Kompetanse Norge Styrker landets viktigste verdi by Markedsmedia

HELE BILAGET ER EN ANNONSE UTGITT AV KOMPETANSE NORGE

ANNONSE

STYRKER LANDETS VIKTIGSTE VERDI Nå kan alle få gratis karriereveiledning Side 4

Her finner du hele utdannings-Norge på ett sted Side 2

Digital kompetanse stadig viktigere

Mange får videreutdanning med bransjeprogrammer

Vi må lære hele livet

Side 28

Side 8–14

Side 22

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Her finner du en oversikt over så godt som alle utdanningstilbud i Norge, i tillegg til lærebedrifter.

Hele utdannings-Norge på ett sted Skal du søke videregående, høyere utdanning eller lærlingplass, men sliter med å bestemme deg? På utdanning.no finner du samlet informasjon om mellom seks og sju tusen utdanningsløp – i tillegg til bedrifter med lærlingeplasser over hele landet.

tdanning.no jobber for å gi fullstendig informasjon om opplæringstilbudet i Norge, fra videregående og oppover til høyere utdanning. Det forteller seksjonsleder for utdanningsog arbeidsmarkedsinformasjon i Kompetanse Norge, Mona Mathisen. – Her finner du en oversikt over så godt som alle utdanningstilbud i Norge, i tillegg til lærebedrifter, sier hun. En småby om dagen At det er stor interesse for tjenesten, viser besøkstallene. I fjor hadde utdanning.no over 10,6 millioner besøk, fordelt omtrent likt blant aldersgruppene over og under 21 år. I januar og februar er opptil 60 000 innom tjenesten hver eneste dag – noe som tilsvarer befolkningen i en liten norsk by. – Vi begynte som en «underdog» i forhold til tilsvarende tjenester i våre naboland, men i dag har vi antageligvis flest besøk i forhold til befolkningen blant landene i Norden. Det gir inspirasjon til å bygge ut tjenestetilbudet, sier Mathisen. Jobbkompasset viser vei Blant de mest populære tjenestene på utdanning.no er Jobbkompasset. Her kan brukerne gå inn og få informasjon om relevante yrker innenfor en lang rekke fagområder – fra mat og ernæring til data og

IT. Feltene er ordnet i et kompass, og ved å klikke på en bestemt retning viser kompasset en lang rekke yrker innenfor dette fagfeltet. – Hvert av yrkene i jobbkompasset er klikkbare. Ved å klikke på ett av dem, kommer brukeren inn på en side som presenterer yrket – med komplett beskrivelse, utdanningskrav, lønnsnivå. Det viser til og med bedrifter som ansetter folk i det aktuelle yrket helt ned på kommunenivå, forteller Mathisen. – Ved å gå inn og leke seg litt med Jobbkompasset, vil nok de fleste oppdage yrker de ikke visste eksisterte, sier hun. Sammenlign yrker og utdanningsløp Et tilbud som er særlig aktuelt for unge som lurer på hva de skal bli, er sammenlign.utdanning.no, der det er mulig å velge flere yrker eller utdanninger og sammenligne dem ved siden av hverandre. Ved å velge et utvalg utdanninger eller yrker, får brukeren opp en tabell med informasjon om de valgte yrkene. Tabellen inneholder data om alt fra lønnsnivå, arbeidsledighetstall, utdanningsbakgrunn for yrker og stillinger utdanningene kvalifiserer til. – Tabellene inneholder også informasjon fra SSB om hvor stor andel som jobber i privat og offentlig sektor, og det er selvfølgelig mulig å klikke seg videre til hvert enkelt

Mona Mathisen seksjonsleder for utdanningsog arbeidsmarkedsinformasjon i Kompetanse Norge

yrke i tabellen for mer detaljert informasjon, sier Mathisen. – Dette er eksempel på brukertilrettelegging av kompleks statistikk fra SSB, og en tjeneste vi tror mange vil ha stor nytte av. Vi arbeider med å få mer oppdaterte ledighetstall, legger hun til. For elever som er usikre på hvor mange poeng de har til opptak til høyere utdanning, er karakterkalkulatoren uunnværlig. Her er det bare å legge inn karakterer – eller forventede karakterer – fra vitnemål, og vipps, poengsummen dukker opp. – Ved å gå videre til studievalg, kan brukeren deretter se hvilke utdanninger han el-

ler hun er kvalifisert til, basert på opptakskravene fra tidligere år, forteller Mathisen. – Målet er å unngå at elever har urealistiske forventninger til hva de kan komme inn på og dermed unngår feilvalg. Foreløpig er karakterkalkulatoren bare tilpasset elever i dagens videregående skole, men koronasituasjonen vil helt sikkert gjøre det aktuelt å utvide tjenesten til å omfatte karakterer fra tidligere studieordninger, slik at også voksne søkere til høyere utdanning kan regne ut sine opptakspoeng, sier hun. Veien til fagbrev For elever som ønsker seg yrkesfaglig utdanning på videregående-nivå, fag- eller svennebrev, finnes «Veien til fagbrev» som enkelt beskriver de mest vanlige utdanningsløpene som fører frem til fagbrev. – Det er mange forskjellige kombinasjoner av skoleundervisning, læretid og praksis som kan føre fem til fagbrev, og her kan både elever og lærere få en enkel oversikt over hvilke valgmuligheter elevene har, forteller Mona Mathisen. – Utdanning.no er en svært omfattende tjeneste som også inneholder omtale og beskrivelse av alle skoler og læresteder i Norge. Nettstedet er under kontinuerlig utvikling og er helt klart landets mest innholdsrike portal for utdanningsog karrierevalg, opplyser Mona Mathisen.

ØMERKE ILJ T M

Oskars gate 70 | 1706 Sarpsborg www.markedsmedia.no

- makes you visible

1 Trykksak

1. juli 2021 blir Kompetanse Norge en del av direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Har du spørsmål til innholdet i magasinet, kontakt: post@kompetansenorge.no Bilaget distribueres med Aftenposten i mars 2021.

prosjektleder: salg: tekst: grafisk form:

Torgeir Dahl, torgeir@markedsmedia.no Philip Emberland, Nathanael Dahl Kjell-Jørgen Holbye Annika Magnusson

omslagsfoto: trykk: repro:

Pexels Polaris Trykk Stibo Media, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

Masterstudent Nils-Fredrik Solem (25) i prat med NHH-studentene Sara Elin Bø og Signe Zhi Kvammen Skibenes (til høyre).

NHH-studenter svært ettertraktet på arbeidsmarkedet Hele 97 prosent av studentene som gikk ut med mastergrad fra NHH våren 2020 er enten i arbeid eller studerer videre. Nesten alle har relevant arbeid, viser ny undersøkelse. TEKST: SIGRID FOLKESTAD / FOTO: HELGE SKODVIN

åværende masterstudent Nils-Fredrik Solem (25) er ikke overrasket over at en så stor andel av det forrige kullet NHH-studenter fikk gode jobbtilbud og relevante jobber. Svært mange fikk avtaler med sin nye arbeidsgiver før de var ferdig med studiene.

underveis og selv sett at næringslivet setter pris på NHHs studenter, sier Solem. NHHs kandidater har alltid vært ettertraktet på arbeidsmarkedet. Våren 2020 var likevel flere studenter bekymret for hvordan Covid-19 og smitteverntiltakene ville påvirke norsk økonomi og utsiktene på arbeidsmarkedet.

“

Selv er han utdannet siviløkonom til sommeren. Han fikk tilbud om fast jobb i oppstartsuksessen Forte __ Digital i september.

Det er jo et privilegium å få gå på et studium som er så ettertraktet av næringslivet

En ny arbeidsmarkedsundersøkelse viser imidlertid at det var mindre grunn til bekymring for 2020-kullet: • • Nils-Fredrik Solem, masterstudent ved NHH.

– Visste om jobbmulighetene – Det er jo et privilegium å få gå på et studium som er så ettertraktet av næringslivet, noe som bidro til at jeg selv valgte NHH. Jeg visste at det var gode jobbmuligheter i andre enden av løpet. Det fikk jeg bekreftet, fordi jeg har hatt anledning til å få relevant arbeidserfaring

• • • • •

93 prosent av kandidatene som gikk ut med mastergrad fra NHH våren 2020 er i arbeid Fire prosent har valgt å studere videre, enten på NHH eller ved andre studiesteder 86 prosent opplyser at de fikk jobb før de var ferdig med studiene ved NHH 97 prosent av dem som er i jobb oppgir at de har en relevant jobb Åtte prosent jobber i sitt eget selskap 90 prosent jobber i privat sektor Gjennomsnittslønnen stiger (574 357 i totallønn, inkludert tilleggsytelser)

Det sosiale miljøet Solem har snart økonomiutdannelse fra NHH i boks, med spesialisering i teknologi. 25-åringen har i tillegg vært engasjert i studentforeningen på NHH, i både underutvalg og idrettsgrupper. – Det har vært travelt, men jeg har kjent på at jeg egentlig er mest effektiv når jeg har mange baller i luften, da har jeg rett og slett ikke noe annet valg enn å være produktiv og effektiv, sier 25-åringen. – NHH-ere står på både faglig for å få gode resultater, men også sosialt, for å skape gode aktiviteter som hele studentmassen får glede av. Den drivkraften studenter på denne skolen har er utrolig imponerende, jeg har trivdes med å være i et slikt miljø og blitt inspirert av andres engasjement, sier Nils-Fredrik Solem. FAKTA: • NHHs årlige arbeidsmarkedsundersøkelse blir besvart av NHHs masterstudenter. • Resultatene viser hvordan det går med kandidatene etter at de er ferdig med mastergraden. • 243 kandidater svarte på undersøkelsen (svarprosent på 53), som ble gjennomført i perioden desember 2020 til januar 2021.

Les mer på www.nhh.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Pandemien vil påvirke utdanningsvalgene For andre år på rad er fristen for å søke høyere utdanning midt i en pandemi. Det er tydeligere enn i fjor at noen av virkningene på arbeidsmarkedet er langvarige. Samtidig er forventningene om økonomisk oppgang i kjølvannet av vaksineringen høye. Effektene på årets utdanningsvalg er vanskelige å forutse, men vi kan trolig forvente høye søkertall, økt søkning til trygge yrker og redusert søkning til fagområder som er langvarig kriserammet. I fjor var søkertallene rekordhøye. I år blir det trolig ny rekord. Arbeidsmarkedet er vanskelig, særlig for ungdom. Det skaper trolig en større strøm fra videregående til høyere utdanning enn i et år der ledigheten er mer normal. Nyutdannede kandidater må kanskje ta mer utdanning mens de søker jobb. Konkurser, oppsigelser, permitteringer og usikkerhet kan i tillegg få flere voksne til å vende tilbake til skolebenken. Kanskje vil en del av disse søke deltidsstudier. Noen av de som planla utdanning i utlandet, vil kanskje velge studier hjemme i stedet. Pandemien påvirker ikke bare hvor mange som velger høyere utdanning, men også hva de velger. Økt søkning til IKT-studier har vært en tydelig trend i flere år, og sjokkdigitaliseringen vi har opplevd det siste året, har gjort behovet enda større. Trenden med flere søkere vil ganske sikkert fortsette. De samfunnskritiske yrkene har også kommet i søkelyset. Mange har fått en påminnelse om hvor viktige yrker som barnehagelærere, lærere og sykepleiere er. I usikre tider trekkes søkerne gjerne mer mot trygge yrker med høy etterspørsel. Trygghet handler imidlertid ikke bare om etterspørsel. Trygghet handler også om arbeidsvilkår, og pandemien har gitt innsikt i krevende arbeidshverdager i disse yrkene. Effektene er derfor usikre, men mest trolig vil vi se økt søkning til profesjonsstudiene. Kanskje vil noen flere velge samfunnsfag som gir innpass i offentlig forvaltning. Det kan framstå som trygge yrker under pandemien, samtidig som arbeidsvilkårene framstår som gode. Andre yrker kan framstå som mindre trygge. Selv om reiselivsbransjen vil ta seg opp etter vaksineringen er noen av endringene trolig varige, og mange søkere vil nøle med å føre reiselivsfag opp på førsteplass.

Fotomontasje: Freepik

Den nasjonale karriereveiledningstjenesten tilbyr veiledning på chat eller telefon.

Gratis karriereveiledning til alle Nå kan hele Norges befolkning få snakke og chatte med profesjonelle karriereveiledere i den offentlige tjenesten karriereveiledning.no. Mandag til torsdag hver uke sitter 19 karriereveiledere klare til å svare på spørsmål om utdannings-, yrkes- og karrierevalg.

2017 ble det bevilget midler til å etablere en nasjonal, digital karriereveiledningstjeneste, og 2. september 2020 ble tjenesten lansert i regi av Kompetanse Norge. – I dag har vi en større stab av veiledere, hvor 10 av disse jobber fra kontoret i Tromsø, og de resterende ni er fordelt over tre fylker. Alle har svært god karriereveiledningsfaglig kompetanse, med bakgrunn fra blant annet NAV, studieveiledning, pedagogikk, miljøarbeid og utdanningssektoren. Det sier seksjonsleder i Kompetanse Norge, Eirik Øvernes. Den faglige sammensetningen av veiledergruppen er helt bevisst – Målgruppene for tjenesten er hele befolkningen, og derfor er det viktig at veiledernes bakgrunn og kompetanse speiler behovene i befolkningen.

Riktige valg Veiledningstjenesten er for alle som lurer på hva de skal gjøre i forhold til utdanning, yrkesvalg, muligheter ved omstilling, etterog videreutdanning og karriereendring. Ikke minst er dette betydelig mer aktuelt i en tid med mange permitteringer og økende arbeidsledighet sier Øvernes. – Karriereveiledningstjenesten er absolutt en viktig del av samfunnets satsing på livslang læring, legger han til. Blant karriereveilederne er Margrete Haldorsen Nygaard. Hun kan fortelle om en myk oppstart før jul. Fra januar endret dette seg med stor pågang fra folk i alle aldre og med forskjellige behov. Også foreldre, rådgivere og NAV benytter seg av tjenesten, forteller hun. – Det er helt fantastisk. For oss som jobber profesjonelt med veiledning er dette både spennende og veldig inspirerende. Vi

får en sterk indikasjon på at det vi tilbyr, er viktig for mange, og at det er et stort behov for våre tjenester, sier hun. – Det handler om å gi folk et godt grunnlag for å ta velinformerte valg om studie- og yrkesvalg eller karrieremuligheter, ikke om å gi noen fasit. Vårt mål er å gi dem som henvender seg til oss verktøy for å ta gode valg gjennom hele livet: hvem er jeg, hva er min kompetanse og kunnskap, og hvordan utnytte den på beste mulig måte? Dette er typiske spørsmål vi stiller sammen med dem som kontakter oss, sier hun. – Målet med veiledningen er alltid at de som henvender seg skal bli tryggere i valg som gjelder utdanning, opplæring og jobb, sier hun. – Vår digitale karriereveiledningstjeneste er også et godt supplement til den veiledningen som tilbys fra de regionale karrieresentrene. Det er ikke uvanlig at vi veileder personer til å ta kontakt med sitt nærmeste karrieresenter for videre oppfølging. I tillegg har vi et tett og viktig samarbeid med utdanning.no, der mange som henvender seg til oss kommer fra. Konfidensielt I de to første månedene av 2021 har det vært jevnt stor pågang med 120–170 veiledninger per dag. Foreløpig er det muligheten for å chatte med en veileder som er mest benyttet. Tilbudet som gis er lett tilgjengelig, det er ikke nødvendig å bestille time i forkant. – Søkeren kan be om å få tilsendt chatteloggen på e-post. Det er det nokså mange som ønsker, fordi de kan gå tilbake og lese hva som ble sagt og gjort i veiledningen, sier Nygaard. For både Nygaard og Øvernes er det viktig å understreke at karriereveiledningstje-

Eirik Øvernes Seksjonsleder i Kompetanse Norge

Margrete Haldorsen Nygaard Karriereveileder nesten er fullstendig anonym. Personvern er svært viktig, og hos oss kan alle være helt trygge på at informasjonen behandles konfidensielt, understreker Øvernes. På spørsmål om hva hun liker best med jobben, svarer Margrete H. Nygaard med entusiasme. – Det å møte mennesker, bidra til å hjelpe og skape engasjement og noen ganger håp – det er veldig givende, sier hun. – Dessuten har vi bygd opp et utrolig inspirerende og velfungerende team som det er flott å være en del av, sier hun. Nygaard og Øvernes oppfordrer alle som er i tvil om de har behov for veiledning, og naturlig nok alle de som vet at de har et behov, om å ikke nøle med å ta kontakt.

