Innlandet - Norges Grønne motor by Markedsmedia

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Innlandet Norges grønne motor

Limtre-spesialisten Side 18

Grønt fond med suksess Side 4

Forsker på fruktbarhet Side 12

Fanger CO2 med biokull Side 30

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

ommeren 2021 har igjen brakt konkrete varsler om konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Ved inngangen til den norske sommerferien opplevde den canadiske regionen British Columbia en kraftfull hetebølge med rekordhøye temperaturer og mer enn 180 skogbranner, mens Hellas opplever utfordringer med strømforsyningen på grunn av rekordhete. De fleste framtidsscenariene viser at klimaendringer vil bringe et varmere, våtere og villere klima til Norge, med uoversiktlige konsekvenser for værsystemet vi er del av. Det er bred enighet om at et viktig svar på klimautfordringen er ny, grønn næringsutvikling. I regjeringens bioøkonomistrategi pekes det på uante muligheter ved å utvikle bionæringene. Norge har store muligheter for grønn vekst innenfor bioøkonomien – med rene bioressurser, høy kompetanse, og verdensledende utviklingsmiljøer. Innlandet er vertsregion for store deler av den grønne bioøkonomien i Norge, og har derfor et særlig ansvar for å legge til rette for utvikling i den grønne bioøkonomien. Gjennom satsing på klynger og inkubatorer, forskningsmiljøer og næringsrettede virkemidler har vi prioritert den grønne bioøkonomien høyt. Få eksemplifiserer fyndordene om grønn omstilling like godt som Oplandske bioenergi og gründer Einar Stuve. På Rudshøgda har bedriften utviklet det første, kommersielle anlegget for karbonfangst på basis av ressursene i landbruket. Satsingen er et eksempel på det vi ha mer av i norsk økonomi: Ved å se på slakteriavfallet som en ressurs og ikke et problem, er det mulig å bygge opp en sirkulær produksjon av både fjernvarme og biokull, hvor biokullet igjen bidrar til å binde karbon og forbedre jordsmonnet. Oplandske bioenergi AS er heldigvis ikke alene. Fra næringslivet kommer det oppløftende signaler om prosjekter som vil realiseres i årene som kommer. Vi har med dette magasinet ønsket å løfte fram grundere og utviklingsaktører innenfor den grønne bioøkonomien.

God lesning,

Eivind Merok Biovalley Innlandet Fylkeskommune

1 https://www.nature.com/articles/d41586-021-01869-0 2 https://www.regjeringen.no/contentassets/c5119502a03145278c33b72d9060fbc9/no/pdfs/nou201820180017000dddpdfs.pdf

ØMERKE ILJ T M

Oscars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: Eivind Merok. eivind.merok@innlandetfylke.no Tlf.: +47 454 03 429 www.innlandetfylke.no Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i august 2021.

- makes you visible

1 Trykksak

prosjektleder og salg: Per Oskar Sjøli tekst: Kjell Jørgen Holbye

omslagsfoto: Moelven trykk:

Polaris Trykk

grafisk form:

repro:

Stibo Media, Sverige

Jessica Nystrøm

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

ANNONSE

Gard Tekrø Rolid, rektor ved Fagskolen Innlandet. Fagskolen Innlandet • En av Norges største offentlige fagskoler med over 1500 studenter • Ligger nær Gjøvik sentrum • Samarbeider tett med industrien i området • Tilrettelegger for heltid, deltid og nettstudier med samlinger • Alene i landet om agroteknikerutdanning • Eget opplegg for studenter med lese – og skrivevansker • Tilbyr ekstrakurs i matematikk

Foto: Emmaline Hekneby / Millimeterpress

Utvikler morgendagens fagfolk

Næring møter læring Fagskolen Innlandet er en del av Læringsfabrikken i Raufoss Industripark. Her vil deler av enkelte studier gjennomføres, og studentene får tilgang til profesjonelt og oppdatert utstyr. Et unikt læringssted, der en vesentlig suksessfaktor er den korte veien mellom teoriundervisning, praktisk testing og gjennomføring. – Her vil erfaring, kunnskap og ideer utveksles, og når dette skjer på tvers av grupper og mennesker som alle er opptatt av å utvikle produkter og tjenester for å gjøre industrien mer konkurransedyktig, betyr det at vi tilbyr et produktivt og framtidsrettet læringsmiljø, sier Rolid. Han har stor tro på direkte tilgang til ideutvikling, fra konseptstadiet til markedsintroduksjon, og mener dette vil gi svært positive ringvirkninger for næringslivet.

Moduler for fleksibilitet – Studentene hos oss har enten fagbrev eller relevant yrkesutdanning, og vi tilbyr utdanninger på heltid, deltid eller nettbasert med samlinger. Behovet i samfunnet har nærmest fremtvunget modulbaserte og spissede etterutdanningstilbud, sier Rolid. Antallet modulutdanninger, fagpåbygging i form av flere korte utdanninger, har økt betydelig. – Og vi vil se en vekst også framover. Moduler er framtida. De er viktige for at vi skal være relevante, slik at vi ikke risikerer å stå igjen på perrongen. Å utvikle modulutdanninger innebærer at vi tilpasser oss arbeidslivets behov, dette er jo hele grunnidéen med en fagskole. Sirkulærøkonomi Et av skolens samlings- og nettbaserte tilbud, Sirkulærøkonomi, bærekraft og gjenbruk i plastindustrien, handler om resirkulering, energigjenvinning og kunnskap om hvordan bedrifter kan nå sine bærekraftmål. – Denne modulen er en del av studiet Manufacturing 4.0, og illustrerer hvordan det er mulig å shoppe enkeltmoduler som er spisset direkte inn mot det

mest akutte behovet hos studenter og bedrifter, forklarer Rolid. – Fem moduler er nå godkjent, og vi vil legge stor vekt på fleksibilitet og studentenes ønsker og behov. Størst på landbruk Fagskolen Innlandet er landets eneste fagskoleaktør innen landbruksutdanning. Et gjennomgående tema i flere av studietilbudene er lokal videreforedling, bygdas egne kulturressurer, utnyttelse av fjellressurser og effektiv drift på en bærekraftig måte. Potetskolen er nok et eksempel på en svært populær og spisset modul, avslutter Gard Tekrø Rolid.

« På Læringsfabrikken i Raufoss Industripark vil deler av enkelte studier gjennomføres, og studentene vil få tilgang til profesjonelt og oppdatert utstyr. »

Foto: Emmaline Hekneby / Millimeterpress

Det sier Gard Tekrø Rolid, rektor ved Fagskolen Innlandet. Han står i bresjen for et fremoverlent kollegium som tar konsekvensen av at arbeidslivet er i stadig endring, og som fortløpende gjør grep for å tilpasse seg kravene fra arbeidslivet.

Foto: Emmaline Hekneby / Millimeterpress

– Studenter som velger å ta utdanning i voksen alder, kommer til skolebenken med en fantastisk ryggsekk. Den må vi ta vare på og videreutvikle.

Fakta om Grønn framtid • Næringsfond etablert av Oppland fylkeskommune i mai 2017. • Tilskuddsordning for verdiskapning, sysselsetting og bærekraftig omstilling av næringslivet. • Skal være et supplement til det øvrige virkemiddelapparatet, og et lavterskeltilbud for gode grønne ideer i næringslivet. • Gir inntil 250 000 kroner i idéutviklingsmidler. • Kan også bidra med risikokapital som utviklingsmidler til prosjekter med kommersielt potensial. • Har blitt tilført totalt 62 millioner kroner siden 2017. I mai 2021 vedtok fylkestinget å utvide ordningen til å gjelde for hele Innlandet.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen er fornøyd med Grønn framtid-fondet.

– Grønn framtid-fondet har vært en suksess

Innlandet skal bli ledende innenfor bioøkonomi i Norge. Ett av virkemidlene for å nå målet er et grønt næringsfond som allerede har støttet over 120 ideer og prosjekter, forteller fylkesordfører Even Aleksander Hagen.

følge SINTEF-rapporten «Gull i grønne skoger» fra 2018, kan satsingen på bioøkonominæringene i Innlandet gi en økt verdiskapning på 20 milliarder kroner og 25 000 nye arbeidsplasser innen 2050. Dette er det mest optimistiske framtidsbildet i rapporten, og har fått navnet «Biovalley». I 2019 etablerte Innlandet fylkeskommune et prosjekt med samme navn, som skal være en pådriver for å realisere denne framtidsvisjonen. Norges ledende bioøkonomiregion – Innlandet har både potensial til og en ambisjon om å bli Norges ledende bioøkonomiregion. I Bioøkonomistrategien som ble vedtatt i 2017, har vi nedfelt et mål om at Innlandet skal bli et ledende kraftsentrum for bærekraftig bioøkonomi i Norge, sier fyl-

kesordfører Even Aleksander Hagen (Ap). Ett av grepene som har blitt tatt for å nå denne målsettingen, er opprettelsen av næringsfondet «Grønn framtid» samme år. Fylkeskommunal risikokapital – Det har vært en utfordring for næringslivsgründere i Innlandet å få finansiering etter oppstartsfasen. Beløpene som har blitt hentet inn, har vært for små, og gjerne mer rettet mot FoU. I gapet mellom oppstartsfasen og kommersiell etablering dør mange gode ideer av mangel på finansiering. Gjennom Grønn framtid-fondet gir Innlandet fylkeskommune en begrenset støtte på 250 000 kroner til ideutvikling, men tilbyr også risikokapital for prosjekter med kommersielt potensial, med en mer fleksibel støtteramme, forteller fylkesordføreren, og fortsetter:

– Det har vært en forutsetning at denne ordningen ikke skulle konkurrere med tilbudet fra Innovasjon Norge, men være et supplement ved blant annet å være rettet mot tidligfase produktutvikling. 39 millioner til 120 mottakere Man kan trygt si at Grønn framtid har vært en suksess. Siden oppstarten i tidligere Oppland fylkeskommune i 2017, hadde det ved utgangen av 2020 kommet inn 345 søknader om støtte. 120 mottakere har fått 39 millioner kroner. Analyseselskapet Oxford Research har gjennomført flere evalueringer av fondet, og funnet at så langt har støtten fra Grønn framtid bidratt til å skape om lag 40 nye årsverk. 95 prosent av dem som har deltatt i evalueringen har oppgitt at støtten fra fondet har bidratt til kompetanseheving,

93 prosent har fått økt fokus på utvikling og innovasjon, og hos 78 prosent har støtten ført til utvikling og forbedring av utviklings- og produksjonsprosesser. Fondet videreføres og utvides Grønn framtid-fondet skulle egentlig ha blitt avviklet i oktober 2020, men fylkestinget vedtok i april i år å videreføre og utvide ordningen til å gjelde hele Innlandet fylke. Samtidig tilførte de fondet ytterligere 12 millioner kroner. – Fondet har i stor grad bidratt til å realisere ideer som bidrar til grønne arbeidsplasser, og har virket etter hensikten som et lavterskeltilbud som supplerer Innovasjon Norge og det øvrige virkemiddelapparatet, sier Even Aleksander Hagen. – Nå begynner arbeidet med å utvikle og tilpasse ordningen til hele Innlandet.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

ANNONSE

Bærekraft i bedriften – slik kommer du i gang Tre av fire bedrifter på Østlandet mener det er lønnsomt å fokusere på bærekraft. Men hvordan implementerer du egentlig bærekraft i en bedrift? Det er lett å gå seg vill i ulike initiativer og rammeverk. Dessuten er mange veiledere for kompliserte for en liten bedrift. SpareBank 1 Østlandet har derfor laget en enkel guide som hjelper deg i gang. Mange bedrifter opplever i stadig større grad at kunder, myndigheter, investorer og andre forventer at de har en såkalt «bærekraftig og ansvarlig profil». Samtidig anser hele tre av fire bedrifter på Østlandet det som lønnsomt å fokusere på bærekraft, viser en ny undersøkelse gjort av Kantar for SpareBank 1 Østlandet. – Vi har laget en superenkel guide i fire trinn for deg som ikke helt vet hvor du skal starte. Den er skrevet på en lettfattelig måte til bruk i en liten eller mellomstor bedrift, slik mer en 99 prosent av bedriftene i Norge er, sier Karoline Bakka Hjertø, leder for bærekraft i SpareBank 1 Østlandet. Banken med hovedkontor i Hamar har som mål å bidra til bærekraftig utvikling i sitt markedsområde, og den nye veilederen er et ledd i dette arbeidet. Guiden er særlig rettet mot bedrifter som ikke har en egen bærekraftsansvarlig- eller avdeling. Mer enn miljø og klima Spør du folk på gata vil nok mange si at de assosierer bærekraft med miljø og klima. Men bærekraftig utvikling handler også om sosiale forhold og økonomi, som for eksempel bedriftens påvirkning på mennesker og samfunnet rundt, eller det å arbeide mot økonomisk kriminalitet. – For å kunne kalle noe bærekraftig, må du ha positiv påvirkning på ett eller flere av disse elementene

uten å ha negativ påvirkning på noen av de andre. Dersom du installerer solceller med bruk av sosial dumping eller svart arbeid er det ikke bærekraftig, sier Hjertø. Hva vil din bedrift være? Bærekraft i en bedrift handler egentlig om å ta ansvar, eller samfunnsansvar. I stedet for bærekraft brukes ofte begrepet ansvarlig næringsliv. – Utover å følge lover og forventninger, handler bærekraft om hva din bedrift vil være. Vil dere bidra til det bedre for egne ansatte og de som jobber i leverandørkjeden deres? Er dere opptatt av alt og alle som påvirkes av deres virksomhet, enten det er kunder, lokalmiljøet, klima eller natur? Dette kalles å ha en bærekraftig og ansvarlig forretningsidé og forretningsmodell, sier Hans Olav Wedvik, konserndirektør for bedriftsmarked i SpareBank 1 Østlandet. Han tror at bedrifter i økende grad vil bli utfordret på disse temaene. Det er både på grunn av endrede lover og rammebetingelser, men også fordi kunder og samfunn vil forvente mer ansvarlighet av næringslivet.

næringsliv. Og konsulentselskaper som kan hjelpe. Så hvorfor denne guiden? – Jo, nettopp fordi det finnes utallige rammeverk, guider og så videre om bærekraft. Mange er gode, men det er lett å bli forvirret og å gå seg vill i SDG, UNGP, CSR, UNCG, ESG, HR, OECD, RBC, UNEP FI, TCFD, GRI og SBTi, sier Hjertø. Guiden er ment som en hjelp til å finne ut hva akkurat din bedrift bør sette søkelyset på og jobbe med. Her får du et enkelt verktøy sammen med tips og råd til oppstart av bærekraftsarbeidet i bedriften. Guiden er tilgjengelig for alle på sb1ostlandet.no.

Karoline Bakka Hjertø

Hans Olav Wedvik

Hjelp til å fokusere på de riktige tingene Det finnes utallige rammeverk, guider, FN-initiativ, rapporter og publikasjoner om bærekraft og ansvarlig

Biopark

med høye ambisjoner

På Skjerven biopark i Gjøvik produserer Hunton Fiber AS trefiberbasert isolasjonsmateriale av granflis fra lokale sagbruk. Sammen med NTNU Gjøvik leter de etter nye partnere som kan dra nytte av de ressursene som skapes i produksjonen.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Administrerende direktør Arne Jabsen i Hunton Fiber. Til høyre trefiberisolasjonen Hunton Nativo.

or ti år siden etablerte NTNU Gjøvik masterstudium i Sustainable manufacturing (bærekraftig produksjon). Allerede på det tidspunkt innså instituttleder Torbjørn Skogsrud og kollegene hans ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk at behovet for bærekraftig produksjon ville komme for fullt når oljealderen gikk mot slutten og klima- og miljøproblemene ville bli stadig mer synlige. Ti år senere mener han å ha sine ord i behold. – Vi må innse at olje- og gassproduksjonen vil avta raskt, og at det vil bli avgjørende å finne nye og bærekraftige metoder for vareproduksjon og byggeri, sier han. Det er særlig ressursutnyttelse, energiforbruk og reduserte utslipp som vil stå i sentrum, mener han. Energi- og råvareutnyttelse og sirkulærtenkning vil bli stadig viktigere. Vil samlokalisere og skape synergi BioSip-prosjektet som er et samarbeid mellom Eidsiva Energi, NTNU, Hunton Fiber AS og Gjøvik kommune, er direkte rettet mot å etablere en slik klynge. Fram til nå har Hunton lagt sin produksjon av Nativo® trefiberisolasjon til Skjerven biopark, men planen er å utvide parken med bedrifter som kan nyttiggjøre seg restressursene fra produksjonen. – Skjerven Biopark er et område der vi har planer om å samlokalisere bedrifter som kan dra nytte av hverandre og utnytte ressursene bedre enn om de ikke hadde vært samlokalisert, sier Skogsrød. – Mens det vanlige er å sette sammen klynger av bedrifter som driver med det samme, lanserer vi her en ny tanke, der vi ønsker å sette sammen næringsbedrifter som kan sameksistere og skape synergi når det gjelder råstoffer og energi, sier han.

