalt til militæret, så jeg endte med å søke en jobb på sokkelen, som jeg fikk. Det var mitt møte med oljenæringen, jeg sto i skrubben på plattform, tjente godt og hadde mye fritid. Etter endt militærtjeneste hadde jeg bestemt meg for å studere til petroleumsingeniør, og slik ble det, forteller Kyllingstad.

Det var som avdelingsleder i Hydrotech Kyl lingstad tok sitt livs sjanse. Med finansier ing blant annet i eget byggelån på privat huset, kjøpte han avdelingen han ledet, og resten er – som man sier – historie.

– Jeg hadde klokketro på at jeg ville kom me til å få det til. Jeg var uenig med ledel sen, og mente at det var store muligheter. De tilbød meg å kjøpe, og jeg slo til. Det var starten på en veldig hyggelig reise sammen med gode kollegaer som egentlig aldri har stresset meg, sier Kyllingstad.

– Jeg har alltid sovet godt om natten –godt, men innimellom, for lite, sier han med et smil. I dag sysselsetter konsernet ca. 3000 personer og har virksomhet i en rekke land.

På fritiden tilbringer konsernsjefen tiden sammen med sine irsksettere Pin-Up (kalt Pi) og Mari, og i nordisk terreng på jakt

sammen med jaktlaget han har vært en del av i førti år. Han er stolt over det han har fått til, og er opptatt av at norsk ungdom skal følge sine drømmer og gi det beste de har.

– Det er viktig å våge å ta ut sitt potensi al. Det er nesten som en forpliktelse overfor samfunnet og fellesskapet, avslutter han.

Hydrokarbonbransjen er på vei ned, det vi diskuterer, er egentlig hvor bratt vinkelen skal være.

Det skaper en egen form for realisme når man spiser sin egen tamgris til jul, sier han.

Foto: Norsk Industri.

Vi bygger den bærekraftige fremtiden!

I snart 70 år har vi utdannet ingeniører for Norge. Like lenge har vi bidratt til en solid infrastruktur i et arktisk klima.  Vi har lang tradisjon for godt og nært samarbeid med

næringslivet. Sammen spisser vi nå kompetansen innen ny grønn industri for å løse morgendagens utfordringer.  For sammen bygger vi den bærekraftige fremtiden.

Fakultet ogingeniørvitenskapforteknologi

Fagskolen Viken bak landslag for batterikompetanse

I Norge planlegges det flere batterifabrikker, og det vil bli behov for flere tusen ansatte i den nye industrien. Sammen med flere andre fagskoler har Fagskolen i Viken etablert fagutdanning som vil gi ettertraktet kompetanse.

– Det er et landslag av fagskoler som nå går sammen om å skape et helt nytt og etterlengtet tilbud til fagfolk som vil satse på batteribransjen, sier Eirik Hå gensen, rektor ved Fagskolen i Viken. Sammen med fagskoler i Vestland, Ro galand, Nordland og Innlandet har Fag skolen i Viken ledet arbeidet som har munnet ut i nye utdanningstilbudet.

– Kompetansekravene springer ut av BattKOMP-prosjektet i regi av Norsk In dustri og LO, og vi har tatt på oss leder trøya for å komme den nye industrien i møte, sier Hågensen.

– Nå er det klart at vi kan tilby et stu die som sikrer at fagarbeidere og de som blir realkompetansvurdert en utdanning som er relevant for å gå rett i jobb i bat terindustrien allerede fra januar 2023. Vi håper og tror at dette studiet vil være at traktivt for mange søkere, sier han.

– Fagskolene er den utdanningsfor men som har tettest kontakt med ar beidslivet og arbeidslivets behov, og stu dietilbudet er etablert og utviklet i nær tilknytning til industrien og det de iden tifiserer som viktige kompetansebehov.

Studiene vil tilbys av Fagskolen i Viken i samarbeid med Fagskolen i Nordland i

Mo i Rana, i tillegg til at studiet vil tilbys på –Østlandet.MoiRana er et naturlig valg, siden Freyr allerede er i gang med bygging av batterifabrikker der, sier Hågensen.

– Hvor tilbudet vil bli på Østlandet, vil bli klart ganske snart.

Målet på sikt er å etablere en perma nent toårig deltidsutdanning som gir 60 studiepoeng, der alle sider av battericel leproduksjon blir berørt, forteller Hågen sen.– Studiet vil være fleksibelt, sam lingsbasert og desentralisert, slik at vi i god fagskoletradisjon kan gi et tilbud til voksne som allerede er i jobb, men som har behov for faglig påfyll, sier han.

I et stramt arbeidsmarked som skal be tjene en industri i rivende teknologisk utvikling mot det grønne skiftet, er det krevende å rekruttere riktig kompetan se. Hågensen mener fagskolene er en na turlig del av løsningen, og vil være med på å drive frem riktig kompetanse som er nødvendig for et grønnere samfunn.

– I tillegg vil vi gjerne være med på å gi folk som i dag står utenfor arbeids markedet en mulighet til å bli en del av de nye satsingene, sier han. Her er fag

skolene spesielt godt egnet, siden vi har undervisningsmetoder som er spesielt godt egnet overfor studenter som ikke har gått på skolen på noen år. Dessuten er vi praktisk orientert, noe som passer denne gruppen godt, sier han.

Som rektor ved Fagskolen i Viken er Hågensen glad for å være til nytte – både for samfunnet og på veien gjennom det grønne skiftet.

Vi i fagskolene tar utgangspunkt i det

vi har og benytter oss av et stort nettverk i industrien for å skaffe de fagfolkene vi har behov for. Vi liker å ta tak i samfun nets utfordringer og bidra til å løse dem, sier Hågensen.

Neodym er et viktig grunnstoff. Vi finner neodymmagneter blant annet i datamaskiner.

Foto: Hampus Lundgren

P å mindre enn et år har det som vil bli Norges første batterifa brikk reist seg ved kaikanten i Mo i Rana. Freyr Battery, som ble børsnotert i USA i juli 2021, har som mål å bli en av ver dens største produsenter av litium ion-bat tericeller i løpet av få år, og pilotfabrikken som ventes å bli satt i drift første kvartal 2023 vil fungere som opplæringsarena og testsenter for den krevende produksjonen.

– Pilotfabrikken er i ferd med å komme på plass, og denne fasen, med installering og innkjøring, blir uhyre spennende, sier Bergan.Detsom er spesielt med batteriproduk sjon, er at den består av svært mange ulike prosesser, og det hele starter i et prosessan

legg der råvaren, Lithium Ferro Phsophate (LFP) bearbeides, forteller han. Deretter skal massen tørkes og bearbeides, slik at den får rett kornstørrelse og mekaniske egenskaper, før den gjøres om til en leirak tig masse som støpes ut på en folie og dan ner enhetsceller – grunnlaget for det ferdige produktet.–Idenendelige prosessen blir disse en hetscellene stablet i stacks som så sveises inn i en pose. Battericellen skal deretter ak tiveres og testes, forteller Bergan.

Og det skal skje under ekstremt kontrol lerte forhold, der ikke bare støvfrihet er essensielt, men også temperatur og fuktig het. Det minste avvik, og produktet får feil. Pilotfabrikken vil få en fullskala produk

sjonslinje, men enkelte oppgaver som vil være fullautomatisert i Giga-fabrikken, vil utføres manuelt.

– Formålet med pilotfabrikken er først og fremst kvalifiseringsløp på kunder og pro dukter, sammen med utvikling, testing og forbedrete resepter, sier han.

– Dessuten vil den fungere som opplæ ringsarena. Alle som skal jobbe for oss i Freyr, vil få opplæring her, forklarer han.

For Freyr Battery skal rekruttere mange og godt kvalifiserte medarbeidere i måne dene som kommer. Bedriften har allerede en organisasjon med mye batterikompe tanse på plass, rekruttert fra blant an net India, Øst-Asia, Japan og England. Nå skal bemanningen av produksjonsløpet på

plass, og Bergan leter etter folk fra Norge og Skandinavia med formalkompetanse på bachelor- og masternivå.

– Vi er ute etter folk med variert bak grunn, og ikke nødvendigvis bare batteriin geniører, sier han. Ingeniører innen kjemi, automasjon og maskin er aktuelle fagområ der, det er plass til folk med mange forskjel lige utdanningsløp, sier han.

Freyr kommer til å gå først i marke det med såkalt Energy Storage Solutions (ESS). Dette er kraftige energilagringsløs ninger som først og fremst vil bli benyt tet til mellomlagring av sol- og vindkraft i kraftdistribusjonssystemer, og de inngikk nylig en partneravtale med japanske Ni dec verdt 30 milliarder kroner for å mar

kedsføre ESS-løsninger.

– Med stadig flere el-kjøretøyer på veiene, vil den punktvise belastningen på nettet kunne bli for stor. ESS-løsningene vil kunne bidra til å utjevne slike belastningstopper, for eksempel når mange skal lade samtidig, sier kommunikasjonsdirektør Hilde Røn ningsen.–Slike løsninger kan også være veleg net til bruk i nyttekjøretøyer som har jevn driftstid.

Både hun og Bergan ser frem til oppstart av produksjonen i andre kvartal 2023.

– Vi gleder oss veldig, men vet at det kommer til å koste blod, svette og tårer, sier han med et smil.

Med en stor satsing som den i Mo i Rana, er vi helt avhengig av et godt samarbeid med kommunen og fylket, sier Hilde Rønningsen i Freyr Battery, som er imponert over innsatsen kommunen gjør for å legge til rette for vekst.

– Mo i Rana er en kommune med lange industritradisjoner, og samarbeid er viktig, både med øvrig industri og kommunen. Det gjelder både den næ ringspolitiske siden og selve det kommunale tilbudet, sier Rønningsen. Hun mener Rana kommune har forberedt seg godt.