Studere ved siden av jobb? Vi har mange muligheter. Finn ditt studium hos oss. oslomet.no/evu

Design og idéutvikling • Faglig leder av trafikkskole • Digital kunst, kultur og kommunikasjon • Karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning • Matematikk med yrkesfaglig profil • Norsk som andrespråk • PPU for yrkesfag • Juss i barnevernfaglig arbeid • Kulturledelse • Ledelse i den norske arbeidslivsmodellen • Økonomisk rådgivning • Muntlig fortellerkunst • Kunnskap om ekstremisme og radikalisering • Kommunikasjon i digitale medier • PPU i drama- og teaterkommunikasjon Design og idéutvikling • Faglig leder av trafikkskole • Digital kunst, kultur og kommunikasjon • Karriereveiledning og sosial-

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Kompetanse Norge er et direktorat under Kunnskapsdepartementet. 1. juli 2021 blir Kompetanse Norge en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Kompetanse Norge arbeider for å styrke befolkningens kompetanse og sikre arbeidslivet tilgang på kompetent og omstillingsdyktig arbeidskraft. Direktoratets virksomhet retter seg mot arbeidslivet og hele den norske befolkningen fra 10. klasse og oppover. Utdanningsinformasjon, videre- og etterutdanning av arbeidstakere, permitterte og arbeidsledige, tiltak for utvikling av grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving og introduksjonsprogram og læreplanarbeidet for nyankomne flyktninger, er blant direktoratets arbeidsoppgaver. Kompetanse Norge sørger for: • At voksne får tilgang til fleksibel opplæring. • At norske virksomheter jobber målrettet med kompetanse utvikling. • At myndigheter og folk flest har god kunnskap om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden. • At innvandrere får god norskopplæring og gode prøver (Statsborgerprøven, norskprøven og samfunns- kunnskapsprøven). • At både unge og voksne har tilgang til gratis, kvalitets sikret karriereveiledning.

Jobber for å styrke landets viktigste verdi Det norske arbeidsmarkedet og den norske økonomien er i omstilling. Koronakrisen forsterker bildet. – Mer enn noen gang er det viktig å bygge den kompetansen Norge skal leve av på lang sikt, sier kompetansedirektør Sveinung Skule.

om direktør for Kompetanse Norge, er Sveinung Skule dedikert i arbeidet med å styrke befolkningens kompetanse, og sikre at arbeidslivet har tilgang på kompetent og omstillingsdyktig arbeidskraft. – Gjennom å styrke individets muligheter til å ta gode utdanningsog karrierevalg, lære hele livet og dokumentere egen kompetanse, bidrar vi til utvikling, integrering og inkludering i samfunnet, sier han. Verden endrer seg, og Norge endrer seg. Globalisering og ny teknologi påvirker samfunnet, og arbeidslivet krever medarbeidere med mer og stadig ny kompetanse. Flere må få muligheten til å sikre seg ny kompetanse gjennom hele livet. Derfor er kompetanseutvikling et av de viktigste politikkområdene framover. I Statistisk sentralbyrås beregninger av hva som er Norges absolutt største nasjonalformue, er det menneskelige ressurser som utgjør den største andelen, hele 75 prosent. – Det er ikke oljen vi lever av, det er humankapitalen. I motsetning til oljen er den fornybar. Humankapitalen må stadig fornyes, og det en viktig del av Kompetanse Norges oppgaver. I vårt samfunnsoppdrag sier vi at vi arbeider for å styrke befolkningens kompetanse – som er Norges største og dermed viktigste verdi, sier Skule.

vikler utdanningstilbudene og ikke minst for dem som skal velge en utdanning eller fylle på den utdanningen de har, sier Skule, som også er påtroppende leder av Kompetansebehovsutvalget (KBU). Utvalget vil være en viktig kunnskapsleverandør om hva slags kompetansebehov Norge har på mellomlang og lang sikt. Selv om det alltid er usikkerhet knyttet til fremtiden, har KBU identifisert noen tunge trender som kan gi en god pekepinn på framtidige behov for utdanning og kompetanse. – Aldringen i befolkningen fører til økt behov for kompetent personell til helseog omsorgssektoren, særlig i distriktene der aldringen skjer raskest. Det er allerede knapphet på sykepleiere, og fremover vil behovene både for sykepleiere og helsefagarbeidere øke. Digitaliseringen av både arbeidsliv og hverdagsliv var gjennomgripende allerede før pandemien og har skutt ytterligere fart det siste året. Det er betydelig knapphet på IKT-utviklere, og behovet vil øke framover. Det grønne skiftet og en overgang fra petroleum til grønnere næringer og fornybare energiformer fører trolig til behov for flere ulike typer teknologi- og realfagskompetanse. Det er også ventet stor knapphet på fagarbeidere, blant annet innen industri, bygg og anlegg, sier Sveinung Skule.

Hva med fremtidens kompetansebehov? Hvilken type arbeidskraft vil vi ha behov for etter oljen? Hva slags utdanningstilbud skal norske universiteter og høyskoler utvikle i fremtiden? Hvilke behov skal utdanningene møte? – Dette er viktige og grunnleggende spørsmål. Svarene er viktige både for dem som lager politikk, for dem som ut-

Konsentrert forskning og bredt distribuert utdanning Langstrakte Norge har særegne utfordringer som direktøren ivrer etter å bidra til å løse. – Norge er et land med spredt befolkning, og det er en utfordring å gjøre høyere utdanning og videreutdanning bredt tilgjengelig i hele landet, samtidig som vi skal beholde slagkraftige forsknings-

miljøer som krever en viss konsentrasjon av fagmiljøene. Å gjøre utdanningstilbudene mer fleksible og tilgjengelig, både ved hjelp av teknologi og distribuerte samlingsbaserte opplegg, kan et stykke på vei bidra til at slike motstridende behov kan kombineres. Samtidig viser erfaringene fra pandemien at det krever høy pedagogisk kompetanse å lage fleksible utdanningsopplegg med høy læringskvalitet. Å legge forelesninger på nett er ikke nok, sier direktøren. Samfunnsøkonomisk er de største utfordringene knyttet til den andre enden av utdanningsløpet, mener Skule. En altfor stor andel av den yrkesaktive delen av befolkningen har i dag ikke fullført videregående utdanning. I dag har alle rett til å ta videregående utdanning, men retten omfatter ikke det å fullføre. – Regjeringen har nylig lansert en fullføringsreform i videregående. Den vil ha stor betydning for å øke gjennomføringsgraden blant ungdom. For voksne som har brukt opp retten sin, betyr dette at fylkene vil lage tilbud også for dem. Da blir det viktig at det utvikles fleksible, modulbaserte tilbud som kan kombineres med jobb eller jobbsøking, som blant annet i de forsøkene Kompetanse Norge nå samarbeider med flere fylker om. Andre ordninger som bygger på realkompetansen hos den enkelte er også viktige, som praksiskandidatordningen og den relativt nye «fagbrev på jobb», der den som får opplæring er ansatt og mottar lønn, forteller Skule. Den norske modellen forutsetter en aktiv kompetansepolitikk Skule påpeker at kompetansepolitikk er spesielt viktig i et land som Norge, der terskelen for å få jobb er høyere enn i mange andre land.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

– Akkurat nå er det særlig viktig å fange opp personer som er arbeidsledige eller permitterte og gi dem mulighet til å skaffe seg økt kompetanse for å komme tilbake i arbeid, sier kompetansedirektør Sveinung Skule.

– I vårt samfunn er det relativt små forskjeller, noe som betyr at også lavtlønnsyrker er ganske godt betalt. Et høyt kostnadsnivå fører med seg høye krav om produktivitet, noe som igjen betyr at det er behov for høy kompetanse i de fleste yrker, sier han, og legger til: – Den økte digitaliseringen av samfunnet peker i samme retning. Digitale ferdigheter er derfor viktig for å videreføre den norske samfunnsmodellen. Han peker på at vi har relativt få arbeidsplasser for ufaglært arbeidskraft, samtidig som arbeidslivets behov for godt utdannet arbeidskraft, både fagarbeidere og folk med universitet- og høyskoleutdanning, kommer til å øke i fremtiden. Pandemien øker kompetansebehovet Kompetanse Norges arbeid med å styrke befolkningens kompetanse skjøt ekstraordinær fart gjennom 2020. Covid-19-pandemien har med flere hundre tusen permitterte og arbeidsledige økt omstillingsbehovene og bidratt til at mange mister adgang til den viktige læringen som foregår i arbeidslivet. Det har blitt enda viktigere å sørge for at befolkningens kompetanse ikke blir utdatert, og kompetansepolitikk ble en sentral

del av regjeringens og arbeidslivets krisehåndtering. – I disse utsatte tidene der mange bransjer sliter som følge av pandemien, er det viktigere enn noen gang å satse på etterog videreutdanning, sier Skule. – Særlig er det viktig å fange opp personer som er arbeidsledige eller permitterte og gi dem mulighet til å skaffe seg økt kompetanse for å komme tilbake i arbeid. I løpet av 2020 har nesten 30.000 personer meldt seg på til utdanning eller opplæring, finansiert gjennom Utdanningsløftet som er paraplybetegnelsen på Kunnskapsdepartementets krisetiltak. Gratis, offentlig karriereveiledning En av Kompetanse Norges oppgaver er å gi utdanningssøkere informasjon om utdanningsog karrieremuligheter. Utdanning.no er Norges største portal for informasjon om utdanninger og yrker, og på karriereveiledning.no kan alle som ønsker det få gratis veiledning på chat eller telefon. – Utdanning.no har over 10 millioner besøk i året, og vi har opprettet en digital, nettbasert veiledningstjeneste som gjør karriereveileding lett tilgjengelig og uavhengig av bosted, sier Skule. (Se sak side 2.)

Nytt direktorat fra sommeren 2021 I februar ble det kjent at regjeringen vil slå sammen Kompetanse Norge med Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling) og deler av UNIT (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning). Det nye direktoratet får navnet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og Sveinung Skule tror sammenslåingen vil føre til et løft for kompetansepolitikken i Norge. – Kompetanse Norges oppgaver og samarbeidsflate knyttet til utviklingen av trepartssamarbeidet i Kompetansepolitikken, og Dikus oppgaver og samarbeid med universitetene, høyskolene og fagskolene utfyller hverandre svært godt. Det nye direktoratet vil kunne bidra til utvikling av enda flere relevante og fleksible videreutdanningstilbud til folk som er i jobb, eller som er utenfor arbeidslivet og som trenger påfyll av kompetanse for å stå sterkere på arbeidsmarkedet. Det nye direktoratet vil få et bredt sett av virkemidler, sier han, og legger til: – Når deler av UNIT også innlemmes i det nye direktoratet, vil det kunne bidra til at digitalisering tas mer i bruk for å gjøre læring mer tilgjengelig Det kan bli lettere å se søking, arbeidsliv og studietilbud i sammenheng.

Foto:Nucleus

I disse utsatte tidene der mange bransjer sliter som følge av pandemien, er det viktigere enn noen gang å satse på etterog videreutdanning.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Bransjeprogrammene Det er Kompetanse Norge som administrerer ordningen med Bransjeprogrammet. Bransjeprogram er et trepartssamarbeid, der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling i de bransjene som inngår i programmet. Målet er at ansatte, permitterte og ledige i bransjene får tilgang på nødvendig og relevant kompetanseutvikling for å mestre omstilling og bli stående i arbeid. Partene i arbeidslivet definerer kompetansebehovene i de ulike bransjene og sikrer at tilbudene som tilbys er kompetanse som arbeidslivet har behov for. Kompetansetilbudene er korte og fleksible, slik at de kan tas også av personer i jobb. Kursene i Bransjeprogrammene skal være korte og fleksible, slik at det går an å ta dem i kombinasjon med arbeid, jobbsøking og andre forpliktelser.

Foto: Bård Gudim

Hjelp til å lære hele livet – Vi må skape mer, og vi må inkludere flere. Vi må tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Det sa statsminister Erna Solberg da regjeringen la frem reformen som heter nettopp det: «Lære hele livet». Et av resultatene ble treparts bransjeprogrammer for kompetanseutvikling. Der arbeider staten og partene i arbeidslivet sammen for å få med seg flere til å lære mer. BRANSJPROGRAMMENE

Mestrer endringer Tilskuddsordningen skal bidra til at bransjene får tilgang til mer og riktigere kompetanse. Både ansatte, permitterte og ledige i de bransjene som er en del av bransjeprogrammet, skal hjelpes med det de trenger å lære for å mestre endringer, omstillinger og andre arbeidsoppgaver. Det begynte med to bransjeprogram for industri og byggenæring og for kommunal helseog omsorgssektor. Senere har det kommet til en rekke nye bransjer. I øyeblikket er det ti forskjellige bransjeprogram. Går ikke ut på dato Tanken bak det hele er at ingen skal gå ut på dato. Derfor må du hele tiden få ny kompetanse. Det kan være for å klare å stå lenger i arbeid, i tillegg til å håndtere de

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Den første delen av livet skulle vi lære, så skulle vi jobbe. Slik er det ikke lenger. «Lære først og jobbe etterpå» skal byttes ut med «lære hele livet».