For å utnytte ressursene optimalt, konstrueres det nå en digital tvilling som vil kunne overvåke og vise alle prosessene i bioparken i sanntid. Slik kan man også simulere samspillet mellom bedrifter i området og velge ut de som gir størst synergieffekter. – Den digitale tvillingen vil kjøre på store datamengder, og vil derfor kunne gi et veldig godt bilde av hva en ny bedrift på området for eksempel kan forvente seg av energipriser. Dessuten vil vi kunne kjøre forskjellige scenarier gjennom modellen – det er et veldig spennende konsept, sier Skogsrød. Administrerende direktør i Hunton Fiber AS, Arne Jebsen, er enig. – Vi tar bærekraft på alvor, og legger vekt på grønne arbeidsplasser, delingskultur og produkter og tjenester som gir lavest mulig klimafotavtrykk. Nativo® er et produkt som tar i bruk kortreist treflis fra sagbruk på Innlandet. I starten produserte vi i utlandet, men så etter hvert at miljøgevinsten ble spist opp gjennom transport og energimiksen i landene vi importerte fra, sier Jebsen. Søker partnere Løsningen ble å kjøpe det 150 mål store arealet av Gjøvik kommune og sette opp produksjonslinjer der. I mars 2019 ble produksjonsanlegget åpnet av statsminister Erna Solberg. – Nå er vi veldig opptatt av å finne partnere til fabrikken vår her på Skjerven, sier Jebsen. – Per i dag produserer vi varmtvann som går tilbake til Gjøvik kommune, energidamp som går over tak og svinn/vrak fra produksjonen. Vi ønsker å være et nav i parken, der andre kan være med å utnytte ressursene enda bedre, sier han.

Jebsen er glad for samarbeidet med NTNU. – Vi er opptatt av produktutvikling og innovasjon, og klimaregnskapet står sentralt. Det å jobbe tett med NTNU langs disse sporene er viktig for en bedrift som oss, som satser på kombinasjonen av tre og industri her i Innlandet. Olje og gass har stått i fokus de siste tretti–førti årene, men nå opplever vi en økt interesse for vår type industri, understreker Jebsen. Skogsrød er enig. – Husk at tømmerstokken også er hydrokarboner. Det man kan bruke olje til, kan man bruke treet til. Det er en fantastisk ressurs som vi må utnytte skikkelig. Opp mot 10 000 mulige arbeidsplasser Innlandet fylke huser hele 44 prosent (nesten halvparten) av den norske skogen, og har allerede en stor og avansert industri. NTNU og Torbjørn Skogsrød vil være med på å utnytte alle fordelene som allerede fins i fylket. – Vi mener at skogen er en av de grunnleggende mulighetene for å skape et bærekraftig samfunn og gjennomføre CO2-kutt, sier Skogsrød. Med støtte i en rapport fra Sintef har Skogsrød store visjoner for bioindustrien i Innlandet. – Sintef-rapporten sier at det er rom for opp mot 10 000 arbeidsplasser knyttet til tre og tremekanisk industri her i Innlandet, og at forholdene ligger til rette for å etablere seg som et ledende miljø i Europa på dette feltet. Målet må jo være å virkeliggjøre dette scenariet, sier Skogsrød. NTNU med ny masterutdanning Blant grepene NTNU tar for å møte fremtidens utfordringer, er opprettelsen av en toårig masterutdanning i fleretasjes trehus. Planleggingen av studiet, med planlagt

Foto: Hunton Fiber AS

oppstart høsten 2023, skal i gang for fullt høsten 2021. – Innlandet har alle forutsetninger for å bli kompetanseledende på dette feltet, og prosjekter som Mjøstårnet viser at vi har kompetansen som skal til, sier Skogsrød. – Tre binder karbon, og i takt med det grønne skiftet vil det bli et stort behov for kunnskap og praktiske ferdigheter når det gjelder bruken av tre i større byggerier, sier han. Mens stål- og betongindustrien har utviklet standardiserte løsninger for sine konstruksjoner, er dette ikke tilfellet for trebyggeriet. Her vil kombinasjonen av avanserte produksjonsmetoder og fokusert kompetanse være nødvendig for å komme videre. Fagmiljøet må styrkes, mener Skogsrød. – Vi ønsker å etablere det beste forskningsog utdanningsmiljøet i Norden, og det tror jeg er fullt mulig å oppnå, sier han.

Vi mener at skogen er en av de grunnleggende mulighetene for å skape et bærekraftig samfunn og gjennomføre CO2-kutt. 7

Lom bryggeri satser på kortreiste smaker i sine mange ølsorter. Til høyre en av gründerne, Ola Gjeilo.

Foto: Geir Olsen.

Smaken av Innlandet

Lom bryggeri brygger øl basert på lokale og kortreiste råvarer. De vel 80 000 literne som produseres årlig, rives ut fra hyllene.

om bryggeri brygger øl basert på lokale og kortreiste råvarer. De vel 80 000 literne som produseres årlig, rives ut fra hyllene. Krekling, einer, mjødurt og fjellkvann – alle er eksempler på tradisjonsrike smaker som brukes i bryggingen av Lomb-øl, som er bryggeriets merkenavn på de til sammen 19 lager-typene som blir brygget i bryggeriet i Grjotheim. De har som «Døl», «Ljost», «Eine», «Peer Gynt», «Vinternatt» og «Myrt». Lokalt – Vi prøver å være så nær knyttet til lokalmiljøet som mulig, og er opptatt av å bruke råvarer herfra, forteller Ola Gjeilo. Det var i 2014 han og kameraten Olav Grjotheim fikk ideen om å etablere bryggeriet, og som sagt, så gjort. En brygger fra Tyskland som tilfeldigvis bodde i Lom på den tiden, var til stor hjelp, og det samme var kolleger i bransjen. – Det første ølet ble brygget i minibryggeri i kjelleren i Grjotheim, og senere ble det leiebrygget på Tya bryggeri i Årdal, forteller Gjeilo. I 2016 stod bryggeriet på låven i det gamle fjøset i Grjotheim klart, og brygging i eget hus var i full gang. I dette bygget er det nå i tillegg til bryggeri, kjølerom i møk-

kakjelleren, lager og bryggeriutsalg i fjøset – og til årets sesong ble bryggeripuben på låvebruen tatt i bruk. Mye å lære – Det var en utrolig bratt læringskurve og mange skjær i sjøen, men vi fikk mye hjelp og høstet erfaringer underveis, forteller Gjeilo. – Vi har blant annet nedlagt mye arbeid i å skaffe frem malt av lokalt korn til å brygge på, og etter mye prøving og feiling har vi nå to ølsortar med malt av korn frå Skjåk. Dette er «Døl» og «Skjaak». Basismalten er økologisk dyrka og henta frå Tyskland, forteller han. Det samme gjelder humle, som er fast bestanddel i øl. – Også her kommer mesteparten fra Tyskland, men vi jobber for å kultivere en gammel humlestamme som vi hentar frå barndomsheimen til moren min og som i alle fall har stått ved samme veggen i meir enn 100 år. – Heldigvis er det en villig plante å få til å vokse, smiler han. – Det er vel egentlig dette fokuset på det lokale som gjør at vi skiller oss litt ut, sier han. Med et produksjonsvolum på ca. 80 000–

90 000 liter årlig er det ikke mulig å distribuere gjennom de store dagligvarekjedene. I stedet er det ølutsalget Gulating som står for den nasjonale distribusjonen, mens Spesialgrossisten Innlandet sørger for at Lombøl skal være tilgjengelig over hele Innlandet. – I tillegg distribuer vi selv ut til en del spesialforretninger der vår type øl passer godt i butikkhyllen. Tar tid Satsingen på lagervarianter gjør at gjæringen tar dobbelt så lang tid som ale-sorter som blant annet IPA. – Undergjæret øl må gjære i ca. seks uker, og det setter noen grenser for hvor mye vi klarer å produsere med 19 000 liter gjæringskapasitet, sier Gjeilo. – Men vi forsøker stadig å ta grep, nå sist med nytt tappeanlegg og ikke minst med utvidelse av tankkapasiteten vår. Men uten å gå skoa av oss, understreker han. – Vi bygger stein på stein og tror det er den beste måten. Det har vært filosofien vår helt fra starten, sier Gjeilo. Eventyrlystne nordmenn kan også vente seg nye smaker fra Lom bryggeri. Noen hektiske dager denne våren var jeg ute og plukket bjørkeskudd. Det måtte skje i løpet av kort tid, før skuddene ble for store. Re-

sultatet er snart klart til tapping og heter «Bjørk». – Bjørkeskudd gir så fin smak og til og med litt farge, og vi håper ølet skal få litt grønnskjær. Vi kommer helt klart til å fortsette med råvarer fra naturen i området. Det har folk gjort i uminnelige tider, og vi fortsetter den lange tradisjonen, avslutter Gjeilo.

Vi har blant annet nedlagt mye arbeid i å skaffe frem malt av lokalt korn til brygge på.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

ANNONSE

Dette er Maarud: • Norges største chipsprodusent • Begynte produksjon av potetgull i 1936 • Inspirasjon fra restauranter i USA • Fortsatte etter krigen • Tidoblet produksjonen da tvkos ble et begrep i Norge • Selger årlig 60 millioner poser med snacks • Har hatt aktiv satsning på miljøet i mange år

En sprø historie om snacks og 64 bønder Neste gang du sitter i sofakroken med knakende sprøtt potetgull fra Maarud, send en tanke til kortreiste chipspoteter fra innlandsbønder, dyrket i frisk luft og vannet med rent vann.

Elling Ødegaard, fabrikksjef hos Maarud. – Det er mye som har forandret seg siden vi startet med produksjon av Potetgull i 1936, men én ting er den samme: For å lage sprø og velsmakende snacks, er vi helt avhengig av frisk luft, fruktbar jord, rent vann og riktige mengder sol og regn, sier Elling Ødegaard, fabrikksjef hos Maarud. Dermed er han inne på forutsetningen for at de utvalgte, lokale bøndene som leverer chipspoteter av beste kvalitet til Maaruds anlegg i Sør-Odal, kan gjøre nettopp det: levere naturlige råvarer.

Naturvern er grunnlaget I dag er det 64 potetbønder som livnærer seg ved å levere potet som blir til det sprøeste potetgull hos Maarud. Mange av dem gjennom flere generasjoner. At om lag 200 mennesker kan gå på jobb hver dag, mener Ødegaard er en bonus vi virkelig må ta vare på for kommende generasjoner. − Derfor må vi gjøre alt vi kan for å ta vare på naturen. Vi har en grunnleggende tro på at snacks, i dette tilfellet potetgull, smaker aller best når poteten kommer fra jord som har det bra, sier Ødegaard. – Å ta vare på naturen handler om å ta vare på selve livsgrunnlaget vårt, eller gullet i potetgullet vårt, som vi liker å si. Om å ikke gi opp Maarud hadde ikke vært det de er i dag uten visjonære mennesker som turte å tro på en drøm. Som turte å satse da ingen hadde hørt om lignende. Potet uten gaffel? − Ja, det tok litt tid før den tanken etablerte seg i Norge, smiler Ødegaard. Han har tro på at en historie som denne, former bedrifter.

− Det handler om identitet og om hvorfor vi finnes som selskap. Og det danner bakteppet for dagens satsing på bærekraft og innovasjon.

dere forteller at dyrkingen blir fulgt tett opp, sånn at de er sikre på at potetene blir produsert i henhold til Maaruds arbeid for bærekraftig landbruk.

Forankring hos hver enkelt − Vi har ansatte som har jobbet hos oss i generasjoner og som føler eierskap til bedriften. Dette engasjementet er gull verdt når vi skal jobbe med bærekraft. Når vi gjør endringer i bedriften, er det viktig for oss å ha de ansatte med på laget. Man må ha på plass “hvorfor man skal gjøre det” før man får til endring. Har man ikke det, tror jeg bærekraftsarbeidet vil bli vanskelig.

« Maarud går aktivt inn for å redusere den direkte og indirekte påvirkningen produksjonen av potetgull har på natur og miljø. »

Dyrking med omtanke Maarud går aktivt inn for å redusere den direkte og indirekte påvirkningen produksjonen av potetgull har på natur og miljø – og på sikt vil de forsøke å fjerne den helt. Matsvinnet skal reduseres, bruk av ren energi skal økes, vannforbruk reduseres, og gjennom å øke antall poser pr kartong blir det også færre trailere på veien. – Dyrking med omtanke er et av våre satsingsområder, sier Ødegaard, som vi-

ANNONSE

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Innlandets egen hø Med sju studiesteder spredt over hele fylket er Høgskolen i Innlandet regionenes egne institusjon for høyere utdanning og et faglig kraftsentrum for utviklingen frem mot det grønne skiftet. – Planen er å skaffe oss universitetsstatus for å kunne bidra enda sterkere til regionenes utvikling, sier prorektor og samfunnskontakt Jens Uwe Korten. Med landets høyeste andel eldre og laveste andel yngre, spredt bosetning og et relativt lavt utdanningsnivå har Innlandet et stort behov for omstilling. Samtidig har regionen helt særegne forutsetninger for å bidra til det grønne skiftet, med en utviklet industri, avanserte næringsklynger og store naturressurser, særlig i form av skog. – Vår visjon er «sterkere sammen». Sammen med samfunns- og arbeidslivet i regionen har vi store ambisjoner om å være en regional kraft for innovasjon og utvikling, samtidig som vi skal bidra nasjonalt og hele tiden forholde oss til en internasjonal kontekst, sier Korten. Bredt tilbud I dag tilbyr Høgskolen i Innlandet (INN) studier innenfor en rekke fagområder. Studietilbudet spenner fra økologisk landbruk og bioteknologi via helse-, sosial- og idrettsutdanninger til økonomi, le-

delse og innovasjon, film, tv-produksjon og spillutvikling, musikk, språk, litteratur og utdanninger for skole, barnehage og innen pedagogikk. Høgskolen tilbyr også doktorgradsutdanning innenfor fire satsingsområder: Anvendt økologi og bioteknologi, Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling, Innovasjon og tjenesteyting og Profesjonsrettede lærerutdanningsfag. – Klimaendringene og det tap av naturmangfold vi nå ser eksempler på daglig, vil få varige konsekvenser. Behovet for grenseoverskridende løsninger vokser. Derfor trenger Innlandet og Norge et grønt skifte for å sikre en bærekraftig framtid. I denne prosessen har vi store ambisjoner om å være en pådriver, legger han til. – Vi ønsker at denne tenkningen gjennomsyrer både forskning og formidling innenfor alle fagområder, sier han. Som eksempel på tverrfaglige løsnin-

ger trekker Korten frem arbeidet med klimaregnskap, som INN har et sterkt miljø på. Her kombineres økonomiske prinsipper med klimakunnskap. Miljøpsykologi er et annet eksempel. – Hva kan hver enkelt av oss bidra med i klimakampen, og hva skal til for at vi engasjerer oss og tar gode valg? Dette er spørsmål som kommer til å bli svært viktige i møtet med de utfordringene vi står overfor, sier Korten. Bioøkonomi viktig Bioøkonomi står sentralt ved INN, og er en satsing for fremtiden. Bioingeniørutdanningen er blant studiene med høyest søkertall, og på studiet økologisk landbruk får bare om lag 20 prosent av søkerne plass. – Innenfor anvendt økologi er 70–80 prosent av phd-kandidatene våre fra utlandet, og vi er nå i ferd med å ansette et internasjonalt stjernelag av professor

II-stillinger, forteller Korten. – Her driver vi med kunnskapseksport som vil spille en stor rolle i fremtiden, også internasjonalt, sier han. Blant INNs siste satsinger er opprettelsen av et forskningssenter for bærekraft og digitalisering i Kongsvinger. Senteret er finansiert av fylkeskommunen, kommuner, næringsliv og Høgskolen selv, og skal bidra til ny kunnskap om bærekraft og digital forretningsutvikling i samarbeid med både nasjonalt og regionalt næringsliv. – Senteret vil være sentralt i vår satsing på å skape utvikling og grønn omstilling, sier Korten. – Det er et eksempel på hvordan vi ønsker å arbeide som en regional kraft i tett samarbeid med omgivelsene og bidra til regional utvikling, sier han. Vil søke på nytt Hvordan bærekraft og sirkularitet gjør

ANNONSE

Foto: Karen-Ingrid Fryjordet/Høgskolen i Innlandet.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

øgskole avfall og rest-råstoff til en ressurs for næringslivet, er et eksempel på problemstillinger senteret vil forske på. – Digitalisering kommer til å bli viktig for å skape et grønt skifte og sikre en bærekraftig utvikling. For å nå dette målet må vi forstå hvordan næringslivet kan kommersialisere og drive forretningsutvikling med digitalisering og bærekraft i tankene, sier Korten. I disse dager starter drøyt 7000 nye studenter opp på INNs seks fakulteter med til sammen 16 000 studenter og 1200 ansatte. Etter at høgskolens søknad om universitetsstatus ikke førte frem i 2018, er Korten og hans kollegaer klare til å satse på ny. – Vi er like ved målstreken nå, og har styrket oss ytterligere siden 2018. I løpet av året søker vi på ny, og vi er optimistiske. Vi fungerer på mange måter allerede som et universitet, og skal snart bli det i navnet også, avslutter Korten.

