Mattilsynet 2014 by Markedsmedia

HELE BILAGET ER EN ANNONSE OM MATTRYGGHET UTGITT AV MATTILSYNET

Smilefjesordningen innføres i Norge Side 8

Alle er tjent med at det føres tilsyn Side 4–5

Slik plukker du blåskjell i sommer Side 28–29

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Hvem sørger for at maten er trygg? TRYGG MAT ER LIVSVIKTIG – bokstavelig talt. Statusen for mattryggheten i Norge er bra. Det er produsentene som har ansvaret for at maten som havner på tallerkenen din er trygg. Myndighetene utvikler regler og fører tilsyn og kontroll. FØR OPPRETTELSEN av Mattilsynet i 2004 ble kontrollen utført av fire statlige tilsyn med mange lover, og ca. 90 kommunale næringsmiddeltilsyn. Kontrollen var fragmentert og ansvarsdelingen uklar. Flere matskandaler i Europa avdekket at spredt kontroll ikke var robust nok til å avverge og håndtere kriser. Derfor ble matkontrollen endret. Samlet kontroll og tilsyn med produksjonen fra fjord og jord til bord ble innført. Hva dyrene får i seg, hvordan de behandles og slaktes, og hvordan varene produseres og tilberedes betyr alle noe for maten vi spiser. DET FINNES mange eksempler på utfordringer knyttet til at hovedansvaret for trygg og redelig mat er lagt til aktørene i matmarkedet. Norge er en del av den

internasjonale mathandelen. Den er kompleks, med lange produksjonslinjer. Stadig mer av det vi spiser blir importert. Det er heller ikke uvanlig at mat som produseres i Norge har ingredienser fra mange land. Systemet for mattrygghet må derfor utvikles videre. TILSYNET MÅ bli enda bedre, og samarbeidet med andre myndigheter må styrkes. Aktørene i matmarkedet må i enda større grad vise at de tar ansvar. Dette magasinet skal gi et innblikk i hvordan mattryggheten ivaretas. Det viser hvilke forventninger du som forbruker kan ha til produsenter og myndigheter, og peker på noe av det du selv kan passe på. God lesing!

Harald Gjein Adm dir, Mattilsynet

Dette er Mattilsynet Mattilsynets samfunnsoppdrag: Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, overvåking og kartlegging, samt regelverksutvikling, arbeide for følgende mål: – sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann – fremme god helse hos planter, fisk og landdyr – fremme god dyrevelferd og respekt for dyr – fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele matproduksjonskjeden – ivareta miljøvennlig produksjon Mattilsynet arbeider slik at målene i Matloven og de andre lovene vi forvalter – dyrevelferdsloven, dyrehelsepersonelloven og kosmetikkloven – samt hensynet til næringsaktørenes verdiskaping, ivaretas på en balansert måte. Når flere hensyn står mot hverandre, veier hensynet til trygg mat tyngst. Noen av sakene kan du lese mer om i dette bilaget.

Et annonsebilag fra Mattilsynet distribueres sammen med Aftenposten mai 2014

- makes you visible

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: kommunikasjon@mattilsynet.no

prosjektledere: Torgeir Dahl Bent Mattis Omdal Mikael Blom tekst: Raymond Haslien

+47 69 20 40 20 Wellhavens gate 6A | 1530 Moss www.markedsmedia.no grafisk form: forsidefoto: trykk: repro:

Johnny Thoresen Haslien Fotografene Schibsted Trykk as Stibo Media

For informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777, eller Torgeir Dahl, tlf.: 473 95 507.

ANNONSE

FOTO: ISTOCK PHOTO

– Når man har holdt på med mat i over 30 år, er rutinene godt innarbeidet, sier Harald Rønneberg og Lars Bjørgesæter. ALLE FOTO: VIBEKE HAVENSTRØM

Hva er riktig temperatur i kjøleskapet? Temperaturen i kjøleskapet skal være fire grader eller lavere. Et fullt kjøleskap gir dårlig luftgjennomstrømning, og da kan temperaturen fort bli for høy. Plasser et termometer inne i kjøleskapet – da har du god kontroll med temperaturen. I tillegg er det viktig å plassere lett bedervelige matvarer som kjøtt, fisk og melk nederst i skapet, der det er kaldest.

Hvor lenge holder sushi seg i kjøleskapet? Sushi har kort holdbarhetstid. Når du kjøper ferdiglaget sushi, må du sjekke datoen på pakken eller spørre betjeningen. Vanligvis har sushi som er kjøpt i butikken, en holdbarhet på et par dager i kjøleskap. Husk at kjøleskapet skal holde maks fire grader. Er kjøleskapet ditt varmere enn det, holder sushien ikke så lenge.

Gode rutiner er alt – Hele bransjen er tjent med at Mattilsynet fører tilsyn, sier Harald Rønneberg og Lars Bjørgesæter, som driver selskapslokaler i Halden.

FOTO: ISTOCK PHOTO

Kan jeg spise importerte grønnsaker rå? Frukt og grønnsaker i norske butikker skal være trygge å spise. Dette skal sikres av importørene. Det er imidlertid greit å være oppmerksom på at frukt og grønt, spesielt det som vi importerer fra utlandet, kan inneholde bakterier, parasitter og virus som gir oppkast og diaré. Du bør derfor alltid skylle frukt, bær og grønnsaker grundig før du spiser dem rå. Importerte bladgrønnsaker, krydderurter, spirer, sukkererter, minimais, asparges og fryste bær kan utgjøre en ekstra risiko og bør om mulig varmebehandles. Salatgrønnsaker som skal spises rå, kan alternativt legges i eddikvann i ca. ti minutter (bruk om lag tre korker 7 % husholdningseddik per liter vann). Denne behandlingen er kjent for å redusere forekomsten av salmonellabakterier og enkelte andre sykdomsfremkallende bakterier i stor grad.

Kilde: Matportalen.no

var det bare å ringe dem og få godkjent det hele da alt var på plass, smiler Rønneberg.

å Fredriksten festning i Halden ligger det et unikt selskapslokale inne i fjellet. Hallen i fjellet, som har sine aner helt tilbake til 1600-tallet, ble i sin tid brukt som forlegning for 450 soldater. Her har Harald Rønneberg og Lars Bjørgesæter etablert selskapslokalet Kongshallene. – Vi drev opprinnelig restaurant lenger nede på parkeringsområdet på festningen, men slo til her da vi gjennom «Fredrikstens Venner» fikk tilbud om lokaler her inne, sier Rønneberg, som for øvrig er far til TV2-profilen med samme navn.

Inviterte Mattilsynet Selv om de to har drevet med mat hele livet og er godt kjent med Mattilsynets krav, fant de det smart å knytte kontakt med Mattilsynet i etableringsfasen. Man kan trygt si at Kongshallene ikke akkurat er noe A4-lokale. – Vi inviterte Mattilsynet hit før vi gikk i gang med ombygging. De kom med én gang, og det ble en god dialog om hvilke krav vi måtte oppfylle. Vi måtte blant annet utvide kjøkkendelen for å

Nyttig for bransjen

få plass til oppvask. I tillegg måtte vi inn med eget personaltoalett. – Veggene var av stein, og det sier seg selv at vi ikke kunne ha det slik i et kjøkken. De foreslo at vi skulle flislegge. Vi spurte om vi heller kunne få bekle kjøkkenet med rustfrie plater, for på den måten å spare mange centimeter veggplass. Det ville også være lettere å holde rent. Det gikk de med på. – Alt arbeid ble utført i henhold til de kravene Mattilsynet påla oss, og da

I lokalene på festningen arrangeres det blant annet brylluper, konfirmasjoner, jubileer og konferanser. Gjestene får 1700-tallsmiddag som serveres av verter i klær fra samme århundre. Noen ganger stikker det også en trubadur innom. – Vi kombinerer gjerne et besøk hos oss med en guidet tur på Fredriksten festning, forteller Bjørgesæter. De er takknemlige for alle gode krefter som har bidratt til at festningen tas i bruk slik man gjør i dag. Men for at folk skal trives, må det også mat på bordet. – Det er et godt matmiljø i hele Halden, sier Rønneberg, som mener Mattilsynet i Østfold bidrar til det. – En viktig del av det å drive med mat, er å ha internkontroll for sporing av matvarer. Alle varer vi bruker i bedriften, skal kunne spores tilbake til leverandør og produsent. Dette er fornuftige krav som myndighetene stiller, sier Bjørgesæter, som legger til:

ANNONSE

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Ekspert på skadedyrkontroll

som skal til

Stresset hverdag? En kjøkkensjef ønsker kun å lage god mat Vi setter matsikkerhet i system

Harald Rønneberg driver selskapslokale i fjellet på Fredriksten Festning i Halden. – Fins det varer i bedriften som ikke kan spores, er dette mest sannsynlig smuglervarer eller varer kjøpt og solgt svart. Alle kan jo tenke seg hvor farlig det kan være å spise kylling som er kjøpt i store kvanta i utlandet, fraktet i varebiler uten kjøling og senere solgt på restauranter og gatekjøkken rundt om i Norge. Er ikke varene sporbare, setter man matsikkerheten i fare. Med kontrollene får vi luket ut de som kutter i svingene, sier de to samstemt. – Det er ikke bare kundene tjent med, men også de seriøse i bransjen. Det er ingen hemmelighet at det også koster en

del å ha orden i sakene. Med kontrollene sørger Mattilsynet for at alle forholder seg til de samme kravene. – Så det virker skjerpende på dere at Mattilsynet har kontroller? – Det er nok ikke noe vi tenker på i det daglige her hos oss. Når man har holdt på med mat i over 30 år, er rutinene godt innarbeidet. Det kommer riktignok stadig nye pålegg fra myndighetene, og dette blir fulgt opp og lagt inn i rutinene. Det er alltid rutiner det handler om, både hva gjelder innkjøp, oppbevaring og renhold, avslutter Rønneberg.

•

HACCP basert internkontrollsystem

•

Renholdsprøver

•

Revisjon

•

Veiledning

•

Kurs

•

Skadedyrkontroll

Ta kontakt på 815 56 858 rentokil.no

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

ILLUSTRASJON: MARTIN HASLIEN

Ønsker tips om lurvete serveringssteder Å

rlig mottar Mattilsynet flere tusen tips fra publikum gjennom «varslingsknappen» på internett. Det er på nettstedet «www.matilsynet.no» man finner «varslingsknappen». Her kan du for eksempel varsle om en restaurant som har elendig renhold. – Vi vil gjerne ha meldinger om dette også, selv om folk ikke har blitt syke av maten de spiste her. Det holder at man synes restauranten gir et lurvete inntrykk. Det kan være litt møkkete ute i spisedelen eller det er dårlig hygiene på do. Dette er forhold som kan gi en pekepinn på hvordan det ser ut på kjøkkenet, sier Marit Kolle, seksjonssjef ved distriktskontoret til Mattilsynet i Oslo. – Ofte er det motsatt; at det kan være rent og fint der kundene er og ikke så bra på kjøkkenet. Men vi ser også at restauranter som sliter med renhold i restauranten også sliter med renhold på kjøkkenet, sier seksjonssjefen.

Anonymt Mattilsynet er alltid glad for så mye informasjon som mulig når du varsler dem.

– Det er anledning til å tipse oss anonymt, men vi er glad om vi også får oppgitt navn og telefonnummer. Er det noen som er blitt syke kan det ofte være greit å få utfyllende informasjon. Da er det fint om vi har anledning til å ringe de som varsler, sier Kolle. Kilden til at man blir syk av mat er ikke alltid slik man tror. – Man kaster opp og tenker at det var det siste en spiste som er årsaken. Ofte ser vi at det ikke er sammenheng mellom det siste man spiste og sykdomsutbruddet. Det kan godt være smitte en har blitt utsatt for et døgn i forveien. – Det kan derfor være fint om de som melder inn til oss kan si noe om hvor lang tid det har gått fra de spiste måltidet til de faktisk ble syke. Dette er viktig informasjon for oss, sier Kolle.

Vurderer meldingene Når noen sender inn varsling på Mattilsynets nettsider blir disse automatisk distribuert inn i postsystemet. Herfra blir meldingen sortert og videresendt til det distriktskontoret som ligger nært opp til stedet bekymringsmeldingen gjelder. – Kommer meldingen inn i Oslo blir den fordelt til bydelen det gjelder. I Oslo er Mattilsynet delt inn i ulike bydeler, der hver inspektør har ansvaret for sin bydel. – Hvor lang tid tar det fra dere får meldingen til dere responderer på den? – Det kommer helt an på meldingen.

Er det noen som for eksempel er misfornøyd med servicen på et spisested, foretar vi oss ingenting, da det er utenfor vårt mandat. Men der folk tror de er blitt syke av maten de har spist, tar vi det alvorlig. Dette er meldinger som vi prioriterer og da vil vi kunne reise ut samme dag, sier seksjonssjefen som ikke legger skjul på at det av og til kommer inn saker som kan ha sin rot i alt annet en mattrygghet.

Nabokrangel og steinkasting Det er de merkeligste saker som kan komme inn til Mattilsynets varslingsknapp. – Noen ganger er det rene nabokrangler. Det kan være en restaurant som ligger i første etasje og naboene oppover i bygget som er misfornøyd med matlukt. Dette behøver ikke å ha noe med mathygiene å gjøre, sier Kolle. Naboer som krangler er ofte en gjenganger: Oppsetting av gjerder. Konflikter angående fellesområder og ryktespredning. Det kan være ting som snømåking, å holde ting i orden, men også barn som kaster stein på biler har Mattilsynet fått melding om. – Dere går ikke inn og megler mellom naboer? – Nei, det gjør vi ikke, ler Kolle. – Så det er meldinger dere fester lit til som avgjør deres respons? – Ja, det er det. På Mattilsynets nettsider finner du både varslingsknappen og artikler som viser hva

FOTO: HASLIEN FOTOGRAFENE

Siden 2010 har det vært mulig å varsle Mattilsynet på deres nettsider om forhold du mener myndighetene bør se nærmere på.

Marit Kolle er seksjonssjef ved distriktskontoret til Mattilsynet i Oslo. Mattilsynet arbeider med. Er man i tvil om det er noe som angår Mattilsynet, kan man likevel sende inn melding, men det er altså ikke sikkert at Mattilsynet går til aksjon.

ANNONSE

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Felleskjøpet jobber aktivt for å sikre at ikke genmodifiserte råvarer blir brukt i dyrefôr.

Legger grunnlaget for trygg mat Felleskjøpet legger med sin forskning og utvikling innen fôrproduksjon grunnlaget for ren norsk mat. – Vi legger til grunn at det skal være norske råvarer i fôrproduksjonen til dyra. Vi arbeider hele tiden for å ha moderne og gode rutiner for å sikre kvaliteten, sier Knut Røflo som er daglig leder i Felleskjøpet Fôrutvikling. Han arbeidet med utvikling av nye fôr til kyr, sau, geit, gris, fjørfe, hest, hund og katt. I samarbeid med norske bønder står Felleskjøpet sentralt i arbeidet for norsk trygg mat. – Forbrukerne ønsker sunn og god norsk mat. Husdyra må da ha råvarer som har god kvalitet og som bidrar til god vekst og helse hos dyra. Største delen av dyrefôret er norsk fôrkorn. Likevel, fordi vi verken har

tilstrekkelig areal eller varmt nok klima må vi importere noe korn og soya for å dekke behovet til norske husdyr, forklarer Røflo. I Norge er det et ønske om å ikke bruke genmodifiserte råvarer til fôr. Han forteller at Felleskjøpet jobber aktivt for å sikre at ikke genmodifiserte råvarer blir brukt i dyrefôr. Derfor stiller de krav til at leverandører leverer GMO-frie råvarer til fôrproduksjon. Dette kravet er enkelt å forholde seg til for en norsk fôrkornprodusent siden norsk korn ikke er genmodifisert. I Brasil har Felleskjøpet i samarbeid med sine leverandører iverksatt sporing av soyabønnene helt tilbake til åkeren. Sporingsprogrammet (Identity Preservation – «IP») følges opp med analyser som dokumenterer at man ikke kjøper genmodifiserte soyabønner. – Landbruket har gjennomgått en kraftig modernisering gjennom mange år. Hvordan har dere klart å effektivisere uten at det har gått på bekostning av viktige verdier?