Koronatiltakene har gitt mange både behov for og mulighet til å bygge ut kompetansen sin.

store omstillingene og raske endringene i arbeidslivet. Kursene skal være korte og fleksible, slik at det går an å ta dem i kombinasjon med arbeid, jobbsøking og andre forpliktelser. Bransjeprogrammene skal legge vekt på tilbud som gir formell kompetanse, men det kan også tilbys korte, ikke-formelle kurs. Interessen har vært stor for eksamensforbe-

redende kurs for praksiskandidater, og det ser ut til å fortsette også i år. Koronalæring Det siste året har bransjeprogrammene kommet ekstra godt med, når mange har blitt permittert eller mistet jobben. Siden kursene gjerne er korte og fleksible, er det mulig å fullføre også for den som er permit-

tert eller ledig når kurset starter, men kommer i full jobb igjen før det er ferdig. Hvert bransjeprogram har sitt eget programområdestyre. Der sitter partene i arbeidslivet fra de ulike bransjene – både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene – med Kompetanse Norge som sekretariat. Partene i arbeidslivet finner ut hva slags kompetanse og hvilke målgrupper som skal prioriteres. Behovene er forskjellige fra bransje til bransje. I reiselivsnæringen har for eksempel koronastengte bedrifter gjort at mange ledige og permitterte har mulighet til å skaffe seg den kompetansen de kommer til å trenge når næringen kommer tilbake til normalen. Kommunal helseog omsorgssektor er i en annen situasjonen. Der kan det store arbeidspresset akkurat nå gjøre det vanskelig å være med. Felles for bransjene er at de må lære seg ny teknologi og digitale verktøy, gjerne i kombinasjon med faglig utvikling. På de neste sidene forteller noen av dem som tar opplæring gjennom bransjeprogrammene i detalj- og faghandelen og kommunal helseog omsorgsektor, om erfaringene sine. Det gjør også en HR-sjef og en tillitsvalgt i verftsindustrien som har vært med på å utvikle kompetansetilbud innenfor bransjeprogrammet for industri- og byggenæringen.

TA STEGET!

UTDANNING KOMPETANSE full tilgang

HELTID / DELTID + PÅ NETT -du bestemmer! STUDIEKOMPETANSE

FAGBREV

Kompetanse pluss bilag Aftenposten bilag april 2021.indd 1

REALFAG

AUTORISASJONSFAG

BEDRIFTSKURS

15.03.2021 16:39:04

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Jeg vil egentlig ikke stå som nattevakt uten papirer når jeg blir 60. Anne Henriksen har ledererfaring fra USA, men i Norge trenger hun papir på kompetansen sin.

Foto: Georg Mathisen

Skaff deg papirer på kompetansen din – ta fagbrev Anne Henriksen vil utdanne seg bort fra nattarbeid. Jenny Jelsness anbefaler flere å utnytte muligheten til å ta fagbrev. – Det er veldig fint å høre at fagforeningen ville satse på oss som allerede er i arbeid, sier Jelsness. Hun er butikksjef på Levi’s Store på Jekta Storsenter i Tromsø. Tidligere hadde hun samme stilling på Teknikmagasinet. Produktene er veldig forskjellige, men jobben er den samme. Det hun har manglet, er den formelle kompetansen. – Jeg fikk en e-post fra Handel og Kontor i fjor høst om at jeg kunne melde meg på for å ta fagbrev gratis, forteller hun. HANDEL

Kjent fra hverdagen Jenny Jelsness kjenner igjen mye av det hun lærer, fra hverdagen i butikk. – Derfor er dette et naturlig valg for meg. Jeg trives med salgsyrket, og det er en naturlig utvikling å ta fagbrev. Da er det flott å få denne muligheten, og jeg kan anbefale medlemskap i en fagforening for å få sånne muligheter. Spesielt i den tiden vi er inne i nå, sier hun. Kurset tar hun i regi av AOF, og alle hun tar det sammen med, er også i fast arbeid.

– Jeg tror nok at de på samme måte som meg føler at dette er en veldig god «once in a lifetime opportunity», sier Jelsness.

Foto: Privat

Støtte fra sjefen Hun skal opp til eksamen i juni. Kurset går en dag i uken. Samtidig er hun i 100 prosent jobb. – Kurset er lagt opp slik at det skal gå opp med arbeidstiden min. Det er veldig utfordrende, men hadde jeg ikke følt at jeg hadde fått noe igjen, hadde det heller ikke vært noe jeg hadde satset på, sier hun. – Jeg håper at andre i deltidsstilling eller hundreprosentstilling som ikke får det til å gå opp, får det som betalt fravær. Jeg har i hvert fall lederen min på min side – hun synes at dette var en utrolig positiv overraskelse og at det er noe å satse på, forteller Jenny Jelsness.

Jeg kan anbefale å være med i en fagforening for å få sånne muligheter.

Jenny Jelsness er butikksjef på Levi’s Store i Tromsø samtidig som hun tar fagbrev.

Andre krav til papirer Anne Henriksen har også lang lederbakgrunn før hun tar fagbrev gjennom bransjeprogrammet og AOF. Nå utdanner hun seg for å komme over til en dagjobb. I dag holder hun Circle K Ullerål på Hønefoss åpen gjennom natten. – Jeg bodde ganske lenge i USA og var

butikksjef på en bensinstasjon der, forteller hun. – Grunnen til at jeg begynte med fagbrev, er egentlig at jeg har bodd mesteparten av livet i utlandet. Der bare jobbet jeg meg opp. Jeg har tatt kurs, men det har vært internt i firmaene, forteller hun. Henriksen arbeidet for konkurrenten den gangen: Shell i Florida. Da hun flyttet hjem til Norge, var det helt andre krav til å ha papirer på kunnskapen sin. – Her i Norge må du jo ha fagbrev. Alt det jeg hadde jobbet for frem til jeg ble 35 år, ble nesten ingenting verdt da jeg kom hit, sier hun. Over på dagtid Det hun lærer nå, er mye av det samme som hun har vært gjennom på amerikanske kurs. – Jeg har jobbet med dette siden jeg var 16–17 år gammel, forteller 46-åringen som nå bor på Jevnaker. – All kunnskapen ligger der, men du kommer ikke særlig lenger her i Norge hvis du ikke har den papirlappen, sier hun. – Jeg vil egentlig ikke stå som nattevakt på Circle K uten papirer når jeg blir 60. Jeg har to barn som jeg forsørger alene, og da har jeg ikke råd til å jobbe dagtid på bensinstasjon. Anne Henriksen ser hvordan koronapandemien og de mange permitteringene har skremt mange. Nå håper hun at fagbrevet vil hjelpe henne til å stå litt sterkere: – Kanskje kan jeg finne meg en lederstilling og en jobb på et tidspunkt hvor jeg har råd til å stå opp til vettuge tider. Kanskje kan jeg ha litt ferietid med familien og ikke stå der alle de røde dagene, sier hun.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

TANGEN VIDEREGÅENDE SKOLE I KRISTIANSAND Tangen videregående skole holder til i en særpreget bygning i Kvadraturen (sentrum) i Kristiansand Skolen har 1200 elever og 200 ansatte, og er dermed en av de største videregående skolene i Agder fylkeskommune Tangen vgs tilbyr følgende programområder : Yrkesfaglig • Restaurant- og matfag • Bygg- og anleggsteknikk • Informasjonsteknologi og medieproduksjon • Frisør, blomster og eksponeringsdesign • I tillegg: Påbygging til generell studiekompetanse Studieforberedende • Medier og kommunikasjon • Kunst, design og arkitektur • Studiespesialisering

Herskapelig. Hovmester og hotelldirektør Dagfinn Galdal (39) ønsker velkommen til gårds i særdeles stilige omgivelser på restauranten Boen gård i Kristiansand. Foto: Inge T. Dalen

– Alt begynte på Tangen vgs For Dagfinn Galdal (39) var Restaurant- og matfag på Tangen videregående skole oppskriften på drømmejobben. I dag er han sjef for en av Norges flotteste restauranter. – Ja, alt begynte på Tangen videregående skole. Tangen har en spesiell plass i hjertet mitt, sier Dagfinn Galdal. Han lever drømmen som daglig leder, hovmester og hotelldirektør på Boen gård i Tveit i Kristiansand. Boen gård har en 500 år lang historie som staselig storgård, i dag som skapt for å servere gourmetmåltider.

Dagfinn understreker jobbmulighetene: – Det vil alltid være behov for dyktige fagfolk. Og uansett hvor du er i verden, kan du jobbe innenfor hotell- og restaurantnæringen. Verden ligger for dine føtter med en utdannelse fra Tangen vgs, sier Dagfinn Galdal på Boen gård.

Suksesshistorier fra Tangen vgs

– På Tangen vgs har vi samlet veldig mange dyktige fagfolk innen ulike fagområder. Vi har spisskompetanse og faglig bredde vi kan dra nytte av for å skape en spennende og utfordrende skolehverdag, bekrefter lærer Thorgeir Sandnes på Restaurant- og matfag. Thorgeir har strålende bakgrunn fra femstjernershotellet Contintental og Michelinstjerne-restauranten Feinschmecker. Han er positiv til nye læreplaner: – De nye læreplanene vektlegger skaperglede; elevene skal utforske og ta et miljøbevisst samfunnsansvar. Det skal være et kreativt arbeidsmiljø. Vi selger det vi produserer på skolen i egen restaurant, i butikk og i skolens kantine. Dette danner grunnlag for en realistisk undervisningssituasjon der elevene selv skaper verdier med det de kan.

I denne reportasjen møter du mennesker som stortrives med drømmejobben sin. Fine år på Tangen videregående skole la det gode grunnlaget for suksessen de opplever i arbeidslivet i dag. – På Tangen var de så flinke til å fremheve mulighetene som lå i restaurant- og matbransjen. De så enkeltelevene; de positive sidene og utviklingssidene ved oss alle. Tangen har gjort at en liten gnist ble en stor flamme hos meg, sier Dagfinn Galdal om sin glødende interesse for mat, drikke og service.

Verden for dine føtter etter Tangen vgs – På Tangen har de dyktige fagfolk innenfor flere yrker, og det er avgjørende for å skape motivasjon hos unge. Skolen er innovativ og fremtidsrettet, og jeg har stor nytte av å ta imot dyktige lærlinger fra Tangen her på Boen gård. Skolen utdanner bredt innenfor dette fagområdet; både kokk, servitør, baker, konditor og matproduksjon.

Utløp for skapertrang

Lever drømmen som videojournalist Også innenfor de studieforberedende utdanningsprogrammene vektlegger Tangen vgs en praktisk tilnærming til undervisningen. – Det var de fine årene på Medier og kom-

munikasjon på Tangen vgs som inspirerte meg til å bli journalist, sier Maja Walberg Klev (25). Etter videregående har hun studert journalistikk, jobbet i VGTV og vært gravejournalist i Faktisk.no. Nå har hun fått fast jobb i Dagbladet TV som programleder, reporter og videojournalist. – Jeg fikk prøve meg som journalist på Tangen vgs, hvor jeg fikk snakke med folk og formidle historier. Det var viktig for meg å være i Tangens eget tv-studio og radiostudio. Vi fikk prøve det i praksis; slik fungerer det, slik må du tenke.

Signalbygg. Tangen videregående skole i Kristiansand. Foto: Øystein Båsland

Kommunikasjon nyttig i alle yrker Maja er opptatt av at MK også gir studiekompetanse og mener utdanningen er verdifull selv om du ikke vil jobbe i mediene: – Du lærer hvordan du bygger opp et budskap, hvordan du helst skal kommunisere. Kommunikasjon er viktig kunnskap i de fleste yrker i samfunnet.

Fagmann. Lærer Thorgeir Sandnes øser av sin erfaring og kunnskap på Tangen vgs. Foto: Øystein Båsland

Les mer på skolens hjemmeside: tangen.vgs.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Verftsdirektør Terje Johansen (i rød kjeledress), klubbleder Amram Hadida og HR-ansvarlig Trond Haga på Aker Solutions Stord ønsker nye studenter velkommen til modulbasert fagskole.

Foto: Aker Solutions

Utvikler fagskolekurs for å klare grønt skifte De utvikler helt nye studier for å omstille seg og bli mer bærekraftige. – Vi vil utnytte det potensialet som ligger i den norske fagarbeideren i dag, sier klubbleder Amram Hadida hos Aker Solutions på Stord. Verden er i ferd med å endre seg. Aker Solutions – det som tidligere het bare Stord Verft – må følge med. – Vi har vært et offshore-verft, direkte knyttet til offshoreindustrien på norsk sokkel. Vi ser for oss en ny tilværelse der vi må levere mer bærekraftige produkter, sier Trond Haga, HR-ansvarlig hos Aker Solutions. Det betyr at verftet fremdeles skal gjøre de samme operasjonene med det samme stålet, men mange av prosjektene kommer til å være mindre og stille andre krav. INDUSTRI

Bredere kompetanse – Det betyr at vi må sette opp organisasjonen annerledes. Vi kan ikke ha spesialister på alt. Vi må ha folk med litt bredere kompetanse, som vi kan benytte fleksibelt, forklarer Haga. Løsningen er å bruke Industrifagskolen for å gi påfyll til de ansatte. Kurs som er teknisk orientert, men også kurs mer i retning av dokumentasjon, tegningsforståelse, modeller og planlegging. – Vi har utviklet sju ulike kurs à ti studiepoeng som vi har gjennomført, og vi skal utvikle flere, sier han. Elektriske installasjoner i eksplosjonsfarlige områder, bruk av 3D-

modeller, høyspenning og logistikk er noen av eksemplene. Stord-modellen Dessuten har den lokale industrien gått sammen med Fagskolen Vestland om det som er kjent som Stord-modellen. Fagarbeidere tar først teknisk fagskole og så bachelor, med to uker på arbeid og én på skolebenken. – Vi trenger praktisk, teoretisk kompetanse, og det skaper vi selv med å gi våre egne fagarbeidere muligheten til å videreutdanne seg. Nå høster vi fruktene og ser at våre egne, yngre ansatte får lederoppgaver, sier Trond Haga, som er ansvarlig for opplæring under Stord-modellen. – Lærlingene våre er også opptatt av mulighetene modellen gir. Vi håper at utdanningstilbudet som ligger i modellen – fagarbeider, tekniker, ingeniør – skal gjøre oss attraktive som lærebedrift. Lærlinger er det generelt vanskelig å få tak i, slår Trond Haga fast. Bort fra kannibalisme Klubbleder Amram Hadida forteller om hvordan industrien manglet ingeniører for ti år siden. Resultatet beskriver han som «nesten kannibalisme» – nabobedriftene overbød

hverandre på lønn. Svaret ble å prøve å bli selvforsynt med ingeniører. – Det er et behov for å utvikle fagarbeiderne og heve kompetansen. Ikke minst i det markedet vi går inn i med mer teknologi, digitalisering, robotisering og det grønne skiftet, sier han. For Hadida er det viktig at målet ikke er å utdanne operatøren til ny jobb som funksjonær. – Vi vil utnytte det potensialet som ligger i den norske fagarbeideren. Målet er ikke å utdanne operatøren ut av faget sitt som operatør. Vi skal tilføre kompetanse og gi dem en lærearena slik at de fortsatt skal være operatører, men operatører med mer kompetanse enn tidligere, ifølge Hadida. Han forteller om fantastiske tilbakemeldinger og positive deltagere. Den eldste er over 60 år, samtidig er tilbudet attraktivt når Aker Solutions skal rekruttere lærlinger. – Dette kommer ikke fra intet. Du må jobbe med det, forklare folk hva det er og hvorfor vi gjør detta her. Etter hvert som det har blitt bedre kjent, har det blitt veldig populært. Hva vi får ut av dette, er avhengig av hvor mye midler vi har til rådighet, sier Amram Hadida.

Det er et behov for å utvikle fagarbeiderne og heve kompetansen. Ikke minst i det markedet vi går inn i med mer teknologi, digitalisering, robotisering og det grønne skiftet.

Amram Hadida Aker Solutions

John Morin Antony (til venstre), Selman Adin og Rangani Shas Gunasekar kom seg gjennom nåløyet og ble utvalgt. Nå får de lære seg norsk mens de er i praksis på IKEA Forus i Stavanger.