– Det er satt i gang et vekstmobiliseringsprogram i regi av næringseta ten, og det er prosjekter i gang i forbindelse med opprettelse av internasjonal skole, HR-nettverk for å ivareta partnere, og teknisk avdeling har rustet opp kapasiteten på bygg- og plansak. I tillegg har nå FREYR stilt med en finansiell garanti som gjør at flere boligutviklere i Rana kan starte byggingen av nye prosjekter før de har solgt det antall enheter de vanligvis må ha før bygge start, forteller Rønningsen.

– Når det dessuten er bevilget nærmere 500 millioner til bygging av ny storflyplass i 2025, må vi si at Rana-samfunnet er rustet for vekst.

Ny bransjeforening for industrikraftforedlende

Kraftforedlende industri samler ny bransjeforening i Norsk Industri. Konsernsjef Helge Aasen i Elkem er valgt som styreleder, og vi har tatt en prat om den nye foreningen – og dagens kraftsituasjon.

Prosessindustriens landsfore ning var en viktig del av eta bleringen av Norsk Industri i sin tid. Derfor er det gledelig at Norsk Industri nå tar initiativet til denne bransjeforeningen, som fra starten av teller 15 medlemmer, sier Helge Aasen, konsernsjef i Elkem og styre leder i den nye bransjeforeningen for kraft foredlende industri.

Det er foreløpig ikke gjennomført egne ringvirkningsanalyser for de 15 medlem mene, men flere av aktørene (inkludert Yara, Elkem, Eramet og Norske Skog) er de samme som tradisjonelt regnes med i pro sessindustrien. Det er åpenbart snakk om betydelig

Prosessindustrienvirksomhet.i

Norge sysselsetter 25.000 ansatte, omsetter for rundt 200 mil liarder kroner og representerer rundt 18 prosent av Norges totale eksport av fysiske varer (kilde: Prosess21).

Styrket konkurransekraft

Bransjeforeningens formål er å styrke medlemmenes konkurransedyktighet i og gjennom det grønne skiftet og hevde den kraftforedlende industriens bransjeinte resser overfor myndigheter, forskningsin stitusjoner og andre miljøer som påvirker bransjens rammebetingelser. Kraftpriser og -tilgang vil være et viktig arbeidsområde.

– Med eget bransjeforum vil denne vik tige delen av norsk industri få anledning til å møte styret i Norsk Industri oftere enn tid ligere. Det er spesielt viktig nå som vi står i en turbulent situasjon hva gjelder kraft og energipriser, sier Aasen. Han understreker

at bransjeforeningen ennå ikke har hatt an ledning til å utforme noen felles politiske standpunkter, og Aasen uttaler seg derfor i egenskap av konsernsjef i Elkem.

– Vi har absolutt hatt anledning til å drøfte viktige temaer, men det er for tidlig å flagge klare, felles synspunkter, sier han.

Den aller viktigste enkeltsaken på kort sikt er risikoen for rasjonering av kraft i lø pet av kommende vinter og vår.

– Det er en sak som opptar alle akkurat nå, fordi det vil ha store konsekvenser for all kraftkrevende industri i Norge, under streker Aasen.

– Arbeidet i foreningen vil nok ellers ha mer å gjøre med det langsiktige perspekti vet, der gode videreutvikling og gode ram mebetingelser vil stå sentralt, sier Aasen.

Samarbeidsprosjekter i verdikjeden

For Elkems del handler mye om å skape og tiltrekke seg prosjekter som kan styrke kompetansen innenfor materialteknologi ytterligere, i tråd med nye krav til materia ler i for eksempel batteriindustrien.

– Her mener jeg Norge har gode forutset ninger for å bli en ledende nasjon, men vi trenger rammeverk for virkemidler som er like gode som de vi ser rundt oss i europeis ke naboland, sier Aasen.

– Dette handler primært om å posisjonere seg som leverandør til en fremvoksende eu ropeisk batteriindustri som kommer til å bli svært viktig i årene som kommer.

– De strategiske virkemidlene i det som kalles European Projects of Common Eu ropean Interest (IPCEI) legger til rette for å delta i større industrielle samarbeidspro

sjekter om strategiske verdikjeder. Dette gir større fleksibilitet innenfor EØS-regelverket, og er noe Norge absolutt bør delta i, både med tanke på batteri, hydrogen, havvind og landvind, sier Aasen.

Han mener også at det er behov for en mye sterkere satsing på produksjon av for nybar energi i Norge.

– Det er vel noe de fleste vil kunne være enige i, men aller først må det komme tiltak for å avhjelpe den kortsiktige situasjonen, for å unngå rasjonering, fastslår han.

– Vi har ikke fått innsyn i hva en even tuell rasjonering vil innebære, men det vil uansett være svært uheldig, både for kunder og produsenter og ikke minst økonomisk.

Aasen er i likhet med mange opptatt av å øke fyllingsgraden i kraftmagasinene på Øst- og Sørlandet.

– Det er klart at eksport nå gjør situasjo nen enda mer utfordrende, sier han.

– Noe må begrenses om vi skal oppnå å få mer vann i magasinene. Det handler om nasjonal forsyningssikkerhet. Mange EUland har satt begrensninger knyttet til lagre av gass, for å ha en viss bufferkapasitet. En tilsvarende ordning i Norge vil neppe være i strid med EU-regler, mener Elkem-sjefen.

Mye å hente med ENØK Andre tiltak Aasen peker på, er økt satsing på landbasert vindkraft, forsering av hav vindsatsingen og oppgradering og bedre ut nyttelse av vannkraftressursene. Aasen er også opptatt av ENØK-tiltak, der industrien har mye å hente.

– I Elkem har vi gjennomført ENØK-tiltak i Salten ved å installere et energigjenvin

ningsanlegg som produserer rundt 270 Gwh, tilsvarende kraftforbruket til rundt 15.000 norske husholdninger. Det ble gjen nomført med støtte fra Enova, men siden siden da er tildelingskriteriene endret, og det gis ikke lenger slik støtte. Det er det jo mulig å gjøre noe med, sier Aasen.

På spørsmål om han har noen bestillin ger til politikerne på kort sikt, peker Aasen på flere ting. For det første: Små og mellom store bedrifter må få mulighet til å inngå fastprisavtaler på strøm.

– Det er også viktig at man nå følger nøye med magasinfyllingsgraden og setter inn tiltak før det er for sent. Jeg har forståelse for at man vegrer seg for å gripe inn i mar kedet, men samtidig er ikke strøm hvilken som helst vare, det er også snakk om sam funnskritisk infrastruktur. Jeg tror det vil være svært alvorlig for enhver regjering om man kommer i den situasjonen at magasi nene er tømt, avslutter Aasen.

Vi har ikke fått innsyn i hva uheldig.værevilre,vilrasjoneringeventuelleninnebæmendetuansettsvært

Helge Aasen er konsernsjef i Elkem.

Foto: Elkem.

Den grønne sinken fra Hardanger

Boliden Odda er allerede et klimavennlig sinksmelteverk. Nå legger vi åtte milliarder på bordet, moderniserer verket, øker produksjon og bemanning, og gjør oss klare til å ta rollen som verdens grønneste og mest moderne sinkverk.

Boliden Odda er det eneste sinkverket i Norge. Vi har 100 års ansiennitet i faget, vi produserer 200 000 tonn sink som har høy kvalitet og lavt karbonavtrykk, hvert år. Vi omsetter for 1,4 milliarder kroner. Krafta vi tren ger til produksjonen henter vi fra vannet som inngår i et evig kretsløp på Hardangervidda.

Nå har vi lagt ut på en viktig, superambisiøs og spennende reise. Den ene dimensjonen ved reisen vår handler om økt volum og økt bærekraft.

• Fremtiden vil trenge mer sink, og metallet vil være en sentral del av Det grønne skiftet. Denne sinken må kunne produseres klimavennlig, og det gjør vi i Hardanger.

• Vi vil fortsette med det vi er veldig gode på, og nå øker vi, fra 200 000 tonn sink til 350 000 tonn. I lø pet av årene 2016 – 2024 vil Boliden Odda ha doblet sinkproduksjonen uten å endre karbonavtrykket.

Den andre dimensjonen ved reisen vår er digital.

• Samtidig som vi nesten dobler produksjonen, moder niserer vi verket til en digitalisert produksjon, og tar i bruk moderne digitale løsninger for både produk sjon, teknikk og vedlikehold.

• Vi erstatter krevende, kjedelige og sikkerhetsmessig utfordrende arbeid-prosesser, med digitaliserte og automatiserte løsninger. Det gjør oss også mer ener gieffektive.

I løpet av de neste to åra vil vi øke bemanningen fra 300 til 360 medarbeidere, og bidrar til at folk i Hardan

ger kan legge trygge planer for en lang og bærekraftig framtid her. Slik handler vi både globalt, med å forsyne framtida med sink med lavt karbonavtrykk, og lokalt ved å satse på regionen vår og lokalsamfunnet vi er en del Ingenav.andre smelteverk kan gjøre den reisen vi nå har lagt ut på.

Hvorfor Odda da, og hvorfor Odda nå?

Sink er et grunnstoff i naturen. For å hente ut sinken fra malmråstoffet trengs faglig kompetanse, tekniske metoder og ikke minst mye kraft til den elektrokje miske prosessen og til smelteprosessen. For over hun dre år siden ble fabrikkene lagt til steder som Odda på grunn av tilgang til vannkraft. Den samme rene og fornybare energikilden er en hovedårsak til at Boliden har bestemt seg for å satse kraftig på verket sitt i Odda. Å smelte sink ved hjelp av vannets evige krettsløp gir nesten ingen CO2-utslipp.

Det er bare et par steder i verden det produseres sink ved hjelp av vannkraft, og Odda er ett av dem.