Jens Uwe Korten

«Her driver vi med kunnskapseksport som vil spille en stor rolle i fremtiden, også internasjonalt.»

Forsker på fremtidens klimavennlige landbruk På Blæstad utenfor Hamar tester forskere ved Høgskolen i Innlandet ut en ny gjødseltype som kan redusere klimautslipp og endre landbruket.

Det er selskapet N2 Applied som har utviklet og patentert den nye gjødseltypen, som er basert på husdyrgjødsel. Håpet er at den i fremtiden kan redusere landbrukets behov for kunstgjødsel, men først må forskerne kartlegge den nye gjødseltypens virkning på vekst og livet i jorda. Over tre år skal forskerne ved Høgskolen i Innlandet sammenligne avlinger, jordliv og klimaeffekter i forhold til vanlig husdyrgjødsel eller kunstgjødsel. Målet for N2-Applied er at den kortreiste, organiske gjødselen skal produseres på hvert enkelt gårdsbruk i en relativt liten reaktor hvor møkk fra husdyr blandes med nitrogenoksider. Klimaeffekten ligger i å erstatte kunstgjødselen, som når den framstilles krever fossil energi. Samtidig reduserer prosessen utslippene av ammoniakk fra husdyrmøkk. 95 prosent av de norske utslippene av denne klimagassen kommer fra landbruket. Prosjektet er ett av flere prosjekter ved Institutt for jordbruksfag ved Høgskolen i Innlandet for å redusere landbrukets klimautslipp.

karbonbindingen av fangvekster i Norge. I tillegg utprøver Institutt for jordbruksfag forbedring i dyrkingsteknikker for praktisk korndyrking. Biogass Biogass av husdyrgjødsel gir karbonnøytralt drivstoff, og det kutter utslipp av metan fra husdyrgjødsel. På Blæstad har HINN et eget testlaboratorium for biogass, og i et tverrfaglig samarbeid har forskere blant annet funnet at man kan få mer biogass ut av husdyrgjødsel ved å tilsette vombakterier fra elg. Karbonbinding med biokull Treflis og annet overskuddsmateriale fra skog omdannes til varme og biokull gjennom pyrolyse. Biokullet kan så spres på dyrket jord og bidra til bedre jordstruktur og høyere avlinger. 1 tonn biokull spredd på 1 dekar jord binder om lag 3000 kg CO2 i over 100 år. Forsøkene med biokull gjøres i samarbeid med selskapet Standard Bio.

Fangvekster i korn Fangvekstene som gras, kløver og andre plantearter som dyrkes sammen med eller etter korn, kan bedre jordstruktur og binde karbon som blir værende i jorda. HINN samarbeider med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) om å dokumentere

Bildtext

Fruktbarhetsprofessoren

– Reproduksjon er fundamentet i all matproduksjon, sier professor Elisabeth Kommisrud ved Institutt for bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet. Hun har gjort det til sin livsoppgave å bidra til økt fruktbarhet hos ku, svin og laks.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Foto: Geir Olsen.

Professor Elisabeth Kommisrud trives godt i fjøset.

et handler om dyresæd – og om hvordan den kan behandles og lagres for best å kunne brukes i avlsarbeid over hele verden. I tillegg arbeider Kommisrud med in vitro-fertilisering av husdyr, eller prøverørsbefruktning på godt norsk. Det hele begynte på gården hjemme som barn. – Jeg vokste opp på gård med kyr, og da jeg skulle søke på høyere utdanning, falt valget på to alternativer: veterinærstudier og naturforvaltning på Ås. Jeg hadde allerede kommet inn på Ås da jeg en dag sto og lesset gras til silo, og moren min kom ut. Hun hadde fått telefon fra Veterinærhøyskolen om at jeg hadde kommet inn der også. Bare si at jeg takker nei, sa jeg. Like etterpå kom hun ut og sa at hun hadde takket ja. Det er jeg glad for i dag, ler Elisabeth Kommisrud. Spennende reise Den erfarne veterinæren og forskeren har vært med på en eventyrlig reise i norsk husdyrproduksjon. Etter endt utdanning gikk turen til stilling som veterinær på Hedmarken, og deretter som kommuneveterinær i Meland kommune utenfor Bergen. Det ble mye arbeid med sau, ku og øyas eneste svinebesetning. i tillegg til smådyrpraksis. – Det var en nyopprettet stilling, og jeg tror jeg skjemte dem litt bort. Plutselig kunne de få veterinær på timen der de tidligere måtte vente på dyrlege fra Bergen, forteller hun. – Det var en flott tid, og jeg ble veldig godt mottatt. Men faglig sett var det ganske ensomt, reflekterer hun. Men Hedmarken lokket, og Kommisrud søkte jobb som veterinærkonsulent i det som tidligere het Norsk Rødt Fe, og som i dag bærer navnet Geno. Der fikk hun ansvaret for sæddistribusjon og inseminører i store deler av Sør-Norge. På et tidspunkt ble hun stasjonsveterinær med ansvaret for oksene og sædproduksjonen.

Doktorgrad – Jeg interesserte meg veldig for jobben og fikk interesse for forskning. På den tiden var det ikke nærings-PhD-ordningen som gjør det mulig å forske seg frem til doktorgrad mens man jobber, men i praksis var det akkurat det jeg gjorde, forteller Kommisrud. I 1996 tok hun PhD-graden i kunstig kryopreservering av oksesæd. – Siden har jeg stort sett arbeidet med sæd og fruktbarhet hos husdyra våre, sier hun. Og nettopp fruktbarhet er nøkkelen til suksessen til Norsk rødt fe eller NRF. Mens mange andre raser har problemer med fruktbarhet, var forskerne bak hybridrasen opptatt av å sikre god fruktbarhet allerede fra starten av. Det var ingen selvfølge, skal vi tro Kommisrud. – Fruktbarhet og høy melkeproduksjon er to mål som er i konflikt med hverandre hvis man ikke tar hensyn til det i avlsarbeidet. NRF er god på begge deler, nettopp fordi det har blitt hensyntatt hele veien, sier hun. Den norske ordningen med helsekort for hvert dyr, der alle veterinærbehandlinger og sykdom blir registrert i en sentral database, var til stor hjelp i forskningen. – Her har Norge hatt et stort fortrinn, fastslår Kommisrud. Fra ku til svin Fra Norsk Rødt Fe tok Kommisruds karriere en sving innom Norsvin, denne gang i en ren forskerstilling. Med svin er problemstillingene helt andre enn med storfe, forteller Kommisrud. – Fordi cellemembranene i svinesæd har en annen fettsyresammensetning enn storfe, er det ikke enkelt å fryse dem ned. Vi gjorde mange forsøk på å få det til, men det gikk ikke å få gode nok resultater til industriell bruk. Når vi samtidig vet at sæd kan være bærer av smittsomme sykdommer, og når svinenæringen må benytte fersk sæd ved inseminasjon, så blir testing og prosedyrer for distribusjon veldig viktig, sier hun.

Men med et hjerte som banker for storfe, var veien tilbake til Geno kort. Det var tid for innovasjon. Sammen med et forskerteam sammensatt av folk fra ulike forskningsinstitusjoner begynte Kommisrud å se på metoder for å forlenge spermienes levetid. På den måten kunne vinduet for vellykket inseminering utvides, med tilsvarende gevinst for fruktbarheten. – Sammen med SINTEF kom vi frem til en metode for å immobilisere spermiene i alginat, en slags gelé basert på alger. I kombinasjon med innfrysing til veldig lave temperaturer, viste det seg å fungere – og veien til SpermVital, der Kommisrud er forskningsleder ved siden av professorstillingen, var lagt. – Denne teknologien har vist seg å fungere på storfe, svin, hest og sau, men med fokus på storfe der produktet er i markedet. SpermVital har vært en spennende reise, og i dag har vi kunder i en rekke land, forteller Kommisrud. Laksemelke I den samme perioden var professoren også med på eksperimenter som skulle komme til å revolusjonere lakseoppdrettsindustrien. Ideen var å benytte samme type teknologi for å fryse inn melke – hannlaksens svar på pattedyrenes sæd. På Kyrksæterøra gjennomførte teamet store eksperimenter som munnet ut i en vellykket teknikk. – Når man kan fryse ned melke, gir det muligheter til mye mer aktiv avl på tvers av generasjoner. Laksen dør stort sett etter å ha gytt, og i naturen foregår derfor befrukt-

ning innenfor samme generasjon. Med vår nye teknikk var det mulig å krysse på tvers av fire generasjoner, og det hadde stor betydning, sier Kommisrud. I 2013 fikk hun hel professorstilling ved Høgskolen i Innlandet. Ved siden av jobben i SpermVital forsker hun på prøverørsbefruktning – in vitro-fertilisering – og har flere spennende forskningsprosjekter i sving. Metabolomikk og epigenetikk står sentralt. – Nå når DNA-sekvensering er kommet for fullt, er vi opptatt av å lete etter biomarkører – det vil si at vi søker etter sammenhenger mellom genomet og det som skjer «på overflaten», og som vi kan måle. Epigenetikk er endringer i genene som resultat av miljøpåvirkning, og er noe som man kan si ligger på toppen av DNA-analysen, forklarer Kommisrud. Målet er hele tiden å forbedre fruktbarheten til de rasene vi benytter i matproduksjon. Bare små forbedringer har stor innvirkning på matproduksjon, økonomi og miljø. – Internasjonalt er det stort fokus på dette området, og fremskritt kan ha enormt mye å si. For andre med en forsker i magen har Elisabeth Kommisrud følgende råd: Nysgjerrighet og vilje til å tenke utradisjonelt er viktige egenskaper. Og så må du har stayerevne – forskning er ofte to skritt frem og ett tilbake. Og samarbeidsevne på tvers av disipliner er utrolig viktig – man får ikke ting til alene, til det er feltet for komplisert. Det er umulig å beherske alt, avslutter hun.

Når man kan fryse ned melke, gir det muligheter til mye mer aktiv avl på tvers av generasjoner. 13

ANNONSE

Foto: Mjøsmuseet

Foto: Tom Kolstad

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

I år er det 125 år siden industrieventyret på Raufoss startet med Rødfos Patronfabrik og Krudtverk.

Læringsfabrikken er en av flere aktiviteter i regi av NCE innen opplæring, utdanning og FoU.

Tar industrihistorien inn i det grønne skiftet – Vi skal bidra til å løfte Innlandet som Norges fremste biobaserte region med utgangspunkt i 125 års historie med industri og kunnskap i verdensklasse.

Det sier Erland Paulsrud, klyngeleder i NCE Manufactoring. Industriklyngen på Raufoss tar med seg en stolt industrihistorie inn i en ny tid, og vil bidra til at Innlandet tar posisjonen som Norges viktigste biobaserte region. En komplett industriell innovasjonsklynge I snart 20 år har NCE Manufacturing vært en av landets ledende innovasjonsklynger gjennom et tett samarbeid med internasjonale industribedrifter, SINTEF og NTNU, Norsk katapult for vareproduksjon, Innlandet fylkeskommune og Raufoss Industripark. Mange aktører i klyngen har en nasjonal rolle innen teknologi, vareproduksjon, produktivitet og innovasjon. Klyngen er også engasjert i flere forskingsprosjekter og har en aktiv inkubator og et eget investeringsfond. – Dette bidrar til at bedriftene i klyngen er konkurransedyktige på et internasjonalt marked, og det tilfører de mindre bedriftene verdifull kompetanse. Gode resultater har gitt grunnlag for økt bærekraft og nye kompetanseintensive arbeidsplasser, sier Erland Paulsrud. En grønnere industri – Når verdens bilindustri elektrifiseres, vil lettvektsmaterialer fra Raufoss være en viktig del av omstillingen, sier Paulsrud. Klyngens kompetanse innen lettvektsmaterialer er anerkjent verden over. – Bedriftene i klyngen er ledende både i utvikling av produkter og produksjonsprosesser. Med et større fokus på bærekraft er jeg er sikker på at vi vi vil befeste vår posisjon som en av verdens ledende klynger innen vareproduksjon, sier Paulsrud

Fremst på automatisering Med opp mot 90% eksport er effektivitet avgjørende i konkurransen med land som har langt lavere kostnader. I Raufoss Industripark er det en «robot-tetthet» i verdenstoppen og på linje med Tyskland og Sør-Korea. – Vår erfaring med automatisering i industrien vil være viktig når vi skal industrialisere det grønne skiftet og øke verdiskaping basert på nye biobaserte produkter, sier Paulsrud. Samarbeid og delingskultur Når Norge skal utvikle ny biobasert næring og øke bruken av biobasert råstoff, vil også erfaringene fra samarbeid mellom næringsliv, FoU og akademia være avgjørende, mener Paulsrud. – For at vi skal ha internasjonal konkurransekraft innen dette området, vil en nasjonal satsing på kunnskap, kompetanse og samarbeid være av stor betydning, sier Paulsrud. Har egen læringsfabrikk I samarbeid med blant annet Innlandet fylkeskommune, Fagskolen i Innlandet og NTNU, har NCE Manufacturing utviklet et helhetlig skole- og utdanningstilbud, fra grunnskole til mastergrad. – Gjennom Læringsfabrikken samarbeider vi om å utvikle nye undervisningsformer spesielt tilpasset industrien og yrkesfag i videregående skole, sier Paulsrud. – Når industri skal bli smartere og grønnere, må vi sikre rekrutteringen av morgensdagens fagarbeidere, ha den beste etter- og videreutdanningen og samarbeide tettere mellom skolene og industrien – nettopp slik Læringsfabrikken og Norsk Katapult tilbyr, avslutter Erland Paulsrud.

Dette er NCE Manufacturing: • Industriklynge med base i Innlandet med over 60 medlemsbedrifter med 4000 ansatte, 13 mrd i omsetning og 85% eksport. • Jobber målrettet for effektivisering, automatisering og digitalisering av industriell produksjon • Pådriver for aktivt samspill mellom industri, forskningsog utdanningsinstitusjoner, med en rekke prosjekter innen FoU sammen med SINTEF og NTNU. • TotalGruppen er klyngens medlems- og kompetansetilbud for SMB-bedrifter i Innlandet. • Læringsfabrikken er klyngens kompetansevirksomhet med yrkesfaglig opplæring og etter- og videreutdanning i samarbeid med Raufoss Videregående skole, OFII og Fagskolen Innlandet. • Klyngen har også et tett samarbeid med Norsk katapult for vareproduksjon, inkubatoren Total Innovation, investeringsfondet Komm-in og Raufoss Industripark.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Kronikk av Sverre Bjørnstad, direktør i Innovasjon Norge Innlandet Mange gode utviklingsprosjekter og investeringer har lagt grunnlaget for ny og grønn verdiskaping i Innlandet, sier Sverre Bjørnstad, direktør i Innovasjon Norge Innlandet. Foto: Privat.

Innlandet – Godt posisjonert i det grønne skiftet Verden står overfor en klima- og miljøkrise som krever omfattende omstilling – både av politikk, produksjon og forbruk. Norge trenger nye næringer, økt verdiskaping og nye arbeidsplasser som kan kompensere for oljen. Innlandet har råvarene, kompetansen og mulighetene.

ossil energi må erstattes med fornybar energi, og sirkulære prosesser må sikre at vi ikke bruker opp ressursene for dem som kommer etter oss. EU har tatt en lederrolle i det grønne skiftet, og gjennom EØSavtalen betyr det at Norge må tilfredsstille nye bestemmelser som gradvis trer i kraft og endrer rammebetingelsene – med store konsekvenser for dem som blir stående igjen på perrongen. Et eksempel er innføring av EUs taksonomi et system for å definere om investeringer i ulike sektorer er bærekraftige og klimavennlige. Investormiljøene har fått øynene opp for hvilken risiko det er å bli låst til «stranded assets», solnedgangsnæringer som delvis utgjør pilarene som den gamle økonomien har hvilt på. Forbrukere og myndigheter tar ledertrøya Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for over 600 milliarder kroner. Det offentlige regelverket åpner for å vektlegge innovative og grønne løsninger i anbudsprosesser. Hvordan dette utnyttes vil ha enorm betydning for endringshastigheten i offentlig sektor og i næringslivet. Spørsmålet er om handlingsrommet vil bli tatt i bruk for å bane vei for fremtidens næringsliv. Det virker når viljen er til stede: Norge har i dag den største elbiltettheten i verden – et resultat av målrettede statlige stimuleringstiltak for å påvirke forbrukeratferden.