HAR FÅTT EN BRO TIL JOBB

Rangani, Selman og John får kombinere norskopplæring på Johannes læringssenter med praksis på IKEA i et snaut år. Kombinasjonen har gjort alle tre superflinke i norsk, og nå er de mer motiverte enn noen gang for å lykkes i arbeidslivet i Norge. – Potensialet er stort for andre arbeidsgivere som vil prøve ut et lignende samarbeid, sier de. – Jeg kan nesten ikke beskrive hvor heldig jeg føler meg, sier John Morin Antony fra India. Du kan føle på den positive energien i rommet på Johannes læringssenter i Stavanger. De tre har blitt en del av en skoleklasse på 12 hvor de jobber målrettet mot samme drøm. Selv om de bare har kjent hverandre i en relativt kort periode, har prosjektet sveiset sammen elevene på en nydelig måte. Prosjektet, som kombinerer språkopplæring på skolebenken og praksis hos IKEA, har mål om at minst 50 prosent av deltakerne skal få jobb hos IKEA. Alle skal imidlertid støttes med å komme ut i arbeid, gjennom CV- og søknadsverksted, samt intervjutrening fra en dedikert fagperson i NAV. I tillegg vil en god referanse fra IKEA telle positivt for de nyankomne innvandrerne, som ofte ikke har et nettverk fra før. – Vi hjelper hverandre så godt vi kan. Miljøet i klassen er fantastisk, sier Selman Adin fra Tyrkia.

Skreddersydd rekruttering Prosjektet har fått navnet «Broen til jobb» og er et samarbeid mellom voksenopplæringen i Sandnes og Stavanger, NAV og IKEA. «Broen til jobb» startet opprinnelig som et lokalt prosjekt knyttet til IKEA Furuset, og gav raskt gode resultater. Derfor satser nå IKEA nasjonalt med den samme velutprøvde modellen, hvor de får anledning til å velge ut og lære opp utvalgte kandidater. NAV samarbeider med alle arbeidsgivere for å hjelpe flere i denne gruppen til å skaffe jobb, og var derfor raskt på ballen da initiativet kom. Mange innvandrere har kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet, og ønsker å bidra med sine ressurser. Veien til jobb er imidlertid ikke alltid like enkel. En opplæring som knytter sammen norsk og praksis opp imot en spesifikk bedrift er både innovativt og klokt. Kanskje du som arbeidsgiver kunne tenkt deg et lignende skreddersydd opplegg? John har bodd i Norge i et drøyt år. Han er utdannet mekanisk ingeniør fra hjemlandet India. Han har allerede rukket å bli stødig i norsk. Noe av æren får prosjektet han er en del av. – Det er en stor mulighet for meg. Her lærer vi språket på en annerledes måte hvor vi sammen har et felles mål. Vi oppmuntrer hverandre hele tiden. – Jeg var sliten av å søke på jobber hvor jeg fikk tilbake svar at norsken min ikke var god nok, sier John.

VIL HA FLERE ARBEIDSGIVERE Å SAMARBEIDE MED Selman Adin fra Tyrkia gleder seg hver dag til skole og praksis på IKEA. – Vi lærer noe nytt hele tiden, sier han.

De tre er sikre på at flere arbeidsgivere vil vurdere et slikt samarbeid om de bare blir gjort kjent med prosjektet. Det er ikke rart når du ser gløden og entusiasmen hos dem.

– Med en arbeidsgiver som er med, tennes det en helt annen form for motivasjon hos oss, sier de samstemt. Forklaringen på hvorfor motivasjonen har skutt i været, er enkel. – Med vanlig norskopplæring er det kun øving på norsk i klasserommet. Nå får vi praktisert språket på en arbeidsplass. Da vet vi at vi må levere, og det er slikt vi lærer av, sier Rangani Shas Gunasekara fra Sri Lanka. Varehussjef på IKEA Forus i Stavanger, Hans Inge Skadberg, har bare lovord om «Broen til jobb» så langt. – Jeg er overbevist om at et godt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv vil få flere i jobb. Å bidra til det, er en del av samfunnsansvaret vi har som bedrift, sier varehussjefen.

ER DETTE NOE FOR DIN BEDRIFT? Ta kontakt med oss! Johannes læringssenter Merete Heintz merete.heintz@stavanger.kommune.no mob: 40 06 60 43 NAV Ring arbeidsgivertelefonen på 55 55 33 36

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Palliativ omsorg er givende, men tøft, slår Constanse Karin H. Skranefjell fast.

Foto: Privat

Omsorg mot slutten Hun lærer å ta seg av den som trenger omsorg i den siste fasen av livet. Constanse Karin H. Skranefjell studerer palliativ omsorg. Hun studerer, hun spesialiserer seg, og hun har kapasitet til å engasjere seg i både frivillig arbeid og politikk. Constanse Karin Hansen Skranefjell er en av disse som beviser at hvis du vil ha utrettet noe, skal du spørre dem som ser ut til å ha mer enn nok å gjøre allerede. OMSORG

Fyller på med kompetanse – Jeg har fagbrev som omsorgsarbeider og hjelpepleier. Så har jeg videreutdanning innen psykiatri for hjelpepleiere, og de siste årene har jeg studert organisasjon og ledelse. Jeg holder på med en bachelor i det, sier Skranefjell. Hun kommer fra Kvinesdal og arbeider i hjemmesykepleien i nabokommunen Lyngdal. Dessuten bruker hun muligheten gjennom bransjeprogrammet for kommunal helseog omsorgssektor. Der arbeider hun med kompetansetilbudet i tverrfaglig palliativ omsorg. – Jeg studerer mens jeg jobber og er tobarnsmor, smiler hun. – Det er gøy å studere! Palliativ omsorg – det vil si omsorg som skal lindre, men ikke helbrede. Det er omsorgen du får på det siste stykket, når det ikke lenger er mulig å hjelpe deg med å bli frisk. Rent menneskelig kan det høres ut som en tung oppgave for en hjelpepleier.

– Egentlig er det ganske tungt, men det er også veldig givende. Det er spennende, for du har uansett med mennesker å gjøre, ifølge Skranefjell. Grep sjansen gjennom bransjeprogrammet Bransjeprogrammet kom hun inn i takket være en e-post fra avdelingslederen sin. – Hun spurte om noen var interessert. Jeg var den eneste i den avdelingen, men så er det flere fra andre avdelinger, slik at vi er seks som sitter og studerer sammen. Dermed kan vi utveksle erfaringer samtidig som vi har seminarer hver mandag, forteller Skranefjell. De seks på kurset er forskjellige, alle har forskjellig livserfaring og alle har forskjellige tanker om studiet. Det hjelper dem å lære av hverandre, og samtidig blir det lettere å diskutere teorikunnskapen og det som kommer frem på seminarene. Aktiv for livsglede For Constanse Karin H. Skranefjell er også den aktive fritiden nyttig når hun skal lære: – I fritiden holder jeg på med organisasjonen Livsglede for eldre på lokalt nivå, og jeg er også lokalpolitiker i hjemkommunen. Det gjør at jeg kan bruke erfaringen med organisasjonsarbeid når jeg studerer organisasjon og ledelse, forklarer hun. – Tidligere har jeg jobbet i en annen kom-

mune og vært verneombud og hovedverneombud. Der fikk jeg brukt lederkompetansen. Så får jeg bare se hva jeg blir videre, sier hun. Foreløpig trives hun veldig godt i hjemmesykepleien. – I egen hjemkommune er det ikke så lett å få jobb. Man skal være glad man får seg en fast jobb, sier hun. Tøft, men givende Koronaen har gjort at det ikke har vært mulig å ha fysisk skoleundervisning. – Det har vært litt krevende med tanke på kommunikasjonen, men det er givende at vi er så mange som studerer sammen. Dermed holder vi motet oppe når vi må prate til en skjerm. Vi har svært dyktige lærere, og det har vært veldig givende å høre deres erfaring med å jobbe med palliativ omsorg, forteller hun. Hun har også opplevelser og erfaring med palliativ omsorg, selv om hun ikke har spesialisert seg på feltet. – Det å jobbe med mennesker i den siste fasen i livet er veldig givende, men samtidig svært tøft. Vi skal gi dem den omsorgen de har krav på, og ikke minst ivareta de pårørende. De pårørende er kjempeviktige i palliativ omsorg, slår Constanse Karin H. Skranefjell fast.

Vi har veldig dyktige lærere, og det har vært veldig givende å høre deres erfaring med å jobbe med palliativ omsorg.

Constanse Karin H. Skranefjell

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE Foto: Jon-Petter Thorsen, Aptum

Næringslivet roser Universitetet i Agder for å tilby flere korte og fleksible videreutdanninger i tråd med regionens behov.

Det er nå du trenger å lære noe nytt Aldri har det vært viktigere å lære mer. Når usikkerheten er stor og mange står uten arbeid, svarer Universitetet i Agder (UiA) med flere nye tilbud om videreutdanning. UiA gjør deg bedre rustet for arbeidslivet, og næringslivet ønsker seg også folk som har tatt videreutdanning. – Vi har et veldig nært og strukturert samarbeid med næringslivet, understreker Gøril Hannås, som er viserektor for samfunnskontakt og nyskaping. – Universitetet i Agder treffer veldig godt på at de lytter til regionens faktiske behov for kompetanse. UiA spør arbeidslivet i regionen hva slags kompetanse vi trenger, istemmer rådgiver Anne Klepsland Simonsen hos NHO Agder. Over 60 tilbud Det siste året har vært vanskelig for arbeidslivet, men det har også gitt mange en ekstra mulighet til å styrke kompetansen og stå bedre rustet i tiden som kommer. Universitetet i Agder svarer med godt over 60 undervisningstilbud som starter til høsten. Foreløpig. For det kommer flere. – Vi har en bred og innholdsrik viderutdanningsportefølje, både med og uten studiepoeng, sier Gøril Hannås. Trond M. Backer, administrerende direktør for Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, vil gjerne beholde UiA-studentene i regionen også etter studier eller videreutdanning. – Vi vil skape Norges beste bo- og næringsregion. Da er det ekstremt viktig å ha tett kontakt med universitetet for å vite at vi tiltrekker oss rett kompetanse og kan skape nye arbeidsplasser, sier han.

Søk nå!

– Da sikrer vi at vi får relevante programmer som er viktige for næringslivet. Samtidig utfordrer universitetet oss på tilbud som de mener det er viktig å ha i vår region, sier Backer. Lære hele livet – For at ingen skal gå ut på dato, må vi legge til rette for at alle arbeidstakere kan lære hele livet. Våre etterog videreutdanninger er basert på forskningsbasert kunnskap. Når mange av våre videreutdanningstilbud er utviklet i samarbeid med næringslivet, bidrar dette til kompetanseheving som det er behov for, sier Gøril Hannås. Det krever ikke bare de riktige udanningstilbudene, men også at de tilbys på riktig måte. Anne Klepsland Simonsen trekker frem at UiA lytter til behovene i arbeidslivet der også: – Mer korte og fleksible utdanningstilbud er et behov, sier hun. Hele landet Krav til omstilling gir etterspørsel etter bærekraftskompetanse, endringsledelse og digitalisering. Alt dette har UiA tilbud på. – Vi tilbyr kurs innenfor ledelse i en digital tid, bærekraftsledelse og kunstig intelligens, forteller Hannås. Dette kommer i tillegg til alle tilbudene innen mer grunnleggende utdanninger – fra bedriftsøkonomi til sykepleie. En del tilbud er også distiktsvennlige med en

Viserektor Gøril Hannås ved UiA frister med kurs både med og uten studiepoeng.

kombinasjon av samlinger og digital undervisning. Det gir utdanningsmuligheter til hele Agder. – Vi har også Norges største erfaringsbaserte masterprogram i ledelse, spesielt rettet mot offentlig sektor og utvider porteføljen av fag innenfor humaniora og kunstfag, forteller viserektoren. Når mer skjer digitalt, gir det muligheter for flere studenter fra andre deler av landet og større konkurranse om studentene. – Vi er opptatt av å tilby fleksible etterog videreutdanningsmuligheter ved å la studentene kunne kombinere jobb med studier, muligheten til å ta kortere kurs og ha tilgang på digital og fysisk undervisning. Både nå og fremover er vi opptatt av å skape enda mer fleksibilitet i etterog videreutdanningene våre, understreker Hannås.

Høsten 2021 har Universitetet i Agder videreutdanninger innen fagområder som ledelse, administrasjon og juss, helse-, idrett og sosialfag, samfunnsfag og ingeniør-, teknologi og IT, i tillegg til tilbud for deg som jobber som lærer. De fleste tilbud har løpende opptak, og det er førstemann til mølla som gjelder. Det er åpent for søking, og søknadsfristen er 1. juni for de fleste videreutdanningene.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Siril Betten. Foto: Anne Line Bakken/NTNU

NTNU med omfattende videreutdanningstilbud Koronaepidemien har aktualisert etterog videreutdanning mer enn noensinne. NTNU har et omfattende tilbud til både voksne og unge. Og det er slett ingen ulempe å være voksen student, ifølge studier gjennomført av Wenche M. Rønning ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, ref. https://www.viderebloggen.no/slik-er-denvoksne-studenten. Hun har undersøkt hvordan voksne studenter takler studiesituasjonen, og resultatet er oppløftende. Ifølge Rønning kan situasjonene oppsummeres slik: Hele 94 prosent oppga at de klarte seg godt. Som voksen har man med seg en livserfaring og arbeidserfaring som gjør at man tar imot undervisningen på en annen måte enn yngre studenter. Voksne evner å se fagstoffet i en større sammenheng, og det gjør det også lettere å stille spørsmål som løfter faget og utbyttet de får av det. Nytt nettverk Det er også andre fordeler med å studere når du har blitt voksen. Mange fremhever det å få lov til å fordype seg som svært positivt, likeså nettverket man etablerer gjennom studiene og det å knytte studiene til prosjekter på jobb. Blant de som har valgt å satse på videreutdanning ved NTNU, er interiørarkitekt Siril Betten, til daglig gruppeleder i Norconsult i Trondheim. Valget falt på en master i eiendomsutvikling og -forvaltning, og Betten er svært fornøyd etter tre års deltidsstudier ved siden av jobben. – Jeg ønsket å tilegne meg kunnskap fra andre felt for å forstå helheten og kommun-

isere bedre med de andre. Hva er viktig for de ulike aktørene i et byggeprosjekt? Hva er viktig for eiendomsutvikleren, og hva er viktig for elektroingeniøren? sier hun. – Nå har jeg blitt mer trygg på min rolle og fått bredere kompetanse, slår hun fast. Arbeidskrevende Likevel legger hun ikke skjul på at det var arbeidskrevende å studere ved siden av full jobb. Med to barn på to og sju da hun begynte, var det nok å gjøre. – Da jeg begynte å studere, hadde jeg vært i en hektisk fase i flere år. Småbarnsperioden er hektisk, i tillegg hadde jeg pusset opp hus mens jeg var gravid med den minste. Etter barnehagetilvenning med den andre, følte jeg det ble litt lettere og kjente jeg like godt kunne fortsette med studier nå som hamsterhjulet var i gang. Hun fikk permisjon til å gå på samlinger og fikk i tillegg noen dager fri. Men hun måtte ivareta jobben, og den ble alltid prioritert først, så det ble en del kvelds- og helgejobbing, sier hun. Mens Betten aldri hadde til hensikt å bytte jobb, var utgangspunktet et annet for Anita S. Haraldsvik. Hun var uten jobb etter kronisk sykdom, men etter to nettbaserte studier ble hun lærer og er i dag i 100 prosent stilling som norsklærer. – Jeg greide det takket være stålvilje, gode hjelpere fra NAV og ikke minst oppfølging på studiet i nordisk litteratur som jeg tok på NTNU via nettstudier, sier Haralds-

Anita S. Haraldsvik Foto: Privat

Astrid Østensen Foto: Anne Line Bakken/ NTNU

vik. Hun viser til flere ting som gjorde studieopplevelsen så bra. Strukturen er det første hun trekker frem. – Alt var veldig godt planlagt og organisert, og det var enkelt å orientere seg i alle planer og forelesninger. Vi ble loset gjennom og fikk nøye oppskrifter på hva vi skulle gjøre og til hvilke tider. Dette gjorde at innleveringer gikk smertefritt og det var helt uproblematisk å følge forelesingene. Jeg følte virkelig at de fulgte godt med og tok godt vare på oss som ikke var fysisk til stede. Det har jeg ikke erfart på andre studier, sier hun. – Det ble full klaff. Jeg må si at det nettbaserte norskstudiet var helt fantastisk! Spennende studentgruppe Astrid Østensen jobber med opptak, veiledning og oppfølging av studenter som tar videreutdanning i Seksjon for etterog videreutdanning. Hun synes feltet er spennende og lærerikt. – Åtte prosent av befolkningen mellom 22 og 59 år tar videreutdanning, og ved NTNU er det årlig rundt 8000 videreutdanningsstudenter, forteller hun. – Vi har videreutdanningsstudenter i alle aldersgrupper, noen er helt nyutdanna, noen er i 60-åra. Det er stor spennvidde, og en artig og spennende studentgruppe å jobbe med, sier Østensen. – Livslang læring handler om å fortsette å bygge kompetanse hele livet. Da er NTNU et veldig godt sted å starte, sier hun.