Åtte milliarder

I 2021 besluttet derfor konsernet Boliden AB å gjøre sel skapets største investering noen gang, i Odda. Investe ringene på åtte milliarder NOK, skal brukes til å øke sinkproduksjonen med 70 prosent, øke bemanningen fra 300 til 360 medarbeidere, og til å omstille verket for å møte fremtiden. Det skal bygges en helt ny svovel

syrefabrikk, en ny elektrolysehall, og et helt nytt – og verdens største – røsteanlegg. I tillegg skal det bygges et nytt prosessanlegg for et nytt produkt, som er bly og sølv, med ny teknologi som gjør i stand til å hente ut viktige verdier av avfallsproduktet vårt, som ellers ville gått til deponi i fjellhallene.

Derfor her og derfor nå For verden trenger mer sink, og den trenger sink som er laget på en trygg og klimavenlig måte. Den beste plassen i verden, med umiddelbar nærhet til den re neste energikilden vi har, nemlig vannkraft, er nettopp Odda i Hardanger.

I fremtiden skal en betydelig del av dette metallet ha sitt opphav i grønne gruver i Bolidens portefølje, det skal prosesseres og smeltes ut i Hardanger ved hjelp av dyktige fagarbeidere og ren vannkraft, og dette vil være vårt bidrag i de store omstillingene som verden og menneskeheten skal møte i fremtiden.

Det er lett å føle avmakt for hvordan vil kan møte en utfordrende fremtid. Boliden Odda har funnet sin veg videre. Dette tror vi på, dette vil vi gjøre.

Vi skal være en del av fremtiden.

Boliden.comtenkbolidenOdda.no

fotobyline: Kai-Inge Melkeraaen

Statkraft: Mot kraftoverskuddredusert

H vor alvorlig ser Statkraft på den nåværende kraftsitua sjonen i Norge?

– Vi ser svært alvorlig på situasjonen både Europa og Norge er inne i nå. I forkant av Putins invasjon av Ukraina holdt Russ land tilbake gass, og dette har bidratt til en akutt energikrise i Europa og en priskrise i Norge. Europa trenger både gass og forny bar energi. Bare EUs plan for å frigjøre seg fra russisk gass vil kreve en enorm økning i fornybar – opp til nærmere 70 % i 2030. Norge vil også ha behov for mye fornybar energi fremover. De høye prisene i Norge nå skyldes ikke at Norge ikke har kraftover skudd i normalår, men situasjonen viser til fulle hvorfor vi nettopp bør bevare et krafto verskudd her i Norge.

Hvilke tiltak på kort sikt er aktuelle for å skape en mindre presset situasjon?

– På kort sikt må vi ha gode ordninger for å kompensere for de høye prisene. Vi har al lerede en god ordning for husholdningene, og jeg er sikker på at det kommer ordnin ger for næringslivet også. For industrien er langsiktige kontrakter et viktig verktøy. Norsk industri og kraftprodusenter som Statkraft er gjensidig avhengig av hveran

dre.  Idagens situasjon med risiko for energi-

knapphet på kontinentet, lagrer vi vann. Som kraftprodusent er det vår jobb å se fremover og ta hensyn til fremtidig usikker het. For oss som produsent er det avgjøren de at vi har kraft når behovet i samfunnet er størst, og vi lagrer derfor vann nå.

Hvor stort er merpotensialet innenfor vannkraft de neste årene? Hva innebærer en opprustning av eksisterende vann kraftanlegg?

– Forutsetningene for innvesteringer i norsk vannkraft har endret seg de siste årene. I tillegg har rammebetingelser som endret grunnrenteskatt gjort vannkraftpro sjekter mer lønnsomme. Dette er viktig for den videre utviklingen av vannkraft i Norge fremover. Deter

krevende å anslå potensialet for vannkraft i Norge de neste årene. Det av henger av hvor mye vi skal kutte av utslipp og hvor mye havvind eller landbasert vind kraft som kommer inn. Vekst innen ny vannkraft vil kreve politisk vilje, effektive konsesjonsprosesser og balanserte avvei ninger mellom ulike samfunnsinteresser og natur.  Det er kun gjennom effektive og gode konsesjonsprosesser vi vil kunne sikre en utbygging av vannkraften i tråd med samfunnets behov for både ny og reguler bar kraft. Skal vi i tillegg lykkes med både

vekst og bevaring, mener jeg nasjonal og lokal forankring er en forutsetning. Stat kraft har allerede betydelige investeringer i eksisterende vannkraftportefølje og har ny lig sendt konsesjonssøknad på Folgefonna, som vil gi en stor økning i effekten. I årene fremover vil det bli enda flere slike investe ringer fra Statkraft.

Mange mener at Norge er på vei inn i en situasjon med kraftunderskudd på mel lomlang sikt. Hvordan stiller du deg til den påstanden?

– Frem mot 2030 forventes det at kraftfor bruket øker mer enn kraftproduksjonen, og at dagens kraftoverskudd reduseres. Hvor mye er derimot usikkert. Ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2021–2026 kan kraftoverskuddet i et normalår falle fra 15 TWh i 2021 til 3 TWh i 2026, mens NVE tror at overskuddet vil være på 7 TWh i 2030. Norge er heldigvis del av det nordiske kraftmarkedet, og på nordisk nivå er det an slått et fortsatt kraftoverskudd i årene frem over. Uansett venter vi at kraftoverskuddet reduseres betraktelig de kommende årene, og det er derfor klart at vi har et tydelig behov for å produsere mye ny kraft i årene som kommer.

Har du noe syn på hva Norge kan gjen nomføre av tiltak for å gjenopprette en situasjon der energi er et viktig konkur

ransefortrinn for Norsk Industri?

– Norsk industri har i dag et konkurran sefortrinn, og det må bevares. Løsningen er å produsere mer fornybar energi i Norge. Vi har betydelige fornybare energiressurser, både på land og til havs. Vindkraft på land og solkraft vil gi oss kraft raskest, havvind vil gi de store volumene – men vannkraften er ryggraden i kraftsystemet som gir den nødvendige reguleringsevnen.

I hvilken grad mener du at eksportbe grensninger og sterkere kontroll over ma gasinfyllingsgrad er nødvendig i dagens situasjon?

– Det er forståelig at man vurderer tiltak i kraftsystemet i dagens situasjon, men de må som et minimum bidra til forsynings sikkerhet eller lavere priser. Det vil neppe eksportbegrensninger bidra til. Hvis Norge nå legger begrensninger på eksporten, kan vi nok forvente mottiltak fra våre naboland.

Da kan vi selv forårsake den situasjonen vi nettopp ikke ønsker; at vi ikke har mulighet til å importere fra andre land. Eventuelle nye magasinrestriksjoner kan bety at vi har mindre kraft tilgjengelig og at fleksibiliteten i vannkraftverkene reduseres. Tidligere ut redninger gjennomført av Sintef har vist at dette vil gi høyere priser for forbrukerne og et tap for samfunnet totalt sett.

Julie Wedege er direktør for politikk og Statkraft.

Foto: Statkraft.

Forsker for metallproduksjonbærekraftig

Innenfor metallurgisk industri er det stadig sterkere fokus på løsninger for å gjøre næringen mer bærekraftig. Sintef og NTNU leder an i utviklingen.

Metallurgisk industri har en over hundre år lang his torie i Norge, og norske forskningsmiljøer er verdens ledende på feltet. NTNU og SINTEF driver SFI Metal Production i Trondheim, sammen med de store metal lurgiske bedriftene som Elkem, Eramet, Hydro, Alcoa og –flere.Metallindustrien er blant Norges største landbaser te næringer, og norsk metallindustri er allerede blant verdens reneste, sier senterleder og forretningsutvikler i SINTEF, Aud Nina Wærnes.

– Likevel øker konkurransen internasjonalt, og det er nødvendig med kontinuerlig forskningsinnsats for å beholde vår posisjon. Vi jobber for å finne morgenda gens løsninger, sier hun.

Utslippsfrie prosesser og bedre ressursutnyttelse er stikkord for forskningen som foregår i tett samarbeid mellom NTNU, Sintef og industrien.

– Nye elektrolyseprosesser uten CO2-utslipp, bio karbon eller hydrogen som reduksjonmaterialer, me tallotermi og tettere forbindelse mellom ulike metall industrier for å få mer ut av råvarene, CCS-løsninger og ikke minst utnyttelse av restvarmen fra prosessene er alle ting det forskes på nå, sier Gabriella Tranell, profes sor i prosessmetallurgi ved NTNU.

Aktiviteten er økende, og det er et stort trykk i næ ringen for å finne løsninger som kan bidra til å opp fylle ambisjonen om å være utslippsfri innen 2050, sier Tranell.–Alle

aktørene i næringen har prosjekter gående, og det investeres mye. Dette er noe bransjen tar på det største alvor, sier hun.

Wærnes og Tranell er bekymret over kraftsituasjonen, særlig på lengre sikt. Men allerede er det aktører som har måttet senke aktivitetsnivået som følge av de ek straordinært høye kraftprisene.

– På sikt er det en stor trussel. Per nå har de fleste store aktører langsiktige avtaler, men de skal også re forhandles, sier Wærnes.

– Det å bruke strømmen i Norge er viktig, både for norsk verdiskaping, men også fordi alternativet ofte er flytting av industrien til land uten tilgang til fornybare energikilder. Det gjør at sektoren som sådan får et stør re foravtrykk, sier hun.

– Dessuten må vi ikke glemme at dette er en bransje som har stor betydning for en lang rekke lokalsamfunn som i mange tilfelle er helt avhengig av sine hjørne stensbedrifter. Metallindustrien bidrar sterkt til å opp rettholde bosettingen i hele landet, sier hun.