– Dette er en av de store utfordringene som verden står overfor. Befolkningen øker og forbruksmønsteret endres – flere spiser kjøtt og flere og flere kommer ut av fattigdom og inn i middelklassen. Samtidig har vi et fall i areal dyrket mark pr. innbygger på verdensbasis. Det gjør at det blir viktigere enn før å utnytte jorda – også i Norge. For å sikre dette er Felleskjøpets Fôrutvikling delaktig i innovasjonsprosjekter som gir fordeler for både bønder, forbrukere, miljøet og dyra, sier Røflo. – Det foregår en voldsom utvikling over hele verden. Vi må hente kunnskap utenfra og samtidig har vi i Norge forskning og utvikling som vekker interesse i utlandet. I Norge har vi god dyrehelse, utviklingsorienterte bønder og kort vei fra bås til bord. Dette er nok en viktig forklaring på at forbrukerne ønsker norske kvalitetsprodukter, sier Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Hva synes du om smilefjesordningen?

Gro Ness, 24 år Jeg synes det er en veldig bra ordning. Jeg vil tro gjestene vil se på smilet, og er det ikke bra nok, går de sikkert videre til en annen plass. Da får restaurantene også en tilbakemelding på hva de kan forbedre.

FOTO: ISTOCK PHOTO

Anders Vigen, 35 år Jeg synes det er bra. Dette vil være til hjelp for å finne frem til gode spisesteder, så dette synes jeg høres ut som en god idé! Det vil fungere for meg, i hvert fall på steder der man ikke er så godt kjent.

Smilefjes innføres i hele Norge Fra 2015 kan alle sjekke restaurantenes «karakterer» i form av et smilefjes.

S Kari Lindbakk, 69 år Veldig bra! Jeg tror det er bra for både restauranteier og gjester. Men selv ville jeg ikke gått videre om det var en sur munn, da ville jeg gitt det en sjanse. Jeg har spesielt en favoritt-restaurant her i Trondheim, så selv om de hadde fått noen sure fjes ville jeg gått dit uansett.

Julie Sørum, 21 år Jeg synes det er en god ordning. Da får man litt mer peiling på hva du får servert. Hvis du drar på en ny restaurant vet du jo aldri hva du får, med mindre du har lest noe omtale eller hørt rykter. Men selvfølgelig vil det være kjipt for de som får dårlige vurderinger, men slik er det jo.

Inge Meisler, 42 år Jeg synes dette er bra. Da vet du at du kan gå på et spisested der de har alt på stell, både på kjøkken, mat og service. Om jeg hadde møtt et surt fjes i døra ville jeg mest sannsynlig snudd og gått videre til en annen restaurant.

iden 2008 har det pågått et prøveprosjekt med smilefjes på serveringssteder i Trøndelag og Møre og Romsdal. Hensikten er at du som kunde skal få full oversikt over hvordan Mattilsynet vurderer viktige forhold som hygiene, rengjøring og vedlikehold før du går ut for å spise. – Vi har fått mange gode tilbakemeldinger på prøveordningen fra forbrukerne, sier prosjektleder Bente Elisabeth Lind, ved distriktskontoret til Mattilsynet i Trondheim og Orkdal. Ordningen innebærer at serveringsbedrifter får en «karakter» i form av et smilefjes når Mattilsynet har vært på tilsyn. – Et blidt fjes betyr ingen merknader, og avtagende smil tyder på mer og mer vesentlige avvik. Smilefjeset skal henge godt synlig på spisestedet. Resultatene fra kontrollene blir også liggende på Mattilsynets nettsider, slik at man kan legge opp planene for restaurantbesøk hjemme på sin egen datamaskin.

Skjerpende – Har dere merket at serveringsstedene i Trøndelag og Møre og Romsdal har skjerpet seg? – Ja, virksomhetene er mye raskere til å rette opp feil og mangler enn tidligere. Dialogen med spisestedene har også blitt bedre. Tilsynsformen har absolutt hatt positiv effekt på hygieneforholdene i virksomhetene, sier Lind, som nå skal dele erfaringene med Mattilsynets medarbeidere i hele Norge. Restauranteier i Trondheim, Michael Minervini, er svært fornøyd med ordningen. Vi møter restauranteieren utenfor restauranten sammen med representanten for Mattilsynet. – For oss har ordningen med smilefjes vært veldig bra. Det har også ført til bedre dialog med Mattilsynet. Før så vi ikke så mye til dem.

Nå har vi derimot jevnligere besøk og det gjør også noe med dialogen, sier Minervini. – Skulle det være ting vi ønsker å drøfte med Mattilsynet er det bare å ta en telefon, legger han til. Han driver Una Pizzeria e Bar i Trondheim som har fått store smil av Mattilsynet. Resultatet fra Mattilsynets rapporter står sentralt plassert på innsiden av døren med en gang man kommer inn i restauranten, slik at gjestene tydelig kan se de gode karakterene.

Risikerer mediabråk – Legger dere merke til om gjestene kikker på dette? – Ja, vi ser at noen av gjestene gjør det. Jeg har likevel inntrykk av at gjestene var mer opptatt av prøveordningen i starten, kanskje fordi det da var mye fokus i mediene. Når det går bra med restaurantene er det stille i media, men er det noe negativt er media på plass med en gang. Så det gjør at restaurantene skjerper seg, sier Minervini. – Ordningen virker altså skjerpende? – Ja, absolutt. Man kan ikke bare late som om det er i orden, her må det være i orden. Jeg er helt sikker på at det har gjort oss i restaurantbransjen bedre, sier restauranteieren.

– Vil forplikte Direktør for tilsynsavdelingen hos Mattilsynet, Kristina Landsverk, er glad for tilbakemeldingene fra restauranteier Minervini. – Smilefjes vil gjøre Mattilsynet mer synlig i forhold til publikum som får enkel og grei informasjon som det er lett å forholde seg til. Vi gjør det mulig for forbrukere å foreta et velinformert valg, sier Landsverk. Direktøren har også tro på at næringen

Prosjektleder Bente Elisabeth Lind, ved distriktskontoret til Mattilsynet i Trondheim og restauranteier Michael Minervini. Her med tilsynsrapporten som viser smilefjes for Una Pizzeria e Bar i Trondheim. som helhet vil få en hevet standard. – Smilefjes vil føre til at vi vil føre hyppigere tilsyn med spisteder og være mer synlige ute i bedriftene. Dette satser vi på vil heve standarden på hele næringen. I Norge er det ikke noe kompetansekrav til hvem som håndterer mat. Med smilefjes vil bedriftene imidlertid føle seg forpliktet til å sette seg inn i hva som skal til for å tilfredsstille enkle krav. Uten denne innsikten blir det raskt sure fjes. – Målet vårt er også at Smilefjes skal gi bedre veiledning til bedriftene i forkant, som igjen skal gi dem klare og enkle rammer for hvilke krav de står overfor for å sikre at det serveres trygg mat fra deres bedrift, sier Landsverk.

Dette er smilefjesene:

ANNONSE

Norges eldste bakeri I 150 år har Baker Hansen levert ferske bakevarer. Suksessoppskriften er enkle og ekte oppskrifter, med fokus på kvalitet. Driften er en kontrast til resten av samfunnet, der store fabrikker sender ut produkter til hele Europa. Hos Baker Hansen derimot, har de valgt å drifte virksomheten på den gode og gamle måten, med sine 28 bakere og konditorer. Ikke minst – bakeriet har vært eid av den samme familien i over 150 år. – Vi snur alt på hodet, og satser på dyktige fagfolk. Vi sparer heller ikke på råvarene – det trenger vi ikke. Vi leverer ikke til dagligvare og må ikke forhandle på pris, sier en blid hovedeier, Morten Hals, og legger til at han er fornøyd med den størrelsen Baker Hansen har i dag. De har ikke noe mål om å bli større. For alt fungerer veldig fint. Lange tradisjoner Baker Hansen driver forholdsvis likt som de alltid har gjort, med et varesortiment som både er fremtidsrettet og dynamisk. – Vi bruker 1000 tonn med mel hvert år. Vi er 38 mennesker som har vårt dagliglige arbeid her i Bogstadveien 54, forteller han. Baker Hansen har hatt hovedkvarter der siden 1914. Hver dag produseres femti ulike produkter derfra og transporteres ut til de 30 butikkene, som befinner seg i Oslo og vestover mot Bærum og Drammen til Hønefoss. – Å være ekte, stolte og offensive er vårt ambisiøse motto. For å klare det legges det stor vekt på innovativ virksomhet.

Morten Hals er en av hovedeierne i familiebedriften Baker Hansen og jobber selv i bedriften. For 16 år siden ble den første kaffemaskinen kjøpt inn. Baker Hansen ble forvandlet fra et tradisjonelt bakeriutsalg til de populære kaféene du kjenner i dag. Samtidig tråler de markedet på jakt etter nye produkter og spennende oppskrifter. Brød med personlighet Baker Hansen har alltid hatt stort fokus på utvikling av nye brødsorter. Sunnhet, helse og livskvalitet styrer produktutviklingen. – Grovt Speltbrød er Baker Hansens bestselger blant speltbrød. Vi bruker lang tid

på å bake dette brødet hver dag. Resultatet er et saftig og velsmakende brød som er holdbart i flere dager. Brødet inneholder speltmel, rug, bygg, gjær og salt. Kort og godt! Havrespelt er et annet populært speltbrød. Det innholder heller ikke hvete, men har en deilig smak av havre og valnøtter. Men den absolutte bestselgeren er Hansens Supergrov. Brødet innholder kun sammalt mel, det betyr masse sunne fiber og vitaminer/mineraler som ligger under skallet. Fiberne i brødet er det du trenger i hverdagen, og gir en lang og god metthetsfølelse. Det innholder 100 % grovt mel. – Å lage brød på håndverksmåten er som å drive med levende individer. Vi lager produkter som er følsomme for temperatur, fuktighet, hviletider og måten vi produserer på. Du kan trygt si at våre brød har personlighet, forteller Morten. Kortreiste produkter Baker Hansen har merket kundenes økende bevissthet rundt sunnhet, kortreist mat og produksjonsmetoder. For å møte disse kravene har de inngått et samarbeid med Ousdal Gaard på Hedemarken. En fantastisk gård som ligger ned mot Mjøsa. En gård som i generasjoner har produsert korn. Selve beliggenheten på gårdens åkre gjør at melsorten spelt får spesielt gode vekstvilkår.

– Dette kornet males på en privat mølle på Hamar, og hos oss blir det brukt i et meget godt speltbrød og knekkebrød. Her ser du hvordan Baker Hansen som et gammelt tradisjonsrikt bakeri går i allianse med et jordbruk som også har utviklet sin kompetanse og sine produkter gjennom tradisjoner. – Dette er nok noe vi vil se mer av i tiden fremover, avslutter Morten.

Spelt Spelt er en gammel kornsort som kan spores tilbake til ca. 5000 f.kr. Det har vært dyrket i Europa opp gjennom tidene. Spelt er en robust kornsort som egner seg godt for dyrking i Norge. Den har dypere rotsystem og et kraftigere skall enn hveten. Derfor er den mer motstandsdyktig enn hveten og trenger mindre sprøytemidler. Glutenet i spelt er svakere enn det i hveten. En del mennesker som reagerer på hvetemel kan isteden spise spelt, men dette gjelder ikke folk med cøliaki.

www.bakerhansen.no

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

– Vi aksjonerer lynr Mattilsynet kommer helst uanmeldt når de reiser ut på sine inspeksjoner til norske bedrifter.

Norge utfører Mattilsynet mer enn 55 000 tilsyn, hvorav 45 000 ute hos bedriftene. Med andre ord utføres mye av Mattilsynets arbeid i felten. Blant de mange medarbeiderne til tilsynet finner vi seniorinspektør Kari Dommarsnes. Hennes arbeidsfelt består blant annet av inspeksjoner hos sykehuskjøkken, restauranter, kantiner og butikker. Felles for inspeksjonene som Dommarsnes utfører, er at de foretas helt uten forvarsel. Bedriften hun besøker i dag, er imidlertid varslet om at vi kommer. – Vi kan aksjonere lynraskt når vi ankommer inspeksjonsstedet. Noen ganger drar vi på oss frakken idet vi går inn døren og viser legitimasjon på at vi kommer fra Mattilsynet, sier inspektøren med iver i blikket. Vi er med inspektøren til Matvarehuset Ultra i Østensjøveien i Oslo. Vellukten fra ferskvareavdelingen brer seg i varehuset. Det bys frem nygrillet kylling, varme gryteretter og sprøstekt ribbe. – Ja, det kan påvirke sultfølelsen, og man kan få lyst til å kjøpe med seg mat etterpå, innrømmer Dommarsnes og ler.

Hyggelig møte Det blir et hyggelig møte mellom Matvarehuset Ultra og inspektøren fra Mattilsynet. – Vi synes alltid det er positivt å få besøk fra Mattilsynet. Hos oss foretar vi også selv ukentlige sjekker. I tillegg har vi kontroll av en uavhengig aktør tre ganger i året. Dette er noe vi selv bestiller, og de går den samme sjekkrunden som Mattilsynet, forteller ferskvaresjef hos Ultra, Susanne Svarverud. De aller fleste bedriftene er positive når Mattilsynet kommer på besøk, bekrefter Dommarsnes. Opp av frakken til inspektøren stikker et måleinstrument. Dette brukes til å måle temperaturen på maten. Men det er ikke målingene som har førsteprioritet når inspektøren ankommer et sted. – Vi forsøker først å få et raskt overblikk over

Ferskvaresjef Susanne Svarverud, hos Meny-Ultra på Bryn Senter, synes det er bare hyggelig med besøk fra Mattilsynet. lokalene før vi går dit vi tror det kan være kritisk. Vi er raske med å komme oss ut på kjøkkenet, der vi kan oppleve at det er stor aktivitet fordi ryktet har spredd seg om at Mattilsynet er i lokalet. Hun forteller at de kan observere kjøkkenpersonale på vei inn til kjølen med mat som kanskje har ligget fremme en tid. – Slikt blir notert, og vi ber om en forklaring. Dette blir igjen konfrontert fortløpende med den ansvarlige i bedriften. Det kan for eksempel bli spurt om hva som har skjedd med varene som lå i vasken akkurat idet vi kom inn: «De varene er borte nå – hvor er det blitt av dem?» Svaret er ofte: «Nei, det lå ikke noe i vasken.» – Mange legger også kortene på bordet og vedgår at varene var lagt der ved en feil. – Svarene vi får fra den ansvarlige blir notert. I neste omgang ber vi om at det utar-

beides rutiner slik at vi slipper å se slikt igjen, forklarer inspektøren.