Innlandet i front I Innlandet har vi bedrifter som ligger fremst i verden innen bioøkonomi. Hver femte gris i verden bærer avlsmateriale utviklet av Norsvin. Mjøstårnet, verdens høyeste trehus, er utviklet av Moelven og andre lokale leverandører. Innlandet har råvarer, grønn energi og sterke fagmiljøer og næringsklynger, og er derfor godt posisjonert for det grønne skiftet. På grunn av dette opplever Innovasjon Norge Innlandet økende interesse fra internasjonale gründere og industrimiljøer. Det grønne skiftet er i full gang. For Innlandet sin del er det ikke i form av ett stort månelandingsprosjekt, men gjennom mange gode utviklingsprosjekter og investeringer som har lagt grunnlaget for ny og grønn verdiskaping. Muligheter i sirkulærøkonomien Vi ser at det i første rekke er etablerte bedrifter som skalerer opp og går inn på nye forretningsområder. I tillegg har vi en underskog av gründere som jobber sammen med norske og utenlandske interesser for å etablere ny industri. Innlandet har bedrifter som så mulighetene i sirkulærøkonomien lenge før begrepet ble oppfunnet. Et godt bevis på dette er K.A. Rasmussen, Nordens største produsent og leverandør av edelmetaller. Også Metallco, Norfolier, Glasopor og Hias How2O er gode eksempler på gjenvinning og utnyttelse av ressurser som tidligere var på avveie. Oplandske Bioenergi, Arbaflame og Glocal

Green har sett muligheten i fornybare energiformer, og Hunton, Moelven og Forestia er ledende i utviklingen av nye produkter basert på tre og trefiber. NIBIO-Apelsvoll og avls- og planteforedlingsmiljøene i Innlandet er helt i front innen presisjonsjordbruk, foredling og avl. Norske Skog vurderer å etablere ny industri på Kvam, og kanskje velger et selskap fra California, som har ambisjoner om å utvikle «landbrukets Tesla», å etablere sin første fabrikk på Innlandet i løpet av året. De motiveres av at vi har bønder som er villige til å ta i bruk ny teknologi. Det er lovende for den omstilling som landbruket og øvrig næringsliv står i. Innovasjon Norge kan bidra Innovasjon Norge har en viktig rolle i det grønne skiftet. Gjennom vår tette kontakt til aktørene i næringslivet skal vi bidra, ikke bare med økonomisk risikoavlastning, men også ved å dele internasjonalt nettverk, innsikt, kompetanse og inspirasjon til endring. I tillegg skal vi bidra til samhandling med øvrig virkemiddelapparat. Grønn omstilling krever helt sikkert noen «månelandinger». Men det handler først og fremst om kontinuerlige endringer for økt bærekraft i det offentlige og i næringslivet. Det grønne skiftet er definitivt i gang.

Legger til rette for

Bildtext

fremtidens matproduksjon

Martin Molinaar og Avisomo vil revolusjonere produksjonen av urter og grønnsaker.

– Å starte plantene innendørs gir bonden mye større kontroll, sier Martin Molenaar, en av to gründere bak Avisomo på Gjøvik. Selskapet har utviklet sitt eget system for innendørs dyrking, med profesjonelle bønder som målgruppe.

ffektivisering, bedret plantekvalitet og tryggere spiring er stikkord når Molenaar skal beskrive det modulbaserte systemet Avisomo har utviklet. Fordelene med kontrollert spiring i automatiserte moduler er mange. – I dag har mange bønder egne spireveksthus. De kan erstattes med et Avisomo-system som tar mye mindre plass, og veksthuset kan da frigjøres til ordinær produksjon, sier han. – Våre spiremoduler er basert på CCtraller, og er tilpasset eksisterende drift, og systemet er utrolig fleksibelt. Modulene kan ha varierende hyllehøyde tilpasset vekstene som skal dyrkes frem, og både vanning og belysning blir automatisert og tilpasset driften, sier han. Bakgrunnen for forretningsideen til de to gründerne var et bachelorprosjekt ved NTNU på Gjøvik. Sammen bygde de et system som overvåket og regulerte pH-verdi og næringsinnhold i hydroponiske dyrkingssystemer, altså dyrking i ren væske. Systemet var beregnet på såkalte «vertical farms» – der planter dyrkes innendørs under LED-belysning og i høyden. Molenaar og partneren fant fort ut av alle fordelene ved denne måten å dyrke på, og bestemte seg for å utvikle og bli en totalleverandør av

Foto: Geir Olsen.

innendørs dyrkesystemer tiltenkt etablerte matprodusenter. – Vår teknikk gir mye høyere spireprosent enn ordinær spiring, og samme kvalitet på alle spirene ved bruk av våre forhåndsinnstilte programmer for perfekt vanning, klima og belysning. Forskjellige planter krever ulikt miljø under spiring, og med Avisomo er det veldig enkelt å tilpasse parameterne til forskjellige arter, understreker Molenaar. – Man forteller systemet hva slags frø som er sådd, så vil automatiseringen ta seg av resten. Og har man spesielle preferanser for hvordan plantene skal utvikle seg, kan dette endres i kontrollpanelet. Mindre lys får plantene til å strekke seg, mer lys gir kompakte planter. Avisomo-anleggene gir mulighet for egentilpasning og full kontroll på plantene. – Vi har lagt stor vekt på at systemet vi leverer er tilpasset eksisterende drift, slik at det ikke innebærer noen voldsom utskifting av eksisterende utstyr, forteller Molenaar. – Vårt system kan bygges gradvis med små investeringer, og dermed gi gården og bonden økt verdi over tid ettersom man ser at det er lønnsomt. Siden modulene er relativt små, kan systemet benyttes av småskalaprodusenter så vel som storbønder. – I tillegg til å selge selve utstyret, bidrar vi gjerne til å planlegge og prosjektere an-

Martin Molinaar og medgründer Jo Andre Flåseth.

legget for hver enkelt kunde, sier Molenaar. – Allerede fra starten av skjønte vi at dette var noe mange bønder har etterlyst lenge, og vi føler at vi har truffet godt i markedet. Når vi ruller ut fjerde generasjon i testanlegget på Skreia i løpet av året, er vi klare til å levere i stor skala, sier han. Avisomo produseres i Norge, og settes sammen i Innlandet. Bare LED-diodene kommer fra Kina, sammen med noen mindre plastdeler. Å bidra til økonomien i norsk

Foto: Geir Olsen.

landbruk, med norskprodusert utstyr, er kjernen i Molenaars motivasjon. – Vi går inn i en veldig spennende fase nå, og det føles riktig å bidra til effektiv matproduksjon som likevel ikke er arealintensiv. Konseptet er tilpasset Norge, både med hensyn til varierende værforhold, og det at vi har spredt landbruk her i landet. Med et Avisomo-system er det bare å sette frø i trallen, starte ønsket vekstprogram og sette i stikkontakten, avslutter Martin Molenaar.

ANNONSE

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Biokull – et karbonsluk Oplandske Bioenergi har startet produksjon av biokull på Rudshøgda. Produksjon av biokull og lagring av biokullet i jord er et av de sikreste klimatiltakene samfunnet kan benytte per i dag. Brukes biokullet riktig, vil det kunne gi bedre dyrehelse og økte avlinger. – Når biokull tilføres i jordsmonnet, vil dette karbonet lagres i flere hundre år og være ute av kretsløpet. Fotosyntesen som bygget karbonet i biomassen, fortsetter å binde CO2 og danne ny biomasse. Dette gir en klimapositiv prosess som gjør biokull til et kraftfullt klimatiltak, forteller daglig leder Einar Stuve i Oplandske bioenergi. Som en tommelfingerregel kan man si at én kubikkmeter biokull binder ett tonn CO2. For en bonde kan det se slik ut: Bruker han 5000 liter diesel per år i drifta på gården, slippes det ut ca. 16 tonn CO2. Ved å kjøpe 16 m3 biokull vil gården bli klimanøytral i forhold til dieselforbruket. Bra for dyrehelsen I tillegg til å fange og lagre karbon har biokull en rekke andre positive effekter. Brukt som tilskuddsfôr til husdyr avlaster biokullet tarmen ved at toksiner fester seg i biokullet og blir med til gjødsellageret. Hvordan biokull bør brukes optimalt som tilskuddsfôr, jobber Strand Unikorn, Nortura, Tine og Oplandske med i et felles prosjekt. Det er blandet biokull i kraftfôret til kylling, kalkun, kalv, melkeku, gris og lam. Resultatene er lovende, men som med alle andre biologiske prosesser skal metoden optimaliseres. – Den enkleste måten å tildele biokull på, er faktisk å la dyra plukke selv, sier Stuve. – De tar det de trenger for å regulere tarmen. En annen enkel metode er å bruke biokull direkte i talle og strø. I Europa brukes 90 prosent av produsert biokull som tilskuddfôr eller i strø. Biokull som har gått gjennom en tarm bidrar til høyere gjødselverdi.

God effekt på jorden Biokull gir gode agronomiske effekter i jord ved å endre jordfysikken. Biokull gir en mer porøs og luftig jordstruktur som holder bedre på vann og næring. Å tilføre biokull endrer også jordkjemien. Biokull har en lett kalkningseffekt som utløser kjemiske effekter. Biokull i jord øker jordas kationbyttekapasitet, det vil si bedrer jordas evne til å holde på næringsstoffer. – På kort sikt vil ikke biokull i seg selv øke avlinger i jord som er optimalt kalket og gjødslet, men en riktig kombinasjon av gjødsel og biokull øker avlingen sammenlignet med gjødsel alene. Biokull gir også gode vokseplasser for jordliv som bakterier og jordsopper. Jord med et rikt jordliv er en mer robust jord, forteller Stuve. Den enkleste metoden for å tilføre biokull til jord er å røre ut biokull i blautmøkk. Ved å bruke eksempelvis 1–2 m3 biokull per 100 m3 blautmøkk vil en øke gjødselverdien på blautmøkka. Biokull i blautgjødsel trenger ikke nedmolding, den kan like godt spres etter slått på eng. – Husk at bruk av biokull øker karboninnholdet i jorda ikke bare for ett, men for flere hundre år, sier Einar Stuve.

Einar Stuve, daglig leder i Oplandske bioenergi.

« Den enkleste måten å tildele biokull på, er faktisk å la dyra plukke selv. » 17

Limtre har eksistert i godt over 100 år, men det måtte nye tanker til for å få maksimalt ut av det sterke trematerialet. Moelven Limtre AS har ledet an i utviklingen.

«Treet» i Bergen.

Leder an i limtr

ret er 1990, og planleggingen av olympiske vinterleker på Lillehammer er i gang. Visjonære idrettsledere, med støtte i norske myndigheter, utfordrer norsk trelastbransje: Er det mulig å bygge arenaene i tre, for å understøtte det norske preget lekene skulle få? En samlet bransje sa ja, uten helt å vite om det ville gå. Men det gikk over all forventning. – Vikingskipet, som var den første utfordringen, har et takspenn på nærmere hundre meter uten støtte, og er utsatt for enorm snølast om vinteren. Det var klart at vi måtte videreutvikle limtre for at dette skulle gå bra, sier Rune Abrahamsen, administrerende direktør i Moelven Limtre. Han forteller at limtre har en lang historie, først

på kontinentet, men fra 1959 også i Norge. Fleksibelt materiale – Limtre produseres med en ganske enkel teknikk, der man sager planker, eller det vi kaller lameller, av tømmerstokken som så limes sammen i ønsket tykkelse. Det gjør treet mye sterkere, fordi svakheter som kvist, sprekker og annet. fordeles. Jo større dimensjoner av saget tre, jo større er sannsynligheten for feil og svakheter, og dette reduseres med limtreteknikken, forklarer han. – Dessuten kan man jo produsere i dimensjoner som langt overgår ett enkelt tre. I praksis er det størrelsen på fabrikkhallen og transportmuligheter som setter grensene, sier han. Når det gjelder styrken, er limtre like

sterkt som betong hvis man måler mengde materiale. I volum er stål betydelig sterkere, men regnet etter vekt, matcher limtreet. Et annet trekk ved det smidige materialet som var som skapt for Vikingskipet, er bøyeligheten. Limtrelamellene er bøyelige, uten bruk av varme eller fuktighet. – Det er egentlig bare å stille inn limpressa krumt, så materialet er som skapt for krumme konstruksjoner. Det krever veldig lite ekstraarbeid, forteller Abrahamsen. Forsterkninger For å klare belastningene på det enorme taket, måtte det forsterkninger til. Fagverksløsningen som ble utviklet, innebar innslissede stålplater med dybler – som bidrar til kraftoverføring i konstruksjonen. Både styrke og brannegenskaper ble testet, og re-

For å klare belastningene på det enorme taket, måtte det forsterkninger til.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Foto: Tor Orset/Moelven

Foto: Moelven

Mjøstårnet er verdens høyeste trebygning.

Rune Abrahamsen, administrerende direktør i Moelven Limtre.

Foto: Jan Lillehamre/Moelven

Moelven Limtre AS

Foto: Tor Orset/Moelven

• Ett av 34 selskaper i Moelven Industrier ASA • Etablert i 1959 • 140 ansatte • Omsetter for ca. 300 millioner i året • Hovedkontor og hovedfabrikk i Moelv

Foto: Tore Huuse Øwre/Moelven

Limtre egner seg godt i bruer.

re-revolusjonen sultatet var tilfredsstillende. – Vikingskipet, som har et av Norges lengste tak, ble bygd med limtre som planlagt, og det samme gjaldt Håkons Hall på Lillehammer og ishallen på Hamar. Disse svære hallene ble ferdigstilt i god tid før OL, sier Abrahamsen. Neste etappe i bruk av limtre kom like etter. Statens vegvesen fikk øynene opp for materialet, og det ble satt i gang en rekke forskningsprosjekter og prøvebruer for å teste om limtre kunne fungere som bæring for norske vegbruer. Det viste seg å fungere utmerket, og fra 90-tallet til i dag er det bygd mange hundre trebruer i Norge, som i dag er det landet i verden med flest og lengst trebruer. – På samme tid ble det besluttet at det skulle bygges ny hovedflyplass på Garder-

moen, og limtre sto nok en gang på planen, forteller Abrahamsen. – Teknologien var jo i kontinuerlig utvikling, og det som trolig er Norges største takflate ble bygd med limtre med stål i knutepunktene. Det ble en spektakulær flyplass, og representerte nok en nyvinning med limtre, konstaterer han. Brann i Trondheim Etter at det brant på Nordre gate i Trondheim, fikk arkitektene gjennomslag for å bygge opp et kvartal i moderne stil, og med tre som hovedmateriale. Resultatet var det første høyhuset i tre. Det fem etasjer høye bygget sto ferdig i 2004. Rekorden ble slått av Bergen og omegn boligbyggelag, som kunne ferdigstille et 14 etasjer høyt trehus ved Puddefjordbrua i 2015. Med en høyde på

51 meter var «Treet» en stund verdens høyeste trehus. Men eiendomsutvikler Arthur Buchardt ville det annerledes. Etter å ha sett bygget i Bergen, fikk han ideen om å bygge et enda høyere trebygg ved bredden av Mjøsa i Brumunddal. – De første skissene var klare i 2015, og så gikk det slag i slag med kommunen, konsulenter, oss i Moelven og entreprenør, forteller Abrahamsen. I 2019 ble Mjøstårnet åpnet. En plakett fra selveste Guinness World Records dokumenterer at Mjøstårnet i dag er verdens høyeste trebygning. Megatrend – Det er en global trend å bygge høyt i tre, og det vil nok ikke vare evig at vi har den høyeste trebygningen, sier Abrahamsen.

Selv om det ble eksportert limtre tidligere, har Moelven Limtre innsett at det ikke er videre bærekraftig å transportere tunge konstruksjoner over lange avstander. Dessuten er etterspørselen nasjonalt så stor at det ikke finnes mer kapasitet. – Men den reisen vi har vært med på, har vært en inspirasjon for hele verden, og vi får oppmerksomhet som ledende på trebyggeri. Det betyr ikke at det er vi som skal lede an i volumutviklingen, sier Abrahamsen, som røper at han er blitt kontaktet av milliardæren Roman Abramovitsj for å bygge høyt i Moskva. – Den kontrakten får gå til noen andre, avslutter Abrahamsen.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Marit fant drømmejobben mellom bioråstoff og restavfall Etter 12 år i olje- og gassnæringen var sivilingeniøren fra Nordland klar for nye utfordringer.

Nye Kongsvinger Varmesentral, satt i drift i 2021 og bygd i massivtre.