At det norske forskningsmiljøet er i verdenstoppen, vises blant annet gjennom det store antallet EU-pro sjekter som blir ledet fra Trondheim. Blant annet leder professor Tranell SisAl-prosjektet, et stort EU-finansiert forskningsprosjekt der man søker å erstatte karbon med sekundærstrømmer fra aluminiumsindustrien i fremstilling av silisiumlegeringer. Parallelt leder SIN TEF prosjekter for å erstatte karbon med hydrogen i reduksjonsprosesser og utvikler en mer energieffektiv manganprosess (PREMA).

– I PREMA er målet å få frem en mer energieffek tiv produksjon av manganlegeringer ved bruk av in dustrielle avgasser og solenergi – noe som vil redusere energiforbruket og samtidig CO2-utslipp fra prosessen,

forteller Wærnes. SINTEF og NTNU er også partnere i det EU-finansierte HARARE-prosjektet.

– HARARE og HalMAM søker å demonstrere bære kraftige metoder for å benytte hydrogen i reduksjon. Dette er en løsning som på sikt kan gjøre metallin dustrien helt utslippsfri, sier Tranell.

– Det er mye spennende som skjer i en industri som har en helt sentral historisk posisjon i Norge. Er det opp til SINTEF og NTNU, vil vi fortsatt være verdensle dende i fremtiden, avslutter hun.

Fra smeltehytta i Sintefs laboratorium.

Foto: Casper van der Eijk

«Metallindustrien er blant Norges største landbaserte næringer, og norsk metallindustri er allerede blant verdens reneste.»

Narvik

– Europas nordligste

Narvik havn er Europas nordligste intermo dale havn, og en av to havner i Norge som er definert som kjerne havn av EU. – Herfra har man CO 2 fri tilgang til hele den landfaste delen av verden, sier havnedirektør Børge Edvardsen Klingan.

Den isfrie dypvannshavnen, som er Nor ges største havn målt i tonnasje, har siden 1903 vært utskipninghavn for jernmalm, noe som har satt den ettertrykkelig på kar tet som en av Norges viktigste havner. Og siden den gang har muligheten for sømløs overgang mellom skips- og jernbanetran sport vært en av havnens fordeler, samtidig som E6 og E10 går rett forbi havneområdet.

– I tillegg til jernmalm er det verdt å mer ke seg at halvparten av all fisk som trans porteres med jernbane i Norge, starter sin reise her i Narvik, sier Klingan.

– Narvik er en moderne og svært velut styrt intermodal havn, med kapasitet og infrastruktur til å ta imot alle typer gods, forteller Klingan. Havneanlegget består av en rekke kaianlegg tilpasset forskjellige ty per fartøy og gods, og har dypvannstilgang

direkte ut i Atlanterhavet. Og havnen er rus tet for videre vekst på nordkalotten.

– I dag har vi et stort potensial for økt konteinertrafikk mellom jernbane og skip, og kan tilby en grønn logistikkjede og god og veletablert infrastruktur her på havna, sier Klingan.

– Vi ser en økende tendens til at kapita len for etablering av grønn industri trekker nordover, og det skal investeres enorme summer i Nordland og Nord-Sverige de neste tiårene. Narvik havn er et transport knutepunkt i hjertet av det som kommer til å bli et veldig sterkt vekstområde, sier han.

Mens tradisjonelle logistikkruter som oftest går i retning nord–sør, åpner Narvik havn opp for øst–vest-aksen. Fra Narvik går det elektriske tog både sørover til Oslo og

Europa, men også østover til Asia. Togtra fikken i begge retninger er elektrisk og kli mavennlig.–Ofotbanen er unik i Norsk sammen heng ved at den bare har én prosent av skin negangen i Norge, samtidig som den står for 60 prosent av fraktvolumet målt i vekt, sier Klingan.–Det

inkluderer over 200 000 tonn sjø mat og 22 millioner tonn jernmalm til en samlet verdi av over 50 milliarder kroner – og vi forventer vekst fremover, fra både Nord-Finland og Nord-Sverige, der det bl.a er store malmforekomster.

Med et sterkt økende transportbehov er det i løpet av kort tid nødvendig med dob beltspor på Ofotbanen og Malmbanan, me ner Klingan.

nordligstehavnkjernehavn

– Nord-Norge og nordkalotten står overfor en eventyrlig vekst innenfor både kraftforedlende industri, havvind og havbruk. Allerede i dag er det slik at Ofotbanen er en ekstremt viktig trans portvei til regionen nord for polarsirke len. Hvis du kjøper en handlekurv her, vil syv av ti ting i kurven ha blitt trans portert gjennom Sverige og over Ofotba nen, sier Klingan.

– I dag beslaglegger transport av pas sasjerer, gods og jernmalm størsteparten av kapasiteten, og en kapasitetsutvidelse er helt nødvendig for å føre frem ytterli gere gods, og særlig tidskritisk gods som sjømat.–Dessuten er den geopolitiske situa sjonen i endring, med Finland og Sverige som fullverdige NATO-medlemmer om

kort tid. Det gjør logistikknutepunktet Narvik enda mer aktuelt, og behovet for fleksibel og hurtig transport øker. Dette underbygger også nødvendigheten av dobbeltspor i løpet av kort tid, sier han.

– Narvik havn er rustet til en spen nende fremtid der klimavennlig jern bane- og skipstransport vil bli en enda viktigere faktor i det grønne skiftet, hvor våre nordlige landsdeler i Norge, Sverige og Finland vil få økt betydning kommer sielt og forsvarsmessig. Narvik havn er og vil fortsette å være en nøkkel til bære kraftig og fremtidsrettet transport i nord, avslutter Klingan.

Børge Edvardsen Klingan, havnedirektør.

Kraftkrisen – en stor utfordring

Stadig flere bedrifter sliter og vurderer å stenge ned eller etablere seg andre steder. Slike meldinger kommer dessverre altfor ofte for tiden, sier Norsk Industri-direktøren. Kraftpri sene er blitt så høye at det truer deler av næringslivet, sier Yttredal. Endringene vi ser skyldes store endringer i kraftmarkedets virkemåte som selvfølgelig er vesentlig for sterket av den forferdelige krigen i Ukraina.

– Ingen kunne forutse de ekstreme pri sene vi nå opplever. Det er bra at regjerin gen nå kom opp med en refusjonsordning som gir noe tilbake til de som er mest ram met. Ordningen må vurderes underveis og justeres om den ikke er treffsikker nok. Vi må huske på at det her kun dreier seg om enliten omfordeling av store ekstraordinære inntekter for det offentlige, påpeker Yttre dal. Regjeringen legger opp til at ordningen skal avsluttes ved årsskiftet. Da skal regje ringen innføre et nytt fastprisregime, som nå er under utvikling. Skal refusjonsord ningen avvikles til nyttår er det avgjørende premisset at den nye fastprisordningen bli så bra at bedrifter som ønsker det da kan tegne fastpriskontrakter også av kortere va righet til priser som bedriftene anser som tilstrekkelig attraktive, sier Yttredal.

Det er enighet om at vi allerede i 2025/26 vil ha et kraftunderskudd i Norge. Norge

må produsere betydelig mer energi enn i dag. På kort og mellomlang sikt må vi mo dernisere, ruste opp og utvide bærekraftige vannkraftanlegg, utnytte potensialet som ligger i småskala kraftproduksjon, tilrettelegge for miljøtilpasset landbasert vind kraft, øke tempoet i lokal produksjon av solkraft og revitalisere satsingen på energi effektivisering.–Deterstoraktivitet knyttet til havvind satsingen, som blir et vesentlig bidrag for å bedre kraftbalansen. Arbeidet kan ytter ligere forseres slik at vi kan få betydelige bidrag allerede før 2030, sier Yttredal.

Vannet i norske kraftmagasiner er den eneste kilden til fleksibel kraftproduksjon i Norge. På samme måte som land i Europa bygger opp gasslagre til vinteren, må Norge sikre at vi har nok vann i magasinene våre, slik at vi unngår rasjonering. Det er vesent lig med en god dialog som sikrer forståelse for at både vi og våre handelspartnere er tjent med at det faktisk er tilstrekkelig med vann i magasinene våre når vi og våre han delspartnere trenger det.

– Dette er bakgrunnen for at Norsk In dustri har lansert tanken om en handlings regel knyttet til magasinfyllingsgrad. NVE arbeider med en slik modell nå. Det er bra at det er satt fortgang i dette arbeidet, kon staterer Yttredal.

– Samtidig er det viktig at regjeringen nå

ser vann- og kabeldisponering i sammen heng. En kraftkrise med rasjonering som følge vil ramme industrien hardt, og det har ikke Norge råd til, sier han.

– I EU er fleksibel og stabil produksjon som kjernekraft, kull og gass i stor grad byt tet ut med fornybar kraft som ikke alltid kan produsere, slik som eksempelvis vindkraft. Dette har ført til et helt annet press på våre vannressurser enn det som var forutsatt da vi bygget utenlandsforbindelsene våre. Oljeog energiministeren har sagt at alle steiner skal snus i arbeidet til Energikommisjonen. Da hører det med å vurdere kablenes virke måte sammen med magasindisponeringen i lys av den nye situasjonen i EU. Her har al lerede olje- og energidepartementet startet et arbeid. Når terrenget forandrer seg, må vi justere kartet, sier Yttredal.

Som de fleste er kjent med, går nå proses sen raskt i EU. Kraftkrisen i Europa er akutt, og Kommisjonen har i disse dager radikale forslag til endringer i kraftmarkedets virke måte til behandling. Regjeringen må sikre en god dialog med EU i denne prosessen. Skal Energikommisjonens arbeid være rele vant, må markedsendringene som er fore slått i EU og virkningen på norsk energipo litikk tas inn som et avgjørende grunnlag i deres arbeid.