Les mer om NTNUs etterog videreutdanningstilbud på: www.ntnu.no/videre

Bli lærer! Kathrine har valgt «verdens beste jobb», mens Johanne ønsker å bli «noens favorittlærer»! Johanne Løvli, som kommer fra Fredrikstad, valgte først å studere et annet sted enn Høgskolen i Østfold. – Da jeg skulle velge utdanning etter videregående, valgte jeg å søke meg inn på en skole som ikke lå i nærheten av der jeg bodde. Jeg gruet meg veldig til å starte på en ny skole, i en ny by med nye mennesker og nye rutiner. Det var både skremmende og spennende, fordi jeg ikke visste hva jeg gikk til. Da jeg startet på denne høgskolen følte jeg meg veldig liten fra første dag. Først og fremst lå skolen i en storby, med veldig mange studenter! Jeg følte at jeg forsvant i mengden, men tenkte at dette ville gå seg til. Etter fadderuka var over, kom studiehverdagen og følelsen av at jeg forsvant enda mer i mengden. Jeg følte meg oversett, lite viktig og uvelkommen som student. Det var ingen hyggelig opplevelse, og valgte derfor å hoppe av studiet i starten av 2. semester.

Katrine Tokle. Foto: Privat

– Jeg fant ut at jeg ville bli lærer da jeg var vikar på en barneskole; Dette var så gøy at jeg visste at jeg måtte søke på lærerstudiet. Jeg ble rett og slett så fasinert av de herlige 6-åringene som tok imot meg med åpne armer, sier Kathrine Tokle, allmennlærer og spesialpedagog. Jeg har aldri angret på at jeg tok dette yrkesvalget. Nå etter mange år som lærer i barneskolen og med erfaring fra tre ulike skoler, ser jeg tilbake på et yrke som jeg er så stolt av. Jeg vet jeg gjør en viktig jobb. Det er både en ære og en lykke å få være med på å påvirke så mange barns liv. Hver eneste dag gleder jeg meg til å komme på jobb. Der blir jeg møtt med så utrolig mange smilende fjes. Jeg føler at jobben min gir meg energi og glede. Jeg opplever at det jeg gir av meg selv, kommer tidobbelt tilbake fra elevene mine. Jeg mener faktisk at jeg har verdens beste jobb. Tenk så mange tunge og triste yrker som finnes, mens jeg får lov til å møte sånne undrende, små, fine og vakre mennesker hver dag, som igjen gleder seg til å komme til skolen. Sånn sett tror jeg at barneskolen er unik – der møter vi barn med så mye lærelyst og iver.

Johanne Løvli. Foto: Bård Halvorsen

Jeg hadde så ett friår, og tok opp matte på privatskole for å forbedre mattekarakteren min. Nå skulle jeg bli grunnskolelærerstudent og jeg ville gå i Halden som var nærme hjemme og en mindre høgskole. Første skoledag kom og jeg følte meg virkelig som en student for første gang. Jeg ble raskt en del av fellesskapet, en del av høgskolen og en del av studentmiljøet. Å studere ved Høgskolen i Østfold er nok midt i blinken for meg som ikke ønsker å forsvinne i mengden, og som vil ha et intimt og varmt studiemiljø.

Tekst: Bård Halvorsen, HiØ

Søk innen

15. APRIL!

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Mange ansatte øker sin digitale kompetanse og venner seg til det nettbaserte, og det vil være nyttig.

Digital undervisning gir mange muligheter for ny læring.

Foto: Istock

Digital undervisning: Nye løsninger og læringsteknikker Ved Universitetet i Sørøst-Norge har de hatt fokus på pedagogisk bruk av IKT i undervisningen i en årrekke. Da koronapandemien førte til at all undervisning måtte gå over på digitale plattformer, ble kunnskapen de sitter inne med ekstra relevant.

il daglig jobber seksjonssjef Svend Andreas Horgen i Avdeling for utdanning og undervisningskvalitet (eDU) blant annet med å veilede andre ansatte i det å drive god og effektiv undervisning med digitale hjelpemidler. – Seksjonen har ansvaret for universitetspedagogikk, læringsplattformer, medieproduksjon og mediestøtte og opplæring av ansatte i digitale verktøy som brukes i undervisning og læring. Enheten ble etablert i 2013 og har gradvis vokst, men med korona har selvsagt den kompetansen vi har opparbeidet, blitt satt på spissen. Men jeg tror nok at vi hadde et fortrinn, i og med at vi hadde arbeidet med disse problemstillingene lenge, sier Horgen. Hva er de vanligste utfordringene knyttet til undervisning på digitale plattformer? – Det er flere problemstillinger. Det å skape studentengasjement og -involvering kan være en utfordring, særlig når underviseren møter svarte skjermer. Det kan oppleves som et tomt rom med liten deltakelse fra studentene, sier Horgen. – Det kan gå ut over læringsmiljøet. Krever nye ferdigheter En annen utfordring med digital undervis-

ning er at det krever nye ferdigheter, og det tar ofte mer tid i form av å lage læringsressurser som for eksempel video. – Det krever noen ferdigheter som ikke det tar tid for ansatte å lære seg, sier Horgen. – Men samtidig vil jeg understreke at de ansatte har gjort en solid og god innsats og klart å gi undervisning av høy kvalitet, sier han. I veiledningen av ansatte legger Horgen vekt på at det ofte ikke er nok å bruke gamle og velprøvde metoder i et digitalt miljø. Selv om det kan være strålende kvalitet på en forelesning, kan studenter ofte føle at det blir distansert når det skjer gjennom et kamera, mener han. I stedet anbefaler han å stykke opp undervisningen i en gjennomtenkt rekkefølge av elementer – fra videoer, diskusjon, gruppearbeid og samarbeid i plenum. – De digitale undervisningsplattformene gir rom til å sy sammen flere elementer til å passe sammen i en totalitet. Ulike verktøy passer i ulike faser av undervisningen, for eksempel samskriving, grupperom – og med korte videoer kan undervisere til og med gjenbruke hverandres materiell, påpeker Horgen. – Det krever omstilling og ny metodikk, men for å unngå passivisering, bør studentaktive læringsformer stå i fokus. En god idé er å involvere studentene i planene og skape

de riktige forventningene til undervisningen – studentene må også bidra med sin del, sier Horgen. Hybridundervisning i fremtiden Da korona kom, fikk altså Horgen og hans ansatte bruk for erfaringene fra tidligere. Samtidig representerte pandemisituasjonen nye utfordringer, som blant annet hybridundervisning, der noen studenter kunne være til stede i klasserommet, mens andre fulgte undervisningen digitalt. Dette er en situasjon han mener kommer til å komme tilbake når samfunnet igjen kan åpne opp igjen – forhåpentligvis fra høstsemesteret 2021. – Det er lite sannsynlig at vi kommer tilbake til den rene klasseromsbaserte undervisningen igjen, og undervisere som har tatt seg tid til å skape en god miks av elementer i undervisningen sin, vil dra nytte av det i tiden etter korona, sier Horgen. – Undervisningssituasjonen før, under og etter korona har medført et stort og kontinuerlig omstillingsarbeid som har gjort mange slitne, særlig for undervisere som tidligere har basert seg på fysisk, klasseromsbasert undervisning. Jeg tror noe av det tradisjonelle kommer til å forsvinne. Vi i eDU kommer til å legge vekt på å støtte ansatte som ser at det er nyttig å legge om undervisnin-

gen sin til å i større grad ha digitale innslag, sier han. – Mange ansatte øker sin digitale kompetanse og venner seg til det nettbaserte, og det vil være nyttig. I fremtiden tror jeg vi vil se digital undervisning som er solid, skalerbar, robust, gjennomarbeidet og gjennomtenkt. Digitale læringsningsmiljøer har et stort potensial, og det vil neppe være rasjonelt å kjøre all undervisning på kampus. En kombinasjon kan være ideell, der det fysiske samværet på kampus kan brukes bedre. Visse sider ved undervisningen kan gjennomføres digitalt – og så kan vi øke kvaliteten på det fysiske samværet, sier han.

Svend Andreas Horgen eDU

Foto: Tom Kolstad, Millimeterpress

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

– BIM-faget er midt i blinken for meg! Mathias Engeseth, 25 år fra Ørsta. Foto: Tom Kolstad, Millimeterpress

– Nå fokuserer jeg på det jeg kan, nemlig strøm. Marcus Janson, 31 år fra Oslo.

– Lærerne på fagskolen er flotte, de informerer og inspirerer. Berit Sigdestad, 56 år fra Nordfjordeid.

Høyere yrkesfaglig utdanning gir deg de beste jobbene De gjør gode fagfolk bedre. Fagskolen Oslo tar imot studenter som har fagbrev og praksis og gir dem høyere yrkesfaglig utdanning. – Vi gir fagarbeidere mulighet til å bygge karriere og kompetanse, sier Anne Kristine Eggen Lervik. Hun er leder for strategisk innovasjon og kommunikasjon på Fagskolen Oslo. Her gleder hun og kollegene seg over motiverte studenter som krever mye. – Det spesielle med fagskolen er at vi anerkjenner arbeidspraksis og fagbrev som krav for inntak, påpeker hun på. – De fleste studentene er i jobb før de starter hos oss og har med seg verdifull erfaring. Dette preger læringen og brukes aktivt i undervisningen. Riktig for arbeidslivet Lervik understreker at fagskolen gir studentene den kompetansen som arbeidslivet vil ha. – Utdanningen gir solide muligheter for attraktive jobber. Det er stort behov for fagfolk med høyere yrkesfaglig utdanning, sier hun. – Kunnskap og kompetanse er to forskjellige ting. Du skal ikke bare vite – du skal kunne anvende kunnskapen. Studentene våre er svært opptatt av å spisse utdanningen sin videre. De bygger på erfaring som svært mange andre studenter ikke har.

Mange utdanningsveier Fagskolen Oslo gir tilbud på mange forskjellige områder: – Vi har utdanning innenfor både elkraft, bygg, helse og ledelsesfag. Det er ganske sammensatt, sier hun. Utfordringen er at både karriereveiledere, rådgivere og foreldre tror at den som tar yrkesfag, mister muligheten til å ta høyere utdanning. – Høyere yrkesfaglig utdanning er relativt nytt. Vi må understreke at det er muligheter for høyere utdanning når du tar fagbrev. Du har flere muligheter med yrkesfag enn med studiespesialiserende. Du kan gå direkte i jobb med fagbrev, og du kan ta høyere yrkesfaglig utdanning. Det er viktig å gjøre den muligheten synlig, både for foreldre og for ungdommer som skal ta et valg for livet videre, sier Lervik. Ingeniører Kandidatene fra fagskolen blir for eksempel ingeniører innenfor byggfag eller elkraft. – Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra arbeidsgiverne fordi de har fagbrevet i bunnen og kjenner hele verdikjeden og produksjons-

prosessene. Dette er ingeniører som kan hoppe i kjeledressen og ta frem skrujernet selv, om det er nødvendig understreker hun. Fagskolene opplever kraftig økning av studenter. Arbeidslivet spør ikke bare etter lang akademisk utdanning. Fagskolene dekker et viktig behov fordi de legger til rette for å kombinere utdanning med jobb, og for å ta utdanningen i forskjellige faser av livet. De neste tjue årene kommer etterspørselen etter arbeidstakere med fagbrev og fagskoleutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg, håndverk og helsefag til å øke, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Virksomhetene har ikke tid til å ta fagarbeidere ut av verdiskapende arbeid for å sette dem på skolebenken i tre til fem år. Da er moduler og etterutdanning en løsning. Bygg- og anleggsbransjen brukte for eksempel Fagskolen Oslo da det ble akutt behov for å etterutdanne fagarbeidere innenfor digitalisering, forteller Anne Kristine Eggen Lervik.

Søk Samordna opptak 15. april

Her er tilbudene fra Fagskolen Oslo:

• Bygg, to år heltid eller fire år deltid, 120 studiepoeng. • Den digitale fagarbeider for bygg- og anleggsnæringen, 15 studiepoeng (lokalt opptak). • Fuktteknikk, nettbasert to år, 60 studiepoeng. • Klima, energi og miljø i bygg (KEM), fire år deltid, 120 studiepoeng. • BIM-tekniker anlegg infrastruktur, ett år heltid, 60 studiepoeng. • BIM-tekniker installasjon, ett år heltid, 60 studiepoeng. • BIM-tekniker konstruksjon, ett år heltid, 60 studiepoeng. • Elkraft, to år heltid eller fire år deltid, 120 studiepoeng. • Veiledning av lærlinger, nettbasert ett år, 30 studiepoeng. • Demens og alderspsykiatri, deltid to år, 60 studiepoeng. • Helseadministrasjon, deltid to år, 60 studiepoeng. • Målrettet miljøarbeid knyttet til mennesker med utviklingshem- ming, deltid to år, 60 studiepoeng. • Psykisk helsearbeid og rusarbeid, deltid to år, 60 studiepoeng. • Sterilforsyning i helsetjenesten, deltid to år, 60 studiepoeng. • Barn med særskilte behov, deltid to år, 60 studiepoeng.

DITT VALG FOR FREMTIDEN

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Lærevilkårsmonitoren: Krisen kan snu trenden i videreutdanning På oppdrag fra Kompetanse Norge gjennomfører Statistisk sentralbyrå jevnlig spørreundersøkelsen Lærevilkårsmonitoren, som måler læringen i norsk arbeidsliv. Det er knyttet stor spenning til hvordan krisen påvirker deltakelsen i ulike former for læring.