Etterlyser kompetanse Seniorinspektøren mener foretakene selv må være mer bevisste på sitt eget ansvar, slik Matvarehuset Ultra har vist. Spesielt mener hun mange restauranter ikke er godt nok kjent med grunnleggende krav, for eksempel temperatur på mat. Langt mindre kjenner de det øvrige regelverket. – Vi har ikke mulighet til å kontrollere alt som foregår rundt om i bedrifter som håndterer mat. Ansvaret for å lage trygg mat ligger hos bedriftene selv. Vår jobb er å sjekke om de faktisk tar det ansvaret. – Det er mange inspektører som skulle ønske at det var et krav til kompetanse for å få starte en næringsmiddelvirksomhet. Hvis de ansvarlige for virksomheten hadde

måttet gjennomføre et kurs i hygiene, og fått en innføring i regelverket, ville det lettet arbeidet vårt og ført til tryggere mat til forbrukerne. Vi hadde kanskje også fått luket ut de som ikke bør drive med mathåndtering. Først når vi har vært på kontroll og sett at forholdene ikke er gode nok, setter foretaket inn tiltak.

Rutiner Vi henger på inspektøren videre rundt i lokalet.. Her blir rutinene gjennomgått av inspektøren, som noterer og måler. Vaskemuligheter, kjøle- og varmetemperaturer, rutiner for matsporing og rutiner for ansvarshavende dersom sjefen er borte, blir gjennomgått. – Jeg går alltid til håndvasken tidlig i kontrollen. Der får vi sjekket at det er såpe tilgjengelig og berøringsfrie blandebatterier

Kan man fryse tinte reker på nytt?

Er det greit å oppbevare brød i handleposer?

Hovedregelen er at reker, som andre matvarer, ikke bør fryses inn to ganger. Innfrysing og etterfølgende tining vil kunne redusere den hygieniske kvaliteten vesentlig. Hvis du derimot renser og vasker rekene, kan du fortsatt ta vare på dem en kort periode ved kjøling eller fryse dem ned.

Nei, brød bør oppbevares i emballasje som er laget for direkte kontakt med næringsmidler, og det er ikke handleposer. Mange poser er laget av resirkulerte materialer, og disse kan avgi uheldige fremmedstoffer til maten. Merkingen skal opplyse om emballasjen er ment for kontakt med næringsmidler. Glass- og gaffelsymbolet er ett av flere merkealternativer. Poser kan også ha en karakteriserende varebetegnelse, for eksempel ”brødpose” eller ”matbokspose”. Beskrivelsen «for næringsmidler» eller «for mat» oppfyller også regelverkets merkekrav. Noen butikkjeder har begynt å merke handleposene sine med at de ikke er egnet som matemballasje.

Kilde: Matportalen.no

FOTO: ISTOCK PHOTO

raskt

Gode rutiner er viktig ved håndtering av mat.

FOTO: ISTOCK PHOTO

på kranene. Håndvasken er viktig, den kan si mye om bedriften. Etter en runde på lagerrommet bak i butikken er vi nå ved kjøttdisken. Her ligger alt som brer om seg av gode lukter. Inspektøren henter frem måleapparatet, og temperaturene på delikatessene blir testet. – Her i disken med varmholding er det viktig at maten holder over 60 grader siden den blir liggende der en stund. Vi finner ut hvilke rutiner bedriften har for dette, og hvilket tidsaspekt de har for varmholding, sier Dommarsnes, som legger til at rutiner er svært viktig. – Det handler alltid om å ha gode rutiner hele veien, fra maten kommer inn, til den selges. De rutinene ser ut til å være i orden her hos Matvarehuset Ultra, så her kan vi bare pakke sammen og reise videre, smiler inspektøren fornøyd.

ALLE FOTO: HASLIEN FOTOGRAFENE

Formålet er å sikre at det som havner på middiagsbordet er trygt å spise.

Er det ok å spise mat som har falt på gulvet. Jeg har hørt at så lenge det plukkes opp innen to minutter, er det greit?

Kan jeg bruke engangshansker i stedet for å vaske meg på hendene når jeg arbeider med mat?

Tid spiller ingen rolle. Vi tråkker på gulvene, og overflaten har ikke samme hygieniske kvalitet som bord og arbeidsbenker. Hovedregelen ved all produksjon, tilberedning og omsetning av mat er at råvarer (og ferdige produkter) som har vært i kontakt med forurenset materiale, skal fjernes eller kasseres. Skulle du miste eplet eller brødskiven på gulvet hjemme, stiller det seg annerledes. Her kjenner du forholdene bedre og bør bruke skjønn og fornuft før du avgjør om maten skal gå i bøtta eller ikke.

Hansker er ikke en erstatning for håndvask, men et supplement for å opprettholde god håndhygiene. Ett sett med hansker kan bare brukes til én arbeidsoperasjon, så hyppig skifte er nødvendig hvis du arbeider med oppgaver med ulik forurensningsgrad. Du kan med andre ord ikke arbeide med rått og varmebehandlet kjøtt uten å skifte hansker mellom oppgavene. Kilde: Matportalen.no

Alltid 100% norsk kjĂ¸tt

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

HACCP

Miljøsikring

Validering

Desinfeksjon

CIP-anlegg Hygienisk design Skum- og cip-rengjøring Kompetanse og kvalitet Sertifisering Sentralvaskeanlegg Doseringsanlegg for H202 Avlusing Allergenstyring Rådgivning Automatvask av transportbånd

LEAN

Revisjon

Miljøvennlig

Service og ettermarked

Rask montasje

AGD-behandling

Fiskevelverd

Medisinsk peroksid- PARAMOVE R

Merdbehandling

ACG kompetanse á la carte Aquatic Concept Group har 60 engasjerte ansatte i Norge, som hver dag jobber sammen med våre kunder for å løse trygg mat relaterte utfordringer som matbransjen til en hver tid har. Vårt konsept har gitt oss en unik samlet kompetanse, fleksibilitet og gjennomføringskraft, som vi bruker til å skape trygghet og resultater for våre kunder. Vi er en organisasjon i kontinuerlig endring og forbedring. Dette sikrer at våre løsninger møter våre kunders forventninger på en profesjonell måte. Vi leverer kompetansestøtte, tjenester, utstyr og produkter gjennom våre selskaper i Norge, Skottland, Irland, Canada, Chile, Australia og USA. Få mer informasjon om vår rikholdige meny på vår nettside: www.aquatic.no Velbekomme!

Aquatic Concept Group Leverandør av kurs, revisjon, sertifisering og konsulenttjenester til matindustrien

Leverandør av manuelle og automatiserte vaskeanlegg til bruk i matindustrien, brønnbåter og større badeanlegg

Leverandør av kjemiske produkter samt miljøog lagringsmateriell til mat-, transportog mekanisk industri

Leverandør av miljøvennlige produkter for bekjempelse av virus, bakterier og parasitter i ferskvann og sjøvann

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Bør du bekymre deg for plantervernmidler i maten? D

et ligger grundig vitenskapelig forskning bak alle kontrollene som myndighetene gjennomfører. Når et nytt plantevernmiddel godkjennes for bruk, kjører myndighetene et føre var-prinsipp der grenseverdien settes så lavt som mulig. En grenseverdi kan nemlig sammenlignes litt med en fartsgrense. – Akkurat som ulike typer veier har behov for ulik fartsgrense, har de ulike plantevernmidlene ulik giftighet og dermed behov for ulike grenseverdier. Om grenseverdien overholdes, er maten du spiser trygg, sier Are T. Sletta, seksjonssjef i Mattilsynet. Han forklarer videre at Mattilsynets oppgave er å overvåke disse grenseverdiene. – Formålet er å sikre trygg mat og ha tilsyn med at det er korrekt bruk av plantevernmidler ved produksjon i Norge. Overvåkingen sikrer at grenseverdier overholdes og å avdekke eventuelle problemområder som krever økt oppmerksomhet fra myndighetene. Overvåkingen vil også avdekke eventuell ulovlig bruk av plantevernmidler i produkter.

Nødvendige gifter – Hvorfor kan ikke Mattilsynet bare forby plantevernmidler? – Vi i Norge – i likhet med resten av verden, er avhengig av plantevernmidler for å produsere nok mat. Vår plassering i kalde nord gjør at vi er skånet for en rekke sykdommer og insekter som andre deler av verden strever med. Men også i Norge er vi avhengig av plantevernmidler for å oppnå ønsket kvalitet og avlingsmengde. Spørsmålet blir snarere hvor mye og hvilke plantevernmidler vi er avhengig av. Vi er opptatt

av å begrense bruken av plantevernmidler. – Generelt viser overvåkingen av frukt og grønnsaker på det norske markedet at det ikke er mye plantevernmiddelrester, og at det er trygt å spise maten. Videre er grenseverdier for plantevernmiddelrester i mat satt svært lavt, sier seksjonssjefen.

Endrer grenseverdier – Mattilsynet har lettet på grenseverdiene på plantevernmidler som dere først var strengere i forhold til. Er ikke grenseverdiene absolutte? – Så lenge det ikke er spesifikt søkt om å bruke et plantevernmiddel på en spesiell vekst settes grenseverdien lavest mulig. I praksis er dette den laveste verdien som kan måles, noe som vil si at stoffet er forbudt. Senere, når middelet er vurdert til bruk på nye vekster, justeres grenseverdien i henhold til den nye kunnskapen. Fordi utgangspunktet var det laveste nivået hvor det overhodet var mulig å påvise stoffet, vil den nye grensen kunne være høyere dersom forskningen kommer fram til at det faktisk er trygt å fastsette høyere verdier, sier Sletta. – Hva skjer når et produkt overskrider grenseverdiene. Blir det trukket tilbake fra markedet? – Mattilsynet følger opp virksomheten ved funn over grenseverdi. Produsent/ importør blir kontaktet og fulgt opp av Mattilsynets distriktskontor. Dette kan for eksempel være i form av nye kontroller hos grossisten, men også at produkter blir trukket tilbake. – Er Mattilsynet alene om å bestemme grenseverdier? – Mattilsynet jobber for å redusere bruken av plantevernmidler. Men som medlemmer av EØS har vi forpliktet oss til å følge EU reglene, og EØS-avtalenforplikter oss til å implementere EUs grenseverdier i norsk rett. Norge har med andre ord ikke mulighet til å si nei til grenseverdier som er vurdert tillatt i EU. Så er det vår plikt å si ifra om vi mener reglene ikke er forsvarlige. Da må vi dokumentere våre påstander og forsøke å vinne frem, sier Sletta.

Er det mer plantevernmidler i importert mat? Generelt finner vi flere plantevernmiddelrester i importert frukt og grønt enn i norske produkter. Resultatene fra Mattilsynets overvåking viser også flest funn av plantevernmiddelrester i produkter importert fra land utenfor Europa. Høyere restmengder i importvarer kan forklares med at det finnes flere godkjente plantevernmidler i andre land. Både for importprøver og prøver av norske produkter er mengden av reststoffer som påvises som oftest lave i forhold til grenseverdiene for stoffene.

Kilde: Matportalen.no

FOTO: HASLIEN FOTOGRAFENE

Mange er bekymret for plantevernmiddelrester i maten, men myndighetene har et strengt system for å kontrollere dette.

FOTO: ISTOCK PHOTO

Er barn og babyer tilstrekkelig beskyttet mot plantevernmidler? Det brukes store sikkerhetsmarginer i vurdering av risiko for mennesker generelt, nettopp for å ta høyde for at noen, som barn, er mer følsomme enn andre. I tilegg til dette er det satt egne grenseverdier for rester av plantevernmidler i barnemat, morsmelkserstatninger og tilskuddsblandinger. Grenseverdiene er så lave at det i praksis ikke skal finnes rester av plantevernmidler i frukt og grønnsaker som skal inngå i barnemat, morsmelkserstatninger eller tilskuddsblandinger. Derfor anser man at barn er tilstrekkelig beskyttet av grenseverdiene som settes.

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Forskerne gjør risikovurderingene Arbeidet til Mattilsynet skal være basert på risiko- og konsekvensanalyser. Mattilsynet bruker kunnskapen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, kunnskapsinstitusjoner og andre miljøer

Du finner mer informasjon om Vitenskapskomiteen for mattrygghet på komiteens nettsider www.vkm.no og på bloggen deres www.tryggmatbloggen.com

ANNONSE

Vitenskapskomiteen for mattrygghet gjør risikovurderinger for Mattilsynet.

itenskapskomiteen for mattrygghet har som oppgave å gjøre åpne, uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet. – Oppgaven til VKM er å levere uavhengig, vitenskapelig beslutningsgrunnlag av høy faglig kvalitet. Mattilsynet skal gi råd, vurdere tiltak og utvikle regelverk basert blant annet på risikovurderingene som vi kommer med, sier Astrid Bjerkås, kommunikasjonssjef hos Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Rundt 90 eksperter fra vitenskapelige institusjoner i Norge er oppnevnt av Helse- og

omsorgsdepartementet til å gjøre risikovurderinger i VKM. – Når VKM vurderer risiko, oppsummerer vi og bruker tilgjengelige forskningsresultater og data som kostholdsundersøkelser og analyseresultater av mat. Vitenskapelige funn og data kommer fra vitenskapelige artikler og publiserte dokumenter. Vi forsker ikke selv, forteller Bjerkås. VKM følger internasjonale retningslinjer og standarder for risikovurderinger på ulike fagområder, og vurderingene skal være etterprøvbare. – Det skal være full åpenhet rundt risikovurderingene som vi gjør for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Det skal være mulig for andre å ettergå det vi gjør. Alle rapporter publiseres på nettsidene våre, sier Bjerkås. Medlemmene i VKM oppnevnes av Helseog omsorgsdepartementet. VKM skal bidra til å sikre trygg mat. VKM ble opprettet samtidig med Mattilsynet for ti år siden.

Kaffehuset Friele ønsker å tilby kaffe som er produsert på en kvalitativ, miljøvennlig og sosialt ansvarlig måte. Kaffehuset Friele kjøper kaffe som er sertifisert gjennom Utz Certified, og andelen sertifisert kaffe øker stadig.

DET ER BEDRE MED LØNNSOM DRIFT.

Utz sertifiserte kaffefarmer får opplæring i godt entreprenørskap. Målet er at kaffefarmen skal produsere bedre kvalitetskaffe med lavere utgifter. Dette gir høyere inntekter til kaffefarmen, som igjen gir mulighet for å investere i bedre redskaper og utvikling for de ansatte. Lær mer om Utz Certified på friele.no/samfunnsansvar

www.utzcertified.org

! t e k l o f l i t t e h Sunn

Paprika er godt for helsa og hjertet ditt!

Nei til moms pĂĽ frukt og grĂ¸nnsaker! Vi fortsetter ĂĽ holde prisene nede

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Krevende å finne smittekilder Selv om det er gode rutiner for oppklaring av smitte i mat kan det være litt av et detektivarbeid å finne smittekilder.

aten i Norge er trygg å spise, men likevel er det nesten umulig å forhindre at noen blir syk på grunn av smitte i mat – ofte på grunn av rutiner som svikter. Da er det viktig for Mattilsynet å komme raskt på banen for å få smittekilden fjernet fra markedet. Det kan forhindre at flere blir syke. – Oppklaring av matbårne sykdomsutbrudd i befolkningen kan være svært ressurskrevende, sier seniorrådgiver Laila Jensvoll hos Mattilsynet. FOTO: ISTOCK PHOTO

Detektivarbeid Det er mange fagetater som kan bli satt i sving under de mest alvorlige tilfellene av et utbrudd. Når saken havner på Mattilsynets bord, nedsettes en egen gruppe som skal koordinere arbeidet med å finne årsaken til utbruddet. – Noen ganger kan det være litt av en detektivjobb å finne frem til smittekilden. Vi intervjuer pasientene som har blitt syke, ser på kvitteringer av hva de har kjøpt, og hvor de har spist. Så tar vi prøver av maten vi mistenker, forklarer Jensvoll. Dette var eksempelvis arbeidsmetoden til Mattilsynet rundt et utbrudd av hepatitt A tid-

Mange dyktige medarbeidere i ulike etater kan bli satt i sving når man skal spore smitte. lig i våres. Til slutt fant man smitten i en skogsbærkake som er importert fra Tyskland. – Etter at to av dem vi intervjuet fortalte at de hadde spist denne kaken begynte brikkene å falle på plass. Når vi så presenterte dette for de øvrige, viste det seg at de også hadde spist av den samme kaken.