Kraftbehovet vil øke i takt med gjennom – Vi anser kraftsituasjonen på både kort og mellomlang sikt som svært alvorlig, sier direktør for energi og miljø i Norsk Industri, Ole Børge Yttredal. Norsk Industri mener det nå er nød vendig med raske tiltak for å komme helskinnet gjennom kraftkrisen.

føringen av det grønne skiftet, og dersom vi skal redusere utslippene i tråd med må lene i Paris-avtalen, er det ikke ubetydelige mengder det er snakk om.

– Dersom alle klimatiltakene som er ut redet av Miljødirektoratet, gjennomføres for å nå målet, viser direktoratets egne beregninger at det er behov for 15 TWh fornybar kraft, i tillegg til økt behov på 9 TWh som allerede ligger inne i utslipps framskrivningene for petroleumssektoren. Til sammenligning var Norges totale kraft forbruk på 140 TWh i 2021, så dette er kre vende tall, sier Yttredal.

– Tilgangen til kraft til konkurransedyk tige priser er bunnplanken i det grønne skiftet. Miljødirektoratets tall er klare. Det haster med å få kraft og nett på plass, men realistisk sett blir det krevende å nå alle de målene vi har satt oss innen 2030. Vi står overfor en situasjon med hardere prio riteringer av hvilke prosjekter som skal få kraft og nett først. Store utslippskutt i in dustrien bør høyt på en slik prioriterings liste, mener Norsk Industri-direktøren.

Det er satsingen.havvind-knyttetaktivitetstortil

Ole Børge Yttredal, direktør for energi og miljø i Norsk Industri, uttrykker sterk bekymring for kraftsituasjonen.

Foto: Norsk Industri.

Verdensledende metallurgi i Kristiansand

I Kristiansand har det helt siden 1910 blitt produsert nikkel av skyhøy kvalitet. Hos Glencore Nikkelverk står sikkerhet og miljø i høysetet – og produktene er avgjørende for det grønne skiftet.

Du møter metallet nikkel hver eneste dag – i rustfritt stål, instrumenter, mynter og en lang rekke andre pro dukter. Tilsetningsmetallet benyttes som forsterkning i en rekke legeringer, samtidig som det har en annen rolle som gjøre det enda mer sentralt.

– Både nikkel og kobolt er helt sentrale i moderne batteriproduksjon, forteller kommunikasjonsrådgiver Ingunn Bernhardsdóttír Engen i Glencore nikkelverk

AS.–

Glencore Nikkelverk er en viktig del av det grønne skiftet. Nikkel herfra brukes i grønn teknologi over hele verden, blant annet i batterier for el-kjøretøy, sier hun. Med utslippsfri norsk vannkraft som basis for produksjonen, blir klimautslippene sterkt redusert.

Lave utslipp

– Norsk vannkraft sikrer at elektrolyseprosessene som ligger i bunn av vår produksjon har svært lavt kli maavtrykk, og prosessene her er blant verdens mest effektive og gjør at vi får maksimalt ut av råvarene, sier Engen.

– Vår egen avdeling for forskning og utvikling driver et kontinuerlig forbedringsarbeid, der mer effektive prosesser, lavere utslipp og gjenvinning av nikkel fra for eksempel brukte batterier står sentralt, sier hun.

Metallurg og forsker Christina White forteller at pro sessen som benyttes i Nikkelverket er helt unik.

– Det er en prosess som er utviklet her i Kristian sand, der vi bruker en kloridløsning og ikke sulfat som brukes ved de fleste andre nikkelraffinerier. Det gir et

renere metall og mindre biprodukter, og vi arbeider kontinuerlig for å forbedre den, sier White.

Bærekraft og sikkerhet i fokus Bærekraft er integrert i alle ledd av driften og er en vital del av bedriftsstrategien til Glencore-konsernet, som eier Nikkelverket i Kristiansand.

– Som heleid av Glencore følger vi Glencores ramme verk for bærekraft, noe som innebærer at helse, sikker het, miljø, samfunn og menneskerettigheter er basis for vårt arbeid, sier Engen.

De ansattes sikkerhet og et trygt arbeidsmiljø er klare prioriteringsområder for Kristiansand-bedriften. De ansatte deltar i et ti minutters sikkerhetsmøte hver morgen, for å holde bevisstheten om sikkerhetstiltak høy.–

For å forebygge ulykker og skape best mulig ar beidsforhold, er det viktig at alle tar aktivt eierskap og ansvar i hverdagen på jobb, fastslår Engen

– Derfor har vi etablert et internt kontrollsystem som skal sikre at lover og forskrifter, samt bedrifts interne bestemmelser, blir etterfulgt, samtidig som vi arbeider med kontinuerlige forbedringer på dette om rådet, sier hun. Hun synes det er inspirerende å arbeide på et område som er så viktig for verdens miljøfremtid.

– Vi opplever alle et stort ansvar for å bidra til mer miljøvennlig teknologi og det grønne skiftet, og er stol te over å være en del av Glencore, et av verdens største globale og diversifiserte konsern innen råvaresektoren, som virkelig tar bærekraft på alvor, avslutter Engen.

Nikkelverket

Nikkelverket i Kristansand er det største nikkelraffineriet i den vestlige verden og ekspor terer 100 prosent av produk sjonen, som primært består av nikkel, kobber og kobolt. Med omkring 50 produktvarianter eksporterer selskapet til hele verdensmarkedet. Karakteris tisk for alle produktene er høy kvalitet, og renhetsgraden i ferdigmetallene er blant de høyeste i verden.

Kommunikasjonsrådgiver Ingunn Bernhardsdóttír Engen.

Foto: Glencore

Forsker og metallurg Christina White.

Sydvaranger nærmer seg oppstart

Etter flere års forberedelser nærmer det seg trolig ny oppstart i Sydvaranger. – Pandemi, krig i Ukraina og sanksjoner har gjort at vi må gjøre en del nye beregninger og oppdatere priser og leveringstider, men vi håper at dette nå vil være på plass innen rimelig tid slik at eiere kan ta en endelig prosjektbeslutning, sier driftssjef Thomas Bækø.

ge av krigen. Mye er blitt dyrere, mens noe også faktisk har gått ned i pris, forteller Bækø.

– Eierne trenger de tallene for å gjøre en endelig be slutning etter at søstergruven, Scully Mine i Canada, er i ferd med å nå designkapasiteten, sier han.

– Våre eiere har kommunisert tydelig at Sydvaranger er prosjekt nummer to, og vi nærmer oss det punktet hvor eiere kan beslutte oppstart av driften, sier han.

Det nedfører mye arbeid for HR-sjef Anita Kurthi. Fra dagens 30 ansatte skal Sydvaranger i tiden framover bemanne opp til om lag 450 medarbeidere. Det er en utfordring i dagens arbeidsmarked.

– Det er lite tvil om at kampen om arbeidskraften er større enn for noen år siden, slår Kurthi fast.

– Vi ønsker å være en svært attraktiv arbeidsplass, og tror vi har gode forutsetninger for å lykkes, sier hun.

For personer med interesse for gruvedrift vil Sydvaran ger være ett av noen ganske få miljøer som kan tilby et faglig attraktivt miljø, der arbeidsstokken etter alt å dømme vil være internasjonalt sammensatt.

– Det er så mye nytt som skjer i denne bransjen, og vi har forberedt driften i tråd med de aller mest mo derne prinsippene for bærekraft og effektivitet, sier Thomas Bækø.

Gruveselskapet Sydvaranger har en lang og tidvis dra matisk historie. Etter styrt avvikling på 90-tallet og en konkurs av forrige driftsselskap i 2015 ble gruven kjøpt av Tschudigruppen i 2016, og siden den gang har ame rikanske Tacora Resources Inc. kommet inn som eier i 2021. Planen er å skape langsiktig drift basert på de mest moderne og bærekraftige prinsippene for gruve drift. I disse dager gjør Bækø og kollegene hans ferdig prosjekteringen og videre klart til drift.

– Det innebærer mange fokusområder, både nye beregninger og en aktiv innsats med bemanning og rekruttering, sier Bækø.

– Nå er vi i en fase der vi oppdaterer priser og kal kyler basert på svingningene i markedet etter koronapandemien og urolighetene i verdensmarkedet som føl

– Likevel er vi optimister. Lokalsamfunnet her har gjennomført flere tiltak, som tilrettelegging for høyere utdanning og fagskole, men det er klart at det blir en større utfordring nå enn for noen år siden. Vi må satse mye på å bygge kompetansen blant ungdom og skolere ansatte, sier Kurthi.

Mye skyldes trenden som gjelder for så å si hele dis triktsnorge. Folk med erfaring og kompetanse flytter ut, noe som gjør oppgaven vanskeligere. Men Kurthi ser også at Sydvaranger har en fordel.

– Vi skal rekruttere hele 80 yrkesgrupper, noe som gjør at mange stillinger her vil kunne fungere som kar rierespringbrett. Her kan man starte som operatør og utdanne seg videre, noe vi er veldig opptatt av å tilret telegge for, sier hun.

– Vår virksomhet vil være 100 prosent eksportorien tert og henvendt til et internasjonalt marked. Her blir det mye nytt å lære, og muligheten for å være med på å starte en bedrift av Sydvarangers kaliber er et spen nende eventyr, sier han.

I samspillet med lokalsamfunnet ønsker Sydvaranger både negativ og positiv feedback velkommen, og det skal være enkelt å ta kontakt.

– Alle som har noe på hjertet, skal bli hørt. Vi ønsker å fange opp eventuelle problemer, slik at vi kan adres sere dem, sier Kurthi.

– Nå er vi i sluttfasen med en gjennomgang av våre studier med eieren Tacora og ser frem til å komme vi dere med prosjektet, avslutter Thomas Bækø.