Magnus Fodstad Larsen seksjonsleder Analyse, Kompetanse Norge

Det er nok en myte at samfunnet vårt er overutdannet. Faktisk er det slik at vi trenger flere med fagutdanning, men også med høyere utdanning. 20

ette er den største spørreundersøkelsen om voksnes læring i Norge, forteller seksjonsleder Analyse i Kompetanse Norge, Magnus Fodstad Larsen. Undersøkelsen representerer et viktig kunnskapsgrunnlag. Hele 12 000 respondenter fra det vi kaller arbeidsstyrken, altså personer mellom 16 og 66 år som enten er arbeidsledige eller i arbeid, deltar i underøkelsen. Lærevilkårsmonitoren er en del av SSBs Arbeidskraftundersøkelse, som er lovpålagt å svare på. Derfor oppnår man en svarprosent på hele 80–90 prosent, forteller Fodstad Larsen. – Det gir veldig solide tall som forteller oss mye om hvor stor andel av den yrkesaktive befolkningen som deltar i formell og ikke-formell videreutdanning, sier han. – Det vi spør om, er om respondenten har deltatt i formell videreutdanning eller kurs og opplæring som ikke gir formell uttelling i året som har gått. I tillegg spør vi om hvordan de opplever muligheten til- og krav om læring gjennom det daglige arbeidet. Med tidsserier tilbake til starten av 2000-tallet forteller undersøkelsen mye om kompetansebygging og videreutdanning i arbeidslivet. Det gir oss gode indikasjoner på om vi klarer å nå målene om kompetansebygging i den voksne befolkningen, sier Larsen. – I årene som kommer vil samfunnsutviklingen gjøre livslang læring til et stadig viktigere tema. Med en mindre arbeidsstyrke vil samfunnet ha behov for at arbeidstakerne står lenger i jobb. Dette i kombinasjon med at samfunnsutviklingen går fortere og fortere, vil behovet for videreutdanning og det å holde seg oppdatert, bli større, sier Fodstad Larsen. – Vi er opptatt av å sikre potensialet som ligger i kontinuerlig kompetansebygging. Vi ser at vi ikke klarer å fullt ut utnytte potensialet som ligger i internett-basert læring, og at en del arbeidsgivere og arbeidstakere ikke prioriterer kompetanseutvikling tilstrekkelig høyt. Svakt synkende trend De siste ti årene har Lærevilkårsmonitoren vist at om lag halvparten av den voksne befolkningen har gjennomgått enten formell

videreutdanning eller ikke-formell opplæring i løpet av de siste tolv månedene. 36 prosent av respondentene oppgir å ha deltatt i jobbrelatert ikke-formell opplæring i form av kurs, seminarer og lignende, mens åtte prosent har tatt formell videreutdanning – altså studier som gir studiepoeng. – Vi definerer videreutdanning som utdanning man tar etter fylte 35 år, eller etter et opphold i utdanningsløpet på minst tre år, sier Fodstad Larsen. Har du tatt bachelor og begynner på mastergrad mer enn tre år senere, kvalifiserer det altså som videreutdanning i undersøkelsen. – Deltakelsen i videreutdanning har vært svakt synkende de siste 10 årene. Og dette er uheldig i en tid hvor behovet for å lære hele livet blir viktigere og viktigere. Tror på økt deltakelse Fodstad Larsen forventer en økning i andelen som har tatt etterog videreutdanning i 2020. Dette fordi det er bevilget betydelige midler til videreutdanningstilbud til permitterte og arbeidsledige i koronaperioden. I tillegg er reglene som hindrer permitterte i å motta dagpenger under utdanning endret. Dermed kan mange nå kombinere dagpenger med deltakelse på videreutdanningstiltak. – Det er all grunn til å anta at både ikkeformell opplæring og formell videreutdanning vil øke i 2020, selv om en del planlagte opplæringstiltak kan ha blitt avlyst eller utsatt på grunn av pandemien. Tidligere har den digitale kompetansen vært et hinder for deltakelse blant mange i aldersgruppen 50 pluss, men også her er det nå bevegelse, siden mange har vært nødt til å benytte digital teknologi under pandemien, sier Fodstad Larsen. Mange mener at den norske befolkningen er overutdannet? Man snakker om master-syken? – Det er nok en myte at samfunnet vårt er overutdannet. Faktisk er det slik at vi trenger flere med fagutdanning, men også flere med høyere utdanning. Det er antakelig slik at de med kortere, høyere utdanning er de som risikerer å falle mellom to stoler, sier Fodstad Larsen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Master med lønn: Alina Steshenko er storfornøyd med industrimasterordningen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun studerer 50 prosent og jobber 50 prosent i relevant bedrift.

Alina får lønn og erfaring mens hun tar master Skaff deg et fortrinn og bruk koronakrisen til å ta utdanning. Hos Universitetet i Sørøst-Norge har du mange valgmuligheter med etterog videreutdanninger. Eller kan master med lønn friste?

Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse.

Alina er ikke i tvil om at industrimaster er et smart valg.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) tilbyr over tre hundre studier på

– At jeg ikke er helt fersk etter studiene, tror jeg vil gi meg store

heltid, deltid, campusbasert eller nettbasert undervisning.

fordeler i arbeidsmarkedet, sier hun.

Vi bidrar også med relevante etterog videreutdanningstilbud for

Master med lønn er en treårig kontrakt mellom universitetet, studenten

deg som ønsker å heve kompetansen eller bytte karriere. Gjennom

og bedriften.

vårt nære samarbeid med arbeidslivet har vi god oversikt og innsikt i

– USN er alene om å tilby denne type mastegradsutdanning som

fremtidige behov og hvilke krav som rettes til arbeidstakerne fremover.

erfaringsbasert læring. Studentene bringer virkelige problemstillinger inn i undervisningen og tar med kunnskapen tilbake til bedriften

Etter- og videreutdanninger

umiddelbart, sier prosjektleder Silja Merete Sverreson.

USN har skreddersydde etterog videreutdanninger for deg som er permittert, arbeidsledig eller som trenger kompetansepåfyll. • Sjekk mulighetene dine på www.usn.no/kompetanseheving

Slik kan du ta master med lønn For deg med ingeniørbakgrunn: • Industrial IT and Automation – industrimaster • Mikro- og nanosystemteknologi – industrimaster

Eller kan en mastergrad med lønn friste? USN har utviklet et unikt

• Systems Engineering – industrimaster

konsept der du kan ta en mastergrad samtidig som du jobber og

• Master of Science in Computer Science – industrimaster

tjener penger under utdanningen.

For deg med optometriutdanning

Lønn med master – eller industri- og næringsmastere som vi kaller det – er et tilbud der studentene jobber femti prosent i en relevant bedrift og studerer femti prosent. Det gjør studentene våre svært attraktive for arbeidslivet. – Industrimaster er en utrolig smart måte å utvikle deg på innen

• Optometri og synsvitenskap – næringsmaster For deg med samfunnsvitenskapelig bakgrunn • Master i samfunnsanalyse – master med praksis For deg med økonomibakgrunn • Næringsmaster i regnskap og revisjon – næringsmaster

fagfeltet ditt. Du får faglig påfyll og teori til å spisse kompetansen din, samtidig som du får relevant arbeidserfaring. Det var helt innlysende for meg å velge industrimaster, sier Alina Steshenko. Hun tar en industrimaster i Computer Science, også kjent som datateknologi og informatikk. Her får hun blant annet fordype seg i

Lurer du på noe om utdanningstilbudene? Ta kontakt med prosjektleder Silja Merete Sverreson på epost silja.sverreson@usn.no

datasikkerhet og jobber halve tiden i et IT-sikkerhetsselskap.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Livslang læring i et samfunn i endring – Livslang læring kan defineres på forskjellige måter, sier professor Peter Arbo ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. I norsk sammenheng handler det i stor grad om livslang utdanning. Det vil si hvordan utdanningsinstitusjonene kan gi et kompetansepåfyll over hele livsløpet og bidra til å dekke arbeidslivets endrede kompetansebehov.

Peter Arbo Universitetet i Tromsø

rbo ledet nylig et utvalg nedsatt av rektor ved UiT, som leverte rapporten Livslang læring i nord. Han peker på at livslang læring ble lansert som et slagord for utdanningsreform på slutten av 1960-tallet. Internasjonale organisasjoner som UNESCO, Europarådet og OECD spilte her en sentral rolle. Siden den gang har interessen for livslang læring gått i bølger. Det har vært gitt ulike begrunnelser for livslang læring. I utgangspunktet handlet det mye om den enkeltes utfoldelsesmuligheter og selvrealisering. Samtidig skulle livslang læring bidra til utviklingen av et demokratisk og inkluderende samfunn. Etter hvert ble hensynet til arbeidslivets behov sterkere vektlagt. Det har også vært ulike oppfatninger av hva livslang læring betyr. For mange har det vært ensbetydende med gjentatt utdanning. Det skal være mulig å vende tilbake og få etterog videreutdanning i voksen alder. Andre har derimot understreket at det dreier seg om å gjøre alt fra utdanningssystem til arbeidsliv og frivil-

lig sektor til langt bedre og mer integrerte læringsarenaer. – I dag møter utdanningsinstitusjonene et krav om mer fleksible og digitaliserte utdanningstilbud, sier Arbo. Slagordet er at «ingen skal utgå på dato». Universitetene og høyskolene skal være med på å «tette kompetansegapet». En slik omlegging vil kreve en innsats fra både myndigheter og institusjonene selv. Trenger fleksibilitet For det første må utdanningene gjøres mer tilgjengelige. De ordinære grunnutdanningene er basert på at studentene oppholder seg på studiestedene og studerer på full tid. Dette passer ikke for voksne som bor andre steder og har jobb og familieforpliktelser. De trenger utdanninger som er mer fleksible med hensyn til tid, sted, omfang og progresjon. – Dette har mange institusjoner allerede grepet fatt i. Ved UiT ser vi at rundt en tredel av studentene velger å ta studietilbud som er desentraliserte, samlingsbaserte, nettbaserte eller på deltid, sier

han. Og dette var før korona, som jo har tvunget så å si alle inn i digital undervisning, sier Arbo. Relevans er det andre stikkordet Arbo peker på. – Utdanningstilbudene må oppfattes som relevante av både de utdanningssøkende og deres arbeidsgivere. Dette krever en utvidet kontaktflate og dialog i forhold til nærings- og arbeidslivet. Alle institusjonene har i dag eksterne styrerepresentanter og råd for samarbeid med arbeidslivet. I tillegg blir det mer vanlig med praksisplasser, bruk av gjesteforelesere, mentorordninger, arbeidslivspaneler og prosjektsamarbeid. Mange institusjoner ønsker også å beholde tettere kontakt med tidligere studenter gjennom alumniprogrammer og langsiktige abonnementsordninger, påpeker Arbo. – For det tredje må den enkelte sikres bedre tilgang til utdanning. Det kan handle om å endre opptakskrav til studier, gi bedre permisjonsmuligheter for de som er i jobb, og å sørge for god studiestøtte. Lånekassen har etter hvert fått

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Moss videregående

Kreativ vei til generell studiekompetanse Eksamensfri: jobb heller med det du virkelig er interessert i Dialog og dybdelæring: levende kunnskap og rom for utforskning

Trinnleder Idun Camilla Horne tlf. 95 91 07 89 camilla.horne@steinerskolen.no

Hos oss får du fremtidens viktigste verktøy: kreativitet, fordypning og engasjement www.moss.steinerskolen.no Følg oss på @steinervgsmoss

Voksne som bor andre steder og har jobb og familieforpliktelser trenger utdanninger som er mer fleksible med hensyn til tid, sted, omfang og progresjon, sier professor Peter Arbo ved UiT. Foto: Pexels

Hvor ligger de store dilemmaene? – Noen ser for seg at universitetene bør bli shopping-sentra som kan tilby undervisning «on demand». De skal til enhver tid være etterspørselsstyrte. Dette er selvsagt problematisk. Gode og framtidsrettede ut-

danninger som kan legge til rette for livslang læring, må være forankret i sterke forskningsmiljøer og solide grunnutdanninger. Skal universitetene kunne ivareta sin funksjon, kan de ikke la seg diktere av kortsiktige arbeidslivsbehov. De må ha en lengre tidshorisont. De er selv med på å forme morgendagens samfunn, og det gjør de best ved å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som ikke umiddelbart går ut på dato, sier Arbo.

Du kan trygt velge oss som samarbeidspartner i kompetansehevingen av medarbeiderne dine

vasser.no

bedre ordninger for eldre studenter, men arbeidsgiverne må også stimulere til videreutdanning ved å belønne de som tar slik utdanning, sier han Og til slutt handler det om finansieringen av utdanningsinstitusjonene. De er i utgangspunktet rettet inn mot å tilby gradsutdanninger og drive forskning, og kostnadene øker når de skal tilby fleksible tilbud på toppen av det hele. – Dagens finansieringssystem premierer uteksaminering av gradsstudenter på bekostning av enkeltstående tilbud av kortere varighet. Dessuten er de statlige universitetene og høyskolene basert på et gratisprinsipp. Egenbetalingsforskriften gjør det vanskelig å differensiere mellom voksne studenter og de som tar grunnutdanning, forklarer han.

Dette kan vi! Vi gjennomfører kurs, både digitalt og i klasserom, fra Lindesnes til Nordkapp. Fra 2014 og fram til i dag har vi bygget oss opp til å bli en av landets ledende tilbydere. Briga har gjennomført kurs i grunnleggende ferdigheter og opplæring mot fagbrev for over 2000 ansatte i norske bedrifter – fra små grupper i små bedrifter til prosjekter for store konsern. Vi takker for tilliten fra våre kunder og samarbeidspartnere. «I Briga bygger vi broer. Mellom mennesker og drømmer, språk og kompetanse,

Ved UiT velger rundt en tredel av studentene å ta studietilbud som er desentraliserte, samlingsbaserte, nettbaserte eller på deltid.

bedrifter og mål. Og vi gjør det med kvalitet, kreativitet og service.»

Kontakt: Amna Wasim, wasim@briga.no

briga.no

Noen av våre samarbeidspartnere:

115x157mm Briga 2102 Kompetanse Norge.indd 1

17/03/2021 18:08

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Det er viktige å gjøre kursene og opplæringsprogrammene relevante for arbeidslivet, sier Tore Hillestad i NHH Executive.

Foto: Helge Skodvin

Etterutdanner erfarne ledere

Erfarne ledere etterutdanner seg, og da er det ikke alltid så viktig om de får studiepoeng. – Vi opplever en vekst i programmene uten studiepoeng, forteller Tore Hillestad hos NHH Executive.

an beskriver en hverdag der spesielt offentlig sektor er inne i en brytningstid. – Sektoren må digitaliseres og utnytte ressursene mer effektivt. Vi prøver å bidra med våre kunnskaper til dem som må snu seg rundt, sier Hillestad. Han er fungerende direktør for NHH Executive. – Vi deler forskningen vår med virksomhetene på fagområder som er relevante for utviklingen deres. Vi er handelshøyskole, så de fagene vi stort sett hjelper til med, vil være på innovasjonsområdet og ledelsesområdet. Typisk endrings- og utviklingsprosesser og strategier, forklarer han. I privat sektor er det også omstilling som er tema: – De næringslivsbedriftene som vi bistår, er stort sett store, etablerte virksomheter med lang historie, typisk innen finans. De har også behov for omstilling. Relevante for arbeidslivet Tore Hillestad forteller om mange etterog videreutdanningsprogram som går over litt tid, både med og uten studiepoeng. – Vi driver med mange åpne programmer, og der er det grader og studiepoeng man ønsker, mens vi har en vekst i programmene som ikke gir studiepoeng. De bedriftsinterne programmene drives av livslang læring, mange som trenger akutthjelp, og behovet for kompetanse i bedriften. Det er bedriften som er i sentrum mer enn deltageren. Veldig ofte tenker vi at dette er en form for organisasjonsutvikling, sier han. Det viktige er å gjøre kursene og opplæringsprogrammene relevante for arbeidslivet. NHH må sette seg inn i hvilke behov bedriftene har, og være sikre på å treffe virksomhetene der de faktisk befinner seg.