Realistisk øvelse Siden det årlig opptrer en rekke utbrudd, har det vært mulig å trene på og modifisere prosedyrene rundt matbårne sykdomsutbrudd.

Det arrangeres kurs om ansvar og oppklaringsmetoder for ansatte i Mattilsynet. I fjor høst ble det gjennomført en nasjonal øvelse som involverte flere hundre personer. – Øvelsen inneholdt et realistisk scenario som involverte mange medarbeidere og ledd på alle nivåer i Mattilsynet. Hensikten var å øve på håndtering av et stort nasjonalt sykdomsutbrudd forårsaket av mat. Det var med 170 interne aktører som spilte pasienter, fastleger og restauranter, samt 5 reelle produksjonsvirksomheter som spilte seg

selv. Det var også en egen stab journalister som ble spilt av folk fra Mattilsynet. – Øvelsen gikk over tre dager og hadde 60 observatører fra Mattilsynet, næringen og representanter fra myndigheter i andre land. – Ved Mattilsynets hovedkontor ser man stadig forbedringsmuligheter, som avdekkes både under beredskapsøvelser og ved håndtering av reelle hendelser. Hver gang man avdekker svakheter får man en mulighet til å rette opp og styrke det som ikke fungerer optimalt, sier Jensvoll.

Pølsesalg for én dag Du er ikke alltid pliktig til å melde fra til Mattilsynet når du setter opp en bod.

Her er en huskeliste som du kan bruke for å sikre at salgsboden er i orden, og at maten du serverer, er trygg:

ersom ditt idrettslag, din forening eller lignende selger frukt og grønt, kaker, pølser, is eller brus eller steker vafler på nasjonaldagen, er det ikke plikt til å melde fra til Mattilsynet på forhånd. Du er likevel omfattet av kravene i Matloven, og har plikt til å sørge for at organiseringen og gjennomføringen er slik at hensynet til renhold og hygiene er ivaretatt. Det er mye å tenke på for den som skal tilby enkel mat for eksempel under en 17. mai-feiring, helt fra innkjøp av matvarene og til du kan si “vær så god” til dine kunder. Mulighetene for å forårsake matforgiftninger er dessverre til stede. Har du for eksempel tenkt på at mat som for eksempel pølser, hamburgere og vaffelrøre skal holdes kjølig helt til maten skal lages? Bakterier i mat formerer seg raskt hvis det er for varmt og det går for lang tid.

• Pass på at maten ikke forurenses. • Tilstrekkelig kjøleinnretning må være på plass. • Ved oppvarming og steking må temperaturen være tilfredsstillende. • Ta med nok kjeler og annet utstyr for å lage maten. • Påse at utstyret du bruker er rent. • Det kan ofte være dårlige muligheter for personlig hygiene på salgsstedet. • Tilfredsstillende mulighet for vask av hendene skal være på plass. Hvis det er mangel på håndvask, kan engangsservietter være et alternativ. Du finner mer informasjon på Mattilsynets nettsider: www.mattilsynet.no. Du behøver ikke melde fra til mattilsynet når du skal ha pølsesalg for en dag.

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet ANNONSE

FOTO: HASLIEN FOTOGRAFENE

– Trygg mat er viktigst – Gode rutiner og etterlevelse av disse er det som skal til for å sikre trygg håndtering av mat i butikkene, sier trygg mat-sjef Torill Gløersen i Meny-Ultra. I Meny-Ultra jobber man systematisk for å få alle ansatte til å ta ansvar for trygg mat. Kundene skal få en god handleopplevelse gjennom ryddige og rene butikker med ansatte som har god kunnskap om hvordan man håndterer mat. – For å oppnå dette har vi hygieneopplæring av alle ansatte samt forskjellige kurs knyttet til fagkunnskap om produktene vi selger, sier Torill Gløersen. Hun har det overordnede ansvaret for at daglige rutiner og kontroller blir fulgt opp i de 192 Meny- og Ultra-butikkene med til sammen ca 10 000 ansatte. – Vi har obligatoriske nettkurs for samtlige ansatte. Det er et basiskurs som gjelder for alle som jobber i butikkene. Her blir de ansatte drillet på at hver og en har et ansvar for å sikre trygg mat. For de som jobber med ferskvare er det i tillegg et kurs om håndtering av mat i ferskvareavdelingene.

Gløersen har et stort team med seg som fordeler ansvaret for tilsynet hos de mange butikkene. – Disse rapporterer igjen inn til meg om hvordan rutinene blir fulgt opp. Det er et ganske omfattende arbeid som utføres i den daglige driften og det handler om å etterleve de rutiner vi har. – Det starter i varemottaket der vi sjekker at vi har fått de rette forsendelsene og at temperaturen er riktig på de varene som kommer inn. Deretter må vi sørge for at varene kommer fort videre og at det ikke blir noe opphold i kjølingen. Når produktene kommer ut i butikken er det automatisk temperaturovervåkning som varsler dersom temperaturene blir for høye. Veldig kort, kan vi si at trygg matrutinene omfatter: God hygienisk håndtering, spesielt i ferskvaren. Riktig lagringstemperatur på kjøl / frys. Riktig varmebehandling og

varmholding på mat som selges varm. Og sist men ikke minst, riktig merking av matvarene. I tillegg til kursing av ansatte har vi interne kontroller for å sjekke om rutinene opprettholdes. – Mattilsynet er ikke i alle våre butikker i løpet av et år. Det er tross alt vi som har ansvaret for at den maten vi selger er trygg. Derfor gjennomfører vi egne interne revisjoner i samtlige butikker 4 ganger pr. år. I tillegg har vi revisjon fra Anticimex for å kalibrere at våre egne kontroller er gode nok. – Føler du at du har den øvrige ledelsen i ryggen når det gjelder arbeidet med mattrygghet? – Ja, absolutt! Dette er et av basispunktene for driften og er veldig høyt prioritert. Vi er Norges største supermarked og folk forventer kvalitet. Og det skal vi levere!

Meny–Ultra • En del av NorgesGruppen – Norges største handelshus. • Meny er Norges største supermarkedkjede. • Meny-Ultra har en markedsandel på ca. 11 % • 192 butikker med ca. 10 000 ansatte • Meny – Supermarkeder med ca. 12 000 varelinjer. • Ultra / Centra / Jacobs – Store supermarkeder med ca. 20 000 varelinjer • Meny-Ultra er Miljøfyrtårnsertifiserte Dagligvarekjeder, hvilket betyr at både butikker og hovedkontor er Miljøfyrtårnsertifisert. • Hos Meny-Ultra får kundene hele handlelisten på ett sted. Kvaliteten og utvalget er stort, og det er alltid muligheter for smarte kjøp.

FOTO: ISTOCK PHOTO

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Trygt å spise oppdrettsfisk Norsk oppdrettsfisk får tett tilsyn og kontroll gjennom alle livsfaser – fra innholdet i foret den spiser, til hvilke behandlinger den har vært gjennom før den havner på tallerkenen din. Det er for å sikre at den er trygg å spise. mest om og hvor vi virkelig kan dokumentere at den er trygg. Men, selv om fisken er trygg å spise er det andre problemer knyttet til selve produksjonen. Eksempler på dette kan være fiskevelferd, lakselus og fiskesykdommer, sier Christine.

Stor kunnskap Miljøgifter kan være skadelig for helsen vår, om vi får i oss for store mengder. Slike stoffer finnes overalt. – Dette har det blitt forsket på i mange år, og forskere vet mye om hvor skadelige de enkelte stoffene er. Christine forteller at forskernes kunn-

Langt under grenseverdiene Oppdrettslaksen er den mest gjennomanalyserte arten vi har. Overvåkningen har

pågått siden 1998 og Mattilsynet tar hvert år 12 000 prøver av oppdrettsfisk, der laks utgjør den største andelen. Disse analyseres for en lang rekke stoffer, ikke bare for miljøgifter, men også for forbudte stoffer og for rester av lovlige legemidler. Samtidig viser analysene at fisken ikke er fri for miljøgifter, men er på et nivå som ligger langt under grenseverdier som er satt. – Nivåene av miljøgiftene i oppdrettslaks har faktisk gått ned de siste ti årene, og er nå veldig lave. De er faktisk lavere enn nivået i villaks og annen fet villfisk. Det finnes noen miljøgifter i all mat, så det å spise mat uten miljøgifter er ikke mulig. – Derfor må du alltid veie de positive sidene opp mot de potensielt skadelige i mat. Og basert på internasjonale anerkjente rapporter viser det seg at det er mye farligere å la være å spise sjømat, avslutter Christine.

Prøver fra hele landet Det er Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) som utfører selve analysene for Mattilsynet. FOTO: MATTILSYNET

aktisk kan vi spore den fra middagstallerkenen og helt tilbake til hvilket anlegg den kommer fra, forteller Christine Børnes. Hun jobber i Mattilsynet med uønskede stoffer i fisk og sjømat. Diskusjonen om det er trygt å spise oppdrettsfisk dukker opp med ujevne mellomrom. Det er særlig hvor mye miljøgifter som er i oppdrettsfisken og hvilken effekt disse kan ha på helsen, som diskuteres. – Jeg syns det er flott at folk er opptatt av hva som er sunt og hva som er i maten vi spiser. Likevel blir jeg like forundret hver gang diskusjonen rundt oppdrettsfisken kommer opp. Dette er den fisken vi vet aller

skap blir vurdert av uavhengige ekspertkomiteer. Ekspertene vurderer kjente eller mulige uønskede helseeffekter som kan oppstå som følge av eksponering for det aktuelle næringsmiddelet. Og utfra dette gir de anbefalinger. – Mattilsynet tar så inn anbefalingene i regelverket. Det betyr at vi setter regler for hvor mye av ulike stoffer som er tillatt i maten. Vi kan også gi anbefalinger om at folk bør spise mindre av enkelte matvarer som bidrar mye til inntak av det uønskede stoffet, forteller Christine. Men det stopper ikke der, for Mattilsynet sikrer at reglene følges gjennom tilsyn og kontroll. – Vi har et system der produsenter først må godkjennes. Vi går på tilsyn og kontrollerer produksjonen. Endelig tar vi prøver og analyserer innholdet i laksen.

ver høst legger NIFES frem en rapport som sier noe om tilstanden til norsk fisk. Rapporten bygger på prøver som er tatt fra slakterier og oppdrettsanlegg over hele landet hele året gjennom. Rapporten som ble lagt frem høsten 2013 bygde på ana-

lyser av totalt 11 585 oppdrettsfisk i året 2012, der filet fra 9995 fisk og lever fra 1590 fisk ble analysert. Her ble det slått fast at det ikke er rester av ulovlige legemidler i oppdrettsfisk. Samtidig viser rapporten at det ikke er gjort funn av lovlige legemidler, organiske miljøgifter eller tungmetaller over grenseverdi. Mattilsynet tar ut prøver av fisken til et eget overvåkningsprogram på ulike fremmedstoffer som NIFES analyserer. Overvåkningsprogrammet har vært gjennomført i Norge siden 1997. Det er aldri funnet helsefarlige restmengder av noen av de 45 stoffene det analyseres for.

TIDENES GRILLSORTIMENT Et unikt samarbeid gir unike varer!

I år har Coop utviklet et stort og unikt grillsortiment. Med på laget har vi verdens mest kjente leverandør av kvalit etsgriller – Weber. Alle våre produkter er grillet i «Webers grillakademi» av Web ers egne kokker. På den måten har vi ku nnet merket våre grillprodukter m ed grillmetode og anbefalt grilltid. Vi legger ikke skjul på at vi også har fått noen grilltips av Web er, og sammen har vi utviklet noe vi er sv ært stolte av. Det gjør deg enda be dre rustet til å skape en perfekt gr illopplevelse!

Se hele sortimentet med tips og grillmetoder på coop.no/grillperfekt

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

ANNONSE

Kos deg

med maten! Animalia er et av Norges ledende fag- og utviklingsmiljøer innen kjøtt- og eggproduksjon.

Foto: Matprat / Mari Svenningsen

Vi tilbyr norske bønder og norsk kjøtt- og eggbransje kunnskap og kompetanse gjennom e-læring og kursvirksomhet, forsknings- og utviklingsprosjekter, husdyrkontroller og dyrehelsetjenester. Animalia samarbeider med både bøndene, kjøtt- og eggbransjen og Mattilsynet om håndtering av smittsomme dyresykdommer og matbårne sykdomsutbrudd.

Et måltid skal handle om hygge og smaksopplevelser – ikke bekymring for å bli syk. Når bonden skal produsere råstoff til sunn og trygg mat, forutsetter det god dyrehelse og lav smittefare. Den gode dyrehelsestatusen i Norge er et resultat av geografisk plassering, systematisk avlsarbeid, en tradisjon for organisert sykdomsbekjempelse og forebyggende helsearbeid på gård. Vi har også en strengt regulert import av levende husdyr, ferske animalske produkter og råvarer til dyrefôr.

Kjøttbransjen overtar ansvaret for å produsere trygt kjøtt idet dyret ankommer slakteriet. Gode slakteog nedskjæringsrutiner reduserer sjansen for at kjøttet forurenses. I industrien foredles råvarene til ferdige produkter. Mattryggheten sikres gjennom varmebehandling, salting, røking og speking – teknikker brukt gjennom generasjoner for å ta vare på maten. I tillegg hindrer en ubrutt kjølekjede farlige bakterier i å vokse.

Når kjøttproduktet har kommet inn på kjøkkenet, avhenger risikonivået også av deg. Sørg for god kjøkkenhygiene og riktig behandling av råvarene. Selv om risikoen for å bli syk av kjøtt og egg i Norge er svært lav, kan ingen gi garantier mot matforgiftning. Animalia samarbeider med bonden og kjøtt- og eggbransjen om kompetansebygging, forskning og teknologiutvikling gjennom hele verdikjeden for at du ikke skal bli syk av maten du spiser.

Noen gode kjøkkenråd:

• Norge har det laveste forbruket av antibiotika

•

• Forekomstene av Salmonella og Campylobacter

• •

Redskaper brukt til rått kjøtt bør holdes adskilt fra redskaper brukt til stekt og kokt mat. Du bør ikke legge det ferdigstekte kjøttstykket på samme tallerken som du la det rå stykket på. For hele kjøttstykker er det nok å steke overflatene godt. Det er der bakteriene er. Fjørfekjøtt bør alltid gjennomstekes. Produkter som ikke er varmebehandlet vil alltid medføre noe risiko. Du bør ikke spise kalde pølser rett fra pakken, og kvernet kjøtt bør gjennomstekes siden bakterier på overflaten av kjøttstykket kan bli blandet inn i kjøttdeigen.

i husdyrproduksjonen i Europa.

• •

er svært lave i Norge. Slaktehygienen har aldri vært bedre, og industriproduserte kjøttprodukter er trygge. Norske egg er fri for Salmonella.

www.animalia.no

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

HVOR ER bakteriefe Avtrekksvifte

Demonter filteret og rengjør avtrekksviften etter behov.

reagere i kontakt med varme, andre kan skille ut stoffer i kontakt med bestemte typer næringsinnhold.