La maskiner og utstyr selv varsle om behov for inspeksjon, med prediktivtsensorbasertvedlikehold

Industri-Norge er på full fart inn i Industri 4.0, samtidig som bedrifte nes rammebetingelser blir tøffere og tøffere. Hver stein må snus - både én og to ganger, og det sitter gjerne lenger inne enn noen gang å få noe mer enn laber bris i seilene; lønn somheten er for mange satt kraftig på prøve. I tillegg har myndighetskrav, faglige råd og norske bedrifters egen bevissthet rundt klima og miljø ført til en bærekraftsatsing det nå for alvor settes handling og muskler bak.

Nå oppdager stadig flere industribedrif ter den enorme verdien implemente ring av et sensorbasert, prediktivt vedlikehold (PdM) kan ha i en slik satsing. Denne svært effektive måten å drive vedlikeholdsarbeid på avløser da gamle metoder, som:

Reaktivt vedlikehold

Reparerer når ting går i stykker.

Kalenderbasert vedlikehold

Reparerer etter faste intervaller, og gjerne så ofte at havari ikke skal Beggeforekomme.metoder er kostnadskreven de for bedriften og medfører gjerne utstyrsforringelse, risiko for uforut sett nedetid, unødvendig delebytte, flere unødvendige service-stans og risiko for skader under vedlikeholds arbeidet. Å drive etter ”Old schoolprinsippet” fremstår dermed som både uøkonomisk, skadelige for miljøet og risikabelt for servicepersonell.

Så hvordan kan vedlikeholdsope rasjoner løses på en mer økono misk, ressursbesparende, trygg og bærekraftig måte? Den midtnorske bedriften, El-Watch, mener de sitter på Ingarsvaret.Fredriksen

er CEO i El-Watch, som har utviklet og leverer Neur on IoT-sensorer. Han forklarer hvor dan deres løsning gir gevinst for de mange industribedriftene som har tatt teknologien i bruk.

- Sensorbasert, prediktivt vedlikehold gir industrien nye muligheter for sann tidsinformasjon om tilstanden på eget utstyr og maskiner.

- Vår komplette løsning spenner om et rikt utvalg sensorer, en datainn samler, skyløsning og en egen app der du får oversikt og kontroll over alt produksjonsutstyret ditt. Enkelt forklart: utstyret sier selv fra når noe er unormalt og trenger å sjekkes, repareres eller byttes. Reparasjon og driftsstans kan da gjøres på tidspunkt som er gunstig for bedriften, og havari er kan Fredriksenunngås.peker

også på enkelheten til systemet, som årsak til at så mange velger El-Watch sine sensorer.

- Det finnes mange typer sensorer på markedet. En av de store fordelene med vår løsning, er at den er utrolig enkel å installere og har så lav terskel for å komme i gang. Sensoren festes med magnetfeste til utstyret som skal overvåkes - uten noen inngripen i styresystemer, maskiner og motorer. Data leveres umiddelbart. Komplett system er dermed oppe og går på få minutter, og installasjon kan fint gjøres av bedriftens egne ansatte. Med tråd løse sensorer slipper du også å trekke frem strøm, og sparer både tid og kost nader til kabling. Data leveres via 4G, til en brukervennlig app som gir god oversikt over tilstanden på utstyret som Fredriksenmonitoreres.forteller at El-Watch er verdensledende som leverandør av trådløse, industrielle IoT-senso rer, og at store globale konsern som Alcoa og Smurfit Kappa har tatt i bruk sensorer fra El-Watch. Det samme har kjente norske industribedrifter som Hydro, Elkem og Bergene Holm. Løsningen er robust og særlig egnet for industrien, og prislappen skal heller ikke skremme noen, mener Fredriksen.

- Vår kundeportefølje omfatter både små, lokale foretak som bare trenger én enkelt sensor for å overvåke for eksempel et fryseskap, og store internasjonale konsern med storskala produksjon. Både brukerterskel og prisnivå inviterer absolutt alle til å ta denne teknologien i bruk. Det er bare komme i gang - helst i dag.

Ingar Fredriksen, CEO i El-Watch AS, opp fordrer industrien til å ta steget over til sensorbasert prediktivt vedlikehold, og føler seg trygg på at det vil gi stor verdi for bedriften.

Installed in minutes

- Value for decades

Miljø- og samfunnseffekter av sensorbasert prediktivt vedlikehold (PdM):

Reduksjon av utslipp av klimagasser

• Redusert behov for reisevirksomhet knyttet til vedlikehold

• Øker levetiden på eksisterende maskiner, - færre produserte maskiner

• Øker bevissthet omkring verdi av utstyr og energiforbruk i maskinparken

Energieffektivisering av industrisektoren

• Høyere produktivitet i maskinparken - mer produksjonsutbytte pr. ener gimengde

• Unngå uplanlagt nedetid - færre energikrevende oppstartssekvenser

• Bedre tilstand på maskiner og infrastruktur sparer bedriften for energi lekkasjer i form av elektrisk strøm, trykkluft eller gasslekkasjer

Bedre utnyttelse av ikke-fornybare materialer og mineraler

• Reduksjon i uplanlagt driftsstans reduserer vrak-andelen

• Utvidet levetid på maskinparken utsetter investeringer i nye maskiner

• Bytte av reservedeler på optimalt tidspunkt - unngår å kaste reservedeler som har restverdi, samt å kjøre til havari med følgeskader på annet utstyr

Et tryggere samfunn

• Sensorbasert PdM reduserer behovet for å sende mennesker inn i farlige områder for å foreta målinger. 30% av dødsfall i produksjonsbedrifter er knyttet til vedlikeholdsoperasjoner.

• Sensorbasert PdM øker sannsynligheten for at varmgang oppdages tidlig nok til at brann kan avverges

Neuron sensorer har lav brukerterskel, er robuste og trådløse, har et batteri med lang levetid (typisk 10 år) monteres på minutter med magnetfeste uten inngrep i eksisterende utstyr og leverer data umiddelbart til PC/tablet/smarttelefon.

Åslaug Haga leder NORWEA.

Stortinget har på mange måter abdisert energipolitikkeni

Norge styrer mot et betydelig kraft underskudd allerede i 2026, samtidig som vi vet hva som skal til for å unngå det, mener administrerende direktør Åslaug Haga i NORWEA.

– Det mulige kraftunderskuddet bør bekymre både industri, næringsliv og forbrukere, sier hun.

F or Norge er dette en helt ny si tuasjon, etter tiår etter tiår med nærmest ubegrenset tilgang på kraft. Omtrent halvparten av energien som brukes i Norge er fortsatt fossil, men den skal er stattes med fornybar energi.

– Det er som om man knapt har reflek tert over at det kan oppstå en slik situasjon i dette landet, at dette er mulig i Norge, på peker Haga. Likevel er det nettopp det som er situasjonen, mener hun. Og det krever umiddelbar politisk handling.

– Det er liten vits i å skylde på beslutnin ger i fortiden. Det viktige er at vi reagerer nå, sier NORWEA-direktøren, som peker på havvind som løsningen på mellomlang sikt.

relevant frem mot 2040, med 30 GW pro duksjon. For å møte den akutte situasjonen, må vi for det første ta i bruk alle tilgjenge lige teknologier for å øke kraftproduksjonen hurtig, sier hun. Det innebærer energieffek tivisering, solenergi, opprusting av vann kraft – og ikke minst utbygging av landba sert vindkraft.

– Det er vi helt avhengige av, til tross for at det av mange oppfattes som kontroversi elt. Da må vi huske på at også vannkraftut bygging har medført store kontroverser, det er en belastning politikerne må tørre å ta.

– Energiproduksjon er alltid arealkreven de og vil gå ut over interesser. Det er politi kernes oppgave å avstemme disse interes sene på en måte som tjener samfunnet som helhet, sier Haga.

terpartilederen er urolig for kraftnasjonalis me, og mener kraftutveksling fungerer som en–forsikring.Norskvannkraft er vær- og klimaav hengig, og vi må ha mulighet til å impor tere strøm. Om vi skulle ha kuttet kablene, måtte vi ha bygget opp fenomenalt mye overskuddskraft nasjonalt, uten at dette ville kunne komme noen av nabolandene til –gode.Som et av landene i Europa med de stør ste kraftressursene, må vi vise solidaritet. Det betyr også at vi kan få store inntekter på salg av energi, noe som er positivt, sier hun.

– Uansett er det et blindspor å sette ek sport og import opp mot hverandre – begge deler bidrar med energisikkerhet og inntek ter til staten.

mengder kraft for å klare det grønne skiftet. Det vil kreve stort politisk lederskap å hånd tere energipolitikken fremover, og jeg tror det er viktig å etablere bredest mulig flertall for en offensiv energipolitikk allerede nå, sier Åslaug Haga.

– Lokalmiljøene som blir berørt, må kom penseres, men vi er helt avhengig av at lo kalsamfunn stiller opp i den dugnaden vi har foran oss. Jeg er iallfall glad for at jeg ikke skal sitte i den regjeringen som skal håndtere historiens første kraftunderskudd i Norge allerede i 2026, sier hun.

Som et

Havvind ingen løsning på kort sikt – Det eksisterer en feiloppfatning i det poli tiske miljøet om at havvind skal bli løsnin gen for industri og husholdninger fra 2030. Det er helt feil. På det tidspunktet vil det være snakk om små energimengder, sier Haga.–Havvind

– Det vil uansett bli utfordrende å eta blere tilstrekkelig kraftproduksjon, selv med disse tiltakene – men de må iverksettes umiddelbart, legger hun til.

Vil beholde utenlandskablene

vil med dagens planer være

For det andre, mener Haga, må vi beholde kraftutvekslingsregimet. Den tidligere Sen

Langsiktig perspektiv Haga er opptatt av at den norske krafthis torien viser at produksjon av energi er et langsiktig prosjekt. Derfor er hun kritisk til manglende fokus for å møte fremtidens energiutfordringer.–Detmåskjenå, og vi vil trenge store

Foto: Kjell Jørgen Holbye.