Klyngeprogram Vanligvis er det de store og mellomstore virksomhetene som har brukt NHH Executive. – Men i fjor og i år har vi begynt med klyngeprogrammer. Det er næringsklynger som samarbeider. For eksempel søkte Kunnskapsbyen Lillestrøm midler hos Kompetanse Norge. Så gjennomførte vi et program for dem der der én til fem fra samme virksomhet deltok. På den måten blir det mulighet for læring mellom ulike typer virksomheter, også, sier Hillestad. Han forteller at det er kunnskapsintensiv virksomhet som skiller seg ut med flest deltagere. Kommuner, forskningsaktører eller næringsliv. – Det vi kommer med, er forskningsbasert kunnskap, sier han.

Fagmiljøene våre skal være tett på samfunnslivet og næringslivet. Vil møtes igjen Det er fagressursene på de forskjellige instituttene ved NHH som stiller med den kunnskapen. De som arbeider med «vanlige» studenter til daglig. – Vi ser at fagressursene opplever det som spennende å jobbe tett på oss. De lærer også gjennom dette. Fagmiljøene våre skal være tett på samfunnslivet og næringslivet. Programmene til NHH Executive er en arena for å koble dem sammen. Der opplever vi en veldig positiv vekselvirkning, sier Hille-

Tore Hillestad trekker på forskningsbasert kunnskap fra NHH og deler den med dem som trenger den i næringsliv og offentlig sektor. Foto: NHH

stad. Han mener at NHH historisk sett har sagt tydeligere fra enn andre universiteter og høyskoler om nettopp denne koblingen til næringslivet. Etter året som har gått, merker også Tore Hillestad litt «hjemmekontor-slitasje». Det går greit å opprettholde den faglige kvali-

teten, men deltagerne begynner å bli lei av Teams-møter. – Samtidig har vi lært veldig mye av dette. Selv om vi håper at ting normaliserer seg, så vil vi nok ta i bruk det digitale konseptet som et supplement videre, også, sier NHH Executive-sjefen.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Torgrim har kombinert jobb med studier i sju år Siden 2013 har Torgrim Størseth kombinert jobb med studier hos Høgskolen i Innlandet (HINN). Våren 2022 fullfører han master i offentlig ledelse og styring. – Det har vært veldig praktisk for meg å studere på Rena, sier han.

– På Rena er det dyktige forelesere og interessante fag, og studiestedet er rett nedi gata fra arbeidsplassen min. Jobber du i Forsvaret og har en tilknytning til Østerdalen, vil jeg absolutt anbefale å ta studier her. Startet ved høgskolen i 2013 41-åringen fra Hammerfest kan se tilbake på en lang karriere i Forsvaret. Han har halvårlig befalskole, men gikk aldri på Krigsskolen. I 2012 fikk han yrkestilsetting, og i dag jobber han som planoffiser med stabssjeffunksjon ved Rena Leir. Etter yrkestilsettingen vokste behovet for sivil utdanning frem. – Videreutdanningsmulighetene på spesielt masternivå internt i Forsvaret er begrenset. Min beste mulighet var å ta studier sivilt, og det gir absolutt en verdi karrieremessig også i Forsvaret, siden jeg kan få tilskrevet det som tilsvarende master ved stabsskolen.

Sju år ved Høgskolen i Innlandet Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har studiesteder på Lillehammer og på Rena. Fakultetet har rundt 6000 studenter, blant dem Torgrim som tar eller har tatt følgende studier hos oss: • Årsstudium i krisehåndtering • Bachelor i beredskap og krisehåndtering • Master i offentlig ledelse og styring

Høsten 2013 startet han på årsstudium i krisehåndtering ved HINN. - Det fantes ikke bachelorgrad den gang, så jeg hadde tenkt å kombinere årsstudiet med halvårsstudium i risiko, sårbarhet og beredskap

som kjernen i en fri bachelorgrad. Men da bachelor i beredskap og krisehåndtering ble etablert søkte jeg meg over på den. Våren 2019 var bachelorgraden fullført. Torgrim gikk da rett videre fra bachelorstudier til master i offentlig ledelse og styring (MPA- 90 stp) – Jeg hadde allerede lang erfaring i å kombinere jobb og studier. Det føltes trygt siden jeg kjenner organisasjonen, så jeg gikk rett på. Fra bachelor til master Master i offentlig ledelse og styring (MPA- 90 stp) gir studentene kunnskap om å lede og styre offentlige virksomheter, samt hvordan de kan møte forandringer og stimulere til læring. – Studiet har gitt meg en bedre forståelse for hvordan overordnede prosesser politisk og offentlig foregår. Det hjelper meg til å bedre forstå hva alt som kommer ned på mitt nivå har vært gjennom. – Et studium for alle ledere i det offentlige Han mener studiet passer for de aller fleste som jobber i det offentlige, spesielt om du har eller er på vei inn i en ledende stilling. Som deltidsstudent har Torgrim utviklet en studieteknikk der han prioriterer de fysiske samlingene. – Vi får et helt annet miljø i klasserommet når vi er der fysisk. Det blir en friere dialog og mer personlig. Mange av mine medstudenter har mye erfaring og bidrar med verdifulle kommentarer. Fullfører sine studier i 2022 Våren 2022 vil Torgrim etter planen fullføre sine studier. Han trives godt i Forsvaret, og ser ikke bort fra at han blir der også i fremtiden. – Men med 20 års arbeidserfaring i Forsvaret, inkludert ledererfaring og masterstudier ved HINN, føler jeg at jeg kan konkurrere om gode og relevante jobber i det offentlige.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Kommunikasjonsdirektør Anette Bjerje i Lånekassen forteller om nye muligheter for voksne studenter.

Foto: Hege Aas

Lånekassen – også for voksne Nå har Lånekassen fått ordninger som er bedre tilpasset voksne som trenger påfyll av kompetanse – blant annet større fleksibilitet i hvor lang tid du bruker på studiene og mulighet til ekstra lån hvis du er 30 år eller eldre.

er i dag har Lånekassen over én million kunder som enten mottar utdanningsstøtte eller betaler ned på studiegjeld. Lånekassen gir stipend og lån til studenter og elever i Norge og utlandet og bidrar til å gjøre utdanning mulig, uavhengig av bakgrunn. Alle studenter kan få utdanningsstøtte av Lånekassen, også voksne. Nær 43 000 av de som mottar lån og stipend fra Lånekassen i 2020/2021, er voksne over 30 år. Mulighet for høyere støtte til voksne Lånekassen har tradisjonelt vært mest tilpasset den unge fulltidsstudenten. Voksne har ofte større økonomiske forpliktelser i form av boliglån og forsørgeransvar og har dermed andre økonomiske behov. Derfor er det fra i fjor høst åpnet for å søke om et tilleggslån på inntil 100 000 kroner for voksne over 30 år. – En fulltidsstudent som er 30 år eller eldre, kan nå søke om 123 519 kroner i basislån, skolepenger og inntil 100 000 kroner i tilleggslån, forteller kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke i Lånekassen. – Som fulltidsstudent har du også rett til 1 750 kroner i stipend per barn per måned. Beløpet justeres hvis du studerer deltid, men vær klar over at forutsetningen for

å få barnestipendet er at ikke du selv eller ektefellen din har for høy inntekt eller formue. Inntektsgrensen er for tiden 195 295 for deg og 440 670 for eventuell ektefelle, presiserer hun. Nye ordninger fra høsten 2020 Undersøkelser viser at økonomi er en av årsakene til at mange ikke videreutdanner seg i voksen alder. Derfor er det avgjørende å få på plass gode ordninger for denne målgruppen gjennom Lånekassen. – Dette arbeidet er vi godt i gang med. I tråd med regjeringens kompetansereform og målet om å lære hele livet, pågår et arbeid for å gjøre Lånekassens ordninger enda mer fleksible og tilpasset voksne, og de første nye ordningene kom altså på plass i fjor høst. Dette er ordninger som gjør det lettere for voksne å kombinere jobb og utdanning, å ta videreutdanning og fylle på med kompetanse gjennom hele livet, sier Bjerke. Bedre ordninger fra høsten 2021 for de som vil studere deltid Fra kommende høst blir det enda mer fleksibelt for de som ønsker å ta utdanning på deltid med støtte fra Lånekassen. Da endres regelen for hvor lenge man kan få lån og stipend fra Lånekassen. Frem til nå har stu-

denter kunnet få lån og stipend i til sammen åtte år, uavhengig av om de har studert på deltid eller fulltid. Fra høsten 2021 blir det en grense som er basert på studiepoeng. På den måten kan deltidsstudenter få lån og stipend i mer enn åtte år. – Alle skal fortsatt ha rett til lån og stipend til en utdanning som tilsvarer åtte år på fulltid, men den enkelte vil selv kunne velge hvordan man vil disponere denne tidsrammen. Dersom man studerer på deltid, kan må få støtte i mer enn åtte år. I dag er det en begrensning på at det kun kan gis stipend og lån i åtte år, uavhengig av om det er heltid eller deltid, sier Bjerke.

Alle skal fortsatt ha rett til lån og stipend til en utdanning som tilsvarer åtte år på fulltid.

Nye ordninger fra høsten 2020: Mulighet til å søke om lån til man er 50 år uten at beløpet reduseres, mot 45 år før. I tillegg heves aldersgrensen for når lånet må være tilbakebetalt fra 65 til 70 år. Kravet om at en må studere minst 50 prosent av en fulltidsutdannelse for å få støtte, fjernes. Det betyr at man også kan få støtte om man for eksempel studerer 20 prosent ved siden av jobb. Er du 30 år eller eldre og skal ta høyere utdanning, kan du også ha rett på et tilleggslån på opptil 100 000 kroner for hvert studieår og 200 000 kroner totalt. Er du 18 år eller eldre og har barn under 16 år, kan du få tilleggslån på inntil 50 000 kr per studieår og 100 000 kroner totalt.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Velkommen til en helt spesiell videregående skole I hjertet av Trondheim tar Bybroen videregående skole inn elever fra hele landet. Den tradisjonsrike friskolen tar opp elever til studieforberedende utdanning, i tillegg til påbygging og realfag.

– Hos oss har vi mange elever som ønsker å ta realfag for å komme inn på studier som krever det, forteller rektor Ranveig Gissinger. – Det koster bare kr 3000,- per fag, og det er langt billigere enn hos privatistskolene, understreker hun. Siden vi er en friskole, kan elever fra hele landet søke seg hit. I tillegg får man standpunktkarakter, oppfølging og et godt klassemiljø. For elever med fagbrev/svennebrev tilbyr skolen VG3 og VG4 påbyggingsår for generell studiekompetanse. Elevrådsleder Linn Sæther (20) fra Kristiansand har fra før av svennebrev i kjole- og draktsøm, og benytter muligheten til å skaffe seg studiekompetanse i Trondheim. Hun kan ikke få fullrost skolen. – Bybroen er en ganske liten skole, med 270 elever. Miljøet er kjempegodt, med dyktige og ikke minst tilgjengelige lærere, forteller hun. – Elever fra hele landet og med forskjellig fagbakgrunn gjør også at elevene representerer et stort mangfold, og det skaper gode og trygge klassemiljøer.

hit til Trondheim i ro og mak. Skolen tar inn elever også etter 1. mars og det skaper en fleksibilitet som passer mange. Bybroen tar hvert år opp 25 elever til første klasse studiespesialisering, mens resten av elevene tar realfag og påbygging. Det skaper en helt egen dynamikk. – Her er ikke skolemiljøet preget av kule gjenger, men en spennende miks av elever som starter med blanke ark, sier rektor Gissinger. – Velkommen til å søke!

Les mer og søk om skoleplass på bybroen.vgs.no

Skolen har egen søkerportal som man finner på skolens hjemmesider. Det er en stor fordel når man skal planlegge skoleåret, mener Linn. – Jeg søkte om skoleplass via den, og fikk svar om at jeg var kommet inn i midten av april. Da kunne jeg planlegge flyttingen

avansert simuleringsteknologi og lederstøtteverktøy.

NORDLAB er et beredskapsledelseslaboratorium ved Nord universitet som arbeider med å analysere kriser og hente ut hva slags lærdom en kan trekke fra dem. Basert på dette arbeidet utvikles kompetanseopplegg med kursing, trening og øvelser bygget på

Tekst: Professor Odd Jarl Borch, seniorrådgiver Hege

I kjølvannet av Korona-utbruddet utviklet NORDLAB i Bodø, og Center for High North Logistics i Kirkenes, en skreddersydd kompetanseplattform kalt Innovativ kriseledelse for små og mellomstore bedrifter. Arbeidet ble gjennomført med støtte fra Troms-Finnmark fylkeskommune, og næringslivet i Øst-Finnmark, deriblant Sør-Varanger utvikling. Kompetansetilbudet tok utgangspunkt i utfordringer i reiselivs- og kulturnæringene, og næringen var aktivt med i dialogen rundt innholdet. Det arbeides nå med neste pilar i kompetanseplattformen, som er et undervisnings- og øvingskonsept for kommuner. Her med fokus på kommunenes brede samfunnsrolle og kravet til egenberedskap og kontinuitetsstyring. Også her vil NORDLAB få frem effekten av samspillet med «de gode hjelperne» i private og offentlige, sivile og militære virksomheter.

Svein-Arnt Eriksen

Det siste årets kriser, som koronapandemien og kvikkleireraset i Gjerdrum, viser at ulykker og ødeleggende hendelser kan komme raskt, ramme mange og vare over lang tid. De som rammes står overfor store oppgaver knyttet til å ta vare på liv og helse, miljø og verdier, også når det gjelder å videreføre virksomheten i krisefasen. Dette krever fokus på egenberedskap, god kontinuitetsplanlegging og – nytenkning. En krise krever raske svar og uortodokse løsninger, i et tett samspill med flere aktører. I Gjerdrum-raset bistod flere hundre ressurspersoner fra private bedrifter, organisasjoner, offentlige virksomheter og etater. Krisen gir samtidig dyrekjøpte erfaringer som bør tas videre inn i en bedre og mer robust virksomhet. Erfaringene kan på sikt styrke driften, og gi nye og mer robuste tjenesteplattformer. Å kombinere en styrking av beredskapen samtidig som en tenker innovativt, er krevende og utfordrer kompetansegrunnlaget i virksomheten.

Grethe Elvenes/ Øvelse Nord

Kompetanseutvikling i kriser - skreddersøm innen kriseberedskap fra Nord universitet

Christin Stenhammer, rådgiver Ida Kristin Schjesvold, Handelshøgskolen, Nord universitet.

www.nord.no/nordlab

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Digitalisering er ikke veldig hokuspokus så lenge vi ser på det som en omstillingsprosess; ikke som magi.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Selvbetjente kasser for kundene, all informasjon i lommene til hver enkelt ansatt. Kiwi-butikksjef Patrik Dellby kommuniserer bedre med kollegene sine enn noen gang.