Matbokser

Blandebatteri

Armaturen er et berøringspunkt som kan samle bakterier. Bruk en desinfiserende spray spesielt på blandebatteriet og springen hver gang du vasker, aller helst hver dag.

Bør vaskes hver dag, selv om de ikke ser skitne ut.

Kjøleskap

Matvarer som må oppbevares kjølig, bør settes i kjøleskapet. Temperaturen i ditt kjøleskap bør være 4 ºC eller lavere. Lav temperatur hindrer bakterievekst i matvarene. Lett bedervelig mat plasseres nederst, der det er kaldest. Ikke sett varm mat i kjøleskapet. Temperaturen stiger, og kondens gir gode vekstmuligheter for bakterier.

Gjenoppvarming

Når du varmer opp matrester, så pass på at de blir gjennomvarme. Skal maten holdes varm før servering, må den holdes rykende varm.

Brødboks

Ved rengjøring av denne, bruk støvsuger fremfor våt klut.

Håndvask

Vask hendene før du lager og spiser mat, mellom håndtering av ulike råvarer og etter toalettbesøk. Om mulig: Ikke lag mat til andre når du har magesyke, vondt i halsen eller betente sår på hendene.

Tørrmat

Tørrmat skal oppbevares tørt. Det farligste er biller. Tørrvarer kan med fordel plasseres i tette plastbokser, slik at en eventuell forekomst av biller i et produkt ikke sprer seg. Ved rengjøring av skuffer og skap bør støvsuger brukes framfor våt klut.

Stekeplate

Ved 70–80 ºC drepes de aller fleste bakteriene. Fjørfekjøtt og oppmalt kjøtt bør gjennomstekes. Ved steking av hele kjøttstykker (biff, koteletter mv.) er det nok at overflatene stekes godt, fordi bakteriene finnes her.

Kluten

Kan være en bakteriebombe. Vask den i maskin på 60 ºC eller legg den i klor. Om du har vasket benken etter mye søl, så bør den vaskes. Bytt klut ofte. Bruk den aldri på gulvet. Kjøkkenpapir er et godt alternativ til kluter.

Redskaper

Vask kniver og skjærebrett ofte, og hold rent på kjøkkenbenken. Noen kjøkkenredskaper i sort plast kan avgi stoffene primære aromatiske aminer (PAA). Be forhandler om garanti for at produktet er helsemessig sikkert å bruke. Vurder eventuelt å kaste gamle redskaper du ikke vet opphavet til.

Kasseroller

Er det lenge til maten skal spises, er det bedre å kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen. Sett kasserollen i kaldt vann og rør om. Deler du maten i mindre porsjoner, går nedkjølingen raskere.

Oppvarming av mat

Skal maten holdes varm i lengre tid før servering, må temperaturen minst være 60 ºC. Blir maten lunken, kan bakterier vokse opp og føre til matforgiftning.

Blir det trygg mat av dette?

Mikrobølgeovn

Varm maten i bokser beregnet på dette, ikke i gamle isbokser. Noe materiale kan

ALLE FOTO: ISTOCK PHOTO

Jeg opplever ofte at handlekurvene i matvareforretninger er skitne. Skal ikke butikkene rengjøre kurvene – vi skal jo tross alt legge mat i dem? Finner du skitne handlekurver/vogner, bør du ta det opp med de ansatte. Alle som produserer, bearbeider eller omsetter matvarer, har ansvar for at matvarene er helsemessig trygge. Regelverket stiller generelle krav til utforming og vedlikehold av lokaler, innredning og utstyr. Handlekurver og handlevogner brukes til kortvarig oppbevaring av både uemballert og emballert mat og må derfor rengjøres regelmessig. Rengjøring av handlevogner må derfor inngå i butikkens driftsrutiner.

Kilde: Matportalen.no

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

ellene på kjøkkenet?

Hvor mye brent mat kan man spise før det er farlig? Bør man ligge unna brente pizzaskorper? Under steking, grilling og røyking kan det dannes ulike helseskadelige stoffer som kan være kreftfremkallende eller til skade for arveanleggene. Disse ”forurensningene” utgjør imidlertid ingen akutt helserisiko i de mengdene som finnes i maten, og det regnes ikke som farlig dersom man skulle komme til å spise en svartbrent skorpe av for eksempel kjøtt eller brød av og til. Stoffene vil først og fremst være skadelige ved jevnlig inntak over lang tid, men man bør forsøke å redusere inntaket. Et generelt råd er å steke mat ved lav temperatur (unngå hardsteking). I tillegg anbefales ikke gjenbruk av stekefett eller å bruke stekesjyen fra hardt stekte produkter. Det viktigste rådet er å spise variert og unngå ensidig kost som er grillet eller stekt. Kilde: Matportalen.no

ANNONSE

Spis trygt. Kjør sikkert. Vi i Fresh tilbyr deg god mat og drikke langs veien. Vår rolle handler om både matsikkerhet og trafikksikkerhet. Fordi det å ta pauser, spise ordentlig og drikke riktig er viktig for å holde på konsentrasjon og humør – både bak rattet og i baksetet. Derfor henter vi produkter og ingredienser fra anerkjente kvalitetsleverandører.

Vi smører, baker og steker gjennom hele dagen, med strenge krav til matsikkerhet. Dessuten serverer vi god mat og veiens beste kaffe. Så følg godt med på skiltene når du er ute og kjører. Du ser Fresh-skiltet på 200 Shell-stasjoner over hele landet.

- god og trygg mat langs veien

H ER

ANNONSE

“E o t m g m kje s ed y m ek a V hv e m pea st G- er a lte ra pa k gr r ru ne en ere na nd le rø . tiv e t, yk He til m so sm r e v ed m a r an fil ba k e det lig et o lle i b ba m r kk ac co å kjø e j on n få tt uk , un se ”, se t de rv r t ert es e te n n.

SKIKKELIG MAT Grilstad er en ansvarlig og seriøs matprodusent, som lager skikkelig mat. De satser stort på gode råvarer i gode oppskrifter, og bygger sin produksjon på lang erfaring og solide tradisjoner. Du skal alltid kunne stole på Grilstad. De leverer stabil, god kvalitet, og forteller alt om sine produkter. Men det stopper ikke der. Grilstad ønsker å også å pakke produktene på en skikkelig måte. Derfor har de bestemt seg for å emballere på en brukervennlig og mest mulig holdbar måte, samt merke pakningene tydelig og informativt. De er godt i gang.

SKRU OPP FOR JUBEL Spekemat, som salami, har tradisjonelt vært pakket i pakninger med dårlig lukkemekanisme og plast som revner lett. Resultatet har vært tørre pølser, dårlig holdbarhet og lukt i kjøleskapet. Derfor har Grilstad laget en helt ny emballasje for noen av Norges mest populære salami- og fårepølser. Jubelsalami, Supersalami og Trønderfår kommer nå i bordpakning med lokk som kan skrus opp og igjen, på skikkelig vis. Norsk Designråd ble begeistret og ga emballasjen Merket for god design i 2014.

SKIKKELIG BACON Det har vært lite nytenkning på baconfronten de senere årene. Nesten alt bacon er tilsatt vann, noe som gjør at det spruter. Noen baconsorter er også tilsatt røykaroma isteden for å være naturlig røkt med flis. Det har Grilstad gjort noe med, og tidligere i år lanserte

Ny pakning med skrulokk gjør salamien mer holdbar og hindrer uønsket lukt i kjøleskapet. Bunnen kan også brukes som enkelt serveringsfat.

de skikkelig bacon, både i tynne skiver, som engelsk bacon og i terninger. Alle variantene er laget av 100% svinekjøtt uten tilsatt vann, tørrsaltet og naturlig røkt med flis. Grilstad bestemte seg for å tenke nytt rundt emballasjen også her. Derfor er baconet pakket i skålformer som er enkle å åpne, og det er lett å få baconskivene fra hverandre og ut av pakken. Utenpå pakkene står antall skiver, så det går greit å planlegge helgens innkjøp. Grilstad Engelsk Filetbacon ble kåret til best i test av VG den 14. februar i år, den eneste nyheten med terningkast 6.

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Er det greit å spise kjøtt som har vært frosset og tint flere ganger?

Feil i matmerkingen FOTO: MATTILSYNET

Rått, ferskt kjøtt som har vært frosset, kan fryses på nytt etter at det er stekt eller kokt. Holdbarhet og kvalitet på kjøttet forutsetter imidlertid at kjøttet var helt ferskt (nyinnkjøpt) da det ble frosset ned første gang. Gjentatt frysing av tint kjøtt uten varmebehandling er derimot ikke bra. Det vil akselerere bakterieaktiviteten og kan gi et dårlig og i noen tilfeller lite trygt produkt på middagsbordet. Under frysingen forandres strukturen til matvaren, noe som gjør den mer utsatt for bakterievekst når temperaturen stiger.

FOTO: ISTOCK PHOTO

Kilde: Matportalen.no

Mattilsynet fører tilsyn med at maten merkes redelig.

EN 100% FORNYBAR KARTONG – VI VOKSER OSS STADIG NÆRMERE MÅLET

Dagens konsumenter ønsker naturlige ingredienser og fornybar emballasje. Dette er årsaken til at vi benytter fornybart materiale i våre kartonger, som trefiber fra skoger med bærekraftig drift og plast til våre korker som er laget av biologisk materiale (sukkerrør) istedet for oljeråstoff. Omtrent 75% av råvaren til våre drikkekartonger stammer idag fra fornybart materiale. Målet vårt er en drikkeemballasje som består av 100% fornybart materiale. Se etter Tetra Pak sirkelen, vårt løfte om å beskytte: tetrapak.com/protection/renewability Tetra Pak®,

26 Environment ad 157x235.indd

and PROTECTS WHAT’S GOOD are trademarks belonging to the Tetra Pak Group. www.tetrapak.com

16/05/2014 10:26

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

n må rettes Mattilsynet sjekket i 2013 om de mest vanlige frokostproduktene var villedende merket, og fant merkefeil på halvparten av produktene.

t halvt år senere har 10 av 94 produkter fortsatt merkefeil som må rettes opp. Noen av produktene Mattilsynet fant merkefeil på, er nå enten tatt ut av produksjon eller produsenten har valgt å endre sammensetningen. De fleste merkefeilene er rettet opp. – Vi er fornøyd med at produsentene tar dette på alvor slik at forbrukerne får god informasjon om produktene de legger i handlekurven. Vi følger opp de produsentene som fortsatt har feil i merkingen, sier Atle Wold, seksjonssjef i Mattilsynet. For kjøtt- og fiskepålegg er alle produktene som ble sjekket i vårkampanjen nå riktig merket. Alle brødene som var med i kampanjen har fått grovhetsprosent ved siden av Brødskalaen. Fem av brødene har fortsatt feil i merkingen, og følges opp videre. – Vi har gitt noen av produsentene litt lenger tid til å rette opp feilene. Vi forstår at det kan ta tid å utarbeide og ta i bruk ny emballasje, men vi forventer at alt blir rettet i løpet av kort tid, sier Wold.

ANNONSE

Vi arbeider for din mattrygghet Disse aktørene arbeider for å sikre kvaliteten slik at alle kan ete og drikke trygt.

Nytt regelverk i 2014 Fjorårets kampanje vurderte nær 200 velkjente frokostprodukter på norske frokostbord. I år blir det ny merkekampanje som setter enda mer av «hverdagsmaten» under lupen, vanlige matvarer som vi putter i handlekurven på en gjennomsnittlig tirsdag. – I fjorårets kampanje fant vi feil på halvparten av produktene vi sjekket. Det er for mange. Vi vil til bunns i dette slik at forbrukerne kan være helt trygge på at merkingen er riktig på alt de kjøper. Derfor går vi systematisk til verks med ny kampanje i år. Målet er også at produsentene selv skal bli mer bevisste, og ikke utfordre tilliten hos forbrukerne, sier Wold. Fra desember 2014 blir det nye regler for merking av mat i Norge. Det nye regelverket for «matinformasjon» skal gjøre det enklere for forbrukerne å lese og forstå hva maten inneholder. En del produsenter har allerede tatt i bruk det nye regelverket. I årets merkekampanje vil Mattilsynet velge kontrollpunkter som fortsatt vil gjelde i det nye regelverket.

FOTO: ISTOCK PHOTO

Matmerking etter kampanjen i 2013 • Mattilsynet undersøkte våren 2013 nær 200 «frokostprodukter» i en egen tilsynskampanje for villedende merking av mat. • Halvparten av produktene Mattilsynet undersøkte var villedende merket. • Mattilsynet mente resultatene tegnet et bilde av en ukultur i bransjen. • Kampanjen vurderte varebetegnelse og illustrasjoner opp mot ingredienslisten • Et drøyt halvår etter er det fortsatt feil i merkingen på 10 produkter. • 12 produkter er tatt ut av sortimentet, 72 produkter har fått riktig merking.

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Mattilsynets kontrollør Johanne Pedersen kontrollerer tilstanden på blåskjellene i Østfold.

Smaken av som Det er utvilsomt eksotisk å kunne nyte selvplukkede blåskjell i fjæresteinene en sommerkveld.

uften av hvitvinsdampede blåskjell kan få tennene til å løpe i vann. Eller kanskje blåskjell på grillen ved vannkanten etter en lang dag i solen på et svaberg. Blåskjell er en populær delikatesse som finnes langs hele kysten. Men husk å sjekke blåskjellvarslet før du går i gang med å plukke herlighetene. Det er Mattilsynet som sitter på informasjonen du trenger før du går i gang med plukking. Johanne Pedersen er en av Mattilsynets mange kontrollører som sørger for blåskjellvarslet. – Vi tar både vannprøver og giftprøver av blåskjellene, forteller Pedersen som trekker opp skjell fra en prøvestasjon ved Engelsviken utenfor Fredrikstad når vi er med på kontroll.

i Østfold. Prøvene blir sendt videre til laboratorier for sjekk, før resultatene igjen legges ut på internett. – Det er en omstendelig prosess. I vårt distrikt har vi to prøvestasjoner som vi har ansvaret for. Rundt i hele Norge er det om lag 40 stasjoner hvor det tas prøver. Noen steder er prøvene knyttet til kommersielle skjell-anlegg, mens vi her i Vikane har utviklet vår egen prøvestasjon, sier Pedersen. I løpet av de snart 23 årene som blåskjellvarslet har eksistert, er det hittil ikke meldt om matforgiftning grunnet skjellkonsum, uten at det har gått ut advarsler mot å spise selvplukkede skjell fra gjeldende områder på forhånd. – Det viser at det er nyttig dette vi holder på med, sier Pedersen.

Mange målestasjoner

Representativt

Hver uke er hun og en kollega ute og kontrollerer tilstanden på blåskjellene

Mattilsynet har lagt vekt på at målestasjonene ligger i områder der det er

god utskifting på vann. På den måten får man fanget opp vann som strømmer langs kysten. Men det er likevel ikke hundre prosent garanti for at en bukt noen kilometer unna kan ha giftige skjell. Mattilsynet oppfordrer derfor til å spise skjell fra områder så nær prøvetakingsstedet som mulig. – Ved valg av utsalgssteder har vi lagt vekt på at de skal representere et størst mulig geografisk område, men rådene kan variere selv innenfor korte avstander, sier Seniorinspektør Merete Hesdal som sitter i Mattilsynet i Trondheim og koordinerer arbeidet med blåskjellvarslet. Hun foreller at blåskjellvarslet er et av de mest populære tilbudene som finnes på Matportalen.no. Nettstedet driftes av Mattilsynet. Du kan også sjekke blåskjell med mobiltelefonen via Mattilsynets egen blåskjellsapp.