ANNONSE

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

ANNONSE

Marit Storvik, som er utdannet sivilingeniør i Teknisk Kybernetikk på NTNU i Trondheim, jobber nå som Leder Drift og Teknologi i Eidsiva Bioenergi. Da mannen ønsket å overta odelsgården utenfor Hamar, var Storvik spent på om det skulle by seg en mulighet for en jobb innen en mer bærekraftig industri enn hun kom fra. Grønt industrieventyr − Jeg landet hos Eidsiva Bioenergi hvor jeg trives veldig godt. Vi leverer fornybar energi som har fremtiden foran seg, og det er noe unikt med å jobbe i et selskap som har ambisjoner om å vokse og utvikle seg videre, da kan vi faktisk være med og lage industrieventyr med grønt fortegn, sier Storvik. Hun opplever det som svært meningsfylt å skape arbeidsplasser og ansette folk, noe hun ikke tar for gitt etter å ha opplevd nedturen i olje- og gassnæringen. Viktig fagkompetanse Et annet aspekt hun verdsetter i sitt daglige virke, er det nære samarbeidet med bedriftens dyktige fagarbeidere. − Det har vært utrolig lærerikt. Det er på anleggene verdiskapingen skjer, og jeg har fått stor respekt både for

jobben, engasjementet og kompetansen. Jeg setter stor pris på å jobbe sammen med så mange dyktige folk som samtidig har beina godt plantet på jorda. Lokalt lokomotiv Selskapets visjon er «Drivkraft for nye muligheter». − Kul, ikke sant? Det er litt schwung over den, samtidig som det forplikter. Det er en forutsetning for lokal verdiskaping å ha lokomotiver med løfteevne til faktisk å skape og videreutvikle ny industri. Men skal vi få til noe, må vi ha tilgang til enda flere flinke folk. Og en miks av folk. Klarer vi å tiltrekke oss de flinke folkene, så er forutsetningene der for å skape enda mer. VI må bare rope litt høyere om mulighetene som finnes hos oss, avslutter Marit Storvik.

«Vi leverer fornybar energi som har fremtiden foran seg.»

Dette er Eidsiva Bioenergi: Grønt industrieventyr i Innlandet • Del av Eidsiva som i tillegg består av Elvia og Eidsiva Bredbånd. • Etablert i 2008 og har i perioden bygd seg opp til å bli en av Norges største leverandører av fornybar fjernvarme • Virksomhet og leveranser i ti byer på Østlandet • Leverer årlig over 400 GWh fjernvarme, damp og biokraft • På Kongsvinger bygger selskapet nå Norges første varmesentral i heltre. Den settes i drift høsten 2021. • Satser på innovasjon og er en viktig aktør i det grønne skiftet

Varmer opp Elverum sentrum − Ikke en kjedelig dag på jobb! Og ikke to dager som er like! Det bedyrer driftsleder Roy Hovden som sammen med tre fagarbeidere drifter det topp moderne fjernvarmeanlegget på vestsiden av Glomma i Elverum.

starte kaffetrakteren på egenprodusert strøm. Nå produserer vi nok strøm til å forsyne det store utbyggingsprosjektet Ydalir, et ambisiøst prosjekt som går ut på å bygge en hel bydel i Elverum basert på prinsippene i ZEN. (Zero Emission Neighbourhood), forteller Hovden.

Fra møbler til varme − Her mottar vi 19 000 tonn returnert og sortert trevirke i året, opp mot 100 tonn i døgnet i de kaldeste vinterperiodene, forteller Roy. Dette er trevirke som har levd et liv som møbler, hus eller hytter, og kanskje har bundet karbon en hel mannsalder. Fra varmesentralen sendes det daglig ut varmt vann som sikrer bærekraftig komfort i hverdagen til en rekke bygg, som skoler, barnehager og sykehjem. − I tillegg er fjernvarme en kritisk innsatsfaktor i produksjonen til flere viktige bedrifter på Elverum, sier Roy, og nevner Nortura sitt slakteri.

Alltid beredt Og for de som skulle bekymre seg for hva som skjer dersom verken teknisk kompetanse eller hjemmevakt 24/7 er nok til å holde anlegget i gang, kan Roy berolige: − Vi har beredskap som førsteprioritet. Eidsiva Bioenergi skal sikre leveranser også i en krisesituasjon, og har både mobile kjeler og beredskapskapasitet på hvert enkelt anlegg som kan settes inn om noe skulle skje. Dette fokuset er som et sterkt bånd mellom medarbeiderne i Eidsiva. Skjer det noe ett sted, kan vi alltid stole på hjelp fra våre kollegaer. Det er en enorm styrke og trygghet i hverdagen, avslutter Roy Hovden.

Egenprodusert strøm I tillegg produserer de som det første firmaet i Norge, strøm i en strømturbin som går på hetvannet fra biokjelen. − For oss var det en stor dag den dagen da vi kunne

Foto: NCE Heidner Biocluster/Rakel J. Berg

Norges nasjonale klynge for

grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon

Hos NCE Heidner Biocluster er målet klart: – Vi skal bidra til å styrke medlemmenes internasjonale konkurransekraft og være et utstillingsvindu for bærekraftige løsninger innen matproduksjon, sier daglig leder Kristiane Haug Berg.

tikkordene er internasjonal kommersialisering, ny teknologi, bærekraft og innovasjon. Klyngen, som har røtter tilbake til slutten av 1990-tallet, fikk i 2019 status som NCE – Norwegian Centres of Expertise, og de rundt 50 medlemmene fra hele Norge omsetter for ca. 66 milliarder i året. – NCE Heidner Biocluster har sitt utspring i genetikkmiljøet på Hamar, og har vokst fra å være en regional klynge i Arenaprogrammet til Innovasjon Norge, til nå å være en nasjonal klynge med medlemmer fra hele Norge. Det har vært en spennende reise, og vi er stolte av at næringslivet i hele verdikjeden gjennom år viser at samarbeid og innovasjon lønner seg. – Vi er opptatt av å stimulere til samarbeid mellom medlemsbedriftene, og har også et omfattende internasjonalt nettverk, sier hun. Internasjonal konkurransekraft Blant medlemmene finner vi store nasjonale aktører som Tine, Nortura og Felleskjøpet, men også gründerbedrifter som Avisomo (se egen sak). Genetikkmiljøet, representert

med bedrifter fra både husdyr, aquakultur og planter, er en spydspiss innen den grønne bionæringen i Norge, og en sentral del av fellesskapet i NCE Heidner Biocluster. – Mange av våre medlemmer har som hovedmål å øke sin internasjonale konkurransekraft, sier Katarina Nordtun Ruud, som er prosjektleder for temagruppene digitalisering og internasjonal kommersialisering. – I temagruppene tar vi opp utfordringer de møter, og hvordan disse best kan møtes. Vi tilbyr kompetansehevingsprogrammer og jobber aktivt innad i temagrupper for blant annet å stimulere til kompetanseoverføring bedriftene imellom, sier hun.

– Klyngen er også sterk innenfor robotikk og digitalisering, som også blir viktig i fremtidens landbruk. Agritech kommer til å bli stadig viktigere, og vil bidra til et mer effektivt landbruk, samtidig som utslipp og avrenning kan reduseres, mener Ruud. – Våre medlemsbedrifter arbeider i hele verdikjeden, og vi har også flere forskningsog undervisningsinstitusjoner som medlemmer sier Haug Berg. – Nå er det mellom 100 og 150 forskningsprosjekter som pågår mellom bedrifter innad i klyngen, og jeg tør nesten å påstå at det er få andre klynger med tilsvarende forskningsaktivitet, legger hun til.

Medlemsbedrifter i hele verdikjeden Sirkulærøkonomi og bærekraft er sentrale satsingsområder i klyngen, og nye og innovative produkter ser dagens lys. Ruud trekker frem Norilia, et datterselskap av Nortura som bruker restprodukter som skinn, eggeskall og bein til å lage nye så vel som tradisjonsrike produkter. – Storfehuder fra Norge benyttes i luksusbiler og -vesker. Det vitner om at dyrehelsen i Norge er blant de beste i verden, og at kvaliteten er deretter, sier hun.

FNs bærekraftsmål Det de alle har til felles, er et ønske om å bidra til det grønne skiftet, også innenfor landbruk og matvareproduksjon, sier Kristiane Haug Berg. – Virksomheten til bedriftene i klyngen er sentrale inn mot flere av FNs bærekraftsmål. Vi skal levere på bærekraft, og på konkurranseevne. Til det trenger vi et lag som dekker hele verdikjeden og kan samspill, sier daglig leder Kristiane Haug Berg.

Norges næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon «Næringsklyngen NCE Heidner Biocluster er Norges næringsklynge innen grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon. Klyngen består av 50 medlemmer med ca. 15 000 ansatte og 66 milliarder i omsetning. Medlemsbedriftene jobber med forskning, innovasjon og kommersialisering innen avl, bioteknologi, fôrutvikling og restråstoff. www.heidner.no.

Klosser Innovasjon AS NCE Heidner Biocluster fasiliteres av Klosser Innovasjon AS. Klosser Innovasjon er et av Norges sterkeste innovasjon og utviklingsmiljø, og er en pådriver for økt innovasjon, verdiskaping og vekst i Innlandet. www.klosser.no.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Vi gjør det enklere for deg og ditt byggeprosjekt og introduserer Hunton Komplett™ Gjennom generasjoner har vi laget byggematerialer av tre. Laget i respekt for naturen og for norske byggetradisjoner. Vindsperre, undertak, trinnlydplater, trefibrisolasjon og konstruksjon - alt av tre og trefiber. Nå snur vi på flisa, og gjør det enda enklere for deg å bygge med tre. Tvers igjennom veggen. Gulvet. Taket. Det tekniske undertøyet til boligen, om du vil. Som ikke synes. Bare merkes. Nemlig at det er godt å bo med tre. Vi har dristet oss til å kalle det Hunton Komplett™. Selv om vi vet at en bolig består av så mye mer.

Det er innsiden som teller, og vi gjør den helt komplett Sender du oss byggetegninger vil vi prosjektere, mengdeberegne og prise prosjektet ditt. Uansett hva slags bygg du har i tankene. Så blir veien frem til første spadetak kanskje litt kortere? Nysgjerrig? Les gjerne mer og kontakt oss helt uforpliktende på hunton.no.

Framtidas landbruk er smart Foto: OS ID

Helt siden 1936 har OS ID sørget for at bonden kan merke dyrene sine effektivt og sikkert. I dag består produktspekteret også av systemer for aktivitetsmåling og løsninger for DNA-testing. Slik sikres dyrenes identitet og sporbarhet, og bonden har full oversikt over flokkens produktivitet og velferd. Dataene utgjør samtidig et veritabelt skattkammer av informasjon som benyttes i utvikling av framtidas løsninger for bærekraftig matproduksjon.

roduksjonen av våre RFIDøremerker foregår her i fjellbygda Os i Nord-Østerdal, med chiper fra Sveits, forteller administrerende direktør Torgeir Svae i OS ID. Elektroniske øremerker er obligatorisk for alle norske storfe og småfe. Øremerket angir dyrets identitet, og alle viktige hendelser knyttet til dyret, fra fødsel til slakt, kobles til denne unike identiteten. Dataene samles i det nasjonale husdyrregisteret. Svært mange av hendelsene registreres

Data kan leses av på mobilen eller nettbrettet.

elektronisk; for eksempel registreres dyrene digitalt inn på slaktelinja, og eieren får automatisk riktig oppgjør. Norsk – og internasjonal Fra 2008 og fram til 2019 har OS ID gradvis blitt en del av det internasjonale MSD Animal Health Intelligence, verdens ledende selskap innen dyrehelse, merking og aktivitetsmåling. – Det gjør oss både norske og internasjonale, og i dag selges og benyttes øremerker fra Os over hele verden, forteller Svae.

Foto: OS ID

Bedre dyrevelferd, økt lønnsomhet Som en del av MSD har Os-bedriften verdensledende teknologi i sin produktportefølje. – Vi kan tilby den aller ypperste teknologen innenfor aktivitetsmåling og vevsprøvetaking, sier Svae. – Dette er teknologi som blant annet gjør at bonden kan overvåke besetningens aktivitet og helse. Dataene som genereres, brukes i automatisering og gir bonden effektive verktøy for rasjonell drift. Aktivitetsmåleren SenseHub er det digitale navet i datainnhentingen. Ved hjelp av målere som festes på dyret, overvåker SenseHub helsetilstanden i besetningen og gir bonden full oversikt via mobilen, uavhengig av hvor man befinner seg. – Slik kan bonden tidlig avdekke tegn til sykdom og gjøre nødvendige tiltak. Fokus flyttes fra behandling til forebygging, og det bli mindre behov for antibiotika. Bonden sparer veterinærutgifter, og dyrevelferden bedres, forklarer Svae. Teknologien bedrer også treffprosenten betydelig når det gjelder inseminseringstidspunkt, og dette er av avgjørende betydning for økonomien i driften, fortsetter han. – Å få kalv i kua på rett tidspunkt er for mange den aller største gevinsten. Enklere avlsarbeid gir en sunnere dyrepopulasjon Med såkalte tissue sampling tags for genomisk seleksjon (DNA-testing) kan bonden også få oversikt over dyrenes genetikk. Det gjør eget avlsarbeid både enklere og mer effektivt, siden det forenkler arbeidet med

å kartlegge dyrenes genetiske egenskaper, velge ut avlsdyr og planlegge avlsarbeidet på lengre sikt. Smart bruk av husdyrdata er ikke bare en fordel for den enkelte bonde, men for hele verdikjeden. Vi får økt produksjon, økt lønnsomhet, en friskere storfepopulasjon og bedre dyrevelferd, fortsetter Svae. Sporbarhet fra gård til forbruker Kanskje er det ikke helt tilfeldig at Os er sentrum for denne digitale revolusjonen? Svae kan fortelle at Norden og Norge var svært tidlig ute med elektronisk merking og overvåking. Norge var først ute med digital merking av sau, mens Danmark var først ute på storfe, med Norge tett etter. Det har gitt store gevinster i avlsarbeid og en effektiv og etterprøvbar verdikjede. Framover ønsker OS ID å spille en enda viktigere rolle i det store, globale perspektivet som handler om at en stadig økende befolkning vil ha behov for større mengder sunn, trygg mat produsert på en dyrevennlig og bærekraftig måte. Flere aktører i landbruksbransjen utvikler nå produkter og tjenester basert på optimalisering og analyse av dyre-data. – I ganske nær framtid vil vi kunne få fullt ut sporbar mat, og dette gjelder også blandingsprodukter. I dag DNA-registreres omkring 20 prosent av norske dyr, men når vi tester alle, og får alle disse dataene inn i husdyrregisteret, kan vi få vite nøyaktig hva vi spiser, sier Torgeir Svae. – Trolig vil forbrukeren være villig til å betale litt mer for sporbare produkter, og slik kan vi foredle systemet uten at det

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

ANNONSE

NTNU i Gjøvik bidrar til sikrere digitalisering I takt med at samfunnet i stadig sterkere grad blir digitalisert, øker også behovet for å sikre informasjon og digitale prosesser. Ved NTNU i Gjøvik er dette et viktig satsingsområde.

Ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi (IIK) drives det forskning og undervisning innen cybersikkerhet, informasjonssikkerhet, kommunikasjonsnettverk og nettverkstjenester. Instituttet tilbyr studieprogrammer på doktor-, master-, og bachelorgradsnivå innen informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, og har et av landets ledende fagmiljøer på området. IIK i Gjøvik huser NTNU Center for Cyber and Information Security. Ved senteret drives det forskning på hvordan offentlig og privat sektor kan være best mulig forberedt på et cyberangrep. CCSI er et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetanseutvikling i cybersikkerhet. Nytt senter for cybersikkerhet Nylig ble satsingen på informasjonssikkerhet ytterligere styrket med etableringen av SFI NORCICS. Senteret som ble åpnet høsten 2020, skal drive forskning på hvordan man med ulike metoder kan oppnå så høy grad av cybersikkerhet som mulig. – Vår ambisjon er å bidra til at Norge blir den sikreste digitale nasjonen i verden ved å styrke cybersikkerheten og motstandskraften i samfunnskritiske sektorer, sier professor ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi og leder for SFI NORCICS, Sokratis Katsikas. Senteret for forskningsbasert innovasjon skal drive forskning på og utvikling av me-

toder for å sikre informasjonssystemer. – Norge er blant verdens mest digitaliserte land, og det er derfor svært viktig at vi klarer å beskytte kritiske samfunnsfunksjoner mot angrep, sier Katsikas. Det er ingen enkel oppgave, mener han. – Inntrengernes evner øker stadig, og det er vanligvis lettere å angripe enn å forsvare seg. For angriperen er det nok å finne og utnytte et svakt punkt, mens forsvareren alltid må sørge for et godt forsvar av alle sine delsystemer. Vi må hele tiden forvente å bli angrepet, sier Katsikas. Tilbyr ny master i industriell innovasjon og digital sikkerhet Fra høsten starter en ny master i industriell innovasjon og digital sikkerhet på NTNU i Gjøvik. I studiet vil man lære om økonomisk, økologisk og sosial bærekraft med grunnlag i den pågående digitale endringen av samfunnet. – Vi har en stor kompetanseklynge i Gjøvikregionen med industri på Raufoss og informasjonssikkerhetsmiljø på Gjøvik. De siste tre årene har vi jobbet mye med å finne et nytt utdanningstilbud for Innlandet, og nettopp dette er fagområder som næringslivet og offentlig sektor har behov for mer kunnskap og kompetanse på, sier Ottar Henriksen, universitetslektor og leder ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

– Sentrale temaer i denne masteren vil være den norske bedrifts- og ledelsesmodellen, sirkulær økonomi og bærekraftig utvikling, Lean, digitalisering og digitale forretningsmodeller, Industri 4.0/5.0, informasjonssikkerhet og oppskalering av innovasjoner, sier han. – Studiet gir kandidatene inngående kunnskap og kompetanse i intreprenørskap i komplekse organisasjoner, og hvordan nytekning i form av digital transformasjon kan skje på en sikker og inkluderende måte, sier han.