Kjent fagkunnskap, men nye verktøy Kjent jobb, men ukjente verktøy. Uansett hva du arbeider med og hvor godt du har lært jobben din må du regne med å lære deg nye, digitale løsninger. Det har både fastlegen og butikksjefen gjort.

e kan alt de trenger å kunne, gjør en kjempejobb – og så må de plutselig lære noe helt nytt. Digitaliseringen stiller helt nye krav, uansett hva du arbeider med. Møt legen som må hjelpe pasientene sine på skjerm og butikksjefen som administrerer alt fra sin egen bukselomme. – Digitalisering er ikke veldig hokuspokus så lenge vi ser på det som en omstillingsprosess; ikke som magi, sier Sigurd M. Nordli Oppegaard. Han er forsker hos Fafo og en av de to som har skrevet rapporten «Partssamarbeid og digital omstilling». Pasienten på skjerm Nils Kristian Klev representerer en gruppe som har måttet omstille seg raskt. Han er leder for Allmennlegeforeningen. Legene er vant til at de må lære seg noe nytt hele tiden for å holde tritt med forskning og ny kunnskap. Det siste året har det vært like mye digitalkunnskap som medisinsk kunnskap. – Vi fikk muligheten for videokonsultasjon for noen år siden og har jobbet for å få på plass piloter og utredninger. Så kom pandemien og ga oss ikke noe valg. Da ble det en massiv overgang for veldig mange kontorer, konstaterer Klev. Tillit og Teams I løpet av året har legene måttet lære seg hvilke temaer som passer godt å ta på skjermen og hvilke som krever at de møter pasientene fysisk. – På enkle problemstillinger er det lett for pasienten å ty til video og slippe å reise til legekontoret, men noen ganger fordrer det at pasienten og legen kjenner hverandre litt. Erfaringen vår er at det er lettere å ringe til folk eller snakke på Teams med folk du har møtt. Det gjør noe med samarbeidet og tilliten, sier han. For det meste har ikke legene trengt teknisk opplæring i de nye digitale verktøyene. Der er det den praktiske erfaringen som bygger kompetanse. Det enkleste er ikke det beste – Den store utfordringen er nok heller å få et erfaringsgrunnlag med hvilke problemstillinger som egner seg godt, og hvilke som er

uegnet på disse plattformene. Som pasient ønsker du ofte den raskeste og enkleste løsningen, men det er ikke sikkert det et den beste. Derfor må vi også veilede pasientene, og vi må lære når det er godt nok, sier han. Nils Kristian Klev beskriver hvordan legen mister noen muligheter til å kommunisere når han bare ser pasienten på skjerm. Lukter, stemning, uro. – Hvis jeg skal gjøre en vurdering av status og hvordan denne pasienten egentlig har det psykisk eller fysisk, da kan det være en utfordring. Du kan gå glipp av noe som du normalt ville tatt tak i, sier han. Klev viser til studier som er gjort. De forteller at legene har høyere glipprosent på pasienter som burde vært innlagt, når de ikke møter dem fysisk. I Norge viser andre studier at overraskende mange pasienter sliter med den digitale kompetansen. Mange vil helst fortsette å møte legen fysisk. Slitsomt – Det er sånne ting vi må ha i bakhodet når vi skal gjøre disse vurderingene. Hvor lav skal terskelen være for å konvertere fra video til en «ordentlig» konsultasjon? spør Klev. Samtidig forteller han om hvordan det er mer slitsomt for fastlegen å møte alle på skjermen i stedet for å sitte rett overfor dem i et rom. – Du må konsentrere deg på en helt annen måte for å få med dialogen og de andre tingene som du trenger å vite. Det paradoksale for oss er at digitaliseringen ikke betyr noen mindre eller lettere jobb for fastlegen. Effektiviseringen ligger på pasientsiden, ikke på legesiden, konstaterer han. – Tilgjengelighet er bra. Det ønsker vi, også. Så blir det en jobb med å lære opp pasientene i hvordan de best får hjelp, når de skal ta kontakt og i hvilken kanal, sier Nils Kristian Klev. Mat og teknologi Kiwi-butikksjef Patrik Dellby opplever også at medarbeiderne lærer seg ny teknologi raskt og tilpasser seg endringene som skjer fortløpende. Kiwi-butikken inne på sykehusområdet på Ullevål har hatt selvbetjente kasser i fem år. Butikken er en av dem som

har flest kunder i landet, men til gjengjeld lavest snitthandel: Hit kommer de som arbeider på sykehuset, som har det travelt og som skal kjøpe seg mat til et kjapt måltid. Dellby synes det er vel så viktig å lære nye medarbeidere om trygg mat og kundeservice, som digital teknologi: – Det er det viktigste å lære. Hvordan varene skal håndteres, temperaturene de skal oppbevares i – og selvfølgelig at det er kunden som er sjefen og hvordan vi skal behandle kundene våre, sier han og og poengterer at mye henger sammen med sunn fornuft. Informasjonen i lommen Den store teknologiske nyvinningen i dagligvarebutikken er Zebra-terminalen. En håndholdt terminal, litt større enn en mobiltelefon, der alt av informasjon ligger. Den er det viktig at alle ansatte kan bruke. – Det er en bestillingsterminal der vi kan bestille varer, og den hjelper oss å endre priser. Vi ser når varene kommer inn til butikken, hva vi er utsolgt for, salgshistorikk og mye informasjon om varene våre, forklarer Patrik Dellby og distriktssjef Heidi Ibenholt. – Du bruker den til å lage prisplakater og etiketter, åpne kassene, fylle på mynt – vi klarer oss ikke uten den. Terminalen gir lettere tilgang til informasjonen. Sosialt syltetøy En stor del av kompetansearbeidet i Kiwibutikkene går på kjedens eget sosiale medium – Jam. Det er en app der alle ansatte har sin egen innlogging. – Der har vi for eksempel ulike grupper. Vi har én gruppe for butikken her, der jeg skriver ukeinformasjon og sånt. Da jeg begynte i Kiwi i 2010, hengte vi ofte lapper ved stemplingsklokken og håpet at alle skulle få med seg det som sto på dem, minnes han. Tidligere hadde butikken kanskje personalmøter fire ganger i året. Nå kan informasjonen komme fortløpende. Alle bruker telefonen sin. Så lenge det er en del av jobben, er det ikke noe problem å få dem til å bruke appen, heller. – Så har for eksempel de frukt- og grøntansvarlige en gruppe for hele landet. Det finnes flere sånne grupper. Vi bruker appen

til å planlegge bemanningen, folk kan stille spørsmål, og den brukes til opplæring, forteller Dellby. Kjedeskoler Butikkjedene har gjerne sine egne skoler med opplæring av alt fra sjefer til nyansatte. Der har mye skjedd siden Heidi Ibenholt begynte i Kiwi i 2002. Da gikk opplæringskurset på flipover. – Kiwi-skolen er en fysisk skole med flere klasserom og auditorium. Nå under koronaen er kursene for blant annet traineer og butikksjefer gjort om til digital undervisning, forteller hun. – Nå får vi mer informasjon digitalt. Om trygg mat, banktjenester, post for de butikkene som har det, kildesortering og automatisk varebestilling, ramser Ibenholt og Dellby opp.

Sigurd M. Nordli Oppegaard Fafo

Nils Kristian Klev Allmennlegeforeningen

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Bachelor i bærekraftsøkonomi Studiet er en grunnutdanning som består av 180 studiepoeng og er heltidsstudium over tre år. Fullført studium gir rett til bachelorgrad med tittelen “Bachelor i bærekraftøkonomi”. Studiet kvalifiserer for opptak til Master i økonomi og ledelse/Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) eller tilsvarende utdanninger. Studiested: Kongsvinger Les mer om studiet på hik.no

Høgskolelektor Erlend Aas Gulbrandsen, og daglig leder på Høgskolesenteret i Kongsvinger, Vegard Herlyng, gleder seg til å ta imot enda flere studenter til et unikt og innovativt bachelorprogram.

Helt ny bachelor i bærekraftsøkonomi:

– Dette er et ønske fra næringslivet Fra høsten 2020 kunne du ta en bachelor i bærekraftsøkonomi ved Høgskolen i Innlandet, og bli med å påvirke fremtiden. – Studiet har blitt til på bakgrunn av et behov fra næringslivet. Det er et “hybridstudie” som kombinerer kompetanse innen økonomi/ledelse og bærekraft, sier Erlend Aas Gulbrandsen. Han er høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet og har vært med på å utvikle den nye bachelorgraden. Han forteller at det lokale næringslivet så et behov for kandidater med en bakgrunn fra bærekraft, og det er årsaken til opprettelsen av det nye studiet. Bærekraftsøkonomi er en bachelor i økonomi, som kvalifiserer til opptak på mastergrad som siviløkonom. Målet er å utdanne framtidige konsulenter, rådgivere og ledere i virksomheter som tar bærekraft og samfunnsansvar på alvor. – Vi har beholdt de obligatoriske og nødvendige økonomifagene. Det betyr at man kan bygge videre på denne graden og ta en mastergrad i økonomi og administrasjon for å bli siviløkonom. Men hele 82,5 studiepoeng, nesten 1,5 år av studiene, er dedikert til bærekraft, sier Erlend.

Utvikler næringslivet Vegard Herlyng er daglig leder på Høgskolesenteret i Kongsvinger. Han sier at det stadig blir mer fokus på bærekraft i næringslivet, og behovet for ansatte med kunnskap om segmentet vil stadig bli større. – Dette er ønsket fra næringslivet. Målet med denne bachelorgraden er å utdanne folk som kan være med å utvikle næringslivet, slik at det fortsatt er der om 10 år. De bedriftene som har fokus på bærekraft, har også en bedre utvikling, sier han. En av bedriftene som fokuserer på nettopp dette, er Orkla. Per Fodnæss, fabrikksjef på Orklas fabrikk på Flisa, er positiv til den nye utdanningen. Han forteller at Orkla har fokus på bærekraft, og de har et overordnet mål å redusere bruken av plast, palmeolje, sukker og salt i deres produkter. Dette er en prosess hans fabrikk allerede er godt i gang med. De produserer blant annet Jordan tannstikkere, og nå har de nettopp lansert en ny innpakning i papp, helt uten bruk av plast. – Vi skal ikke bare være best på å lage tannstikkere, vi skal også være først på bærekraftig produksjon, sier han.

– Dette er et godt eksempel på en bærekraftig utvikling som vil bli stadig viktigere fremover, sier Erlend.

Først i Norge Det er ikke bare hos næringslivet det er ønskelig med et større fokus på bærekraft. En undersøkelse gjort av Norstat blant unge i alderen 18-29 år, viser at jobbsikkerhet, bærekraft, miljø og klima er viktige stikkord for hva som vektlegges når de unge skal velge studier og jobb. – Millenialsgenerasjonen stiller større krav til at arbeidsgiver har et fokus på bærekraft og fremtid, så det er et behov både hos arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Vegard. Med en bachelor i bærekraftsøkonomi får man en bred økonomisk-administrativ kunnskap, som kombineres med spesialisert kompetanse innen bærekraft. Det påligger både det private næringslivet og offentlig sektor et stort ansvar i å bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål.

”Millenialsgenerasjonen stiller større krav til at arbeidsgiver har et fokus på bærekraft og fremtid, så det er et behov både hos arbeidsgiver og arbeidstaker.” Dette konkretiseres blant annet gjennom lovfestede krav til virksomhetens drift og klare forventninger fra myndighetenes side til at virksomheter tar samfunnsansvar. Samtidig er bedrifter avhengige av lønnsomhet i sin drift. Det er dermed behov for innovasjon for å utvikle bærekraftige forretningsmodeller som gjør virksomhetene til en del av løsningen på bærekraftsutfordringene. – Bærekraft er også mer enn miljø. Det er sosiale forhold og økonomi, og disse tre må henge sammen. Mange utdanninger har miljø- og sosialaspektet i bærekraft, men her kobler vi også på økonomisk lønnsomhet og forretningsutvikling, og integrerer de tre delene i hverandre, sier Vegard.

Vegard Herlyng og Erlend Aas Gulbrandsen.

Under utviklingen av studiet har de gjort flere analyser på behov, og de mener de er først i Norge med denne typen studium. Studiested for det nye bachelorprogrammet er Kongsvinger, med moderne fasiliteter og kort vei til sentrum. – Lignende studier finnes i England og i Paris, men ikke i Norge. Det er 25 studieplasser på bachelorgraden i bærekraftsøkonomi. I tillegg tilbys det et årsstudium på 60 studiepoeng, et enkeltemne på 15 studiepoeng og tolv moduler på 2,5 studiepoeng. Skyhøye søkertall gjorde at det høsten 2020 ble tatt opp 120 studenter på de tre tilbudene. Studiested er Høgskolen i Innlandets avdeling på Kongsvinger, og søknadsfristen er 15. april. – Studiet passer for deg som ønsker bred økonomiskadministrativ kunnskap, kombinert med spesialisert kompetanse innen bærekraft. Har du et ønske om å bidra til en mer bærekraftig verden, hvor miljø og sosiale forhold er en pådriver til konkurransekraft og økonomisk vekst, passer dette bachelorstudiet for deg.

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

Vi er stolt samarbeidspartner av språk-

forsterket, og Drammen Kommune

opplæring for næringslivet i Drammens- beholder gode medarbeidere som sikrer området.

kommunen et godt omdømme.

Vi har levert språkopplæring for Helse,

Vi har dyktige lærere som står klare til å

Sosial og Omsorg (HSO) i Drammen

hjelpe din bedrift med å løfte de grunn-

Kommune med statlige tilskudd.

leggende ferdigheter hos dine ansatte. Vi underviser i norsk, regning og digital

Dette gjorde det mulig for Drammen

kompetanse. Dere kan søke statlige til-

Kommune å styrke medarbeideres

skudd til opplæring av ansatte sammen

grunnleggende ferdigheter. De fikk et

med oss.

kraftig løft av språkferdighetene hos sine ansatte. Noe som gjør at de leverer en

Gjør som Drammen Kommune og benytt

tryggere tjeneste med bedre kvalitet til

oss for å styrke språkferdighetene på din

innbyggerne.

arbeidsplass. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Gjennom styrking av norskferdigheter har den enkelte medarbeiders forutsetning for å starte et utdanningsløp

▶ jobbogutvikling.no

innen helseog omsorgsektoren blitt

En del av Enter Kompetanse

Stine Warloff Ødegaard | stine@enterkompetanse.no | 92042808 | enterkompetanse.no

Hele bilaget er en annonse utgitt av KOMPETANSE NORGE

KUNNSKAP SOM GIR MULIGHETER Plutselig fikk vi kjenne på det – verden er i endring. Vi må tilpasse oss, tenke nytt, utvikle oss. På BI Executive kobler vi forskning med studenter og næringsliv, og skaper kompetanse bedriftene etterspør. 9 av 10 som tar videreutdanning hos oss sier de styrker egne karrieremuligheter. Fremtiden er full av muligheter for den som fortsetter å utvikle seg. Fordi kunnskap gir muligheter for det du skal gjøre i dag. Og i morgen. bi.no/videreutdanning