ALLE FOTO: HASLIEN FOTOGRAFENE

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

HAVNEVIK FOTO: HARALD M. VALDERHAUG

ANNONSE

FOTO: ISTOCK PHOTO

Blåskjell for dummies Lurer du på hvor du kan plukke blåskjell? Hvordan de skal oppbevares? Hvordan du kan sjekke at de er levende? Se Mattilsynets video om blåskjell og lær deg det du trenger før turen i fjæra. Mange er usikre på hvor de kan plukke blåskjell og hvordan skjellene bør oppbevares. Mattilsynet får også mange andre spørsmål om dette temaet. På www.matportalen.no finner du «spørsmål og svar» og masse informasjon om blåskjell. I tillegg finnes «Blåskjell for dummies» – en informasjonsfilm. Har du iPhone eller en annen smarttelefon, kan du nå lese blåskjellvarselet på mobilen. Du kan for eksempel bokmerke uttaksstedet nærmest hytta.

mmer

Du får også Blåskjellvarselet som app for iPhone og Android.

Stolt forvalter HAVFISK er Norges største fiskeriselskap. Vi har 10 trålere som fisker torsk, hyse, sei og reker. HAVFISK deltar aktivt i arbeidet for en bærekraftig fiskerinæring. Norsk torsk er sunn, god og trygg mat, fisket i kalde og klare farvann. God kvalitet på produktene våre står alltid i fokus. Vårt mål er å bli Norges beste trålrederi, bygget på våre verdier trygghet, bærekraft, lønnsomhet og stolthet.

www.havfisk.no

ANNONSE

Leading the blue revolution Skann disse kodene med din smarttelefon for å laste ned appene.

Dersom du ønsker å ringe Mattilsynets blåskjelltelefon, finner du den på telefon tlf.: 820 33 333 samtalen koster kr. 3,50 per minutt.

Fremtiden ligger i havet - rett under overflaten

Bare to prosent av jordas matproduksjon kommer i dag fra havet. Det ønsker vi å gjøre noe med. Sjømat er en viktig del av løsningen på en av de største utfordringene i vår tid – å skaffe nok sunn og bærekraftig produsert mat til en stadig voksende verdensbefolkning.

Android

iPhone

www.marineharvest.com

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Landbruket er en del av den norske folkesjela. Har vi råd til å miste dette?

ANNONSE

Støtt den norske bonden Norge er et langstrakt land med stolte mattradisjoner. Det kalde klimaet og den ville naturen gir oss unike smaker som importert mat aldri kan erstatte. Det norske landbruket baseres på jordbruksog beiteressurser rundt om i landet og bidrar til levende bygder. Det er ingen selvfølge at det skal være slik i framtiden. En biff er ikke lenger bare en biff. Det er stor forskjell på hvordan maten produseres i ulike land. Det spesielle i Norge er at vi har mange mindre gårder spredt over hele landet. Det gir god dyrevelferd fordi det gir bonden mulighet til å følge med på dyra. Det gjør oss mer robuste med tanke på sykdom og epidemier. Den norske strukturen gir mindre smittepress og friskere dyr.

Norges Bondelag er partipolitisk uavhengig, og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket med over 60 000 medlemmer. Bondelaget arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet.

Vi er stolte av at norske dyr er blant de friskeste i verden. Norge har klart lavest forbruk av antibiotika sammenliknet med andre land i Europa. Sunne og friske dyr er bra for deg som spiser kjøttet, og levende landbruk er viktig for den norske folkehelsa.

mat kan man være trygg på at dyrevelferden er god. Den gode dyrehelsen har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av samarbeid mellom næringen og offentlige myndigheter gjennom flere tiår. Bondelaget vil være med på å utvikle et robust og levedyktig landbruk. Vi tror på verdien av å produsere mat over hele landet. Vi tror på levende bygder med rautende kyr, vi tror på den norske bonden som jobber lange og harde dager for å gi deg trygg og kortreist mat. Er du med oss?

I Norge har vi har strenge krav og standarder til hvordan dyreholdet skal være. Det mener vi er bra. Velger man norsk

En leverandør med fokus på mattrygghet og kvalitetsprodukter Velkommen til våre nye lokaler! Berghagen nord, Håndverksveien 13, 1405 Langhus – tlf.: 22 07 57 00.

NOEN PRODUKTER FORTJENER EN FEST

Det skal være enkelt å #bryseg

Å bry seg er ikke så vanskelig - det handler om å ta valg som gjør at du og andre får det bedre. Det gjør du ved å kjøpe Fairtrade-merkede produkter i hverdagen. Med bedre arbeidsforhold, rettferdig betaling og jordbruk som beskytter mennesker og miljø, er Fairtrade med på å styrke muligheten for at de som dyrker råvarene får et mer verdig liv. Disse produktene synes vi fortjener en fest! Les mer på fairtrade.no

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

ANNONSE

Maksimal trygghet – ASKO har iverksatt en rekke omfattende tiltak for at maten skal oppbevares trygt, transporteres trygt og leveres trygt. Ingenting er viktigere for oss enn at maten er trygg, sier Knut Aaland, direktør for kvalitet og miljø i grossistselskapet ASKO Norge. Mange av tiltakene ASKO har gjennomført går ut over det man som grossistselskap av offentlige myndigheter er pålagt å gjøre. – De selvpålagte kravene knyttet til trygg mat har særlig fokus på hvordan man fysisk håndterer matvarene, hvilke hygienekrav vi stiller og temperaturkontroll på lagre og på lastebiler, sier Knut Aaland. Den omfattende satsingen på trygg mat skjer i hovedsak gjennom to ulike sertifiseringsordninger: ISO 22000 og BRC Storage & Distribution. Disse ser-

tifiseringene bidrar til at alle ansatte må ha et stort fokus på trygg og sikker mat. – Næringsmiddeltrygghet er knyttet til tilstedeværelsen av farer som overføres på konsumtidspunktet. Siden næringsmiddelfarer kan oppstå på alle trinn i næringsmiddelkjeden, er det viktig med god styring gjennom hele kjeden. På den måten bidrar alle parter til å sikre næringsmiddeltrygghet ved felles innsats, sier Knut Aaland. Det er også etablert rutiner som skal sørge for at alle ansatte kjenner til reglene, og at de faktisk håndheves. Alle ledere har forpliktet seg til å bruke systemet og sørge for kontinuerlige forbedringer. Kravene vi har til håndtering av næringsmidler kommer også tydelig frem i våre avtaler med leverandørene av

næringsmidler, samt våre innleide underleverandører. Årlige tilsyn fra uavhengige revisorer sørger for tydelig fokus på områder der det er avdekket en risiko. Dette gir kundene trygghet for at ASKO håndterer varene uten noen form for fare for matsikkerheten. Hvis en nødsituasjon skulle oppstå hvor en leverandør ønsker å trekke varer fra markedet på grunn av helsefare, har vi i NorgesGruppen etablert et meget effektivt system for å varsle og trekke varer raskt fra markedet. I og med at vi ser et stort engasjement på alle nivåer i vår organisasjon for å sikre trygg mat i vår del av verdikjeden, har vi valgt å benytte samme tilnærming med sertifiseringen innen ytre miljø (ISO 14001) samt arbeidsmiljø (OHSAS 18001).

FOTO: ESPEN BRAATA

I 13 store lagerbygg oppbevarer ASKO mat nok til å forsyne bortimot 50 % av landets befolkning med mat. Daglig kjører 600 lastebiler varer fra disse lagrene til butikker, kiosker, bensinstasjoner, restauranter, hoteller og sykehus landet rundt. Viktigst av alt er at maten er trygg.

– Ingenting er viktigere for oss enn at maten er trygg, sier Knut Aaland.

NIFES forsker på sjømaten du spiser Mattilsynet har ansvar for at maten vi spiser er trygg. Analysene på fisk er det NIFES som utfører.

All mat inneholder noen uønskede stoffer. Dette gjelder både melk, egg, kjøtt, frukt, grønnsaker - og fisk. NIFES analyserer innholdet av både næringsstoffer og uønskede stoffer i fôr, fisk og annen sjømat. Vi forsker på hvilke effekter fôr har på oppdrettsfisk, og hvordan de forskjellige stoffene i fisken virker på oss. NIFES formidler sine resultater i media, i foredrag, på nifes.no og i vitenskapelige tidsskrift - slik at du som forbruker, næringsaktør, forsker eller forvalter kan få vite mest mulig om sjømaten du spiser. Besøk våre helt nye nettsider på nifes.no

nifes.no 31

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Uoversiktlig marked for kosttilskudd Markedet for kosttilskudd er uoversiktlig og mye lar seg ikke kontrollere.

et er blant hovedfunnene i en analyse av kosttilskudd som Mattilsynet har utarbeidet. – Utfordringene ligger i stor grad utenfor vår kontroll. Forbrukerne må være klar over at ikke alt som er tilgjengelig for salg, er vurdert av det offentlige, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet.

Fallgruver Norske forbrukere blir tilbudt kosttilskudd fra mange slags aktører, særlig ved handel på internett. Netthandelen har vokst kraftig de siste årene, og utenlandske aktører blir stort sett ikke kontrollert av norske myndigheter. Selv om nettsiden har tekst på norsk, betyr ikke det at de som står bak nettsiden opererer fra Norge. – Useriøse selskaper setter forbrukernes helse i fare. Regelverket for kosttilskudd i Norge er ganske strengt, men Mattilsynet sjekker ikke alle produkter på markedet. Om du i tillegg handler på internett, tar du en enda større risiko, sier Landsverk. Analysen gir en grundig gjennomgang av ulike typer kosttilskudd, regelverket og hvordan Mattilsynet opplever at regelverket blir fulgt opp av produsenter og leverandører. Mattilsynets hovedinntrykk er at bransjen

er mangfoldig. Den består av hele spekteret av aktører, fra de som har god kunnskap og ønsker å opptre seriøst til selskaper og privatpersoner som driver ren spekulativ virksomhet. Mangelfull merking av produktene og villedende og ulovlig markedsføring er blant de viktigste lovbruddene Mattilsynet finner.

Internasjonal utfordring Norge er ikke alene om utfordringene med kosttilskudd. Mattilsynet kommer ofte til kort i møte med internasjonale aktører som opererer på tvers av landegrensene, men på grensen til det kriminelle. – Det er åpenbart gode penger å tjene på forbrukernes ønsker om piller som kan glatte ut rynker, hindre hårtap, motvirke impotens osv. Men dessverre har ikke alle aktørene i dette markedet redelige hensikter. De utfordringene Mattilsynet har med å kontrollere markedet for kosttilskudd er av internasjonal karakter, sier Landsverk. Også tilsynet i EU kan rapportere om hyppige regelbrudd. I perioden 2007-2009 rapporterte 23 land om tilbaketrekking av kosttilskudd fra markedet. 11 land rapporterte om avvisning av sendinger ved grensen, blant annet på grunn av innhold av ulovlige stoffer.

FOTO: ISTOCK PHOTO

Slik blir du en kritisk og smart kosttilskuddskjøper • Ikke kjøp produkter fra nettsider uten kontaktinformasjon. Send gjerne en test-mail, og se om du får svar. • Ikke stol på merkingen. Ulovlig tilsatte legemidler er sjelden deklarert. • Vær skeptisk til produkter som lover kraftig og øyeblikkelig virkning. Kosttilskudd skal virke sakte, og med mye mindre effekt enn legemidler. • Se opp for falske utsagn som: «Et raskt og effektivt universalmiddel», «Kan behandle og kurere sykdommer», «Helt sikkert» eller «Har ingen bivirkninger».

• Det ﬁnnes mange giftige stoﬀer i naturen. Vær derfor forsiktig med uttrykket «naturlig». Det betyr ikke alltid det samme som «sikkert» At et produkt er «100 prosent naturlig» er ikke nødvendigvis noen garanti for at det er trygt. • Det er ingen garanti for at produkter som ikke kan hjelpe deg, ikke kan skade deg. • Spør legen eller annet helsepersonell etter hjelp for å skille mellom seriøs og useriøs informasjon. Kilde: Mattilsynet

ANNONSE

Har du spørsmål om ernæring? Lurer du på hva maten inneholder? Eller hva du bør unngå å spise? Finn svarene på Matportalen.no

Hvilke typer oster kan gravide spise?

Kan små barn få mat med kunstige søtstoffer?

Hva bør jeg spise for å få i meg mer jern?

FOTO: ISTOCK PHOTO

Kan butikker selge mat som har gått ut på dato?

Er det greit å oppbevare brød i handleposer?

På Matportalen.no får du informasjon om mat og helse fra offentlige myndigheter

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

ANNONSE

Mesterbakeren og Aspelin Ramm inngikk høsten 2013 et samarbeid om å etablere et gjenvinningsanlegg for varme fra bakerovnene. Prosjektet har fått støtte av ENOVA til å ta i bruk ny teknologi. BEGGE FOTO: MESTERBAKEREN AS

Energieffektivt bakeri Mesterbakeren har Norges mest solgte brød, nå blir de også Norges første bakeri som gjenvinner overskuddsvarmen fra bakeproduksjonen. Mesterbakeren har ti bakerier rundt om i landet som leverer ferske brød og bakervarer til over 500 REMA 1000-butikker hver dag. Til sammen baker de over 45 millioner brød i året. De har et stort utvalg som spenner fra den fineste loff til det groveste grovbrød, samt et bredt utvalg av rundstykker, boller og kaker. – Vår bestselger Grovt & Godt grovbrød uten hele korn er Norges mest solgte brød i verdi og har blitt kåret til best i test en rekke ganger. Dette er et ekstra grovt, sunt brød som hele familien liker, sier Thormod Bjerke, Administrerende Direktør for Mesterbakeren AS. Bakeriet jobber kontinuerlig med å utvikle nye produkter som skal tilfredsstille forbrukernes behov i ulike situasjoner. Med et mål om at alle skal fin-

ne sin favoritt fra Mesterbakeren hos REMA 1000. – Forbrukerne stiller store krav til oss. Vi jobber hardt for å levere jevn og høy kvalitet på alle produkter hver dag. Reglene for produksjon av trygg mat, gjør at det stilles helt andre krav til bakerbransjen i dag enn det tradisjonelt har vært. Dette er med på å gjøre oss enda bedre, fortsetter Bjerke.

Varmegjenvinning Mesterbakeren er sertifisert etter kvalitetsstandarden FS 22000, og det pågår et stort program for å utvikle bakeriene videre. Siste tilskudd er Mesterbakerens nye bakeri i næringsområdet Alna Nord i Oslo. Det vil bety 70 nye arbeidsplasser for Oslo-regionen. Som et ledd i miljøengasjementet bygges et gjenvinningsanlegg for

overskuddsvarme fra bakeriet hvor man tar i bruk det siste innen energieffektiv teknologi. – I et moderne bakeri bakes brødene med damp for å gi bakverket den riktige kvaliteten. I en ovn oppnår dampen svært høye temperaturer, og normalt går dampen rett i avtrekk uten at varmen utnyttes, sier Bjerke. – Vi ser store potensialer for energibesparelser i våre bakerier, og var derfor svært positive da Aspelin Ramm foreslo for oss at vi skulle samarbeide om å bygge et varmegjenvinningsanlegg basert på damp, legger han til. Med det nye gjenvinningssystemet vil bakeriet gi varme til flere bygg i næringsområdet, og blir enda et bidrag til selskapets fokus på å være et moderne og fleksibelt bakeri, med godt håndverk i bunnen.