«Norge er blant verdens mest digitaliserte land, og det er derfor svært viktig at vi klarer å beskytte kritiske samfunnsfunksjoner mot angrep.»

ej godkänd text

The Plus på Magnor er designet av det danske arkitektfirmaet BIG.

Ill.: Big/Vestre

Skaper møteplasser over hele verden

Bymøbler skaper samhold og tillit mellom mennesker. Vestre AS vil forandre verden – nabolag for nabolag.

or oss handler det først og fremst om hva møblene gjør med folk når de setter seg ned og snakker med hverandre, sier Jan Christian Vestre, tredje generasjons eier og driver av Vestre As – en av Europas mest fremgangsrike produsenter av utemøbler for bruk i offentlige rom. – Er det noe verden trenger, er det en sterkere følelse av tillit og samhold mellom mennesker – og det er det vi dypest sett jobber med, sier Vestre. – Uterommet i byer og tettsteder er fellesarenaer for hverdagsdemokratiet, og det vil vi være med på å ta vare på, sier han. Med prosjekter i over tretti land og salgskontorer i Oslo, Stockholm, Berlin, London, New York og Los Angeles er Vestre godt i gang med å virkeliggjøre visjonen. Byrom etter byrom blir møblert med kvalitetsprodukter fra norske Vestre. – På Times Square i New York har vi mange hundre stoler, og i løpet av de siste årene er én av dem ødelagt av hærverk.

Våre produkter er laget for å vare lenge, sier Vestre. Bygger verdens mest avanserte møbelfabrikk Nå er de i gang med det største løftet i norsk møbelindustri på flere tiår – fabrikken «The Plus» som er under bygging på Magnor i Eidskog. Fabrikken som er designet av danske BIG-arkitekter, vil bli blant verdens mest avanserte og ikke minst bærekraftige møbelfabrikker, med opptil nitti prosent reduksjon i energiforbruk og over 55 prosent reduksjon i klimagassutslipp. Bygget er formet som et stort plusstegn, og målet er å skape en fabrikk der mennesker, produksjon, teknologi, arkitektur og natur er fullt ut integrert i hverandre. – The Plus har fått sin form som en naturlig overføring fra logistikk til arkitektur, sier Vestre. De fire produksjonsområdene – fargefabrikken, trefabrikken, monteringsavdelingen og lageret – plasseres rundt et felles midtpunkt som danner selve hjertet i bygget. Geometrien gir en åpen og effek-

tiv arbeidsflyt, samtidig som alle de fire fabrikkvingene er i direkte kontakt med skogen. I byggets midtpunkt ligger opplevelsessenteret som gir 360 graders innsikt i hele produksjonen. – Med The Plus har vi ambisjoner om å bygge verdens mest avanserte møbelfabrikk, slår Vestre fast. – Fabrikken vil bli et globalt utstillingsvindu for bærekraftig og høyeffektiv produksjon, og i tillegg ønsker vi å være med på å utvikle Magnor til en attraktiv destinasjon for besøkende fra hele verden, med besøkssenter og en 300 mål stor opplevelsespark, sier han. Bærekraftig produksjon 80 prosent av produksjonen ved den nye fabrikken er ment for eksport. Bruk av grønt stål, resirkulert aluminium og ikke minst treverk fra norske og svenske furuskoger er med på å gjøre Vestres møbler klimavennlige. – Noen må gå foran i det grønne skiftet, og vi mener at vi har gode forutsetninger for

å gjøre nettopp det, sier Vestre. – Norsk industri er fortsatt preget av at over 85 prosent av investeringene gjøres i olje- og gassindustrien, og fortsatt skjer det for lite til at vi klarer å skape de arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden. Her i Innlandet har vi store ressurser i form av tre, og alt som kan lages av olje, kan også lages av tre. Vi må gripe mulighetene som ligger foran oss,tørre å tenke stort og skryte av hva vi får til, selv om det kanskje ikke er typisk innlandskultur, sier Vestre.

Med The Plus har vi ambisjoner om å bygge verdens mest avanserte møbelfabrikk.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

ANNONSE

Illustrasjon: BoligPartner.

Dette er BoligPartner: • 28 års fartstid som norsk boligbygger • Hovedkontor på Tjuvholmen på Hamar som leverer komplette tjenester inkludert markedsføring, plan, prosjektering, logistikk og innkjøp • Har etablert seg i «10 på topp» blant Norges hus – og hytteleverandører • Leverer arkitekttegnede hus, hytter, leiligheter, flermannsboliger og lavblokker • Har realisert nærmere 15 500 bolig- og hyttedrømmer • 50 salgskontorer og mer enn 500 ansatte hos egeneide kontorer og forhandlere spredt rundt i hele Norge

INNOVATIVE LAVBLOKKER I TRE: Trehusene fra BoligPartner.

Hjerte for ekte håndverk Med skogen på lag, og med respekt for fag og tradisjonsrik byggekultur i benmargen, bidrar BoligPartner med nytenking inn i det grønne skiftet.

− Vi innrømmer det gjerne: Vi kjenner på ekstra stolthet hver gang vi leverer fra oss nøklene til et en hus, leilighet eller ei hytte som er bygget av tre fra norske skoger. Det gir en god følelse å rasjonelt kunne utnytte den store og økende skogressursen vi har her i landet. Tre krever lite energi i produksjonsfasen. Når vi i tillegg vet at karbonet lagres helt til det brytes ned eller brenner opp, bidrar vi til å senke klimagassutslippene ved å bruke tre som byggemateriale. I tillegg kommer de positive innemiljø-effektene av å bygge i tre. Det sier administrerende direktør Mari Skjærstad. Klimasmarte løsninger BoligPartner har gjort det til sin merkevare å bruke trematerialer gjennomført i alt, fra små og arealeffektive leiligheter, til villaer og lavblokker. Som medlemsbedrift i Norwegian Wood Cluster (NWC) er BoligPartner en aktiv pådriver i utvikling av grønne og fremtidsrettede løsninger. – Markedet er i rask endring, og etterspør rene, bærekraftige produkter. Det forventes også dokumentasjon på produkter og prosesser. For oss er det viktig å være tidlig på plass med klimasmarte løsninger og forretningsmodeller, sier Skjærstad. Hun har stor tro på at dokumenterte bygg med fleksible løsninger er framtiden, og BoligPartner har satt seg et hårete mål om å ta posisjonen som bransjens beste på bærekraft.

Leilighetsbygg i tre Også Ingvild Keller, markedssjef i BoligPartner, opplever at spørsmålet om å ta bærekraftige valg i større grad er blitt en naturlig del av prosessen når nye bygg skal reises, om det er til privat – eller næringsformål. Hun er svært fornøyd med at selskapet nå står i bresjen for innovativ bruk av tre i leilighetsbygg i 4 etasjer gjennom konseptet «Trehusene». Konseptet har blitt omfavnet av alle aldersgrupper, og Keller mener de har truffet en trend i markedet der det unike og bærekraftige etterspørres. −Når vi i tillegg har funnet god balanse mellom effektiv standardisering og fleksibilitet i leilighetsstørrelser, har markedstilpasningen truffet en bredere kjøpergruppe. Dette er satsing for vekst, sier Ingvild Keller. Markedet applauderer Det er dokumentert gjennom norsk standard at Trehusene gir betydelig utslippskutt sammenlignet med referansebygg i tre og betong. Når konseptet også blir svært godt mottatt i markedet, senest bevist gjennom hhv. 35% og 50% av salgsverdi solgt første uken for de nylig lanserte prosjektene «Trehusene på Fossumtoppen» og «Trehusene på Skarnes», gir det en sjelden kombinasjon av et kommersielt volumprodukt som er bærekraftig. − Leveransen kommer kun fra norske leverandører.

Dette bidrar til lokal verdiskapning og kompetansebygging som er viktig for Norge og Innlandet. Det gir oss en sterk tro på å utgjøre en forskjell, samtidig som vi gir kundene det de vil ha, sier Knut Moe, som er ansvarlig for forretningsområdet Trehusene i Bolig Partner.

Ingvild Keller

Mari Skjærstad

Administrerende direktør Jon Sneve i Gudbrandsdalen massivtre gleder seg til å komme i full produksjon.

Foto: Geir Olsen.

Starter massivtreproduksjon på Vågå – Massivtre er et produkt som både ivaretar miljøet, reduserer utslipp og skaper et fantastisk inneklima, sier administrerende direktør Jon Sneve i Gudbrandsdal Massivtre. Produksjonen starter i høst.

idligere Ottadalen massivtre har nettopp skiftet navn til Gudbrandsdal massivtre, og med navneskiftet kommer også nye produksjonslinjer i Vågå. Fra å være en videreforedler av råplater produsert på Kongsvinger, tar Sneve og hans folk nå skrittet over i selve produksjonen. – Vi har hatt et godt samarbeid med Nordisk massivtre i Kongsvinger, men det viste seg etter hvert at det ble problemer med å få økonomi i virksomheten der. Vi kjøpte konkursboet i januar og er snart i gang med prøveproduksjon her i Vågå, forteller Jon Sneve. – Går det som vi planlegger, har vi salgsvare rett over ferien, sier han. Salgsvaren Sneve snakker om er krysslimte treplater i 1,20 bredde og tykkelser fra 60 mm til 24–25 centimeter. Platene kan produseres opptil 12 meter i lengde. – Dette er plater som kan videreforedles og settes sammen til moduler enten på byggeplass eller i fabrikk, sier Sneve. Han forteller videre at Gudbrandsdal massivtre på

sikt ønsker å produsere bygningsmoduler i egen fabrikk. – Det er neste skritt, men nå er vi først og fremst opptatt av å produsere et godt treprodukt så entreprenører og andre kan benytte massivtre i sin produksjonshverdag, sier Sneve. – Fordelen med våre produkter er at de blir enkle å håndtere og derfor mindre utfordrende rent logistikkmessig, sier han. Massivtre er et krysslimt treprodukt, der den store fordelen ligger i at limingen gjør materialet stabilt mot formforandring. Resultatet er et robust og miljøvennlig byggemateriale med veldig gode egenskaper, blant annet med hensyn til inneklima. Materialet fjerner behovet for bindingverk, slik at yttervegger kan bygges kun med treprodukter. – Med trefiberisolasjon og en vindtett trefiberplate på utsiden kan veggen paneles som vanlig – helt uten bruk av plast, betong eller stål, sier Sneve. Gudbrandsdal massivtre vil i tillegg produsere et kortreist produkt. – Massivtre har for en stor del blitt impor-

tert fra Mellom-Europa, men massivtreet fra Vågå vil bli produsert med lokalt drevet tømmer som en sentral råvare. – Vi har to sagbruk blant eierne, og regner med at de vil kunne stå for en tredel av årsproduksjonen, sier Sneve. – Resten av produksjonen vil bli basert på norsk tømmer i den utstrekning det er mulig, sier han. Gudbrandsdal massivtre vil tilby elementer i både furu og gran, men er særlig stolte over fjellfuru-produktene. – Fjellfuru vokser på 500 moh. og oppover, og er et sentvoksende og solid tømmer som gir massivtre med veldig gode egenskaper og et særegent ytre, sier Sneve, som har arbeidet med tre og tømmer siden han var en neve stor. – Massivtre er et produkt som både ivaretar miljøet, reduserer utslipp og skaper et fantastisk inneklima. Det vil ha en sentral plass i fremtidens trebyggeri, og vi ser for oss at de seks årsverkene vi sysselsetter i dag, skal bli flere i fremtiden, sier han. – Vi har ambisjoner om å vokse.

Med trefiberisolasjon og en vindtett trefiberplate på utsiden kan veggen paneles som vanlig – helt uten bruk av plast.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

ANNONSE

Foto: Turi Nordengen/GENO

Rosabonden på Dovre For syvende generasjons bonde Bjørnhild Vigerust (34) og kosekua Pavlova danner graset i fjellheimen grunnlaget for Dovre Brie Pepper.

Ja, vi snakker om ost i verdensklasse. Og vi snakker om å drive fjellandbruk 500 meter over havet. Der sesongen er kort, vinteren er lang, og utmarksressursene fantastiske. Der, midt mellom Rondane, Jotunheimen og Dovrefjell, åpner Bjørnhild fjøsdøra og slipper dyrene sine rett ut i fantastiske beiteområder. Trivsel og kvalitet Bjørnhild og samboeren Bjørn driver to familiegårder, der de til sammen har 180 storfe, derav 55 melkekyr. Den rosa instagrambonden er eksepsjonelt opptatt av at dyrene skal oppleve trygghet og ro, både i fjøset, ute på beite og sammen med mennesker. – Pavlova er for eksempel ganske spesiell. Skrekkelig kosesyk og litt sånn oppi lomma når man er ute og holder på, forteller Bjørnhild smilende, og beskriver hvordan den nysgjerrige melkekua gjerne kommer og smaker på verktøy når noe repareres. Yrkesstolthet – Rosabonde, det begynte som en gimmick, forteller Bjørnhild. Jeg hadde lært å kjøre traktor, hadde pakket de rosa rundballene, og var ganske stolt. Nå har jeg også en rosa traktor og prøver å vise frem måten jeg gjør det på. Kanskje inspirere andre kvinner også til å gå inn i yrket. I dag har @_rosabonde 1300 følgere på Instagram. Ost i verdensklasse Bjørnhild mener at helheten rundt driften danner grunnlaget for gode produkter. Melken leveres til

TINE Meierier, deriblant til anlegget på Dovre som ligger halvannen kilometer fra gården, og kosekua Pavlova bidrar gladelig med kvalitetsmelken sin til osteproduksjon. Her produseres blant annet Dovre Ysteri Norsk Brie Pepper som er premiert med sølvmedalje under Oste-VM to år på rad, senest i 2019. Den er en mild Brie med hel grønn pepper, og det er med stolthet Bjørnhild Vigerust bidrar til et kortreist og lokalt kvalitetsprodukt som nå selges over hele landet.

Stor TINE-satsing på Dovre Spesialost er blitt kortreist merkevare fra fjellbygda. Sånt blir det arbeidsplasser av. TINEs anlegg Dovre Ysteri har vært i drift siden 1918, men produksjon av Camembert og Brie startet i 1989. Dovre Ysteri er eneste landsdekkende leverandør av de populære hvitmuggostene. Våre oster som er minst like god som de importerte ostene, sier meierisjef Sigrid Svanborg. Ved Dovre Ysteri praktiseres alle de vanlige ysteriprosessene som alle TINE-meieriene har, men fortsatt utføres mye håndarbeid. – TINE satser på Dovre-anlegget og har nylig oppgradert anlegget for 53 millioner, sier Sigrid Svanborg. Produksjonskapasiteten er doblet, og arbeidsplasser sikret. Ysteriet sysselsetter i dag 15 ansatte, og tar imot 1,5 millioner liter melk fra Lesja og Dovre. Det produseres årlig 200 tonn hvitmuggost. – Det er hyggelig å styrke lokale arbeidsplasser, avslutter meierisjefen.