Trøndelag høyere yrkesfagskole:

Studier skapt av kompetansebehovbedriftenes

I samarbeid med ulike bedrifter, bygger og utvikler Trøndelag høyere yrkesfagskole (THYF) utdannelser som er basert på behov bedriftene melder for ny og økt kompetanse for sine ansatte. Dette gir studentene en faglig trygghet i arbeidslivet, og samtidig får bedriftene ansatte som har den nødvendige og oppdaterte kunnskapen.

THYF er den største offentlige fagskolen i Trøndelag med 91 ansatte fordelt på sju studiesteder spredt over hele fylket. Sko len har rundt 1300 studenter, der den største andelen studerer på deltid. Del tidsstudier gjør det enkelt å kombinere studier med jobb.

Skolen har et tett samarbeid med bedrifter, og dette betyr blant annet at de er involvert i alt fra å utforme studi eplaner til at de bidrar med gjestefore lesninger. Takket være samarbeidet, lever skolen opp til sin visjon om å tilby studentene fremtidsrettet kompetanse i samspill med arbeidslivet.

Prosessteknikk og Elkraft

To av studiene som er utviklet i sam arbeidet mellom skolen og bedrifter, er Prosessteknikk og Elkraft. Vi har snak ket med Rune Wiggen, studiestedsleder ved THYF Chr. Thams, som forteller at Prosessteknikk er en etterspurt, men krevende deltidsutdannelse som går over tre år. Studentene kommer fra hele Norge, og ønsker å videreutdanne seg for bedre å mestre oppgavene sine, sikre fremtiden i arbeidslivet eller få nye ar beidsoppgaver.–Prosessteknikk er en videreutdan nelse for prosessoperatører i bedrifter som Elkem, Equinor og Wacker. Det finnes mange fagfelt, som olje- og gass

industri, næringsmiddelindustri og metallindustri. I tillegg har skolen et ter forespørsel fra tekniske etater som blant annet Trondheim bydrift, lagt inn en valgfri fordypning innen vann- og avløpsteknikk. Studiet gir blant annet opplæring i kjemiske prosesser og pro blemløsende prosjektarbeid, forteller

Rune.–Elkraft er et studium som kan tas på både heltid og deltid. Bedrifter som jobber med installasjon i bygg og anlegg vet at kompetanse er viktig, og at virk somhetens samlede kompetanse veier tungt i et konkurranseutsatt marked, sier Rune.

– Fullført utdannelse innen Elkraft

«Faglig kompetanse er ikke bare essensielt for studentene, men det fungerer også som et kvali tetsstempel på bedriften, og gir den i tillegg et konkurransefortrinn når kontraktene skal vinnes»

gir nødvendig kunnskap om planleg ging og utføring av elektriske installa sjoner i alle typer bygg samt på oljeplatt former. Etter fullført utdanning vil en student kunne virke som leder og faglig ansvarlig i ulike arbeidssituasjoner, og tilfredssstille den nødvendige teoretiske kompetanse i forhold til kravene som stilles i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr, for klarer han.

Nytt fremtidsrettet studium i sirkulær økonomi Rune forteller at næringslivet har iden tifisert behov for ny og/eller økt kompe tanse, og skolen skaper en utdannelse som dekker dette behovet. Studiet «Le delse i ressurseffektiv verdiskapning og sirkulær næringsaktivitet» er enda et godt eksempel på dette. Studiet er nytt fra høsten 2022, og er utarbeidet i sam arbeid med både næringslivet og offent lig forvaltning. Her lærer studentene om gjenbruk av ressurser for en mer effek tiv–næringsaktivitet.Fagligkompetanse er ikke bare essensielt for studentene, men det fun gerer også som et kvalitetsstempel på bedriften, og gir den i tillegg et konkur ransefortrinn når kontraktene skal vin nes, avslutter Rune.

I tillegg til disse tre studiene, tilbyr THYF også:

• Anlegg

• Automatisering

• Bergteknikk

• Bygg

• Elektronikk

• Kart- og oppmålingsfag

• Klima, energi og miljø i bygg

• Kulde- og varmepumpeteknikk

• Maskinteknikk

• Maskinteknisk drift

• Sveiseteknikk

www.thyf.no

Rune Wiggen, studiestedsleder ved THYF Chr. Thams

Bedre vedlikehold med sensorovervåking av utstyret

Bare få dager etter at treindustribedriften Bergene Holm hadde installert de første fem trådløse sensorene, oppsto det en kritisk hendelse. Sensorene ga uvurderlig informasjon, og selskapet unngikk maskinhavari.

Nytteverdien av sensorene ble avdekket umiddelbart, og nå overvåker vi produksjo nen på alle våre syv lokasjo ner med flere hundre senso rer, forteller teknisk direktør Håvard Omholt i Bergene Holm.

Det var i februar 2020 Bergene Holm be stemte seg for å skaffe seg mer kunnskap om produksjonsutstyret sitt. Med smarte IIoT-sensorer som varsler om tilstanden til utstyret de er montert på, kan bedriften nå drive smart, lønnsomt og moderne predik tivt vedlikehold.

– Det innebærer å reparere eksakt det som trengs, når det trengs – basert på kunn skap og data fremfor gjetning og god tro, sier Omholt.

– Det er langt mer kostnadseffektivt enn å reparere etter faste intervaller, eller alter nativt å vente til noe går i stykker før man reparerer, understreker han.

– Bruk av IOT, automatisering og det å utnytte alle data på en bedre måte passer som hånd i hanske i forhold til vår strategi. Vi skal ta hånd om våre data og bruke dem på en slik måte at sluttkunden får nyte godt av det i siste ledd, sier Omholt.

Lykkes med sensorer

Bergene Holm er opptatt av kvalitet og bæ rekraft, og hadde en stund testet ulike typer

sensorer i sitt produksjonsmiljø uten å treffe blink. De hadde ikke funnet noe som var tilstrekkelig robust til å tåle tøffe industri elle miljøer før El-Watch kom på banen med sine trådløse Neuron-sensorer. Bergene Holm var klare på at de til å begynne med ønsket å prioritere å overvåke det viktigste utstyret sitt, og med faglig veiledning ble første storskalatest med sensorer på 100 motorer satt i drift i april 2020.

Lav terskel

Terskelen for å komme i gang med sensorer i prediktivt vedlikehold er lav. Det er lett å tro at installasjonen er dyr og komplisert, men sales manager Hallvard Helgetun i ElWatch kan fortelle at det slett ikke er tilfelle.

– Installasjon gjøres av bedriftens egne vedlikeholdsfolk. Det trengs ingen ka bler og ikke noe inngrep i utstyr for monta sje, siden sensorene festes direkte til kom ponentene med innstøpt magnet. Dermed kan de også enkelt flyttes ved behov eller for målinger til spesielle formål, for eksem pel for å avdekke mistenkte feil på spesifik ke steder i produksjonsløpet, sier han.

Testsensorer ble installert og var oppe og gikk allerede da det første møtet var over, og alle møtedeltagerne hadde fått sys temets app på telefonen sin og kunne lese av data umiddelbart. Nettopp enkelhet var også viktig for bedriften ved valg av sensor

leverandør forteller Håvard Omholt.

– Det er mange som tilbyr sensorer for vibrasjonsmålinger. For oss var det viktig at brukerterskelen er lav, og systemet er en kelt å sette opp. Den store variasjonen i type sensorer var også avgjørende.

Hendelser unngått Etter å ha hatt systemet i drift med riktige og egendefinerte alarmgrenser i en periode, kan Bergene Holm vise til en rekke spesi fikke hendelser der sensorene har gitt viktig informasjon til produksjonsapparatet.

– Dette eksempelet kommer fra vedlike hold på en sag hos oss, sier Omholt.

– Her ble det planlagt et bytte av mas kinen da vi så at både vibrasjon og tempe ratur begynte å øke og alarmer ble gitt av

systemet (røde sirkler). Vedlikehold kunne dermed gjøres til riktig tid for produksjons utstyret, og til planlagt og gunstig tid for mannskapet. Nedetiden ble minimert, og det er selvsagt også økonomisk gunstig. Et ter maskinbyttet ser vi at nivåene er tilbake til normalen med jevne målinger.

Håvard Omholt forteller at installering av sensorer har gitt stor verdi på overordnet plan for – Utplasseringenbedriften av sensorer som hele tiden gir oss data om en maskins tilstand, gir oss en mulighet til å forutse havari på en helt annen måte enn før, særlig på plasser som er vanskelig tilgjengelige. Dette mulig gjør det å tenke prediktivt vedlikehold, og hele tankesettet vårt angående vedlikehold tilpasses nettopp dette, sier han.

Økt temperatur og vibrasjon vises tydelig i grafen.

Teknisk direktør Håvard Omholt i Bergene Holm.

Foto: Bergene Holm.

Mineraler for en bærekraftig fremtid

Utdannerarbeidsfolkfremtidens

Nordland fagskole er med på batterilandslaget. Fra januar 2023 skal det undervises i batterioperatørfaget i Mo i Rana – med undervisningsopplegg utviklet i samarbeid med fag skolene i Viken, Innlandet, Vestland og Rogaland.

– Vi har vært en aktiv deltaker i BattKOMP-gruppen av fagskoler og har som mål å tilføre mye viktig kompetanse til en næring som kommer til å få stor betydning både for Norge og vår landsdel, sier avdelingsleder Elektro/Teknisk medieproduksjon, Hans Gunnar Hansen.

– Undervisningsopplegget vi skal bruke er utviklet i tett samarbeid med flere andre fagskoler og er akkreditert av Fagskolen i Viken, forteller han.