Mesterbakeren er leverandør av ferske brød- og bakervarer til REMA 1000

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

ANNONSE

Fersk produksjon Fiskemottaket på Myre er størst i Norge på fersk pakket fisk, har lagt opp produksjonslinjer for effektivitet og satser på kvalitet. Konseptet til Myre Fiskemottak AS er fersk fisk. Mest mulig fersk filet og fersk torsk. De produserer også tørrfisk og saltfisk. – Vi har stort fokus på kvalitet og effektivitet. Derfor har vi lagt ned et omfattende arbeid i å tilrettelegge infrastruktur og gode forhold for båtene som ønsker å levere til Myre Fiskemottak, sier Ted Robin

Endresen, eier og daglig leder. Dette har resultert i strålende fornøyde fiskere og et betydelig økt antall båter som ønsker å levere til deres anlegg. Siste nyinvestering er to nye sløyelinjer, som effektiviserer driften, samt gjør kvaliteten på varene enda bedre. – Vi har fokus på kvalitet og sørger for at rett fisk går til rett anvendelse. Flott skrei av god kvalitet pakkes og sendes til Tyskland, Spania, Frankrike og Norge.

Hvert minutt teller – Så fort en båt kommer til kai, sløyes fisken. Vi har sløyekapasitet på 40 tonn ho-

dekappet fisk per time. Det er veldig raskt og gjør oss i stand til å håndtere store kvanta fort og effektivt. – Fisken pakkes umiddelbart og sendes med vogntog ut i verden, fortsetter han. Bedriften har et helautomatisk vaskesystem som desinfiserer bakterier og gjør mottaket raskt i stand til en ny produksjon. – Vi har også et sporingssystem, slik at vi innad i bedriften kan se hvem som har fisket fisken og hvor den havner. Operativ egenkontroll gjør at vi har oversikt over alt som skjer, og dette er med på å ivareta matsikkerheten, forklarer Endresen.

Myre Fiskemottak AS er en bedrift i Øksnes Kommune i Vesterålen. Bedriften har spesialisert seg på fersk pakking av fisk. I tillegg til dette produserer de saltfisk og tørrfisk, samt lutefisk. Totalt omsetter bedriften sjømat for 250 millioner kroner.

Gjør suksess med sodd og stekte kaker Kombinasjonen av tradisjonelle resepter og en fremtidsrettet drift har gitt resultater. Meråker Kjøtt AS er Midt-Norges største produsent av sodd og stekte kaker. Meråker Kjøtt AS har forsynt sine kunder med kvalitetsvarer siden 1954. ”Kjøtt`n” som sambygdingene kaller dem er kjent langt utenfor bygdas grenser for både kokmørr og spekemørr. I tillegg er sodd og stekte kaker blitt store eksportprodukter. Daglig leder og eier Per Johan Pedersen tror at mye av suksessen ligger i de tradisjonsrike reseptene, som har vært i familien i flere generasjoner. Per Johan tok nemlig over driften etter sin far, og har sammen med de ansatte løftet bedriften til nye høyder. – Vi har nesten ikke endret reseptene våre siden vi startet. De fungerer godt, og folk liker produktene våre, forteller han. Varene er laget på den gode gamle måten, rikelig med kjøtt og smakfulle ingredienser.

Kvalitet framfor kvantitet I år fyller bedriften 60 år, og med slagordet ”I sentrum av norsk mattradisjon” ser fremgangen ut til å fortsette. Med sine 60 ansatte vokser bedriften jevnt. – I tillegg til egen produksjon under varemer-

ket Meråker Kjøtt AS, samt sodd og stekte kaker for Nortura (Gilde) og Prior, produserer bedriften omlag 3500 tonn varer årlig. Kjøttråvarene kommer fra produsenter i Trøndelag. Bedriftens andre eier, Nortura er Norges ledene aktør innen kjøtt og egg. Det produseres store mengder sodd og stekte kaker for merkevarene Gilde og Prior. Meråker Kjøtt har alltid fokus på kvalitet. For dem er produktet viktigere enn nye kunder. – Våre produkter er ikke blant de billigste på markedet, men vi jobber daglig for god kvalitet til riktig pris. Det planlegges godt i alle ledd for å levere optimale produkter ut fra våre resepter. Meråker Kjøtt AS har stort fokus på matsikkerhet. De er underlagt samme regime som Nortura, og revideres jevnlig opp mot deres kvalitetssystem. – Vi jobber kontinuerlig med kvalitet, avslutter han.

Bedriften produser ca 3500 tonn varer årlig og da for både Meråker Kjøtt, Gilde og Prior.

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

BEGGE FOTO: HASLIEN FOTOGRAFENE

Nøkkelhull-merkingen er blitt en populær ordning som de aller fleste kjenner godt til.

Strengere krav til nøkkelhullmerking Myndighetene ønsker å stille enda strengere krav til nøkkelhullmerking.

yndighetene i Norge, Sverige og Danmark har valgt Nøkkelhullet som symbol på sunnere matvarer. Kriteriene for hvilke matvarer som kan få Nøkkelhullet, er fastsatt i fellesskap av norske, svenske og danske myndigheter innenfor mat og helse. Nå foreslår de skandinaviske myndighetene flere endringer som stiller litt strengere krav til innholdet i produktene som er nøkkelhullmerket. Høringsfristen for endringene gikk nylig ut. Etter nye diskusjoner basert på de innkomne svarene vil den endelige forskriften bli utarbeidet. Denne må sendes til EU for en gjennomgang blant deres medlemsland. Vi håper at man i løpet av året skal kunne ta i bruk de nye kriteriene.

Salt og fett Det har fra starten av vært en forutsetning at nøkkelhullsordningen skal være dynamisk, ved at vilkårene og matvaregruppene kan revideres. – Vi har særlig sett på salt i denne omgangen. Krav til maksimalt innhold av salt er foreslått skjerpet, samtidig som det foreslås innført saltkriterier for fiskeog kjøttprodukter. Krav til mettet fett er også foreslått skjerpet, sier seniorrådgiver Nina Lødrup i Mattilsynet. Det er også foreslått at enkelte matvaregrupper delvis endres. I tillegg ønsker man noen nye grupper. – Vi forslår også nye regler for frukt, bær og grønnsaker. I dag er det kun frukt og grønt som ikke er bearbeidet i særlig grad, som kan nøkkelhullmerkes. Nå foreslår vi at disse råvarene også skal kunne varmebehandles. Da vil forbrukeren få et større utvalg av nøkkelhullmerkede produkter og retter som er laget med frukt og grønnsaker, i butikkene. – I dagens lovbestemmelser er det

tillatt at nøkkelhullsymbolet brukes på fisk, grønnsaker, frukt og bær i løsvekt. Nå foreslår vi i tillegg at brød, knekkebrød, uforedlet kjøtt samt oster og vegetabilske alternativer til oster som ikke er ferdigpakket, kan selges med Nøkkelhullet, sier Lødrup.

Populær ordning En spørreundersøkelse om Nøkkelhullet som ble presentert i 2013, viste at nesten alle kjenner merket – uavhengig av alder, kjønn og landsdel. – Nøkkelhullet er et lite grep i hverdagen som kan utgjøre stor forskjell for helsen. Det er positivt at kunnskapen om og kjennskapen til hva merket står for, er såpass høy, sier seniorrådgiver Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet. Det er frivillig å bruke Nøkkelhullet, og det er produsentenes ansvar å følge reglene myndighetene har vedtatt. Mattilsynet fører tilsyn for å kontrollere at reglene for bruk av merket blir fulgt.

Hvorfor velge Nøkkelhullet? Det finnes mange forskjellige merker og mye informasjon på matvarer som kan virke forvirrende. Nøkkelhullet skal derfor gjøre det enkelt for deg å velge sunnere alternativer når du har det travelt i butikken. Nøkkelhullet er et viktig verktøy for å kunne følge kostrådene i praksis. Nøkkelhullmerkede matvarer inneholder mindre fett, sukker og salt og mer fiber enn andre matvarer av samme type. Nøkkelhullmerket er en ernæringspåstand og utløser dermed krav om at matvaren skal ha næringsdeklarasjon. Slik sikrer Nøkkelhullet at de som ønsker detaljert informasjon om matvarens innhold av næringsstoffer, får det.

ANNONSE

Naturlig Sunt og godt Hos Bakehuset har vi forbedret våre brød- og bakevarer Tålmodighet gir kvalitet Gode råvarer og godt håndverk har alltid vært avgjørende for et godt resultat. Men tålmodighet, er kanskje den viktigste ingrediensen. Lang hevetid betyr at brødets ingredienser får utviklet seg naturlig og gir brødet bedre smak og lengre ferskhet! Derfor lar vi alle brødene hvile litt ekstra før de går i ovnen. Hos Bakehuset har vi lang erfaring i å videreutvikle og forbedre våre brød- og bakevarer og har nå erstattet all palmeolje og fjernet helt, eller redusert tilsatt gluten og salt. Til gjengjeld baker vi nå et større utvalg grove og sunne brød slik at forbrukeren har mer å velge mellom.

“

større utvalg grove og sunne brød

Uten palmeolje Mindre gluten

Mindre salt

Mer bruk av grov

ere mel

Landets eldste lokalbakeri I Bakehuset kan vi se tilbake på 260 år med fantastiske bakevarer. Vår bakefamilie består i dag av 11 lokale bakerier som hver dag leverer ferske brød og bakevarer til våre lokale butikker. Det eldste bakeriet, Martens i Bergen, har røtter helt tilbake til 1753, mens Møllhausen åpnet sitt første bakeri i 1853 og Martin Nordby i 1881. Felles for alle våre bakerier er at de i sin tid er startet av dyktige og stolte, lokale bakere som setter tradisjoner, godt håndverk og fagkunnskap høyt.

Mattrygghet i fokus Bakehuset har svært strenge krav til matsikkerhet, og som eneste bakerikjede med ISO 22000:2005 sertifisering, kan du være sikker på at vi tar dette på alvor slik at alle våre kunder kan nyte brødog bakevarer av høyeste kvalitet.

Besøk oss på www.bakehuset.no og smak oss hos:

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet ANNONSE

Gjenvinning av proteinråstoff Norsk Protein tar imot proteinråstoff fra slakteog skjærebedrifter samt døde dyr og videreforedler dette til kjøttbeinmel og fett. – Tidligere ble rester av døde dyr gravd ned eller dumpet på havet. I dag har vi utviklet prosesser som sørger for å videreforedle dette til kjøttbeinmel og animalsk fett. Fettet blir solgt til kraftfôrindustrien eller som råstoff til biodieselproduksjon. Kjøttbeinmelet blir til gjødsel og fôr til kjæledyr, mens noe blir videreforedlet til sement, sier Lars Aashammer, administrerende direktør hos Norsk Protein. Han forteller at målet til Norsk Protein er ressursvennlig gjenvinning og trygge produkter. For å sikre trygge produkter har

man ulike produksjonslinjer alt etter hva slags råstoff man mottar. – Vi har to typer fabrikker – én som håndterer risikoråstoff, og én som håndterer godkjent veterinærråstoff. Fabrikkene er fordelt på fem anlegg fra sør til nord i landet, og samtlige bedrifter er miljøsertifisert. – Det er store mengder proteinråstoff som må håndteres. Bare i 2013 mottok vi 166 864 tonn råstoff, forteller direktøren. Norsk Protein jobber kontinuerlig med å utvikle sine produkter, og målet er hele tiden å gjenvinne så miljøvennlig som mulig samtidig som man har en sikker produksjon.

På nettsidene til Norsk Protein kan du se en videofilm om hvordan bedriften arbeider: www.norskprotein.no

Havforskningsinstituttet • • • •

er en viktig kunnskapsleverandør til Mattilsynet overvåker lakselus på vill laksefisk forsker på løsninger på luseproblemet skal utvikle grunnlaget for en bærekraftmodell for luseforvaltning • forsker og gir råd om fiskevelferd • utvikler strømkatalog for hele Norskekysten • risikovurderer norsk oppdrett årlig

www.imr.no

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet ANNONSE

Uten et godt gulv vil det bli krevende å oppfylle renhetsdrømmen

ten et godt gulv vil det bli krevende å oppfylle renhetsdrømmen. Det stilles i dag krav til renhet, kvalitet og sikkerhet. Et godt gulv er et nødvendig fundament og en forutsetning for all moderne industrivirksomhet. Hvilke krav som stilles avhenger av virksomhetens natur. Det viktigste er uansett at produktene er giftfrie – og at det lar seg vaske rent – lenge.

Solid og slitesterkt Industrigulv blir utsatt for tøff behandling. Gulvet skal tåle termiske, mekaniske og kjemiske belastninger. Ufrivillig driftsstans på grunn av gulvfeil kan bli svært dyrt, uansett når og hvordan det rammer. Det er store kostnader og inntektstap knyttet til ufrivillig driftsstans i produksjonen på grunn av reparasjoner og utbedringer. – Et godt industrigulvbelegg bør binde seg kjemisk til det bestående og være bruksklart i løpet av et par timer, sier fagansvarlig Tor Arild Hegstad i Acrylicon. Den norske bedriften har levert industrigulvbelegg i 32 land i hele verden siden 1977. Acrylicon har en unik kjemisk konstruksjon som

hindrer at porer oppstår og som gjør gulvet kompakt og homogent, med maksimal styrke i år etter år.

Emisjonsfritt Myndighetenes krav til helse, miljø og sikkerhet blir også stadig strengere. Et gulv skal være sterkt og det må være emisjonsfritt/giftfritt. – Et godt gulv bør ha ISEGA-godkjenning for ikkeemitterende materiale. Emittering er avgassing som kan smitte over på varer man produserer, eller til arbeidsmiljøet. En ISEGA-godkjenning får man kun dersom produktet er totalt fritt for emittering. AcryliCon har også gjort BREEAM VOC-test, LEED og M1-tester som videre bekrefter og underbygger Acrylicon gulv som ikke-emitterende, slik markedet krever.

Bakteriedrepende I tillegg til at beleggene er porefrie, noe som er et krav for god hygiene, kan samtlige Acrylicon industrigulv oppgraderes til å være aktivt bakteriehemmende. Microban® antibakteriell tilsetning som er godkjent av både EUs matdirektiv og US FDA.

Godt renhold Fjordlaks AS i Ålesund har slakteri for laks og ørret og driver i tillegg produksjon av klippfisk. De var avhengige av et gulv som var både slitesterkt og lett å holde rent. – Da vi valgte Acrylicon, handlet det ikke bare om produktets kvalitet og styrke - vi ønsket også å forholde oss til en solid leverandør. Det finnes en del useriøse firmaer på gulvbelegg-markedet og de ville vi styre unna. Derfor hentet vi inn referanser fra andre bedrifter, sier Amund Pedersen, avdelingsleder hos Fjordlaks AS i Ålesund. Fjordlaks AS i Ålesund fikk lagt til sammen 14 000 kvm Acrylicon Dekor SW og 3 400 kvm Acrylicon Super Impregnering i perioden 1992 til 2003. Tidligere hadde vi betonggulv, men fikk etterhvert pålegg om å ha vannfast gulvbelegg. – Vi produserer ørret, laks (slakteri) og klippfisk. Det blir mye kjøring med 3,5 tonns trucker, men dette tåler Acrylicon-gulvet svært godt. Rengjøring går greit, slitestyrken er bra og vi forventer en levetid på 6–10 år, sier avdelingslederen.

www.acrylicon.com

Helkjedenettet

Fra jord til bord Illustrasjonen er en forenklet oversikt over hovedelementene, fasene, leddene og gangen i matproduksjonen – og Mattilsynets risikobaserte tilsyn – fra jord og fjord til bord.