Norgesrekord i mangfold • TINE Meieriet Brumunddal: juice, softisblanding, kaffe-og matfløte, Litago-drikker, milkshake, laktosefrie produkter, tørrmelk • TINE Meieriet Trysil; alle typer pultost • TINE Meieriet Tretten; smeltost, grøter, desserter • TINE Meieriet Frya; rømme, creme fraiche, cottage cheese, Tine yoghurt, Yoplait yoghurt, konsummelk, surmelk • TINE Meieriet Lom og Skjåk; brunost, søst og gomme • TINE Meieriet Dovre; brie og camembert Landbruksrådet Innlandet • Fra avl og genetikk – for dyr og planter på Innlandets bondegårder - via bondens næringsmiddelbedrifter - til maten din • For bonden og bondens bedrifter • Kompetansebygging på tvers av organisasjonene • Sammen er vi sterke - Samvirke! • En del av Norsk Landbrukssamvirke Innlandet - Matregion nummer 1 – med en smak av mangfold: • Landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping • 24 % av landets matproduksjon • Størst på potet og storfekjøtt, beitedyr og setre i drift • Komplette verdikjeder for melk, kjøtt, korn, potet og grønnsaker • Norges kjerneområde for dyreavl og planteforedling • Innlandet Bondelag – 11.000 medlemmer – vi jobber for bønder i Matregion nummer 1

Einar Stuve og Tord Rindal med råmaterialet inne i anlegget på Rudshøgda.

Foto: Geir Olsen

Først ute med effektiv CO2-fangst

– Innimellom tenker jeg at vi driver med små månelandinger her hver eneste dag, dette er Norges første kommersielle karbonsluk, sier daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi. Biri-bedriften har bygget en fabrikk som effektivt flytter CO2 fra atmosfæren til et stabilt karbonlager i jordsmonnet. Metoden er basert på fotosyntese, pyrolyse og biokull.

yrolyse er oppvarming uten tilgang til oksygen, det er jo en eldgammel teknologi, som i alle år har blitt brukt til å produsere blant annet trekull og tjære, sier Stuve. – Ved Oplandske sitt anlegg på Rudshøgda er prosessen industrialisert. Råstoffet er biomasse som skogsflis som varmes opp til 650 °C. De brennbare gassene fordamper og forbrennes uten at karbonet brenner opp. – I utløpet av reaktoren får vi biokull av ypperste kvalitet med over 90 prosent rent karbon sier Stuve. – Det er energien i råstoffet som driver prosessen, uten at vi trenger å tilføre energi. Lagrer karbon i hundrevis av år Det geniale med metoden er at det er fotosyntesen som fanger CO2 fra atmosfæren og danner biomasse som inneholder karbon. Normalt frigjøres CO2 igjen når planta råtner eller forbrennes. Gjennom pyrolyse klarer vi å ta vare på ca. 50 prosent av karbonet i planten som biokull. – Biokull blir ikke brutt ned, og det råtner ikke. Derfor kan det lagres i flere hundre år uten å bli pumpet ned i dype sedimenter i Nordsjøen. Biokull kan lagres og forbedre kvaliteten på jord i ei blomsterpotte, i kjøk-

kenhagen, i landbruket eller i skogen, forteller Stuve. Stabil lagring av karbon i jordsmonnet er et ganske kraftig klimavirkemiddel, sier Stuve. – Det gir en klimapositiv effekt. Mer presist – for hver eneste kubikkmeter med biokull som produseres og lagres bindes ett tonn CO2-ekvivalenter. – Det kan gi store utslag på klimaregnskapet om en tar biokull systematisk i bruk, påpeker Stuve. Fra kloakkslam til biokull I utgangspunktet er det tørrgran og råteskadet tømmer som blir benyttet i biokullproduksjonen på Rudshøgda. Men bedriften jobber aktivt med å benytte andre råstoffer, og ser blant annet på returvirke fra byggebransjen og flisblandet dyremøkk fra Norturas dyretransport. – Med pyrolyseteknologi kan vi fiksere karbonet i de fleste organiske materialer, og vi ser for eksempel også på om kloakkslam kan være en kandidat. Det er fullt mulig å produsere biokull av det med dagens teknologi, sier Stuve. – Det avgjørende er at biokull som produseres med basis i avfall og slam ikke brukes til matproduksjon. Biokull basert på urene

masser kan heller benyttes som tilslag i eksempelvis betong. Hva skal til for å oppskalere Per i dag er det kun bruksegenskapene til biokullet som finansierer biokullvirksomheten. Biokullmarkedene er i tidlig fase. Biokull benyttes i mange sammenhenger, i landbruket som tilskuddsfôr til husdyr, blandet inn i husdyrgjødsel for økt gjødselverdi eller som en jordforbedrer. I urbane miljø brukes biokull til å etablere grønne lunger som samtidig fordrøyer overflatevann ved styrtregn. I industrien benyttes biokull i ulike filter og renseprosesser. Biokull kan også erstatte fossilt kull i smelteverksindustrien, men da er ikke teknologien karbonnegativ, da biokullet forbrennes

i prosessen. Biokull har en kostnad som nå i starten i mange tilfeller er for høy til at det tas i bruk i stort monn. – For at det fulle klimapotensialet ved pyrolyse skal realiseres bør det bli like naturlig å få betalt for karbonlagring som å betale avgift på CO2-utslipp. Det samfunnet trenger, er en strategi for bruk av biokull, mener Stuve. – Det burde være et viktig poeng for myndighetene å stimulere norske bønder til å bruke biokull i driften, sier han. – På den måten ville vi kunne lagre store mengder CO2 med lav tiltakskost og samtidig få bedre dyrevelferd og økte avlinger. Det kaller jeg vinn-vinn, avslutter han.

Vi arbeider med industrielle prosesser der vi binder karbonet i kullet, samtidig som vi utnytter varmen fra prosessen inn i våre fjernvarmeanlegg.

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

ANNONSE

Innlandets største lokalbank Våre kunder har både personlig rådgiver og gode vilkår. Totens Sparebank tilbyr gjennom våre kontorer i Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Hamar og Råholt et fullservicekonsept innenfor bank og finansielle tjenester, ovenfor person- og landbrukskunder, samt mindre og mellomstore bedrifter. Vi er om lag 90 ansatte, og har 21 mrd i formidlingskapital. Banken er en av de største medeierne og en bank i Eika Alliansen. Innlandets største lokalbank har 44.000 gode kunder, sterk markedsposisjon i vårt primærområde, moderne og konkurransedyktige produkter og dyktige medarbeidere.

Vi er her for deg!

www.totenbanken.no

Foto: Leve Hytter

Arve Noreng og Leve Hytter vil bygge fremtidens utslippsfrie drømmehytte.

Vil lage utslippsfrie hytter – Det grønne skiftet skjer nå, og det er så enkelt at vi må ta hensyn til helt nye forventninger fra kundene våre når det gjelder bærekraft, sier Arve Noreng, daglig leder i hytteleverandøren Leve Hytter i Øyer. i små grender og i nærheten av kommunikasjonsknutepunkter, vil han også bidra til å redusere utslipp fra transport, og skåne sårbar natur. – Dessuten er det viktig å benytte kortreist tre, klimavennlige materialer i grunnmur, og ikke minst å bygge hytter som ikke er for store, sier han.

Moderne komfort er nødvendig for dagens hyttekjøpere.

erfor har han og bedriften satt i gang et ambisiøst prosjekt: De skal utvikle et klimanøytralt hyttekonsept. – Målet er å utvikle en hytte som er klimanøytral, det vil si utslippsfri, gjennom hele levetiden, forteller Noreng. Det betyr at utslipp i produksjon og bygging skal hentes inn gjennom energiproduksjon og smarte løsninger. På et punkt skal hyttene gi positivt utslag på klimaregnskapet, sier han. – Dette er en utvikling vi er nødt til å ta på alvor, og de som ikke gjør det, kommer til å falle av lasset, sier han.

Foto: ExpoNova

Moderne komfort Mange vil nok umiddelbart tenke at løsningen blir å vende tilbake til den tradisjonelle norske hytta, slik vi kjente den før moderne høykomforthytter ble vanlig utover på 80-tallet: avsidesliggende, værbitte buer langt inne på fjellet, milevis fra strøm og innlagt vann og kloakk. Det er langt fra tilfelle. – Norske hytteeiere har vent seg til et komfortnivå som gjør det helt nødvendig å utstyre dagens hytter med moderne fasiliteter som strøm, vann og kloakk. Løsningen blir å bruke det aller beste av dagens teknologi, med solceller som en viktig del av strømforsyningen. Ved å plassere hyttene

Viktig for folkehelsen Noreng er levende opptatt av hytter og hytteliv, og mener det er overdrevet hvor mye det truer naturmangfoldet, slik enkelte hevder. – Det er klart at det er både krevende og dyrt å plassere en hytte langt inne på snaufjellet. De aller fleste er mer enn fornøyd med en plassering rundt tregrensen, og der er det mye plass her i Norge. Hyttelivet er utrolig viktig for folkehelsen, og vi ser jo hvordan alle lyser opp når vi møter dem på tur – da hilser folk på en måte de aldri gjør på gata i byen, sier han. Det er de unge som er fremtidens hyttekjøpere, og de vil stille nye krav. Ikke bare er dagens ungdom opptatt av klima, men hyttekjøperne blir også stadig yngre. I dag ligger gjennomsnittsalderen på en hyttekjøper på 45–49 år. Noreng er klar i sin tale. – Dagens unge vil ikke akseptere hytter som forurenser og skader naturen. Vi må rett og slett være med på det grønne skiftet, og det er derfor vi satser så tungt på dette konseptet, sier han.

«On the grid» Leve hytters nullutslippshytte vil produsere strøm med solcellepaneler, men det går bare i sommerhalvåret. Om vinteren må den få strøm fra nettet. – Selv om hytta kan produsere nok strøm om sommeren, er det umulig å magasinere energien til bruk om vinteren, sier Noreng. Løsningen? Å sende sommerens strømproduksjon ut på strømnettet – og kjøpe den tilbake om vinteren. I tillegg må fremtidens hytteeiere belage seg på tilleggsfyring med ved. Bare slik kan energiregnskapet gå opp, mener Noreng. – Det er mange som baserer seg på fremtidens teknologi, men vi har valgt å se annerledes på det. Vi skal benytte moden teknologi, og vi skal bruke den smart. Da skal vi få til å lage en hytte som selv de mest ihuga naturvernere vil kjøpe, sier han.

Arve Noreng i Leve Hytter.

ANNONSE

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Dette er MagnorVinduet: • Etablert i 1982 på Magnor i Eidskog kommune • Ca 55 ansatte • Omsetning på ca 110 millioner kroner • Produktene produseres i Norge, av et heleid norsk firma • Produserer og leverer vinduer til alle typer bygg og bruksområder Derfor skal du velge MagnorVinduet: • Lavest livsløpskostnad • Vedlikeholdsfritt • Estimert levetid på 60 år • Materialer som tåler regn og fukt • Krymper strømregningen

Utsikt mot uvær Tidligere plasserte man bygninger i ly for været. Nå ønsker vi tomter med utsikt, og store vinduer som står rett mot været. –Våre forfedre hadde snudd seg i graven om de så hvor vi bygger i dag. De bygde i skjul for vær og vind, mens vi vil ha utsiktstomter som utfordrer været. Der våre forfedre hadde takutstikk for ekstra ly, velger vi å fjerne det. Det sier salgssjef Sturle Sørstrønen, med glimt i øyet. Men når han føyer til at klimaendringer og miljøforpliktelser gir oss alle et ansvar for å velge holdbare og bærekraftige løsninger, er det med største alvor.

60 års levetid MagnorVinduet har tatt konsekvensen av dette, og lager vedlikeholdsfrie produkter, med 60 års levetid. Utvendig har MagnorVinduene pulverlakkert aluminium som en fast del av konstruksjonen, noe som hindrer vinduet i å sige. Det gir en vedlikeholdsfri, slitesterk og varig overflate. Kjernen er av sterk kompositt, et materiale som er mye brukt i fly- og bilproduksjon, som er upåvirket av fukt, bry-

ter kuldebroen og sikrer stabilitet. Innvendig er det treverk som gir et lunt og elegant inntrykk. Enten nordisk furu, eller eik for et mer eksklusivt utseende. Vinduene leveres med et energiglass, som i tillegg vil være med på å redusere strømforbruket. Lang levetid Kvaliteten på vinduene begynner å vise seg i byggene fra oppstartsårene. – Et eksempel er et bygg med vinduer

fra oss, oppsatt i 1985. Da ny eier kom på banen i 2012, 27 år senere, gjorde han om på noen rom. Det ene brede vinduet ble stående midt i en romdeling. Det vinduet valgte han å gjenbruke i en annen del av bygget. MagnorVinduet er utviklet og designet for å vare like lenge som bygget det settes inn i, avslutter salgssjef Sturle Sørstrønen.

Alle hunder er unike Registrer hunden din i Biotail og bli en del av utviklingen

Foto: shutterstock

biotail.no

Store opplevelser i istunnelen ved foten av Galdhøpiggen.

Foto: Cathrine Dokken, Kreativ Strek.

Klimafokus i fjellheimen I Jotunheimen er klimaendringene et faktum. Isbreene smelter i stadig høyere tempo, og tregrensen kryper oppover. På 1850 meters høyde, ved foten av Galdhøpiggen, ligger Klimapark 2469, mens du finner Norsk Fjellsenter i Lom sentrum.

i arbeider for å bevisstgjøre turister, lokalbefolkning og politikere om konsekvensene av global oppvarming. Det er få steder hvor dette blir tydeligere enn her i fjellheimen, sier daglig leder Mai Bakken. – Her på Norsk fjellsenter jobber vi i skjæringspunktet mellom natur, kultur og klima innenfor en lang rekke fagdisipliner, som biologi, geologi, glasiologi og arkeologi – alt sett i relasjon til klimaendringene, sier hun. I Klimaparken er det tilrettelagt for informasjon og formidling gjennom gangbaner som forteller om lokal flora og fauna, og ikke minst hvordan dyr og planter påvirkes av klimaendringene. Løypa ender i istunnelen, en 365 kvadratmeter håndhogd tunnel med både skulpturer og kinosal. Her handler det om permafrost og klimaendringer i høyfjellet. Men issmeltingen har også en spennende side. På Norsk fjellsenter kan besøkende se utstillingen Bergtatt, med unike gjenstander som har dukket opp etter som isen har trukket seg tilbake. Isen gir optimale bevaringsforhold, og her kan du blant mye annet

se og bli kjent med Norges eldste ski, klær og sko. Norges eldste klesplagg er en kjortel i ull som er nærmere 1700 år gammel. – Dette er gjenstander som er funnet her i området, og som vi er så heldige å få låne av Kulturhistorisk museum, sier Bakken. – Om ikke annet, har faktisk issmeltingen gitt oss muligheten til å se langt tilbake i vår egen historie, legger hun til. I 2019 arrangerte Bakken og Norsk Fjellsenter Lomsløftet, en konferanse som samlet politikere, reiselivsaktører og andre beslutningstakere til en todagers samling. Målet var å komme frem til et forpliktende samarbeid for å realisere et reelt grønt skifte i reiselivet. – Reiselivet står for store utslipp, særlig i forbindelse med transport, og det er nødvendig å ta dette på alvor, sier Bakken. – Skal vi ha et reiseliv som består av å reise lengst mulig på kortest mulig tid, eller finnes det andre og bedre løsninger som kan bidra til utslippskutt? Hvordan skal det reiselivet se ut, og hvordan skal det gi tilstrekkelig økonomisk avkastning til at det går an å leve av det? spør Mai Bakken.

Blant svarene hun og konferansen kom frem til, var økt verdiskaping, kortere reiser med lengre opphold og mersalg av opplevelser og aktiviteter. – Vi må gå fra å tenke kvantitet til å tenke kvalitet, sier Bakken. – Hvilke unike opplevelser kan vi tilby, og hvordan kan vi få hver enkelt besøkende til å ha et lengre opphold på destinasjonen? Svaret er at vi må skape tilbud av så høy kvalitet og attraktivitet at folk velger å bli for å få med seg det destinasjonen har å tilby, sier hun. – Det er vårt reiseliv 2.0.

Det planlagte Lomsløftet 2020 er foreløpig utsatt på ubestemt tid på grunn av kovid-pandemien. Bakken kan fortelle om gode besøk også under pandemien, og mener at reiselivskrisen også innebærer muligheter. – Jeg er ikke ute etter å rosemale situasjonen for mange aktører i reiselivet som sliter tungt nå, sier hun. – Men samtidig trenger vi omlegging, og det må skje raskt. Kanskje er denne krisen med på å skape innovasjon og nytenkning som vil vise seg å gjøre det lettere å realisere det grønne skiftet? avslutter hun.

Svaret er at vi må skape tilbud av så høy kvalitet og attraktivitet at folk velger å bli for å få med seg det destinasjonen har å tilby.