– På lengre sikt kommer vi også til å søke egen akkreditering av et undervisnings program innenfor batterifaget, men nå er det viktig å komme i gang – batterifabrikken til Freyr i Mo i Rana er jo snart klar til oppstart, sier han.

Nordland fagskole har per i dag ca. 400 studenter, fordelt på fagområdene Maritime studier, Bærekraftige matopplevelser, Opplevelsesbasert reiseliv, Helse, sosial og opp vekst, Teknisk medieproduksjon og Elektro.

Batterifag er et tilbud som svarer ut de umiddelbare behovene til en bransje som er ny i Norge, forteller rektor Roald Ovid Isaksen.

– I tiden som kommer skal vi både vokse innenfor eksisterende tilbud og etablere flere nye tilbud som svarer på arbeidslivets behov, sier han.

– Dette gjelder ikke minst innenfor tekniske fag og industrifag på Helgeland og andre steder i fylket, der vi skal svare på og ha fokus på behovene som kommer som en følge av det grønne skiftet. Dette skal vi gjøre i samarbeid med næringen, sammen med andre utdanningsinstitusjoner og på en fleksibel måte som i størst mulig grad dekker behovene der de er, sier Roald Ovid Isaksen.

Det er mange nye industriprosjekt på gang i Nordland. Hos Mo Industripark i Mo i Rana er det høy aktivitet knyttet til eksisterende industri og nye etableringer med mange spennende muligheter for både privatpersoner og næringsliv. Grønn og fremtidsrettet industri trenger flere kompetansearbeidsplasser. Du er hjertelig velkommen. Grønn industripark i verdensklasse.

www.mip.no

Nord-Norge er i en god posisjon til å lede an i energiomstillingen og det grønne skiftet. Vår in dustri kan levere på nasjonale mål knyttet til det grønne industriløftet og målet om å øke norsk eksport.

Nye industrier

Kraftforedlende metallindustri har lenge vært et satsingsområde for fylkeskommunens næ ringsutvikling. Nå jobbes det for fullt med å få etablert de nye kraftintensive industriene i fyl ket.  Freyr bygger battericellefabrikk på Mo og Westcon Helgeland posisjonerer seg for å levere til havvindindustrien. Aker Horizon forbereder satsinger på grønn industri i Narvik og Alcoa utvider produksjonen i Mosjøen. Den grønne industrien er allerede på plass med et enormt vekstpotensial i alle regioner i Nordland. Det grønne skiftet transformerer nå vår region fordi det har vist seg å kreve en industriell revolusjon med større krav til innsatsfaktorer som kraft, metaller og mineraler.

Må prioritere kraftbruken

Vi ser hva som skjer når det blir for lite kraft; pri sene går i taket. Derfor må vi ta en diskusjon på hva vi bruker kraften vår til. Det er viktig at over

skuddskraften går til den industrien som skaper mest kompetansearbeidsplasser. Og de næringe ne hvor vi kan utvikle de mest komplekse verdi kjedene og mest verdiskaping per kilowattime.

Styrke vertskommunene

Vi satser nå tungt på å styrke kommunene våre som vertskap for grønne næringer og jobber for å få på plass statlige virkemidler som ivaretar de store utfordringene vertskommuner med store industrietableringer møter. De opplever «vekst sjokk» knyttet til behovet for utbygging av boli ger, veier og skoler, utdanningstilbud og kompe tanseutvikling. Om vi lykkes her, vil det grønne skiftet kunne realiseres raskere.

Gjennom disse grepene kan vi snu den ne gative befolkningsutviklingen, skape vekst, og gjøre nordområdene til sentrum for grønn om stilling. Dette er fullt mulig siden fornybar ener gi og rene naturressurser, som er våre fremste konkurransefortrinn, også er de mest potente verdiskapingsfaktorene i det grønne skiftet som vi nå står midt oppe i.

Fylkesråd for plan og næring i Nordland fylkeskommune Linda Helen Haukland.

Med høyt HMS-fokus har Fosdalen AS spesialisert seg på å formidle sertifisert personell til kompliserte og sammensatte oppdrag.Vileverer personell til riktig tid, med de riktige kvalifikasjonene.

−Vi er stolte over å ha store kunder som Aker Solutions og tidligere Kværner på vår liste, sier daglig leder Bjørn Rygg. Johan Castberg, Valhall Vestflanke, og Johan Sverdrup er eksempler på jobber, men han påpeker samtidig at landbasert infrastruktur også er med i porteføjen og nevner kontrakter med Hære og Norbrid ge som en del av aktivitetene.

Lista er selvsagt betydelig lengre for selskapet som ble etablert i 2009.

Fosdalen AS leverer sertifisert per sonell innen kategoriene sveisere, platere, industrirørleggere, og stiller med egne formenn og prosjektkoordi natorer. Alle ansatte har lang erfaring i sitt fag.

– Vårt mål er ingen skade på mennes ker, miljø eller materiell som følge av vår virksomhet, og vårt personell rekrutte res fra de beste innenfor sitt fagfelt, sier Bjørn Rygg, og fremholder utdanning av verneombud i tett samarbeid med Felles forbundet.Fosdalen

AS har i dag ca 500 operatø rer og ledere. Fosdalen AS er en tariffert bedrift.

Sibelco er et globalt selskap grunnlagt i Belgia i 1872. Vi utvinner, videreforedler og distribuerer industrimineraler - primært silikasand, leire, feltspat og olivin – og selskapet er også ledende innen gjenvin ning av glass.

Sibelco er et globalt selskap grunnlagt i Belgia i 1872. Vi utvinner, videreforedler og distribuerer industrimineraler primært silikasand, leire, feltspat og olivin og selskapet er også ledende innen gjenvinning av glass.

Alle aktiviteter drives av formålet vårt: «Material solutions advan cing life». Sibelco leverer løsninger innenfor alle områder i det mo derne samfunnet, fra rensing av drikkevann, til solteknologi, flammehemmende produkter og skjermer til smarttelefoner. Våre mineraler leveres til et bredt utvalg segmenter, som glass, keramikk, bygg- og anlegg, overflatebehandling, polymerer og rensing av vann.

Alle aktiviteter drives av formålet vårt: «Material solutions advancing life». Sibelco leverer løsninger innenfor alle områder i det moderne samfunnet, fra rensing av drikkevann, til solteknologi, flamme hemmende produkter og skjermer til smarttelefoner. Våre mineraler leveres til et bredt utvalg segmenter, som glass, keramikk, bygg og anlegg, overflatebehandling, polymerer og rensing av vann.

Selskapet har globalt 120 produksjonsanlegg i 31 land og et team på over 5000 ansatte. I Norge har vi fire produksjonsanlegg samt et hovedkontor på Lysaker.

Selskapet har globalt 120 produksjonsanlegg i 31 land og et team på over 5000 ansatte. I Norge har vi fire produksjonsanlegg samt et hovedkontor på Lysaker.

Sibelco ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og anerkjenner verdien av å ha en global arbeidsstyrke. Virksomhetens sammensatte gruppe av ansatte sørger for spennende utveksling av ideer og kunn skap for å holde oss fremoverlent og utvikle nye løsninger.

Sibelco ønsker å være en attraktiv arbeidsplass og anerkjenner verdien av å ha en global arbeidsstyrke. Virksomhetens sammensatte gruppe av ansatte sørger for spennende utveksling av ideer og kunnskap for å holde oss fremoverlent og utvikle nye løsninger.

Hvis du ser etter en utviklende, variert og utfordrende karriere der du kan bidra til å utgjøre en reell forskjell, kan Sibelco være det rette selskapet for deg. Vi tilbyr muligheter på tvers av et bredt spekter av disipliner, innenfor et miljø som fremmer mangfold og inkludering.

Hvis du ser etter en utviklende, variert og utfordrende karriere der du kan bidra til å utgjøre en reell forskjell, kan Sibelco være det rette selskapet for deg. Vi tilbyr muligheter på tvers av et bredt spekter av disipliner, innenfor et miljø som fremmer mangfold og inkludering.

Som ansatt i Sibelco vil du være en del av en internasjonal organisasjon som har et klart formål, visjon og mål og hvor vi alle tilstreber å leve etter våre fem kjerneverdier: Integritet, Respekt, Eierskap, Fremragenhet og Teamarbeid. I tillegg har selskapet en banebrytende tilnærming til bærekraft og hvor helse, sikkerhet og inkludering er av største betydning.

Som ansatt i Sibelco vil du være en del av en internasjonal organi sasjon som har et klart formål, visjon og mål og hvor vi alle tilstre ber å leve etter våre fem kjerneverdier: Integritet, Respekt, Eierskap, Fremragenhet og Teamarbeid. I tillegg har selskapet en banebrytende tilnærming til bærekraft og hvor helse, sikkerhet og inkludering er av største betydning.

CREATING TOMORROW’S SOLUTIONS

Stjernøy;

Spone; Silikasand Vestre Spone, Modum kommune Åheim, Vanylven

fraSnarveienidétilmarked

Med et katapult-prosjekt kan bedriften redusere sin økonomiske og teknologiske risiko, øke kunnskapen i bedriften, og raskere ta steget fra idè til marked. Det er oftest en viktig suksessfaktor når produkter, tjenester og prosesser skal

I katapult-sentrene kan store og små bedrifter over hele landet, og i de fleste bransjer få: Tilgang til internasjonalt ledende testinfrastruktur og kompetanse.

Hjelp til å utvikle, teste og simulere både produkter, tjenester og prosesser.

En partner for å bygge nødvendig kompetanse i bedriften.

Et tilpasset tilbud, enten det er noen timers møte for nødvendige avklaringer, problemløsing i workshops, mindre tester i labskala eller lengre innovasjonsløp.

katapult-sentre er med i ordningen Norsk katapult. Les mer om hva katapult-sentrene kan bidra med på deres nettsider. Der finner du også kontaktinformasjon.