JORD FORURENSING GJØDSEL PLANTEVERNMIDDEL

M O KD IN IS ED

PLANTER

DYR

MEL OG OLJEFABRIKKER

FôR OPPDRETTERE

FISK OG SJØMAT

FORURENSING

FJORD OG HAV*

SONE 1:

Fare: Uønskede stoffer i planter og sjømat Håndtering: • Regler som hindrer bruk av forurensende råvarer • Tilsyn av mel og oljefabrikker • Overvåkning av tilstand

SONE 2:

Fare: Uønskede stoffer i ingrediensene i fôret Tiltak: • Regler som hindrer bruk av forurensende fôringredienser • Tilsyn med fôrprodusenter • Overvåkning av fôret.

SONE 3:

Fare: Legemiddelrester og andre uønskede stoffer i fisk/dyr Tiltak: • Regler for medisinbruk og fôrbruk • Tilsyn med oppdrettsanlegg og bønder • Overvåkning av fremmedstoff i dyr og oppdrettsfisk.

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet RISIKOBASERT TILSYN handler om to grunnleggende spørsmål: En, hvor i kjeden er det mest sårbart for feil og svindel som kan få alvorlige konsekvenser? Og to, hos hvilke aktører er det størst sannsynlighet for at det kan skje? Svarene får vi fra uavhengige vitenskapelige undersøkelser og vurderinger, internasjonalt samarbeid, egne overvåkingsprogrammer og erfaringer fra tilsynet vårt. DRIFT Kjeden drives av alle små og store aktørene som er involvert i matproduksjon og -distribusjon. ANSVAR Alle aktørene i kjeden har et selvstendig ansvar for at maten de produserer eller distribuerer er trygg og at reglene følges. Kjeden er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. EGENKONTROLL Alle aktører skal ha kunnskap, rutiner og kontrollsystemer som minimerer faren for at maten blir utrygg.

KONTROLL Mattilsynet har ansvar for å overvåke og føre tilsyn med at alle aktørene i matproduksjonskjeden i Norge følger reglene. Det er umulig å være til stede i alle virksomheter langs hele kjeden til enhver tid. Derfor dukker vi opp i hele kjeden og gjør stikkprøvekontroller. EFFEKTIVE LØSNINGER Vi velger de mest ressurseffektive løsningene for å forebygge, redusere eller eliminere risiko. Nøkkelen til suksess er å føre tilsyn på rett tid og sted i produksjonskjeden. VIRKEMIDLER Ved brudd på reglene bruker vi det virkemiddelet som er best egnet til å rette opp i regelbrudd. Vi bruker alt fra advarsler, vedtak om utbedring, tvangsmulkt, dagbøter, omsetningsforbud, tilbaketrekking, stengning til politianmeldelse – avhengig av hvor alvorlig regelbruddet er.

SPORBARHET Alle aktører skal ha oversikt over og kunne dokumentere hvem de kjøper fra og hvem de selger til. Det er for å kunne spore og følge et næringsmiddel, et fôr, et dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller et stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli tilsatt næringsmidler eller fôr, gjennom alle ledd i produksjonen, bearbeidingen og distribusjonen. Disse opplysningene skal være tilgjengelige for Mattilsynet på forespørsel. Rask tilgang til riktige opplysninger er avgjørende for å kunne trekke tilbake matvarer som ikke er trygge, slik at de ikke når forbrukerne. Kravet til sporbarhet er en hjørnestein i lovgivningen. Sporingsopplysninger kan også gi grunnlag for målrettet og nøyaktig informasjon til forbrukerne om maten.

HY GI EN

MEIERI

E EN HY GI

NE HY GI E HY GI

S E R V E R I N G

GI HY

MOTTAK

B O R D

HY GI EN E

E EN HY GI

SLAKTERI

EN GI HY

D I S T R I B U S J O N

P R O D U K S J O N

B U T I K K

SONE 4:

Fare: Hygiene Tiltak: • Regler for hygiene og håndtering • Tilsyn med meieri, slakteri og fiskemottak • Overvåkning av fremmedstoff i planter, dyr og oppdrettsfisk.

SONE 5:

Fare: Hygiene Tiltak: • Regler for hygiene og håndtering • Tilsyn med produsenter

SONE 6:

Fare: Hygiene Tiltak: • Regler for hygiene og håndtering • Tilsyn med grossister, butikker og serveringssteder

SONE 7:

Fare: Hygiene Tiltak: Vi gir råd – ansvaret har du selv.

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

ANNONSE

Norway Royal Salmon ASA Norway Royal Salmon ASA (NRS) har aksjemajoritet i 4 oppdrettsselskaper som til sammen har 25 oppdrettskonsesjoner og minoritetsandeler i 3 tilknyttede oppdrettsselskaper som til sammen har 9 oppdrettskonsesjoner. NRS er et attraktivt posisjonert oppdrettsselskap som gjennom et omfattende nettverkssamarbeid og egen oppdrettsvirksomhet tilbyr laks til markedet gjennom eget salgsapparat.

NRS er et totalintegrert oppdrettsselskap som gjennom et omfattende nettverkssamarbeid og egen oppdrettsvirksomhet tilbyr laks og ørret til markedet gjennom eget salgsapparat. NRS er involvert i alle ledd fra smoltproduksjon, matﬁskproduksjon og slakterivirksomhet til salgs- og markedsarbeid.

Et lakseeventyr Fisk har ikke betydd mer for norsk eksport på mange tiår. NRS forventer en økning også i 2014. 2013 var et rekordår i norsk lakseksport, og suksessen fortsetter. Konserndirektør Klaus Hatlebrekke – Marked og forretningsutvikling, Norway Royal Salmon ASA (NRS), ser svært positivt på utviklingen i 2014. – Den eventyrlige veksten har kommet på plass på grunn av en bærekraftig produksjon av en sunn og god matvare. I dag er det rått konsum som står for den største veksten, og Sushi/Sashimi-restauranter åpnes i dag over hele verden. Rått konsum i et slikt omfang

krever 100 % kontroll på produksjonen, sier han. Produkter fra NRS leveres i henhold til Norsk Bransjestandard, NRS’ egne kvalitetsstandarder og kravspesifikasjoner fra kundene. – Vi gir kunden full sporbarhet på fisken, dokumentasjon på fiskefôret brukt gjennom hele produksjonssyklusen og helseregistreringer av fiskegruppen, forklarer Hatlebrekke. Mattryggheten ivaretas ved å bruke lovlige og naturlige ingredienser gjennom hele produksjonen, veterinærovervåking av fiskens helse og velferd, dyktige medarbeidere i produksjon, sporbarhetsinformasjon, godkjente slakterier og ved å opprettholde rene og sunne forhold fra egg til laksen er levert kunden.

For mer informasjon: www.norwayroyalsalmon.com

– Den eneste måten vi kan vokse videre på, er ved å dokumentere bærekraftig produksjon, så vi er svært glad for at myndighetene nylig har nominert oss til 10 nye «grønne lisenser» basert på vårt konsept for bærekraftig produksjon. Dette gir oss ytterligere muligheter til å dekke en voksende etterspørsel etter sunn mat, sier han.

Miljø og bærekraft Norway Royal Salmon er et ledende selskap innen bærekraftig havbruk. Selskapet er medlem i «Global Salmon Initiative (GSI)» – en forpliktelse til bærekraftig havbruk, der 15 selskaper, som representerer 70 % av den globale oppdrettsbransjen, forplikter til mer samarbeid og åpenhet for å oppnå bety-

delig og kontinuerlig fremgang i bransjens bærekraft. – Å bidra til dette viktige, felles tiltaket har vært givende og meningsfylt for NRS og norsk laksenæring, sier han. I samarbeidet fokuseres det på en ansvarlig produksjon med spesifikk vekt på mattrygghet, biosikkerhet, bærekraftig fôrproduksjon, fiskehelse og velferd og lokalt samfunnsengasjement. – Industrien har for første gang forpliktet seg til samarbeid på tvers av regioner og har muligheten for reelle og verdifulle endringer. Dette er en spennende utvikling, avslutter Hatlebrekke.

En moderne slakteribedrift for oppdrettsfisk Slakteriet AS er et av Norges ledende slakterier for oppdrettsfisk. Suksessen grunnes svært dyktige medarbeidere, topp moderne utstyr, kvalitet, sikkerhet og fiskevelferd. Bedriften har vært en økonomisk suksess og er i dag eid 100 % av ansatte i bedriften. Gjennom mer enn 25 år har Slakteriet AS utviklet seg i tråd med behov og etterspørsel i markedet. Ved å tilby tjenester av høy kvalitet, har det gjort dem til en naturlig samarbeidspartner for oppdrettere og eksportører av laks og ørret langs vestlandskysten. I Sogn og Fjordane eier de 2 av 3 slakterier. Begge slakteriene er sertifisert etter høyeste sikkerhetsstandard innen mattrygghet, som er en forutsetning da det går 1–2 laks per sekund gjennom slakteriene deres. – Fisken hentes hos oppdretterne med brønnbåt og fraktes levende til slakteriet for slakting og pakking. Det ferdige produktet blir pakket og transportert til mottaker, en-

www.slakteriet-as.no 42

ten fersk eller frosset, sier Ole Johan Eilertsen, daglig leder i Slakteriet AS.

Kvalitet og sikkerhet Etter at fisken er sløyet, renset og vasket, noe som i all hovedsak skjer maskinelt og automatisk, er den klar for kvalitetssortering. – Erfarne operatører graderer fisken i tre forskjellige kvalitetsklasser; Superior, Ordinær, og Produksjon, forklarer Eilertsen. De to første går til eksport, og den siste til filetproduksjon eller annen innenlandsk omsetning. Etter kvalitetssortering er resten av prosessen helautomatisk, fisken sorteres etter størrelse, pakkes i kasser og merkes til forskjellige kunder, ises, forsegles og palleteres. For Slakteriet AS er det viktig at fisken håndteres minst mulig av menneskehånd. – Vi har en stor kvalitetsavdeling som kun jobber med fiskevelferd og ivaretakelse av restkvaliteten på fisken. Det tar mindre enn 2 timer fra laksen svømmer i ventemerdene til den ligger slaktet og nedkjølt til under 2°C ferdig iset i kasse. Mattrygghet, fiskevelferd og trygge lønnsomme arbeidsplasser er deres styringsverktøy.

– Utskipning fra oss skjer via trailer. Etter at traileren er lastet, er også vår oppgave med fisken ferdig. I denne prosessen er det viktig å ha fokus på sikkerhet og kvalitet i absolutt alle ledd. Vår logo og etikett er vår garanti for et kvalitetsprodukt i kassen!

Fiskevelferd I moderne matproduksjon har dyrevelferd og mattrygghet nærmest blitt en forutsetning for god økonomi, og hvor trivsel er en viktig faktor. I akvakultur har fokus på fiskevelferd vært med på å endre produksjonsopplegg, da dette er en viktig forutsetning for produksjon av trygg mat av høy kvalitet. – Vi har fokus på fiskens velferd gjennom hele prosessen og besitter stor kunnskap om fiskens biologi. At fisken beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse er sentralt i vår filosofi, avslutter daglig leder.

ANNONSE

Hele bilaget er en annonse om mattrygghet utgitt av Mattilsynet

Suksessen til Modolv Sjøset AS har gitt jobb til «halve bygda» og kundene kommer fra Japan, Kina, Hviterussland, Ukraina, Polen, Frankrike og Tyskland.

Norges eldste fiskevær I 50 år har torsk, sei og annen hvitfisk gitt arbeidsplasser til Modolv Sjøset på Træna. Hemmeligheten er å samarbeide med naturen.

Trygge kartonger for trygg mat Ved vårt internasjonale forsknings- og utviklingssenter samarbeider våre ansatte tett innenfor fagområder som mikrobiologi, kjemi, materialteknologi, maskinteknologi, emballasjedesign og miljø. Vårt team av eksperter sikrer at dagens strenge krav til kvalitet, miljø og matsikkerhet ivaretas til enhver tid. Vil du være med på laget? Som en norsk industribedrift med 2800 ansatte i mer enn 40 land, kan vi tilby varierte og spennende muligheter innenfor mange fagmiljøer. Finn ut mer på www.elopak.com

Modolv Sjøset-selskapene er lokalisert i Træna, en øygruppe på 418 øyer og skjær cirka 50 km utenfor Nord-vestkysten av Norge. Ved Polarsirkelen som går gjennom Trænaskjærgården. – Vi er landets eldste fiskesamfunn her oppe. De første fiskerne kom for vel 9000 år siden, da landet bar preg av istid. De første innbyggerne fant ly på land og næring fra havet, forteller Geir Sjøset, daglig leder i Modolv Sjøset AS. – Det var et godt valg. Det klare havet myldrer av fisk, fortsetter han. Gamle verdier og lokalkunnskap i kombinasjon med moderne teknologi har revolusjonert fiskeriet.

Ideell beliggenhet De rike fiskefeltene over Vestfjorden og Norskehavet ligger like utenfor kaia, ved Polarsirkelen. Dette sikrer en pålitelig forsyning av førsteklasses fersk fisk fra de fleste norske havområder, i sesonger som til sammen varer nesten hele året. – Vi har nylig bygget et nytt produksjonsanlegg og kjølelagring. Produksjonsanlegget ble bygget for å møte våre egne krav til en rask intern logistikk og forsiktig håndtering av råstoffet gjennom produksjonsprosessen, samt for å ha større muligheter til å utvikle produkter, avslutter Sjøset.

Bedre matvaresikkerhet med riktig temperatur. Velg rett logistikkpartner og få høyere kvalitet på mattransportene dine. Vår kompetanse innen matvarehåndtering og kjølekjeder gjør at vi kan love deg korrekt temperatur – hele veien. Kontakt oss i dag for å få dine egne skreddersydde logistikkløsninger for mattransport innen Norden – og i resten av verden.

Hva kan vi gjøre for deg?

Kontakt oss på 04051 eller les mer på bring.no/frigo

sogbn.no

ANNONSE

e Nyh

Naturlig god smak Dugg er en helt ny serie med Frozen Yoghurt og Fruit Sorbet fra Hennig-Olsen. Dugg Frozen Yoghurt er laget på norsk yoghurt naturell og har et høyt innhold av frukt og bær. Dugg Fruit Sorbet er laget med utgangspunkt i frukt og bær. Det har gitt produkter med frisk og god smak.

Småis

I Hennig-Olsen Is er vi opptatt av å bruke

matvareprodusent her i landet ble Hennig-Olsen Is

naturlige råvarer som gir den beste smaken!

ISO 22 000 Mattrygghet - sertifisert i 2006.

Vi lager også ekte fløteiskrem med naturlige

Sertifiseringen skal sikre kontinuerlig fokus på deg

ingredienser som fløte, sukker, egg og vanilje,

som forbruker, gjennom høy hygiene og sikkerhet

samt melkeis med lavt fettinnhold og fruktis med

for iskremen hele veien frem til frysedisken. Sammen

høyt fruktinnhold. Helt siden starten i 1924 har vi

med vår iver etter å levere den aller beste smaken,

holdt håndverkstradisjonene i hevd. Som første

gir dette deg det vi kaller kremen av iskrem!

Multipack

Storhusholdning

Dessert-is

hennig-olsen.no • facebook.com/hennigolsen • Hannevika, Vesterveien 51, 4613 Kristiansand

Iskaker