ANNONSE

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Gjenvinner 200 000 tonn organisk avfall i året Dersom dette ble tippet på Ullevål Stadion, ville det blitt et 25 meter høyt fjell. Dette omdannes ved hjelp av grønn energi. – Våre medarbeidere står i en kritisk samfunnsfunksjon, og de råstoffene vi innhenter er blitt svært ettertraktet, sier Lars Aashammer. 1000 stopp i uka Han snakker om det vi kaller for sirkulær bioøkonomi, der næringsverdier tas vare på og utnyttes, uten å gå tapt. Samtidig ivaretas humanhelse og dyrehelse, og Biosirk Norge AS produserer 54 000 tonn proteinmjøl og 29 000 tonn fett per år. Biosirk Norge har ukentlig over 1000 stopp hos kjøttprodusenter for å hente dyr som av ulike årsaker har dødd. Ulike råvarer Råvarene deles i tre klasser. Kategori 1 er kadaver og spesielt risikomateriale, og er lovpålagt å brenne. Fettet som kommer derfra brukes som fyringsolje, eller det selges til Danmark, der det lages biodiesel av den. Proteinmelet som lages, blir solgt til sementfabrikken, og brukes som energi i sementproduksjonen. Kategori 2, grisekadaver, er litt mindre farlig enn drøvtyggerkadaver. På grunn av små volumer blir dette blandet med kategori 1 i Norge.

Vann eneste avfall Den største delen, 75% av råvarene, tilhører kategori 3. Dette kan bli benyttet til fórråstoff og organisk gjødsel. Animalsk fett kan anvendes til fôr til enmagede dyr (svin og fjærfe), mens kjøttbeinmel kan anvendes til kjæledyrfór, pelsdyrfór og gjødsel. Selve prosessen er lik på anleggene, men biproduktene blir brukt forskjellig. Det eneste avfallsproduktet prosessen gir er vann.

Dette er Biosirk Norge AS • Eid av norsk kjøttbransje (Nortura, KLF) og Daka Danmark • Etablert i 1997 under navnet Norsk Protein • Tar i mot biprodukter fra slakterier og skjærebedrifter, kassater og døde dyr, og videreforedler disse til kjøttbeinmel og fett etter regelverk. Hovedkontor på Hamar – fabrikker i Rogaland, Trøndelag og Troms.

DITT DIGITALE INNTEKTSBYRÅ Er du usikker på hva du får ut av din markedsføring? Det behøver du ikke være. Vi analyserer dine investeringer, forbedrer dem og måler resultatene. Som digitalt inntektsbyrå er vårt mål å øke dine inntekter gjennom smartere medieinvesteringer. Som kunde hos Onmedia er du ikke én i mengden. Vi tilbyr ingen standard-pakker. Bare den løsningen som fungerer best for deg.

w w w. o n m e d i a g r o u p . n o

Millioner turistdøgn gjør at Visit Lillehammer vil tilby alternativer til bilen.

Foto: Ian Brodie

Vil redusere besøkendes bilbruk Lillehammer-regionen er blant Norges største destinasjoner for eiere av fritidsbolig og kommersielle turister. Visit Lillehammer og seks deltakende kommuner har som mål at tusener av turister skal redusere bilbruken mens de er i regionen.

illehammer var faktisk den første byen i Norge som ble merket som bærekraftig reisemål av Innovasjon Norge allerede i 2018, sier prosjektleder og bærekraftansvarlig i Visit Lillehammer Kristin Prøven. Det var et resultat av et tett samarbeid mellom reiselivet, kommunene Lillehammer, Øyer, Sjusjøen i Ringsaker, Gausdal, Ringebu og Sør- og Nord-Fron, og et resultat av systematisk og langsiktig arbeid med bærekraft. – Å være merket som et bærekraftig reisemål forplikter at reisemålet tar vare på natur, kultur og miljø, styrker sosiale verdier og er økonomisk levedyktig, forteller Prøven. Dette forutsetter et samspill mellom destinasjonsselskap, kommuner og næringsliv for å ivareta en miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling, og Visit Lillehammer og de sju kommunene vi representerer har utarbeidet en felles handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling. – Det er til sammen 104 indikatorer som blir målt, og prosessen omfatter også oppfølgende rapportering på indikatorene over tid, sier hun. – Målet er hele tiden å finne en god balanse mellom reiselivsutvikling, verdiskapning og belastning på miljøet og regionen, legger hun til.

Stor hyttebefolkning Med 25 000 fritidsboliger i tillegg til tilreisende kommersielle turister har regionen arbeidet med å redusere avtrykket av bilbruk blant tilreisende. Av Lillehammers til sammen 2,4 millioner gjestedøgn årlig, kan 1,3 millioner tilskrives hytter og fritidsboliger. Det betyr mye for næringsliv, handel og tjenester, men har også en ulempe i form av biltrafikk. – Hyttegrender og leilighetsbygg er oppført med egen bilbruk i tankene. Utfordringen for oss er å bygge relevante og gode transporttilbud som gjør at flere velger å benytte andre transportformer når de skal på hytta, sier Prøven. – Lillehammer er jo veldig tilgjengelig med tog, men fra stasjonen og til hytta kan det være vanskelig å komme frem, sier hun. Delebilløsninger, matebusser og andre former for interntransport er aktuelle, og vinteren 2020 ble det gjennomført et første pilotprosjekt på Sjusjøen som ble den første vintersportsdestinasjonen i Norge med internbuss til transport innenfor destinasjonen. Egen «hyttebuss» – Bestillingsbussen bestilles og betales med appen «Sjusjøbussen», og kundene velger selv tidspunktet de vil reise på, forteller Prøven. I hyttefeltene på Sjusjøen er det

etablert 20 holdeplasser som bussen stopper på, og de aller fleste vil ha et stoppested ikke så veldig langt fra hytta eller leiligheten, sier hun. Bussen er støttet av Grønn fremtid, en støtteordning i regi av Innlandet fylkeskommune, og går på biogass fra Glør, gjenvinnings- og avfallsselskapet til Lillehammer, Gausdal og Øyer. Internbuss og transferbuss er også testet ut i Hafjell vinteren 2020 og 2021, og kan bestilles med appen «Hafjellbussen. Elbilladeinfrastruktur, bussløsninger mellom stasjonen og hytteområdene og elsykkelutleie er andre satsingsområder for Lillehammer og nabokommunene i Visit Lillehammer. Bilpoolløsninger og andre delingsordninger er også under utredning, i tillegg til mange andre områder innenfor bærekraftig reisemålsutvikling. – Dette er et spennende og langsiktig arbeid som vi vil se resultater av på lengre sikt, sier Prøven, som kan fortelle at lokalmat, miljøsertifisering av bedrifter, flere helårsarbeidsplasser i reiselivet og universell utforming også er blant satsingsområdene. – I løpet av 2021 skal merket fra Innovasjon Norge fornyes. Jeg føler meg trygg på at det skal gå bra, sier Prøven.

Kristin Prøven, prosjektleder og bærekraftansvarlig i Visit Lillehammer

Dette er et spennende og langsiktig arbeid som vi vil se resultater av på lengre sikt.

ANNONSE

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Dette er Braskereidfoss industriområde og utgangspunktet for Sirkulære Solør: • Lokalisert i Våler kommune i Solør • Samarbeid mellom lokalt næringsliv og kommunene, støttet av Fylkesmannen Innlandet • Til sammen ca 400 ansatte • Nesten 2 milliarder kroner i årlig omsetning • Enorme varestrømmer – råvarer og ferdigvarer • 200 vogntog i døgnet – stor aktivitet • Forestia og Moelven Våler er største enkelt-aktører • Mål om videreutvikling av industrisymbiosen på Braskereidfoss industriområde • Ønske om å bidra til etablering av nye sirkulære økonomier i Innlandet • For ytterlige informasjon: se www.sirkulæresolør.no

Når mitt søppel blir din kapital:

sirkulære solør Bedriftene på Braskereidfoss industriområde har lært seg å tenke på eget avfall som nabobedriftens ressurs. Neste mål er gjenvinning av avfallstrevirke.

– Det gir mening når du kan bidra til en bærekraftig sirkel, der vi alle er medspillere som drar i samme retning mot en grønnere industrihverdag. Det sier fabrikksjef i Forestia, og leder i styringsgruppa, Espen Svenneby. Utnyttelse av ressurser Prosjektet Sirkulære Solør er et initiativ fra eksisterende bedrifter som tenker sirkulært og som selv videreutvikler og driver konseptet videre. I sirkelen rundt hjørnesteinsbedriftene Moelven og Forestia er det mange muligheter for utnyttelse av ressurser. − På Braskereidfoss har det tradisjonelt vært en hundreårig historie med lineær treundustri, fra sagbruk til sponfabrikken Forestia som ble etablert for 50 år siden. Området har sakte, men sikkert utviklet seg som industriområde. Store investeringer Espen Svenneby snakker varmt om overgangen fra lineæritet til sirkularitet, der den enes avfallsstoffer blir en annens råvarer. Det aller nyeste pro-

sjektet, et helt nytt anlegg for resirkulering av brukt trevirke på Braskereidfoss, er den store kampsaken. – Det er helt klart at vi en dag vil ha en biofabrikk her på Braskereidfoss, sier Svenneby. Anlegget skal resirkulere brukt trevirke, og kan gi opp mot 100 arbeidsplasser. – Det vil kreve en investering på 250 millioner kroner. Vi har forventet byggestart i 2021, men det er en forutsetning at prosjektet støttes med 80 millioner kroner fra det offentlige, forteller Svenneby, som savner mer målrettede støtteordninger for industri som vil ha store effekter for samfunnet. Han ser for seg at når biofabrikken står ferdig, vil Forestia på Braskereidfoss framstå som et flaggskip inn i det grønne skiftet og bidra til økt sysselsetting og verdiskaping.

Skandinavisk elitenivå – De nye industrisatsningene på Braskereidfoss er et nasjonalt stort og effektivt klimatiltak som sparer miljøet for mange tusen tonn klimagasser, kombinert med en beskjeden ressursinnsats. Løsningene her med gjenbruk av mate-

rialer og sirkulære varestrømmer med tilhørende formidabel karbonlagring, setter den stadig større industriklyngen på Braskereidfoss opp på et skandinavisk elitenivå, avslutter Espen Svenneby, leder i styringsgruppen i Sirkulære Solør.

Espen Svenneby.

ANNONSE

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Skogbruk - en viktig brikke i klimapuslespillet Global trevaremangel kombinert med at mange flere har fått øynene opp for tre som bærekraftig råvare, har løftet skogen som en viktig fremtidsressurs. − Vi ser en kraftig økning av bruk av tre når store forretningskomplekser, kommunale nybygg, høyhus og motorveibruer bygges. Norsk tremekanisk industri ligger langt framme i å utvikle konkurransedyktige produkter og løsninger i dette segmentet, sier administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog SA, Gudmund Nordtun.

Gudmund Nordtun.

Dette er Glommen Mjøsen Skog:

Hundreårsperspektiv Han er opptatt av aktivt skogbruk som en viktig brikke for å nå de klimamålene som Norge har satt seg. − Gjennom forvaltning av en fornybar ressurs skal vi være med og sette dagsorden for fremtidsrettet tankegang. Skogen har tross alt et hundreårsperpektiv, og vi er opptatt av å se de lange linjene i det vi gjør, sier Nordtun.

• Samvirke som eies av 7000 skogeiere i fylkene Innlandet og Viken • Står for over en tredjedel av all tømmeromsetning i Norge, tilbyr rådgivning innen skog og jobber aktivt med næringspolitikk. • Omsetter for rundt 2 milliarder kroner årlig

nuerlig med å formidle kunnskap om hvordan drive skogen på en måte som balanserer verdiskaping, biologisk mangfold og rekreasjon, altså en fornuftig balanse mellom vern og bruk, sier Nordtun. Etterlyser investeringsvilje Han har stor tro på treets mange muligheter i framtiden. Via kjemiske prosesser kan tre erstatte oljebaserte produkter innen landbruk og fiskeri, emballasje, byggeindustri, klesproduksjon, farmasi, kosmetikk, næringsmidler og batterier. − Bryter du ned bestanddelene i et tre, er det nesten ikke grenser for hva det kan brukes til, men det har ikke vært nok investeringsvilje i denne type forretningsområder – vi har hatt oljebrillene på for lenge. For å få dette til, kreves holdningsendring, risikokapital og rammebetingelser. I Glommen Mjøsen Skog skal vi også være en del av denne prosessen, ikke minst ved å lage prima råvarer, avslutter Gudmund Nordtun.

Aktiv skjøtsel viktig Skog i vekst binder mest CO2, derfor er aktiv skogskjøtsel, hogst og planting en forutsetning for å være en del av den langsiktige klimaløsningen. – I Glommen Mjøsen Skog jobber vi konti-

Mapei – Vi ønsker å utgjøre en forskjell Mapei, som har sitt hovedsete i Nord-Odal kommune i Innlandet, investerer kraftig i forskning, utvikling og utdanning som en del av sitt 360 graders-perspektiv på bærekraft. Det har blant annet ledet til Byggenæringens Innovasjonspris for teknologi som resirkulerer byggavfall. Vi satser sterkt på utvikling og har blant annet et forskningssenter og laboratorium her i Nord-Odal som er veldig viktig for hele konsernet. Gjennom å utvikle teknologi og løsninger for å redusere CO2-utslipp fra produksjon av sement og betong, går Mapei i front for en bærekraftig fremtid. I tillegg ser vi kontinuerlig på mulighetene for å resirkulere produkter, slik at avfallet blir en ressurs. I Mapei er vi opptatt av at alle våre ansatte, på alle nivåer, skal få utvikle seg og styrke kompetansen sin. Gjennom Mapeiskolen utarbeider vi kompetanseutviklingsplaner hvor blant annet bærekraftig forretningsutvikling er på kursagendaen gjennom et samarbeid med høgskolesenteret i Kongsvinger. Næringslivet i Kongsvingerregionen samarbeider også godt i industriforeningen 7Sterke, som har et eget nettverk for bærekraft. Mapei-direktør Trond Hagerud har gjennom to tiår vært med på en formidabel suk-

sessreise. I løpet av denne tiden har Mapei vokst organisk fra en omsetning i Norge på om lag 150 millioner norske kroner, til i dag å omsette for over 1,1 milliard kroner i Norden og Baltikum. Bærekraftig utvikling har gjennom mange år vært prioritert høyt i Mapei – ikke bare av miljøhensyn, men også med tanke på de ansatte og samfunnet generelt. Av den grunn har virksomheten to år på rad blitt sertifisert som en «Great Place to Work»-bedrift. – Bærekraftig utvikling er viktig og inspirerende for hele organisasjonen, og noe vi prioriterer høyt. Det er ikke bare noe vi snakker om i ledergruppen – dette er noe vi løfter sammen og engasjerer hele bedriften i. Ikke minst etter klimaavtalen i Paris og FNs 17 bærekraftmål som har gitt oss en klart definert rettesnor for vår utvikling og noe å strekke oss etter. Det er avgjørende for oss å lage en robust strategi for bærekraftig utvikling hvor alle målene, fulgt opp av handlingsplaner, er en integrert del

av vår overordnede strategi i et 360 gradersperspektiv. Fremtidens løsninger – Vi har et verdikjedeperspektiv, noe som innebærer at vi også inkluderer bærekraftmålene i vårt forhold til kunder og leverandører. Blant annet har vi utviklet en teknologi som gjør at vi kan resirkulere avfallet til kundene våre og lage nytt materiale, noe vi vant Byggenæringens Innovasjonspris for i fjor. Målet vårt er å alltid ligge et skritt foran. Godt bærekraftarbeid belønnes også med interne priser, og vi legger vekt på å involvere og informere samtlige ansatte i organisasjonen for å skape en felles forståelse, forteller Mapei-direktøren. Men er det økonomi i de bærekraftige initiativene? – Det koster selvsagt penger å ha et så sterkt fokus på bærekraft, men for oss er det en helt nødvendig investering. Hvis vi ikke lykkes, ville det på sikt være negativt

for vårt omdømme, vår utvikling og vår økonomi. Vi har ambisiøse mål, og vi ønsker selv å være en del av løsningen. Vi kan faktisk bety en forskjell, og det er veldig inspirerende og meningsfylt for oss i Mapeiteamet, konkluderer Hagerud. Fakta om Mapei AS • Norsk gründerbedrift som i 1999 ble en del av det Italienske Mapei-konsernet. • Mapei er et globalt ledende selskap med spesialkompetanse innen betongteknologi og polymerkjemi, som utvikler produktløsninger for bygg og anleggsbransjen. • En av konsernets internasjonale FoU-avdelinger er lokalisert i Nord-Odal, sammen med fabrikk og hovedkontor for konsernets virksomhet i Norden og Baltikum. • Mapei AS hadde i 2020 en omsetning på ca 1,1 milliarder og 240 ansatte

Hele dette bilaget er utgitt av Innlandet fylkeskommune

Bærekraft - en enkel guide for bedrifter

Vi lanserer bærekraftsveileder – et e-læringsverktøy for bedrifter: •

Hva menes med bærekraft

•

4 trinn til hvordan du starter

•

Praktiske verktøy i arbeidet

•

Webinarer som hjelper deg igang

Kommer

16. august! sb1ostlandet.no/bedrift